Original subtitles

Nødsentralen, hva gjelder det?

Hallo?

Nødsentralen, hva gjelder det? Er det noen der?

Er du eller dere der?

Hold linjen, jeg sender noen til dette nummeret.

Er du fortsatt der?

Sjekk ofrene. Meld fra.

Jeg har en avdød og en som blør kraftig. Send en ambulanse.

Mottatt, ambulansen er på vei.

Mrs Travers, jeg er Mac Taylor. Løft fingeren hvis du hører meg.

Kan du gjøre det? Bra.

Jeg vil stille noen spørsmål. Hvis svaret er ja, så løft fingeren.

Hvis svaret er nei, så beveg den sidelengs. Forstår du?

Bra. Kjenner du personen som gjorde dette?

Var det en gjest i huset?

–Var det noen tegn til innbrudd? –Nei, sir.

Gjorde noen i familien din dette?

Gi meg det bildet. Kom igjen!

Mrs Travers, hør godt etter.

Er dette personen som gjorde dette?

Er dette sønnen din? Gjorde sønnen din dette?

Vi må finne denne gutten med en gang.

Tekst: Ståle Waren www.broadcasttext.com

–Politi. –Hva gjør dere?

La ham være! Hva feiler det dere? Slipp meg!

Billy Travers, du er arrestert for drapet på faren din, Walter.

Og for drapsforsøk på moren din, Grace.

–Ja, hun lever fortsatt. –Hva snakker du om?

Billy! Hvor fører dere ham? Slipp meg!

Billy!

Hun kommuniserte på åstedet og fulgte kommandoer.

Mentalstatus ble svekket. Verdiene sank, og hun måtte ventileres.

Gi meg et luftveissett. Hun har hjertestans! Meld fra.

Legg hodet hennes ned.

Husker du hva jeg sa om å få en sønn? Glem det.

–Begynner vi fra utsiden? –Vi må eliminere politibetjentene.

Og Mac. Hvis du rykket ut, ville du prøvd å få en identifikasjon?

–Neppe. Det er derfor han er sjefen. –Vi skal se at det ikke er innbrudd.

–Vil du ta døren eller soverommet? –Jeg overlater soverommet til dere.

–Takk. Seng eller gulv? –Jeg tar gulvet.

–Jeg tror deg ikke. –Jo, moren din identifiserte deg.

–Det er ikke mulig. –Fordi du trodde hun var død?

Fordi jeg ikke gjorde noe!

–Du lyver. –Det skulle jeg ønske.

Jeg har vært etterforsker lenge. Det blir ikke verre enn dette.

Faren min... Er han død?

Var han allerede død da dere kom fram?

Jeg skjønner det ikke. Hvorfor ville hun gjøre dette?

–Kanskje fordi du slo henne. –Jeg har ikke vært der på en måned.

–Hvor er hun? Kan jeg se henne? –Ok, Billy...

La oss ikke tvære dette ut. Bare fortell hvorfor du gjorde det.

Jeg elsker foreldrene mine. Jeg gjorde ikke dette.

Fortell igjen hvor du var i dag. Ta det fra begynnelsen.

Jeg har allerede fortalt det. Du tror jeg vil si noe annet.

–Det gjør du bare hvis du lyver. –Det gjør jeg ikke.

Vi dro til en klesbutikk. Billy ønsket samme jakke som Tom Cruise.

–Når var det? –Han gjorde det ikke.

Han er ikke i stand til å gjøre noe sånt.

Jeg skal fortelle deg en hemmelighet. Alle er i stand til noe sånt.

Nei, ikke Billy.

–Hvor lenge har dere vært sammen? –Fem måneder.

Jeg pleier å vente seks måneder før jeg vet om folk kan drepe.

–Du er ei hurpe, vet du det? –Hvor gikk dere etter klesbutikken?

Til Jules' rom. Vi var der til kl 17, så måtte jeg hente ting til festen.

–Hva slags ting? –Alkohol. Så vi dro til butikken...

...ved Bleeker og West 3rd. Det var ingen andre med oss.

–Hvor dro dere etter det? –Til studenthuset med alkoholen.

–Ble Jules med deg? –Nei. Vi skilte lag etter det.

Så du vet ikke hvor Billy var mellom klesbutikken og festen.

Ringte eller sendte han SMS–er? Når kom du til festen?

–Kanskje rundt klokka 23. –Var Billy allerede der?

Så fra klokka 20 til 23 var du på rommet?

Og den eneste som vet hvor du var før det, er kjæresten din.

–Hva gjør du? –Regner.

Siden du ikke kan innrømme det, må jeg regne. Jeg hater matte.

En halvtime med tog til foreldrene dine.

25 minutter til å stå utenfor og bygge opp mot til å drepe dem.

Ytterligere 40 minutter inne til å gjøre det, og skifte klær.

15 minutter til å spy og kaste de blodige klærne.

En halvtime til å dra til rommet ditt.

Fem, ti, en i mente... 2 timer og 20 minutter, sånn omtrent.

Nok tid til å begå drapet og dra tilbake til rommet.

Du har frist fram til rettssalen med å fabrikkere et vitne som så deg.

Kraniet består av et av naturens mest holdbare stoffer.

Det krever ett tonn å redusere kraniets diameter med én centimeter.

Men da Walter Travers ble slått flere ganger med stump gjenstand,–

– så hjalp det lite. –Kan du si noe om gjenstanden?

–Sid? –Å, beklager.

–Ja, du var bare så overraskende... –Kvinnelig?

Disse to vannrette merkene er stikksår.

–Sier de noe om våpenet? –Ja, muligens.

Du kom fra Washington DC? En interessant by.

Jeg var der for å vitne i Kongressen.

–På vegne av vitenskapsakademiet? –Nei.

Jeg ville hindre omlegging av College Bowl–systemet.

Jeg kom aldri inn døra. Men byen er ganske vakker.

Ja vel.

Dødstidspunktet er et sted mellom 21 og 22.

Han ble trolig slått ut og forblødde, så angrepet var omtrent samtidig.

–Ser dere det? –Lik størrelse og på rett linje.

–En hammer eller et brekkjern? –Er det de eneste stikksårene?

Ja, og jeg så Grace Travers' journal. Hun hadde ingen stikksår.

Billy byttet neppe våpen for å stikke.

Våpenet ble trolig brukt som slagvåpen, men hadde to like kanter.

Så vi ser etter noe med en klo i enden?

–Vil moren overleve? –Hun er bevisstløs, men klarer seg.

Jeg har aldri sett noen overleve sånn juling.

Hvordan kan man leve med at ens barn ville drepe en?

–Har du sjekket alibiet hans? –Han var med kjæresten mye av dagen.

Han sier han var alene fra 20 til 23.

Angrepet var mellom 21 og 22, så det er beleilig at han var alene,–

–og han kunne rekke festen.

Et motiv hadde vært fint, men moren utpekte ham.

Det tar tid å analysere bevisene, men han må ha etterlatt noe.

Jeg håper bare han tilstår så moren slipper å vitne i retten.

Hei, dere. Vi har en tilståelse. Men ikke fra Billy Travers.

En i Rikers sier at cellekameraten tilsto å ha drept et par mens de sov.

Til venstre er Owen Hicks, som er siktet for grovt ran.

Han fikk en ny cellekamerat i går som tilsto to drap i Jamaica Estates.

Innbrudd, eiendomskrenkelse, minst fire narkoarrester.

Han stjeler for å betale for stoff og kan få en lang dom.

–Hva ønsker han? –En fribillett.

Manny Ravarra soner livstid for narkosalg på skoler.

–Han hadde 12–åringer som langere. –Hva gjør han i Rikers?

For to uker siden rømte Ravarra. Han ble tatt for biltyveri.

De sjekket navnet og sendte ham til Rikers for overføring.

Da møtte han Owen Hicks og tilsto tilfeldigvis et dobbeltdrap?

Grace Travers utpekte morderen. Dra til Rikers med Danny.

Se om denne fyren er seriøs.

–Hva har jeg gjort nå? –Et par ble slått i hjel i går.

Du er ikke mistenkt. Og et vitne sier det ikke var deg.

Men cellekameraten din sier at du skrøt av det.

Owen Hicks vil bare unnslippe en tiltale som vil gi ham 15 år.

Han er ingen troverdig kilde, så vi ville gi deg en mulighet til å svare.

Så crackhuet anga meg for et drap som et vitne sier en annen begikk?

Og dere gir meg en mulighet til å si at jeg ikke gjorde det?

Hva sier du?

Noen ganger snakker crackhuer faktisk sant.

–Hva sier du? –Vitnet tar feil, jeg drepte dem.

Ja, jeg kan nekte for det. Men hvorfor?

Hva kan dere gjøre? Jeg soner livstid og rømte nettopp.

Skulle jeg bry meg om en ny dom?

Fortell hva som skjedde. Hvorfor gjorde du det?

Jeg var på rømmen og tenkte at jeg kunne finne smykker og kontanter.

–Hvorfor drepte du dem? –Fyren våknet.

Og dama ville ikke slutte å skrike. Det var skingrende skrik.

Jeg skjulte ikke ansiktet, så jeg måtte gjøre noe.

–Jeg ble tatt før jeg kom ut av byen. –Jeg kjøper det ikke.

Er denne fyren sann?

Jeg kjøper det heller ikke. Kan jeg gå nå?

Ingen av skuffene var åpne. Hva var det du stjal?

Og disse folka ble slått brutalt.

Så det var personlig, ikke for å hindre at de identifiserte deg.

Fantastisk. Det skal jeg si til advokaten før rettssaken.

–Du tilstår. Tror du det blir en sak? –Hva drepte du dem med?

Ta en titt i avløpet ved 104th Street og Leffert's Boulevard.

Kan hun snakke?

Jeg vet at hun er traumatisert, men kan jeg treffe henne?

Flott. Det setter jeg pris på, doktor.

Si at dere har noe som knytter Billy Travers til åstedet.

Skoavtrykkene tilhørte betjentene eller ambulansefolka.

Blodprøvene er sendt til DNA–analyse, men ingen var Billys blodtype.

–Ytterdøren var brutt opp. –Politiet så ingen tegn til innbrudd.

Skaden var på innsiden, trolig fra et brekkjern.

–Det stemmer med stikksårene. –Flack sa at Billy hadde en nøkkel.

Han kan ha skadet låsen slik at det så ut som et innbrudd.

Jeg fant mikrobielt DNA fra jorden ved siden av døren.

Men det stemmer ikke med Billys sko.

Vi har bare identifiseringen. Så enten var han veldig forsiktig,–

–eller vi må ta høyde for at han ikke gjorde det.

På åstedet trodde jeg det var min eneste sjanse.

Ingenting var brutt opp, så jeg viste bildet av familien.

–Hun reagerte jo? –Ja, hun så meg i øynene og forsto.

Men kanskje jeg presset på for hardt.

Jeg kan se for meg Manny Ravarra. Han sitter i kafeteriaen og flirer,–

–spiser et smørbrød og godter seg–

–over at to betjenter står til knes i dritt.

–Jeg ser bare én betjent her nede. –Jeg går ikke ned i kloakken.

Han sa jo at han soner livstid, så hvorfor ikke kødde med oss?

–Hva sa han om crackhuer? –Noen ganger snakker de sant.

Dette kan være en sånn gang.

Tror du Ravarra snakker sant?

Du fant spor av rust på dørlåsen i Travers–huset?

–Så du skal datere rusten? –Jeg har mine lyse øyeblikk.

–Prøven inneholdt ikke magnetitt. –Så rusten er gammel.

Da fester den seg ikke til stål. Men hvis det ennå finnes magnetitt...

–Manny Ravarra lurer deg. –Hvorfor vil han dømmes for drap?

Mrs Travers?

Jeg er betjent Mac Taylor. Kan jeg få snakke litt med deg?

Kom nærmere.

–Hva sa du at navnet var? –Mac Taylor, fra politiets krimlab.

Jeg var hos deg etter at du ringte 911.

Ringte jeg?

Ja. Utrolig nok så gjorde du det.

Du fant styrken til å ta telefonen. Det reddet livet ditt.

De sa at mannen min er død.

Mrs Travers, husker du hva som skjedde?

Jeg husker bare at jeg våknet her.

Jeg vet at det er vanskelig, men hvorfor ville sønnen din gjøre dette?

Billy? Tror du at Billy gjorde dette?

I går identifiserte du sønnen din. Du viste at han gjorde dette.

Nei. Nei, det gjorde jeg ikke.

Billy gjorde ikke dette. Han ville aldri skade meg eller faren.

Jeg vet at du har vært gjennom mye...

–Jeg heter Mac Taylor. –Hvorfor kom du hit?

For å si at sønnen min gjorde dette? For å fortelle løgner?

Hør på meg! La Billy være i fred.

Han ville aldri gjøre noe sånt. Gå!

Kom deg ut. La familien min være i fred!

Sid.

Ser du det? Et kjent ansikt viser gjenkjennelse.

Nevroner strømmer gjennom synapsene mine.

Det er bilder av folk jeg ikke kjenner, og ett av en jeg kjenner.

Ser du? Liten aktivitet og ingen forbindelse.

Ekstremt utslag. Hva er forbindelsen der?

Underholdsbidrag.

Grace Travers' sykejournal. Hun lider av retrograd amnesi.

–Vanlig hos ofre med hjerneskade. –Så hun husker ikke identifiseringen.

–Men er identifiseringen pålitelig? –Vet ikke.

Jeg fikk MR–bildet hennes. Det meste av skaden var i venstre tinninglapp.

Det er betydelig blødning her.

Den delen styrer språk, tale og hukommelse.

Så minnet av hendelsen kan ha blitt påvirket under identifiseringen?

–Hun fikk stor hjerneskade. –Men hun forsto og adlød kommandoer.

Det er i samme område, men språk kan bestå mens hukommelsen forsvinner.

Jeg viste henne et bilde, og hun kommuniserte med fingeren.

Ofte fører skader i tinninglappen til anfall. De starter i hendene.

Så fingerbevegelsen kan ha vært ufrivillig.

–Var det feil å vise henne bildet? –Hun reagerte og adlød kommandoer.

Jeg vil ikke være slem, men en forsvarer vil knuse identifiseringen.

Vi har ikke noe bilde av hjernen hennes da hun beveget fingeren.

–Vi vet ikke om det er troverdig. –Og nå forsvarer hun sønnen.

Fyren lyver. Rusten på brekkjernet stemmer ikke med dørlåsen.

Hvordan visste han at det var et brekkjern?

Ravarra kom til 116. stasjon i går klokka 2. Samtidig som Billy Travers.

Flack går til Billy i avhørsrommet, mens Danny blir registrert.

Så den gutten hakket opp foreldrene?

Han slo dem med et brekkjern eller noe. Vi har ikke drapsvåpenet.

Etterpå ringte han kjæresten. Han ba henne vel dumpe et brekkjern.

Hvorfor tilstår en livstidsfange en forbrytelse han ikke begikk?

Aner ikke. Og begge polygraf–granskerne er ute.

–Flack sa at cellekameraten tystet. –Owen Hicks er siktet for grovt ran.

Hent dem fra Rikers og møt meg på stasjonen.

–Bare møt meg der. –Ja vel.

–Adam... –Hva har jeg gjort?

Mac. Glasskåret fra sengeteppet er fra en ølflaske.

Det er ikke unikt, men polyesteren på skåret er fra en sikkerhetsfilm.

Det er fire lag med usynlig polyester som gjør vinduer ugjennomtrengelige.

–Mot innbrudd. Hadde Travers det? –Nei.

Og det var ingen knust ølflaske der. Så morderen må ha tatt det med.

Kontakt sikkerhetsfirmaer som har montert laminatet, og sjekk stedene.

–Tror du vi får et treff på Billy? –Kanskje. Vi må plassere ham i huset.

Hei, du. Hva gjør han her?

–Vi skulle jo undertegne en avtale. –Nye planer.

Vær så god. Sett deg.

–Har du snakket med Manny? –Ikke tenk på Manny.

Han har sin historie, du har din. Bare du snakker sant, går alt bra.

Hva er den saken? Gir du meg en løgndetektortest?

De kan ikke brukes i retten. De funker jo ikke alltid?

Bare 98 prosent av gangene. Men du er jo en smart fyr.

Selv om du lyver, kan du nok slå maskinen. Det går bra.

–Vent, hvor skal du? –Jeg er ikke kvalifisert.

Vi bruker en ekspert. Her er han. Vær snill mot ham.

God ettermiddag, mr Hicks.

Det er visst tvil om sannferdigheten i uttalelser du har gitt–

–og/eller hørt under arrest i institusjonen Rikers Island.

–Stemmer det? –Jeg aner ikke hva du sa.

–Leker du med meg? –Nei...

For forgangne leker blir ikke godtatt. Ok?

La oss starte. Har du deltatt i eller gitt nevnte polygraftest?

Hvor lenge holder han ut?

Hvis Adam kobler den til, sprekker han på første spørsmål.

Første spørsmål? Ingen kommer så langt.

Ti, ni...

Dette måler blodtrykket mens testen blir utført.

Så går informasjonen til pennen, som går amok hvis du prater...

Hvis du er usannferdig. Basert på svetten i pannen din...

Ekkelt. ...så er det svært trolig.

Denne slangen går rundt brystet.

...to...en.

Jeg vil ikke gjøre dette! Han sa at vi kunne hjelpe hverandre.

Danny sa at dama bodde i Queens, og det var for langt fra fengselet.

Så han sa at hvis han tilsto drapet, ville han komme ned til rettssaken.

Da kunne han treffe henne. Det var mer troverdig om jeg tystet–

–og jeg fikk en avtale med politiet.

Det er sannheten! Jeg sverger. Jeg lyver ikke, det er sannheten.

Hvis det er et problem, så bare ring. Jeg ordner det selv.

Hei. Jeg leverte skjemaet om Danny Ravarras falske tilståelse.

Forsvaret kan ikke bruke ham som en teori.

Billy Travers slapp ut mot kausjon. Nå har vi bare morens identifisering.

–Bør vi tilby henne beskyttelse? –Hun støtter sønnen.

Med mindre vi finner noe, sitter han snart ved sengen hennes.

Jo?

Hvis dette skal fungere, må vi stole på hverandre.

Du kikket på skjemaet om at Grace trakk tilbake identifiseringen.

–Trodde du jeg ikke ville sende det? –Historien pleier å gjenta seg.

Det som skjedde i Washington, er ikke min historie.

Å avdekke feil på laben og varsle forsvarsadvokaten var plikten din.

Si det til senator Matthews. Han klandrer meg for datterens sak.

Feilen jeg avdekket, ble gjort av Frank Waters.

Han hadde et plettfritt rykte. Jeg jobbet med Frank i 12 år.

Jeg var i bryllupet hans og barnas bursdager.

Så da jeg oppdaget at han ødela et dokument som avslørte en tabbe,–

–skjedde det to ting: Tillit ble bare et ord.

Og Serena Matthews' voldtektsmann gikk fri.

Jeg angrer ikke på avgjørelsen og ville gjort det igjen.

Mine folk ofrer ikke integritet for et ønsket resultat.

Nå som du er en del av laget, blir du aldri nødt til å gjøre det igjen.

Det er fire firmaer i byen som lager sikkerhetsfilmen jeg fant på glasset.

Et av dem monterte det på Glassphemy.

Folk får utløp for aggresjon ved å kaste flasker i et glassbur,–

–og firmaet henter glasskårene til gjenvinning. Jeg må nok prøve det.

Filmen hindrer at buret knuser.

En del av filmen ble overført til et glasskår og videre til morderen.

–Morderen overførte det til sengen. –Et eget firma pulveriserer skårene.

Så jeg fikk en liste over de ansatte. Denne fyren er spesielt interessant.

–Paul Benson, hvem er det? –Han sonet åtte år for voldtekt.

–Hva er forbindelsen til saken? –Han vokste opp i ofrenes hus.

Ser du ham? Kom igjen.

Flytt dere.

Der oppe. Ser du ham?

Bli liggende! Jeg har ham.

Bli liggende!

Hørte du fra Hawkes?

Jorden fra Bensons sko stemmer med den på åstedet.

Jeg skjønner det ikke. Denne fyren var tillitsvalgt–

–og kaptein på fotballaget. Alt gikk hans vei i 2002.

Han var til og med sammen med balldronningen, Sarah Dufresne.

Det holdt ikke. "Jeg sa at jeg ville vente,–

–og at han burde respektere det. Han grep meg og holdt meg nede."

Han var på vei mot Harvard, men havnet i Rikers. Han sonet åtte år.

Vi hadde bare hennes forklaring. Han påsto at hun samtykket.

–Det var ord mot ord. –Ikke helt.

Foreldrene hans vitnet mot ham.

Hver dag tenker vi på avgjørelsen. Paul er sønnen vår.

–Dere var nødt til å gjøre det. –Paul var en god gutt.

Da han kom hjem, visste vi straks at noe var galt.

Paul? Hva er galt, Paul?

Hvor er Sarah?

Hva skjedde, Paul? Du kan fortelle oss det.

Da han sa det, kunne jeg bare se for meg Sarah.

–Og hva hun gjennomgikk. –Vi hadde kjent foreldrene i årevis.

Sarah gikk til politiet, og de arresterte Paul.

Da aktoren ba oss om å samarbeide, så tok det noen uker–

–og flere krangler, men vi måtte fortelle sannheten.

Det var riktig, uansett hvor vondt det gjorde.

Dere hadde ingen kontakt med Paul etter det?

Vi prøvde, men Paul følte at vi hadde forrådt ham.

Vi flyttet noe år senere og prøvde å legge det bak oss.

Paul gravde etter ekstranøkkelen.

Men låsene var skiftet, så han brukte et brekkjern.

Han trodde det var dere. Paul dro til huset for å drepe dere.

Du visste ikke at de hadde flyttet etter at du ble dømt.

Hva tenkte du på, Paul? Ville du ta hevn?

Ville drapet på foreldrene dine gjøre opp for at de vitnet mot deg?

–Jeg var bare et barn. –Du var 18 år og ansvarlig.

–De forrådte meg. –Nei, du forrådte dem.

Tror du det var lett for foreldrene dine?

Skulle de la kjæresten din Sarah leve med at du slapp unna med voldtekt?

Den kvinnen som havnet på sykehus.

Hun overlevde. Vil det gå bra med henne?

Nei, hun mistet ektemannen, og sønnen mistet faren.

Hun vil ha varig hjerneskade. Så nei, det går ikke bra.

Du fikk en sjanse til å gjøre noe med livet ditt.

I stedet ødela du enda en familie.

Kan jeg komme inn?

–Hvordan går det med henne? –Bra, antar jeg.

–Hun kan dra om noen dager. –Det er godt å høre.

Jeg beklager at du måtte gjennomgå det.

Jeg skjønner. Du gjorde vel bare jobben din.

Noen ganger glemmer vi hvor tøft det er å bli kalt mistenkt.

Hvis du skulle trenge noe, så håper jeg du ringer meg.

Billy... Hvem er dette?

Jeg heter Mac Taylor.

–Har du møtt sønnen min Billy? –Ja, du har en god sønn, mrs Travers.

Du er en heldig kvinne.?