Original subtitles

Hva gjør du? Skal alle tro du er en turist?

Kom igjen, de henter oss om 20 minutter.

Unnskyld.

Vi må ta bilder!

Håper du sparte på kvitteringen til genseren.

Vil du ha en tyggis?

De er her. Ok, kom igjen.

Inn med deg.

Virker som et ran og drap.

Identifikasjonen kan bli verre. Ingen vitner, lommebok eller mobil.

Jeg har en teori om genserne.

Det er en sammenheng mellom hvor langt unna byen man bor,–

–og sannsynligheten for at man bruker dem.

Hvor han enn er fra, så hadde han neppe tenkt seg denne velkomsten.

Tekst: Ståle Waren www.broadcasttext.com

Den stormen var bare begynnelsen, det skal være mer på vei.

–Noe som ikke er søkkvått? –Veldig lite.

Ser ut som han sloss.

Det er ingen forsvarssår fra kniven, som om han ikke forventet stikket.

Det er et operasjonsarr på halsen, ved skjoldbruskkjertelen.

Samt tegn på at grå stær er fjernet fra hornhinnen.

Jeg så det iblant da jeg utførte obduksjoner. Sjekk fingertuppene.

Det er flere mørke striper på neglen.

–Melanonychia striata. –Det skyldes cellegift.

Cellegift og arret antyder kreft i skjoldbruskkjertelen.

Sammen med grå stær er det symptomer på stråleskader.

Det ser ut som akrylbasert tannpleie. Altså er han ikke fra dette landet.

Min gjetning er at offeret kan være fra Ukraina.

–Øst–Europa, Tsjernobyl i 1986. –Det forklarer stråleskadene.

–Han er langt hjemmefra. –Genserteorien min holder vann.

Får håpe bevisene også gjør det.

Som liten maste jeg på moren min for å få en slik dum genser.

–Til slutt ga hun etter. –Det er en flott historie, Danny.

Den genseren var ikke så populær på Staten Island,–

–så jeg havnet i to slåsskamper. Den første vant jeg.

Den andre mener jeg var uavgjort. Jeg brukte aldri genseren igjen.

–Så du tror det er de samme folka? –Ja, egentlig.

–Jeg har et spor her. –Jeg er forvirret.

–Ser ut som kaffe. –Det burde blitt flekker på genseren.

Men det er ingenting der. Det stanser ved bukselinningen.

Denne ser splitter ny ut. Kanskje han sølte og skiftet skjorte.

–Man kan kjøpe disse overalt. –Som på en flyplass.

Det er klistermerket fra en saltbøsse. De brukes på førsteklasse.

Jeg er mer turistklasse. Saltstenger, salt inkludert.

Denne fyren virker ikke som førsteklasse.

Det kan ha blitt overført da han gikk gjennom førsteklasse.

Disse henger ikke fast så lenge, så det må ha skjedd nylig.

Han kom nettopp til landet.

Vi kan få en identifikasjon fra passasjerlisten. Jeg ringer Flack.

Be ham begynne med fly fra Øst–Europa det siste døgnet.

Det er overvåkingskameraer i tollen.

Se om noen er meldt savnet, og sjekk hotellgjester som ikke møtte.

–Er det alt? Helt sikker? –Jeg ordner det.

Mac. Kniven fra offerets bryst brukes til å stusse planter og blomster.

Danny fant fibre på fingerstoppen. Det er plommeblomster.

Så hvor finner vi plommeblomster midt på vinteren?

Canal Street. De er over hele Chinatown på denne tiden.

De brukes til dekorasjoner for feiringen av kinesisk nyttår.

–"Godt nyttår" på kinesisk. –Oksens år.

Og jeg vet hvem kniven tilhører.

Metallet Sid fant i offerets knoke, var en brukken del av en leppering.

Offeret kan ha slått angriperen i munnen, så ringen brakk av.

Med så lite blod er det normalt vanskelig å få en DNA–profil,–

–men heldigvis blir nye piercinger ofte avvist av kroppen.

Hvite blodlegeme stormer til for å bekjempe objektet.

Og de bakteriebekjemperne bærer DNA.

Det ga en profil av personen som hadde ringen.

Dere er litt av en duo.

Sammy Chen, yrkesforbryter.

Så nå finner vi ham.

De ble tatt tre ganger sammen og sonet nettopp 1–3 år for ran.

–Nå jobber de på Tso's Market. –Minstelønn, hva?

En betingelse for løslatelsen.

Der, til venstre.

Politiet, slipp kniven.

Slipp kniven!

Slipp kniven nå!

Gå inn igjen, gutt.

Slipp meg ut! Jeg får ikke puste her inne.

–Hallo? –Jeg er i telefonen.

Bli liggende, gi meg hendene.

–Går det bra? –Ja, det er verre med dressen.

Jeg henter bilen og plukker dere opp.

Og bare for å advare deg: Jeg stinker.

–Hallo? –Hold kjeft!

–Du ødela favorittdressen min. –Du kan få 49 dollar til en ny.

Jeg har noe som tilhører deg. Det er ditt DNA på den.

Den fine lepperingen gir deg livstid.

–For hva da? Ran? –Hva med drap?

Ja, med mindre han kviknet til på likhuset, så er han død.

–Det var ikke oss. –Gartnerkniven i brystet er lik din.

Og med lepperingen din i knoken hans, har vi en solid sak.

"Vi gjorde det ikke" holder ikke.

Så hvis du ikke gir oss noe annet, følger vi de bevisene vi har.

Jeg tror vi har gode sjanser i retten.

Ok, vent.

Dere må tro meg. Vi drepte ham ikke. Vi skulle bare rane ham.

Sammy truet ham mens jeg tok lommeboken.

Rubler og russiske kredittkort. Han har ingenting.

Løp.

Vi fikk ingenting. Jeg kastet lommeboken på en markise.

Og så stakk han seg selv?

Da vi stakk, var han i live. Med denne kniven i hånden.

Akkurat der hun sa.

Hei, hva skjer?

Russisk førerkort. Adrik Fedoruk.

–Lykke til med å forstå det. –Det er aldri lett.

Hvorfor lå det ikke på den tørre siden?

Glem det, kanskje det er så lett.

Det var avtalt et møte. Vi har dag, tid og sted. Whitford.

Vi rekker det ikke i rushtrafikken. Jeg ringer Mac.

–Visepolitiinspektør Whitford. –Et hyggelig sammentreff.

Det tror jeg ikke. Venter du på Adrik Fedoruk?

Brifer du med etterforskningsevnene?

Han kommer ikke. Han ble myrdet i går kveld.

Det var en lapp i lommeboken om dette møtet, med ditt navn på.

Ja, vi avtalte det for en uke siden.

–Jeg må spørre om det var personlig. –Nei, datteren hans var forsvunnet.

Hun kom fra Ukraina forrige måned.

Hun ble lovet en modelljobb, og han hørte ikke mer fra henne.

Rani het hun.

–Ble hun meldt savnet? –Hun falt gjennom systemet.

Språkbarriere, manglende informasjon om hvor hun var, og med hvem.

–Det holdt ikke til å åpne sak? –Nei, han ble frustrert.

Da ingen ville hjelpe, skrev han et rørende brev til borgermesteren.

Det havnet på min pult, og jeg engasjerte meg.

–Sendte han et bilde av henne? –Ikke til meg.

Sa Fedoruk hvor han skulle, eller om han møtte noen andre?

Bare at han ble så lenge han måtte og ville gjøre alt for å finne henne.

Det tok visst livet hans.

Dette er et brev fra Adrik Fedoruks datter.

Språket er ukrainsk, med kyrillisk alfabet.

Jeg fikk det oversatt.

"Beklager, ikke her, kan hente meg. Skarpe lys."

Det kan være "kom og hent meg".

Og dette ordet kan bety "fort" eller "fort deg".

Brevet ble skadet av regnet.

Oversetteren prøvde å gjette seg fram.

–Det høres ut som en bønn om hjelp. –Fedoruk kom for å redde datteren.

Han sa hun ikke hadde tatt kontakt. Så han fikk brevet denne uken.

Det ble sendt for fire dager siden. Danny fant stempelet.

Så han fikk brevet etter at han ringte til deg.

–Fikk vi et postnummer? –Det var uleselig.

Ingenting viste hvor hun var. "Skarpe lys" er på alle gatehjørner.

Ja, og jeg kunne ikke finne noen adresse i brevet.

–Vi fant dette i kofferten hans. –Det er trolig Rani.

–Fant dere bagasjen hans? –Det kom bagasje fra Ukraina i dag.

Derfor hadde han genseren.

Noen hadde merkelapper, men vi hadde ikke navnet.

Så Lindsay sjekket fingeravtrykkene mot delvise avtrykk fra håndtakene.

–Fant dere mer? –To billetter hjem.

–Til ham selv og Rani Fedoruk. –Rani venter på faren.

Hun vet ikke at han er død.

Se på det. Er det ikke det mest fantastiske du har sett?

Tusen takk.

Skål for deg i New York City.

Jeg er straks tilbake.

DNA–et fra konvolutten hadde slektskap med Adrik.

Datteren skrev jo brevet.

Ja, men hun sendte det ikke. DNA–et på frimerket var fra en annen.

Vennen vår Willie Burton.

–Jeg sender mange brev. –For andre folk? 17–årige jenter?

–Hun var på nattklubben din. –Vet du hvor mange kvinner jeg ser?

La meg være mer spesifikk. Hvor mange frimerker slikker du på?

Du satte frimerke på et brev denne jenta skrev til faren i Ukraina.

–Det er DNA, Willie, det lyver ikke. –Jeg husker ikke ansiktet hennes.

Ok, jeg husker en privat fest på klubben. Et utdrikkingslag.

–Når var det? –For tre–fire uker siden.

Det var en fredag, for det kom mange damer med en gjest.

Og en av ba meg om en tjeneste mot et kyss.

–Og du husker ikke ansiktet hennes? –Jeg kysser mange kvinner.

Ja, det gjør du sikkert.

–Hvem holdt festen? –Vet ikke. Hva gjelder dette?

–Er det ulovlig å sende et brev? –Jentas far ble drept.

Vi må finne henne.

Æresord. Jeg kan ikke hjelpe deg.

Unnskyld meg.

Det ser ut som du er på sporet av noe, men ikke helt.

Ikke dårlig tenkt, Doc. Willie Burton ga meg ingenting,–

–men jeg fant et hanskeavtrykk under armen på offerets genser.

–Det ble beskyttet mot regnet. –Ja, så jeg tok en prøve.

Det forvirrende er plasseringen. Det stemmer ikke med Sun og Chen.

Deres avtrykk er på lommeboken, så de hadde ikke hansker.

Hva med offerets egne hender?

Det er veldig vanskelig å gjøre det selv med høyre hånd under armen.

Som om noen kom bort og kom nærme. Det er ikke aggressivt.

Det var ingen forsvarsskader fra kniven.

–Som du sa tidligere. –Han forventet det ikke.

Hvem forventer å bli knivstukket av en venn?

Spesielt en som prøver å hjelpe?

Går det bra?

Hanskeavtrykket kan være morderens. Han rakk ikke å kjempe imot.

Spor fra avtrykket: Gurkemeie, paprika, kalium, aluminiumoksid.

–Aluminiumoksid er rust. –Kalsiumsulfat kan være gips.

–Rustne rør i vegger? –Gurkemeie er gult og brukes i mat.

Rust betyr noe gammelt og slitt.

Gips vil antyde en slags blottlagt konstruksjon.

Eddik, salt og gurkemeie. Jeg tror vi har sennep.

Det gamle sennepslageret i Williamsburg er forlatt.

Rani, fort deg. Kom igjen.

Fort dere. Gå!

Det er klart.

Dette er et sted for menneskehandel.

–Kom fram fra sengen. Nå! –Ok, ikke skad meg.

–Jeg kom hit for å sove. –Var det noen her med deg?

Det virket som et fint sted å sove.

Hvor bor du, Katie? Hvor er familien?

Jeg har ingen. De bryr seg ikke.

Kjenner du denne jenta?

Har du sett henne? Hun heter Rani Fedoruk.

Nei, jeg kom bare for å sove.

–Kan jeg få gå på do? –Ja visst.

–Hun snakker ikke sant. –Hun er livredd.

Det bør hun være.

For en time siden var dette fylt med 30 unge jenter som henne.

Fra hele verden. Øst–Europa, Latin–Amerika og USA.

De dro hjemmefra med store drømmer, men lever et mareritt som sexslaver.

De blir slått, dopet og hvem vet hva.

Passerne ble varslet om at vi var på vei.

Katie ble forlatt i kaoset, men snakker ikke.

Hun er for redd nå.

Rani må være blant jentene. Adrik må ha kommet for nær.

I så fall, tror vi at Rani er i live?

Rani er en vare, hun er i live.

–Det er låst. –Går det bra, Katie?

Vi kommer inn.

–Hun er borte. –Alle til baksiden av bygget.

Vi ser etter en ung jente, brunt hår, 168 cm høy.

–Har du hørt fra Flack? –De har ikke funnet Katie.

–Hva har du funnet? –Pigmentene i hårene fra åstedet–

–er tettpakket, så de fleste jentene som ble holdt fanget der,–

–var mellom 14 og 21 år gamle.

Det er litt godt nytt, et treff i FBIs database på en DNA–prøve.

En far som leter etter datteren. Han får vite at hun er i live.

Men hun er ennå savnet. Hva slags sorg er det?

De lurer på hvor barna er.

Kanskje dette kan hjelpe. Jentene blir dopet.

Prøvene fra hårene viser store mengder heroin.

Fant du en spesiell blanding?

Heroin blandet med ecstasy og kodein.

En unik blanding. De får den høye, og så deprimert.

De blir passive og føyelige.

Appetitten dempes, ecstasyen gjør dem tørste.

De vil ha mer vann, som trolig inneholder andre stoffer.

Denne blandingen er signaturen til en bestemt langer.

–Gatenavnet er Nemo. –Og Willie Burton kan hjelpe oss.

Her er merket, Willie. Bare én langer bruker logoen.

Du går sammen med en spaner og møter selgeren.

Hva med at klubben stenges for bruk av mindreårige jenter?

Den jenta du postet brevet for, var 17 år. Vil du høre siktelsene?

Jeg roter ikke med narkotika.

–Det gjør gutta som sendte jentene. –Jeg har ikke noe med dem å gjøre.

Noen tok mindreårige jenter til klubben din,–

–dopet dem og tvang dem til å ha sex med menn.

Det skjedde ikke på klubben min. Jeg ordner ikke seksuelle tjenester.

Og jeg behandler ikke kvinner slik. Du er respektløs mot meg.

–Og moren min som lærte meg bedre. –Jeg beklager til moren din.

Den eneste koblingen jeg har, er ditt spytt på et frimerke.

Bare få oss dit, så ordner vi resten. Jeg skylder deg en tjeneste.

Og med klubben din vil du trenge det en dag.

Jeg gjør det ikke for deg, men for jenta som ga meg brevet.

Ingen spanere, ingen mikrofoner. Vi gjør det på min måte.

Jeg liker det ikke.

Han fører oss til langerne som selger til de som har jentene.

–Kan du stole på ham? –Jeg stoler på Flack.

De samme folka som handler narko, handler våpen og mennesker.

De har gode forbindelser og er smarte.

Og farlige, men dette vår beste sjanse.

Informanten lager alle reglene.

Det er eneste sjanse før de flyttes til en annen by eller et annet land.

Vi sender inn en spaner, ellers går vi ikke inn.

–Jeg er ikke vant til å overkjøres. –Det føles som feil fremgangsmåte.

–Handler det om noe annet? –Å ikke risikere jentenes liv.

Hvis narkokjøpet skjærer seg, mister vi sporet vårt.

I går hadde vi ingenting. Vi kan komme tilbake.

En mann mistet livet da han lette etter datteren.

Jeg vil finne henne i live.

Jeg ga et løfte, og jeg vil gjerne holde det.

Fedoruks brev havnet ikke tilfeldig hos deg. Hva er det som foregår?

For tre år siden forsvant niesen min Rachel.

En vakker ung jente på 14, hun er virkelig smart.

Hun vil bli danser, og foreldrene misliker det.

De har noen problemer, og så forsvinner hun.

Jeg mistet ikke bare henne. Broren min, faren hennes,–

–er ikke lenger den kjærlige, sjarmerende mannen han var.

Hun betydde alt for ham.

Og jeg savner ham. Jeg savner dem begge.

Da Rachel forsvant, gjorde vi alt.

Jeg tok ikke drosje, buss eller tog i byen.

Jeg gikk og kikket på alle ansiktene til alle unge jenter som gikk forbi.

Jeg håpet bare å se henne. Og så sluttet jeg.

Jeg visste at etter en måned, eller et år, var hun et annet sted.

Hun kunne være hvor som helst.

Tror du at hun er i live?

Jeg vet ikke.

Gjør hva du må.

Nei, jeg har ingen avtale.

Men datteren min er i live. De vet hvor hun er.

Og jeg vil bare snakke med noen. Nei, jeg må snakke med noen.

FBI sa at DNA–et fikk et treff.

Sir, du må roe deg ned. Hva kan jeg hjelpe med?

Datteren min var savnet. De vet hvor hun er. Hun er i live.

Og jeg... Jeg vil bare finne henne.

Det var et treff i FBIs database på en DNA–prøve.

Ok, jeg forstår. Vi skal gjøre det.

Vi skal finne henne.

Hun var sammen med ei jente. Carolyn, tror jeg.

De møttes da de gikk på Georgetown.

Så ville de flytte til LA og prøve seg som skuespillere.

Jeg ante ikke at de havnet her. Carolyn hadde et tynnere ansikt.

Mørkebrunt hår og øyne.

Det er for mørkt.

Ja, det er nærmere. Hun møtte datteren min Tara på t–banen.

De ble venner. Hun sa at foreldrene bodde i Los Angeles–

–og godtok at hun sluttet på skolen og dro hjem igjen.

Jeg... Jeg er alenefar.

Jeg... Jeg har overbeskyttet Tara hele liv.

Jeg ville bare stole på henne.

Jeg ville bare tro på henne.

Hun ville så gjerne gjøre dette.

Jeg burde stilt flere spørsmål og fått mer informasjon.

Hun var borte i to uker. Hvorfor trodde du at noe var galt?

Hun ringte ikke etter den andre dagen.

Jeg ringte mobilen hennes.

Den ringte bare. Ingen mobilsvar.

Så la hun igjen en beskjed om at hun hadde mistet telefonen.

Tara ville klart å ringe meg.

Og det var da ringte jeg–

–til politiet i DC.

Jeg ga FBI en av melketennene hennes.

Det var ennå blod på den.

Det er Tara.

Hun er vakker.

Nemo!

–Står til? –Det går bra.

Jeg har det alltid bra. Det er for lenge siden.

–Ja, men det går bra. –Alltid.

–Jeg må stikke, men vi ses senere. –Absolutt.

Stans! Vis meg hendene. Mot veggen.

Gi deg, slapp av.

Godt jobbet.

Willie ville selge til meg, og jeg sa nei.

–Og pengebunken i lommen din? –Det er din signatur og ditt dop.

Jeg kan finne fingeravtrykket ditt på det.

Du selger store mengder til menneskehandlere.

Du kan fortelle hvem de er, eller vi sperrer deg inne for alt mulig.

–Det er galt. –Jeg vil rekke Rangers–kampen.

Du ønsker å fortelle meg det, det vet jeg.

Greit.

Politi!

Se opp, unna vei! Flytt dere.

Ikke rør deg!

Ellers skyter jeg deg.

Det er Tara.

–Har du sett denne jenta? –Beklager, jeg har aldri sett henne.

Er du sikker? Denne adressen. Men hun...

–Går det bra? –De prøvde å rane meg.

Han fikk brevet ditt og kom for å finne deg. Det skal du vite.

De drepte ham fordi jeg prøvde å rømme.

Det er ikke sant. Han stilte feil spørsmål til feil personer.

Hans største ønske var at du var trygg.

Forstår du? Trygg.

Jeg har det bra, pappa.

Du fant meg.

Jeg visste du ville komme.

Jeg visste jeg kunne stole på deg.

Så mange andre jenter er også trygge på grunn av deg.

Pappa, jeg har det bra.

Jeg elsker deg.

Jeg elsker deg.

Jeg elsker deg, jeg elsker deg.

Fyldigere lepper.

Det stemmer.

Pappa.

Jeg er lei for det. Jeg vet at jeg har skuffet deg.

Nei, du kan aldri skuffe meg.

Aldri, aldri.

Det er henne! Hun gjorde det. Hun løy for meg.

Jeg stolte på henne. Det er henne!

–Det var bare løgn. –Carolyn er Katie.

Velkommen til New York City! Er det ikke spennende?

Vi har lite tid, de er her om en halvtime.

De er her. Kom igjen.

Hallo, Katie. Eller er det Carolyn?

Du sa du het Lisa.

Ikke denne gangen.

–Det går bra. –Snu deg.

–Sett deg i bilen. Jeg skal forklare. –Er jeg i trøbbel?