Original subtitles

–Slipp øksen! –Slipp den. Gjør ikke dette!

Slipp øksen nå!

Stans! Ikke ta ett steg til.

Legg deg ned på bakken! Nå!

Politiet fant nøkkelen i lommen hans. Den er fra dette hotellet.

Der fant han øksen. Han var helt borte og måtte fraktes i en likpose.

Nei! Slipp meg ut!

Slutt!

–Ingen kuttsår eller skader? –Nei. Blodet kom fra en annen.

Hva har skjedd her?

Tekst: Ståle Waren www.broadcasttext.com

Klovner?! Har du tenkt å holde på det?

Klovner. Er det din offisielle versjon?

–De forsøkte å drepe meg. –Jaså. De hadde et morderisk indre.

Vent litt, så skal jeg etterlyse to menn med rosa hår og røde neser!

De stakk en pistol i munnen min.

Gap opp.

–Kom igjen! –Gap opp! Gap opp!

Denne pistolen?

En vannpistol med tequila. Hva sier du om det?

–Jeg vet ikke. Jeg husker ikke mer. –Hva har du tatt av stoff, James?

–Jeg har ikke tatt noe. –Det er nok løgner. Kutt ut!

Vi har førerkortet ditt, James. Vi vet at du feiret 21–årsdagen din.

–Noe gikk over styr. Hva skjedde? –Jeg husker...

Jeg husker at jeg var under vann.

Jeg svømte med sjøhester, og...

...og...og...

...sjøstjerner!

Mark.

–Spør Mark. –Mark er død.

Alle sammen er døde, James. Du hugget vennene dine i hjel.

Fortell hvorfor.

Jeg fryser. Det er veldig kaldt her.

Jeg vil... Jeg vil dra hjem nå. Kan jeg dra hjem nå?

Han er åpenbart ruset.

Store pupiller, svetting, skjelving. LSD eller noe annet psykotropisk.

–Det var derfor han veivet med øksen. –Han hallusinerte.

Effektene kan vare i 6–12 timer.

Han er tidvis klar, men hallusinasjonene kan vende tilbake.

Få se... Han studerer fysikk på Chelsea University–

–og er med i Manhattans fysikklubb. Han er ikke dum.

Merkelig. En sånn fyr uten et rulleblad.

–James' mobil? –Ja.

Elleve tapte anrop fra "Sara". Kjæresten? Og ett fra moren.

Det er mamma og pappa. Gratulerer med dagen!

Gratulerer, sønn. Legg fra deg bøkene og ta en drink. Eller ti.

Ikke si sånt! Ikke ta ti drinker. Vi kommer på fredag. Elsker deg.

–Hils Sara. –Gratulerer med dagen.

Gratulerer med dagen, James.

–Hva har skjedd? –Hun ble drept først.

Sårets retning tyder på at øksen kom ovenfra.

Men den var ren. Ellers hadde det nemlig vært blodflekker i taket.

–Det er vanskelig å se den neste. –Hans hånd hviler oppå hans ben.

Han faller og hugges flere ganger,–

–noe som gir blodsprut på veggen og baderomsdøren.

–Han hugges ned, armen faller oppå. –Ok. To og tre, altså.

Ingenting utelukker at hun var to. Tre, fire, i så fall.

Horisontalt sår. Øksen kom rett bakfra.

–Og ga blodflekkene på veggen. –Det er et mellomrom i mønsteret.

–Hvem sto her da hun ble drept? –Blodet på de andre stemmer ikke.

En annen sto rett her.

Det er galskap. James har aldri prøvd narkotika.

Nettopp derfor ba vi deg komme hit, Sara. For å forklare det for oss.

To av ofrene var Mark Turner og Daniel Vaughn. Kjenner du dem?

Ja, de er bestevennene hans.

Hva med disse? Vet du hvem jentene er?

–Nei. –Gikk de ikke på skole med dere?

–Jeg tror ikke det. –Visste du at James gikk ut i går?

Ja. Mark og Daniel ordnet det.

–Skulle ikke du være med og feire? –James blåste i bursdagen sin.

I fjor var han på biblioteket. Han sa at han feiret med Einstein.

–Så James er en fysikknerd? –Ja.

–Det kjenner jeg meg igjen i. –Han ville ikke at jeg holdt en fest.

Mark og Daniel godtok ikke et nei. James er ingen festløve.

Han er mer en veggpryd som ser på at andre morer seg.

Det gjør ikke meg noe. Jeg liker at han ikke er som andre studenter.

Nei, nei. La meg være!

–Hva skjer med ham nå? –Skulle ønske jeg hadde svar på det.

–Han ble altså kidnappet av klovner? –Hårstråene kom fra de døde mennene.

Klovnene var kompisene hans.

–Seriøst? Det var ikke gøy! –Gratulerer med dagen, du.

–Hva skjedde da spøken var avslørt? –Jeg vet ikke. Vi kan bare gjette.

Hei, doktor. Sid har identifisert de to jentene.

Jackie Wright og Lacey Deshane. Arrestert for narkobesittelse.

–Skolevenninner med den mistenkte? –Neppe.

De satt mer i arresten enn på skolebenken.

De to mennene hadde LSD i kroppen, men ikke jentene.

Man kan få en dårlig tripp, men noe må ha utløst fyrens reaksjon.

Eller den medsammensvornes. Hva lagde mellomrommet i blodet?

Blodprøvene er hos DNA–laben. Det er en flekk på Marks skjorte–

–og en liten mengde sjampo på James' jeans.

Han må fortelle hvem den andre var.

Dette kan hjelpe oss. James' t–skjorte ble funnet i hotelltrappen.

–Mønsteret stemmer ikke. –Han skapte ikke mellomrommet.

–Det bekrefter at James holdt øksen. –Jeg ser ingen passende blodflekk.

Huggene var på kloss hold. Morderen bør ha blodsprut på seg.

Han holdt altså ikke øksen. Hva gjorde han da under massakren?

Nei, det gjorde du ikke! Jo da, det gjorde jeg.

Adam. Hvor langt har du kommet?

Jeg har et hendelsesforløp basert på åstedsbilder og DNA–resultater.

Ok. Jackie Wright ble drept først.

Det viser såret og manglende blod i taket.

Mark Turner forsøkte å kaste ut morderen eller flykte,–

–men ble hugget i ryggen.

–Det ga blodflekker på baderomsdøren. –Daniel Vaughn prøvde å gå bryte inn.

Uklokt, for han ble hugget i brystet og falt over Mark.

–Hvordan vet du at de var to og tre? –Jenta hadde alles blod på seg.

Alles blod var på øksen da hun ble hugget ned.

Danny, sto baderomsdøren på gløtt da du kom?

–Ja, ingen hadde rørt noe. –Adam, vis det andre offeret igjen.

Fremhev døren.

Se. Ikke noe blod på dørkarmen.

Med tanke på mønsteret burde det være blod på kanten.

Hvis ikke døren var lukket.

James sa at han svømte med sjøhester og sjøstjerner.

James er ikke morderen. Han trippet i badekaret.

–Jeg drepte ikke vennene mine. –Jeg vet det, James.

–Hva er det som skjer med meg? –Du tok LSD.

Hør på meg, James.

Du hallusinerer, har angst og er paranoid.

–Jeg ville aldri ha gjort det... –Vennene dine tok også LSD.

Det var 21–årsdagen din, du gjorde sikkert flere ting for første gang.

Jeg skal ta av deg håndjernene.

Slapp av. Stoler du på meg?

Du liker visst vitenskap.

–Studerer du fysikk? –Kvantefysikk.

Kjæresten din fortalte at du skriver om enhetlig feltteori.

Har du snakket med Sara? Hvor er hun? Kan jeg treffe henne?

Kanskje om en liten stund.

Hvor lenge skal jeg føle meg sånn?

Jeg trenger din hjelp, James.

Jeg vil at du prøver å fokusere og huske alt som skjedde i går.

Jeg vet ikke. Det er bare...

–...glimt... –Hvert glimt er av betydning.

Hvem var de to jentene?

–Husker du dem? –Nei.

Hvor gikk dere etter hotellet? Til en bar eller en klubb?

Nei...

Jeg husker at jeg kom ut fra badet.

Og så dem.

Jeg vet ikke hva som skjedde! Hvorfor spør du meg om det?

Jeg vil dra hjem.

Hvorfor får jeg ikke dra hjem?

Hvorfor får jeg ikke dra hjem?

James, jeg vet at du er redd.

Men vi skal komme oss gjennom dette. Sammen. Du og jeg.

Du må bare svare hvis du vil. Vi går sakte fram.

Vi skal forsøke å finne ut av dette.

Ok. Mark og Daniel tar med James til hotellet på hans 21–årsdag.

De drikker og tar stoff. Det skal bli en kveld å glemme.

Når det gjelder kvinnene, så var de ikke vennene deres.

Jentene sjekket ikke inn med dem.

Enten møtte fyrene dem ute og tok dem med til hotellet.

Eller så var de innleid for å tenne bursdagsbarnets lys.

Blodet på stedet kom fra ofrene. Det gjelder også blodet på øksen.

Vi vet at noen andre enn James brukte den. Hawkes.

Prøv med laser–mikrodisseksjon for å skille mellom blod og hudceller.

Jeg venter på DNA fra bitemerket på James' legg. Han husker det ikke.

Han husker ikke noe nå, så vi får pusle sammen kvelden etter bevisene.

Mark og Daniel sjekket inn kl. 18.

Så dro de vel og hentet James. De bestilte romservice kl. 19.40.

Alle tok ut penger i minibanken ved hotellet kl. 20.

Etter det er det ingen transaksjoner.

Ingen utgående samtaler. SMS kunne vi ikke sjekke siden mobilene var knust.

Men jeg klarte å redde et bilde fra en mobil.

Det ble tatt klokken 20.45 i går kveld.

–Gutta kunne virkelig feste. –Er det noens slektning?

–Nei, jeg har sjekket det. –"Wesleyshire House".

Et aldershjem, og ingen av ofrene har noen slektninger som bor der.

–Søtere gutter finnes ikke. –Jeg er av et annet syn.

Helen la nesten inn årene da hun ga gutten et kyss på kinnet.

–Kom de hit for å spille bingo? –Mark sa at de gjorde research–

–til en dokumenter om pleiehjem.

–De var nok ikke her for... –Jeg er ikke dum, gutt.

Vi får sjelden besøk av ungdommer, så hvorfor ikke ha det moro?

–Nå er du ferdig, Mary. –Kom an, tøffen.

–Sa jeg at jeg var delstatsmester? –Jeg er av et annet syn.

Bingo! Hva var det jeg sa, søster? Sånn dyktighet takler dere ikke.

–Hvor mye vant han? –25 000 dollar.

Unnskyld? 25 000?

Det er ikke som bingo hos bestemor. Vi spiller med høy innsats.

–Beholdt han pengene? –Det insisterte vi på.

De vant pengene på ærlig vis, så ja, det insisterte jeg på.

–Vi så ingen penger. –Et mulig motiv.

Var det alt? Jeg kan tenke meg morsommere ting enn å omgås dere.

Jeg er av et annet syn.

Laser–mikrodisseksjonen er ferdig.

Jeg fant hudceller. Med litt flaks er de ikke fra James.

Og DNA–resultatet fra bitemerket på James' legg er ferdig.

Calvin Moore. Dømt for overfall og motstand under pågripelse.

Han felte visst to politimenn som forsøkte å arrestere ham.

Stemmer dette? Han er 1,14 høy.

–Slo han ned to politimenn? –Og bet en.

Tilsynsføreren ga oss jobbadressen hans.

Jeg danser rundt din livløse kropp. Manageren dytter inn en klappstol.

Dommeren griper inn. Jeg klapper til ham med stolen, og så deg.

Blod, blod, blod. Dommeren kvikner til mens jeg holder deg nede.

Publikum blir helt gale.

Hvem er du?

Nei, nei. Det der kan dere ikke ta meg for. De ba om det.

–Ja, jeg gikk kanskje litt langt. –Hvem hadde du med deg?

–Det var en til der inne. –Hør her! Jeg jobber bare alene.

–Hvorfor gjorde du det? –For pengene?

–Hvor mye fikk du? –En tusing.

–Gjorde du det for en tusing? –Ja, enkleste pengene noen gang.

–Hva snakker du om? –Vi snakker om dine fire drap.

–Skulle jeg ha begått dem? –Vi har ditt DNA på et offers ben.

Er de døde? Jeg drepte ingen.

De ga meg tusen dollar for å trekke opp kompisen deres i ringen.

Vi ga publikum et skikkelig show.

De hadde det gøy, jeg hadde det gøy, og så dro de. Mens de var i live.

–Var de høye? –På stoff? Det tror jeg ikke.

–Var disse jentene med? –Nei, bare de tre gutta.

Ok, gå og slåss, du.

–Hvordan ble jentene innblandet? –Og hvor fikk de stoffet?

Jeg vil hjelpe til. Det vil jeg virkelig.

Jeg tok ikke LSD. Du tror meg ikke, hva?

Jeg tror at du har glemt det. Vi har nok mye til felles.

Du har aldri ønsket å være festens midtpunkt.

Kompisene dine ville nok få deg til å slappe av og oppleve noe.

Og noe opplevde jeg... Hvorfor husker jeg ingenting?

–Slapp av, du husker etter hvert. –Men hva om jeg ikke gjør det?

Fortell om studiene dine og avhandlingen du skriver.

–Et åpent brev til Albert Einstein. –Jeg beklager, men han er død.

Men ikke ideene hans. Han mente at alt er forutsigbart.

Til Niels Bohr beviste det motsatte.

Protoner og elektroner beveger seg uforutsigbart rundt atomkjernen.

Einstein sa at Gud...

Ikke spiller terning med universet.

Det uttrykket minnes jeg ofte på i mitt yrke.

Noen ganger ønsker jeg at alt var forutsigbart.

Men verden er mer interessant enn det.

James! James!

Hallo! Hva driver du med?

James!

Hør her!

Det er jeg. Det er Mac.

–Jeg red på en okse. –Hva sa du?

En okse.

–Fortell. Fortell hva du husker. –Jeg red på en okse.

Oksen hadde ikke noe ansikt. Jeg husker det.

Ok. En okse.

Det finnes bare to. Danny har sjekket med det andre stedet.

Ofrene var ikke der. Hva sa du? Ja visst, det gjør jeg.

–Hvordan står det til? –Hei, der. Vent, la meg få tippe.

–Cosmopolitan eller appletini? –La meg tippe: Long Island?

–Eller Dix Hills? –Eieren vil at vi snakker sånn.

–Husker du disse fyrene? –Ja, fra i går. De svidde av penger.

De var morsomme. De ble skikkelig drita.

–Denne fyren prøvde seg mot Pedro. –Hvem er Pedro?

Han red ham til nivå fire.

Ikke verst for en bygutt. De kom hit rundt kvart over tolv.

–Virket noen av dem høye? –Nei. Ikke jentene heller.

–Hvilke jenter? –De to bestilte shots til alle.

De kan ha sneket noe ned i tre av glassene.

–Var gutta fulle da de møttes? –De kom hit sammen.

–Takk skal du ha. –Det var så lite, cowboy.

Stell? De møtte jentene rundt tolv, kvart over tolv.

En kort luke siden de måtte ta en drosje fra fribrytingen til baren.

Be Danny møte meg ved drosjegarasjen på 40th Street.

Stoffet på skjorten var frostvæske.

Et av ofrene hadde et blåmerke fra et sikkerhetsbelte. De krasjet.

Vi ser etter en stygt bulket drosje.

–Den dukket opp fra intet. –Dukket lyktestolpen opp fra intet?

–Ganske vanlig ved fortauskjøring. –Jeg mener det.

–Mr Gordon, du anmeldte det ikke. –Det gjør jeg jo nå.

–Husker du disse gutta? –Du slapp dem av på Ludlow.

–Det kan hende. –Var de sammen med disse jentene?

Fortell nå. Ellers arresterer vi deg for råkjøring.

Det kan dere ikke gjøre. Det kan dere ikke gjøre, for...

...det var ikke jeg som kjørte.

Stikk. Forsvinn!

Jeg fikk 100 for kjøringen og 1500 for skadene.

1600 dollar for å la drosjeløyvet gå i vasken?

Flott, Gerald. Han har kameraer i bilen.

–Tenk at jeg brøt med en dverg! –En kortvokst.

Tenk at jeg brøt med en kortvokst.

Se. Plukk opp jentene.

–Nei! –Rolig, Gerald, du har fri.

Kan du pause der? Se om det er de rette jentene.

Det der er Lacey Deshane. Og Jackie Wright.

–De plukket dem opp tilfeldig. –Det ser slik ut.

Snakk om uflaks.

–Hvor skal dere? –Dit dere er på vei.

–Hvordan går det? –Kjør nå!

–Jentene ante ikke hva som ventet. –Men de lurte i gutta LSD.

Trolig for å kunne ta pengene.

Kan du gå tilbake til da drosjen stanset?

Der. Jackie stappet noe i vesken.

–Hvor nærme kan du komme? –La meg se...

–Det ser ut som en pistol. –De kom fra den leiligheten.

Ok... Jeg kan begynne. Jeg og min kollega rekrutterer til politiet.

Vi vil ha noen som kan være spanere. Som ikke skiller seg ut.

–Vi tror du har det som kreves. –Slipp dem inn.

Hva vil dere to? Beklager, så uhøflig av meg.

–Slå dere ned, folkens. –Det der ser ut som en skuddskade.

–Går det bra med deg? –Det er ingenting.

–Sånt som dette skjer. –Fortell om Jackie og Lacey.

–Er ikke de damene døde? –Jo, hva vet du om det?

Jeg har øyne og ører overalt. En gærning–

–gikk visst løs på de jentene som en tømmerhogger.

De dro herfra i går. Jackie hadde en pistol. Hvordan kan det ha seg?

Ikke vet jeg. Dårlig oppdragelse, kanskje.

–Hun burde ikke leke med våpen. –Du er et flott forbilde.

Nå skal du høre på meg, Sipowicz. Jeg elsket de jentene.

Jeg ga dem penger og mat. Det er synd og skam, det som skjedde.

Da jeg hørte at dere hadde arrestert noen, ble jeg glad.

Men nå tenker jeg at situasjonen er endret.

Er gutten et vitne?

Ok, nå er jeg ferdig med dere to.

Ta og pell dere ut herfra.

Rufus Knox er en narkolanger.

–Hvordan kjente han jentene? –De langet for ham.

–Rufus betalte kausjonen deres. –Noe går galt, de skyter og stikker.

–Da James og vennene kjører forbi. –Uten vitner er det bare indisier.

Hudcellene på økseskaftet kommer fra Rufus Knox.

Bingo.

Det er ingen her, bare jeg.

Det er tomt.

Hvor er han? Hvor er han?!

Dukk!

Tror du jeg tuller, din lille drittunge?! Stå stille!

James! James!

Ikke gjør det, James. Ikke gjør det.

Hør på den hyggelige politimannen.

Jenter. Dere er noen gærne tisper.

Så dere vil slutte? Det skal jeg ordne.

Du var der.

–Du drepte vennene mine. –Legg ned pistolen, James.

Du vil ikke gjøre dette, tro meg.

Dette blir bra.

Senk pistolen. Senk den!

Ned på kne. Ned på kne!

Hendene bak hodet. Nå! Snu deg.

Snu deg.

Hun er vettskremt, men hun snakker. Jentene ville visst slutte å lange.

Jeg vil begynne på nytt. Jeg har en venn...

Gjør deg selv en tjeneste og hold kjeft!

Etter alt jeg har gjort for dere,–

–så vil dere bare slutte, enkelt og greit.

Jeg begynner å få en følelse av–

–at dere ikke verdsetter meg.

En av Rufus' jenter så dem bli med gutta inn på hotellet.

–James' venner var tilfeldige ofre. –Ja. Det kunne han også blitt.

Rufus ville ikke etterlate vitner. Timingen er utrolig.

De kom akkurat da jentene løp ut. Hvor stor er sannsynligheten for det?

Verdener som kolliderer.

Hvordan føler du deg?

Skyldig. Som om...

...alt dette er min feil.

–Vennene mine døde på grunn av meg. –Det er ikke sant, James.

Livet utsetter en for ting. Både gode og vonde.

Ingen kunne ha forutsagt det. Ikke engang Albert Einstein.

Hva skal jeg gjøre nå?

Du har gjennomgått noe traumatisk. Ikke lat som du har alle svarene.

Snakk med folk. Fortell dem hva du føler.

Få hjelp av dine nærmeste.

Da kommer du til å klare deg.

Hei, mamma og pappa.

Hei.

Jeg har savnet deg.