Original subtitles

"Han steg opp til himmelen, sitter ved Gud den allmektiges høyre hånd–

–og skal dømme levende og døde."

–Dr Hawkes? Davis Ollenstein. –Beklager at jeg er sen.

Du har ti minutter igjen. Han vil at du bevitner henrettelsen.

–Jeg kjenner ham ikke engang. –Han kjenner åpenbart deg.

Må Jesus Kristus verne deg og gi deg evig liv.

Reggie, dr Sheldon Hawkes er her for å treffe deg.

Du har ett minutt på deg.

–Du har hennes øyne. –Kjenner jeg deg?

Jeg har tenkt på dette øyeblikket i ti år.

Jeg lurte på når det ville skje, og tenkte at jeg ville ha deg her.

For å bevitne henrettelsen din? Hvorfor det?

–Jeg vil at du skal vite noe. –Reggie. Tiden er inne. Unnskyld...

Rekk meg hendene. Rekk meg dem.

Du kjenner reglene.

Kom an. Beklager, vi må holde tiden.

–Reggie, hva ville du fortelle? –Vent...

Det var jeg som drepte søsteren din.

–Kom igjen. –Maya?

Jeg er lei for det, jeg vil at du skal vite det.

TIOPENTAL

Donnie. Donnie?

–Det er noe galt med ham. –Donnie, går det bra?

Hva skjer der inne?

Donnie, går det bra? Vi trenger en lege!

Jeg er lege.

Han er død.

Før ham tilbake til cellen.

Tekst: Ståle Waren www.broadcasttext.com

–Førstebetjent Taylor. –Mac, det er Hawkes.

Det er en død i henrettelsesrommet, men ikke den dømte. Bildene kommer.

–Er offeret fengselsvakt? –Han døde før Tiffords henrettelse.

Og et mord gir ham utsettelse under etterforskningen.

Reggie Tifford har kjøpt seg tid om han er skyldig.

Pennsylvania–politiet og kriminalteknikerne er på vei.

Blodig slim fra munnen. Lyserødt.

–Jeg kjenner lukten av bittermandel. –Det stemmer med cyanidforgiftning.

Forgiftningen skjedde anslagsvis for et par timer siden.

Ifølge fengselsdirektøren startet offerets skift for seks timer siden.

Hvis Reggie står bak, er cyanidet smuglet inn.

Da har kreket fått hjelp utenfra.

Åpne 17. Celle 17, nå!

Ellers setter jeg en kule i deg!

Det der låt som et pistolskudd.

Jeg hørte skudd.

–Er han død? –Ja.

–Jeg leter etter politimannen. –Vent!

Vi har en krise. Dette er ingen øvelse. Alt må sperres av. Nå!

–Shane Casey. –Det er uten tvil en seriemorder.

–Har du snakket med Hawkes? –Helt nylig.

Nyhetene melder om opptøyer og skuddløsning.

Er Hawkes ute? Hvis hans identitet avsløres, er han død.

Kom igjen, hvem står for tur? Kom an! Vil dere ha mer?

Unna!

Du blør. Du må vekk herfra før de kommer på andre tanker.

–La meg være! –Jeg kunne ha slått ned deg også.

Jeg drepte ikke den fengselsvakten. Jeg var klar for å dø i kveld.

Det var avgjort. Bare du manglet. Jeg gjorde ikke noe med vakten.

Bli med meg om du vil leve. Nå! Kom igjen!

Jeg forstår, men du må forstå meg.

Jeg har en mann der inne som dør om ikke du og enheten får ham ut.

–En fengselsvakt er død. –Resten er savnet.

–Da er de gisler. –Hawkes også.

Pennsylvania State–anstalten, var det ikke dit Shane Casey ble ført?

Danny? Hva er det?

For noen uker siden fikk jeg akupunktur. Da jeg skulle skifte...

Alle tingene mine var borte.

Lommeboken, kortene, pengene, bestefars dødsmerker. Politiskiltet!

Flack og jeg spurte ut en mistenkt i en pantelåner. Dødsmerkene lå der.

Jeg tok dem med hit for å finne ut hvem tyven var.

Jeg fikk et fingeravtrykk. Det kom fra Shane Casey.

–Fant du politiskiltet? –Bare dødsmerkene. Ja, det er ille.

–Og han fikk tak i dem. –Men han har jo sittet inne i tre år.

–Det var uten tvil hans avtrykk. –Hold meg oppdatert.

Innsatsstyrken slår av strømmen og oppretter en kommunikasjonslinje.

–Kan de ikke få ut Hawkes? –Det har lav prioritet akkurat nå.

Vi er trygge så lenge døren er lukket.

Hva gjør du?!

Hva er det?

Du drepte henne. Du drepte Maya.

–Hvordan går det med deg? –Jeg har hatt det bedre.

–Hvor er du nå? –På et lager.

–Kan du komme deg til en utgang? –Nei, de innsatte har tatt over.

–Shane Casey er en av dem. –Ja, jeg har allerede sett ham.

–Strømmen gikk. –Det er en del av planen.

Forhandlerne vet at du er der. De avventer og bedømmer situasjonen.

–Jeg beklager, Sheldon. –Jeg kan nok ikke gjemme meg lenge.

Er det noen der som du stoler på?

–Nei. –Ligg lavt og spar på batteriet.

Ta den på deg.

Eneste sjanse du har til å overleve er om du ser ut som en av oss.

Vi trenger tegninger av fengselet. Alt dere kan finne.

–Alle mulige innganger. –Tror du vi klarer det?

–Hva tenker dere på? –Vi må hjelpe Hawkes å rømme.

Hvor skal du? Det trengs mer enn rett klær for å overleve her.

Du vil altså hjelpe meg? Du reddet livet mitt, men drepte søsteren min.

Det kan du aldri gjøre opp for.

–Vil du ikke vite hva som skjedde? –Søsteren min hadde det ikke lett.

Hun begynte stoff og møtte sånne som du. Resten skjønner jeg.

–Du tar feil, Maya var ei god jente. –Ja visst. En god narkoman.

Nei, hun hadde kuttet ut. Maya var rusfri da vi møttes.

Men det var ikke jeg. Hun gjorde feilen å forsøke å hjelpe meg.

–Ble hun rusfri? –Ja. Jeg var høy, og vi kranglet.

Først etterpå forsto jeg hva som skjedde.

Så løy jeg til politiet og sa at en langer drepte henne.

Jeg drepte to til og havnet her.

Det går ikke en dag uten at jeg tenker på hva jeg har gjort.

–Veritas lux mea. Det er latin. –"Sannheten er mitt lys."

Maya sa at hun hadde en smart bror. Hun var stolt av deg.

Du, la meg hjelpe deg. Ikke for din eller min skyld,–

–men for hennes skyld.

Hvis han kommer forbi vakttårnene, er sjansen stor for at han kan komme ut.

Lindsay og Adam henter tegninger over avløpet.

–Hvor er du? –Avdeling B.

–Hvem er der? –En innsatt. Han hjelper meg.

Hvis du beskriver situasjonen for oss, så meddeler vi taktikkenheten.

Bildet bør komme opp nå.

–Jeg sender det til taktikkenheten. –Det ser ikke bra ut, Mac.

–Hvor mange fengselsvakter? –Tre døde, fem–seks holdes i cellene.

Innsatsstyrken vurderer situasjonen. Faren for dødsfall er for stor nå.

–Ligg lavt og vent på en fluktvei. –Jeg har et drap å etterforske.

Tuller du? Søk dekning og vent på planen vår.

–"Bevis kjøler med tiden," sa noen. –Men da regnet jeg ikke med opptøyer.

–Sånn er situasjonen. –Mistenker du fremdeles Tifford?

Jeg tror ikke det var ham. Jeg vet ikke hvorfor.

–Shane Casey, da? Det er trolig. –Ja. Jeg vet hvem som hjalp til.

En delstatspolitimann. Jeg ringer tilbake.

–Se hvem som ville stikke av. –Direktøren! Ville du gå fra festen?

Vi har jo så vidt begynt.

–Deg har jeg ikke sett før. –Frosty har sittet isolert i fem år.

–Jaså? –Skal du glo, eller skal vi slåss?

Vil du slåss? Vær så god, klapp til ham.

Opp med farta, slå til.

Kom igjen, slå ham. Ta igjen for de fem årene.

Stopp! En død sjef er verdiløs. Se, han har nesten sloknet.

–Uten ham har vi ingen innflytelse. –Sant. De har væpnede menn utenfor.

Jeg liker min nye frihet. Vi kan bruke dritten for å få det vi vil.

–Vi får det vi vil ha, hva? Hva?! –Ja.

Legg ham på is så lenge. Nå drar vi.

–Godt gjort. –Vi må stikke.

–Kjenner du Shane Casey? –Nei, jeg har sittet på isolat.

Casey drepte trolig fengselsvakten. Jeg vil sjekke cellen hans.

–Shane Casey. Hvor er cellen hans? –Hvem er du?

Dr Sheldon Hawkes, New Yorks rettslab.

–Jeg kom for Tiffords henrettelse. –Dårlig valgt tid for et besøk.

En digital sporer. Den viser hvor de innsatte er og har mappene deres.

Inkludert informasjon om cellene. Her.

–Du bør forte deg. –Vi skal få deg ut herfra.

Glem det. Vi kommer ingen vei.

–Hvordan går det med fluktplanen? –Det tar tid.

Vi ser på alt: avløpsrør, luftekanaler, skittentøysjakter...

Gi meg en vei til avdeling G som unngår B. Caseys celle ligger der.

Det går nok.

Flytt deg. Kom igjen!

Han sa at den er bak veggen.

Håper luftekanalen er her.

Her er den.

Her er den. Caseys celle.

–Tror du det var Casey? –Han er i stand til det.

Han skar av hodet på et offer og hang liket i en takvifte.

Det gjør ham berømt her inne.

Får dere sånne? Det var slik han forgiftet vakten.

Med fersken?

Med ferskenkjerner. De inneholder nesten 100 mg cyanid–

–i form av stoffet amygdalin.

Ved å knuse to kjerner–

–får man tilstrekkelig med gift til å drepe en normalstor mann.

Magesyren forvandler det til cyanid.

Han snek det ned i vaktens mat eller drikke.

Men hvorfor? Han kan ikke rømme uten å gå gjennom betong og gitter.

Jeg tipper at politimannen skulle føre ham ut.

Enten er de gamle kjente, eller så tvinger Casey ham.

–Har dere noe bra? –En utvei.

–Jeg fant morderen. Det er Casey. –Spar detaljene til du kommer ut.

–Kan du ta deg til fengselskjøkkenet? –Ja, vi er på vei.

Hallo, der. Hyggelig å se deg igjen, dr Hawkes.

Endelig får du oppleve livet på den andre siden av gitteret.

Broren din var skyldig. Vi to er ferdige med hverandre.

–Dette har ikke noe med deg å gjøre. –Hva vil du?

Stort sett det samme som alle andre: et liv, rettigheter og frihet.

–Og derfor drepte du en mann? –Den blodtørstige vakten?

Jeg sukret bare kaffen hans litt. Han fortjente det! Ikke sant?

Fyren tok jo flere liv enn Gud!

Det var jobben! De han henrettet, var dømt av en jury, ikke en galning.

Vet du hva? Det der såret faktisk.

Slipp meg ut, så gjør jeg det verre, din feiging.

Herr Vitenskapsmann!

Dessverre kan jeg ikke bli her, jeg har et møte. Men ha det gøy.

–En interessant type. –Vi må komme oss ut.

Cellene er rømningssikre. På 37 år har ingen brutt seg ut.

Det må gå!

–Hvor er Mac og Stella? –De forteller taktikkenheten planen.

–Tenk om planen ikke funker... –Den funker. Han ser uskadd ut.

Bildet er to timer gammelt.

–Hvem står ved siden av Hawkes? –Trolig fangen som hjelper ham.

Jeg har en idé. Vi identifiserer ham og meddeler at han hjelper til.

Godt tenkt.

–Reggie Tifford. –Han som skulle henrettes.

Han ble dømt til døden for innbrudd og drap på Todd og Jackie Smith.

–Virker de navnene kjent? –Nei. Ville Reggie snakke om det?

–Hva har dere? –Det er Reggie Tifford du er med?

–Det stemmer. –Hva ville han snakke med deg om?

–Søsteren min. –Har du en søster?

Hun het Maya. Hun ble myrdet i Pennsylvania for ti år siden.

–Hvorfor har du ikke fortalt det? –Hun fikk problemer.

Hun flyttet da jeg gikk ut fra medisin, og vi mistet kontakten.

–Senere hørte jeg om drapet. –Man fant ikke morderen.

Politiet pågrep aldri noen.

Vi var så ulike hverandre. Jeg...

Jeg trakk meg unna henne, og hun trakk seg unna meg.

Det føltes bra. Jeg skammet meg nok over henne.

Jeg kan ikke snakke om det nå. Jeg er innelåst i Shane Caseys celle.

Han drepte vakten. Jeg fant bevis i cellen hans.

–Vi må få ham ut. –Er det noe brukbart der?

Jeg har bare klærne mine og en sporingsenhet fra en vakt.

–De overvåker de innsatte. –Da er de alltid slått på.

–Og de bruker strøm som bare det. –Jeg holder på...

–Godt jobbet. Jeg ringer senere. –Du ser ut til å ha en plan.

Batteriene inneholder svovelsyre.

Vi trenger en hammer eller noe liknende å åpen det med.

Hva med sengebena? De duger til å knuse skaller med.

Det er verd et forsøk.

Det er ikke mye syre i det, så ta ikke i for hardt.

En gang til. En gang til.

En gang til.

Ok, det holder.

Syren etser ikke gjennom alt,–

–men hvis vi smører inn sveisesømmen–

–kan vi kanskje løsne metallstangen.

–Tror du jeg kommer gjennom der? –Har du et bedre forslag?

La meg få gjøre det. Jeg har alltid villet rømme, dette er sjansen min.

Rett der.

Reaksjonen frigjør hydrogengass. Hold deg unna og ikke pust den inn.

–Det kan ta livet av deg. –Jeg burde ha studert medisin.

–Har du den, eller? –Ja, her. Akkurat det du ba om.

Flott!

En av New York–politiets uniformer!

Gå.

Har du en bedre idé?

Sånn, ja!

Det var ingen dårlige MacGyver–saker.

Sånn, ja.

–Glem det. Det går ikke. –Jo da.

Du må puste ut og tømme lungene. Det gjør brysthulen mindre.

Pust ut, da krymper lungene dine. Tro meg, det funker.

Nå.

–Jeg brakk nok et ribben. –Trolig. Kan du gå?

Vi må ikke la Casey slippe unna.

–Har du meldt skiltet stjålet? –Jeg vil ikke gjøre noe stort av det.

Nå, hvordan ser jeg ut?

Pistolen.

Jeg ser ham ikke.

Tenk at Hawkes har tiet om søsteren.

Sheldon har slitt for å nå hit og ville vel ikke risikere noe.

–Jeg hadde Louie, og jeg var ærlig. –Og søsteren min er vanskelig.

Jeg forstår at man ønsker å glemme.

–Taktikkenheten vil gå inn. –De stormer om ti minutter.

Vi må få ham ut nå.

TAKTIKK STORMER OM 10 MIN.

Der. Shane Casey utkledd som politi.

–Hva er det? –Det haster.

Jeg har gjort akkurat som du sa. Ring og be dem slippe familien min.

Så snart jeg er utenfor murene, ringer jeg. Jeg lover.

Casey?

–Jeg tar Casey. –Vi skal få deg ut.

–Unnskyld. –Hold ut, ok?

Hvor faen er han?

–Hold deg våken. –Jeg var nødt. Casey har hjelp.

Hans tidligere cellekamerat. Han truer med å drepe kona og barna mine.

Det vil jeg ikke la skje, jeg lover.

Jeg lover at jeg ikke lar det skje.

Hvor har du tenkt deg?

–Innsatte, slipp politimannen! –Han er ikke den dere tror!

Innsatte, legg deg på bakken. Nå!

Slipp våpenet!

Det går bra. Jeg er Messer, NYPD.

–Jeg skulle bevitne en henrettelse. –Innsatte, ned på bakken!

Det er Shane Casey. Stans ham! Han er ikke politi!

Det er Shane Casey! Ikke la ham slippe unna! Stopp ham!

Han er ingen politimann! Stopp ham!

Nei, nei...

–Der er han. –Velkommen hjem.

Står til, Doc?

Godt at du har det bra.

Millers familie er uskadd, og politiet pågrep Caseys cellekamerat.

–Og direktøren? –Han er utskrevet fra sykehuset.

Vi har etterlyst Shane Casey, og nyhetene kjører innslag.

Men for øyeblikket er han på frifot.

Unnskyld, Maya.

Jeg er virkelig lei for det.

Så hvor skal jeg starte?

Jeg jobber som åstedsgransker...

Og jeg er lykkelig.

Ja...?