Original subtitles

Tidligere:

Åpne døren! Hjelp meg med å få henne inn i bilen.

Hold ut, Jess.

Hun er borte.

Kan alle hevet glasset?

Jessica Angell var et av de sjeldne menneskene.

Den typen som styrker vår tro på menneskeheten.

Tekst: Ståle Waren www.broadcasttext.com

Ja? Det går bra, jeg er på kontoret.

Og du tror på henne? Jeg henter deg.

–Sikker på at det er rett sted? –Det var her hun sa.

Jeg trodde du kom alene, men jeg burde vel ha ant det.

Ja, det er litt vanskelig å komme meg rundt. Du hadde noe å fortelle?

–Skal du bruke den der? –Bare hvis jeg må. Hva heter du?

Først må dere love at dere gjør alt dere kan for broren min.

Vi kom ikke for å forhandle. Var det broren din som skjøt?

Satte han meg i rullestolen?

–Jeg må vite at jeg kan stole på deg. –Du sa du hadde en mistenkt.

Var han i bilen? Hvem er du, og hvordan er du innblandet?

Jeg tror de tre planlegger noe annet, men Jake vet ikke hva han gjør.

Og hva han har gjort.

Jeg vil ikke at broren min skal dø. Han er bare en redd gutt.

Dette handler ikke om broren din. Vil du se dette skje med flere?

Vi må høre alt du vet. Jeg vil ha navn.

–Dette er en dårlig idé. –Nei, vent.

Jeg er lei for det som skjedde med deg, jeg prøvde å stanse dem.

–Danny! –Jeg er uskadd, Mac. Gå.

Hold ut, hold ut.

Jeg skal skaffe deg hjelp. Bare hold ut.

Kom igjen, hold ut.

–Smiler du? –Hun minner meg om Angell.

Ja, litt.

–Vet vi hvem hun er? –Nei, hun har ingen identifikasjon.

Det dødelige skuddet traff halspulsåren, det andre traff her.

Utrolig at du instinktivt vet hvilket skudd som var først.

Dette er et blodig håndavtrykk. Hun grep skulderen i smerte.

–Så hun må allerede ha blødd. –Jeg er god, men får iblant hjelp.

Håper vi får mye hjelp. Hvis disse kulene stemmer med dem fra baren,–

–er det vår første ledetråd på en måned.

Noen trenger visst litt søvn. Jobber du ennå frivillig i parken?

Bare i helgene. Det er bedre enn å slite med søvnløshet.

–Går det bra? –Ja da.

Hva gjorde Mac og Danny her?

Tipslinjen overførte samtalen til mobilen min, det var NN.

Hun ville snakke med meg om skytingen i baren.

Hun ga med en adresse, så jeg ringte Mac.

–Skytingen var for en måned siden. –Kanskje hun ikke visste noe før nå.

–Hvorfor ikke si det på telefonen? –Hun var redd, forvirret og rådvill.

Hun la nesten på, men sa hun ville treffe meg. Det måtte skje i går.

Jeg ville at hun skulle se meg.

–Ga hun deg noe vi kan bruke? –Ja, hun sa at vi ser etter en Jake.

Men jeg er på denne saken, jeg er offisielt i tjeneste.

–Trodde du hadde permisjon. –Jeg hørte at Messer lekte superhelt.

–Du har vært gjennom mye, Don. –Det går bra, Mac.

Jeg sitter hjemme og tenker bare på Jess, på skytingen og...

Det er bedre for meg å være i tjeneste.

–Hva har du? –En savnet vekter, Albert Pelton.

Han hadde nattevakt og ble ansatt for to dager siden.

Dette er overvåkingsopptaket.

Her kom du og Danny og viste politiskiltene for å komme inn.

–Ennå ingen opptak av kvinnen. –Hva med skytteren?

Kan vi spille av denne igjen?

Takk.

Skytteren kom inn hoveddøren, Albert gikk etter og ble slått ned.

–Det er det siste bildet av begge. –Så skytteren gikk ut en annen dør.

De samler alle opptakene og sender dem til laben,–

–men jeg vet ikke hvilke kameraer som virket, dette er et ganske nytt bygg.

–Be dem begynne med heisen. –Ikke noe kamera i heisen.

Linds... Jeg klarer ikke reise meg.

–Jeg har ingen følelse i bena. –Det går bra.

Bena mine vil ikke røre seg.

De vil ikke røre seg, Lindsay.

Mac!

Hva tenker du på?

At denne rullestolen trenger en sidevogn til Lucy.

Du må visst pimpe kjerra di. Spinnere, lydanlegg, hydraulikk...

–Adam, gå gjennom åstedet. –Slapp av, Chiquita.

–Ikke bli for bekvem i den stolen. –Jeg har ikke kjent noe på en måned.

–Ingen kribling eller noe. –Du må ha tålmodighet.

–Vi må tenke at det kan bli slik. –Ryggraden har ingen varig skade.

Betennelsen gir midlertidig lammelse.

Hvordan glemmer du "mest trolig, i beste fall, 60 prosent sjanse".

For det første er jeg optimist.

Og hvis du ikke blir bedre, banker jeg deg.

–Blir du tøff nå? Truer du meg? –Ja.

Du bannet ikke engang, du er for søt til det.

–Ikke gjør narr av meg. –Kaller du det en dytt, Montana?

Det er fremdeles noe der.

Du pleide å ha uløste saker i en enkelt mappe på pulten.

Ingen av de sakene satte noen jeg kjenner i rullestol.

Eller truet livet til folk jeg bryr meg om.

Ingen av de sakene var personlige.

Mac, hva skjedde i går kveld?

Du og Danny uten forsterkninger. Det var farlig.

Jeg har studert disse veggene i tre uker etter svaret på ett spørsmål.

Hvem hadde grunn til å ønske én eller oss alle døde?

Tross alle bevisene, rapporter, mulige mistenkte og vitnemål...

...er vi ikke nærmere skytteren enn vi var da det skjedde.

Tre personer ble alvorlig skadet. Bartenderen døde, Danny er i stolen.

–Så da han ringte... –Måtte du gjøre noe.

Hva sa Shakespeare?

"Frist ikke en desperat mann."

Å dra dit virket som min eneste mulighet.

Du bruker ord som "min, meg, jeg".

Du står ikke alene her, Mac.

Taylor. Hva?

Det har skjedd igjen.

Samme kaliber og merke som i kontorbygget.

Vi fant ingen hylser ved baren. De ble kastet ut i baksetet.

Så vi må finne en kule for å bevise at de brukte samme våpen.

Det sto 20 mennesker i kø, men ingen ble skadet.

Et par ble streifet, og noen fikk småskader da de flyktet.

Alle beskrev bilen likt: grå sedan, sotede vinduer, ingen skilt.

–Samme bil som jeg så fra baren. –Det var det NN prøvde å si.

Jeg tror de tre planlegger noe annet.

Hun visste at noe ville skje, derfor måtte hun treffe Danny i går.

Dette er sprøtt.

Disse jævlene er fryktløse.

Ble noen skadet i skytingen i går?

Henger det sammen med skytingen i Astoria for to uker siden?

"Har vi deres oppmerksomhet? Betal, så slutter vi."

–Meldingene dukket opp innen en time. –De antyder løsepenger.

–De er kjepphøye. –De er ikke så selvsikre.

–En reklametavle er dristig. –Eller en panikk.

De vet at vi er på sporet og aner ikke hva kvinnen fortalte oss.

–De må få sitt før vi tar dem. –Så de vil gjøre feil.

Jeg sjekket spørsmålet du fikk. Det var en skyting i Astoria.

–Hvorfor visste vi ikke om dette? –Det var ingen der.

De fant et kulefragment, men det var for lite.

Så det gir ingen treff mot kulene fra baren, kontorbygget eller klubben.

Hvorfor skyte mot stedet hvis det er tomt?

Det skulle være en fest der, men den ble avlyst i siste øyeblikk.

De ville uansett ikke brydd seg. De vil ikke drepe, men skremme.

–Hvorfor bruker de da skytevåpen? –All skytingen har gitt ett dødsfall.

Både i går og på restauranten var skaden på markisen og høyt oppe.

Våpenet deres er en Steyr SPP–maskinpistol.

Et lite våpen med dårlig presisjon.

Så de vil at hele byen skal frykte dem.

Det er makt. Folk tør ikke gå ut, og klubber og barer mister kunder.

Til slutt blir det en finanskrise for byen.

–La oss se på alt vi vet og ikke vet. –De angriper ikke politifolk.

Ingen av gjestene i går var tilknyttet ordensmakten.

Valgte de tilfeldigvis en bar med politifolk?

Meldingen ble betalt med et stjålet kredittkort og bestilt over telefon.

NN brukte også kontantkort til å ringe tipslinjen.

Vi venter på opptak fra bygningen, og vakten er savnet.

–Adam, noe fra heisen i kontorbygget? –Nei.

Gi ham sparken, gutten er lat.

Det samme våpenet ble brukt ved baren, kontorbygget og klubben.

–Og muligens restauranten. –Da er vi tilbake ved NN.

Og broren hennes Jake. Vi trenger et etternavn.

Adam.

Kjenner du den unge kvinnen i gangen?

–Nei. –Du skal få treffe henne.

Hun sier det var uoppdaget bevis i heisen på åstedet.

Hva for noe?

Det er et udokumentert avtrykk i heistaket, et blodig avtykk.

–Hvordan vet du det? –Jeg er åstedsvasker.

Jeg sjekket alt som ble fotografert, og avtrykket er ikke der.

–Hva sa du at du het? –Haylen Becall.

Vel, Haylen, det er umulig. Takk for at du kom innom.

–Jeg gjorde jobben. –Hun sier ikke noe annet.

Hadde du ikke gjort det, ville jeg ikke sett det.

Du sprayet leuco–krystallfiolett i heisen?

–Jeg kom dit senere på dagen. –Du mener en temperaturendring?

–En økning på over 11 grader. –Den lukkede heisen ble et kammer.

Kjemikaliene fordamper og fremkaller fingeravtrykk på alle overflater.

Derfor fant Haylen avtrykket, og ikke du.

Adam, du har visst arbeid å gjøre.

–Jeg bør vel bli med ham. –Perfekt.

Du sa at du avfyrte to skudd mot skytteren.

–Jeg kan ha truffet. –Hvordan endte blodet i taket?

Jeg utløste brannalarmen, kanskje han forsøkte å flykte ut.

Ingen opptak viser at han gikk ut hoveddøren.

Uansett kan vi ha skytterens DNA.

Jeg mente ikke å gjøre deg forlegen.

–Greit. –Jeg mener det.

–Jeg vet hvordan det ser ut. –Du prøver bare å vise deg.

Jeg prøver å imponere sjefen.

Jeg ønsker jobben din. Ikke din jobb, men å gjøre det du gjør.

Jeg hadde ikke bare flaks. Alle andre ville vasket det bort.

Jeg har vasket blod fra fortauer og skrapt kjøtt fra alt mulig.

Tro meg, å vaske åsteder er ikke den beste deltidsjobben.

Men det er ett steg nærmere å gjøre det jeg har lyst til.

Jeg vil jobbe på laben. Så jeg lurte på om det er noen begynnerstillinger?

Deltid, helger, nattevakt? Jeg feier gulv om jeg må.

Jeg er nederst på rangstigen, så jeg har ingen makt eller innflytelse.

–Beklager. –Kan du legge inn et godt ord?

–Jøss, modig. Nei. –Kom igjen, hvorfor ikke?

Jeg har bare kjent deg i to timer, og det er budsjettkutt og oppsigelser.

Som du nettopp sa, den jobben du er ute etter, er min.

Jeg gir ikke opp.

PRØVERESULTAT: VARMEHERDET GLASS

Har du tid, Sid? Jeg tror jeg har et treff.

Det er ingen tvil. Se på likhetene. Her er Mac.

Jeg fant et glasskår i et sår på kvinnen.

Lysekronen knuste under skytingen.

Dette er ikke fra lysekronen.

Det lå i et gammelt sår i skulderen, som hadde grodd den siste måneden.

Jeg trodde først at det var et kulefragment.

Det er varmeherdet glass.

Fargen er en falmingsbestandig emaljelakk for skiltmalere.

–Den brukes normalt i butikkvinduer. –Jeg tror jeg vet hvor du vil.

–Glassbiten kom fra vinduet. –Dybden og plasseringen antyder–

– at den traff kroppen som en splint. –Etter at kulene knuste glasset.

Vår ukjente kvinne var i baren med oss under skytingen.

–Den savnede vekteren? –Jepp, Albert Pelton.

–Høyblokken er tre kvartaler unna. –Gjerningsmannen var visst lat.

Jeg tror ikke liket ble dumpet. Beklager at jeg gjør din jobb,–

–men blodsporet går derfra til hit, og avstanden antyder løping.

Morderen kan ikke ha løpt og båret Alberts lik.

Så Albert fulgte etter skytteren hit.

Det ser ut som et knivsår. Hvorfor ikke bare skyte ham?

Automatvåpen kiler seg ofte.

Et stort blodtap og dypt sår. Det kuttet lårarterien.

Albert kan ikke ha løpt etter ham. Han må ha blitt knivstukket her.

Så blodsporet tilhører skytteren.

Bloddråpene antyder at såret var mye høyere oppe.

–Muligens i armen. –Kanskje en av Macs kuler traff.

Og Albert tok ham igjen her.

Men jeg forstår ikke ermet.

Det går ingen blodspor herfra.

Skytteren bandasjerte et sår med ermet.

–Dette er blodsprut uten noe sår. –Det er skytterens blod?

Jeg tror Albert såret den mistenkte.

NN var allerede i bygget.

–Hvorfor så ikke vekteren henne? –Hun jobber der.

–Ansatte skriver seg ikke inn. –Hun visste at 30. etasje var tom.

Vi får ingen identifikasjon før mandag.

Vi trenger en stevning for talepost– meldingene til alle kvinnene.

–Vi vet jo ikke hvem vi ser etter. –Hun ringte tipstelefonen.

Alle samtalene blir tatt opp.

Vi kan sammenligne meldingen hennes med den samtalen.

Hvis vi ikke kan beskrive skytteren, kan vi bruke skadene hans.

Vi har det! Blodet Haylen og jeg fant stemmer med det på Peltons skjorte.

–Vi vet at det ikke er hans. –Si at du fikk et treff i databasen.

–David Wilson, rulleblad overalt. –Håper det gjør det lett å finne ham.

Dere bør begynne med sykehusene.

Basert på mønstrene tror jeg at den kniven Albert ble stukket med,–

–brukte han på Wilson.

Stakk den en gang i kravebensarterien, og så igjen.

Vi fant ikke våpenet eller blodspor bort fra åstedet,–

–så David Wilson dro med kniven sittende i brystet.

Der er det. Mac!

–Vi har offerets talepostmelding. –Hva er nummeret? Spill den igjen.

Dette er Risa, legg igjen en beskjed.

–Hun sier ikke etternavnet. –Vi finner det i katalogen.

Sammenlign stemmen med tipstelefonen.

–Det var du som ble skadet i baren? –Jepp, hva vil du?

–Høres likt ut. –Vil du kunne gå?

Legene sier jeg har 10 prosent sjanse.

Har et navn. Risa Calaveras. Hun hadde ingen giftering.

–Da heter broren Jake Calaveras. –Jeg søker.

Ti prosent sjanse for å gå? Du sa det var 60 prosent.

Jeg ville ikke skremme deg.

Vet du hva som skremmer meg? At du tror du må lyve til meg.

Du skal vite at samme hva som skjer, så er jeg her for godt.

Ingenting vil endre hva jeg føler.

Vet du hva? Ti prosent? Jeg tar det.

Det er en sjanse. Det er håp.

–Du har bestemt at det ikke er nok. –Jeg har ikke bestemt noe.

Jeg hører det i stemmen din. Du gir opp.

–Jeg trenger ingen heiagjengleder. –Riktig, du trenger et spark bak.

Hvis jeg må tro på deg helt alene, så gjør jeg det.

Jeg har tatt sjanser før, Danny. Jeg fikk deg.

De sa det var ti prosent sjanse for regn i dag.

Og jeg tok med paraplyen, for det er nok til at jeg tror på muligheten.

Mac, Dave Wilson er død.

Han ble dumpet utenfor Trinity sykehus.

Ble lagt inn som ukjent og døde på operasjonsboret.

–Bilføreren er den tredje partneren. –Har vi funnet Jake?

Han hadde forlatt leiligheten i hastverk.

Overvåkingskameraet fanget opp skiltet til bilen som dumpet Wilson.

–Fikk vi et navn? –Tyson Menlo. Bowery 1027.

Politi, vi har ransakingsordre.

Slipp våpenet!

Kom igjen, Jake. Det var Dave som drepte Risa.

–Jeg ville ikke gjort det! –Jake! Slipp pistolen.

–Han drepte søsteren min. –Vi ordner det.

Hun prøvde bare å hjelpe.

Hun ville ikke at du skulle havne i mer bråk eller gjøre noe dumt.

Det er for sent.

Det er for sent.

Legg deg ned! Ned på kne!

Det var bare prat i starten.

Så kom Wilson med denne ideen.

Hva om vi fikk byen til å jobbe for oss?

Han snakket om løsepenger. Jeg trodde han tullet.

Men de snakket om å gjøre noe flere ganger, og få betalt for å slutte.

Hvorfor, Jake? Hva var målet?

De sa det var fordi vi kunne.

–Bare fordi vi kunne. –Fordi dere kunne?

Skal jeg si det til den døde bartenderens familie?

Til alle de skadde? Skal jeg si det til betjenten som sitter i rullestol?

De visste ikke om politifolkene. De så bare etter et fullt sted.

Du sier "de". Mener du ikke du, Wilson og Tyson?

Jeg ble ikke med den kvelden. Jeg gjorde ikke det.

–Risa ville ikke at jeg skulle. –Hun trodde du satt i bilen.

Det vet jeg.

Jeg burde ringt henne, men jeg var forbanna!

Jeg ville ikke gi henne gleden av å vite at jeg hørte på henne.

–Men hun var i baren. –Hun var ikke innblandet i dette.

Hun var der for å stanse meg. Det gjorde det farligere for oss.

Wilson og Tyson trodde vi ville gå til politiet.

Jeg trodde ikke de ville drepe henne.

Jeg trodde ikke de ville drepe henne.

–Jeg sa hun ikke skulle gå. –Hun var der for deg, Jake.

Hun var bare bekymret for deg.

–Stella... –Hei.

–Angående her om kvelden... –Det var flott, og dumt.

–Og spontant, og minneverdig. –Ja.

–Og ikke noe vi bør gjøre igjen. –Helt enig.

–Ok. –Ok.

Linds?

–Går det bra? –Ja, det er Risas tipssamtale.

Jeg kunne bare stanse Jake ved å dra til baren–

–og be alle komme seg ut.

Men så så jeg dem. Noen sa at en politibetjent hadde dødd.

Politi! Jeg ville bare beskytte Jake.

Hvis jeg sa noe, ville vi begge få trøbbel.

Jeg tenkte at hvis han bare så meg, ville han ikke gjøre det.

Så jeg sto utenfor og ventet. Jeg husker den siste som kom inn.

Jessica Angell var en av dem som styrker vår tro på menneskeheten.

Jeg visste ikke at Jake ikke satt i bilen. ?