Original subtitles

Under 1. verdenskrig var Times Square landets fremste teaterdistrikt...

-Der lager MTV "TRL"! -Ta bilde.

Du må også være med. Vi er jo på ferie.

-Spør ham. Fort, før vi kjører forbi! -Gjør det selv, om det er så viktig.

Unnskyld meg... Hallo?

Hvor lenge varer denne rundturen?

-Var det ikke gøy? Hva skjer her? -En variant av "bitch ride to hell".

Gjengmedlemmer som setter et lik fra rivalene på T-banen?

Det er en vandrehistorie. Dette ser mer ut som en spøk.

Times Square, sightseeingbuss, turist-skjorte...

Noen ville skremme turistene og brukte et kunstig skjelett.

De kunstige er blekede og behandlede. De har til og med boremerker.

-Kraniet er brunt og uten merker. -Underkjeven er borte.

Hvis det er en spøk, så ler ikke jeg av den.

Knoklene er ekte.

Tekst: Tore Fossheim www.broadcasttext.com

-Er dette alt? -Ja.

Dukke, klær, kaps, knokler...

-Dyktig gjort. -Vel, han var ingen mester i anatomi.

Overarmsben forvekslet med albueben, mellomhåndsben med fingerben...

Festet sammen med ståltråd.

-Han brukte dette på fingrene. -Heftemasse?

Ser ut til at skulptøren har lagt igjen et spor etter seg...

-Der har dere ham. -Ham?

Markert øyenbrynsbue, stor ørebensknute...

Og det endelige beviset: inion. Det er utvilsomt en mann.

Lang og smal hodeform og neseåpning, langt neseben, utstikkende neserygg.

Kaukasoide trekk. Han er hvit.

Kravebenet forbenes når man er mellom 18 og 25 år.

En kant dannes der det berører brystbenet.

Til slutt er hele kravebenets endeflate jevnet ut.

Hans er ujevn. Det har ikke begynt å dannes en kant ennå.

-Han var ikke atten engang. -Bare barnet...

-Drap? -Tja, dette bruddet har ikke grodd.

-Det drepende slaget? -Uten flere ben kan jeg bare gjette.

Sener, vev og leddbånd var borte. Kan det være tre år siden han døde?

Knoklene har ligget i ly for vær og vind. Fargen er det eneste uvanlige.

Når ben brytes ned, pleier det å bli brunt.

-Hvor kommer det svarte fra? -Det må dere finne ut.

Jeg må låne en finger.

Et skjelett på en sightseeingbuss. New York Post kommer til å fryde seg.

-Det er ikke nyheter. -Men det er bra for løssalget.

Den virkelige nyheten er at det er ben fra en tenåringsgutt.

-Det bryr ikke pressen seg om. -Men det gjør jeg.

-Når får jeg prøve meg på skallen? -Vi må finne resten av skjelettet.

Intakte kranier er sjelden kost. Jeg vil ikke gå glipp av det.

-Jeg fikser det. -Du skal få det. Jeg sier ifra.

Menneskekranium. Kjempegøy.

Hva finner du, Danny?

-Substansen ligger i flere lag. -Ta en dypere prøve.

Det ytterste laget består av aromatiske hydrokarboner. Eksos...

-MTBE? -Nei, det er fra en dieselmotor.

Sannsynligvis en lastebil eller buss.

Han har ligget i et sterkt trafikkert område. Det kan være hvor som helst.

Den dypere prøven er også diesel- eksos, men se på benzennivået.

Skyhøyt. Hva slags dieselmotor spyr ut så mye partikkelstøv?

En gammel en. Grenseverdien for dieselutslipp ble endret i 1994.

Etter alt benzenet å dømme har han ligget mye lenger enn tre år.

Han har vært død i minst ti år.

-Tidsforløpet ble forskjøvet. -Jeg hørte det.

I 1990-1993 ble det i snitt begått 2000 drap i året i denne byen.

"Del mine drømmer om en bedre by."

Giulianis innsettelsestale fra 1994.

Jeg jobbet på narkotikaavsnittet da. Arrestasjonene hadde ingen virkning.

Det var flere ampuller og sprøyter enn barn i parkene.

Seks mulige treff på fingeravtrykket fra heftemassen. Hvem starter vi med?

Med ham: Lester Jayne.

Stella...

Beundrer du verket ditt?

Har du tenkt deg noen steder?

-Så unødvendig! Det var jo en spøk. -Politiet lo ikke.

-Det er deres problem. -Nei. Skjelettet er et drapsoffer.

-Drap? Den faller jeg ikke for. -Spøken din hadde kraniebrudd.

-Det vet jeg ikke noe om. -Og hvem gjør det, da?

Dere prøver å forvirre meg. Jeg tullet bare med noen turister.

Nå sier jeg ikke et ord til.

Hvor skal han hen?

Spor etter forråtnelse på klærne og under knoklene.

Det var nok her han døde.

Det var nok også her han bodde.

-Kan han ha rømt hjemmefra? -Kanskje det.

-"A.M." Initialer? -Ja.

-Han må ha hatt det fælt hjemme. -Men han så neppe for seg dette.

Kraniebrudd...

Stump vold.

En lommekniv.

Den må ha vært viktig, i og med at han hadde den i skoen.

"Bright Lights, Big City".

Eselører og understrekninger...

-Copyright fra 1984. -Han kan ha ligget her i 20 år.

Har du lest den? Den handler om en fyr som lever storbylivet fullt ut.

-Hvordan slutter den? -Han stikker før byen sluker ham opp.

Er det ikke fælt å stå i startgropa og vente på startskuddet?

Da får vi se...

Så fint.

Nå har vi hele skjelettet, så vi slipper å spekulere.

Lårbenet gir kroppshøyden, 179 cm. Underkjeven gjør kraniet komplett.

-Se på tennene. -Fine. Forfine... Tannregulering?

To hjørnetenner, to andre premolarer, men ingen første premolarer.

Tennene ble trukket, slik at resten skulle bli jevne.

Han har vært hos tannlege og kjeve- ortoped. Foreldrene har nok betalt.

Etter skinnbenet å dømme var nok det siste gang han besøkte en lege.

-Han brakk beinet. -Og lot det gro av seg selv.

Han hadde virkelig havnet på feil spor.

Det eneste som kan ha ført til at han døde, er dette kraniebruddet.

Danny ser etter fingeravtrykk på et rør fra åstedet. Er han identifisert?

Tannavtrykkene blir sjekket, og jeg skal sende en prøve til DNA-analyse.

-Var han hjemløs, vil det bli vrient. -Jeg har en reserveplan.

-Jeg har ventet i hele dag. Fortell. -Hvit ukjent tenåring.

-Bra tenner, halt, ikke noe ansikt... -Ikke noe problem.

Her er han, den ukjente tenåringen.

Fingeravtrykkene førte ikke frem. Personen står ikke i AFIS-registeret.

-Har du noe navn? -Vi fant DNA som kunne brukes,-

-men ingen treff i databasen over savnede personer.

Vi kan ikke identifisere ham via DNA.

-Mac? Følger du med? -Å ja, beklager.

Jeg tenkte på det du sa tidligere, om fyren som jakter på sine drømmer-

-og drar sin vei før byen sluker ham opp.

Hvorfor dro han ikke sin vei?

Danny sier at det er noen her som vil snakke med dere. Om ham.

Vi har ventet så lenge på at vår sønn Aaron skulle komme til rette.

Vi har ikke kunnet identifisere levningene.

Vi leste i avisene at man hadde bekreftet-

-at en ryggsekk og en lommekniv var blitt funnet. De var Aarons.

Jeg hadde selv brodert monogrammet.

Lommekniven fikk han da han ble 13. Den var spesialbestilt.

Vi fant også noen andre gjenstander. Klær, en bok...

Det er Aaron...

-Var Aaron kunstner? -Ja, musiker.

Aaron flyttet hjemmefra i 1987.

Han var 17 år og var nettopp ferdig på high school.

Han ville se seg rundt før han begynte å tenke på college.

Dette er en rekonstruksjon basert på skjelettet.

Det... Det er ikke Aaron.

Det er ikke vår sønn.

Jeg vet ikke hvem dette er.

Jeg er lei for det.

Fint, der er du... Jeg har brukt litt tid på fingeravtrykket på røret.

117 personer tatt for forbrytelser som ble begått nær funnstedet,-

-mellom 1984 og 1994. Dette er frifinnelser og henlagte saker.

Da er ikke fingeravtrykkene i AFIS, men i politiets arkiv.

-Det gjelder bare å finne dem. -Og håpe på å få et treff.

-Skal jeg ikke følge det opp? -Begynn med de mer konkrete sporene.

-Jeg holder på med offerets klær... -Si ifra om du finner noe.

Hvis ikke, så kan du gå videre med rapportene.

-Spiller du "hangman"? -Jeg gjør faktisk det.

Jeg har ikke flere bokstaver igjen. Jeg aner ikke hva dette er.

Inntil videre.

Hva sier dette deg?

-Ser det kjent ut? -Kan ikke si det.

Det er den siste tegningen i blokken. Det kan være en øy.

Men det er ikke i New York. Verken mennesker eller bygninger.

Jeg fikk de uløste sakene med savnede tenåringsgutter fra den tidsperioden.

Jeg så dem mot rekonstruksjonen. Det er ikke noen som savner ham.

Den eneste informasjonen vi har, er bildene hans av New York.

Silhuetten, en travel Grand Central Station og Empire State Building.

-Ser du perspektivet? -Gatenivå, en del av byens puls.

Men se på dette... Han er helt alene ved Times Square.

Han ble slukt av byen. Gikk seg vill...

Virkeligheten når sjelden opp til forventningene man har som tenåring.

-De bjelkene er på Port Authority. -Øvre parkeringsplan.

-Han står i samme høyde som det. -Noe som betyr...

At han er i den eneste bygningen med unge hjemløse på alle etasjer.

Jeg åpnet Danner House i en leiegård på Lower East Side i 1969.

Det var ment som et krisesenter for ungdommer. Ingen under 21 ble avvist.

Det kom 500 den første måneden, og 5000 i løpet av det første året.

Det er alltid nok av folk som trenger hjelp.

Vi er visst ikke et sjeldent syn her.

-Hvordan ser det ut i dag, Joel? -Det er antakelig ikke nok.

-Hør om St. Juliana har noen rester. -De pleier å gå tom før oss.

Du kjenner ikke igjen denne gutten? Vi har ikke noe navn,-

-men vi tror at han har bodd her en gang mellom 1984 og 1994.

Det var lenge siden. Jeg har vært her i 35 år.

I begynnelsen prøvde jeg å bli kjent med ungdommene, men...

Etter en stund blir alle ansiktene like.

Jeg ser om Danny har fremgang. Fortsetter du med papirlappen?

Mr og mrs Moreland?

Vet dere hvem det var som hadde Aarons ting?

Vi vet dessverre ikke mer enn det dere har lest i avisene.

Han hadde jo Aarons ryggsekk og lommekniv. Hvordan fikk han dem?

-Det vet vi ikke. -Men det knytter ham til Aaron.

-De må ha kjent hverandre. -Jeg må vite hva som skjedde.

Jeg vet at han antakelig er død. Det har jeg godtatt.

Dette er det nærmeste vi har kommet sannheten på sytten år.

Jeg ber dere... Hva skjedde med gutten min?

Saken hans ligger på en annens bord, ikke sant?

Dere vet ikke hva som skjedde med Aaron...

Fordi dere ikke leter etter ham. Gjør dere vel?

Nei.

Jeg tok bilder av rekonstruksjonen til landsomfattende publisering.

Kontakt hovedkontoret, og sørg for at de store avisene viser bildene.

-Du har visst allerede gjort det... -Denne gangen er pressen på vår side.

Fortsett, og sørg for at de står på førstesidene.

Trenger du noe mer?

Ja, jeg må finne ut hva dette er.

Jeg klarte å få frem en del av skjortas merke, en "L". Lagronne.

-Fint og dyrt. -Mikrofiber, populært på 90-tallet.

Offeret hadde flere ting som ikke var hans.

-Lange fingrer... -Jo, men det var ikke butikktyveri.

Skjorta ble aldri lagt ut til salg. Det var et prøveplagg fra 1988.

-Hvordan fikk han da tak i den? -7th Avenue, rett fra stativet.

Eneste ansettelseskrav er at man kan flytte et klesstativ.

Perfekt for en tenåring. Tilgang til klær en ikke har råd til.

Unge hjemløse jobber visst svart med å flytte klesstativene.

-Kjente noen igjen offeret? -Folk pleier ikke å jobbe lenge her.

-Ingen av disse jobbet her i 1988. -Tidene forandres, men ikke rutinene.

Skjorta var et blindspor, men det var ikke helt bortkastet.

Den ble laget i 1988, altså levde han da.

-Tidsperioden er forkortet. -Seks år i stedet for ti.

Nå er det fire. Han levde den 21. februar 1990.

-Han pantsatte en klokke. -Og vi har kvitteringen.

Beklager, eieren hentet den for noen timer siden.

Han har vært død siden Dinkins var ordfører.

Jeg har hatt klokka i evigheter. Fyren ga en nøyaktig beskrivelse,-

-selv av inskripsjonen på baksiden. Den måtte være hans.

Det er ikke tilfeldig at den hentes i dag, etter fjorten år.

-Noen ville komme oss i forkjøpet. -Han vet at vi leter etter ham.

Men det er ikke 1990 lenger. Det er blitt mye verre å gjemme seg.

Han visste hvordan han skulle unngå kameraet.

-Er det det beste bildet vi har? -Dessverre.

-Vær litt kreativ. -Skal bli.

Vi tar det fra begynnelsen av...

Han kommer inn, har hodet senket og går rett frem til disken...

-Han kikket ikke på smykkene engang. -Han vet allerede hva han skal ha.

Frys bildet. Kan du hente frem speilbildet i Brunos briller?

Øker oppløsningen, og vi får...

-Et perfekt bilde av kapsen hans. -Fortsett.

Hvorfor går han ikke ut i friheten?

Hele bildet synes ikke på skjermen fordi NTSC-signalene overskannes.

Hvor mye går tapt?

-Det er en gitar. -Det er DNA.

Var det kreativt nok?

DNA-et fra gitarstrengen lå i databasen over savnede personer.

Gutten med ryggsekken og lommekniven...

-Aaron Moreland? Er det sant? -Han forsvant i 1987, 17 år gammel.

-Da er han 34 nå. -Og hovedmistenkt i en drapssak.

-Hvordan går det? -I 1987 var Aaron Moreland 17 år.

Slik kan han se ut i dag.

Kjenner dere ham igjen?

Det var ditt DNA på gitarstrengen.

Jeg skulle bli musiker. Jeg dro til New York for å bli rockestjerne.

Jeg var 17 år og hadde levd hele mitt liv-

-i en småby med ett eneste veikryss. Jeg var ikke klar for storbyen.

Etter en uke var jeg konk og hekta.

Kjente du ham?

Jeg støtte på ham iblant, når jeg flyttet klesstativ på 7th Avenue.

Han hadde alltid penger.

-Hvordan fikk han kniven? -Jeg ble aggressiv når jeg var stein.

-Jeg ville ikke gjøre noe dumt. -Så du solgte kniven.

Port Authority... Du trengte bare å gå på en av bussene.

Jeg ville ikke dra hjem.

Vær så god. Det er en pantekvittering for klokka mi.

Er det alt du har?! Jeg trenger mer.

Drepte du ham for to dollar?

Seks år senere ble jeg rein. Jeg byttet navn og begynte å hjelpe folk.

-Og glemte fortiden din. -Til jeg en dag kjøpte avisen.

Du var ikke registrert i systemet og dine foreldre trodde at du var død,-

-men du visste at det fantes noe som knyttet deg til offeret: klokka di.

Du startet på ny, men foreldrene dine har lett etter deg hele tiden.

Reis deg.

Aaron... Hva het han?

Jeg vet ikke.

Du vet jo allerede hvordan den slutter.

Det er ikke derfor jeg leser den.

"Det man får, er et varsel om hvordan livet vil blekne,-

-som en bok man har lest for fort, der minner og bilder svinner hen,-

-til det eneste man omsider kan huske, er et navn."

Navnet hans... Det er det eneste vi ikke kjenner.

Og nå får vi aldri vite det.

-Nå, da er vel saken oppklart. -Ja.

Vi tenkte å ta et glass på Sullivan's. Vil du bli med?

-Jeg ligger etter med arkiveringen. -Det kan vente.

Du må komme deg ut litt. Nå har vi lært at man må leve livet.

-Takk, men det får bli neste gang. -Som du vil.

Stella...

-Hvordan er kaffen der? -De har Irish coffee. Kjempegod.