Original subtitles

Øst-Russland 1920

Klar.

Vent.

Kom igjen! Angrip!

Fyr!

Fyr! Kom igjen!

Fyr!

Fyr!

Fyr!

Se.

Nå sender de barn mot oss.

Bilde av moren. Han er for ung til å ha kjæreste.

Det er hjerteskjærende.

Det er medisinsk.

Vi fortsetter! Østover!

Ser du? De gjør det samme med våre barn.

- Har du barn, doktor? - Ja, det har jeg.

- Er du jordmoren? - Ja, beklager, jeg var den eneste.

Jordmoren var opptatt, mens hun har vært sykepleier i felten.

Skynd deg.

Det går bra. Det er snart over. Du kan snart vise babyen til familien.

Mannen min... Mannen min vil ikke få se barnet sitt.

Hva mener du?

Partisanene tok ham. Jeg får kanskje aldri se ham igjen.

Se her. Det er bare naturen, Sasja.

Det er sånn det skjer.

- Jur"ij. - Han kommer tilbake.

Han finner nok en mulighet. Det er jeg sikker på.

Hvem er du? Er du fra Moskva? Hva heter du?

Karisa Antipova.

Hvorfor tok du med deg familien din, Palik?

Jeg orket ikke å forlate dem. Når de hvite erobrer landsbyer,-

- gjør de ting jeg ikke orker å tenke på.

- Tror du at de er tryggere her? - Det er hva jeg forteller meg selv.

Så tenker jeg på hva som skjer hvis jeg blir skutt.

- Hva skal jeg gjøre med den? - Spis den.

Problemet er at man er for glad i dem.

Pappa!

Hjelp meg!

Hjelp.

Hjelp meg!

Hvor mange var de, kamerat? Når dro de videre?

- Hjelp. - Hvor lenge siden er det de dro?

Hjelp meg! Hjelp.

Hvor mange var de, kamerat? Kegen gir deg hjelp mot smertene.

Hvor lenge siden er det de dro?

- Gi ham morfin. Hva venter du på! - Jeg kan ikke. Det er tomt!

Du tok den siste selv!

Det er over nå, doktor.

De er trygge nå. Det kan ikke skje dem noe nå.

Doktor. Doktor!

Jeg lurte på hvordan det så ut hos deg.

Nå når jeg ser det,-

- vet jeg ikke om jeg er glad, eller ikke.

Vil du sette deg?

Jeg kom for å fortelle deg at vi drar fra Varykino.

- Universitetet vil at far underviser. - Dere er sikkert smigret.

Uansett, så ønsker jeg ikke å bli i Varykino.

Jeg trodde jeg var lykkelig der. lykkeligere enn noen gang.

Men det var en løgn. Jeg hater å være der nå.

- Tonja, du må ikke tenke sånn. - Ikke fortell meg hva jeg skal tenke.

For en tosk jeg har vært.

Jeg trodde jeg hadde en mann som elsket meg og at jeg var lykkelig.

Men han tenkte bare på deg. Han kom seg ikke raskt nok hit til deg-

- i din seng.

- Hvorfor lot du ham ikke i fred? - Det skjedde ikke sånn.

Siste gangen jeg så ham, skulle være vår siste gang sammen.

Han var på vei til deg for å bekjenne og fortelle deg alt,-

- og for å si at han aldri ville møte meg igjen.

- Er det sant? - Ja, det er sant.

Han har alltid elsket deg, Tonja.

Men ikke nok.

Jeg vil ikke at han skal ofre seg.

Tror du at jeg ville bli lykkelig hvis jeg så ham lide?

Mens han lå våken om natten og tenkte på deg, skrev dikt om deg?

Da ville jeg heller dø.

Jeg vil ikke at du skal ofre deg heller. Bare du aldri hadde møtt ham.

Har du en ektemann?

Vet han hvordan du lever? Bryr han seg om det?

Han heter Strelnikov.

Strelnikov? Er Strelnikov mannen din?

Han var mannen min.

Nå vet jeg ikke lenger.

Det jeg kom for å si, var...

Hvis Jur"ij kommer tilbake i live,-

- da kommer han til deg, det er jeg sikker på.

Hvis han gjør det, så fortell ham at jeg alltid vil elske ham.

Men jeg vil ikke ha ham tilbake hvis han fortsatt elsker deg.

Bare hvis han velger å komme fordi han velger meg.

Ellers vil vi få det bedre uten ham.

- Du ser forferdelig ut. - Jeg trodde jeg var død.

Hva skal vi gjøre med denne villmannen fra øst?

- Husker du Jur"ij? - Ja, selvfølgelig.

Han burde klippe håret sitt.

Å, min elskede. Jeg trodde vi hadde mistet deg.

Hun kom hit med barnet deres.

Jeg beundrer henne sterkt.

Tonja er stolt og hun er veldig tapper.

Hun elsker deg veldig høyt.

- Jeg vet det. - Hun er et bedre menneske enn meg.

Gå tilbake til henne, jeg fortjener deg ikke.

Ikke si sånt. Jeg kunne ikke elske deg like høyt om du ikke angret noe.

Ikke dra ennå. Jur"ij. Det er farlig overalt nå.

De skyter folk hvis de misliker dem. Du er på flukt fra partisanene.

Bli hos meg. Bli hos meg en stund.

Til alt blir bedre.

- Se på den slemme mannen! - Skynd deg!

Han kommer til å ta oss!

Velkommen til Juriatin, kamerat minister Komarovskij.

Herregud! Jur"ij?!

For et jævla hull dette er. Beklager oppførselen min. Karisa.

Kike vakker som alltid. Jeg trodde fortryllelsen var brutt, men nei.

- Det er lenge siden sist. - Hva gjør du her? Hva vil du?

Kan du ta fram glass til oss, kjære?

Jeg håper vi kan være venner. Vi er tross alt siviliserte.

Du og jeg kan aldri bli venner.

Vi har én ting felles, ikke sant?

Det er pent her, veldig koselig.

Et kjærlighetsrede. Så synd.

- Si det du vil si, og forsvinn. - Sett dere sammen med meg.

Vel, kjære barn.

Jeg har vært her én dag og vet mer om dere enn dere gjør selv.

Dere er begge i stor fare.

Vet du at autoritetene hater deg? Du lever som et individ utenfor partiet.

- Hva tror du lederne føler for det? - Jeg bryr meg ikke om hva de føler.

- Det er deres problem. - Kanskje du vil bry deg-

- om hva de akter å gjøre med deg.

Når det gjelder deg, min kjære, så er det nok å være elskerinnen hans.

Men du er også Strelnikovs kone. Du blir observert.

Nå når De hvite er slått, er han ikke til noen nytte lenger.

Vi har ikke råd til å la ham leve. Han vil bli ført bort og henrettet.

De er kanskje mer barmhjertige med deg. Kanskje 10 år i leirene.

Jeg orker ikke å tenke på det. Den vakre kroppen, utslitt og nedbrutt.

Nei, nei, nei.

Navnene deres står på listene. Jeg har sett det.

Dere burde for alvor tenke på å redde dere selv.

Noe som bringer meg til poenget.

Jeg reiser til Vladivostok ganske snart.

Det er en viktig befordring. Jeg kan ta dere begge med meg. Barnet også.

Egentlig ville jeg helst ta med meg bare Karisa og barnet og la deg bli.

- Men hun vil vel ikke bli med på det? - Nei, det stemmer.

- Tror du at jeg vil beskyttes av deg? - Det er ikke det jeg tilbyr.

Jeg tilbyr deg å redde livet for Karisas skyld.

Så snart vi kommer til Vladivostok, kan du dra til familien din.

Men Kara blir hos meg.

Ka oss snakke om hyggeligere tema.

- Jeg er så glad for å se deg igjen. - Si det du kom for å si og forsvinn.

Jeg har kommet helt hit for å redde livet deres. Er det særlig vennlig?

- Vær så snill og gå nå, Victor. - Men det er sent.

- Du kan tilby meg en seng for natten. - Kom deg ut.

Som du vil, min kjære.

Jeg venter.

Han har rett.

Du burde dra med ham. Det er for farlig her.

Ikke få meg til å velge det. Ikke engang for Katjas skyld.

Bli med oss.

- Jeg kan ikke å tenke på dere sammen. - Du må ikke vær sjalu på ham, Jur"ij.

Jeg har aldri elsket ham.

Jeg avskyr ham nå.

Kjenner du virkelig deg selv så godt?

Hat kan være sterkere enn kjærlighet.

Han var den mannen som ruinerte min far.

Han drev ham til selvmord.

Hva skal vi gjøre?

Kara. Ka oss dra til Varykino.

Ingen vil lete etter oss der. Ser de oss ikke, vil de ikke tenke på oss.

Vi kan låne Mikulitsyns hest.

Og er det sant at våre dager er talte,-

- så la oss tilbringe dem sammen.

Ka oss tilbringe dem sammen på den beste måten.

Vi kan ta farvel med hverandre på den beste måten.

Jeg vet at det er galskap, men la oss være gale.

Det er ikke noen andre alternativer.

- Nå! - Skynd deg! Vi må ta ham igjen!

Køp. Raskere.

Se, Katja, se på huset.

Pass deg, Katja.

Nei, nei, nei!

Mamma, jeg er sulten.

Kara.

Hører du dem ikke?

Kom og legg deg igjen.

- Jurij, dette er all maten vi har. - Jeg vet det.

- Hva skal vi gjøre? - Jeg har en idé.

Hvor mange stearinlys har vi igjen? Hva?

Hvem er det som kommer?

Kara!

Katja, Katja!

Slutt å leke. Toget mitt går østover i dag.

Dere får aldri et lignende tilbud igjen.

Kara, du må dra og du må ta med deg Katja.

- Nei, jeg drar ikke uten deg. - Tenk så glad jeg blir om du kommer.

Men jeg ber deg likevel om å tenke deg om for Karisas skyld.

Dra sammen med ham. Hold deg i live.

Jeg finner deg. Jeg lover at jeg skal finne deg igjen.

Kan jeg få snakke med deg, Zhivago? Alene.

Hvis du må, så.

Du skriver dikt til henne. Skulle ønske jeg fikk tid til å lese dem.

Jeg har hørt at du er dyktig.

Hør her. Jeg kunne ikke si dette mens Kara og barnet hørte det.

Strelnikov er død. Han ble tatt til fange i går kveld og skutt.

Blir Kara her, blir hun også skutt. Det står i arrestordren.

Jeg klandrer deg ikke for at du avvise hjelpen min.

Vi har alle vår kjepphester.

Vil du lure henne? Hun må tro at du reiser. For hennes og Katjas skyld?

En liten hvit løgn. Vil du gjøre det? Hjelpe meg å redde livet hennes?

Du redder ikke liv, du knuser dem. Jeg ante det første gang jeg så deg.

Hvorfor gjør du dette? Du må da vite at hun hater deg.

Hun avskyr deg. Alt ved deg opprører henne.

- Det er klart hun sier det til deg. - Det er sannheten.

- Det er sannheten, og du vet det. - Kanskje det.

Men vet du ikke-

- at jeg ville hatt henne uansett betingelser.

Men du kommer aldri virkelig til å få henne.

Hun vil aldri bli din.

Kom! Vi har ingen tid å miste. Jurij Andrejevitsj har ombestemt seg.

- Blir du med oss? - Jeg låser huset og kommer etter.

- Vi må dra sammen. - Det er ikke plass. Hva med hesten?

Kar jeg henne være her, kommer ulvene til å ta henne. Kom igjen. dra.

- Du kommer vel, ikke sant? - Jeg kommer, det lover jeg deg.

- Ja? - Ja vel.

Dra.

Nå drar vi.

Kara? Min kone, hvor er hun?

Takk skal du ha, Malenkov.

Du husker sikkert Jack. Dette er sønnen hans, Bobby.

- Jur"ij... - Nei, Kara. Sett deg. Alt i orden.

Det er ikke trygt for ham å være i byen, han møter oss senere-

- hvis alt går bra... - Herregud. Jur"ij.

Kara...

Det blir akkurat som før.

Nei.

Jeg bærer barnet hans.

Alt...

Alt jeg gjorde, gjorde jeg for hennes skyld.

Jeg ville skape en verden der ingen gjør som den mannen gjorde mot henne.

Jeg ville skape en verden der uskyld og dyd var obligatorisk.

Alt jeg gjorde, var å skape enda mer elendighet.

Jeg kastet bort et par tusen liv.

Etter alt det blir jeg jaget som et dyr.

Denne verdens Komarovsk"ijer styrer fortsatt for sin egen gledes skyld.

Strelnikov, Strelnikov. Jeg het Antipov før.

Kille Pasja Antipov.

Hun er dratt, ikke sant?

Jeg skulle ønske jeg kunne ha sett henne. Bare én gang til.

Har du noen anelse om hvor høyt hun elsket deg?

- Hvorfor sier du det? - Fordi hun fortalte det selv.

Sa hun det? Sa hun det?

- Sa hun det til deg? - Ja.

Hun elsket meg. Hun elsket meg? Bra. Det er strålende.

Men det er ikke nok. Det er aldri nok!

Jeg tenkte at jeg skulle finne deg og drepe deg.

Men... Jeg lar deg gå og legge deg.

Kom igjen. Gå.

Takk for at du lyttet til meg.

- Forresten. Er dette diktene dine? - Ja.

- Kan jeg få se på dem? - Det ville være en ære.

God natt.

Moskva 1922

Kamerat?

Doktor Zhivago. Jeg trodde du var i Paris.

Jeg er i Moskva for å finne min kone. Er hun her? Vet du hvor hun bor?

Har du ikke hørt det? Hun skrev til deg, men fikk ikke svar.

Jeg fikk aldri brevet fra henne.

Hun la igjen det siste brevet her hvis du skulle dukke opp.

Kjære Jurij. Det er rart å skrive dette til deg-

- og ikke vite om du er død eller lever.

Vet du at vi har fått en datter? Vi har døpt henne Masja etter mor.

Vi er blitt deportert. Far er falt i unåde.

Jeg vet ikke om de lar deg komme hit, eller om du vil det, eller er i live.

Jeg må tro at du lever og håper at du leser dette og kommer og finner oss.

- Tonja. - Ja, et øyeblikk.

Gud være med deg. Jeg må slutte her. De er her.

Jeg ber om at vi må være trygge, men det føles som om vi skal dø.

Å, Jurij, adjø, min elskede, adjø.

La meg velsigne deg med korsets tegn for framtiden din.

Jeg klandrer deg ikke for noe. Lev som du ønsker.

Jeg håper bare at du har det bra. Tonja.

Nei. Det er ikke nødvendig. Vis litt hensyn.

Hjelp meg, Misja. De lar meg ikke reise fra landet.

Du kan legge inn et godt ord for meg. Hjelp meg.

Hjelp meg å komme tilbake til Tonja.

Du kan ikke gjøre en kvinne lykkelig med halv kjærlighet. Vet du det ikke?

Ka henne gå, Jur"ij. Hun har det bedre uten deg.

Vet du hva? Jeg har elsket henne hele mitt liv.

Jeg har aldri lagt rørt henne.

Ka meg få en titt på deg.

Hva er det du gjør, Misja. Slutt med det der.

Pust dypt.

Jeg er overrasket over at du kan gå. Hjertet er ødelagt, lungene også.

- Jeg skriver ut et handikapbevis. - Jeg vil ikke ha det.

Jeg vil gjøre det eneste jeg kan. Jeg vil arbeide som lege-

- og skrive poesi.

Etter alt dette skriver du fortsatt dikt. Om hva?

Om verden. Kjærligheten.

Spesielle mennesker. Hvor fantastisk alt er.

Hvilken gave det er å leve i verden og vite at man lever.

- Hvordan er det? - Det er bedre.

- Kara? - Ja.

Enkelte kalte henne Karisa.

Hvordan var hun?

Jeg har prøvd å si det i diktene mine.

Det gjør du veldig bra. Tror du at du får se henne igjen?

Nei.

Jur"ij. Jurij!

Jurij?

- Han var faren din. - Jeg vet det.

- Unnskyld meg. Kara? - Ja.

Jeg var Jur"ijs beste venn.

Jeg kom til Moskva for å prøve å finne ham.

- Men jeg forsto at du... - ...bodde sammen med Kamarovsk"ij?

Ja. Men jeg kom meg unna til slutt.

Han kommer ikke etter meg mer.

Disse er dine. Diktene hans.

Vi er der alle sammen. Kivene våre, nedtegnet i denne fryktelige tiden.

Men mest av alt handler de om deg.

Den dagen ble min mor arrestert av politiet.

Ka oss løpe om kapp. Ta med denne. Du får et forsprang.

Jeg tar deg igjen.

Ikke se deg tilbake.

Køp nå. Køp.

Jeg så henne aldri igjen.

Jeg antar at hun døde eller forsvant ett eller annet sted.

Glemt som et navnløst nummer på en liste som senere ble forlagt,-

- i en av de utallige konsentrasjonsleirene i nord.

Tekst: Bente Eie PrimeText International AB, 2007

PrimeText International AB, 2007 www.primetext.tv