Original subtitles

–Er du sikker på at du vil? –Du er så sikker i din sak.

–Synes du den er så god? –Det er mitt sted, så enda bedre.

Ok, vi får se.

Nå?

–Den duger, ikke så verst. –Det er byens beste pizza.

Den har rett ostemengde, og bunnen er perfekt. Men sausen er for søt.

Det er derfor sausen er så god. Det er gulrøtter i den.

Gulrøtter i tomatsaus? Blasfemi. Du kan ikke ha prøvd Matrano's.

–Det nye stedet i Park Slope? –Det er kjempebra.

Det er ingen rutineutrykning.

Hei, doc. Er det så stille på akutten at du går på hjemmevisitt?

–Hva har vi her? –En skuddskade.

Sperr av hele kvartalet. Alt sammen er et åsted.

Er du skadet, gutt? Kan du fortelle hva som skjedde?

–Hva heter vennen din? –Det er broren min.

Han har omfattende indre blødninger. Vi må få ham vekk før han dør.

Ikke prøv å snakke. Alt blir bra.

Hvor er Sam? Han må gi henne dem. Han må gi mamma dem.

Hvor er Sam? Hvor er broren min? Sam?

Sam?

Tekst: Ståle Waren www.broadcasttext.com

Vi må intubere. Vi trenger fire enheter O minus. Varsle operasjon.

–Hjelp. –Kom igjen.

Gi meg en endotrakealtube.

Mac. Hvordan går det med ham?

–Ikke bra. –Har lillebroren hans sagt noe?

De kom fra skolen og gikk gjennom et smug da noen skjøt Nicky.

–Vet du hvorfor det skjedde? –Nei. Flack skal vise ham bilder.

Jeg snakket med skolen. Nicky og Sam er gode unger.

Vi leter etter moren. Hun har tre jobber.

–Og faren? –Han døde for noen måneder siden.

Han hadde kreft.

Det var leit, kompis. Jeg beklager at du mistet faren din.

Tørk dem skikkelig nå.

Vi tar av deg skjorta.

Hendene. Opp.

Du, Sam, jeg må få vite hvorfor mannen skjøt broren din.

Han ville ha klokken hans. Ikke si noe til mamma, han fikk ikke ha den.

Jeg kan holde på hemmeligheten.

–Hva slags klokke er det? –Den er av ekte gull og heter Rolex.

Hvorfor hadde Nicky klokka?

Pappa ga ham den før han døde.

Jeg sa at han ikke skulle ha den på skolen. Han kunne miste den.

Den passet ikke engang særlig bra.

Kan vi ringe og høre om Nicky har våknet?

Sam, jeg skal si det som det er. Det tar tid før broren din våkner.

Imens må du hjelpe meg med å fange den som skjøt. Kan du det?

Skal vi gjøre deg til en ekte politimann?

Det som skjedde, startet ikke her.

–Har du funnet en rykende pistol? –Den er uten tvil avfyrt.

–Hvor lå den? –I søppeldunken, øverst.

–Den som dumpet den, hadde hastverk. –Eller var bare dum.

Nicky ble visst skutt her.

Kom igjen. Jeg holder deg. Kom.

De vaklet den veien, ut på gata der Mac fant dem.

–Jeg har et blodspor til. –To blodspor i motsatte retninger.

Kanskje pistolmannen ble truffet.

–Ifølge retningen gikk han den veien. –Det er den logiske fluktveien.

Glem det. Dette er ikke blod.

Med litt flaks kjempet Nicky imot slik at det finnes spor.

En person som skyter barn, bør være kjent av politiet.

–Hvor alvorlige er skadene? –Kulen perforerte tarmene.

Uthulingen skadet leveren. Han mistet mye blod.

Han kom hit innen den gylne timen. Ellers hadde han dødd.

Kjemp videre, Nicky.

Tross Afghanistan blir jeg aldri vant til å se skadde barn.

Vi må slutte i jobben om vi blir vant til det. Ble kulen operert ut?

Kulen gikk rett gjennom. Det var ingen fragmenter.

–Vi har ikke funnet noen kule. –Såret i ryggen er et inngangssår.

–Hvem skyter et barn i ryggen? –Jeg må ta prøvene til laben.

Herregud, Nicky...

–Nicky. –Mrs Harris? Jeg opererte sønnen din.

Politiet sa at han ble skutt. Jeg visste ikke om han...

–Tilstanden er stabil, men alvorlig. –Unge kommer seg veldig bra igjen.

Jeg hentet dem alltid før. De gikk aldri hjem selv da min mann levde.

Før operasjonen mumlet Nicky at hans bror skulle gi deg noe.

Har du noen anelse om hva det er?

Nei. Ikke den fjerneste.

Hvis du ikke smiler, så sender jeg bildet til alle jentene på skolen.

Der kom det. Sånn, ja.

Skal vi jobbe videre?

–Tenk om jeg ikke kjenner igjen noen. –Iblant bedrer bildene hukommelsen.

Det gjør ikke noe om du ikke husker. Bare gjør ditt beste. Klikk på musen.

Kjenner du igjen noen av skurkene?

Klikk en gang til.

–Han virker kjent. Det kan være ham. –Hei, du skitner til skjermen.

Sam...

Det er den fjerde du har pekt ut.

Beklager, alle ser like ut. Det er vanskelig å huske.

Det går bra. Det er kanskje tid for reserveplanen.

–Hva er det? –Finnes ikke bildet, får vi lage et.

Hvordan så nesen ut?

–Kan du høre om Nicky har våknet? –Jeg ringte for ti minutter siden.

–Hva sa jeg? –At jeg blir den første han ser.

Det sier jeg bare hvis jeg mener det. Moren din er hos ham nå.

Du sa vel ikke noe om klokka?

Hun blir nok sint. Hun har sagt at vi ikke får gå gjennom smuget.

–Moren din virker smart. –Det er hun.

Skjegget er ikke så kraftig, og ørene er ikke så store.

–Hvordan ser det ut? –Det likner på ham.

Fantombildet som Flack lagde.

DNA fra Nickys negler tilhører denne fine borgeren: Johnny Cook.

Nabolagets skrekk. Stort sett tyveri, innbrudd og overfall.

Og nå væpnet ran og drapsforsøk.

Står til, dama?

John Cook? Politiet.

Vis meg hendene dine. Vis dem nå!

Hva faen? Dere har ikke noe å på meg.

Vi har visst alt vi trenger.

Strøkets tøffing er som en lagkaptein på high school.

På college innser du at alle er store og raske, og at du ikke er spesiell.

Hva faen prater du om?

Du er kanskje en tøffing i strøket,–

–men i fengsel er du bare enda en slask som skjøt et barn i ryggen.

–Jeg sa jo at jeg ikke skjøt ungen. –Prøv å overbevise juryen om det.

Ditt DNA var under Nickys negler. Et øyenvitne så deg på stedet.

Offerets klokke. R.H. Robert Harris. Han ga den til sønnen før han døde.

Får jeg skylden for hans død også? Bare spill spillet ditt, du.

Du har bare innehav av tyvegods og en gutt som bør vaske seg bedre.

Du får håpe at han ikke dør.

–Kjepphøy drittsekk. –Han har sittet der før.

Et motiv holder langt, men vi må knytte ham til smuget.

Og knytte ham til pistolen.

Ta deg god og se nøye etter, Sam.

–Er du sikker på at han ikke ser meg? –Jeg lover.

Kjenner du igjen noen av dem, Sam?

Sam Harris kunne ikke peke ut Johnny Cook.

Vi må knytte ham til smuget.

Jeg identifiserte den røde væsken: metylaminoantrakinon.

–Fargestoff. –Jeg skulle ønske det var uvanlig,–

–men det er dessverre vanlig.

Det blir husransakelse hos Cook. Fargestoffet finnes kanskje der.

Vi kan kanskje lete etter dette også.

Benzen, butadien og styren. Nærmere bestemt gjenvunnet bildekk.

Det var hvite polymerfibrer rundt kulehullet i skjorta med de stoffene.

Gummien kan ha vært på bakken og blitt overført til Nicky.

Denne pistolen skjøt ikke Nicky. Den ble avfyrt for en måned siden.

–Ingen avtrykk eller DNA–profiler. –Vi har en pistol, men feil pistol.

–Hva er bakgrunnen til våpenet? –Meldt stjålet for et halvår siden.

–Hvem som helst kan ha kastet den. –Vi gjør ingen framskritt.

Kan jeg se på bildene av Nicky Harris' skuddskade?

Hva er det?

Er det mulig at inngangssåret er utgangssåret?

Hvorfor spør du?

Mengden kruttslam var større på forsiden av skjorta.

Jeg har støtt på saker der utgangssåret er begrenset.

Noe kan trykke mot åpningssåret–

–og dermed redusere utvidelse og revning av huden.

Utgangssåret blir da mindre og kan tas for et inngangssår.

Offeret kan ha lent seg mot en vegg eller gått med stramme klær–

– som begrenset utgangssåret. –Det kan stemme.

Jeg fant også fibrer på skjorteryggen ved kulehullet.

Gjenvunnet bildekk blandet med hamp.

Miljøvennlig tekstil. Det brukes i mye.

Joggeskoene mine er lagd av det. Bekvemme, men lukten er et problem.

Guttene var på vei fra skolen.

Det er tid for et besøk på åstedet.

Vi har oversett noe. Sam var der, han kan vise vei.

Han er nok ikke klar. Konfrontasjonen var tøff.

Han så rett på Cook, men pekte ham ikke ut.

Jeg tror jeg takler det.

Jeg kan vise dere hva som skjedde.

Går det bra, Sam?

Si fra om det blir for vanskelig. Da stopper vi.

Nei, det går bra.

Jeg vet at det er skummelt, Sam, men vi må høre hva som skjedde.

Sam, selv den minste lille detalj er viktig.

Vi var på vei hjem fra skolen, som vanlig.

–Hold kjeft. –Du liker henne, eller hva?

Han så Nickys klokke og begynte å følge etter.

Vi ble redde, så vi begynte å løpe.

Det går bra. Du klarer dette, ta deg god tid.

Vi løp, men han tok oss igjen her.

Gi meg den, ellers river jeg hodet av deg.

Nicky!

–Hjelp meg. Hjelp meg opp. –Du blør!

Kom igjen. Kom igjen.

Sam, dette er kjempeviktig...

Skjøt han Nicky her og løp dit? Samme vei som dere tok herfra?

Ja. Han skjøt ham der og løp den veien.

–Tok han med seg pistolen? –Jeg er ganske sikker på det.

Bar han på noe som kan ha dryppet?

–Var det noen andre i smuget? –Nei, ikke som jeg så.

–Kjære? –Ja, vi ses ved bilen. Bra, Sam.

Du er virkelig modig.

Min magefølelse sier at Sam er for ung og sjokkert til å huske.

Kulen gikk gjennom kroppen. Hvor er blodet?

Hvor er kulemerkene, og hvor er kulen?

Prater'u du til meg?

Prater'u du til meg?

Hvem ellers? Jeg er alene her.

Jeg står fremdeles her. Bare prøv deg.

–"Taxi Driver". En favoritt. –Beklager, jeg bare...

–Du hadde tvil om skuddskaden? –Ja, husker du fibrene fra skjorta?

–De kan ha kommet fra en ryggsekk. –Som endret sårets utseende?

Nettopp. Det forklarer de hvite fibrene på ryggen av Nickys skjorte.

Huden er ikke revet opp, takket være trykket fra ryggsekken.

Kulen gikk inn i buken og ut gjennom ryggen.

Jeg vedder på at kulen forsatt er i ryggsekken.

Vi må bare finne Nickys ryggsekk.

Jeg vet ikke om Nicky hadde ryggsekken med seg i går.

Du, Sam? Husker du at jeg sa at alle detaljer er viktige?

Denne detaljen er kjempeviktig. Tok han som skjøt Nicky, ryggsekken?

Sam, svar ham, vennen.

Jeg glemte å si det. Unnskyld.

–Sier du at han tok ryggsekken? –Jeg tror det.

Hvorfor tok han den?

–Var det noe spesielt i den? –Bare skolesaker. Jeg husker ikke.

Jeg vet at dere trenger Sams hjelp, men hans far døde, og nå dette...

Han er bare et barn. Han orker ikke alle spørsmålene.

Vi forstår, mrs Harris.

–Beklager. –Ingen fare, du er kjempeflink.

–Kan du si hva ryggsekken inneholdt? –Ikke noe uvanlig.

–Skolebøker, husnøkler, en mobil. –En mobil?

–Til nødsituasjoner. –Vi trenger nummeret.

Vi har et signal.

Nicky Harris' mobil er i Brooklyn.

Jeg har funnet den. En prøveløslatt bor på adressen, Troy Castro.

Troy Castro, det er politiet!

Slipp våpenet!

Flack!

Han er død.

–Du fant kulen. –En .357.

Akkurat som det våpenet Castro kastet fra seg i smuget.

–Se her. Minner det om noe? –Den røde fargen som Hawkes fant.

Det dryppet ut fra hullet i ryggsekken.

–Hva har vi her? –Det er neppe lunsjpenger.

En fargepatron fra en bank. Et signal sendes til en tidsbryter.

Hvis pengene er for langt fra banken, brytes signalet og patronen sprenges.

–Pengene blir verdiløse. –Troy Castro ranet en bank.

Spørsmålet er hvordan Castros bytte havnet i Nicky Harris' ryggsekk.

Riflingen på kulen i ryggsekken stemmer med Castros våpen.

Hvis Castro skjøt Nicky, hvorfor var Cooks DNA under neglene hans?

–De støttet på hverandre nylig. –Veldig nylig.

DNA bevares bare noen få dager under neglene.

Jeg kjørte kulen i databasen.

Samme våpen ble brukt under et bankran forrige måned.

En gjerningsmann som liknet Castro, skjøt mot en vakt.

–Ranet inngikk i en kjede. –7 First Federation–banker ble ranet.

Samme raner. En filial ble ranet omtrent da Nicky Harris ble skutt.

–Hvor? –Tolv kvartaler fra åstedet.

170–173 cm høy, spinkel. Det var rett før stengetid i tretiden.

Han siktet på meg og ga meg en lapp som ba om 933 dollar.

–Nøyaktig 933? –Merkelig sum, hva?

Ser du ansiktet hans blant disse?

Nei. Han hadde solbriller, men ansiktet var yngre og smalere.

–Hva mer hadde han på seg? –Jeans, en ryggsekk og en kaps.

–Kan du beskrive kapsen? –Blå, med et totall på.

Tusen takk.

Det finnes sikkert mange slike kapser. Det beviser ingenting.

Jo, at Nicky var i banken med våpen.

Troy Castro ranet banken! Han hadde tilstått om han ikke var død.

–Bevisene peker mot noe annet. –Han hadde pistolen fra ranet.

–Pengene var hjemme hos ham! –I Nickys ryggsekk.

Hvordan forklarer du Sams historie om at Cook skjøt Nicky?

–Det kan jeg ikke akkurat nå. –Cook tilsto bare klokketyveriet.

–Tror du på Cook og hans advokat? –Han har aldri brukt våpen før.

–Han er bare en veskenapper. –Sam var nødt til å finne på noe.

Han brukte tyveriet av klokken for å skjule sannheten.

–Alt dere sier, er spekulasjoner. –Castro ville rane First Federation.

Han så Nicky og Sam rane banken og fulgte etter dem.

–Våpenet i søppeldunken var guttenes. –Dere mangler tekniske bevis for det.

Kan dere fortelle hvor guttene fikk pistolen fra?

Du må glemme følelsene dine for gutten. Sam Harris løy til deg.

Sam Harris er ikke i stand til å dra en sånn løgn.

Med mindre han hadde en god grunn...

Troy Castro ranet ikke banken, Sam.

Du og din bror Nicky ranet den.

Nicky sa at vi ville havne i fengsel hvis jeg sa noe.

–Jeg vil ikke havne i fengsel. –Det gjør du ikke, det lover jeg.

Vi vet hva som skjedde. Vi vil høre det fra deg.

Vi vet at dere gikk til banken etter skolen, og at Nicky gikk inn.

Nicky ga kassereren en lapp som ba om nøyaktig 933 dollar.

Herregud! 933 dollar...

Det er leien vår! Sam må ha hørt meg si at jeg ikke hadde pengene.

Jeg fortalte Nicky at vi skulle bli kastet ut.

Han sa at vi måtte ta hånd om deg siden pappa er borte.

Nicky fant pistolen en dag da vi gikk hjem fra skolen.

Han kastet kulene så ingen skulle bli skadet.

Da vi hadde fått pengene, løp vi til vi kom til smuget.

Vi gjorde det.

Godt jobbet, gutter. Jeg tar den ryggsekken.

Ikke tving meg til å hente den.

–La oss være! –Gi ham ryggsekken, Nicky!

–Nicky! –Flytt deg.

–Hjelp meg, Sam. –Du blør!

–Sam, hjelp meg opp, vi må vekk. –Kom igjen!

En ting til, Sam.

Det var denne mannen som tok din brors klokke, ikke sant?

Ja, det var ham. Han stjal den for tre dager siden.

Var det derfor du beskrev ham og ikke den som skjøt, Troy Castro?

Jeg var redd for at dere skulle finne ut at vi ranet banken.

Tenk hvilken byrde han bar på.

En tolvåring som beskytter storebroren og moren sin.

–De så bankran som eneste utvei. –Heldigvis tas det ikke ut siktelse.

Folk gir penger, så de har tak over hodet en stund.

Familien trenger litt gode nyheter.

Det er mye kjærlighet der inne. De klarer seg.

Hei, Mac. Bare et øyeblikk.

Iblant tar det en halvtime å komme ut herfra.

Det kjenner jeg til. Hvordan går det med Nicky?

Verdiene er gode, ingen tegn til infeksjoner, CT–skanning var normal.

–Hva ville prognosen din være? –Jeg er optimistisk.

Forsiktig optimistisk.

Hva med middag? Vi kan fortsette der vi sluttet.

Hva med mitt sted?

Jeg mente Matrano's, mitt pizzasted.