All language subtitles for CSI.NY.S06E07.NORDiC.1080p.WEB-DL.H.264.DD5.1-TWASERiES.no

–Tidligere på "CSI Miami":
–Min datter er forsvunnet.

–Hva har vi?
–Et funnsted.

Kroppsdelene ble dumpet her,
og dyrene flyttet dem.

Du delte henne opp som buskap!

Zetas drives som et stort selskap.
Og dere kan ikke ta dem.

Jeg sa jo at du skulle skynde deg.

HJELP MEG

–Det slutter ikke her i Miami, hva?
–Nei.

–Han er der, eller hva?
–Hvem da? Hva prater du om?

–Ikke kom hit. Jeg åpner ikke...
–Jeg kommer, samme hva du sier.

Jeg ringer politiet. Du er full...

Jeg vil treffe døtrene mine!

Kutt ut!

Kutt ut, for helvete,
ellers kommer jeg bak dit!

Jeg ringer politiet nå,
og de kommer til å arrestere deg!

Hallo? Dean?

Dean, er du der?

Sjåføren het Dean Rovin.
Han var 35 år.

Han døde momentant.

Rettslegen hentet akkurat liket.

Han tok seg visst noen styrepils.

–Deans tredje og siste rattfyll.
–En trafikkulykke, altså.

Skulle jeg trekke dere hit for det?
Jeg har Mac–følelsen påkoblet.

–Er det som Spidermans krefter?
–Sterkere. Sjekk bremsesporene.

–Lastebilsjåføren mistet kontrollen.
–Og stakk av.

–Forståelig om han var påvirket.
–Klart, eller nylig hadde drept noen.

–Vi fant henne takket være ulykken.
–Her tok reisen slutt for henne.

Og vår begynner.

Tekst: Morten Kristensen
www.broadcasttext.com

–Dødsstivheten er i ferd med å løsne.
–Hun døde for 36–48 timer siden.

–Blek hud på grunn av stort blodtap.
–Det er ikke blod i fatet.

Hun ble lagt her etter hun var død.
Men hvorfor ikke bare dumpe henne?

Kanskje han hadde valgt et sted
og skulle frakte henne dit.

Det er en kontrollstasjon der bak.
Han ville ikke bli tatt med et lik.

Vi bringer henne til Sid for minst
mulig skader og flest mulig bevis.

Det skal bli. Kom igjen, Joe.
Tønnen skal til rettslegen.

–Hva tenker du på?
–Foruten vår manglende bryllupsreise?

–At det der kan være blod.
–Vi får se.

Sjåføren ble visst skadet i ulykken.

Eller kanskje passasjeren?

–Herregud...
–Ja.

Ikke sats på flaksen.
Bilen ble leid i North Carolina,–

–og personopplysningene var falske.

–Vi vet altså ikke hvem vi jager.
–Mac. Du vil nok se dette.

–Et mobilt toalett.
–Sjåføren hadde noen her inne.

Jeg fant noen kuler,
kaliber .45, men ingen pistol.

–Han tok den vel med seg. Hva mer?
–Jeg fant hårstrå.

–Lengden tilsier en kvinnes.
–Kanskje offeret ble holdt her først.

–Om det ikke var en annen.
–Uansett ble hun holdt fanget.

Låsen kunne ikke åpnes innenfra.

Det forklarer kunsten på veggene.

–Har du funnet biologiske spor?
–Nei, jeg så med UV–lys.

–Ingen tegn på seksuelt overgrep.
–Døren er skadet.

–Trolig ikke fra krasjen.
–Kanskje det forårsaket den.

Det er verken et lik
eller store mengder blod.

–Ingenting som tyder på at hun døde.
–Det kaller jeg flaks.

Ikke om sjåføren har henne.

–Noen har skåret i henne før meg.
–Vold med en skarp gjenstand?

Hun forblødde fra et kirurgisk snitt
av alle blodkarene til leveren.

Mener du at noen tok ut leveren?

Liket hennes frigjorde histamin
som immunologisk tilsvar på skaden.

Hun var i live da det skjedde.

Og døde som følge av organtyveriet.

Presisjonen tyder på
at han hadde en plan for organet.

–Muligens å selge det svart.
–Ingen andre organer mangler.

–Vet vi hvem hun er?
–Jeg sendte fingeravtrykk til laben.

–Om du har rett, har vi hastverk.
–Jeg har alt sjekket blodtypen.

–Hun har blodtype AB+.
–En uvanlig type.

Si fra til informantene
og alle sykehusene i nærheten.

Gi meg navn på mulige pasienter.
Om vi vet hvem leveren var tiltenkt,–

–er vi et steg
nærmere gjerningsmannen.

–Flott. Hold meg oppdatert.
–Avtrykket på rattet fikk et treff.

Sjåføren heter Casey Steele. Dømt
for ran, men unngår tilsynsvergen.

–Han blir vanskelig å finne.
–Kanskje ikke. Vi har et øyenvitne.

Ja, det er ham.

–Sikker på at han stjal bilen din?
–Ja.

Jeg skjønner ikke hva jeg tenkte på.
Jeg burde bare ha kjørt videre.

Hallo, er du uskadd?

–Jeg vil ikke ha problemer.
–Det er for sent nå.

Hva skjedde så?

Han rev en kvinne ut av lastebilen
og dyttet henne inn i min bil.

–Kan du beskrive henne?
–Mørkhåret, rundt 25 år.

–Hun var like redd som meg.
–Kjør.

Etter cirka 15 km sa han
at jeg skal stoppe og gå ut.

Så tok han mobilen og lommeboken min.

–Jeg skal ikke si noe. Jeg lover.
–Jeg vet det.

Om ikke noen hadde kjørt forbi,
så ville jeg ha dødd.

Han er et udyr.
Gud hjelpe den kvinnen.

Etterlys Winstons bil, kredittkort
og mobil. Steele kan bruke dem.

Jeg tror jeg vet hvem Casey Steele
holder fanget. Madeline Briggs.

Jeg sjekket avtrykkene fra lastebilen
og fikk et treff i Miami.

–Moren anmeldte henne forsvunnet.
–Steele kjørte henne hit fra Miami.

Han holdt henne innelåst
som en fange.

–Hva viste urinen?
–Spor av propofol. Bedøvelsesmiddel.

Han ville holde styr på henne.

–Hun klarte likevel å kjempe imot.
–Det er fordi hun kjemper for to.

–Er Madeline gravid?
–Svangerskapshormoner i urinen.

HCG.

Sjef, jeg sjekket
resten av avtrykkene fra lastebilen.

Madeline Briggs, eller hva?

Hun var også der. Jeg fant spor
etter flere enn én kvinne der inne.

–Hvor mange?
–Mange.

Jeg sjekket avtrykkene
i alle databaser.

Jeg fant dem i registeret
over forsvunne personer.

Jenter fra Florida, North Carolina,
Philadelphia, Atlanta... Overalt.

Alle har på et tidspunkt
vært i Casey Steeles lastebil.

–Det der er offeret.
–Hun her?

Debbie Menzel. Savannah, Georgia.

Mac. Dr Ray Langston fra Vegas
venter på videotelefonen.

Han etterforsker en sak i Miami–

–og sier han har informasjon
om Madeline Briggs.

–Vår forsvunne jente er visst der.
–Ikke mye lenger.

Han som har henne,
stjal en bil etter en trafikkulykke.

–Vi har ikke funnet bilen enda.
–Bra. Kanskje han fortsatt er i byen.

–Hva vet dere om Madeline Briggs?
–Horatio Caine og jeg jobbet sammen.

Madeline dukket opp under
etterforskningen, først som mistenkt.

Nå tror vi hun er et offer.
Denne lappen ble funnet i Orlando.

Madeline ble sist sett sammen
med småskurken Tyler Goodman.

–Hvor er han?
–På likhuset.

Tyler ble funnet skutt
for to døgn siden, nær Jacksonville.

–Det var gjort av en profesjonell.
–Tyler overlot Madeline til Casey.

–Ballistiske spor?
–Våpenet var en .45.

Jeg sender våre ballistiske funn.

Vi har et skuddoffer Casey skjøt.
Kulen var deformert,–

–men vi tror det var en .45.

Ja, de stemmer overens.
Casey har hatt mye å gjøre.

–Zetas tolererer ingen feil.
–Synd for Tyler, han kunne ofres.

–Hva mer vet vi om gjerningsmennene?
–Ofrene er unge kvinner, 19–25 år.

De er velorganiserte og har penger.
Kvinnene lures til prostitusjon–

– og brukes i menneskehandel.
–Og nå stjeler de organer.

Jeg fulgte et offer fra Vegas til
Miami, bare for å finne henne død.

Madeline Briggs' mor ba om min hjelp,
og jeg vil finne hennes datter.

–Når kan jeg vente å se deg?
–Ganske snart.

–Kriminaletterforsker Taylor.
–Velkommen til New York.

En fange blir overført til Bayview
for å tilby oss informasjon.

–Møtet er om en halvtime.
–Noen kobling til Steele?

Angiveren delte celle med en
som er dømt for menneskehandel.

Cellesladring...
Sånt er vanskelig å stole på.

Sant, men det er alt vi har,
og du er ikke her for å feriere.

"Menneskelast" kalte Carolyn det.
Unge kvinner fraktet mellom stater.

Ulike sjåfører og mål.
Virksomheten drives døgnet rundt,–

–og kjøringen foregår om nettene.
Et imponerende opplegg.

–Lastebilene frakter uventede ting.
–Hvor mange kjører de? En, to, flere?

Likegyldig. Én jente er verdt mer
enn et års leveranser av epler.

–Nevnte Carolyn noen navn?
–Nettverket har mange sjåfører.

–Som Casey Steele?
–Kanskje. Jeg tok ikke notater.

–Hva skjer med jentene?
–De blir sexslaver, surrogater,–

–organdonorer... Om og om igjen.

Det er sjåførenes jobb
å holde jentene friske og i live.

–De får ikke betalt for død last.
–Da kan Madeline være i live.

Bare hun ikke kjempet imot.
For da blir de kroppsdeler.

Unnskyld meg.

Mange helter
fra andre verdenskrig.

Altfor mange.

Min far kjempet i Koreakrigen.
Du var visst også i militæret.

Jeg ville bare være som min far.

Mac, jeg har sett hva de gjør
med jentene. Det er...

Kroppsdeler kastet langs veiene...
Som mat til ville dyr.

–Du sa at Madeline kjempet imot.
–Hun kan likevel være i live, Ray.

Hun er gravid.
Barnet er verdt mye for dem.

Jeg vedder på at Casey ser til
at hun når sitt bestemmelsessted.

–Vil du bruke telefonen?
–Jeg må ringe Madelines mor.

Hun går sikkert fram og tilbake
og lurer på om jeg har funnet henne.

–I noen saker er ingen nyheter best.
–Har du noen barn?

–Nei.
–Ikke jeg heller.

Vi har spart oss for sånt stress.

Jeg kjenner deg ikke så godt, Ray,
men du virker ikke fri for stress.

–Det blir aldri enklere, eller hva?
–Nei.

Jeg har utallige ganger fortalt
at noens barn er døde eller borte.

En dag hvisket en kvinne takk
gjennom tårene.

Hun trengte å høre
at noen gjorde alt de kunne.

Det er det du gjør.
Og det er verdt en telefonsamtale.

Nå tar vi ham, Mac.

En pasient som ventet på en lever,
ble strøket fra listen i går.

–Pasienten døde kanskje?
–Han lever og er fortsatt syk.

Du tror altså at han fikk
en lever på svartebørsen?

Kanskje leveren til vårt offer.

En klinikk har bedt om blod,
AB+, til en levertransplantasjon.

Blodet ble levert i morges.

Dere får ikke gå inn dit.
Dr Fuller skal til å begynne!

Dr Fuller.
Jeg vil stille deg noen spørsmål.

Jeg antar at det gjelder en lever.
Den ligger i kjølebagen der borte.

En mann venter på den.
Arresterer dere meg nå, så dør han.

Om dere venter, så redder jeg ham.

Jeg venter på deg.

–Jeg tar en telefon.
–Alltid til samme nummer?

Samme nummer hver gang.

Jeg sier hva jeg trenger,
og på et eller annet vis får jeg det.

–Er det han her som leverer?
–Jeg ser ikke ansikter, har jeg sagt.

–Du må betale dem.
–Kontant. Til ulike postbokser.

–Hvor mye koster en lever?
–Det kommer an på.

På hvor desperat pasienten er?
Blir det dyrere om de er nær døden?

–Jeg bestemmer ikke prisen.
–Bare for deg selv.

Si meg, hvor mye får du betalt
for å se bort fra legeeden?

Nei, se på meg.

Se på meg, sa jeg! Leveren kom
fra en frisk, ung kvinne–

–som døde for dine penger.
Hun het Debbie Menzel.

Og det er mange flere som henne.

Organene deres skjæres ut
på bad på moteller–

–og i provisoriske operasjonsstuer.
Unge kvinner slaktes og dumpes,–

–og du avla eden, doktor!

"Jeg skal beskytte dem fra skade."
Husker du at du sa det?

Din dumme, grådige jævel.

Jeg sverger på at jeg aldri har
sett ham. Jeg tar en telefon...

Greit. Skriv ned telefonnummeret,
mr Fuller.

–Vi er ikke nærmere Madeline.
–Nummeret fra legen må hjelpe.

De fleste som har ringt nummeret,
er leger. Vi viser dem Caseys bilde,–

– og ser hva jeg får.
–De kjenner ikke igjen sjåføren.

–Virksomhetens deler er atskilt.
–For at ingen skal vite for mye.

Vi har identifisert Casey Steele,
og han jobber ikke alene.

Han vil snart få hjelp av noen.

Han må ta seg
av en gravid, ung kvinne.

Vitnet sa ikke at hun var gravid,–

–så hun kan ha
måneder igjen av svangerskapet.

–Hun kan selges en stund til.
–For å holde seg på plussiden.

–Hun er en dobbel inntektskilde.
–Dessverre er det en etterspørsel.

Etter horer, kroppsdeler, blod,
egg, hår... Selv beinmarg kan selges.

En lunge eller nyre er verdt
hundre tusen dollar på svartebørsen.

Jeg har funnet ut hvor
Winstons stjålne mobil er akkurat nå.

Den ble sporet til et apotek, og jeg
har koblet meg inn på kameraet.

–Der har vi ham. Casey Steele.
–Hva venter han på?

Lindsay, be apoteket forsinke ham.
Hawkes og Flack skal på handletur.

Der har vi ham.

Pass opp! Pass opp!

–Stopp! Jeg tar ham!
–Jeg tar bakveien!

Stopp!

Hawkes! Han kan ikke ha kommet langt.
Han er ikke rask.

Karer! Dekk den siden av bygningen.
Han kommer kanskje mot dere.

Sjekk om de ser noe på baksiden.
Alle enheter holder utkikk.

–Casey ventet på å få diprivan.
–Det er propofol. Bedøvelsesmiddel.

Sporene fra bilen tyder på
at han ga det til Madeline.

–Det betyr at Madeline er i live.
–Flack. Ja.

Jaså? Vi kommer. Mine menn fant
bilen Casey stjal, rundt hjørnet.

–Kan hun ligge der inne?
–Bagasjerommet ser åpent ut.

Om Casey dro på apoteket alene,
hvor er da Madeline?

Åpenbart ikke her. Vi får håpe
at noe i bilen leder oss riktig vei.

–Hva fant du?
–Jord på bremsepedalen.

Vi kan få treff på en referanseprøve
og se hvor sjåføren har vært.

–Jeg har funnet det. I Corona.
–Der er det bare skraphandlere.

–Vi begynner med Corona Scrap.
–Referanseprøven er derfra.

Doc, kan jeg tilby deg en gave?

Jeg må nok avstå.

Det er prisen, Ray. Jeg kan ikke
sende deg inn ubevæpnet.

Greit nok.

Vet dere at det eldste prosjektilet
ble avfyrt i Japan på 300–tallet?

Fra en bærbar kanon som man tente
med lunte, kun ment for å drepe.

Etter 1700 års utvikling har vi
visst ikke kommet særlig langt.

–Taktikkenhet to er på plass.
–Greit. Alle kjenner planen.

Mistenkte er bevæpnet og farlig.
Jeg vil ha innsatsstyrker overalt.

Luftstøtte er på vei,
men vi kan ikke vente.

Husk at en uskyldig er involvert:
Madeline Briggs.

En feil,
og hun er et gissel eller død.

Kjør hardt, så lenge han ikke
bruker henne. Kom igjen.

Løp!

Ray.

Hun har vært her.

Stopp!

–Flack, mann nede.
–Jeg har ham. Bli liggende.

Hold ut. Se på meg!

Det er over nå.

Rør deg, og jeg blåser hull i deg.
Slipp våpenet!

Legg ned pistolen!

Kom deg opp.

Hvor er hun? Hvor er Madeline?

–Hvor er hun?
–Hun er borte.

Vekk.

Få ham ut.

Kom igjen.

Ta det rolig.

Vi sjekket mobilen din. Du har ringt
samme mobil flere ganger.

–Vi vil spore mottakeren.
–Lykke til.

Jeg skjønner, Casey. Du er ikke redd.
Du kan fortsatt forhandle med oss.

–Jaså, er det sånn?
–Jeg gjør alt jeg kan for å vise–

– at du samarbeidet med oss.
–Det vil bare føre meg til likhuset.

–Hvem er den nye sjåføren?
–Hvem overlot du henne til?

–Hvor fører de Madeline?
–Om dere ikke har flere spørsmål,–

–så drar jeg gjerne i fengsel.

Se her. Hvor er de?

–Tror du jeg husker alle?
–Ta en titt, sa jeg.

Jeg tror at hun der
er i Salt Lake City.

Og i Denver.

Før ham vekk.

Jeg beklager virkelig.
Jeg ringer så snart jeg vet noe.

Madelines mor.

Hun er overbevist om at hun er død,
og jeg kan ikke gi henne nytt håp.

Du finner henne, Ray.

Du finner henne.

FORTSETTELSE FØLGER
PÅ "CSI"?