Original subtitles

Tusen takk. God jul.

–Så du måtte velge det største? –Det er en familietradisjon.

Hver jul dro vi til alle juletre– selgerne på jakt etter det ene.

Og dagen etter nyttår, da alle satte ut juletrærne,–

–kjørte far oss rundt for å se om vi fant et større enn vårt.

17 Taylor–julefeiringer, og aldri fant vi et større tre.

Du må være stolt.

–Vi kan hvile om du vil. –Dette er ingenting.

På college trakk jeg treet opp ti etasjer til leiligheten.

Oppoverbakke begge veier, i snøen og uten sko.

Ja, faktisk.

–Du tullet ikke om at det var stort. –Det var Macs idé, er jeg redd.

Ingenting er for stort for et barn som har mistet foreldre i tjeneste.

–Hva med julenissen og alvene? –Alt er klart.

–Dere er best. En kopp kaffe? –Vi må gå, vi har skift i morgen.

–På jobb klokka seks. –God jul. Tusen takk.

–God jul. –Ses vi snart? Ha det.

–Det føltes virkelig godt. –Ja.

Ingenting er som jul i New York City.

Ikke akkurat kledd etter været.

Noen holdt ham varm med tredjegrads forbrenning.

Vitner trodde de hørte skudd og så ham i brann i smuget.

Skuddene var sprayboksene som eksploderte.

–Han ble banket opp. –Han har ikke engang småpenger.

Lommeboka var vel på noens handleliste.

Sammen med livet hans.

Tekst: Ståle Waren www.broadcasttext.com

Det er en olje eller et smøremiddel.

Indre skader i luftveiene, lungene ble fylt med blod.

Et skikkelig slag knuste brilleglassene.

Og ribbena. Han ble utsatt for kraftig stump vold.

Det må ha vært et våpen som et rør eller balltre.

Rart at et sånt slag ikke slo av ham brillene.

Terpentin og mineralolje. Perfekt blanding av brennstoff.

–Det forklarer ikke brannsårene. –Jeg får et kraftig utslag på bensin.

Det er over hele kroppen.

Denne er interessant.

Denne sigaretten startet visst brannen.

Så noen banker og raner fyren, setter fyr på ham og stikker?

–Det er en samvittighetsløs morder. –Og trolig med et langt rulleblad.

Får håpe sigarettsneipen kommer med gaver.

Hva vi snakker om? Den fyren du tente på i et smug.

–Jeg tente ikke på noen. –Ditt DNA var på en sneip.

–Jeg er ikke i stand til slik vold. –Ran, innbrudd, overfall.

–Du har en CV for slik vold. –Dette er et steg opp for deg.

–Jeg vet ingenting om det. –Hva gjorde du der?

Vil du tilbringe jula på ei celle?

Så begynn å snakke.

Greit, jeg var der for å rane.

En feit fyr kledd som julenissen og en annen som spilte sax.

–Så du robbet julenissen? –Tusen takk, god jul.

–Det ble ikke meldt noen ran der. –Ingen av dem er lovlige.

God jul, tusen takk.

Ikke prøv deg.

–Så du stjal stjålne penger? –De svindlet julehandlere.

Takk, god jul. Takk, god jul.

Jeg skulle slå til da en bil kom ut av smuget og kjørte over foten min.

Jeg hørte skudd fra smuget, så jeg stakk.

Så du personen som kjørte den bilen?

Nei, det skjedde for raskt.

Så en bil kjørte over foten din, og du fullførte ranet likevel?

–Ingenting brakk. –En utholdende kriminell? Flott.

Dama mi har en lang ønskeliste, og det var mye i den bøtta.

Gikk du med de skoene i går?

Ja, hvorfor?

Gi deg, dette er favorittskoene mine.

Jeg har obduksjonsrapporten. Offeret er James Manning.

Tatt for narkobesittelse, men ingenting på to år.

Eneste pårørende er forloveden, hun skal identifisere ham.

–Røntgen bekreftet brukne ribben. –Ingen er sterk nok til gjøre dette.

CT–skanning viser skader på begge sider av brystkassen.

Et ribben rev opp høyre hjertekammer og punkterte en lunge.

Og begge overarmsbena er knust på samme sted.

Så han lå med armene langs siden.

Han var enten bevisstløs eller slått ut.

Prøven bekrefter det.

En skikkelig dose heroin i kroppen, nok til å slå ham ut.

Og her er noe annet. Sprøytemerker på armen og et arr på hånden.

Men dette er uvanlig.

Sprøytemerkene hadde grodd og var trolig flere år gamle.

–Det er bare ett ferskt merke. –På låret?

Det er ikke lett å finne en åre nær huden der. Det vet en narkoman.

Blåmerkene har et klart lineært mønster.

De og brennmerkene ble påført der han ble funnet.

På åstedet. Dette er knusningsskader.

Smøremiddelet på brillene, sporet av bensin.

Han ble overkjørt av en bil. Brannen skyldtes en bensinlekkasje.

Det var ingen tegn til sleping.

Ingenting tyder på at bilen kjørte mer enn 8 km/t.

Så den som kjørte over ham, gjorde det sakte og med overlegg.

Den bilen er drapsvåpenet.

–Det er offeret, hvem er den andre? –Samme mann.

Jeg visste det var noe kjent med ham.

Da jeg så arret på hånden, sjekket jeg rullebladet og fant dette bildet.

–Det er utrolig at det samme person. –Litt kjøtt på bena og en barbering.

Det er ikke bra at man er finere på obduksjonsbildet enn i live.

Han tigget på 35th og Lexington.

Jeg kjøpte kaffe på hjørnet, og iblant ga jeg ham noen vekslepenger.

–Hva med et herberge? –Glem det.

Du fryser i hjel her ute. Er det ingen jeg kan ringe?

Nei, jeg har ingen.

Du kaster bort tid på meg. Jeg er en tapt sak.

Det finnes ikke. Du må bare bli nykter og ta vare på deg selv.

Dette livet har banket omsorgen ut av meg.

Vær så snill, la meg hjelpe deg.

–Har du noen småpenger? –Og en dag var han borte.

Det var fint å tenkte at han hadde skjerpet seg,–

–men jeg trodde aldri det.

Det gjorde han, men så havnet han i det smuget.

Dopet og offer for en påkjørsel som noen ville framstille som en ulykke.

Spørsmålet er hvem.

Før vi finner bilen, kan vi bare se på menneskene i James Mannings liv.

Hvordan går det?

Understellet lagde et merke på Mannings overkropp.

Jeg har et dekkavtrykk fra raneren av julenissen.

Jeg bør klare å få et delvis treff.

Til sammen kan vi kanskje finne merke og modell.

Lagarbeid.

Hjelp meg med disse, og ta de kassene etterpå.

Det ser bra ut. Kanskje litt mer basilikum og pepper.

Grace Chandler? Jeg er betjent Flack.

–Kan vi snakke et sted? –Herregud...

Har det skjedd noe med James?

Da jeg kom hjem fra jobb, lå lommeboken og mobilen hans der.

Jeg trodde han jogget.

Politiet ville ikke ta meldingen før han hadde vært savnet i et døgn.

Jeg ventet på at han skulle ringe.

–Hvem kan ha vært sammen med ham? –Det er ingen andre.

Ingen familie eller venner. Han jobbet eller var sammen med meg.

Hvor lenge har dere vært sammen?

Vi var forlovet i seks måneder og sammen i over to år.

–Har dere gått overens? –Ja, selvsagt.

–Ingen krangler eller uenigheter? –Nei, ingen.

Hva slags biler eier du og James?

En 2009 Lexus. IS 350.

–Hvorfor spør dere om alt dette? –Vi må, det er jobben vår.

–James var ruset da han døde. –Nei, det er ikke mulig.

–Han hadde heroin i kroppen. –Jeg hjalp James med avhengigheten.

Jeg ga ham en jobb, og så ble jeg forelsket i ham.

Han feiret nettopp to år uten rus.

Miss Chandler, vi vil gjerne ha DNA og fingeravtrykk for å utelukke deg.

Hvorfor?

Når vi finner bilen som drepte James, og gransker den,–

–trenger vi prøvene for å utelukke deg som mistenkt.

–Beklager, det er bare så mye. –Selvsagt.

Det er fort gjort.

Manning kjemper seg vekk fra gata og har et flott liv foran seg.

Så hvordan ender han i smuget, tilbake der hvor hun fant ham?

Gjør den til et åsted, ingen rører den bilen. Vi må dra.

Jeg fikk et treff på dekkmønsteret. Graybridge 205/65/R15.

Det er standard på nyere kompaktbiler.

Lindsay sammenlignet det med sårene på Manning for å finne årsmodellen.

En 97–modell Taurus ble tauet inn i morges.

Og hør her.

Den blokkerte en innkjørsel 15 kvartaler nord for åstedet.

–Den ble ikke meldt stjålet. –Håper bilen er resten av åstedet.

Rattstammen er intakt, den ble startet med nøkkel.

–Danny, jeg venter på et "bang". –Nei, Lindsay ba meg slutte.

Hun frykter det blir Lucys første ord.

–Bang. Dette er bilen vår. –Jeg sjekker vognkortet.

Bilen er registrert på Sam Baker, Liberty Way 22146, Manhattan.

Flott, folkens. Sam, disse folka vil snakke med deg.

Sam Baker? Vi er betjenter Bonasera og Messer.

Det var ikke vår beste opptreden, men ikke nok til å bli arrestert.

–Vi har noen spørsmål. –Greit, det høres alvorlig ut.

–Bilen din ble brukt under et drap. –Bilen min?

–Det må være en feil. –Nei, den var drapsvåpenet.

–Hvorfor meldte du den ikke stjålen? –Fordi jeg ikke visste det.

Den står i garasjen i dagevis om gangen. Iblant uker.

Jeg har to nøkler, en på nøkkelringen og en i leiligheten.

På en krok på kjøkkenet.

–Ransaket dere leiligheten min? –Samt bilen og rommet i studioet.

Dette er en drapsetterforskning, Sam.

Bilen din drepte en mann. Den ble startet med en av dine nøkler.

Dette er sprøtt.

Du sier at ingen andre har nøkkel. Så noen brøt seg inn, tok nøkkelen,–

–lånte bilen din, begikk et drap og la nøkkelen tilbake.

–Vil en åndsfrisk person tro på det? –Og du kan ikke bevise hvor du var.

–Jeg var hjemme, har jeg sagt. –Alene.

Betjent Flack? Jeg er Debbie Fallon. Dere har kjæresten min, Sam Baker?

–Han er i skikkelig trøbbel. –Jeg har hyret en advokat.

Eli Cornicello. Du bruker tungt skyts.

Du anklager en uskyldig for drap.

Får håpe Eli har en bedre historie enn Sam. For hans holder ikke vann.

–Han er ikke i stand til å drepe. –Alle er i stand til det.

Alle bevisene peker mot kjæresten din.

Jeg venter på DNA–resultatene fra Bakers bil.

–Og fingeravtrykkene? –Bakers var på førersiden.

–Det er jo hans bil. –Men Mannings var på passasjersiden.

Hvis Manning satt i bilen, kjente han morderen. Sam Baker lyver.

Neppe. Manning hadde en livsforsikring på 2,5 millioner.

Og Grace Chandler er begunstiget.

Dette er skandaløst. Jeg har mistet forloveden min.

2,5 millioner er ikke verst.

–Polisene var James' idé. –De må ha kostet over 600 i måneden.

Å leve på gata, mishandle seg sånn. Han var redd for å bli syk og dø ung.

–Så du betalte premiene? –Jeg har vært høflig lenge nok.

Jeg vet at du tror jeg var innblandet.

De fleste som sitter her, lyver.

Hver gang blir vi flinkere til å se hvem som snakker sant.

Og hva med meg? Lyver jeg?

Jeg skal si fra.

Flack sjekket bakgrunnen hennes.

Hun jobber frivillig som rådgiver på et avrusingsprogram.

Den som drepte ham, kjente bakgrunnen hans.

Ja, men hvem andre i livet hans hadde mulighet og motiv til dette?

–Dere har arrestert en mistenkt? –Nei, hun snakket bare med oss.

Kjenner du henne? Forloveden ble drept med bilen til kjæresten din.

Hadde hun et forhold til bandet, eller ham?

Hvis du antyder at de hadde en affære, tar du feil.

Jeg antyder ingenting, men spør om de hadde en forbindelse.

–Vet hun noe om drapet? –Det kan jeg ikke si.

Men enten Sam er skyldig eller ikke, så vil sannheten komme fram.

–Mac. DNA–resultatene fra Bakers bil. –Har vi noe mot Grace Chandler?

Det var ett fremmed DNA på rattet. En kvinne, men ikke Grace Chandler.

–Hva med hårstråene på understellet? –Ikke Baker, Manning eller Chandler.

Men de hadde vært der en stund, så jeg sjekket i databasen.

De er fra en påkjørsel i Bronx for seks måneder siden.

Matt Davis ble funnet i et smug. Knust i hjel, heroin i kroppen.

Jeg tipper det er noen livsforsikringer–

–som knytter sakene sammen.

Dekkmønstrene stemmer med Sam Bakers bil.

–Samme knusningsskader. –Matt Davis, 27 år, narkoman.

Gjenganger på herbergene fram til for tre år siden.

Samme fremgangsmåte, drapsvåpen og offertype.

Uteligger, narkoman, nykter de siste årene.

Etterforskeren antok at Matt sprakk,–

–snublet ut i smuget og ble overkjørt.

–Slik Mannings dødsfall skulle se ut. –Men vi fant bilen.

Matt Davis var forsikret for to millioner dollar. Her er mottakeren.

–Skal jeg kjenne henne? –Hva med ham?

Er det her jeg ser på åstedsbildene, bryter sammen og tilstår drap?

–Bare hvis du gjorde det. –Jeg har aldri sett fyren før.

Så rart, du tjente jo to millioner på dødsfallet.

To millioner? Ville jeg selge blomster og aviser da?

–Kanskje du tok pengene for noen? –Eller noen andre tok dem.

Dere må snakke med den andre Lisa Williams som later som hun er meg.

–Noen er over to år gamle. –Kredittkort, legeregninger.

–Jeg trodde alt var ordnet. –Når oppdaget du ID–tyveriet?

Jeg slet for et par år siden, dro på avrusing og ble ren.

Da jeg kom ut, begynte kreditorene å ringe.

De spurte om kontoer jeg aldri hadde åpnet.

–Var avrusingen tilknyttet sykehuset? –Det var nordpå.

Jeg ble henvist av Queen of Mercy.

Takk, Lisa.

Vi har funnet koblingen til Grace Chandler.

James Manning, Matt David og Lisa Williams var på samme avrusing.

Ved Queen of Mercy–sykehuset, der Grace Chandler jobber.

Hun er fellesnevneren i livet deres.

Hundrevis drar dit for det samme. Lisa gjenkjente ikke Grace Chandler.

Hun hadde adgang til pasientmapper. Lisas identitet var et klikk unna.

Men ingenting knytter henne til drapene.

Dette kan hjelpe. En vevsprøve fra en kosmetisk kirurg.

Den som stjal Lisas identitet, brukte et kredittkort på kosmetisk kirurgi.

Hun fjernet en utvekst fra skulderen.

Jeg vet at de destruerte den store vevsprøven, men ikke biopsiprøven.

De tenkte ikke på bevisene da de limte på platen.

Det blir vanskelig å fjerne den.

Ikke mye å jobbe med. Du får bare én sjanse.

Vi har sett på alt. Telefonlogger, kontoutskrifter, arbeidsplasser.

Ingenting knytter Sam Baker til Manning eller Davis.

Unntatt bilen og mangelen på alibi.

Han er en lovende musiker uten rulleblad. Hva tjener han på drapene?

Kanskje det er knyttet til Graces penger? Hun kan ha leid ham.

Vi kan ikke utelukke at hun og Sam har et forhold.

Da er det en godt bevart hemmelighet.

Og det forklarer ikke Matt Davis. Ingenting knytter ham til de andre.

Hvis Baker er morderen og bruker sin egen bil,–

–hvorfor får han den ikke tauet når den går tom for bensin?

Han er ingen kriminell. Kanskje han fikk panikk–

–og trodde noen noterte skiltnummeret.

–Så han gjorde ingenting? –Eller han improviserte.

I stedet for å involvere vitner som knyttet ham til drapet,–

–forlot han bilen og påsto uvitenhet.

Taylor. Greit.

Jeg henter Grace Chandler. Stella, hent Sam Baker fra arresten.

–Dere henter Debbie Fallon. –Hva foregår?

Vi har en trekant her.

Den handler ikke om kjærlighet, men drap.

–Dette er trakassering. –Vi ber deg bare om å bli med.

Vi har arrestert noen.

Vi tror vedkommende drepte forloveden din.

Er det ham? Drepte han James?

Nei.

Hun gjorde det.

Kom igjen, se på dem. Se hva du gjorde.

Jeg vet ikke hvem dette er. Og jeg kjenner ikke Debbie Fallon.

Hun vet alt om deg.

Hva med Lisa Williams? Virker det navnet kjent?

–Jeg kjenner ingen Lisa Williams. –Hun ble avruset på Queen of Mercy.

Du stjal identiteten hennes for å ta ut livsforsikring i hennes navn.

De ble utbetalt da du og Debbie hadde drept Matt Davis.

Som forloveden kunne du sette navnet ditt på James' poliser.

Men Matt Davis var et problem.

Grace kunne ikke bruke sitt navn. Forsikringsselskapet ville reagert.

Men hun begikk en feil.

Du skaffet et kredittkort i Lisas navn–

–og brukte det for å betale for kirurgi.

Vi sjekket DNA–et fra biopsien med prøven som du ga oss.

Jeg vet ikke hvem denne Grace er.

Debbie, før du driter deg helt ut, bør du ta en titt her.

Hvis noe gikk galt, trengte hun en kontaktperson.

Navnet er falskt, men det nummeret er ditt mobilnummer.

Det var slik vi knyttet dere sammen.

Og Sam, selvsagt.

Du var den neste, Sam.

Du var forsikret for over fem millioner.

For å bli begunstiget, kalte Debbie seg din forlovede på alle papirene.

Jeg kan ikke tro det.

Jeg bodde på gata. Hun skaffet meg en bolig.

Hvorfor gjør du dette?

Fordi jeg kan, og jeg vet hvordan det er å bo på gaten.

Alene, uten noen.

Det var en del av planen.

Debbie og Grace ventet i to år, nok til at polisene–

–betalte ut maksimalt uansett hvordan dødsfallet skjedde.

Du ville trolig vært død innen en uke.

Denne mannen ble drept i går.

De drepte ham med din bil. Vi fant Debbies DNA på rattet.

Grace har snakket om deg. Det er fint å endelig treffe deg.

–Takk for at du kjører meg hjem. –Ikke tenk på det.

Du er heldig som har kjent en person som Grace.

Hva gjør du?!

Du valgte sårbare og nedbrutte mennesker.

Folk som du visste at ikke hadde noen andre.

Hvordan er det å leve uten samvittighet?

Det er som å være rik. Noe du sikkert ikke vet noe om.

Å sperre inne folk som deg, å gjøre noe godt, gjør meg rik.

Noe du sikkert ikke vet noe om.

Jeg må spørre. To år på å pleie noen, bli kjent med dem,–

–se dem vokse. Hvordan rasjonaliserer du å drepe dem?

De er en kreft. Bor på gata som hunder–

–og tigger om småpenger.

Etterlater avføring og stank og esker i døråpninger.

Hvor lenge hadde de vart før du eller en annen fant dem døde?

Vi fikk dem bort fra gata, ga dem to gode år.

To år i en leilighet på Park Avenue.

Med de beste designerklærne og kostbare smykker.

Vi ga dem ting. Ting de aldri kunne drømt om.

De fikk et liv de aldri skulle levd.

Vi ga dem to ekstra år.

To år som de aldri ville fått.

Og de betalte med livet?

La oss gå en tur.

Du skal få en kopp kaffe.

Jeg har selv vært skyldig i det. Gitt noen mynter og gått videre.

Uten å se dem i øynene eller tenke at jeg kan hjelpe.

De småmyntene er mer enn det de fleste gjør.

Så hva vil du gjøre nå?

Dette har fått meg ut av fatning.

Da jeg var liten, hadde jeg et skilt over pulten der jeg gjorde lekser.

Det stor at fristelse vil henge på dørklokka,–

–men muligheten kanskje bare banker på én gang.

Det virker ironisk, men Debbie ga meg en ny sjanse.

Jeg har tenkt å utnytte den.

–Hva gjelder det? –Det får dere snart vite.

–Her er de fire siste. –Hva da?

–Jeg trenger hjelp. –Alvedrakter.

–Skal vi lage leker? –Nei, da.

–Levere dem. –Julenissens slede brøt sammen.

Han var på vei for å hente lekene til barne– og familiefesten.

Jeg husker at Adam samlet inn penger.

–Så hvem er julenissen? –Jeg lurte på om du hadde sviktet.

Cooper tar alle julefestene og slipper trafikktjeneste i noen uker.

Det er en time til neste opptreden. Og jeg lovte ham middag på Morton's.

–Flack, her er alvedrakten din. –Da drar vi.

Dere tar den. Vi kjører i to biler.

Vær så god.

Hvem får denne?

Hvem får denne?

God jul!