Original subtitles

Herregud...

Før likte jeg at det snødde.

–Ikke i dag. –Snøen har dekket morderens spor.

–Vet vi hvem hun er? –Nei. Hun er tidlig i 20–årene.

Parkvesenet ringte det inn. Hun har ennå penger og klokke.

–Det var altså ingen tyv. –Liten grad av likblekhet.

Huden er blek. Hun mistet en stor mengde blod.

Men det er ingen blodpøl?

Snøen skjulte mer enn fotspor.

Nedre del av øreflippen ser ut til å være bitt av.

Stikksår. Det er nok dødsårsaken.

Si "appelsin".

–Kvinnen fotograferte. –Vi har funnet det eneste vitnet.

Tekst: Ståle Waren www.broadcasttext.com

Dette er mønsteret på skaden som jeg fant ved siden av stikksåret.

Høyst sannsynlig en detalj fra drapsvåpenet.

Gjenstanden punkterte halspulsåren og førte til forblødning.

–Har vi navnet hennes? –Nei, hun er ikke i systemet.

Jeg fant også et merkelig arr på venstre håndledd. Ferskt.

Og skaden på øret? Si at den stammer fra et dyr...

Det kan jeg dessverre ikke. Eventuelt DNA rant trolig bort med blodet.

Derimot fant jeg en blodflekk ved stikksåret på offerets hals.

I motsetning til blodet fra såret var blodet tørt da det festet seg.

–Det kan være morderens blod. –Eller drapsvåpenet har drept flere.

Vent litt.

–Kom inn. –Hvordan går det?

–Jeg føler meg gammel. –Plages du av kulden?

Mac ba Adam fremkalle filmen. Gutten skjønte null. Digitalbarn.

–Jeg håper du slo til ham. –Så klart.

–Disse var på slutten av rullen. –Tenk å forevige sin siste stund...

Snakk om selvportrett.

–Kjæresten? –Kanskje. Det var de første bildene.

–Hun ser lykkelig ut. –Men ikke 34 bilder senere.

–Det er morgenlys. –Offeret ble drept senere.

De ble tatt tidligere, eller kanskje en annen dag.

Jeg tenkte at vi kan bruke fotografiene–

–til å spore bevegelsene hennes og finne ut hvor hun kom fra.

Og hvem hun er.

Det var her hun tok bildet.

Denne var kanskje hennes.

En tørket leppepomade.

Pass på hvor du går.

Etter mønsteret å dømme var det skoavtrykk her før snøen falt.

–De er nærme åstedet. –Den kan ha falt fra morderens lomme.

Hun tok neste bilde der borte.

Her. Det var herfra hun fotograferte.

–Noen i de blokkene så henne kanskje. –Vi går og banker på dører.

Ja, jeg vet hvem hun er. Estelle Christensen. Hva skjedde?

Hun ble drept i parken i går.

Jeg lurte på hvorfor hun ikke kom hjem, men antok hun sov hos typen.

–Er dette kanskje ham? –Ja, det er Keith. Borgese, tror jeg.

Når så du miss Christensen sist?

I går, før solnedgang. Hun tar bilder da. Keith er som regel med.

–Men han var ikke med i går? –Nei, jeg tror ikke det.

Så synd. Hun var både vakker og smart.

–Og morsom. Engelsk humor, vet dere. –Hun var altså britisk?

–Hadde hun besøk av noen andre? –Nei, bare kjæresten. Stort sett.

–"Stort sett"? –Ja, stort sett...

Ok, en eldre mann kom innom iblant sent om kvelden.

–Kan du være litt mer spesifikk? –Hun datet kanskje ham også.

Men jeg vet ikke hva han heter.

Takk, vi tar kontakt.

–Hvor møtte du Estelle, Keith? –Central Park. Hun fotograferte meg.

Når ble dette bildet tatt?

For noen dager siden.

Og dette?

Det ble tatt i forgårs. Den siste gangen jeg så Estelle.

Dere gikk visst i parken hver kveld ved solnedgang?

–Ja. –Hvordan var gårsdagen annerledes?

Vi kranglet for noen dager siden.

–Gjaldt krangelen en annen mann? –Nei. Hvorfor sier du det?

Et vitne beskrev en eldre mann som Estelle kan ha hatt et forhold til.

Jeg vet ikke hva du mener. Hun døde nylig, hvordan kan du spørre om det?

Dere gikk til parken hver dag, men ikke dagen da hun ble drept?

–Jeg sa jo at vi kranglet. –Om hva?

Jeg vet ikke. Ikke noe spesielt.

Hun hadde oppført seg merkelig, og jeg ville vite hvorfor.

Sa hun hvorfor?

–Sa hun hvorfor, Keith? –Beklager. Beklager.

Jeg burde ha vært med i går kveld. Jeg kunne ha beskyttet henne.

Jeg burde ha vært med henne. Jeg burde ha vært med henne...

Det tørkede blodet på halsen kom fra flere ulike menn og kvinner.

Det kan være fra drapsvåpenet. Var kjæresten blant dem?

Vet ikke ennå, men hans DNA var på leppepomaden.

De kan begge ha brukt den.

Jeg fikk et treff fra blodflekken. Møt Billy James.

–Dømt for overfall og vold. –Og nå kanskje drap.

Billy James?

Jeg gjetter at dere ikke vil ha "NYPD" tatovert på underarmen?

Vi tar en pause.

Jackson må være spesiell...

–Kjenner du Estelle Christensen? –Ja.

Hun ble drept for noen dager siden, og ditt DNA var på kroppen hennes.

–Er Estelle død? Seriøst? –Hvorfor skulle vi ellers være her?

–Hvordan fikk du arret på håndleddet? –Jeg stakk meg med maskinen.

–Hvor var du i forgårs kveld? –Her.

–Til når da? –Sent. Jeg vet ikke.

–Tror dere at jeg drepte Estelle? –Vi beslaglegger maskinene dine.

–Nei, vent. Da kan jeg ikke jobbe! –En kvinne er død!

Du kan jobbe med denne.

Hun var stille og høflig.

Hun holdt seg for seg selv.

–Hun ville aldri skade noen. –Jeg kondolerer, mrs Christensen.

–Hvor lenge har hun bodd her? –Ikke engang et år.

–Når snakket du sist med din datter? –For to dager siden.

Hun sa at hun elsket å bo her, og at fotograferingen gikk bra.

Vi tok med Estelle hit da hun var...

–Hun var fem år. –Min mor bodde her i byen.

–Går det bra, sir? –Dessverre ikke.

Jeg trodde min mors død skulle være tyngst, men nå gjentas alt.

Hun elsket byen. Helt siden vår første reise hit pleide hun å si–

–at dette var stedet med høye hus, og at hun ville bo her en dag.

–Hvem ville ønske å skade henne? –Det er det vi forsøker å finne ut.

–Vil dere finne den skyldige? –Det skal vi.

–Er grisen vanskelig? –Han hjelper ikke til.

James' tatoveringsmaskiner lagde ikke såret.

Ingenting går dypt nok til å nå halspulsåren.

Jeg snakket nettopp med Flack, og Billy James' alibi holder vann.

Den jenta blødde i hjel fra ett enkelt stikksår.

Hvordan kan noe så lite være så dødelig?

–Sid. Har du noe? –Noe slo meg da du hadde gått.

Arret på Estelles håndledd minnet meg om et mønster.

Jeg sjekket arkivet og rådspurte kolleger, og mistanken min stemte.

Arret er et resultat av en kutteseremoni–

–som utføres av en viss...sekt.

–En sekt? –Jeg skal gå rett på sak.

Jeg tror at offeret kan ha blitt drept av en vampyr.

De kalles visst "blodvampyrer" eller "ekte vampyrer".

I motsetning til "livsstilsvampyrer" som mest er gothere.

Men "ekte" vampyrer kan bli veldig filosofiske–

–og se på det som en religion.

En måte å nå et høyere plan på, er gjennom blodbytte.

–Det skjer visst med samtykke. –Og hvordan kjenner du til dette?

Ikke se sånn på meg. Fullt så eksentrisk er jeg ikke.

Jeg er ingen vampyr. Alt kan leses på nettet.

Offerets arr kan godt komme fra et blodbytte.

Sånt foregår innen vampyrismen.

En av våre tidligere mistenkte, Billy James,–

–samt offerets far, har liknende arr.

De kan begge tilhøre livsstilen. Du sa at faren var fra Europa.

–England. –Familien kan ha rumensk opphav.

De er kanskje etterkommere av Vlad spidderen.

De kan finnes midt blant oss.

Det er fascinerende, fra en vitenskapelig synsvinkel.

I disse tider er tanken på å svelge utestet blod ganske skremmende.

–Hele teorien er ganske skremmende. –Ja.

Estelle Christensen hadde visst en mørk side.

En som jeg vil kaste lys over.

–For en lettelse. –Hva da?

–Hun har en seng. –Hadde du ventet deg en kiste?

Hun hadde et godt kunstnerblikk. Hun har brukt mye tid på bildene.

Og også på interessant lektyre: "Oppvåkningen. En vampyr bekjenner".

Mener du det? Hvordan slår man inn på den banen?

Når bestemmer man seg for at man vil suge andres blod?

Duger ikke slåball og gjemsel?

Plutselig skal man være blek og tynn med skarpe tenner og pent hår.

Dette var rart.

–Flere filmruller. Hun er fotograf. –Eksponert film har man ikke kaldt.

–En feil? –Eller hun ville skjule noe.

–Fra rullen i kjøleskapet? –Ja, de er fra en sammenkomst.

Billy James, tatovøren, er der.

–Keith Borgese, kjæresten, er der. –Han ser ikke ut til å passe inn.

–Men det gjør denne fyren. –Han er eldre enn de andre.

Se på dette. Samme gruppe, en annen kveld.

Alle er der, utenom kjæresten.

Dette kan være den eldre mannen som dørvakten nevnte.

–Estelle står nær ham. –Jeg tipper at han leder seremonien.

Eller leder lammet til slakt.

Kan du zoome inn på bordet?

Ser ikke det ut som et blad? Forstørr det og manipuler pikslene.

Bildet kan bli klarere da. Det er kanskje drapsvåpenet vi ser.

Kona forlegger alltid nøkkelen. Takk.

–Jeg har fortalt alt jeg vet. –Sett deg ned, mr Christensen.

Dette tar en stund.

Vi fant noen bilder som din datter tok på en...fest.

Ta en titt. Ser noen kjent ut?

Jeg ser ingen som jeg kjenner.

–Er du sikker på det? –Ja.

–Legg venstrearmen på bordet. –Unnskyld?

–Jeg vil vite hva det der er. –Et arr.

Jeg etterforsker drapet på din datter. Betyr det noe?

–Eller er troen din viktigere? –Du vet ingenting om min tro.

Kanskje ikke. Men jeg tror du beskytter noen som er involvert.

Hjelp meg å løse drapet på din datter. Fortell hva du vet.

Joseph Vance. Det heter den eldre mannen på bildet.

Fortell om ham.

Vi møttes i et fristed for mange år siden. Det er der vi samles.

–Et fristed er et trygt sted. –Er dette et vampyrfristed?

Joseph er fristedets mester her i New York.

Jeg ba ham holde et øye med datteren vår. Hun møtte ham som barn–

–her i New York, da vi tok med Estelle hit.

Ærlig talt så var ikke Estelle som vanlig sist vi snakket sammen.

Hun virket bekymret for noe.

–Hva lages arret på håndleddet med? –Seremonimesteren lager verktøyet.

Det er en liten sølvgjenstand.

Det er en ankh. Også kalt "crux ansata".

Den står for balanse, mannlig og kvinnelig, liv og død.

Og det er hieroglyfen for evig liv.

Noe Joseph Vance kan trenge.

Sett alt på prøve.

Tro ikke på noe.

Jeg er den eneste gud som finnes.

Jeg er villig.

–Politi! Stå stille! –Slipp kniven.

Legg fra deg kniven. Nå!

–Dere har ingen rett til å være her! –Du skal vel ikke bite meg?

Sett deg, mr Vance.

Du eier en blodbank og kutter i armer på fritiden. Er du blodtørstig?

Jeg har aldri skadet noen.

Hva gikk da festen hos deg ut på?

For en trist verden du lever i.

Du frykter det du ikke kjenner.

Du innga frykt i en uskyldig jente.

Det eneste jeg ga Estelle, var kjærlighet og støtte.

Jeg hedret den unge kvinnen.

Du kan ikke forstå.

Jeg forstår at du har det mulige drapsvåpenet i din eie,–

–og du besøkte henne om kveldene.

Dessuten viser du ingen medfølelse med din påståtte venn.

Jeg er dypt plaget...

...av Estelles død.

Du er dypt plaget, det kan jeg være enig i.

Stell. Danny fant offerets øreflipp i Joseph Vances hjem.

–Og Vances ankh–symbol? –Her.

Se om formen stemmer med såret.

Hvis vi kan knytte den til drapet, så bør vi kunne få Vance dømt.

Blodet på bladet kom fra Estelle og flere andre. Jeg sjekker dem.

Kniven ble brukt i flere seremonier, så det gir mening.

Estelles blod var knapt nedbrutt, og DNA–et på skaftet var Vances.

Det bør holde for en fellende dom.

Jeg fant DNA i offerets øreflipp som lå i kjøleskapet.

–Men DNA–et stemte ikke med Vance. –Hvordan kan det være mulig?

Det er mulig–

–hvis han hadde en medsammensvoren.

–Vance hadde drapsvåpenet og øret. –Han må knyttes til åstedet.

Vi kan verken knytte ham, Billy eller Keith dit.

–Selv om deres DNA var på bladet. –Hva med Dracula?

–Kan vi knytte ham til åstedet? –Skal jeg legge ham til listen?

Jeg forstår virkelig ikke troen deres.

Men ingenting tyder på at sekten, eller fristedet, er voldelig.

Mac har rett. Vi kan mislike Vance, men bevisene peker ikke mot ham.

Å bite i øret eller halsen er ikke en del av deres ritualer.

Han påstår at vi plantet øret i fryseren, og truer med å saksøke oss.

–Vi må bedømme bevisene objektivt. –Vi kan se på DNA–et igjen.

Hva tenker du på, sjef?

Du fant vel Keith Borgeses DNA på bladet?

–Ja. –Keith hadde ikke noe arr.

Jeg burde ha vært med henne. Da kunne jeg ha beskyttet henne.

Men han var på bildene.

Ja, men ikke på det andre bildet som åpenbart ble tatt en annen dag.

Han mislikte kanskje seremonien. Hans DNA var på leppepomaden.

–Han flyktet kanskje og mistet den. –Hans blod bør ikke være på bladet.

Det betyr at denne gutten kan ha spilt mest blod av dem alle.

Du ble sjalu av det hun gjorde. Det forstår jeg.

Dette handler ikke om en annen mann. Det handler om fristedet.

De tok henne fra meg.

–Det du så, gjorde deg kvalm, hva? –Har du sett det?

Hun var ikke min. De forandret henne!

Du mistet henne til noe du ikke forsto, og levde ut frustrasjonen.

Du var med henne i parken, men hun trodde hun var alene.

Du tok deg vann over hodet og så bare én utvei:

Å legge en felle for ham du mente tok din elskede fra deg. Joseph Vance.

Jeg forsøkte å redde henne. Jeg er ikke som de menneskene.

Nei, det er du ikke.

Hvor kvalm de enn gjør deg, så har de ikke drept noen.

–Jeg kunne bare ikke forstå det. –Mye er uforståelig her i verden.

Det er aldri grunn til å ta noens liv.

–Mr Christensen? –Takk for at du kom.

Denne parken hadde en spesiell betydning for familien vår.

Jeg vet at du ikke liker vår tro, men den har hjulpet oss.

–Og den hjelper oss gjennom dette. –Jeg dømmer deg ikke, mr Christensen.

Din datters verk.

Hun ville nok at du skulle få dem.

Hun hadde en evne til–

–å se skjønnheten–

–i alt hun støtte på.?