All language subtitles for CSI.NY.S07E06.NORDiC.1080p.WEB-DL.H.264.DD5.1-TWASERiES.no

Liz, hva gjør vi her?

–Kan vi ikke bare dra hjem?
–Ikke ennå.

Ikke før vi har gått opp trappen.

Charles, hva gjør du?

–Det er varmt, jeg får knapt puste.
–Du skulle holde i rekkverket.

Gi deg, Liz.
Det er bare enda et slemt pek.

Hva om det ikke er det?
Hva om det er virkelig?

Jeg må vite det helt sikkert.

–Herregud.
–Det er utrolig.

Jeg har funnet ham.
Jeremy, det er mamma.

–Elizabeth, vent!
–Jeremy, kjære?

Nei... Nei!

Jeremy!

Ingen synlige hodeskader.

Forråtnelsen er fremskreden.
Han har vært her en stund.

Men det er vrient å si et tidspunkt.
Det kan være dager eller måneder.

Sommervarme, fuktighet og ukjente
fysiologiske forhold gjør det umulig.

Det er et unikt sted
å dumpe et lik på.

–Og et perfekt sted for drap.
–Da gjør vi dette.

Tekst: Ståle Waren
www.broadcasttext.com

–Har du funnet noe?
–Minst to sett delvise fingeravtrykk.

–Og du?
–Taket er rent. Alle spor er borte.

–Hva med trappen? Vil du ha hjelp?
–Det er neste stopp.

Det er 738 trinn, så jeg klarer meg.

–Tenk å finne ens barn som dette.
–Det vil jeg ikke tenke på.

Bygningen skulle rehabiliteres,
men utbyggeren gikk konkurs.

–Hvem meldte fra?
–Charles og Elizabeth Harris.

Han er tannlege fra Westchester,
hun sitter i det lokale skolestyret.

–De lette etter sønnen.
–I en tom bygning?

–De fikk en anonym melding.
–Og bilen?

Arkitekten likte store leketøy.
Den har stått her oppe i 40 år.

–Jeg dagdrømte om å eie en.
–Den kom vel ikke med et lik?

Det var ikke engang ekstrautstyr.

–Hvor lenge har Jeremy vært savnet?
–Det er sju...sju dager. Beklager.

–Ta den tiden du trenger.
–I morgen hadde han fylt 19 år.

Tenåringer kan jo
ta en pause fra foreldrene.

Ikke min sønn.
Vi snakket sammen nesten hver dag.

Politiet gjorde alt de kunne.
De ba oss dra hjem og vente.

Men han tok aldri kontakt?

Vi la ut bildet av ham overalt.
Så tilbød vi en dusør.

–Og da strømmet telefonene inn.
–Ja, hundrevis. Alle ville hjelpe.

Ingenting var nyttig.

I dag var det et tjuetalls meldinger.
Alle var som før, unntatt én.

–Det var en mann.
–Sa han at Jeremy var i bygningen?

Nei, ikke med de ordene.
Han sa vi ville finne det vi søkte,–

–men bare hvis vi fulgte
instruksene nøyaktig.

Jeg ville overse det, men kona mi...
Hun visste at det var virkelig.

Jeg vet ikke hvordan jeg visste det.
Det var noe ved stemmen hans.

–Vi trenger den meldingen som bevis.
–Jeg har den på telefonen.

Mannen som la igjen beskjeden...
Han drepte Jeremy.

–Vi kan ta spørsmålene nede.
–Det er bare så urettferdig.

Han var en god gutt.

–Dette blir stygt.
–Så sannelig.

–Vil du være oppe eller nede?
–Har det noe å si?

–Da kan du være nede.
–Takk.

Sakte og rolig.

Jeg foreslår
den gjennomprøvde plastermetoden.

En, to, tre.

Herregud!

Forråtnelsen gjør det
vanskelig å finne DNA.

–Benmarg?
–Akkurat det jeg tenkte.

En glede å hilse på deg,
"tro og ved Gud".

Ann Steele, det var...

Vent et øyeblikk.

Jeg ringer deg opp igjen.

–Vet dere hvem det er?
–Nei.

Ta det rolig, unge dame.
Jeg er Mac Taylor.

–Hvem er du?
–Ellie.

–Mamma!
–Hva gjør du her, vennen?

Vi må dra fra New York.
Denne flyttingen funker ikke.

–Vennen...
–Ta den tiden du trenger.

–Fortell.
–Alle hater meg.

–Ingen hater deg.
–Tim Porter sa jeg har et kjempehode.

–Du vet hva det betyr.
–At han er teit.

Jeg vil tilbake til Virginia,
jeg savner de gamle vennene mine.

Jeg savner mine venner også.
Hva skjedde med eventyrlysten din?

Du, broren din og jeg
som de tre musketerer i storbyen.

–Det er få som får denne muligheten.
–Jeg ba aldri om å være en musketer.

Du sier jo at jeg ikke skal
sammenligne meg med andre.

Jeg vet at det føles vanskelig nå,
men jeg lover deg.

Det eneste jeg vet sikkert,
er at det vil bli bedre.

Det er så kjipt.

Samma det. Jeg skal gi
den teite skolen en ny sjanse.

–Jeg skylder deg en tjeneste.
–Nye fotballsko og leggbeskyttere?

Det er to ting.

–Avtale. Kom her, jeg elsker deg.
–Mamma, da! Hva gjør du?

Hopp over et trinn...
Hopp over et trinn...

–Hopp over et trinn...
–Adam.

–Hvordan går det med meldingen?
–Den kom fra et kontantkort.

SIM–kortet er ikke lenger aktivt
og kan ikke spores.

Talefrekvensene er isolert,
og forstyrrelsene fjernet. Skjer'a?

Kan jeg høre den?

Skatten dere desperat søker,
er rett under nesen på dere.

Gjør nøyaktig som jeg sier
hvis dere vil finne den.

Hopp over et trinn,
så forblir den tapt for alltid.

Wall Street 498, sørvestre hjørne.

–Personalinngangen er ulåst.
–Sett den på pause.

Personalinngangen
på sørvestre hjørne.

Ta heisen i midten
direkte til 20. etasje.

Hva er i 20. etasje?
Hvorfor får han dem til å stoppe?

Det er en sofa på nordsiden.

Hvil bena og slapp av.

Nyt utsikten en stund.

Han leker med dem
og utsetter det uunngåelige.

For å minne dem om
hvem som er sjefen. Spill resten.

Finn trappen og gå opp til taket.

–Hvorfor trappen og ikke heisen?
–Hold rekkverket hele veien.

Husk at
motoren er hjertet i alle biler,–

–men sjåføren vil alltid
være sjelen. God jakt.

Hvis han ville føre dem til liket,
hvorfor så mange hinder?

Du må se dette. Det endrer alt.

Er du sikker på at det stemmer?

Med flittig fjerning av overhuden
fremhevet jeg tatoveringen på armen–

–og fant dette. Det ser ut
som en gnom som holder en basketball.

Som en hjemmelaget versjon
av Boston Celtics–maskoten.

Jeg søkte på kjennetegnet
i savnede personer og fikk et treff.

Jøss.

Mac! Avtrykkene på dørhåndtaket er
fra Charles og Elizabeth Harris.

De var over hele bilen
før vi kom fram.

Jeg fant deler av eldre avtrykk,
men foreldrenes ødela dem.

–Så hva har vi?
–Et andre offer.

Sid brukte DNA og tannjournal til
identifisering. Det er ikke Jeremy.

Liket var ikke sønnen deres.

Liket i bilen er Craig Anderson.
19 år gammel og fra Boston.

Han ble meldt savnet for tre uker
siden. Han var student ved NYU.

Og det er også Jeremy Harris.

Han studerer statsvitenskap,
og Craig var filmstudent.

De kan ha kjent hverandre.
Finn forbindelsen.

Så innringeren kan stå bak både
Craigs drap og Jeremys forsvinning?

–Det lover ikke godt for Jeremy.
–Han er kidnappet av en psykopat.

Han var forsiktig.
Det var ingen skader på kroppen.

Ingen skuddsår, stikksår eller rifter
i klærne. Ingen tegn til kvelning.

–Dødsårsaken ser ut til å være gift.
–Vet vi hvilken?

Nei,
prøven var negativ for de vanligste.

Så det kan være
noe sjeldent og eksotisk.

Forgiftet og etterlatt for å dø.
Dette var personlig.

Innringeren ville at noen skulle
finne liket, men hvorfor Harris?

DNA bekrefter
at liket ikke var Jeremy.

Jeg forstår ikke.
Det må være en feil.

Mannen på taket var Craig Anderson.
Nevnte Jeremy ham?

Vennekretsen hans endret seg alltid.

Vi kaster bort tid.
Så du ikke hva han gjorde med gutten?

Sønnen min er den neste,
jeg føler det i hjertet.

–Jeg vil bare vite hvor han er.
–Jeg skulle ønske jeg visste det.

Vi trenger Jeremys e–post og telefon
for å knytte ham til Craig.

–Vet du hvor betjent Flack er?
–Han kommer ut nå.

–Unnskyld, betjent Flack?
–Mrs Anderson?

Beklager at jeg er tidlig ute.
Jeg kunne ikke sitte på hotellrommet.

Jeg forstår.

Jeg kan ikke fatte at Craig er død.

La oss gå en tur.

Mannen min Mark gikk bort
da Craig gikk på barneskolen.

Siden har det bare vært oss to.

Jeg var ingen perfekt mor,
men jeg gjorde mitt beste.

Det må ha vært ganske bra. Jeg hørte
at Craig var best i klassen.

Han var alltid en god elev.
Han elsket å lære.

–Og basket også?
–Det er en underdrivelse.

Hans første ord var "Bird og McHale".

Mine var "kjeks og kake".

Mrs Anderson...

Vi skal finne
fyren som drepte sønnen din.

Det vil ikke få ham tilbake.

–Beklager.
–Det vil ta tid.

Jeg vet ikke hvordan
jeg skal oppføre meg rundt folk.

Barn skal ikke dø.

Jeg vil gjerne se ham.

Med all respekt å melde,
det er ingen god idé.

–Det er ikke slik du vil huske ham.
–Så hvordan skal jeg si farvel?

Det gjør du ikke.
Ikke der det gjelder.

Du forstår ikke.
Jeg må snakke med Flack, nå!

–Mr Harris, hva har skjedd?
–Han ringte igjen.

–Elizabeth hadde fått en melding.
–Hvor hun nå?

Fortell nøyaktig hva meldingen sa.

Jeg hørte den bare én gang.

Jeg har allerede mistet sønnen min.
Hvis noe skjer kona mi...

Trekk pusten.

Du må prøve å huske mest mulig.

Ok. Det var flere instrukser...

Det var en adresse.
Et sted i Brooklyn.

–Moultrie Street.
–Gi meg Mac Taylor.

–Politi! Elizabeth Harris?
–Hva er dette stedet?

–Veivesenets lager.
–Hit drar gamle veiskilt for å dø.

Jeg kjenner røyklukt.

Hei, her borte.

Vi er på rett sted,
men i feil etasje.

–Mrs Harris?
–Elizabeth!

–Mrs Harris?
–Elizabeth!

Mac!

Mac og Jo, kom igjen.
Vi må ut herfra.

Nå vet du at dette ikke er en lek.

Gjør nøyaktig som jeg sier,–

–så er du ett steg nærmere
å finne det du søker.

Moultrie Street 1409.
Bruk sidedøren.

Ta trappen til kjelleren.
Det er en pappeske der.

I den finner du alt du trenger
for å fullføre oppgaven.

Bruk hver eneste dråpe.
Ingenting må etterlates.

Absolutt ingenting.

Gjør som jeg sier, så blir min
neste melding den siste du trenger.

Alle instruksene trinn for trinn.
Bensin.

Ødelegge den provisoriske laben.

Sette fyr på slangene.

Akkurat som den andre bygningen.
Sofaen.

Heisen.

Rekkverket.

Han forteller ikke
hvordan de kan finne Jeremy Harris.

–Han får dem til å ødelegge bevis.
–Vi får håpe det er noen igjen.

–Det er et serveringsforkle.
–Vet du det av erfaring?

Jeg jobbet på en burleskklubb
da jeg studerte.

–Som bartender?
–Det sa jeg ikke.

–Hva vet vi om kjelleren?
–Den er uoffisielt fremleid.

–Det er ingen spor til leietakeren.
–Kontant betaling, ingen spørsmål?

Utleieren gadd ikke engang
å be om telefonnummeret.

Hvorfor blande inn andre
når man kan fjerne bevisene selv?

Stakkaren led til siste slutt.

Jo.
Hvordan gikk forhandlingen din i går?

Datteren din virket ganske bestemt
på å flytte fra New York City.

Hun kan være sta, som moren.
Og sier fra om hva hun liker og ikke.

Når man kastes uti på dypt vann,
hjelper det å ha støtte rundt seg.

–Ellie er tøff, hun klarer seg.
–Jeg snakket ikke om Ellie.

Takk.

Og Mac, jeg førte regnskapet deres.
Jeg var bokholder for burleskklubben.

Hei, blodet på forkleet tilhørte
verken Craig eller Jeremy.

–Hva med databasen?
–Ingenting.

Men DNA–et var triallelisk på D16.

–Den mutasjonen er sjelden.
–Derfor husket jeg det fra i fjor.

–Fra en uløst drapssak.
–En dørvakt ble skutt.

Offeret var Ryan Parisi.
Blodet på forkleet er hans.

Den nye meldingen kom
fra et annet kontantkort.

–SIM–kortet ble bare brukt én gang.
–Så innringeren kaster telefonene.

Det virker sånn, så jeg sammenlignet
serienumrene på kortene.

–Var de i rekkefølge?
–Han kjøpte telefonene samtidig.

Han antydet en siste melding.

Gjør som jeg sier, så blir min
neste melding den siste du trenger.

Så han trenger en tredje telefon.
Den kan fremdeles være på.

Jeg sjekker det tredje serienummeret.
Har det.

Jeg peiler signalet.

Telefonen er
mellom Prince, Grand og Canal Street.

O'Devlin's. Det er baren
der dørvakten ble skutt. Broome 1911.

Jeg håper Jo og Flack er tørste.

–Jeg begynner å spørre folk.
–Jeg har en mindre påtrengende måte.

Vi har jo telefonnummeret hans.

Det er til deg.

Har deg.

Mindre påtrengende? Politi!

Unna vei!

Du bør se deg bedre for.

Godt gjort.

–Du er gal.
–Du ringte inn meldingene.

Motoren er hjertet i alle biler,
men sjåføren er alltid sjelen.

Det er ikke ulovlig å ringe.

–Jeg har ikke drept noen.
–Så hvem gjorde det?

–Hvordan kan jeg vite det?
–Slik du visste hvor Craig var.

Jeg ante ikke hva som var på taket.
En venn ba meg ringe noen–

–og lese noen instrukser.
Jeg brydde meg ikke om hvorfor.

Vil du bry deg om 25 år til livstid?

–Hva heter vennen din?
–Jeg vil ha en advokat.

Gleder meg til
å fortelle ham om dette.

Greit, la oss prøve noe annet.

Selvgode pøbel.
Han slapp for lett unna.

–Du burde lagt ham under konteineren.
–Dessverre tror jeg på ham.

Kroppsspråket er for bekvemt.
Han er ikke knyttet til de guttene.

Men han vet hvem som er det.

–Forklar det til advokaten din.
–Et forkle?

–Samme type som på O'Devlin's.
–Og 50 andre barer i Greenwich.

Men på dette er
blodet til en myrdet dørvakt.

Mener du Ryan Parisi?

Politiet renvasket
alle ansatte i baren, inkludert meg.

Jeg er lei av dette pisset.

Hvis dere hadde noe på meg,
hadde jeg sittet i fengsel.

Eller vært på besøk.

Du er en bartender, Reuben.
Du burde vaske hendene oftere.

UV–stempelet på Reubens hånd
var fra Rikers–fengselet.

Ja, han besøkte Rikers for to dager
siden. Rose M Singer–senteret.

–Kvinneavdelingen?
–Den innsatte heter Allison Scott.

Og hun kjente
den drepte dørvakten Ryan Parisi.

–Hvor nære var de?
–Ganske nære. De var forlovet.

Vi har funnet drapsmotivet.

Allison Scott var også bartender på
O'Devlin's. Der møtte hun forloveden.

Den kvelden Parisi ble skutt,
var to collegegutter for nærgående.

–Ryan kastet dem ut.
–Craig og Jeremy?

De var ikke så glade for det,
så de truet Parisi.

To timer senere skjøt noen ham.

–Allison fant ham døende på fortauet.
–Det forklarer blodet på forkleet.

–Var guttene mistenkte?
–Det var ingen bevis.

Allison trengte noen å skylde på.
Jeremy og Craig var enkle mål.

Reptillevningene i kjelleren stemte
med bungarus fasciatus.

–Også kjent som båndkrait.
–Hvor kom de fra?

Jeg tipper Chinatown. Alle kan
lære å melke giften på nettet.

Nervegiften virker raskt og gir
nesten momentan muskellammelse.

De heldige dør raskt.

–Og de uheldige?
–Smertefull åndedrettssvikt.

Mellomgulvet blir lammet, og
offeret kveles. Det kan ta dagevis.

Så de var fanget i kroppen?
Uten å kunne bevege seg eller snakke.

Allison Scott visste hva hun gjorde.
Hun ville at de skulle lide.

Mannen jeg elsket, ble tatt fra meg.
Jeg ville bare ha noe tilbake.

Så du sporet opp Craig Anderson
og lokket ham til en tom bygning.

Jeg måtte ikke lokke noen.
Jeg smilte bare, så var han i brunst.

–Drikk opp, baby.
–Som du vil.

Han var svak for gamle biler.

Liket ville ikke bli funnet på taket.

Selv om det skjedde,
kunne det neppe spores til meg.

–Jeg sto ikke strafferegisteret.
–Før du ble tatt for narkotika.

Derfor måtte noen rydde etter deg.
Du satt inne.

Jeg hadde under et døgn til
å legge planen før Reuben besøke meg.

–Ganske imponerende, eller hva?
–Fortell meg om Jeremy Harris.

–Kan ikke du fortelle meg?
–Du forgiftet han også.

Så ba du Reuben ringe moren hans.

Du utnyttet
sorgen og sårbarheten hennes.

Ikke snakk om sorg, for
forloveden min døde i armene mine.

Du har helt rett. Det var fryktelig.
Jeg kan bare tenke meg raseriet ditt.

Selv ikke Gud kunne redde
noen som skadet familien min.

Jeg ville få dem
til å lide som aldri før.

De måtte føle den
ubønnhørlige smerten som jeg følte.

Men hva om jeg tok feil?

Hva om jeg skadet feil person?

Jeg hadde rett. Det vet jeg.

Du aner ikke hva som skjedde.
Du så ikke det jeg så.

De truet Ryan,
og så skjøt de ham i ryggen!

Nei, det gjorde de ikke.

Det var et delvis avtrykk på kulen
som kunne utelukke noen.

–Craig og Jeremy passet ikke.
–De må ha fått hjelp av noen.

De kan ha vært fire, fem eller seks.
Du kan overbevise deg selv om alt.

–Men du vet ikke hva som skjedde.
–Ikke du heller.

Forskjellen er
at jeg ikke har begått drap.

Jeg gjorde det jeg måtte.

Det er over.

Så hvorfor la noen fortsette å lide?

Gi Harris–paret sønnen tilbake.
Allison, de ønsker bare å ta farvel.

Slik som du fikk ta farvel med Ryan.

Det er en skipskirkegård
på Staten Island.

Der er den.

Hawkes.

Jeg ringer Sid.

Vent litt, Flack.

Han puster fortsatt.
Det er en svak puls.

Jeg trenger en ambulanse
til Arthur Kill Road 2453.

Jeremy!

–Vi er her, gutten min.
–Jeremy...

–Vil han overleve?
–Han reagerer på motgiften.

–Det ser lyst ut.
–Hvordan overlevde han så lenge?

Hvis du spør forskeren, vil jeg si
at kroppen brøt ned giften sakte nok.

Han overlevde ved å drikke kondens.

Men hvis du ber om
min personlige mening,–

–så hadde ikke vitenskapen
noe med det å gjøre.

Synd at ikke alle får
en lykkelig slutt.

Ser du etter noe?

Bare byens beste hamburger.
Harvey's dobbelburger med alt.

–Og den er på skrivebordet?
–Jeg hadde adressen et sted.

Ellie har gledet seg
siden vi kom til byen.

Jeg leste i mappen din
at du adopterte Ellie.

Jeg leser også mapper.

Ja, det gjorde jeg.
Hun var to år gammel.

Moren hennes var bare barnet selv.
Hun ble prostituert da hun var 17.

Og barnevernet tok Ellie fra moren?

Hun var knyttet til et dobbeltdrap
og ble dømt til livstid.

Ellie hadde endt som
et uskyldig barn i et ødelagt system.

–Det var nobelt å ta henne inn.
–Jeg hadde ikke noe valg.

Det var kjærlighet ved første blikk.

Hvis sønnen min ga mitt liv mening,
så gjorde Ellie det fullkomment.

Milde himmel. Fant den.

Blir du med?
Burgeren er himmelen på brød.

Kanskje neste gang.
Jeg spiste himmel på brød til lunsj.

Jeg kan spare pommes frites til deg.
Harper Street?

Det ser godt ut. Kan jeg få en kniv?

Hiv innpå. Takk.

–Hvordan var skolen? Bedre?
–Litt.

–Du kan si mer.
–Jeg fikk A på stilen min.

Tim Porter fikk C. Han er en taper.

Nå snakker vi.

Det er jenta mi, det!
Ikke fortell noen at jeg sa det.

Hei, søsteren din og jeg trodde
at du hadde glemt oss. Hvor er du?

Uff, da.

Pizza med vennene dine er
også viktig. Hva med i morgen?

Greit, kanskje neste uke.

Ok, Tyler.
Ha det gøy, og vær forsiktig.

Glad i deg også.

Ok, det blir visst en jentekveld.

Tyler er så heldig,
han kan gjøre som han vil på college.

College er ikke så enkelt.
Store bøker, vanskelige prøver...

Og tonnevis av kjekke gutter.

Hva vet du om kjekke gutter?

–Må jeg forhøre deg?
–Mamma, da.

–Må vi ha den samtalen?
–Dette snakker jeg ikke om.

Fortell mer om Tim.?