All language subtitles for CSI.NY.S05E23.NORDiC.1080p.WEB-DL.H.264.DD5.1-TWASERiES.no

Betal 10 000 på forskudd
og 10 000 når jobben er gjort.

Den dagen kontrakten avsluttes,
sender jeg 12 hvite roser.

Ikke prøv å kontakte meg.
Må du kommunisere,–

–så gå til hovedpostkontoret.
Klokken 15, så finner jeg deg.

Dette møtet er siste gang du ser meg.

Når du har betalt, vil det koste
hvis du ombestemmer deg.

Så jeg må spørre en siste gang:
Er du sikker på at du vil se ham død?

Kom an.

Kom igjen, gå videre.

Kan jeg spandere en kopp kaffe?

Jeg er førstebetjent Mac Taylor
og ble kalt til ulykkesstedet.

Det husker jeg ikke.

Jeg prøvde å kontakte deg,
men du avviste telefoner og besøk,–

–så jeg måtte være her i dag.
Jeg lurte på om vi kunne snakke.

Fordi du har sonet 18 måneder
for noe du ikke gjorde.

Tekst: Ståle Waren
www. broadcasttext.com

–Adam, har du sett Danny?
–Han dro til et åsted.

–Hva med Stella eller Mac?
–Stella er i retten, sjefen har fri.

Mac tar aldri fri, og så plutselig:
"Jeg kommer ikke i dag."

–Men han dro til London en gang.
–Nok, Adam.

Jeg kom nettopp fra Montana
og orker ikke dette.

Jeg trodde ikke det ville bli slik.

Du må fokusere, Adam. Finn nøkler
til en bil og møt meg i garasjen.

Vannet gikk nettopp. Jeg skal føde,
og du kjører meg til sykehuset.

Gå!

–Adam.
–Feil vei, beklager. Alt ordner seg.

Vær så god.

Var det din feil?

Jeg har sittet 18 måneder i Rikers.

Så dukker du opp
og sier at jeg ikke burde vært der.

For to år siden kjørte bilen din på
og drepte Maris Donovan.

Du påsto at du satt bak rattet,
men jeg tror noen andre kjørte.

Så jeg er bare nysgjerrig. Hvorfor
tok du ansvar for noe du ikke gjorde?

–Tror du det skjedde slik?
–Ja.

Dessverre har jeg bare indisier.
Og en magefølelse.

Men statsadvokaten bryr seg ikke
hvis du ikke snakker.

Hvorfor ville jeg lyve om noe sånt?

Hvorfor ville jeg
dømme meg til fengsel?

Du trodde ikke
at du måtte sone, Talmadge.

Kanskje at du ville få tre måneder
eller bare en bot.

Men i stedet statuerte dommeren
et eksempel. Det kunne du ikke vite.

–Du unnslapp ikke da du tok skylden.
–En politimann med teorier.

Jeg jakter på sannheten.
Noen begikk en forbrytelse.

–Det var ingen andre i den bilen.
–Det trodde vi fordi du sa det.

–Jeg har bevis som viser noe annet.
–Indisier?

Takk for kaffen.

Å, nei. Nei, nei!

Å, nei. Jeg vet ikke om hun puster.
Jeg vet ikke om hun lever!

–Hjelp meg!
–Jeg er lege.

–Ring nødnummeret.
–Du må klare deg. Ring ambulanse.

En forferdelig ulykke.
Helt fryktelig, hun er så ung.

Hun heter Maris Donovan.
Deli–eieren tror hun bor i strøket.

–Var det han som kjørte?
–Talmadge Neville.

Han så henne ikke før det var
for sent, og prøvde å svinge unna.

Bilen ble slengt inn i lyktestolpen.

–Er han uskadd?
–De sjekket ham.

Tross skaden på bilen er han
fysisk frisk. Men han sliter psykisk.

–Er han beruset?
–Nei.

–Dette er ille.
–Noen vitner?

De fleste hørte bare bråket. En
forbipasserende prøvde gjenoppliving.

–Var det flere i bilen?
–Nei, han var alene.

Hva fant du?

Han skrev tekstmelding
mens han kjørte.

Maris! Hvor er datteren min?

–Maris!
–Beklager, du kan ikke berøre henne.

–Mrs Donovan.
–Hør her...

Gjorde du dette?
Se hva du gjorde med datteren min!

Mrs Donovan, vær så snill.

Å, nei!

Nei...

Hvorfor tar hun ikke telefonen?
57th er raskere.

–Jeg klarer dette, Danny.
–Mobilsvar igjen.

Det er meg, kjære. Vi er nærme.
Hold ut til jeg kommer.

Jeg elsker deg.

Hei, pass deg!

Rett her. Ta til høyre der,
kjør rundt hjørnet til akuttmottaket.

–Danny. Gratulerer.
–Takk, Doc.

Hei...

Her er det du ser etter. Nevilles
tilsynsfører er Jerome Addison.

Han må møte der innen fire timer
etter løslatelsen. Jeg har adressen.

–Jeg trodde du tok fri i dag.
–Jeg sjekker bare noe.

Neville? Det er bilføreren
som skrev tekstmelding?

–Jeg trodde det var opplagt.
–Han slapp ut i dag.

De fleste besøker et museum
eller sover lenge på fridagen.

–Men du graver i en oppklart sak.
–Laben analyserte ikke bevisene–

– fordi Neville påtok seg ansvaret.
–Ja, han kjørte jo bilen.

–Kanskje ikke.
–Så du har en annen teori?

Ikke noe sikkert,
men nok til rimelig tvil.

Du var den eleven som gjorde
alle ekstraoppgavene, eller hva?

For tre måneder siden bråbremset jeg
for å unngå å treffe bilen foran.

Bilbeltet tok imot,
og skulderen var øm innen en time.

Og i noen dager etterpå
hadde venstre skulder blåmerker.

Det utløste et minne.

Etter ulykken husker jeg
at Talmadge Neville gned–

–den høyre skulderen.

–Da satt han i passasjersetet.
–Og en annen kjørte.

Jeg kan la det ligge, men jeg glemmer
ikke ansiktet til Katharine Donovan–

–da hun så
datteren ligge livløs på gaten.

Jeg husker at jeg var glad føreren
ikke stakk av, men tok fullt ansvar.

Han påsto ikke at bremsene sviktet
og anklaget ikke offeret.

Det var noe så tragisk...

...men likevel anstendig ved det.
Nå tror jeg en annen er innblandet.

Og de tror at de slapp unna? Nei.

Det er ikke slik dette ender.

Takk for dette.

–Sett deg inn.
–Hva vil du?

–Ha et navn.
–Jeg har ingenting å si.

–Jeg kan snakke, kom igjen.
–Jeg har hørt alt sammen.

Jeg forsvinner ikke.
Jeg kan ringe tilsynsføreren din.

Han lurer kanskje på hvorfor
en fra krimlaben stiller spørsmål.

Hopp inn.

Fortell historien din.

Laben min hentet bilen din
fra inntauingstomten.

Vi gjenskapte hastigheten
og simulerte kollisjonen.

Mobiltelefonen landet aldri
på passasjersiden der du fant den.

Og justeringen under setet er
for stor til at noe kan gli fremover.

Men det utelukker ikke fullstendig
at sjåføren holdt telefonen.

Det er mer trolig
at noen i passasjersetet holdt den.

Nevilles venstre tommelavtrykk var
på knappene til begge bilbeltene.

–Han kan ha vært passasjer tidligere.
–Ja, og jeg tenkte på det.

Dette er
Nevilles avtrykk fra førersiden.

Retningen tilsier at Neville
løsnet beltet fra passasjersetet.

Men han kan ha brukt
venstre hånd fra førersetet.

Jeg tenkte på det, men hvorfor vri
seg rundt og snu tommelen opp ned?

–Det er en unaturlig handling.
–Men enkelt fra passasjersetet.

Så jeg konkluderer med at
Neville løsnet beltet for en annen.

Det var ingen andre i bilen. Jeg slet
med bilbeltet og fikk panikk.

Bevisene antyder ikke det.

Tommelen din trykket én gang
på knappen. Du løsnet enkelt beltet.

Og retningen viser
at du ikke satt i førersetet.

Hvorfor skulle jeg lyve?
Jeg vil for alltid være straffedømt.

Kan ikke ansettes,
er upålitelig og uverdig.

Det virker ikke
som noe en mann velger–

–hvis han har en smule sunn fornuft.

Ser du den gateselgeren?
Det var livet mitt før alt dette.

Jeg var alenefar og jobbet
10–12 timer om dagen hele uken,–

–solgte pølser og kringler og
tjente til livets opphold for barna.

Sønnen min Joe er nå professor.

Og datteren min Karita er kirurg.

Vil du ikke
at de skal vite sannheten?

Var du i bilen
med noen du ikke burde vært med?

Ble du eller familien din truet
til å holde det hemmelig, Talmadge?

Da du satt i Rikers, avviste du alle
besøkende unntatt én. Nick Donley.

Han leder fagforeningen. Jeg ville
vite hva som skjedde med jobben min.

Han er også en tøffing
som utpresser selgerne.

–Lenge siden sist.
–Jeg har vært opptatt.

–Hva med å kjøre en tur?
–Jeg har hatt en lang dag, Nick.

Hør her... Jeg kjører, og du lytter.

Nick var ikke i bilen.

Du kjørte ikke bilen
som traff Maris Donovan.

Den rette personen bør
straffes for forbrytelsen.

En gjeld er betalt.

Dessverre, Talmadge,
så er ikke det opp til deg.

Jeg vil ha levert et dusin roser
i kveld etter fem. Hvite.

Tror de virkelig
jeg vil gå babyen ut av meg?

Hvorfor kan jeg ikke være en av dem
som bare nyser, og så føder de.

Tenk på hva du går glipp av. Minne
barnet på de smertefulle timene–

– som du holdt ut for å føde.
–Det kan jeg sikkert dra nytte av.

–Jeg er redd, Stella.
–Det er normalt, Lindsay.

Husk at du er frisk og sterk.
Dere tok alle kursene...

Jeg mener ikke fødselen,
men å være en mor.

Hva om jeg er elendig?
Det vet jeg ikke før det er for sent.

Hun kommer hjem
og skriker at hun hater meg.

Så piercer hun
en upassende del av kroppen.

Hun får infeksjon og tar antibiotika
som fører til spiseforstyrrelser.

Snart går jeg i terapi
for å redde hele familien.

Hva om enkelte
ikke passer som foreldre?

Siden du allerede har tenkt på dette,
tror jeg du klarer deg helt bra.

–Jeg går fra vettet, hva?
–Ja.

En ny ve.

Hva om hun får tvillinger?
Man hører om folk som overraskes.

Du har sett Lindsay, hun er svær.
Hun vet det.

Ultralyden viste at
det ikke er tvillinger. Går det bra?

Nei, jeg føler at
jeg får hjertestans mens hun føder.

Du er her, Mac.

Nei, ikke ennå.
Vi er i fjerde etasje.

Ok, jeg er der straks.

Doktor Karita Neville,
meld deg i andre etasje, tårn to.

Datteren min Karita er kirurg.

Doktor Karita Neville,
meld deg i andre etasje, tårn to.

Er det et bilde til bestemor?
Det liker jeg. Vi ses senere.

Hun kjørte bilen.

–Sikker på at det var dr Neville?
–Ja, hun var på ulykkesstedet.

Det var henne Talmadge Neville
beskyttet. Hun kjørte bilen.

Og så snek hun seg vekk
mens han tok på seg skylden? Hvorfor?

Kanskje de byttet plass fordi
hun hadde mer å tape hvis hun kjørte.

Flack sa
at noen prøvde å gjenopplive offeret.

Kan det ha vært Karita Neville?

Kanskje noe i obduksjonsrapporten
kan bekrefte det.

–Vi vet at hun var der.
–Men vi må knytte henne til ulykken.

Noe som sier
at hun må ha vært i den bilen.

Du bør gå, mrs Donovan.

Hvor lenge må han sone?
Talmadge Neville.

Han blir trolig
siktet for uaktsomt drap.

Dommen blir opp til dommeren.

Så han kan få betinget dom
og inndratt førerkort?

Neville har vært
samarbeidsvillig og er angerfull...

Ja da, det var en ulykke.
Alle sier at det var en ulykke.

Men det føles ikke slik
fra denne siden av vinduet.

Den mannen var dum og skjødesløs.

På et øyeblikk tok han
min datters liv. Det må han leve med.

Dessverre må jeg også det.

Mac? Trengte du noe?

Jeg lurte på om du kunne
finne en gammel obduksjonsrapport.

Maris Donovan,
hun kom hit for to år siden.

–Jobber du på fridagen din?
–Hvorfor er alle så opptatt av det?

Tuller du? Du tar jo aldri fri.

–Ja, greit. Mappen.
–Det tar litt tid. Hva ser du etter?

Maris Donovan, påkjørt av bil,
16 år, for to år siden.

Var det noe som antydet
at hun levde etter påkjørselen?

Det husker jeg ikke,
men jeg har en annen skjerm.

Jeg har en database med CT–bilder,–

–og jeg tror
jeg har et av Maris Donovan.

Ja, nå husker jeg det. Jeg bemerket–

–at disse merkene
ikke stemte med ulykken.

Men siden de er røde,
kan jeg konkludere med–

–at de kom rett før dødsfallet.

Plasseringen stemmer
med kompresjonsmerker?

Noen kan ha forsøkt gjenoppliving,
men rett etter kollisjonen.

Basert på de andre skadene
levde ikke Maris Donovan lenge.

Karita Neville er lege
og kan ha bistått offeret.

Og tidslinjen din kan
plassere henne i bilen.

Obduksjonsrapport. Du er den andre
som ber om saken denne uken.

–Det er sjelden med gamle saker.
–Hvem var det?

Det står normalt et navn,
men her står det "konfidensielt".

–Faren min var i ulykken.
–Og du også. Dere byttet plass.

Det var større risiko for deg
enn for faren din.

For åtte år siden ble du siktet for
fyllekjøring, så du kunne få 15 år.

Jeg sier dette en siste gang.

Jeg var ikke i den bilen.
Jeg har pasienter.

Du er virkelig forpliktet til løgnen.

Tenk å se faren din
legges i jern og sperres inne,–

–mens du hele tiden visste
at det burde vært deg.

Han fikk 15 måneder ekstra
fordi han skrev tekstmeldinger.

Men han skrev fra passasjersetet.

Jeg bare lurer på om du
noen gang fikk dårlig samvittighet.

–Gjelden er betalt.
–Nei, doktor Neville.

Ingen gjeld er betalt
når feil person dømmes.

Du må ikke glemme navnet mitt.
Vi kommer til å ses igjen.

Mrs Donovan, vi tror det var
Karita Neville som kjørte bilen–

–som drepte datteren din,
og ikke faren hennes.

Beklager, jeg forstår ikke.
Hvorfor visste du ikke det den gang?

Jeg skulle gjerne
diskutert etterforskningen...

–Åpner dere en ny etterforskning?
–Ja, jeg ville si det selv.

Det er to år siden.
Han satt 18 måneder i fengsel.

Jeg vet at det ikke er lett å høre,
å oppleve igjen...

Jeg gjør det ikke.

Jeg kan ikke gjøre det,
førstebetjent.

Jeg venter ennå på morgenen
da jeg ikke tror at jeg hører Maris.

Takk for informasjonen. Jeg ser helst
at du involverer meg minst mulig.

Beklager å måtte jage deg ut,
men jeg har et møte.

Selvsagt.

Flack, prøv å spore opp Neville.
Han vil nok høre hva vi vet.

Talmadge Neville, det er politiet!
Gå inn.

–Sikret.
–Sikret her borte.

–Hvordan går det med Lindsay?
–Over sju timer.

–Er åpningen over 1 cm?
–Det er ganske personlig, Adam.

Beklager, jeg har bare
veddet på 18 timer og 15 minutter.

600 dollar i potten.

–Hva med sykkelpedalen?
–Flack fant den i Nevilles leilighet.

Den var pakket i Maris Donovans
obduksjonsrapport og malt helt hvit.

–Malingen er kraftig.
–Noe man bruker til å male et hus.

–Gjengen er ikke malt.
–Så den satt på da den ble malt.

Da burde det være slitasje
fra en sko, men det er ingenting.

–Flack fant den i Nevilles leilighet?
–Bare pedalen, ingen sykkel.

Spøkelsessyklister.

Spøkelsessyklister, følg meg.

Syklene er over hele byen til minne
om folk som døde i sykkelulykker.

–De kalles spøkelsessyklister.
–Døde noen i en ulykke der?

Pedalen i laben er trolig fra
en sykkel til minne om Maris Donovan.

Noen ville ikke la Talmadge Neville
glemme hvorfor han satt i fengsel.

Du ba om å møte oss, og her er vi.

Kjenner du denne fyren?
Han burde ligge død i et smug.

–Hvordan vet du det?
–Du skulle drepe ham.

–Hva er problemet ditt med Neville?
–Jeg har visse ferdigheter.

Og jeg har mage til
å begå handlinger som andre ikke tør.

–Du er leiemorder.
–Jeg kjenner ikke det ordet.

–Foretrekker du kontraktsmorder?
–Slutt å leke, hva gjør du her?

–Klienten min ombestemte seg.
–Hvem?

For en time siden ble jeg fortalt
at mottakeren av mine tjenester–

–skulle være denne jenta her.

–Noe sier meg flere ombestemte seg.
–Ingen kvinner eller barn.

–En leiemorder med moral.
–Hvem hyret deg?

Vet ikke navnet.
Kvinne sent i 40–åra.

Vi møttes én gang,
hun hadde solbriller og parykk.

Ikke be meg peke henne ut,
for jeg kan "husker ikke noe" utenat.

–Takk. Du gjorde det rette.
–Jeg vil ikke ha ros.

Denne kvinnen er desperat og vil
få jobben gjort med eller uten meg.

Karitas skift sluttet
for to timer siden.

Jeg la igjen beskjed, men
ingen svarer mobilen eller hjemme.

Flack har betjenter hos Neville.
Neville sa ikke hva han skulle,–

– men han skulle se etter jobb.
–Se om han har kontaktet gateselgere.

La oss kontakte cellekameraten og
spørre om Neville hadde noen planer.

Mac, avtrykkene
fra bildet av Karita ga ingen treff.

Men de stemte med avtrykkene
på obduksjonsrapporten hos Neville.

–Det er lett å legge to og to sammen.
–Men denne gangen blir det én.

Er Talmadge og Karita Neville i live,
ms Donovan?

–Det er et merkelig spørsmål.
–Er de trygge?

De blomstene er fra en venn.
Han skulle gjøre meg en tjeneste.

Men han kunne ikke.

Det viser seg
at jeg uansett ikke trengte det.

Jeg kjenner til sorg, Katharine.

Å miste noen en er glad i.

Jeg mistet alt da jeg mistet henne.

Få både brun og hvit ris,
og ikke kjøp noe søppelmat.

–Det er greit, mamma.
–Vær forsiktig, jeg er glad i deg.

Jeg skal bare rundt hjørnet, mamma.

Det er to år siden,
men gjør fremdeles så vondt.

Jeg mistet kona mi 11. september.

Noen dager
føles det som så lenge siden.

Andre dager som om det var i går.

Skulle ønske jeg kunne love
at du vil slutte å savne Maris.

Høre stemmen hennes eller tro at
hun venter hjemme, men jeg kan ikke.

Jeg skammer meg sånn.

Hvis jeg sluttet å tenke på henne,
ville det være som å glemme henne.

Men du kom hit av en annen grunn.
Så hva nå, førstebetjent?

Medlidenhet.

Sorg er en følelse som–

–kan tvinge en god person til
å fatte en veldig dårlig avgjørelse.

Og siden jeg vet det,
må jeg foreta et valg.

Jeg kan gjøre alt for å bevise–

–at du var involvert
i en drapskonspirasjon.

Jeg har verken vitner,
dokumenter eller en tilståelse.

Eller...

Jeg kan vise litt medlidenhet.

Er du sikker på at jeg fortjener det?

Jeg tror Maris' mor fortjener det.

Men jeg vil være helt klar.
Hvis du bryter loven,–

–vil jeg uten å nøle
samle alle bevisene jeg trenger–

–for å sikte deg
for dette lovbruddet. Forstår du?

Det, Katharine, kan jeg love deg.

Tusen takk.
Talmadge Neville er ennå borte.

Jeg skulle si det samme om datteren.

Jeg skal fortelle alt dere vil vite.
Jeg skal fortelle sannheten.

Broren din lyver selv i meldingene.
Han sier at det ikke var rettferdig.

Han skylder meg det,
samme hvor mye mer jeg tjener.

Han tapte det veddemålet.

Går det bra? Du må ut av bilen.

Det er ei jente i gata,
hun er skadet.

–Kom deg ut, du må dra.
–Men hun er skadet.

Denne ulykken kan ødelegge
alt du har jobbet for. Gå vekk. Gå!

Nei, nei. Jeg vet ikke om hun puster.
Jeg vet ikke om hun lever!

Det var så dumt, det vet jeg.

Men jeg gjorde bare
det faren min ba om.

Jeg var redd, det var vi begge.

–Men du var på åstedet da vi kom dit.
–Jeg kunne ikke forlate henne.

–Instinktene dine som lege tok over.
–Ja.

Så jeg gikk tilbake som
om jeg ikke hadde vært der.

Og jeg tilbød meg å hjelpe.

Faren min og jeg lot som
vi ikke kjente hverandre.

Hvorfor? Hvorfor lyve og bytte plass?

Vi hadde feiret
avslutningen på turnustjenesten min.

–Hadde du tatt et par drinker?
–Ett glass vin. Jeg var ikke full.

Faren min ville aldri latt meg kjøre.

Likevel kunne han ikke ta sjansen.

Han fryktet at dommen for
fyllekjøring ville påvirke dommeren.

Så han sa at han hadde kjørt bilen.

Han hadde liten tro på sannheten.

Jeg tryglet ham i dagevis etterpå
om å la meg ta ansvaret.

Men han sa at det var for sent.

Han tror ennå
at det var det rette å gjøre.

"Til alles beste, Karita," sier han.

"Til alles beste."

Dann–o, Dann–o.
Hvordan har Lindsay det?

Tuller du?
Er det henne jeg hører skrike?

Greit, pappa.
Vi snakkes senere. Ha det.

Betjent Flack?

–Mr Neville.
–Du har visst noe som tilhører meg.

Jeg lurte på
om jeg kunne få det tilbake.

–Trenger du hjelp?
–Jeg trodde jeg var kvitt deg.

–Jeg ville beklage.
–Hva da?

At jeg ikke kan gi tilbake
de 18 månedene du sonet.

Jeg ville gjort det igjen
hvis jeg måtte.

–Datteren din betyr alt for deg.
–Ja visst.

Og ms Donovan følte nok
det samme om Maris.

Karita fortalte oss alt.

–Hva var så skummelt ved sannheten?
–Oddsen.

Datteren min begikk et feiltrinn.
Fyllekjøring, ett feiltrinn.

Det var utvilsomt galt, men
noen ganger er vi lite barmhjertige.

Du kan ikke si
at å ta ansvaret for den ulykken–

–ikke ville
endret situasjonen for henne.

Jeg ville bevare det jeg hadde
jobbet for, at hun skulle lykkes.

Og hun gjør det.

Jeg angrer bare på én ting.

Denne lille jenta
mistet livet den kvelden.

Så hva skjer med Karita nå?

Det var en ulykke, Neville.

Nå som vi vet hva som skjedde,–

–vil ingen fornuftig statsadvokat
ta ut tiltale i saken.

Til alles beste.

NÅ SKJER DET

–Det går bra, du er flink.
–Du klarer det, kjære. Bra.

Bra. Kom igjen, kjære.
Du er flink, du er flink.

–Bare fortsett.
–Sånn, kjære. Kom igjen.

Press en gang til.

–Godt jobbet. Press videre.
–Der er hun, der er hun!

Her kommer hun.

Hei, vennen.

Hei. Hallo.

–Danny, hun ser dessverre ut som deg.
–Ja, hun er vakker.

–Hvordan har du det?
–Bra, men hun blir enebarn,–

– for jeg gjentar ikke det.
–Har hun et navn?

–Lydia.
–Lucy.

–Men vi var enige om én ting, Mac.
–Vi håpet du ville være gudfar.

–Absolutt.
–Han fikk et uimotståelig tilbud.

Gudfar er kodeord for bleieskift.

–Får jeg skjemme henne bort?
–Danny ordner nok det.

Vi har glemt begeistringen.

Ja, er dere klare?

Og...

–Det er fint.
–Hva synes du, jenta mi??