Original subtitles

Fra 1892 til 1954 ble over 12 millioner immigranter behandlet–

–i de over 30 husene på Ellis Island. Som dere ser, er de fleste forlatt.

Med hjelp av dere håper vi å gi bygninger som denne–

–et helt nytt liv.

Dette er Dario . Han har vært nattevakt de siste fire årene.

Men før klokka ni stemplet han ut for godt. Da fant en gruppe liket.

Dette er et immigrasjonsmonument. Kanskje han hadde et budskap.

"Jeg burde ikke prøvd å tjene raske penger. Unnskyld."

–Han etterlot seg visst en kone. –Og to barn. Jeg snakket med kona.

Hun ringte ektemannen klokka åtte og hørte at han var opprørt.

Da hun spurte om hva som var galt, la han på.

Det gir ingen mening. Han kan umulig ha snakket med henne.

Klokka er ti nå, og kjernetemperaturen hans er 32 grader.

Han døde for minst sju timer siden.

Hvordan kan han henge seg klokka 3 og ta en telefon fra kona klokka 8?

Jeg finner ingen mobiltelefon, så kanskje han ikke svarte.

Morderen gjorde det.

Tekst: Ståle Waren www.broadcasttext.com

Hvorfor tok morderen telefonen? Planen kunne ha fungert hvis ikke.

Han anstrengte seg for å iscenesette et selvmord.

Fergene går fra soloppgang, så han må ha kommet hit i går.

Og skjulte seg over natten.

Hvorfor gjøre alt det, og så svare telefonen og risikere å bli tatt?

Kanskje han ikke tror han blir tatt. Eller håper at det skjer.

Det er tydelige tegn til kamp her. Skrapemerker fra to ulike sko.

Det er slepemerker som går opp til gangbroen.

Jeg har utgnidde avtrykk der tauet ble bundet.

Ingen furer. Morderen brukte helt klart hansker.

Han overfalt ham, slepte ham opp trappen–

–og lot ham henge.

Tjuesju.

Tjueåtte.

Tjueni.

–Tretti. –Hva driver du med, Danny?

–Sjekker offerets telefon. –Selvsagt.

Vi fant telefonen i en søppelkasse. Jeg venter på DNA–resultatene.

–Har du ikke fysioterapi i dag? –Jeg gjør meg klar til den.

Har du sett Lucy? Hun står i sengen og støtter seg langs veggene.

–Hun går snart. –Ikke si at du konkurrerer med henne.

Nei, jeg konkurrerer ikke med henne. Jeg er bare lei av å sitte i stolen.

Jeg vil løpe i parken med datteren min.

Jeg vil jage bort gutter som legger an på henne.

Jeg vil danse med deg og henne i bryllupet hennes.

Så hvis det er greit...

Det er helt i orden.

Mr Gonzales var død før han ble lynsjet.

Ser du de doble ligaturmerkene?

–Han ble kvalt først. –Ja, de merkene går bakover.

Og merkene som går oppover, skyldes hengingen.

Han døde av kvelning, men strupehodet ble knust.

Etter skadene å dømme var morderen sterk og svært voldelig.

Hva er det?

Vet ikke, det er noe ved denne saken.

Det kvasse og falske selvmordsbrevet, det ødelagte kompasset,–

–gråten som kona hørte på telefonen.

Morderen prøvde å fortelle oss noe. Jeg må finne ut hva det er.

Jeg burde ikke gjort det.

Jeg må jobbe.

Jeg burde ikke gjort det.

Brevet. Jeg burde ha skrevet brevet.

Jeg fikk ingen sjanse til å skrive...

–Beklager, jeg kan komme tilbake. –Det er greit, du kan vaske.

Førstebetjent Taylor? Jeg vet ikke om du husker meg. Haylen Becall.

–Vi møttes da jeg fant... –Et udokumentert fingeravtrykk.

Hva kan jeg hjelpe med?

Jeg gikk ut med laud fra Chelsea, med biologi og kriminalteknikk.

Jeg har kurs i labsikkerhet.

Jeg har lest de tre første CV–ene du sendte.

Da du ikke svarte, lurte jeg på hvorfor.

–Du har ikke råd til meg. –Unnskyld?

Ikke du, men laben. Med nedbemanning og budsjettkutt.

–Jeg kjenner problemene godt. –Så jeg vil fikse dem.

–Hva er dette? –Et kriminalteknisk stipend.

Jeg søkte og fikk det.

Delstaten betaler hele lønnen opp til minstelønnen for en tekniker.

Du må bare signere skjemaet, så kan du og staben utnytte–

–all kunnskapen og entusiasmen min i et helt år. Fullstendig gratis.

Jeg setter pris på målbevisstheten, og jeg kan trenge hjelp.

Selv om jeg ansatte deg, kunne jeg ikke gi deg mer etter ett år.

Tuller du? Du ville gitt meg alt. Førstebetjent Taylor...

Det er alt jeg har ønsket siden jeg var ni år og naboen forgiftet katten.

Det er en lang historie. Du må bare gi meg en mulighet.

Jeg lover å ordne resten.

–Jeg skal tenke på det. –Takk, sir.

Vi gransket overvåkingsbildene fra der vi fant offerets telefon.

–Men det var for mange turister. –Det var der morderen tok fergen.

Vi sjekket billettkvitteringer, men fant ingenting.

–Men jeg tenkte på selvmordsbrevet. –"Raske penger." Betyr det noe?

Ikke på en vaktmesterlønn, men gjett hva Gonzales gjorde på fritiden.

Du taper på rødt og vinner på esset.

Jeg velger det.

Vi har en vinner. Flotte greier.

Hvor er esset?

–Rett der. –Dette? La oss se.

–Lykke til neste gang. –Det var synd.

La meg vise deg det virkelige esset.

En betjent forfølger en mistenkt nordover på Bowery og Grand.

Snu deg. På tide å kaste kortene.

Tre dommer for overfall.

Hvorfor driver du med kortfusk? Bør du ikke være ute og banke folk?

–Jeg prøver å være lovlydig. –Med korttriks?

Jeg måtte skaffe noen penger, så bare gi meg en bot.

–Kortspill er bare en forseelse. –Ja, men drap er ikke det.

Husker du ham?

–Fint slips. –En takk fra deg?

Amatør. Han sa han pleide å trikse.

Han så hvilke kort jeg bøyde, og sa hva folk skulle vedde på.

Så jeg lærte ham å få juling.

Den lille krangelen ga deg åtte måneder i Rikers.

–Det svei. –Ikke så mye som et tau rundt halsen.

"Jeg burde ikke prøvd å tjene raske penger." Skal det bety noe?

Med rullebladet ditt og krangelen deres, ja.

Det kan få deg dømt for å henge ham.

–Han tjente raske penger fra deg. –Og betalte med livet.

Jeg er overlykkelig over at han er død, men tror dere jeg klynget...

Du gir en håndskriftprøve, og stemmer den med brevet...

Så blir du noen andres offer. I 25 år til livstid.

TREFF FUNNET: KUNSTGRESS.

Det uttrykket er kjent. Du liker ikke det du ser.

Som når jeg prøver å skifte Lucys bleie.

Jeg fant et svakt vannmerke på selvmordsbrevet.

–Ser ut som en P. –Jeg har ikke identifisert det.

Og jeg sjekket håndskriftene fra brevet, offeret og den mistenkte.

Ingen av dem stemmer.

Jeg fikk DNA fra telefonen. Det er ikke fra offeret,–

– men ingen treff i databasen. –Spytt?

Nei, det var faktisk ALS–positivt og amylase–negativt.

Var det tårer? Kanskje konas telefon opprørte morderen.

Han så bildet og forsto hva han hadde gjort.

Hallo? Dario?

Hallo?

Hvilken kaldblodig morder føler skyld for drapet?

Jeg forstår.

Hvordan går det? Godt å se deg.

Vi gjør alt vi kan for å finne en mistenkt.

–Takk, du også. Ha det. –Hei, fremmede.

–Cliff, hva gjør du her? –Jeg måtte ta bilde til ID–kortet.

Jeg er visst ikke den samme som for 28 år siden.

–Har du hatt det bra? –Ja.

–Og du? –En dag om gangen.

Jess var min eneste datter, så det er tøft.

Jeg har ikke sett deg siden begravelsen. Jeg ringte noen ganger.

Ja, jeg vet det. Jeg fikk beskjedene, men jeg...

Jeg skjønner, Don. Jeg måtte tvinges ut herfra.

Uansett, det var godt å se deg.

–Hils alle. –Hvis du ikke vil gjøre det selv, da?

Søndag ville vært Jess' bursdag.

Vi har en liten middag hjemme. Bare familien.

Ikke noe press, men hvis du har lyst på en god stek...

–Lager du mat? –Tuller du?

Sherry blir glad. Vi skal dekke på til deg.

–Da ses vi rundt sju. –Det høres bra ut. Takk, Cliff.

Fortell meg én ting.

Nei.

Jeg vet ikke.

Jeg mener...

Fortell meg det.

Ja vel, ja vel, ja vel.

Nei...

Hvordan legger man et kompass i lommen uten å etterlate avtrykk?

–Ingen delvise avtrykk, engang? –Jeg dampet hele denne, ingenting.

Offeret Dario Gonzales berørte det aldri.

–Morderen brukte hansker? –Ja.

Så morderen må ha lagt det i offerets lomme.

Det er beskjeden hans. Han ville at vi skulle finne det.

–Vi skulle visst ikke finne alt. –Nei, men ikke la det hindre deg.

ANTIKT KOMPASS

–Hadde du en brevvenn, Stella? –Ja.

Ellen Thornberry fra Ohio. Læreren i tredjeklasse ga meg navnet.

Min var Suzanne Wacker fra Oklahoma.

Vi har fastslått brevskrivingen, kan du fortelle hvorfor?

Selvmordsbrevet har et vannmerke.

Det er fra Preston Pen Company, men logoen er 40 år gammel.

De fant opp hele brevvenn–konseptet til verdensutstillingen i 1964.

En datamaskin koblet en sammen noen i verden,–

–og så fikk man penn og papir av dem.

Jeg tror at en av de pennene–

–ble brukt til å skrive selvmordsbrevet.

–Hva med håndskriften? –Den er verken Darios eller Kimbells.

Den må være morderens. Finner vi ut hvem som har tilgang til papiret...

Kan vi virkelig gi morderen noe å skrive hjem om.

–Kom du noen vei med kompasset? –Fra tidlig 1800–tall og verdifull.

–Men ødelagt. –Snarere fiksert.

–Noen limte fast nålen. –Så den peker sørover.

Trolig den samme som skrapte bort inngraveringen.

"Gratulerer med dagen. Din for alltid, CE."

–Er det fra den opprinnelige eieren? –Det er moderne forkortelser.

Så CE kan være initialene til morderen eller noen viktig for ham.

Og ved å etterlate seg det vil han at det skal være viktig for oss også.

–Hva skjer, Doc? –Jeg skal søke i rullebladene.

Håper jeg kan få et treff på initialene på kompasset.

Jeg må kalibrere den genetiske analysatoren.

La den nye teknikeren gjøre det. Har du ikke hørt det?

Mac ansatte den sexy åstedsvaskeren. Deltid to ganger i måneden.

–Haylen... –Becall?

–Herregud. –Du klarer deg bra. Dette blir gøy.

Takk.

Kan du se meg?

Vet du engang hvilken vei du skal lete?

–Et nytt kompass. –Nålen peker nordover.

Er det et nytt lik?

Det første offeret ble funnet på Ellis Island, sør for Manhattan.

Og kompasset pekte samme vei.

–Nå sender morderen et nytt kompass. –Han ber oss lete etter et nytt lik.

–Vi vender oppmerksomheten nordover. –Det er retningen han gir oss.

–Han sendte konvolutten fra Bronx. –Det er nordenden av byen.

Hvis vi tar høyde for at gatene avviker fra nord med 29 grader,–

–og kjører en taktisk analyse, er dette et optimalt leteområde.

Nord i byen, mellom Broadway og Bronx River Parkway.

Et stort område.

Flacks folk fokuserer på profilerte steder og sjekker savnede personer.

Er dette en jakt på det andre offeret eller morderen?

Mens de er på gata, analyserer vi. Hva fant du på tauet, Hawkes?

Det er kunstgress. Gammeldags.

Det stemmer med prøver fra midten av 60–tallet.

Akkurat som blekket og papiret.

–Har du funnet kilden til dem? –Dessverre.

Papiret ble sendt til flere millioner, men vi sjekker samlere.

–Denne fyren er skikkelig retro. –Jeg sjekker det andre kompasset.

Kanskje det avslører morderen som sender oss i alle andre retninger.

Fra 1964, her er Gerry and the Pacemakers–

–på New York's Big Apple Oldies.

Hei, sjusover.

Fikk du hvilt deg? Du må ha trengt det.

Jeg er bare...

Jeg er glad du er her.

Det er ingen andre steder jeg vil være.

Det er en flott dag der ute. Hva om vi åpner gardinene?

Nei, ikke gjør det. Jeg liker dem slik.

Ok, vi lar dem være slik.

Beklager, jeg mente ikke å glefse.

Ikke vær redd. Jeg forstår.

Det er en vanskelig tid, og du har mye å tenke på.

Husker du? Så lenge vi er side ved side...

Går vi i riktig retning.

Jeg vet det.

Jeg elsker deg.

Jeg elsker deg så høyt.

Jeg elsker deg også.

Det vil gå bra. Jeg er her.

Danny? Har du sett en søt, men ond, jobbstjelende blondine?

Hvorfor tror du tåren fra offerets telefon inneholdt så mye calcitriol?

D–vitamin? Han tar trolig tilskudd på grunn av en mangel.

Hva er de mulige årsakene?

Cystisk fibrose, Crohns sykdom, kolitt?

Kanskje han bare får lite sollys.

Hei, folkens. Hva skjer?

Haylen er ny, så jeg ba henne observere granskingen av kompasset.

Ja visst, det er flott.

De er et tynt lag av partikler på krystallen. Hvordan gransker vi det?

Skanning–elektronmikroskop.

Sett i gang.

–Cypripedium fasciculatum. –Også kalt "klyngemarisko".

–En sjelden orkidé i Nordvest–USA. –Hvordan hjelper det oss?

Vi kan søke etter produsenter eller leverandører i byen.

Store sinn tenker likt.

–Den utstilles i Triborough Gardens. –Er ikke det i Bronx?

Jo, men det står at drivhuset er under oppussing.

Det er et perfekt sted å plassere et lik.

Vi kom for sent.

"Jeg burde skrevet brevet da jeg hadde sjansen. Unnskyld."

–Hvilket brev? –Aner ikke.

Hun het Carole Hillcroft, en 40 år gammel enke.

Ifølge staben her var hun fast gjest og medlem av foreningen.

Hun brukte medlemskortet sist ved hovedinngangen i går kveld.

–Det stemmer med dødsstivheten. –Var ikke ustillingen stengt?

Låsen på bakdøren var brutt opp. Jeg tviler på at hun gjorde det.

Nei, men hun kan ha blitt lokket inn hit av noen.

Vi sjekker kontaktene hennes for å se om hun fortalte hvorfor hun var her.

Hvis dere ikke trenger meg her, så har jeg mye arbeid på stasjonen.

Bare dra, Don. Vi klarer oss.

–Han pleide å barbere seg hver dag. –Han kommer gjennom dette.

Jeg har noen delvise skoavtrykk fra den som var her.

Samme ligaturmønstre som det forrige offeret.

–Fant du noe? –Det kan stamme fra hansken hans.

Hva tror du det er?

Asbest. Men det het ikke det på 60–tallet–

–da man lagde kjøkkenbenker og gulvfliser av det.

Men det er flisen fra munnen lagd av. De stanset bruken for mange år siden.

Vi får neppe et treff, men noen må prøve.

–Hva med fotavtrykkene? –Jeg sjekket det i databasen.

Jeg fant et mønster fra en tennissko størrelse 44.

Slitasjen stemte med merkene fra Ellis Island.

Gjerningsmannen er en sterk mann, omtrent 188 cm høy.

Morderen var sterk.

–Muligens blek hud. –Kanskje han får lite sollys.

–Ofrene hans får et kompass. –Han vil at vi skal finne dem.

Han kveler ofrene først... Og så fingerer han et selvmord.

–Etterlater håndskrevne tilståelser. –Og føler antakelig en viss anger.

"Jeg burde ikke prøvd å tjene raske penger. Jeg burde skrevet brevet."

–"Unnskyld." –Kanskje han mener de bør–

–ha stor nok skyldfølelsen for noe til å ta livet av seg.

Det må være forbindelsen, for ingenting knytter ofrene sammen.

–En vaktmester og en rik enke. –De er fra ulike verdener.

Noe førte dem sammen på likhuset.

Vi skal finne ut hvorfor han valgte ofrene, og bruke det til å ta ham.

Før pressen får snusen i det og skaper panikk. Eller verre.

Før han får et nytt offer.

–Kan du ikke bli hjemme i kveld? –Jeg har ennå arbeid å gjøre.

–Bare vær forsiktig. –Ok.

–For Jess! –Hør, hør.

Sjekket gamlingen deg for fingeravtrykk?

De ville ikke at jeg skulle vite om gutter.

Men guttene visste nok om deg.

Er det en sjekkereplikk, Flack? Prøvde du deg på meg?

–Det var det. Se på deg, du rødmer. –Sjekkereplikk?

Jeg har ingen sjekkereplikker. I så fall er de ikke bedre enn det.

Mac, det er Sid. Jeg vet du har hastverk, men jeg ville bare ringe.

Beklager at jeg ikke har levert rapporten om det andre offeret,–

–men mannen hennes kom for å se liket, og jeg kom på etterskudd.

Uansett, den er ferdig i morgen.

Hun het Carole Hillcroft, en 40 år gammel enke.

–40 år gammel enke. –Mannen hennes kom for å se liket.

Sid?

Hei.

Er han ennå her? Ektemannen som identifiserte liket.

–Han dro. Han var så opprørt... –Hvor sto han?

Ved det bordet der borte.

Her.

Å nei. Morderen var her.

Og jeg aner ikke hvor han har tenkt seg nå.?