Original subtitles

39.

39. 39.

Her.

Hei, Mac. Det vanlige? Bare litt dressing? Du vet hva du vil ha.

Unnskyld.

–Takk. Konkurransen er hard her. –Ja, men pastramien er verd det.

MULIG DRAP. 2 DØDE.

–Det så alvorlig ut. –Det er det alltid.

Vær så god, Mac. Skal du virkelig ikke spise her?

–Nei, jeg må gå. –Jeg setter den på regningen din.

Vær så god. Med disse køene tar jeg alltid to, hvis jeg glemmer noe.

Takk nok en gang.

Nummer 40.

Et pastramismørbrød, takk.

–Hvem fant dem? –Vet ikke. Det ble ringt inn anonymt.

–Likene har romtemperatur. –De døde for cirka et døgn siden.

Ifølge lommeboken er han der Michael Paley, 28 år gammel.

–Et finkalibret skudd i bakhodet. –Her var det utvilsomt stump vold.

–Vet vi hvem han er? –Nei.

Her er det et merke.

Mac, se på dette.

–Rent gull. –Det kan jeg overgå.

Jeg fant denne i et skoavtrykk.

–En firkløver? –Det går en på ti tusen trekløver.

Vent nå litt. Gull og en firkløver rett før Saint Patrick's Day?

Noe er sikkert: Ingen av dem hadde irsk hell.

Tekst: Ståle Waren www.broadcasttext.com

Jeg lurer på om offeret er bloggeren Michael Paley.

–"Paley og Vandemann"? Kanskje. –Den andre kan være Cam Vandemann.

–Hvem snakker dere om? –De er to undersøkende journalister.

Snarere skandalejournalister.

De skrev en sak om hjemløse og stilte borgermesteren i et dårlig lys.

–Og politiet også. –De har en evne til å irritere folk.

Noen ga kanskje igjen med samme mynt.

–Hva er det? –To lik, fire par skoavtrykk.

To stemmer med ofrenes tennissko, de er lette å skille ut.

Det tredje er finsko som basert på plassering, merker og blodsprut–

–ser ut til å være morderens. Det fjerde ser ut som arbeidsstøvler.

Firkløveren lå i et sånt avtrykk.

Fotsporene starter ved døren, går bort til ofrene–

–og stanser her.

Morderen kan ha en medskyldig. Ser du ripene som går til tanken?

–Utslag på kruttslam. –Tror du pistolen gled under?

Den ligger ikke der, så kanskje den fjerde personen hentet den.

Ofrene står ved bordet. Herr Finsko kommer inn og skyter Paley.

Det andre offeret hopper på ham, pistolen glir vekk...

Da kommer Herr Støvel til unnsetning og banker Vandemann.

Så tar han pistolen, og de stikker.

–Da leter vi etter to personer. –Og to ulike våpen.

Ok, Stella, siste nytt: Det der er bloggeren Michael Paley,–

–og her er kulen som drepte ham. Men dette er ikke Cam Vandemann.

Med fluoroskop og bilderedigering fikk jeg utseendet hans før skadene.

Sånn bør han se ut, og sånn ser han ikke ut.

Jeg tok bildet fra bloggen deres.

Vandemann kan være et mål eller en mistenkt.

Vi vet ennå ikke hvem offeret er, men jeg fant noen ledetråder.

En økt mengde antistoffer mot hepatitt, tyfus, rabies og malaria.

Det tyder på en vaksine for en utenlandsreise.

Du hadde rett angående dødsårsaken: stump vold.

Apropos det, så er det noe annet interessant.

Det er en rekke sår i hårbunnen.

De ser alfanumeriske ut. Det tar litt tid å tyde dem.

Merkene kan lede oss til drapsvåpenet.

–Hva glor du på? –Jeg tror det er blågrønne alger.

–De var på den ukjentes skjorte. –Hva er skraphaugen?

Ting som ofrene trolig hadde med seg.

–Hva var det i beholderen? –Vann. Har du noe mer spennende?

Jeg sjekket firkløveren. Ifølge EDNA og en DNA–analyse er den spesiell.

Det er poll fra Irland. Hvordan søren havnet den i New York?

Reed. Jeg fikk meldingen din. Det hørtes ut som det hastet.

–Er alt bra med deg? –Ja, det går bra.

–Men jeg er bekymret for en venn. –Hvem da?

–Cam Vandemann. –Hva vet du om ham?

At vi er bloggere som er mindre feige enn media.

–Det var ikke det jeg mente, Reed. –Jeg vet at han ikke drepte noen.

Han kontaktet meg. Politiet ser etter ham. Han er redd.

–Send ham til meg. –Han ber deg komme til ham.

Vil du virkelig hjelpe en mulig mistenkt for dobbeltdrap?

Nei, men jeg har ikke noe valg. Cam har ikke drept noen.

Han har tatt seg vann over hodet og er desperat.

Jeg minnes daglig om hva som kan skje når man jager overskrifter.

Kan du bare snakke med ham? Alene.

–Når? –I kveld. Jeg sender opplysningene.

–Du ber meg ta en sjanse. –Ja, men iblant må man ta sjanser.

Om så bare for å gi en annen en sjanse.

Mac! Jeg har noe til deg.

Jeg har pugget menyen, Phil.

Den vakre brunetten som du snakket med, ba meg gi den til deg.

Kjære nummer 39. Jeg vil takke. Jeg har hatt en lang dag.

Eller noen måneder med lange dager.

Jeg vurderte å forlate Manhattan.

Men jeg tenkte at hvis en fremmed var vennlig mot meg, ville jeg bli.

Og der var du. Du snakket og møtte blikket mitt.

Med et oppriktig smil. Du skal vite at det føltes bra.

Takket være deg blir jeg værende her. Hilsen nummer 40.

–Vil du ha noe mer? –Nei, det holder. Takk.

Nå skal du få høre. Sid og jeg fikk bedre bilder av merkene i hodet.

Jeg fikk satt sammen tallene og bokstavene og fikk fram dette.

–Er det merkingen på en gullbarre? –På 10 000 gram, verd 500 000.

Vi fant et merke fra rent gull på gulvet.

En gullbarre med den merkingen ble satt inn i sentralbanken i morges.

Hvilken morder går fra åstedet til banken?

Dette er et sikkert hvelv der gull for over 200 milliarder oppbevares.

–Hva ser dere etter? –Et veldig dyrt drapsvåpen.

Sånn ser altså alle verdens penger ut. Så vakkert!

Skjerp deg nå. Barren ble levert nylig, den kan ikke være langt nede.

–Jeg har funnet gullbilletten. –La meg se.

Ser du ripene?

Blod.

Den kommer fra et kjøp gjort av Kinas regjering.

–Hvem har adgang til gullbarren? –Bare vekterne i hvelvet.

–Den kan ikke ha blitt fraktet ut. –Hvor kom den fra?

Rett fra produsenten, Elemental Precious Metals.

–Jeg håper dere forstår dens verdi. –Bedre enn du aner.

Hei. Jeg fant ut hva flekken på skjorten er.

–Blågrønne alger? –Arthrospira maxima og noe mer:

Bygg, humle og gjær.

En pub i New York bruker alger for å brygge et økologisk øl.

–Jøss. –Ja, ikke sant...

–Er det alltid sånn midt på dagen? –Vi prøver å sette verdensrekord.

Tre dager, hundre barer og fem tusen mennesker!

–Vil dere være med? –Har du sett ham?

Utrolig. Har han endelig falt av sin siste barkrakk?

Charlie Cooper. Jeg har kastet ham ut før. Jeg burde ha banket ham.

Jeg ville fri til dama. Charlie kunne fikse en billig diamantring.

Den var falsk. Hun slo opp og lå med ham.

–Hvorfor omgås han med journalister? –Utenom at han er en skrytepave?

Cooper likte sin egen stemme og raske penger.

Hvis noen tilbød ham begge deler, så var han nok glad.

–Ransaket? –Paley og Vandemanns leilighet, ja.

–Har du etterlyst ham? –Ja, og jeg har spanere utenfor.

Da vi fikk Coopers navn, sjekket jeg reisene hans med tollen.

La meg gjette: Han besøkte Kina.

Og antistoffene stemmer med anbefalte vaksiner.

Gjett hvor Cooper jobbet før vi fant ham død?

–Elemental Precious Metals. –Som produserte gullbarren.

De tjener stort på gjenvunnet gull. Smykker, tannplomber, kretskort.

De smelter gullet og lager gullbarrer som de selger.

Firmaet eies av Thom Weir.

–Hvis han vet hvem som hadde motiv... –Så er det gull verd.

Jeg henter inn Weir.

Takk.

–Hallo? –Kom inn!

Er du her for visningen?

–Å, det er deg. –Unnskyld? Har vi møttes?

Nei, men jeg tipper at du er den vakre brunetten i grønn kåpe.

TIL DEN VAKRE BRUNETTEN I GRØNN KÅPE

Kjære nummer 40. Jeg håper du ikke synes jeg er frampå.

Men en bekjent minnet meg på at man iblant må ta sjanser.

Om så bare for å gi noen andre en sjanse.

Hvis du vil diskutere avgjørelsen om å bli, vet jeg om en bra deli.

I morgen klokken åtte? Nummer 39.

Vi er ikke alene om å gjenvinne gull, men vi er de som tjener mest.

–Mr Weir, fortell om Charlie Cooper. –Han var kundeansvarig.

Han ordnet handel med andre land. Hovedsaklig Kina.

–Var Cooper uvenner med noen her? –Charlie? Nei, han var venn med alle.

Spesielt meg. Han meklet nylig en stor handel med Beijing.

–Gullet som sentralbanken fikk? –Og dere produserte alt det gullet?

Vet dere at mer gull kommer fra gjenvinningsfirmaer enn fra gruver?

–Hva vil du ha sagt med det? –At firmaet mitt ikke er innblandet.

Bortsett fra det faktum at han ble slått i hjel med din gullbarre.

Jeg kom hit uten advokat, så hvis jeg kan gjøre noe mer...

Det kan du. Siden Cooper var død–

–da dere sendte av sted gullbarren,–

–så trenger vi oversikt over lagrene og ansatte med adgang til dem.

–Det kan ta en stund. –Jo tidligere desto bedre, mr Weir.

–Tror du ham? –Nei. Han er innblandet på en måte.

Hendene hans er for myke til mord.

–Takk for at du kom, Mac. –Hvor er han?

Fortell hva som skjedde, Cam.

Paley og jeg skrev en sak om gullbedrageri.

En kinesisk kilde tipset oss, og sporet førte til Manhattan.

Vi skulle bare treffe en kontakt til og så legge ut bloggen.

Jeg er mer interessert i hvem som drepte Paley og Cooper.

Jeg var sen til møtet. Bussen punkterte.

Akkurat da jeg gikk inn... Jeg så dem bli drept rett foran meg.

–Jeg kunne bare se på. –Nei, du utelukker noe.

Morderen hadde en pistol. Hva skjedde med den, Cam?

Jeg gjorde som du ba meg om. Nå må du fortelle sannheten.

Jeg trodde han hadde gått, så jeg gikk inn.

Jeg så hvor pistolen falt og ville ta den, men han kom tilbake.

Unna! Skjønner du? Ellers blåser jeg skallen av deg.

Så løp jeg, til jeg hadde ristet ham av meg.

–Hvem da? Hvem var der? –Har du ikke sagt det?

–Han må høre det fra deg. –Han vil bare ha denne.

Hør etter, ta våpenet sakte ut og legg det på bakken.

Når jeg vet at du kan hjelpe meg.

–Hva faen holder du på meg? –Våpenet beviser at det ikke var jeg.

–Legg ned våpenet nå! –Gjør som han sier!

Nei, vent! Du forstår ikke. Han bar uniform. Morderen var politi.

Morderen er ikke en av oss. Kulen var en .22.

Det er feil kaliber for politivåpen.

–Har du sjekket patruljene? –Bare to biler var i tjeneste der.

Begge var opptatt. Lageret er mørkt selv på dagen.

Hvem vet hva Vandemann så?

–Jeg lover at han ikke sa noe mer. –Vet du noe om gullsvindelen?

Cam er bare en venn. Jeg vet ikke hva han jobber med.

Jeg forsøker bare å hjelpe til.

Du har hjulpet til.

Det var et batteri, en metallskje og vann i en beholder.

–Til å teste gullets ekthet med? –Omvendt galvanisering.

Eventuelt gull ville bli overført til skjeen via ladningen.

–Men de rakk aldri å teste gullet. –Derfor gjør vi det.

Jaha, hva har vi her?

En anelse gull, og en stor mengde av noe annet.

Den er falsk. Barren består av billig wolfram.

Samme tetthet som gull, men koster bare ti dollar halvkiloen.

Stella. Husker du firkløveren jeg fant som viste seg å være irsk?

Lindsay fant dette i smuget i morges.

Kalkstein fra Kilkenny, fra fossiler på Irlands havbunn.

–Hvordan kommer alt over havet? –Det er spørsmålet. Jeg fant noe.

Irish Hunger Memorial. Et lite område i Battery Park.

Ifølge informasjonen er alt av frø og stein ført inn fra Irland.

Battery Park, sa du?

Ser du bygningen ved siden av? Paley og Vandemann bor der.

–Flack har politi på vakt der. –Ja. Vandemann overvåker kanskje oss.

Ser du noe interessant, Vandemann?

–Vi har Vandemann. –Sa han noe mer?

Ikke ennå, men kanskje når frykten avtar.

–Hvordan går det med våpenet? –Vi vet at det klikket.

Det var ikke pusset, og etter det første skuddet kilte det seg.

Derfor ble Cooper slått i hjel. Registrering?

Dessverre hadde morderen brukt mye tid på serienummeret.

–Vi brukte stålull... –Og svidde den, men uten hell.

Da får vi forsøke noe annet.

–Ferrofluid? –Iblant kan ferromagnetisk spon–

–trekkes til minimale skavanker som ennå er igjen–

–der våpenet ble stemplet.

Man tar en magnet...

Hvordan gjør han det der?

Vi fikk et treff.

–Bartenderen vi snakket med. –Tid for en ny runde.

Et øyeblikk, jenter, jeg kommer. Vær så god, Debbie.

Hallo. Ok, hvem er den neste?

Finnegan, vi vil snakke med deg.

–Flytt dere! Politi! Flytt dere! –Unna! Unna!

–Flytt dere! –Unna, jeg er politi.

Vi forfølger en mistenkt. Vestover på 44th mot 5th. Send forsterkninger.

Flytt dere!

Unna. Unna! Politi!

Irland for alltid.

Du kjenner det irske temperamentet? De sekkepipeblåsende politifolka–

–som må skrive rapporter i stedet for å hive i seg øl nå,–

–de er klare til å koke deg som kål.

–Når tror du Finnegan tyster? –Jeg sier ingenting uten en advokat.

Det gjør ikke noe. Bevisene og Vandemanns forklaring holder.

Det stemmer. Det kalles "saltet gull".

Når man pletterer wolfram, så kan man lure røntgen, vekten–

–og en masse investorer. Men ikke laben vår.

Og ikke et par bloggere som fulgte det falske gullet til kilden,–

–ditt firma, og fant en innsideperson.

Dessverre møtte de Cooper da hans fiende var til stede.

Finnegan fortalte det til deg.

Paley og Vandemann nektet å gi opp saken, så du hyret ham for jobben.

Han hadde et våpen, så du ga ham en vekteruniform.

Det virket som en enkel jobb. En kule i skallen på begge to.

Men våpenet klikket, og det viste seg å være Cooper.

Og ingenting er som en forsmådd irlenders raseri.

Det var mørkt, og Vandemann var livredd og trodde du var politi.

Unna! Ellers blåser jeg skallen av deg.

–Men vi vet bedre, eller hva? –Jeg vil ikke ta skylden alene.

To siktelser for medvirkning til drap, og du tier?

Han stoler vel på advokaten.

Hva kan jeg si? Taushet er gull.

Ok.

Hvis du blir frikjent for drap,–

–kan vår venn fra finansdepartementet få deg til å prate.

Mr Weir, agent Pangle. Jeg sikter deg for følgende føderale lovbrudd:

Forfalskning og salg av edelmetaller,–

–brudd på internasjonale lover som regulerer salget...

–Hei, Mac. –Hei.

Cam forsøker å rydde opp i leilighetene og hele livet,–

–men han ba meg vise deg noe.

"Politi hjelper Paley og Vandemann med å sprenge gullsvindel." Flott.

Jeg beklager om jeg handlet feil.

–Jeg forsøkte bare å gjøre det rette. –Det vet jeg.

Og Reed, tro det eller ei...

...men jeg er glad for at du overtalte meg til å ta en sjanse.

–Er du ferdig for dagen? –Ja.

–Vil du gå og ta en grønn øl? –Kan vi ta det en annen gang?

–Jeg har noe å gjøre. –Ja visst, vi tar det neste gang.

–Ser jeg fin ut? –Ja, du ser bra ut. Vi ses.

Nøyaktig hvordan klarte du å finne meg?

Jeg er etterforsker. Det var min plikt å etterforske saken.

–Kan jeg slå meg ned? –Jeg håpet på det.

Hei. Aubrey Hunter.

Mac Taylor.

–Vil du se menyen? –Ja takk.

–Hva er godt her? –Alt.?