All language subtitles for CSI.NY.S05E16.NORDiC.1080p.WEB-DL.H.264.DD5.1-TWASERiES.no

Ella!

Ella...

–Jeg er så lei av å være alene.
–Jeg må løfte deg opp.

Jeg trenger hjelp.
Fort dere, hun blør.

–Hva skjedde?
–Hun prøvde å ta livet av seg.

Kom igjen.

Unnskyld. Unnskyld...

Jeg tenkte bare på hvordan Ella kom
dit hvor selvmord var eneste utvei.

–Men Ella har det vel bra?
–Ja, det går bra.

Dette skjedde for en måned siden?
Hvorfor sa du ikke noe?

Det var en sprø kveld.
Ella kom seg raskt igjen.

–Alt så ut til å gå bra.
–Men nå er det et problem?

Æsj!

–Herregud.
–Hva er det?

Det er et øye.

Tekst: Ståle Waren
www.broadcasttext.com

–Har du en beskrivelse av fuglen?
–Ja, den var svart.

–Den hadde et nebb og haltet.
–Jeg prøver å gjøre jobben min.

Hva er oddsen for sånt?
Jeg sto bare der, og så... Plask.

–Jeg tar en kopp kaffe. Vil du ha?
–Nei takk.

Ga Stella deg mer enn frekke svar?

Appetittvekkende.
Jeg foretrekker fløte.

Det er helt klart menneskelig.

Noen få stikksår
og tidlig forråtnelse.

Men spørsmålet er...

Hvem tilhører det?

John Pollock.
Han hadde implanterte kontaktlinser.

Et alternativ til laserbehandling.
Sid fant en implantert i øyet.

Hver linse er registrert på eieren.

Det beste er
at navnet kommer med en adresse.

Kan han leve, men mangle et øye?
Det er jeg ikke klar for.

Du bør gjøre deg klar,
for vi er framme.

Politi.

Hva slags fugl er det?

Den typen som ødela kaffen
og spiste offeret vårt.

Jeg som trodde
vi bare hadde gribber på Wall Street.

John Pollock var Internett–gründer.
Firmaet skal børsnoteres i morgen.

–Han hadde en ektefelle.
–Flack prøver å finne henne.

Ikke innbrudd, fem etasjer opp,–

–mannen er begravd i hagen,
og kona er forduftet.

Kanskje hun er i slekt med disse?

Rovfugler foretrekker ferskt kjøtt,
liket kan ikke ha ligget her lenge.

Det forklarer
at øyet ble sluppet fra luften.

Han mangler litt hår også.
Det er nylig transplantering.

Legg det til synsoperasjonen,
og mer enn firmaet ble oppgradert.

–Klare tegn på kamp.
–Jeg har en knust bilderamme–

–med blodspor
og et delvis fingeravtrykk.

Se på dette, Mac.
Sildenafil og prilokain–salve.

Det er medisinsk hydraulikk.

Offeret vårt prøvde å pumpe
mer enn aksjeprisen.

Jeg blir far om to måneder
og har ikke bruk for den. Ta den, du.

–Forsegle den.
–Som du vil.

Etter bryllupsbildet å dømme
burde han ikke trenge hjelp.

Slik han ser ut nå,
trengte han bare hjelp.

Jeg var forvirret over hvordan
gribben fant det nedgravde offeret.

–Ja, morderens mål var å skjule det.
–Så hvordan så fuglen det?

–Et godt spørsmål.
–Og fascinerende svar.

En gribb kan lukte
gassene skapt tidlig i forråtnelsen.

Han visste at det var
noe dødt under den jorden.

–Noen ledetråder om dødsårsaken?
–Kuttet i pannen var grunt.

Det ville bare gitt en hodepine.
Resten gir ingen klar dødsårsak.

Og de fleste bevisene er ødelagt.
Han døde for to dager siden.

Det er spor av sildenafil og
prilokain på hender og kjønnsorgan.

Det stemmer med salven Danny fant.

–Så han hadde sex før han døde?
–Da må han ha vært ivrig.

For det var store mengder
bismuth subsalicylate i blodet.

Syrenøytraliserende. Til å gjøre det
så bra, hadde han det ikke bra.

Hjelp meg litt.

"Stopp der!" Flash sier det.

Ved siden av ham står Green Lantern
og ser tøff ut. Og grønn.

–"Gi opp, ellers må jeg gripe inn."
–Du har et treff, superhelt.

Ålreit. Jeg kommer tilbake.

Hei, avtrykket fra bilderammen har
ingen treff i databasen,–

–men DNA–et er noe annet.

Samme kvinnelige DNA
på avtrykkene og salvetuben.

Og salven er den samme
som på bilderammen og offerets...

Frua passer stadig bedre.

Flack fant henne.
La oss se hvor bra hun passer.

Hvorfor ta fingeravtrykk
av søsteren min som en kriminell?

Hvis du var mye i leiligheten,
vil vi ha dine avtrykk også.

–Det er ikke meg dere ser etter.
–Vær så snill, Enrico.

–Du har ikke gjort noe.
–Vi tar elimineringsprøver...

–Hva skjedde med mannen min?
–Vi vil snakke med deg om det.

Mr Palmero, du kan vente her.
Det går fort.

–Du var i Atlantic City?
–Sammen med venninner.

En kort tur på noen dager.

John ville jeg skulle dra.
Han sa jeg var heldig.

Jeg kom så fort jeg hørte det.

Jeg kan ikke tro at han er borte.

Mrs Pollock,
dere giftet dere for et år siden.

–Kort etter at du kom fra Venezuela?
–Ja. Hvorfor spør du?

Hvis jeg kan være likefrem.
Du er tiltrekkende, han var normalt.

Stemmer det at du var
mer interessert i oppholdstillatelse?

Det er fornærmende å si det.

Broren min og jeg kom hit
med en drøm om å få bli.

Og da jeg møtte John,
ville han gjøre drømmen virkelig.

–Og nå skal firmaet hans børsnoteres.
–Jeg vet hva du antyder.

Ja, ekteskapet ga meg opphold.

Og nå som han er død, kan
formuen og bedriften hans bli min.

Hva kaller dere det? Motiv?

John var en snill og medfølende mann,
og jeg ble forelsket i ham.

Finn ut hvem som gjorde dette
mot mannen min, førstebetjent.

Han fortjente ikke dette.

Du kan gå.

–Hva tror du?
–Hun virker troverdig.

Men det fjerner ikke Pollocks blod
eller det kvinnelige fingeravtrykket.

Det er ikke Flora Pollocks avtrykk.
Se hva politiet sendte fra kasinoet.

De skannet overvåkingsopptakene
og fant Flora.

Siden avtrykkene ikke er hennes,
kan offeret ha hatt en annen kvinne?

Kalkungribbens hode er
skallet og rødt. Hensikten...

–Hva skjer?
–Se kalkungribben.

Cathartes aura,
de er vernet av vilttilsynet.

Det forklarer
det røde merket på klørne.

De har også GPS–sporere
som følger dem til og fra reiret.

–Vi kan finne resten av mr Pollock.
–Og det kan føre oss til morderen.

Denne gribbearten er kjent
for å proppe seg.

Og når de skal mate ungene,
gulper de det opp. De bare...

Er du ferdig med gjenskapingen?
For vi har et problem her.

For å finne bevisene,
må vi ned i reirene.

–Hvordan skal vi distrahere dem?
–Vi får ta det på sparket.

–Koser du deg like mye som meg?
–Velkomme til min verden, Messer.

Mannen nederst på rangstigen
får alt det spennende.

–Hva gjør det meg til?
–Den nederste mannens venn.

Vi begynner å se ut som lunsj.

Jeg har funnet forretten.

–En del av offeret vårt?
–Ikke bare det, men magen hans.

DNA bekrefter det.

Noe mindre kunne fuglen
spist på taket.

–Vevet virker revnet.
–Pollock hadde et magesår som sprakk.

Det forklarer
det syrenøytraliserende.

Men hvorfor begrave noen
hvis han døde av naturlige årsaker?

Hva om de naturlige årsakene ikke ble
naturlig påført? Til hulen, Robin.

Med en virtuell obduksjon kunne
jeg sette mr Pollock sammen igjen,–

–basert på størrelsen til flere av
bitene Danny og Adam fant i reirene.

–Åpenbart før gribbene forsynte seg.
–Ja, og dette er etterpå.

Med intakte organer.
Jeg fant et opplysende magevev.

–Det var slagmerker.
–Som oppsto før døden.

–Se på merket.
–Det er en knyttneve.

Offeret sto på feil side
av et slag i magen.

Det skulle ikke mye til for å revne
vevet som var svekket av magesåret.

Offeret blødde i hjel på få minutter.

Morderen må ha fått panikk
og begravde liket i hagen.

Blodet på bryllupsbildet
tilhører offeret.

Men jeg står fast
med avtrykkene fra speilet og salven.

–La meg prøve noe.
–Slå deg løs.

Doktor Charlotte Rydell.

Salven kan være utdelt av en lege.

Tubestørrelsen stemmer
med prøver som leger deler ut.

Og dette er legedatabasen
med fingeravtrykk fra alle leger.

Jeg elsker deg,
men har ofte lyst til å slå deg.

La oss snakke med legen.

Med denne soveromstilen tipper jeg
legen ikke bare behandler feber.

–Hva kan jeg hjelpe med?
–Hva gjorde du for to dager siden.

Jeg var trolig på kontoret.

Hva slags medisin utøver du egentlig?
Jeg vil nødig anta noe.

Seksuelle kunster er
viktige for lykken vår.

Jeg gir instruksjoner i praksis
som lykkesurrogat.

Og John Pollock fikk surrogatsex?

–Jeg diskuterer ikke klienter.
–Hva med tidligere klienter?

–Han er død.
–Når?

–Visste du at han var gift?
–De fleste klientene mine er det.

Og konene nyter godt av det.

Og John sa at Flora reagerte
på hans økte ferdigheter.

–Har du gått på hjemmevisitt?
–Jeg jobber fra kontoret.

Det er rart, for vi fant dine
fingeravtrykk i Pollocks soverom.

Ja vel, en av klientene mine avlyste,
og jeg dro til leiligheten hans.

For å snakke.
Sjekkene hans hadde ikke dekning.

Han tok ikke telefonen. Jeg sa jeg
ville saksøke hvis han ikke betalte.

Jeg prøvde å ta tilbake
en krem jeg ga ham.

–Han hadde en stor avtale på gang.
–Avtrykkene dine er på et bilde–

–av Pollock og kona
som ble kastet på ham.

Ja, jeg kastet kanskje
noe i frustrasjon.

Det var bryllupsbildet deres.
Sikker på at det ikke var personlig?

–Som sagt, det var forretninger.
–Jeg vil gjerne tro deg.

Men det høres mer ut som en affære.

Avtrykket Sid fant på offerets mage,
er bare delvis.

Det skulle ikke mye kraft til
for å revne vevet.

En kvinne eller mann.
Alle kan ha gjort det.

Noen med tilgang til leiligheten–

–eller noen som Pollock kjente.
Han slapp dem inn.

Tross alibiet, bør vi se på kona?

Nei, jeg tror på henne. Jeg tror
hun faktisk ble forelsket i ham.

Han reddet henne, iblant holder det
for å se skjønnheten bak udyret.

Du ble aldri ferdig med historien.
Om Ella.

Før øyet falt i kaffen min
følte jeg at du fisket etter råd.

–Du har kjent meg for lenge.
–Og ikke glem det.

Ella har bodd på et overgangshjem
etter at hun ble skrevet ut.

Godt at hun får hjelp.

Hun ringte og vil treffe meg.

Og jeg vet ikke
om et besøk vil hjelpe eller skade.

Jeg sier alltid
at saken er avsluttet.

Med faren drept og moren i fengsel
føler jeg at jeg må gjøre noe.

Høres ut som
det gjelder mer enn et besøk.

Helt siden jeg møtte henne,
har hun ropt på hjelp.

Selv hos foreldrene
søkte hun selskap på Internett.

Hun kuttet håndleddene
for å få min oppmerksomhet.

–Og gjett om hun fikk den.
–Jeg føler meg ansvarlig.

–Hun fabrikkerte bevis, Mac.
–Dette ble sendt til meg.

Satte saken vår i fare
og snek seg inn i livet ditt.

Førstebetjent Taylor?
Vil du spise frokost?

–Men jeg kan likevel hjelpe.
–Hun er ikke ditt ansvar.

Du høres ut som meg.
Denne samtalen er alltid motsatt.

Jeg er den som drives av følelsene,
og du er den som følger reglene.

Du bryr deg virkelig om henne.

Vi fokuserer hver dag på
å finne de kriminelle, og vi sier–

–at det gir ofrene og deres familier
en avslutning.

Og det gjør det. Det vet du.

Ja.

Jeg vet også at en ung kvinnes traume
ikke bør være tilfeldige oppdrag–

–for sosialarbeidere
rett fra skolebenken.

Jeg ser en oppvakt
og intelligent ung kvinne i Ella.

Det forstår jeg.
Men vi har gjort jobben vår.

Gå videre. Hvis du åpner den døren,
hva blir da det neste?

Du kan ikke redde alle.

Det vet jeg. Jeg har
sagt det selv utallige ganger.

Jeg trengte visst bare
å høre deg si det.

–Kan du fortelle hva det gjaldt?
–Klokkeradioen lagde en lyd.

Det hørtes ut
som en digital mekanisme.

–Det er en kameralinse der.
–Barnevaktkamera.

Det styres
av en skjult bevegelsessensor.

Her er kameraet. Og en strømkilde.

En batteripakke.
Det kan ha filmet drapet.

Det er Danny på åstedet.
Spol tilbake.

John Pollock hadde vært død
minst halvannen dag da vi ankom.

Danny fant klokken på høykant.

Zoom inn, la oss se hvem er det.

Det er ikke offeret vårt.

–Merkelig.
–Er det et menneske?

–Det er en digital klokke der.
–Klokken 17.04.

Han var i leiligheten
rundt dødstidspunktet.

Drapet var utenfor kameravinkelen.
Skaff meg flere ansiktsdetaljer.

Det kan være John Pollocks morder.

Dette fikk vi fra barnevaktkameraet.

Jeg renset bildet. Ansiktet er
uklart, men jeg sjekker i databasen.

–Har du sett noe liknende?
–Som fra et sykt eventyr.

–Ekstrem kroppspiercing. En ny trend.
–Tør jeg spørre?

Smerte, kunst, individualisme.
Piercing i navle, nese.

Jeg hadde en kjæreste
som piercet tungen ofte.

–Ingen treff.
–Hva med innbrudd–

–eller vitner
som har sett en slik fyr?

Jeg spør Flack om
det er rapportert en hornet fyr.

–Beklager, sjef.
–Jeg vil ha et svar, og snart.

Hei, jeg behandlet dette brevet
som jeg fant i offerets klær.

"De er saksøkt for urettmessig
tilbakeholdelse av eiendom–

–grunnet forfalt betaling
angående ovennevnte lokaler."

–"Det påløper gebyrer..."
–Kanskje en misfornøyd investor?

Ja, men brevet er falskt.

Cundieff, Cochran og Byars er
et bassengrensefirma i LA.

Så den som sendte brevet,
ville presse offeret for penger.

–Kanskje Pollock ville anmelde det.
–Men ble drept først.

–Spørsmålet er av hvem?
–Jeg tror jeg har et svar.

–Det er et antiforfalskningsprogram.
–Og det angår saken?

–Vær tålmodig, Stella.
–Ja visst, beklager.

Alle fargelaserskrivere har de siste
20 årene fått skjult fingeravtrykk.

Så jeg skannet brevet
og fjernet fargene en etter en.

–Og jeg kunne fremheve...
–Skriverens fingeravtrykk.

Den unike identifikasjonen
ligger under blekket.

Det kan føre oss
til forfatteren av brevet.

Skriverfirmaet hadde
eierens garantiinformasjon.

Det er husverten i Pollocks blokk.
En fyr ved navn Quentin Oswego.

Er dere klare
for en skikkelig puppeknockout?

På min høyre side, på 49,5 kg,–

–fra Jamaica i Queens:
Miss Sally Birdsong!

Og på min venstre side,
på 50,7 kg,–

–fra Far Rockaway i New York:
Den enestående boksebomba–

–senorita Paula Rodriguez!

Ok, damer. Hold klørne i potene.

Ingen biting. En, to!

Bokse!

Quentin Oswego.
Politiet, vi har noen spørsmål.

–Hva gjelder det?
–Alt fra stygghet til drap.

Dere kan ikke bevise at det er meg.

Det er ikke mange husverter
med horn på hodet.

Du kjenner ikke eiendomsmarkedet.

Men vi vet
at du var i Pollocks leilighet.

Hvordan kan en dritt som deg
eie et sånt sted?

–Arvet det fra mine drittforeldre.
–Lærte de deg å utpresse leietakerne?

Dette falske brevet der du skrev
at Pollock skyldte penger.

Du feilstavet "forfalt".

Utpressing er et grovt lovbrudd.

Vi kan stoppe der,
så har vi tatt deg for noe.

Ja, jeg var i leiligheten,
men bare for å sprenge en sikring.

–Forrige uke tettet jeg toalettet.
–Du ødelegger din egen eiendom?

Leiejustering er kjipt. Pollock
betaler 2500 i stedet for 15 000.

–Virker det rettferdig?
–Du likte ikke at han betalte lite.

Da han ikke ville flytte,
ble du mer brutal.

Jeg har lov til å bo her.
Slutt å trakassere meg!

Jeg rørte ham aldri, eller så ham.
Så arrester meg, eller kom dere vekk.

Før vi drar kan du
legge høyre knyttneve i denne esken.

–Jeg svarte på spørsmålene deres.
–Det gjenstår å se.

Har du noen våpen på deg,
andre enn dem på hodet? Snu deg.

–Kødder du?
–Trodde du at vi lot deg slippe unna?

–Dere er sære.
–Du har horn, og vi er sære?

–La oss se om knyttneven passer.
–Jeg tror det var gribbene.

Har du sett dem? Jeg mener det.

Finn en som kan bokse og
begrave et lik, så er saken oppklart.

–Nødtelefonen, hva gjelder det?
–Noen prøvde å drepe søsteren min.

Hjelp meg, vær så snill. Hjelp meg!

Flack?

–Hvem fant henne?
–Broren.

Han sa han dro til leiligheten
og fant henne slik.

Han ringte nødtelefonen,
og her er vi.

–Ble hun voldtatt?
–Det er tegn på seksuell aktivitet.

Be dem sende prøvene rett til laben.

–Er hun..?
–Hun kjemper.

Hun var så vakker, og nå er hun...

Jeg vet at det er vanskelig,
men du må fortelle hva som skjedde.

Jeg vet ikke. Jeg fant henne bare.

Hun blødde og pustet knapt.
Døren sto åpen.

Noen overfalt mannen hennes,
og dere ga henne ikke beskyttelse?

Vår høyeste prioritet er
å finne den skyldige.

Vi gransker leiligheten
og snakker med naboene.

–Jeg trenger også din hjelp.
–Hva er det?

Jeg vil ta en prøve så vi kan
skille ditt DNA fra angriperens.

–Jeg gjør alt for å finne ham.
–Flott.

Hei, Stella. Ja. Ok.

–Fant du noe, Danny?
–Ikke noe brukbart.

Alt blodet er der Flora ble funnet.

Telefonrøret er av,
fra da Enrico ringte.

–Og ingen tegn til innbrudd.
–Flora er bevisstløs,–

–så vi har ingen beskrivelse.

Stella fant spor på Floras kropp
og slagskader som hun håper–

–stemmer med det merket
som Sid fant på John Pollocks mage.

Sæden hun fant,
antyder nylig seksuell aktivitet.

Så Flora ble overfalt av en mann.
Det må være knyttet til mannens død,–

–og hvis samme person står bak,
hadde han adgang hit.

Jeg tror det er Quentin.
Han er ute mot kausjon og har nøkkel.

–Vet du hvem andre som har nøkkel?
–Enrico, Floras bror.

Jeg fant dette tidlig på opptaket.
Det kan være for en måned siden.

Det er Enrico og Flora.
Jeg behandler ikke min søster slik.

Hva som enn foregår,
så liker hun det ikke.

Beklager, jeg har ansiennitet, Adam.
Jeg fant Enricos nødsamtale.

Søsteren min, hun er full av blod.
Jeg tror hun ble slått.

–Sir, hvor ringer du fra?
–2955 Franklin. Jeg trenger hjelp.

–Jeg vil ha deg ut.
–Hører du det i bakgrunnen?

Hør på dette, Mac.
Det er Enricos nødsamtale.

Stemmen snakker om leieavtalen.
Det må være husverten.

Quentin banket på døren
mens Enrico ringte nødnummeret.

Quentin kan ikke ha banket Flora.

–Banket Enrico Flora?
–Og brukte nødsamtalen som avledning.

DNA fra sæden i Flora
stemte med Enrico.

Var broren elskeren hennes?

Nei, jeg sammenlignet DNA–et.
Det var ingen treff.

–De to er ikke søsken.
–De har løyet for oss.

Og kanskje også for John Pollock.

De jobbet sammen for
å få oppholdstillatelse og penger.

Så angrep Enrico Flora? Hvorfor det?

Kanskje Flora ble forelsket
i John Pollock? Og ombestemte seg.

Enrico Palmero, det er politiet!

Hei, stopp!

Beklager, folkens.
Jeg måtte rydde litt.

–Det var bare en svindel.
–Jeg vet ikke hva du snakker om.

Pollock hadde et opptak
der du prøvde å kysse Flora.

–Du er sprø. Flora er søsteren min.
–Ikke mer enn jeg er.

Han filmet deg og Flora.
Dataskjermen sto på, i dvd–modus.

Stakkaren ville bare
avsløre husverten, men fikk mye mer.

Siden han var på sporet av deg,
tok du saken i egne hender.

Firmaet børsnoteres,
og Pollocks enke blir rik.

Hun må ikke skille seg,
men arver alt og gifter seg med deg.

Du får både pengene og jenta.
En imponerende plan.

–Det var ingen plan.
–Jo da.

Men du regnet ikke med
at hun ble forelsket og forlot deg.

–Nei, hun spilte med.
–Spilte hun med da hun fikk juling?

Pollock var ikke den mannen jeg er!

Han var ingenting!
Hun falt for ham fordi han ble rik.

Hvis det var sant,
ville du aldri ha drept ham.

–Jeg trodde ikke du ville komme.
–Jeg hadde tid.

Det har jeg ingen tro på, så takk.

–Jeg slipper ut om noen dager.
–Vet du hvor du skal dra?

Jeg har prøvd å kontakte noen venner
for å se om jeg kan bo der en stund.

Få en jobb og leilighet.
Begynne på nytt.

–Du tror ikke jeg er klar?
–Nei, jeg bare...

Jeg tenkte på en kamerat,
Mitchell Davis.

Da vi var barn,
døde broren hans i en skøyteulykke.

Og det siste Mitchell sa til ham,
var: "Det går bra."

Og så gikk han fra ham.

Ustø på skøytejernene.

Han visste at han ville klare det,
han skulle stå på egne ben.

Og så ga isen etter,
og Randy gikk gjennom og druknet.

Mitchell var lenge borte fra skolen,
og ingen visste hva de skulle si.

"Jeg kondolerer" virket ikke nok,
og jeg vet ikke hvorfor jeg sa det,–

–eller hvor ordene kom fra,
men jeg så på ham og sa:

"Det går bra, Mitchell."

Så smilte han.

Og han begynte å gråte.
Så gråt vi begge to.

Jeg hørte senere
at det var første gang han gråt.

Det går bra, Ella.

Og hvis du trenger noe...

Hvis du har noen tvil...

Hvis jeg blir litt ustø?

Ja. Da ringer du meg. Ok?

Ok.

–Hvor skal vi?
–Til et sted som lager god espresso.

Har du hørt
den siste vandrehistorien?

En kvinne skal drikke av kaffen,
og et øyeeple faller ned i koppen.

Det er umulig.?