All language subtitles for CSI.NY.S07E01.NORDiC.1080p.WEB-DL.H.264.DD5.1-TWASERiES.no

Tidligere i "CSI: New York":

Shane Casey rømte fra fengsel
for en måned siden.

–Broren din var en morder, som du.
–Det stemmer!

–Hallo.
–Herregud.

Skader du henne, så dreper jeg deg!

–Ja da, jeg har deg.
–Mamma.

Det aller viktigste for deg
i hele verden–

– er her, i armene mine.
–Legg henne ned.

Forsiktig.
Du virker litt nervøs og emosjonell.

Hendene dine skjelver.
Du bør være sikker på skuddet.

–For du vil ikke bomme.
–Bare legg henne ned, din drittsekk.

Hun legger ned pistolen nå!

–Ellers dreper jeg henne.
–Ok, ok.

Kjære, kjære?

–Ikke rør henne!
–Du har alt.

Din flotte kone, din vakre baby.
Se på den søte jenta.

5 MÅNEDER SENERE

Mot er ikke fravær av frykt, men
å tenke at noe annet er viktigere.

I dag blir betjent Lindsay
Monroe Messer hedret for heltemot.

Det er en stor ære å tildele betjent
Lindsay Monroe Messer stridskorset.

–Hun legger ned pistolen nå!
–Mamma!

Stengte du laben for dette?
Det er mange her.

Uoffisielt, ja. Alle ville være her.

Hallo? Hallo?

Tekst: Ståle Waren
www.broadcasttext.com

Hei. Jeg er Jo Danville,
den nye åstedsgranskeren.

Og denne unge kvinnen er død.

Håper dette ikke blir en fast greie.
Vi liker å ta en kaffe før jobb.

Jeg hadde inntrykk av
at krimlaben var TMEL.

Ta med eget lik.

Hvis dere er ferdige,
så har vi en jobb å gjøre.

Sans for humor: Messer.
Sheldon Hawkes: Ingen moro.

Jeg vil vite hvordan
noen kom forbi sikkerhetsvaktene.

Hei, hva driver dere med?

Vi har et drapsoffer i laben.
Gå dit dere skal være.

Hvis dere har en oppgave,
så sett i gang. Opp med farta!

–Noe anelse om hvem hun er?
–Nei, hun jobber ikke på laben.

Første trodde jeg det var et pek.
"Velkommen til krimlaben."

Vi pleier å sabotere hansker eller
la noen spille et lik som våkner.

–Men drap er ikke vår stil.
–Godt å vite.

Tørket blod.
Hun ble stukket rett over kragebenet.

Dødsstivheten antyder at
hun har vært her i minst åtte timer.

Laben var tom.
Det var bare to teknikere på jobb.

De forlot aldri bygget
og hadde ingen grunn til å være her.

To dype stikksår, tegn til bobler.
De punkterte luftveiene.

Hun ble kvalt før hun ble stukket.

Det er punktblødning i ett øye,
det er merkelig.

Overdreven sminke,
så hun var enslig, men datet.

Skosålene er slitt, så
hun gikk til t–banen eller jobben.

Parfymen var en gave fra en mann.
Den er søt duft, ikke blomsterduft.

Vet du tilfeldigvis morens pikenavn?

Jeg prøver bare
å gjøre godt inntrykk på sjefen.

Jeg måtte kroppsvisiteres
for å komme opp til laben.

Vi tar en hårlokk
før du får en plass.

Hvis hun ikke jobber på laben,
hvordan kom hun inn?

Tro meg,
det spørsmålet vil jeg ha svar på.

Hjelp meg!

Vær så snill, hjelp.

Ingen sprut fra våpen.

Ingen blodspor.
Ingen blodsprut i heisen.

Blodet trakk inn i klærne og håret.
Det traff aldri gulvet.

Det er blod på knappen,
så hun ble stukket før heisen.

Ingen veske, jakke eller telefon.
Hun jobber i bygget.

Hun kunne ikke ha gått langt.

Offeret trykket bare på denne
etasjen. Hun må ha visst om laben.

–Hun kom hit for å få hjelp.
–Men hun må ha hatt adgangskoden.

Ikke i går. Sikkerhetssystemet var
nede i et par timer.

Litt av et sammentreff.

–Don Flack. Hyggelig å treffe deg.
–Jo Danville.

De pleier ikke å drepe folk i laben.
Dette er nytt for dem.

–Hvorfor bryte seg inn i bygningen?
–Man kan jo vente utenfor.

Jeg vet ikke, men vi skal sjekke
alle etasjer til vi finner det ut.

Du føler ikke
at du fortjener medaljen.

Jeg drepte skurken.
Jeg gjorde det jeg skulle.

Hvor hadde du vært
hvis du ikke hadde trukket av?

–Jeg er bekymret for deg.
–Takk for det, men jeg klarer meg.

Jeg vil anbefale ytterligere terapi.

Hva skjønner du ikke?
Jeg har ikke anger eller mareritt.

Du kan krysse dem av listen.

Etter fem måneder
vet jeg jo ingenting om deg.

Dette er obligatorisk
fordi jeg drepte noen.

Det er alt du trenger å vite.
Alt annet har du ikke noe med.

Avtrykkene er unødvendige.
Jeg var FBI–agent.

–Jeg er i det føderale systemet.
–De er ikke akkurat raske.

Og Mac er ikke tålmodig.

Vet du hva jeg tror?
At dette er et dårlig sjekkeforsøk.

Jeg ser rett gjennom knepet ditt.
Hva sier Harriet og Charles til det?

Nei, du tar feil.
Jeg dater noen. Faktisk to.

–Hvordan vet du om foreldrene mine?
–Jeg har sett FBI–mappen din.

–Har jeg en mappe?
–En tykk, med nettsidene du besøker.

Du vet, jeg er ikke den eneste
som bruker den pc–en. Jeg forsker...

Hvilke nettsider?

Jeg trodde ikke du var så lettlurt.
Jeg tuller bare.

Om nettsidene eller mappen?

Offeret var Sarah Nelson, 10 dollar
i timen og 60–timers arbeidsuke.

Dette ble etterlatt
etter at renholderne var der.

Hun frisket opp leppestiften og
skulle enten ut eller ventet på noen.

Hun hadde neppe mye til liv
med så lang arbeidstid.

Offeret ble presset mot vinduet,
men hun ble neppe stukket her.

–Det er ikke en dråpe blod.
–Det kan ha begynt koselig.

Dette er langt fra koselig.

Falldråper uten noen retning.
Trolig fra et knivblad.

Hun ble dyttet inn i monteren
og ble stukket her.

Sikkerhetssystemet ble
tuklet med fra utsiden.

De ryddet etter seg.

Systemet gikk ned klokken 00.04.
Vaktene er ingen genier–

–og oppdaget det etter en time.
Systemet var oppe igjen klokken 1.24.

Dødstidspunktet er
mellom midnatt og ett.

Sarah Nelson ble drept
mens jeg var her.

Jeg løste mysteriet med
det vi trodde var punktblødninger.

Se her.

Usynlig for det blotte øye.
De har vært der i flere dager.

De er neppe knyttet til drapet.
Noen tegn til seksuell aktivitet?

Ikke nylig, men offeret var gravid.

Vet du hva slags våpen vi ser etter?

Ja. Etter mye overveielse har jeg
en teori. Det er enklere å vise det.

Høyre kragebensarterie ble kuttet,
noe som ga massiv indre blødning.

–Derfor var det ingen arteriesprut.
–Ja, men se på sårkanalene.

–Spredende i hver sin retning.
–Ingen ville kuttet arterien alene.

Vi burde ha sett noe sprut
etter det første stikket.

Med mindre de skjedde samtidig.
Det må ha vært et tobladet våpen.

Et som kunne gå gjennom
hver side av arterien.

Som en saks.

–Blodsprut i middels hastighet.
–Retningen går bort fra stikksåret.

–Så blodet er trolig fra angriperen.
–Hun strittet imot.

Jimmy Cho. Ikke verst
på lønnen til en fullmektig.

Kate Spade–veske, Dolce & Gabbana.
Det er en månedslønn her.

Kanskje hun måtte kle seg som rik.

Mange butikker har gode kopier.
Ingen sjekker merkelapper.

Noen tok seg av henne.

Det er ingen bilder av menn
på skrivebordet.

Hun ventet besøk av noen
og ville se bra ut.

En eldre, mer etablert mann.

Eller en ung jypling med mye penger.

Kanskje, men et diskret møte
med en mann som er raus med gaver.

Jeg vedder på en eldre, etablert,–

–velstående og gift mann.
Det er den mistenkte.

–Du snakker visst av erfaring.
–Skulle ønske det.

Når jeg finner
koden til Sarahs telefon,–

–kan jeg finne alle
slettede e–poster og tekstmeldinger.

–Så slettet er aldri helt slettet?
–Jeg sier det, men ingen tror meg.

Hva synes du om Jo?

Jeg synes Jo er smart.
Hun er kul, jeg liker henne.

Hun gir meg gysninger.
Hun har hemmelige mapper på oss.

–Hva slags mapper?
–Hemmelige.

Her er det. Det vanskelige blir
å gå gjennom alt så fort vi kan.

Lykke til, nerd.

Hvor skal du?
Finn en stol og hjelp meg.

Kom igjen.

"Linds, gratulerer med utmerkelsen.
Du er modig på så mange måter.

Bare en liten gave
for å vise min beundring.

Det er fint her i New Orleans,
men det er tøft å være sjef.

Jeg blir andpusten.
Hils alle, jeg savner dere. Stella."

Lindsay? Hei, jeg er Jo Danville.
Hyggelig å treffe deg.

–Jeg har hørt mye bra om deg.
–I like måte.

–Gratulerer med medaljen.
–Takk.

Jeg ordner det. Jeg er en rotekopp.

Tapperhet er å være den eneste
som vet at man er redd.

Går det bra?

Ja. Beklager, jeg...

Samme hvor sterk man tror man er,–

–eller hvor berettiget det var,
blir man påvirket av å drepe noen.

Det er ingen skam i det.

–Fram til i dag følte jeg ikke noe.
–Hva endret seg?

Du hang en medalje rundt halsen min.

For første gang var jeg tilbake der.

Da Shane Casey brøt seg inn.

Jeg ville gjort
det samme hundre ganger.

Jeg følte meg aldri redd før det,
jeg gråt aldri.

Jeg tenkte ikke på faren,
men gjorde det jeg måtte.

Ingenting forbereder en på skrekken,
og det er ingen bok om å takle det.

Vi dro aldri tilbake til leiligheten.
Jeg tok aldri fri.

Jeg feide det bare unna.

Hva om jeg ikke takler det, Mac?

Det gjør du allerede.

Det skjer.
Dette er første steg mot å godta det.

Er det det jeg gjør?

Du vil komme gjennom dette, Lindsay.

–Hvordan kan du være så sikker?
–Du er en kriger.

Og har jeg lært noe, så er det
at en krigers ånd ikke kan knekkes.

Det ante meg at du var her.
Er dette ditt nye sted?

–Hadde jeg et gammelt sted?
–Ja visst.

Rett her.

–Jeg snakket med terapeuten.
–Jeg går ikke tilbake dit.

Jeg ber deg ikke om det.

Men... Du fortjener denne, kjære.

Ok? Du fortjener den.

Ikke for det livet du tok,
men for det du reddet.

Du reddet datteren vår.

Du er helten min.

Hei, Josephine.

–Jo.
–Det står ikke det i mappen din.

Hei, Mac. Se her.

"Enemy–X" er et program
for å spore folk man vil unngå.

Det sender et GPS–signal
fra deres telefon til din.

Hun hadde mange fiender.

Ifølge samtaleloggen og
noen titalls slettede tekstmeldinger–

–var det én som ville treffe henne.
For to dager siden sluttet det.

Den første mistenkte er Rudy Aronika.

–Og offeret prøvde å unngå ham.
–Hvor finner vi ham?

Her.

Jeg elsket Sarah og hadde
ingen grunn til å drepe henne.

Men er ikke det en perfekt grunn?

Det er bare de vi virkelig elsker
som kan såre oss så dypt.

Hun er dyktig.

Papirtørkle er et fint knep.
Suggesjonens makt.

Jeg veddet en middag på
at det ikke funket.

Hva gjorde deg
så rasende at du drepte henne?

Jeg drepte henne ikke.

Hør her. Jeg innrømmer
at vi kranglet mye nylig.

Hva kranglet dere om?
Truet hun med å avsløre forholdet?

Nei. Sarah ville aldri gjøre det.

Hun datet meg fordi jeg var gift.
Hun ønsket ikke forpliktelse.

Jeg var trygg.
Og en stund var det greit for meg.

Og så...innså jeg
hvilken flott person hun er...var.

Hva tror du?

Han er bare skyldig i
manglende integritet.

–Du ble forelsket i henne.
–Ja.

Da hun merket at du ville
forlate kona, så trakk hun seg unna.

Ja. Det var egentlig over.

Så ba hun meg komme innom.
Jeg håpet hun hadde ombestemt seg.

Men i stedet fortalte hun
at hun var gravid.

–Jeg var knust.
–Knust eller sint?

Sint fordi hun avviste deg,
sint på hva som kunne ha vært.

Jeg ble sterilisert for to år siden.
Sarah bar på en annens barn.

Ja, det stemmer. En annens.

Taylor.

Når? Jeg kommer straks.

Blodet fra Sarahs bluse stemmer
med spor fra et overfall i går kveld.

Vi har et annet offer,
og han er i live.

Teddy Westwick har litt av et kontor.
Det må koste en god slant.

–Du har to kontorer i sentrum?
–Tre. Dette er bare for meg.

Så du er søkkrik?

Ja. Det er ikke byggene jeg tegner
eller kontorene som gjør meg rik.

–Det gjør min kone og datter meg.
–Vet du hvorfor du ble angrepet?

–Jeg aner ikke.
–Penger, sjalusi eller hevn.

Jeg tror
det var et godt gammeldags ran.

En kjeltring som følte seg heldig.

Jeg kom fra Avenue Grille
og hadde vel drukket litt for mye.

Så han trodde han hadde en sjanse.
Han sa ikke noe før han hugget.

Han kuttet meg i armen, og vi sloss.
Jeg tok saksen fra ham og stakk ham.

Da løp han. Detaljene er i rapporten.

–Du kjente ham ikke?
–Nei, og jeg fikk ikke sett på ham.

–Han krevde ikke penger eller noe?
–Nei.

–Hvorfor alle spørsmålene?
–Var ikke våpenet litt merkelig?

En fyr som kan slå ut et alarmsystem,
angriper deg med en saks?

–Ja, det er litt merkelig.
–Det gir ikke mening.

–Var du på det kontoret i går?
–Nei.

Det er vanskelig å tro at
drapet på en ansatt i firmaet ditt–

–en time før du ble angrepet,
er tilfeldig.

Jeg ser den åpenbare muligheten,
men vet ikke hva jeg skal tro.

Blod på Sarah Nelson stemte
med blod der du ble overfalt.

Angriperen kom først til kontoret,
og så fant han deg på gata.

–Han ville ha mer enn en Rolex.
–Noe han var villig til å drepe for.

Hjelp oss her. Hva var han ute etter?

Det er leit
at den unge kvinnen er død.

Hun var visst
en lojal ansatt og et godt menneske.

Hvis jeg mistenkte noen,
ville jeg ikke beskytte dem.

Jeg gikk hjem
da en fremmed mann angrep meg.

Det er det jeg vet. Alt jeg vet.

–Adam.
–Hei, Lindsay.

Når er treff på et fingeravtrykk
ikke et direkte treff på avtrykket?

Når DNA–et i avtrykket er
i databasen, men det skjer sjelden.

Det gjorde det. Jeg fant et avtrykk
på saksen og fikk ingen treff.

Så tok jeg DNA fra avtrykket
og fikk 12 treff.

Morderen vår er en innbruddstyv.
Han stjeler aldri mindre enn 50 000.

–Han er aldri tatt og identifisert.
–Men innbruddstyver dreper ikke.

–Så da har vi fyren?
–Nei, det er en ukjent profil.

Men vi har fingeravtrykket.

Vi sjekker bare
alle databaser i hele verden.

Hei, hva skjer?

Nei. Nei.

Fordi jeg sa det. Nei, absolutt ikke.

Fordi jeg sa det.

Glad i deg også.

–Var det sønnen din?
–Nei, mora mi.

Avhør rundt Avenue Grille ga
som ventet ingenting.

Vi sjekker kameraer i området.

Hva med Westwick?
Ble han sett sammen med noen?

Bartenderen vet ikke om han var der,
det samme sa servitrisen.

Sid bekreftet at saksen
fra der Westwick ble overfalt–

–stemmer med
saksen som drepte Sarah Nelson.

Lik lengde, bredde og stikkmerker.
Lindsay gransker den nå.

Hvem tar med en saks
for å drepe noen?

–En kniv, pistol eller gift er bedre.
–Så det var ikke overlagt?

En saks er som en brevåpner.
Noe man griper i kampens hete.

Det saboterte alarmsystemet antyder
at dette var planlagt.

Utkoblingen av koden til heisen
er ikke noe man tar på sparket.

–Så drap var ikke en del av planen.
–Hvorfor jaget morderen Westwick?

–Vi kan spørre ham.
–Har du et navn?

Takket være databasen for
skjenkebevilling. Avtrykket stemte.

Vær så god, mine damer.
Huset spanderer.

–Hei, jeg ser etter Alex Brodevesky.
–Han er rett der.

Din tur.

Tuller du, eller?

Unna!

Politi, pass dere!

Jeg må innrømme at dette er spesielt.
Du er en beryktet mann.

Rapper ingenting verdt under 50 000.
Du bryter deg ikke inn–

–hvis det ikke var for
noe med den prislappen. Hva stjal du?

Bortsett fra det nylige drapet,
har vi lett lenge etter deg.

Så du skal få et vennlig råd, og
det er ikke noe jeg pleier å gjøre.

Du kan holde på historien, men det
slår tilbake når du vil ha en avtale.

–Han tuller ikke.
–Jeg har levd av–

–ukonvensjonelt arbeid,
men jeg drepte ikke jenta.

–Men du angrep Westwick?
–Han angrep meg!

Fordi jeg så ham drepe henne.

Jeg brøt meg inn der, og jeg så ham.
Vi sloss.

Jeg stakk av, han fulgte etter.
Han stakk meg i ryggen.

I ryggen?

Han jaget meg ut av bygget. Jeg tok
saksa fra ham for å forsvare meg.

Jeg kuttet ham, og så stakk jeg.

Du vurderte aldri
å kontakte politiet?

Jeg er en tyv. Mitt ord mot hans?

Og en rik fyr som Westwick kan
få meg til å forsvinne uten et spor.

Historien hans forklarer mye.
Innbruddet var planlagt.

Derfor var alarmen av.

Saksen var drapsvåpenet
og ble grepet i raseri.

Drapet ble begått i affekt.
To forbrytelser.

Så Alex begikk innbrudd
samtidig som Westwick drepte Sarah.

–Tror du ham?
–Når vi finner beviset.

Dette er skjorten Westwick gikk med.

Jeg håper at blodflekkene kan si
hvem som var angriper og offer.

–Det er nesten umulig.
–Jeg prøver.

Jeg vet at vi ikke skal
vurdere skyld og uskyld,–

–men trekke upartiske slutninger.

Her skal jeg anta at
Alex Brodevesky er uskyldig,–

– og se om vitenskapen beviser det.
–Det kan du ikke gjøre.

Vel... Fordi.

Er det alt? Fordi?

Jeg bryter ingen regler,
men prøver å lage nye.

Ingen bloddråper.

Blodmønsteret fra overfallet
viser at Alex ble dyttet mot veggen.

Hvis Westwick ble kuttet først, ville
han blødd. Det er ingen bloddråper.

Vi har arteriesprut
fra Westwicks sår på avisautomaten.

Flere meter fra der
han sa at han ble angrepet.

Hvis Westwicks underarm ble kuttet
først, ville det vært bloddråper–

–som dette over hele åstedet.

Så Alex ble stukket i ryggen først,
før Westwicks arm ble kuttet.

Så Alex grep saksen for å forsvare
seg, kuttet Westwick og stakk av.

Nei, han angrep meg.
Han stakk meg i ryggen.

Han snakker sant.
Det betyr at Westwick drepte Sarah.

Vi har ingen bevis for det,
bare Alex' påstand. Hva er det?

"Ha alle svarene." Jeg kan ikke
forklare blodet i skjorteermet.

Dette er dråper fra saksen, men
de må stamme fra denne bevegelsen.

De kom ikke fra
da Westwick stakk Alex i ryggen.

Alex' skjorte ville ha absorbert
det meste av blodet på saksen.

Det ville ikke vært
nok blod på bladene.

Mønsteret må skyldes
at Westwick stakk Sarah.

Sid fant ut at tornene
i Sarahs øyne var tarantellhår.

Edderkoppene spytter hår
som et forsvar.

–Sarah var på Westwicks kontor.
–Han sa at han ikke kjente henne.

Vi har ham.

–Gå, Charlie!
–Sikret.

Sikret, sikret.

Eagle ser den mistenkte.
Terrassen i 61. etasje.

–Stans!
–Ikke rør deg.

Gå ned fra gesimsen, Westwick.

–Helikopteret er ikke fluktveien din.
–Det var et uhell.

En krangel som gikk over styr.
Den jenta ville ødelegge livet mitt.

Hun trodde jeg tok ansvar for ungen,
og brydde seg ikke om familien min.

–Hun brydde seg ikke om meg.
–Ned på kne, med hendene bak hodet.

Ikke gjør det!

Er alle sakene deres som denne?

Stort sett.

–Vurderer du å slutte?
–Ikke faen.

Men det var litt av en første dag.
Det er ikke så hektisk i Virginia.

Velkommen til
New Yorks krimlab, Jo Danville.

–Men det er likevel en vakker by.
–Det er sant.