Original subtitles

Tidligere:

Stella!

Professor P! Sier navnet Sebastian Diakos deg noe?

–En glede. –Hva med George Kolovos?

De bør være i fengsel for antikvitetssmugling.

–Disse mennene er nådeløse. –Snu deg, og du dør.

Mac vet det ikke. Han har bedt meg holde meg unna.

Vi fikk en nødtelefon fra en ukjent kvinne.

Patruljene fant Sebastian Diakos drept.

–La meg ta saken. –Du kan ikke etterforske dette.

Jeg tar denne saken selv.

Du løy til meg, Stella. Hvorfor sa du ikke at du fant Diakos død?

Jeg måtte høre det fra sambandet. Du fikk en direkte ordre–

–om å overlate Diakos–saken til meg.

Jeg tok en avgjørelse, og jeg ville gjort det samme igjen.

–Jeg fikk et tips og handlet. –Du gjorde det personlig.

–Han prøvde å drepe meg. –Du gikk langt over grensen.

Du er etterforsker, og du melder anonymt fra om drapet på Diakos.

Det er grunnlag for suspensjon, eller i det minste kontortjeneste.

Vet du hvilken sitasjon du har satt meg i?

Jeg skal gjøre det enklere for deg.

Tekst: Ståle Waren www.broadcasttext.com

Universitetets greske klubb setter opp stykker i parken hver vår.

De gikk fra den ene tragedien til den andre.

–Så vi har ganske mange vitner. –De så alt sammen, men i silhuett.

De trodde det var skuespillere, og de så to mørke figurer kjempe–

–om en lang gjenstand.

–Gjenkjente noen offeret? –Nei, og ingen identifikasjon.

Han blødde trolig i hjel fra to stikksår.

–Har dere funnet drapsvåpenet? –Det er sylinderformet, 2,5 cm bredt.

Såret antyder at bladet er tykkest ved hjaltet.

Vi har en adresse. Dessverre er det ikke offerets.

Jeg vet ikke hvorfor min hjemmeadresse lå i lommen hans.

Du kjenner offeret. La meg omformulere det.

–Hvordan kjenner du ham? –Kolovos jobbet på Hellas' ambassade.

Han er Sebastian Diakos' partner.

–Jeg vet hvordan dette ser ut. –Gjør du?

Du løy til meg, Stella. Dette er saken du løy om.

Nå blir Diakos' partner funnet død med din adresse i lommen.

Du skylder meg en forklaring. Noe bedre enn det du sier nå.

Jeg er like forvirret som deg. Det er ikke lett å forklare det.

George Kolovos burde sitte i et kypriotisk fengsel nå.

Da jeg prøvde å bevise at det var Diakos som angrep meg,–

–oppdaget jeg at han og Kolovos smuglet antikviteter.

Kypros jaktet på Kolovos, så jeg leverte ham.

Du vet at jeg har diplomatisk immunitet?

Vent, hvor skal du?

Vent, kom tilbake hit! Slipp meg ut!

–Han er deres. –La oss gjøre en avtale.

De sa han ville bli arrestert. Jeg vet ikke hvordan han kom tilbake.

Hvorfor kom han tilbake?

Hevn. Fyren som drepte ham, kan ha reddet livet ditt.

Jeg fant dette fragmentet i mr Kolovos.

Jeg trodde det var en benbit som var brukket av,–

–men fant ingen bevis på brudd.

Denne første skaden kuttet ingen vitale organer eller arterier.

–Så det drepte ham ikke? –Ja.

Det andre stikksåret var dødelig.

Du ser det her i sammenligningen av stikksårene.

–Det krevde mye kraft. –Det gikk inn i hjertet.

Selv om sårene er like og stammer fra samme våpen,–

–er vevet rundt det andre såret skadet.

Kniven gikk inn helt til hjaltet og lagde kanskje et blåmerke.

Kraften i det dødelige stikket etterlot seg dette merket.

–Et utsmykket knivhjalt. –Som gjorde et dødelig inntrykk.

Rolig der, Priapos. Du vil ikke skade en vanlig dødelig.

Priapos, den mannlige fruktbarhetsguden.

–Det er det jeg kaller ham. –Det stemmer.

Glem mitt personlige våpen. Jeg puslet sammen og analyserte–

–flere biter av et hvitt stoff fra åstedet.

Drapsvåpenet var skjult i gips, og det lagde et avtrykk.

–Fant du noe imponerende, Adam? –Faktisk...ikke.

Det brune stoffet Hawkes fant på offerets skjorte, var bare kaffegrut.

–Hvordan går det med Lucy? –Bra.

Hennes første besøk er en stor suksess.

–Hva gjør Blake der? –Han er så flink, hun forguder ham.

Det gjør hun ikke. Jeg er den eneste mannen i livet hennes.

Hei, kompis. Har ikke du noe DNA å jobbe med?

Pass deg, Blake. Her kommer pappa.

Det er en slags gravering med greske bokstaver.

Det er flere steder. Og mønsteret utfylles av merket på offeret.

Det ser ut som resten av avtrykket Sid fant på Kolovos' kropp.

Det passer perfekt.

–Flack. Har du sett Angell? –Hun er utenbys i noen dager.

Når hun kommer tilbake, så si at jeg må snakke med henne om Kolovos.

Offeret fra Central Park? Kom her.

Jess fortalte ingen detaljer, bare at dere jobbet med noe.

Er hun innblandet, så si hva det er. For jeg bryr meg om henne.

Dette handler ikke om Jess.

–Hun hjalp meg bare, Flack. –Hvordan?

Det begynte da jeg prøvde å finne ut hvem som angrep meg.

Jeg avdekket en smuglerliga.

Sebastian Diakos og George Kolovos var en del av den.

De smuglet greske gjenstander og solgte dem i USA.

Er det noe mer jeg bør vite? Noe jeg bør gjøre?

Fortell Jess at Kolovos er død, og at hun bør holde seg unna.

Jeg skal finne ut av dette.

Jeg trodde du ikke jobbet med smuglersaken.

Det er en drapssak nå.

Dette er svært farlige menn.

Derfor kom jeg hit. Du kjenner antikvitetsverden.

George Kolovos er død.

Det er synd at noen måtte dø.

Jeg satte Kolovos på et kypriotisk skip,–

–og han kom tilbake hit og døde med min adresse i lommen.

Jeg advarte deg om hvor farlige de mennene var. La det ligge.

Hvem er mennene du snakker om?

Hvorfor drepe Kolovos, og hvordan vet de om meg?

–Jeg vet ikke. –For å komme tilbake til USA–

–må Kolovos ha kjent noen med kontakter innen myndighetene.

Du har venner i de kretsene og må ha hørt om andre smuglere.

Nei, ingenting. Jeg beklager, Stella.

–Skulle ønske jeg visste mer. –Det går bra, det er bare...

Jeg tenker på deg som mannen med alle svarene.

Jeg glemmer aldri første gang du kom til St. Basil's Academy.

Det var bursdagen din.

Helt siden da har du alltid vært min skytsengel.

Det er jeg.

Alltid.

Og ikke glem det.

Såret på offeret og utsmykkingen danner til sammen–

–Verginas gylne stjerne, symbolet til Makedonias kongedømme.

–Hva er det? –Hva gjør du her? Hvor er Lucy?

Hun er i ballistikken og analyserer riflinger.

Jeg har vært her i to timer, jeg ville bare fylle ut noen hull.

Du betaler meg for å jobbe deltid. Og laben kollapser uten meg.

Ifølge oversettelsene betyr symbolene Aristoteles, Homer,–

–Leonidas, Akilles, Herkules, Dionysus og Pella.

Pella var hovedstaden i Makedonia og Aleksander den stores fødested.

Ifølge legenden var dette gravert på en bestemt stjerne.

Den ble brukt til å dekorere en dolk av elfenben og gull.

Det mest verdifulle i graven til Aleksander den store.

Så han skulle være klar til kamp i livet etter døden.

Du sier vel ikke at drapsvåpenet vårt er den dolken?

Lindsay... Graven til Aleksander den store er et arkeologisk mysterium.

Var den funnet, ville vi visst det.

Dere bør se på dette. Sid fant dette i stikksåret.

Han trodde det var ben og analyserte det. Det er elfenben.

Formen passer med dolken. Elfenbenet i bladet.

Derfor havnet det i såret.

Jeg C14–daterte elfenbenet, og det er fra omtrent 300 år f. Kr.

–Det er en bit av historien. –Oldtidshistorien.

Etter bleieskiftet fant Lucy og jeg et fingeravtrykk.

Og jeg fikk et treff. Denne fyren er i live og bor i New York.

–Hei. –Hva gjør du her, Stella?

Det er personlig. Jeg burde spørre dere om det samme.

Kosta Papakota er mistenkt for drapet på Kolovos.

–Hvis du vet noe, bør du si det. –Jeg vet at han ikke er innblandet.

Hans avtrykk er på avstøpningen av drapsvåpenet.

Vi fikk et treff i universitetets database.

Rådgiveren for den greske klubben plasserer ham i parken.

Jeg har kjent ham hele livet. Han fikk meg ut av fosterhjem.

Han er ikke involvert i smugling, for ikke å nevne drap.

Greit, la oss gå og snakke med ham.

Professor? Det er Stella.

Han er der inne, vi var nettopp ferdige.

Professor?

Politi, lukk opp!

–Det er ikke nødvendig, Flack. –Vær så snill, Stella.

Professor?

Han er borte. Dette liker jeg ikke.

Han sa han var på vei til Florida for å forelese.

Noen spesiell grunn til at han brukte bakdøren?

Han tok passet sitt.

Dette er et internasjonalt retningsnummer.

–Stella, vi mistet ham. –Stella?

Alle har det visst travelt i dag.

–Gratulerer, Stella. –Hva er dette?

Jeg er stolt av deg, Stella.

Jeg elsker det, tusen takk.

Da jeg prøvde å bevise at Diakos angrep meg,–

–oppdaget jeg at han og Kolovos smuglet antikviteter.

Hva er det som foregår, Stella?

Da jeg hadde tydet ekthetsstempelet fra maleriet, søkte jeg på nettet.

Det ble stjålet fra en utstilling på Metropolitan Art Museum.

En utstilling som ble arrangert av professor Papakota i 1977.

–Vet vi hvordan Stella fikk maleriet? –Hun nevnte at det var en gave.

–Men hun sa ikke hvor det kom fra. –Jeg tipper på professor Papakota.

–Hun ville aldri beholdt tyvegods. –Så både hun og maleriet er savnet.

Drapsvåpenet vårt ble visst også smuglet fra Hellas.

Sporet fra gipsen inneholder kalsiumkarbonat og prunus persica.

Ferskentrerot som vokser i Nord–Hellas.

Papakotas avtrykk viser at han kan ha deltatt i smuglingen av dolken.

Men det beviser ikke at han drepte Kolovos.

Kanskje koppen dere fant i leiligheten hans, hjelper.

Partiklene vi fant på offerets skjorte, var tørket gresk kaffegrut.

Hva er en forskjell på gresk og amerikansk kaffe?

Den er ikke filtrert. Gruten ligger i bunnen av kaffekoppen.

Man drikker bare den øverste delen og etterlater spytt i gruten.

Sammen med ens DNA.

Jeg sammenlignet DNA–et i gruten fra denne koppen–

–med DNA–et i gruten som ble funnet på offerets skjorte.

Perfekt treff. Det er samme persons DNA.

Det ser dårlig ut for Papakotas professorat.

Prøvene stemmer med hverandre. Vi må bevise at de er professorens.

Jeg sjekket flyselskaper, bussterminaler og bilutleie.

Professor Papakota er borte, men jeg sporet opp Stella.

Hennes forrige kredittkortkjøp var hos et reisebyrå på nettet.

Hun er i Hellas.

–Snakker du engelsk? –Litt, ja.

–Jeg er Stella Bonasera. –Tasso.

Du er professor Papakotas bror. Jeg har hørt så mye om deg.

Jeg er en venn av Kosta.

Jeg var nettopp ferdig i hagen. Broren min bor i Amerika.

–New York. –Ja, jeg vet det.

Jeg tror han er her i Thessaloniki. Og jeg må snakke med ham.

Han har det vel bra?

Ja, jeg tror han har det bra. Du må si det hvis du har hørt fra ham.

Nei, jeg har ikke hørt noe.

Hvis du hører fra ham, så si at jeg bor på hotell Drakos.

Selvsagt.

Professor? Vent, professor!

Professor?

Nummer to fra venstre er Kosta Papakota,–

–leder for restaureringen i 1977.

Den kvinnen der borte likner veldig på kvinnen på bildet.

–Mac. –Hei.

Dette er Areti Moungri fra museet og Temmas fra gresk etterretning.

Jeg dro hit rett fra flyplassen. Fortell dem hvorfor vi er her.

–Om kunstverket. –Ja visst, ja.

Jeg tror dette tilhører landet deres.

Taylor nevnte at du var i besittelse av Medusa.

Jeg er glad det er tilbake, men må spørre om hvordan du fikk det.

Det var en gave, fra noen jeg trodde var en venn.

Som nevnt ante ikke betjent Bonasera at gaven var tyvegods.

Nå som hun vet det, vil hun levere det tilbake.

Jeg kan gå god for henne.

Det setter jeg pris på, men vi må likevel stille spørsmål.

–Selvsagt. –Jeg skal legge dette et trygt sted.

Du kan forlate museet, ms Bonasera,–

–men du kan ikke reise fra landet før vi har etterforsket påstanden din.

–Når det gjelder drapssaken din... –Jeg vil samarbeide med politiet.

Det er jeg glad for å høre. Du har tillatelse til å bære våpen.

Jeg fortrekker selvsagt at du ikke bruker det.

Jeg ringer deg. Takk.

De lot oss ikke bare gå. Temmas sa at vi ville bli spanet på.

Det antok jeg.

Vi tror dolken som drepte Kolovos, kom fra Aleksander den stores grav.

–Det er umulig. –Bevisene antyder det.

Sammensetningen av jorden i gipsavstøpningen–

–finnes i denne delen av Hellas.

Så Diakos, Kolovos og professoren kan ha oppdaget–

–Aleksanders grav et sted her i Thessaloniki?

Det er det bevisene peker mot.

Mac, jeg burde ikke ha etterforsket saken–

–etter at du sa at jeg skulle trekke meg.

Jeg gjorde det vanskelig for deg og avdelingen.

Dette handler ikke om jobben min eller avdelingen.

Det var vanskelig fordi jeg bryr meg om deg.

–Takk. –Jeg forstår at dette er personlig.

Jeg fant spor av ekthetsstempelet til Makedonia–museet.

Jeg sjekket museet og professor P.

–Hvem er kvinnen på bildet? –Jeg tror det kan være moren din.

Selv om de ikke identifiserer henne. Jeg gransket litt.

Hun var restaureringskunstner fra Naoussa i Hellas.

Hun kom til New York med en kunstutstilling i 1977.

Hun hadde med sin to år gamle datter.

Noen dager etter utstillingen ble hun drept momentant i en trafikkulykke.

Professoren sa at han ikke kjente moren min.

–Hvorfor sa han aldri noe? –Det er vanskelig å si det nå.

Tenk hvordan det er å si det til en ung jente.

Tror du virkelig at...

Helt siden da har du alltid vært min skytsengel.

Han er ingen morder, Mac.

Jeg vet at du føler det, men DNA lyver ikke.

Kaffekoppen ble funnet i professorens leilighet.

DNA–et i gruten stemmer med partiklene fra offerets skjorte.

Vi prøver å bekrefte at det tilhører professoren.

Det må dere ikke. Han var ikke alene.

Det kan du ikke vite sikkert. Ikke la deg styre av følelser.

Jeg husker kaffekoppen fra leiligheten.

Den var snudd opp ned.

Man snur bare en gresk kaffekopp hvis man skal lese i gruten.

Det er en slags spådom, og man leser aldri sin egen.

Professoren må ha spådd i en annens grut.

Mac, send Danny tilbake til leiligheten for å bevise det.

Hvis jeg har rett, var det en annen i leiligheten.

Og DNA–et var ikke fra professoren.

–Taylor. –Professor P er ikke morderen.

Lindsay sammenlignet referanseprøven med DNA–et.

Det er ikke hans DNA, men det tilhører en slektning.

Professor P må ha en bror.

–Det var han som drakk kaffe. –Ja, og som drepte Kolovos.

Stella?

Stans!

Han visste at dere var på sporet av ham.

Papakota!

Det er sikret.

Drapsvåpenet var skjult i gips.

Dette ser ut til å stemme med funnene våre i USA.

–Det er vanskelig å forstå. –Grådighet er et mektig motiv.

Det var ikke bare det.

Det var skuffelse og til slutt hevn. De mistet jorden.

Familien min eide en gang en vakker ferskenfarm.

Men en dag fant faren min en marmorfot.

En marmorfot?

Den var en del av en vakker oldtidsruin.

Familien min gjorde det rette og lot myndighetene ta jorden–

–mot et vederlag. Men pengene varte ikke lenge.

Og da vi var i nød...

...hadde vi ingen steder å vende oss til.

–De klandret myndighetene. –Og plyndret landets rikdommer.

Vi setter pris på informasjonen, men det er vår etterforskning nå.

Beklager, jeg var nettopp ferdig i hagen.

Jeg kom ikke helt til Hellas for å overlate alt til deg.

Det er greit, Mac. Betjent Temmas har visst alt under kontroll.

Da jeg møtte Tasso, sa han at han hadde jobbet i hagen.

Det er ikke mange hager i byen, og jeg så ingen ved huset.

–Tasso gravde ikke opp planter. –Vi må fortelle dette til Temmas.

Mac, jeg har ikke politiskiltet mitt og er ikke her på offisielt oppdrag.

Jeg er her for å få svar på spørsmål som Temmas neppe vil stille.

Jeg vil ikke at du gjør noe ulovlig eller ignorerer prosedyrer.

Jeg vil ha tid til å finne professoren før Temmas.

Mac, dette er min eneste sjanse til å finne ut hvem jeg er.

Ser du de hvite krystallene?

Sporet fra gipsen inneholder kalsiumkarbonat og prunus persica.

Ferskentrerot som vokser i Nord–Hellas.

Hvis dette er kalsiumkarbonat, er vi kanskje nærmere Tasso.

Hele verden er en lab.

Fontenevannet inneholder fortynnet saltsyre, det får oss i gang.

Nå trenger vi bare en varmekilde.

Rent platina. En perfekt katalysator og prøveholder.

Ikke det jeg hadde i tankene da jeg kjøpte dem.

Rød flamme, det er kalsiumkarbonat.

Samme stoff som Danny fant i jorden fra drapsvåpenet.

Kalsiumkarbonat er hovedbestanddel i plantevernmiddelet Asvestis.

–Det var giftig for mennesker. –Da har myndighetene stanset bruken.

Det ser ut som om noen ennå bruker det.

–Det er mange gårder i Nord–Hellas. –Ja... Her er det.

Det er en artikkel. En ferskendyrker ble bøtelagt for bruk av Asvestis.

–Står det et navn? –Nei.

Nei, men det ble oppdaget da en turist spiste en infisert frukt.

Den er ved Agia Maria nasjonalpark. Det er 30 minutter herfra.

Finner vi gården, finner vi kanskje professoren og broren.

De vil dra tilbake til stedet der de fant dolken, for ett siste varp.

Dette må være frukthagen der de brukte plantevernmiddelet.

Går det bra? Vent her.

Vent!

Professor! Slutt!

Alle disse årene så jeg opp til deg.

Jeg trodde på deg, og du var ingenting annet enn en tyv.

Vi mistet alt da vi ga fra oss jorden.

Du stjal ikke bare fra landet ditt, du stjal fra meg.

Du kjente moren min.

Du kjente henne. Du visste hvem hun var.

–Og du fortalte det aldri. –Jeg er så lei for det.

Moren din... Jeg møtte henne her i Naoussa.

Hun var så vakker og talentfull.

Maleriet jeg ga deg, var det siste hun jobbet med.

–Du skulle ha en del av henne. –Men du stjal det!

Slipp våpenet!

–Professor. –Slipp det!

–Stella, er du uskadd? –Å nei.

Jeg skulle legge alt tilbake. Gjør det, du.

Legg det tilbake. Tasso har gått for langt.

Ingen vet noe.

Jeg elsket moren din.

Tasso Papakota sto bak drapet på George Kolovos.

Han var i Central Park den kvelden.

Den er praktfull.

–Sikker på at den er ekte? –Tror du vi vil lyve til deg?

Hvordan våger du å tvile på oss? Det var du som ødela alt.

–Du avslørte oss da du drepte Diakos. –Og jeg kan like lett drepe deg.

Tasso reddet brorens liv i Central Park.

–I dag tok han det. –Takk nok en gang for innsatsen.

Vi jobber med å finne alle de stjålne gjenstandene.

Når vi avslutter saken i New York, blir alle gjenstander sendt tilbake.

Er du gresk?

Jeg ble født her.

Det var bare et hull i bakken med litt jord og noen steiner.

Jeg kastet nedi gjenstandene og dolken og hørte dem ikke lande.

Hva skjer når noen andre graver opp skatten?

Det er opp til greske myndigheter, ikke meg.

Jeg er veldig flink til dette. Er du klar?

–Jeg er så klar som jeg kan være. –Ok, la oss se.

Det er en skygge på din psixi. Sjelen din.

Bunnen av koppen viser hvordan du har det i dag.

Når du har et problem, tynger det sjelen.

–Så jeg har et problem? –Ja, og det involverer en kvinne.

Denne kvinnen, du har visst noe som tilhører henne.

Gjenstanden er i gull–

–og har langt større verdi i ære enn i formue.

Jeg trenger ingen grut for å se hvor heldig jeg er som har deg, Mac.

Ja vel, hva har du her?

Ser du det? Det er en S. Den står for Stella, kvinnen i livet ditt.

Iblant forguder du henne, og iblant gjør hun deg sprø.?