All language subtitles for CSI.NY.S04E13.NORDiC.1080p.WEB-DL.H.264.DD5.1-TWASERiES.no

–Skutt med en hagle.
–Emily Miller. Hun gikk på college.

–Organdonor.
–Ikke mye å hente der.

Dette er ikke fra en blomst.

Det ser ut som en tann.

Muligens en jeksel eller kinntann.

Den er iallfall ikke hennes.

Det er ingen bitemerker nær såret.
Hvordan fikk hun i seg noens tann?

Ifølge øyenvitner valgte hun blomster
da hun plutselig ble skutt.

Skuddet ble ikke avfyrt på nært hold.

Fra tre meters hold
hadde sårets diameter blitt 10 cm.

Men dette skuddet
kom minst seks meter unna.

Eller seks meter ovenfra.
Hvis hun sto der vitnet sa,–

–så viser sårkanalens vinkel
at hun ble skutt ovenfra.

Trolig fra den retningen.

–Taket er for høyt oppe.
–Et vindu eller en brannstige?

Har du funnet stedet?

Vi leter nok etter
en steinhard morder.

Tekst: Magne Taraldsen
www.broadcasttext.com

Vinduet var spikret igjen.
Skuddet kom ikke herfra.

Våpenet traff denne gargouillen.
Spørsmålet er hvor det kom fra.

Jeg stengte butikken
like etter skuddet.

Våpenet stusset på gargouillen
og landet her.

Etter å ha avfyrt et skudd
og truffet et uskyldig offer.

Dobbeltløpet, ett skudd avfyrt.

Serienummeret er filt bort.

Her har vi blod.
Ta det med til laben og finn DNA–et.

Hvis Emily ble skutt fra andre
etasje, kan ikke blodet være hennes.

Morderen kan ha prøvd
å kaste våpenet ned i søppeldunkene.

–Men traff gargouillen.
–Hvordan klarte han å bomme?

Grusen er rotet opp.
Skytteren forsvant visst ditover.

–Eller kom derfra.
–Et mord. Nummer 884 på 92nd Street.

Det er to hus unna.

–Hva har vi her?
–William Riverton, 42 år.

–Datteren fant ham.
–Hvem er guttene?

–Datterens kjæreste og brorens hans.
–Jeg vil snakke med dem.

–Hvordan kom dere hit så fort?
–Det er et livlig nabolag.

Kraniekalotten er delt.

Ingenting tyder på
at han ble skutt på nært hold.

–Uten våpen kan selvmord utelukkes.
–Det kan være stump vold.

–En kinntann er ødelagt.
–Vi fant en tannbit i Emily Miller.

Henger mordene sammen?

–Har naboene hørt noe?
–Den nærmeste naboen er bortreist.

Det er ingen tegn på innbrudd.
Lås og hengsler er urørte.

–Og vinduet der borte?
–Man kan ikke komme seg gjennom det.

Morderen ble sluppet inn
eller hadde nøkkel.

Det er blod på servietten her.

Offeret satt antakelig og så på TV
da han ble truffet.

Han kan ha hørt noen bak seg.
Ifølge blodflekkene sto morderen her.

–Det er ingen blodspor.
–Sofaen sto mellom dem.

Morderen kan bare
ha fått blod på overkroppen.

Det var nok ikke ran. En dyr klokke
og lommeboken lå på entrébordet.

–Der lå også offerets nøkler.
–Mordet var voldelig og personlig.

Offeret var dommer.

–Da må vi finne hans jury.
–Og bøddel.

–Hvor lenge har du datet Madison?
–I tre måneder.

–Har du truffet dommer Riverton?
–Et par ganger. Han likte meg ikke.

Jeg har aldri sett noen lignende.

–Når så du faren din sist?
–Rundt klokken ett.

Han ville se på kampen. Jeg gikk ut.

–Hva gjorde du?
–Gikk en tur. Været var kjempefint.

Etterpå traff jeg Jake og Charlie
på kinoen.

Vi ville spise noe,
men hadde ingen penger.

–Skulle du be faren din om penger?
–Det var da fant jeg ham.

Jeg er hjemme, far!
Han ser nok på TV.

Den synet glemmer jeg aldri.

Jeg kondolerer, ms Riverton.

–Var døren virkelig låst?
–Far lot aldri døren være ulåst.

Han tok ingen sjanser,
på grunn av yrket sitt.

Har han blitt truet?

Ja, det har skjedd,
men ikke i det siste.

–Har noen andre nøkkel?
–Kun vaktmesteren, hushjelpen og jeg.

–Kan du bo hos noen?
–Jeg har ringt mor.

Hun er på vei hit fra Colorado.

Dødsårsaken var stump vold,
fra minst seks slag.

Skadene har to forskjellige former.
Flengene er parallelle og vannrette.

Men skaden ved munnen er rund.
Det slaget ble slått som en støt.

Det var antakelig det slaget
som slo ut en bit av tannen.

Den stemmer med tannen i Emily.
Hvordan det skjedde, vet jeg ikke.

Vi fant en hagle som kan
ha blitt brukt ved begge drapene.

Geværkolben kan ha forårsaket
Rivertons kraniebrudd.

Det runde såret
kan komme fra et geværløp.

Så dommeren ble slått i ansiktet,
tannen brakk og forsvant inn i løpet.

–For så å bli med skuddet ut.
–Og havne i den stakkars kvinnen.

Hun ville sikkert bare pynte
matbordet med en vakker bukett.

Morderen slo altså ned Riverton,
og kastet våpenet fra taket.

Hvorfor slo han i hjel ham
i stedet for å skyte?

Don, får jeg snakke med deg?

Snakk om at Emily Miller
var på feil sted. Hva er det?

Jeg er bekymret for Danny.
Han skulle jobbe i dag.

Han tar ikke telefonen.
Jeg sier til Mac at han er syk.

Skiftet mitt er over.
Jeg stikker innom ham på vei hjem.

Skallet kommer fra et solsikkefrø.
Ga blodet noe?

Nei, men gentianafiolett–analysen
fikk fram linjer på servietten.

Et mulig fingeravtrykk.
Tøyets vev skjuler det.

Den skjuler også morderen.

Blodet på haglen kom fra Riverton,
og haglen forårsaket skadene hans.

Men hvorfor ble han
ikke skutt med den?

Da jeg prøveskjøt, virket det høyre
løpet, men det venstre klikket.

Tennstempelet er kortere
enn den bør være, ifølge produsenten.

Dessuten er tennhetten laget
av et for hardt materiale.

Det krevdes altså mer kraft.
Som smellet mot gargouillen.

Jeg fant noe ved munningen
som jeg trodde var blod,–

–men det var
oljebasert eksteriørmaling.

Rødbrun. Det hjelper ikke stort.

–Har du hørt noe fra Danny?
–Han har fått influensa.

Han tok medisin og våknet nettopp.

Det kom litt plutselig.

Hils ham og si god bedring.
Bare ikke bli smittet.

Danny! Ok, lukk opp.

–Trenger jeg ikke å se en tillatelse?
–Du trenger også brannslukkere.

Når du sier det på den måten...

Messer?

LØSLATT

Du var i storkiosken.
Du brakk Justins kinnbein.

Du stjal pengene og flyktet.

Dra rett hjem, Ruben!

Lindsay. Jeg fant noe.

Manhattan kausjonslån,
hva kan jeg hjelpe deg med?

Danny leste i politiregisteret.
Ollie Barnes er løslatt mot kausjon.

Storkiosk–raneren?
Ringte Danny og spurte etter Ollie?

Lindsay,
jeg vet ikke hva jeg skal tro.

Gi meg en time,
så skal jeg finne ham.

Jeg har lagt inn vevens algoritme,
så hvis jeg bare trekker fra den...

–Står vi igjen med fingeravtrykket.
–Teoretisk sett.

Det er ikke et fingeravtrykk.
Muligens en håndflate.

–Mellomrommet ser ut som et arr.
–Du kan sjekke avtrykket i databasen.

–DNA fra solsikkefrøet...
–Fikk du noen treff?

På en grå jako. Det er fugle–DNA.

Det er solsikkefrø i fuglemat.

–Morderen kan ha hatt med seg frøet.
–Jeg hører om det er fugler i huset.

Dommeren var formann
i borettslaget.

Han ledet borettslaget
som sin egen rettssal.

–Riverton prøvde å kaste deg ut.
–To ganger.

Han hatet dyr, særlig fugler.
"Rotter med vinger" kalte han dem.

–Og fuglene er lovlig importert?
–Selvfølgelig.

Riverton ville kaste deg ut fordi han
mente at fuglene var uhygieniske.

–Ingen i huset likte ham.
–Men det var deg han ville kaste ut.

–Prøvde du å snakke ham til rette?
–Absolutt ikke.

Mr Stark. Vi fant et solsikkefrø
på åstedet, et svart frø.

–Som de her.
–Jeg vet ikke hvordan det havnet der.

Jeg har ikke vært inne hos Riverton.

–Vi må ha fingeravtrykkene dine.
–Hva gjør du med de tomme skallene?

Jeg trodde
de var biologisk nedbrytbare.

Fuglemannens avtrykk
stemmer ikke med servietten.

–Fant du noe på offerets klær?
–Støv fra en gipsplate.

Sammen med malingen på haglen kan
det kanskje gi resultater.

Ifølge nye regler får oljebasert
maling kun selges til entreprenører.

Som har tilgang til gipsplater.

Sjekk om noen i byggebransjen
nylig har stått foran dommeren.

–Slå deg ned.
–Ber du eller befaler du?

–Jeg tar ikke ordre fra en kvinne.
–Hun sa at du skulle sette deg.

Pusser du opp? Skilsmissen din
ble fullbyrdet forrige uke.

Dommeren er funnet død.
Hva kaller du det?

–En heldig sammentreff.
–Tuller du?

–Det spørs, har du humor?
–Det spørs, er du morsom?

Riverton ga ekskona mi
alt jeg eide.

Nå må jeg betale henne
fordi hun forlot meg.

Jeg har pusset opp her i seks år.
Seks år.

Nå må jeg gi stedet til henne.
Jo da, hun skal få det.

–Når så du dommer Riverton sist?
–I går.

Å slå ned vegger
fikk meg ikke i bedre humør.

Så jeg tenkte å slå ned ham,
og se om det hjalp.

–Jeg kan få deg arrestert.
–Jeg har ikke gjort noe.

Men du tenker på saken.
Jeg foreslår at du tenker hjemme.

–Hvilket hjem? Du ga det til kona mi.
–Ikke rør meg en gang til.

–Og så forlot du ham?
–Ja, og dro til ekskona mi.

–Til huset som jeg betaler for.
–Vil hun bekrefte det?

Tvilsomt. Men hun ringte
til politiet, spør dem.

Politiet bekrefter at de plukket opp
mr Rose klokken 12.

–Han ble løslatt kl 16.00.
–Da er han ikke morderen.

Malingen på geværet er det eneste
vi ikke har forklart ennå.

Og adgangen til leiligheten.
Morderen var kjent i huset.

Og kom inn uten å bryte seg inn.

–Vaktmester og hushjelp har alibi.
–Det fins bare to nøkler til.

–En var hos dommeren, den andre...
–Hadde Madison Riverton.

Jeg sjekket Madison.

Hun ville bo hos moren sin
da foreldrene skilte seg.

Men Riverton utnyttet stillingen sin
for å få foreldreretten.

–Det gledet nok ikke Madison.
–Dommeren fikk seks slag mot hodet.

Et slag knuste kraniet.
Er Madison sterk nok til å gjøre det?

–Kanskje hun fikk hjelp.
–Brødrene Fairwick...

–De sa de var på kino.
–La oss sjekke det.

Fint sted å skulke på.
Jeg ville heller spilt baseball.

–Ikke la Barnes spolere din karriere.
–Jeg driter i ham.

–Hva gjør jeg her, da?
–Rikki Sandoval kom hjem til meg.

Ollie Barnes ble løslatt.
Det er galt.

Jeg sa at jeg var enig.
Jeg gikk for å lage kaffe.

Det er lett å bli løslatt mot kausjon
for et ran.

Takk, men jeg bør nok gå.

Hun gikk. Så oppdaget jeg det.

Du må rapportere
at hun stjal våpenet ditt!

–Sønnen hennes er død!
–Har du dårlig samvittighet?

–Hva om hun bruker pistolen din?
–Jeg vet det, jeg vet det!

Tenk på hva hun går gjennom.
Gi meg litt tid til å finne henne.

Du har ikke sett meg, ok?

–Hva fant du ut om Barnes?
–Jeg fikk noen adresser.

Hvis jeg finner Barnes,
finner jeg nok Rikki også.

–Finner vi dem ikke innen 4 timer...
–Da rapporterer vi det.

Absolutt. Takk.

Kameraene på kinoen filmet Jake
og Charlie da de kjøpte popkorn.

Kioskjenta husker
at de bestilte den største menyen.

Frys bildet. De hadde
de samme klærne hele dagen.

De kan ikke ha slått i hjel Riverton
uten å ha fått blod på seg.

Det ser ikke ut
som de hadde med seg en hagle.

Kameraene fanget dem etter filmen.
Madison traff dem.

Madison meldte fra om mordet
et kvarter senere, kl 15.15.

–Guttene var på kino under mordet.
–Men hvor var Madison?

–Jeg gikk rundt omkring, sa jeg jo.
–Problemet er at ingen så deg.

Jeg satt på en parkbenk og leste!
Jeg visste ikke at jeg trengte alibi.

–Hvorfor tror dere jeg er innblandet?
–Faren din var streng.

Ja, men han hadde bare
høye forventninger til meg.

Hvorfor skulle jeg ha...
Jeg kan ikke engang si det.

Drept ham? Noen hadde motiv,
og nøkkel inn til dere.

Jeg sverger på at det ikke var jeg.

Du arver alt.
Nå kan du flytte til moren din.

Du ville bo hos moren din,
men faren din hindret det.

Det ville gjort meg sint.

Du har rett. Jeg hatet ham.

Jeg ville ikke være her,
og snakket ikke med ham på et år.

Nå er han død.

Og jeg kan ikke si unnskyld.

Eller si at jeg var glad i ham,
og at jeg hadde ombestemt meg.

Jeg må ha håndflateavtrykkene dine.

Madisons håndflate
stemmer ikke med servietten.

Det er ikke noe mellomrom.

–Lå servietten langt fra skallet?
–På den andre siden av rommet.

Hvis det blåste inn gjennom vinduet,
hvordan havnet det tvers over rommet?

–Riverton hadde det kanskje med seg.
–Eller morderen.

–Fotsåler og håndflater ser like ut.
–Mener du at det er et fotavtrykk?

Mellomrommet på servietten
er kanskje fra skallet.

–Det passer perfekt.
–Morderens fot trakk med seg skallet.

Å myrde barføtt gir ingen mening.

Jo, hvis morderen ikke var påkledd.

Det forklarer hvorfor
Madison ikke hadde blod på seg.

Hun drepte faren og dusjet etterpå.

Ingenting. Verken blod eller hår.

–Hun er smart.
–Er det smart å slå i hjel faren sin?

Hun var smart nok
til å vaske bort alle bevis.

Ikke alle.

–Legg igjen en beskjed.
–Hvor er du, Danny?

Jeg må spore en mobiltelefon.
Nummeret er 212–555–0121.

Sporet på dusjforhenget var
soyaolje, smøraroma og sitronsyre.

–Alt det brukes på popkorn.
–Jake og Charlie var på kino.

–Den kinoen bruker de ingrediensene.
–Riverton bodde tre kvartaler unna.

Snek de seg ut, myrdet, dusjet
og snek seg inn igjen?

Ingen dårlig dobbeltforestilling.

Her kan de ha kommet seg ut usett.
Ingen hadde savnet dem på kinoen.

De må ha latt døren stå åpen
for å komme inn igjen.

Hawkes.

Analyse av malingen på kinoen viser
at det er samme maling som på haglen.

Guttene må ha gjemt haglen
over døren og ripet den opp.

–Vi vet ikke om Madison er involvert.
–Fotavtrykket var ikke hennes.

Hvordan kom guttene seg
inn i leiligheten?

Madison og Jake var sammen.
Han kan ha kopiert nøkkelen hennes.

Men hvilket motiv hadde de?
De kjente knapt Riverton.

–Han var ti år gammel.
–Hvem?

–Forsvinn, Danny.
–Legg fra deg pistolen.

–Han tok alt fra meg.
–Jeg kjenner deg ikke engang.

Hør her, Rikki.
Du vil ikke gjøre dette.

Ruben døde
fordi han ranet butikken.

Men hvis jeg hadde blitt hos Ruben,
så ville han vært i live.

Alt jeg hadde trengt å gjøre,
var å bli hos ham.

Så hvis du vil skyte noen...

–Jeg vil ha ham tilbake.
–Jeg vet det. Gi meg pistolen.

–Den gale megga burde sperres inne.
–Pell deg vekk!

Gutten hadde flaks.
Han slapp å bli like sprø som mora.

Stikk av, for pokker!

Danny?
Skal du eller jeg ta henne med inn?

Du vet at dette må rapporteres.
Krypet ringer nok advokaten sin.

Jeg skal følge henne hjem.

Du får en time på deg,
så gjør jeg det jeg må gjøre.

Fairwick–guttene ble født Highford.
Moren deres døde.

Faren hadde tre jobber og ble
funnet uskikket som foresatt.

De hadde fire forskjellige
fosterfamilier. Det var nok tøft.

Og Riverton tok barna fra faren?

–Han sa at faren forsømte dem.
–Vi har nok funnet motivet.

Det var genialt, Charlie. Hvem
sin idé var det å ta av seg klærne?

Vi har ikke gjort noe.

Tøft å se på, ikke sant?

–Vi fant olje fra popkorn i dusjen.
–Det var slik vi tok dere.

–En liten tabbe holder.
–Og bestillingen på kinoen,–

–slik at kioskjenta skulle huske
dere, straffet seg også til slutt.

Visste du at dere drepte en til
da dere kastet geværet fra taket?

En uskyldig jente.

Emily Miller. Hun handlet blomster.

Se på henne! Hun ble bare 22 år!

Kan du fortelle
hvorfor dere gjorde det, Charlie?

Far var glad i oss. Han hadde
tre jobber for å forsørge oss.

–Derfor var vi ofte alene.
–Dere var for unge til å være det.

Riverton kalte det forsømmelse.
Det var det ikke.

Far var glad i oss
og gjorde alt for oss.

Jake er 18 år nå.
Han kunne ha flyttet til faren deres.

Far døde for tre måneder siden.

–Han gjemte seg i kjelleren.
–Sett deg, Jake.

–Ikke si noe, Jake.
–Det er for sent, Charlie.

Du skal ikke få skylden
for noe jeg har gjort.

Broren min var ikke innblandet.
Jeg planla alt.

Jeg kopierte Madisons nøkkel
og fant ut når dommeren var alene.

Jeg ville drepe den svinepelsen.
Charlie sto bare ved siden av.

Det var jeg. Bare jeg.

Gå og dusj, Charlie. Charlie!

En forbrytelse, fem offer.
Miller og Riverton mistet livet.

Madison mistet faren sin.

Og dere to mistet framtiden deres.

–Har du ikke fri i dag?
–Jo, men noe skjedde med Danny.

En lang historie.

Jeg kan fortelle den senere
over en irish coffee.

Jeg vet om et perfekt sted.

Kan du følge henne inn, Jess?

–Vent litt, Messer.
–Hva er det? Hva skal jeg si?

Jeg tok en telefon. Hun blir løslatt
og slipper sove i en celle i natt.

–Du skulle ikke ha blandet deg inn.
–Du er min venn, Danny.

Slutt å klandre deg selv
for Rubens død.

–Dra rett hjem, Ruben!
–Hjelp! Stopp ham!

Hvordan?
Hvordan kan jeg gjøre det?