Original subtitles

Mac, dette er mrs Carter.

Du forstår konsekvensene av det du skal gjøre?

Ja. Dette er vel alle etterforskeres drøm.

Alle etterforskeres drøm er at folk slutter å drepe hverandre.

Ta det fra begynnelsen, mrs Carter.

Jeg lagde Kevins favorittrett.

Jeg tente lys og skjenket vin. Alt var perfekt.

Han hadde reist mye, og det føltes som uker siden han var hjemme sist.

Jeg ville at kvelden skulle være spesiell.

Og gi forholdet vårt en ny gnist.

Og der lå den.

Først trodde jeg den var til meg.

TIL MIN KJÆRE KEVIN

–Vet du hvor dum jeg følte meg? –Dum nok til å begå drap?

Jeg sa at hvis han var utro, ville jeg drepe ham.

Og jeg vil aldri glemme ansiktsuttrykket hans.

Så satte jeg meg oppå ham og begynte å stikke.

–17 ganger. –Var det så mange?

Jeg sluttet bare fordi jeg ble sliten.

Jeg tok en drosje til Ritz, det var der han fridde for åtte år siden.

Jeg drakk et par glass vin.

Så tok jeg inn på et rom. Og det var kvelden min.

I morges spiste jeg frokost og gikk til politistasjonen.

Så meldte jeg meg.

–Taylor. –DNA–resultatene sier at hun lyver.

Skjønner.

Tekst: Ståle Waren www.broadcasttext.com

Hva feiler det dere? Det var ingen andre i leiligheten.

Vi fant DNA–profilen til en annen kvinne, på skaftet til drapskniven.

Den kan ha blitt berørt av hvem som helst før den kvelden.

Jeg har ofte selskap.

Det samme DNA–et ble funnet i bitemerket i et rundstykke.

Kanskje du kan forklare hvordan DNA–et havnet på ditt bakverk?

Kanskje folka deres var sultne. Beklager, dette er utrolig.

Du har tilståelse, motiv og et drapsvåpen med mine fingeravtrykk.

Jeg gir deg en siste sjanse til å hjelpe deg selv.

Det var flere i det rommet. Hvem beskytter du?

–Jeg har sagt alt jeg vet. –Jeg vil ha navnet hennes.

Greit, vil du ha et navn?

Amanda.

Bannister. Park Avenue.

Advokaten min.

Kanskje noen timer på cella vil hjelpe på hukommelsen din.

Få henne ut herfra.

Hvis du kunne dra tilbake til da dere var i leiligheten.

Ville du gjort det igjen? Ville du stukket kniven i brystet hans?

Alle de 17 gangene.

Anger er bortkastet tid, betjent.

–Man kan ikke endre fortiden. –Reis deg.

Snu deg.

Samme hvor bra du tror du har det...

Når du lukker øynene om kvelden, vil det hjemsøke deg.

Kom igjen.

Mageinnholdet bekrefter at mr Carter fordøyde rundstykket, som kona sa.

Stivelse brytes raskt ned, men dette overlevde i en full mage.

Knapt fordøyd. Biff, asparges, salat og mais.

Fascinerende hvordan mais kan gå gjennom hele fordøyelses...

Vær så snill, Sid.

Hvis Carter spiste halve rundstykket,–

–hvordan kan da DNA–et fra resten stamme fra en ukjent kvinne?

Gå på.

Du klarer det.

Hva gjør du? Ikke slutt.

Jeg kan ikke. Jeg er ferdig. Jeg klarer ikke ett steg til.

–Jeg lar deg ikke slutte. –Du har ikke noe valg.

Hent stolen hans, Jerry.

–Samme tid i morgen. –Jeg kan ta den, Jerry.

–Hva gjør du her, hvor er Lindsay? –Hun jobber.

Hva var det for noe?

Du må prøve hardere hvis du vil ut av denne stolen.

Vet du hva, Doc? Jeg tar ikke imot råd som jeg ikke ber om.

Og jeg er alltid ærlig mot vennene mine.

Med din skade burde du gått for flere uker siden.

Prøv fem minutter med den smerten jeg får av å gå!

Jeg har behandlet hundrevis av skadde som ville byttet plass med deg.

Du kom for å kjøre meg på jobb? La oss dra.

Det kom en brannmann til akutten. En stor, sterk fyr.

Han hadde slått en homerun i softball og gikk rundt banen.

Hele laget hoppet på ham og brakk ryggen hans.

Jeg har aldri møtt noen med et større hjerte.

Det krevde svette, smerte og utholdenhet, men til slutt gikk han.

Er det alt?

Han sa at smerte er betalingen for hver eneste dyrebare ting.

–Prøv hardere, Danny. –La oss dra.

Kom igjen!

–Hei, kjære. Hvordan gikk terapien? –Bra, hva jobber vi med?

Kevin Carters klær. Jeg ser etter spor av en annen kvinne.

–Hvordan ender 8 års ekteskap slik? –Kjærlighet.

En rik fyr, behagelig livsstil. Hun giftet seg for pengene.

Da hadde hun lagt ringen tilbake og satt seg ned for biff og vin.

Selvsagt, hun stakk ham i brystet 17 ganger fordi hun elsket ham.

Hvordan klarer du det? Åstedsvasking og labarbeid.

–Studielån er en god motivasjon. –Dette er åstedsbildene.

Jeg lette etter noe fra den andre mistenkte kvinnen.

Det ble ikke funnet noe som antydet identiteten hennes.

Ja, så jeg endret fokus.

Jeg har vasket utallige åsteder.

Og jeg prøver alltid å forestille meg hva som skjedde,–

–basert på hva som ble etterlatt. Og mat er en gjenganger.

–Det er en kvart kilo asparges. –Normalt til to personer.

Det samme med maisen. Salaten virker urørt.

–Dressingen ligger oppå salaten. –Den ble aldri vendt på og servert.

Biff, asparges, salat og mais.

Kjøttstykkene er ennå hele. Det mangler neppe en bit,–

–for tallerkener og sølvtøy er urørt.

Hvis ingenting ble spist, hvordan spiste da Kevin Carter et måltid?

Hei, Doc. Noe fra DNA–et på rundstykket?

Jeg ba ved et uhell om lokale og nasjonale søk sammen.

Som du vet sammenligner man nasjonalt månedlig.

Ber du om det før, blir det kanskje godkjent etter 50 spørsmål.

–Så du hadde flaks. –Ifølge den unge damen i Albany–

– er jeg iherdig og sjarmerende. –Og beskjeden.

La oss se hva vi har.

Ja.

21 BEKREFTEDE TREFF PÅ UKJENT KVINNE

Basert på Haylens oppdagelse hadde Carter spist samme måltid–

–som Deborah hadde klart, før han kom hjem.

Obduksjonsrapporten sa at maten ble fordøyd 10–15 minutter før han døde.

Garasjen hans er et halvt kvartal unna.

Det må ha tatt minst 15 minutter å parkere, gå hjem og ta heisen opp.

Ringen og lappen.

Han hadde en affære. Det var ikke tilfeldig.

Hun ville vite hva favorittretten hans er.

Middag ute med elskerinnen er for risikabelt.

I stedet lager hun mat og bor beleilig i nærheten.

Hvis det stemmer,–

–så kan DNA–et fra rundstykket ha blitt overført fra Kevins lepper–

–kort tid etter et avskjedskyss.

Men det forklarer ikke hvordan DNA–et havnet på knivskaftet.

–Saken vår ble nettopp komplisert. –Som om den ikke var det allerede?

Det ukjente DNA–et stemmer med 21 treff i Connecticut,–

–Jersey, New York, Long Island. Drap, innbrudd, ran.

Kevin Carters elskerinne er en egen krimbølge.

DNA–et fra Carter–saken er knyttet til 21 saker i sju ulike distrikter.

Elleve drap, åtte innbrudd og to ran.

Det er mange bevis i alle sakene, som flere DNA–profiler.

Men alle sakene har vår mystiske kvinne til felles.

Tre av drapene var i New York City. Et i Bronx for tre dager siden.

Narkorelatert innbrudd, offeret ble skutt.

Kvinnens DNA var på tomhylser på åstedet.

Knivstikking i Queens på en klubb.

DNA fra et glass man tror gjerningspersonen brukte.

Og Carter–drapet som ikke har noe til felles med de andre.

Verken ballistikk, våpen eller fingeravtrykk er likt.

Utenom DNA–et er det ingen likheter mellom de 21 sakene.

Mappene kommer ennå inn. Vi ser etter fellesnevnere.

Hva med identiteten til Carters elskerinne?

Ringen hun kjøpte, var en olivin.

På en enkel gullring. Den er billig og selges en million steder.

Og pollen fra stemorsblomster som jeg fant på klærne hans.

Det var ingen blomster i leiligheten.

Jeg tror at kvinnen han kjøpte blomster til,–

–var den samme han spiste med før han ble drept.

Stemorsblomster og olivin er gaver til en første bryllupsdag.

Teppefibre på offerets sko og sokker.

Analysen viste en høy morfologisk integritet, og de var dekket av–

–en fluorkjemisk uretan som beskyttelse. Det er et nytt teppe.

Det samme merket ble nylig lagt i to etasjer i naboblokken.

Vi må gå fra dør til dør og se hva vi finner ut.

Carter–drapet ble plutselig større enn "Son of Sam".

Borgermesteren vil ha svar, pressen maser. Hvor står vi?

–Hvordan fikk media snusen i dette? –Jeg aner ikke og bryr meg ikke.

Jeg har en pressekonferanse og vil få spørsmål om denne kvinnen.

–Hvor står vi? –Det er ingen annen kobling.

Ingen like fingeravtrykk, metodene er ulike, det er geografisk spredt.

Vi har en mistenkt som tilstår drap, men benekter at kvinnen finnes.

DNA er en sterk kobling. Hva mer trenger du?

Mer enn vi har før jeg sier vi har en seriemorder.

Hva med pressen? Jeg må fortelle dem noe.

Jeg har sett deg spille "ingen kommentar"–kortet før.

Dukker det opp et nytt lik, vil de godte seg.

–De vil skrike om dekkhistorie. –Jeg trenger bare litt tid.

Jeg skal se hva jeg får til. Jeg lover ingenting, Mac.

Beklager forstyrrelsen. Kjenner du denne mannen?

Beklager forstyrrelsen. Kjenner du denne mannen?

Beklager forstyrrelsen. Kjenner du denne mannen?

Ser jeg enda en hårete fyr i singlet og boksershorts, går jeg fra vettet.

Beklager forstyrrelsen. Kjenner du denne mannen?

Selvsagt, han er ektemannen min.

Jeg kan ikke tro dette. At han er gift med en annen kvinne.

–At han er død. –Ingen klandrer deg for å være sint.

Kevin eide et eksportfirma. Han reiste mye, påstod han.

Jeg ble advokat etter at vi forlovet oss og fikk jobb i et stort firma.

16–timersdager, ingen av oss var mye hjemme.

Ga du Kevin denne ringen, Zoya?

I går var vår ettårs bryllupsdag. Jeg lagde favorittretten hans.

–Biff, asparges, mais og salat? –Hvordan visste du det?

Forlot du leiligheten etter at Kevin dro?

Nei, jeg vasket opp og jobbet fram til midnatt.

Herregud, jeg føler meg så dum.

Han sa han tok nattflyet til San Francisco for et møte.

Jeg hadde mye arbeid, så jeg klagde ikke noe særlig.

Er det henne? Er det kona?

Hun som drepte ham?

–Har du aldri sett henne? –Nei, aldri.

–Har du vært i leiligheten hennes? –Nei.

Mrs Carter, vi vil ta en DNA–prøve for eliminering.

Av meg? Du sa jo at hun tilsto.

–Det var noen andre i leiligheten. –Var det ikke deg, viser prøven det.

–Tror du hun visste om Deborah? –Nei.

Denne fyren skjulte sporene sine. Foreldre er døde,–

–broren hans døde i en bilulykke for ti år siden.

Han brukte samme navn, men brorens personnummer.

Gift med to kvinner i samme leilighetskompleks uten at de møttes.

Hvis hun lyver, er hun den nest beste vi har hatt her det siste døgnet.

Zoya har motiv for å lyve. Og et motiv for drap.

–Dette viser hvor mange saker det er. –Ikke helt, det kommer flere esker.

–Rapporter fra alle de 21 sakene. –De hjelper med å lage en profil.

Forhåpentlig finner vi noe mer enn DNA.

–Det vil bare ta tid. –Vi tar det én eske om gangen.

En mappe om gangen.

–Jeg kom litt tidlig. –Angående gårsdagen, Danny.

–Hvis jeg virket uhøflig... –Nei, du gjør bare jobben din.

Jeg er ferdig med sytingen. Du må hjelpe meg ut av rullestolen.

Jeg gjør hva som helst for at det skal skje.

Jeg har noen dyrebare ting å betale for.

Du klarer det.

Dette går bra.

–Jeg fikk beskjeden din. –Zoya Carters DNA stemmer ikke.

–Så vi begynner på nytt. –Nei, jeg tror jeg har noe bra.

Jeg fant en annen kobling i minst tre av sakene.

Denne World Send–pakken er fra et narkorelatert innbrudd og drap.

Jeg fant også kokainrester i pakken.

Disse er fra et innbrudd i Westchester dagen etter,–

–og i Greenwich i Connecticut en dag senere.

Kokainrestene fra alle pakkene har nøyaktig lik sammensetning.

Tre ulike fylker og politilaber.

Ingen så sammenhengen før Hawkes søkte i databasene.

Det blir bedre. Åstedene er bare 19 km fra hverandre.

Og pakkene ble levert av den samme World Send–ansatte.

Ved å analysere tid, steder og metoder har vi en geografisk profil.

Den høyeste toppen er det mest trolige bostedet hennes.

Sjekker vi prøveløslatte og ettersøkte i området?

Viser profilen hvor hun kan slå til?

Ikke noe sikkert, Mac. Intervallene og variasjonen gjør det vanskelig.

–Men vi vet hvordan hun ser ut. –Med genetiske data, øyevitner–

–og andre bevis har jeg lagd en grunnleggende fysiologisk profil.

Hun er av europeisk opphav, kvinne, 20–30 år,–

–170–178 cm høy, mørkt hår, mørke øyne,–

–hun er velpleid, sosialt aktiv, atletisk.

Men jeg kan ikke forklare mønsteret eller variasjonen i ofre.

I flere saker jobbet den mistenkte med flere.

Men noe er sikkert. Hun blir stadig mer voldelig og aktiv.

Er det ikke uvanlig at en kvinne begår så mye voldskriminalitet?

Så listen over mistenkte blir kort, og enda kortere med profilen.

Dette kan korte den ned til én.

Vi har tre narkorelaterte innbrudd og drap koblet sammen av DNA–et.

Alle ofrene er dømt for smugling og besittelse av narkotika.

Alle er koblet sammen via kokainrester i World Send–pakker.

Alle pakkene ble levert av denne kvinnen.

Marcia Vasquez ble tatt i 2001 for besittelse av narkotika og våpen.

Hun ble dømt til fem års prøvetid, det er ingen DNA–profil i databasen.

Ingen arrestasjoner, hun er 25 og har jobbet hos World Send i 6 måneder.

Alle pakkene ble levert dagen før drapet.

–Hei, hva driver du med?! –Pass opp!

Jeg har henne!

Unna!

Flytt deg!

–Slipp den! –Skyt meg, ellers dreper jeg deg!

–Ikke rør deg! Slipp den, nå! –Gå unna.

–Skyt meg, ellers dreper jeg deg! –Slipp den, nå!

Skyt meg, ellers dreper jeg deg!

Hvorfor trakk du ikke bare av?

Sannheten kommer fram, Marcia. Enten her eller i retten.

–Du jobbet ikke alene. –Du kaster bort tiden din, sa jeg.

Jeg sier ingenting, skriver ingenting og gir dere ingenting.

–Ingenting! –Vel, vi har DNA–et ditt.

Jada, du nektet å gi det, så vi tok en prøve fra fingeravtrykkene dine.

Den knytter deg til et titalls drap.

Du var i Carters leilighet på drapskvelden.

Jeg kjenner ingen Carter. Jeg vet bare at du er en feiging.

–Hva skjedde der ute? –Ingen ble skadet.

Det var ikke det jeg ville høre.

Han stivnet, Mac.

Han klarte ikke trekke av. Hun kunne lett ha drept ham.

Don. Er alt i orden?

–Jeg har det bra. –Jeg er ikke overbevist.

–Har jeg gjort noe galt? –Det var det du ikke gjorde.

–Du kunne blitt drept. –Var det feil å ikke drepe noen?

–Jeg trodde det var bra. –Ja, hvis det var et valg.

–Folk er bekymret for deg, Don. –Hils og si takk.

Men jeg kan passe på meg selv.

Hadde ikke Lindsay reddet deg i dag,–

–hadde vi kanskje snakket på akutten, eller kanskje ikke i det hele tatt.

Med mindre du vil gjøre det offisielt, har jeg ikke noe å si.

Hva jobber du med?

Lindsay ba meg sjekke Marcias ruter den siste måneden, mot sakene våre.

Labarbeidets kjedsommelige side.

Doktor Hawkes. Se på dette.

Det er umulig. Hun kan ikke ha vært to steder samtidig.

Husker du disse mennene?

Du leverte narko til dem, lot dem selge unna,–

–dro tilbake og drepte dem for pengene.

Å rane og drepe narkolangere er én ting.

Men hva med disse menneskene? Kan du forklare dette?

–Hvordan kjenner du Carter? –Jeg kjenner dem ikke, sa jeg.

Gi deg, Marcia. Det er over.

Hvem jobber du sammen med? Er dette bestillingsdrap?

Det er noe som plager deg.

Manerene hennes.

Holdningen hennes.

Bildene av de tre døde langerne gjorde henne ubekvem.

Hun snudde dem og dyttet dem vekk.

Bildene av Carter og de andre ofrene påvirket henne ikke.

–Mac... –Det er ikke henne, eller hva?

Nei, bare hvis hun kan være to steder samtidig.

Haylen sammenlignet Marcias leveringer med treffene i databasen.

Hun kan ikke ha vært på flere av åstedene.

Et eller annet sted gjorde vi feil. Vi rotet det til.

Prøven fra Marcias fingeravtrykk stemmer med profilen fra sakene.

Hvordan er det mulig? Hun var ikke på åstedene.

Det er ikke kontaminering siden det er sju ulike krimlaber.

Før vi finner ut hva vi overser, må dere granske sakene.

Det er noe der som knytter dem til dette DNA–et.

Ok, da prøver vi igjen.

Vi tok en prøve fra fingeravtrykkene dine.

Den knytter deg til et titalls drap.

Sinclair holder pressekonferanse og kunngjør arrestasjonen.

–Du må stanse ham. –Ikke noe problem.

Gudskjelov at vi stanset henne. Det kunne blitt mange flere ofre.

–Jeg må snakke med deg. –Unnskyld oss.

Du kan ikke holde pressekonferansen.

Denne avdelingen og byen trenger gode nyheter.

–Vi har arrestert den ansvarlige. –Alt er ikke som det ser ut.

Marcia Vasquez er ikke seriemorderen. Hun er bare ansvarlig for tre drap.

De sa at DNA–et stemte med alle sakene.

Du har aldri tvilt på min dømmekraft.

Ikke gjør det nå, stol på meg.

–Kan jeg hjelpe deg? –Berører du all bomullen fra eskene?

–Det meste av den. –Bruker du hansker?

Vi skal det, men hendene blir så klamme.

Er jeg i trøbbel? Håper du ikke er en inspektør.

Nei, bare en førstebetjent ved New Yorks krimlab.

For en måned siden vant White Tip Cotton anbudet–

–om å levere vattpinner til krimlaben og flere andre etater.

Tidligere i dag tok man DNA–prøve av en kvinnelig ansatt.

Den bekreftet det etterforskerne mistenkte.

Vattpinnene levert til etaten ble kontaminert av den ansatte–

–under pakkingen.

Selv om vattpinnene ble sterilisert etter prosessen,–

–så fjerner sterilisering bare bakterier, ikke menneske–DNA.

Det går ingen fantommorder løs i byens gater.

Etterforskerne, ledet av Mac Taylor og Stella Bonasera,–

–arresterte to drapsmistenkte, og en av dem blir siktet for tre drap.

–Hva med "kompassmorderen"? –Pressekonferansen er over.

Dette er en åstedsvasking. Du får ikke være her.

Han var ektemannen min.

Han var utro med en annen kvinne.

Beklager...

Jeg trodde jeg hadde den perfekte mannen, det perfekte livet.

De ser ut som et lykkelig par.

Jeg vet ikke hva jeg skal gjøre. Hvordan jeg kan gå videre.

Han var livet mitt.

Jeg er glad hun drepte ham.

Så jeg slapp å gjøre det.

–Slipp den! –Skyt meg, ellers dreper jeg deg!?