Original subtitles

- Hvordan går det med henne? - Dette er for kvinner, ikke menn.

Ikke leger engang.

Jurjatin 1915

...courronnes de thym et de marjolaine-

- les elfs joyeuses dansent sur la plaine.

Det var veldig bra. Flott. Det var bra innsats.

Nå kan dere et fransk dikt. Gå hjem og si det. Mødrene deres blir stolte.

Så. Reis dere!

Snu til venstre. Ut med dere. Veldig bra. Ha det godt.

Ha en fin ettermiddag. Det var veldig bra.

Menn fra Jurjatin! Vi må stå skulder ved skulder.

Nå har dere sjansen til å sloss for vår elskede tsar mot tyskerne!

God natt, skatten min.

- Hun sover. - Bra.

- Skal vi legge oss tidlig i kveld? - Gå du, jeg gjør ferdig dette.

Bare gå nå, hvis du vil.

Nei, jeg venter på deg.

Vil du ha noe å drikke? Eller kanskje noe å spise?

- Pasja... - Ikke se sånn på meg!

Jeg orker det ikke lenger, Kara. Jeg kan ikke fortsette sånn.

Jeg kan ikke fortsette å late som, selv om du klarer det.

Hva mener du med "å late som"?

Kate som om du elsker meg.

Du har aldri elsket meg.

Jeg kan se det. Hver gang du ser på meg.

- Du prøver så hardt. - Pasja, det er ikke sant.

Jeg elsker deg. Jeg er lykkelig her med deg og Katja.

- Vi lever et godt liv her. - Det er hykleri, det vet du.

Enda et troppetog. Det beste jeg kan gjøre, er å dra til fronten.

- Ikke vær dum! Du mener det ikke. - Du behandler meg som et barn.

Som om jeg var en liten gutt som har lyst til å være mannen din.

S

Fortsett!

Fortsett!

- Hei, du der! Er du legen? - Ja, det er jeg.

Se på stakkarene. Fanget i en krig som ikke har noe med dem å gjøre.

Kapp dem sammen og send dem tilbake til fronten. Stemmer ikke det?

Våkn opp! Dere sloss mot feil fiende!

Ikke drep tyskerne, drep godseierne, drep sjefene!

Dra hjem igjen. Det er der den virkelige krigen pågår!

Kom igjen! Framover!

Pasja!

Pasja!

Pasja!

Mamma?

Jeg skal finne ham.

Fortsett, kamerater!

- Retrett! Retrett! - Nei, framover, kamerater!

Nei, framover! Gå tilbake!

Framover!

Kom igjen! Kom tilbake!

Hjelp! Hjelp oss!

Kom her!

Har du nyheter om Pasja?

Hjelp!

Hjelp meg!

Hjelp!

Hjelp meg!

Hjelp! Hjelp!

Hjelp meg!

Hjelp meg!

Hjelp!

Søster. Beklager, men...

- Jeg kjenner deg, ikke sant? - Gjør du det?

Ja, en kveld for mange år siden. Det var på en fest i Moskva.

Du... Det var en ulykke.

Å det, ja.

Pent sagt. Jeg skjøt feil mann, det var det som var ulykken.

Ikke vær redd, jeg skal ikke skyte deg.

Det var en gang før det også. Moren din var syk.

Jeg håpet at du ikke husket meg. Jeg gjorde visst ikke noe godt inntrykk.

Du gjorde inntrykk.

Hva bringer deg hit?

Jeg lot datteren min bli i Jurjatin og kom hit for å finne mannen min.

- Han er savnet, trolig død. - Så leit.

Jeg sier det med en gang. Jeg er ikke sykepleier. Jeg har lært alt her.

Jeg syns du er veldig flink.

Det er godt å få møte deg til slutt.

- Jeg vet ikke engang hva du heter. - Folk kaller meg Kara.

Det har startet. De sloss i St. Petersburg. Det er revolusjonen!

Jur"ij Zhivago. Hyggelig å møte deg.

- Bra. Du er veldig flink. - Rolig. Hold deg rolig.

- Der. - Det er over.

- Her. - Takk.

- Kengter du også hjem? - Ja.

Gjør ikke du?

- Er du gift? - Ja.

- Hva heter kona di? - Tonja.

Merkelig å tenke på at hun er så langt unna. Som en annen verden.

- Vi har en sønn. Sasja. - Sasja.

Jur"ij, Tonja og Sasja.

- Du er vel tilfreds. - Ja.

Hei! De kommer!

De kommer! Tyskerne har brutt igjennom.

- Kom dere vekk mens dere kan. - Hva med de sårede?

Det skal være et lite sykehus i Byrjutsji. Ta dem med dit.

- Hvordan? - Dere kan få én vogn til.

Kom igjen! Pakk sammen! Krigen er så godt som over!

Jeg drar med de sårede.

Hva med deg?

Kara, se.

Nei, nei! Å, nei!

Det er umulig! Ikke flere soldater, vær så snill!

Huset er fullt av dem allerede. Hør.

Ikke mer blod, bakterier. Vær snill og ta dem med et annet sted.

Frue, jeg forstår deg. Dette er doktor Zhivago.

Han er kommet for å ordne opp. Han er en kjent lege fra Moskva, gentleman.

For et flott par dere er. Vel.

Da jeg uansett ikke har noe valg, velkommen til mitt hjem, dr. Zhivago.

Kom igjen.

Min kjæreste Tonja. Jeg tenker på deg og Sasja hele tiden-

- og på problemene i Moskva. Jeg føler skyld ved å være på et så rolig sted.

Jeg har til og med tid til å skrive dikt.

Og et merkelig sammentreff. Husker du den jenta som skjøt Sventitskij?

Hun er sjefssykepleieren min. Hun heter Lara Antipova.

Jeg vet ikke hvordan jeg skulle klart meg uten henne.

Vi prøver å komme oss av gårde, begge to, men det er ikke enkelt.

Enten er det ingen tog, eller så er de så fulle at det ikke er plass.

- Tonja, du innbiller deg ting. - Om den "fantastiske sykepleieren"?

Jeg bare så etter... Å, der er de.

Han skriver dikt om henne, og han føler skyld.

Han trenger ikke å føle skyld.

Jeg skrev at han bare måtte dra med henne.

Han trenger ikke å bekymre seg, sønnen hans vil lære å ære ham.

Hold opp, Tonja. Dette er tull.

Ingen mann som er så heldig å få deg, slipper deg.

Misja. Jeg elsker ham så høyt.

Så høyt.

- God natt, doktor Zhivago. - God natt.

Sånn! Kast tsaren i søla!

Doktor. Brev til deg fra Moskva.

Kara.

Det kommer til å bli bråk her snart.

Vi kan være i fare.

- Vi burde dra før det skjer noe. - Vi er ikke i fare her.

Jeg tror at vi er det, Kara.

Jeg har fått skriftlig tillatelse.

Det blir rart å forlate dette stedet.

Jeg kunne ha blitt her for alltid.

Heretter vil jeg være sammen med Katja i Jurjatin,-

- mens du vil være i Moskva. Vi kommer aldri til å møtes igjen.

En dag vil noen spørre deg om du kjente til stedet Byrjutsji-

- det var en sykepleier der som het Antipova, og du vil svare: "Nei".

"Nei... Jeg kan ikke si at jeg gjør det."

Man ser så mange steder og møter så mange i et liv...

Det blir ikke sånn.

Jeg kommer aldri til å glemme denne tiden. Ingenting blir som før.

Vi har gjort det bra her, ikke sant?

Jeg skulle ønske at jeg kunne leve to liv.

Mitt eget og ett der jeg kan se at du har det bra og er lykkelig.

Og vite at du ikke trenger noe.

Jeg er sikker på at du vil finne en som du kan bli lykkelig sammen med.

Jeg skulle selvsagt gjerne ha slått ut tennene på ham.

Det var dette jeg var redd for.

Jeg går og pakker.

- Takk, doktor. - Ta vare på deg selv.

Adjø, Kara. Jeg ønsker deg en trygg reise.

I like måte.

Jeg kommer alltid til å tenke på deg.

Ta vare på deg selv, Jur"ij.

- Ja? - Jeg er doktor Zhivago og bor her.

Kamerat Demina!

Det er i orden. Jeg tar meg av det.

Jurij!

- Jeg hadde glemt hvor vakker du er. - Jeg er så lei for det dumme brevet.

- Det er over nå. Jeg er hjemme. - Du fikk ikke lus på toget?

Det har ingen betydning nå. Jeg er så glad for å se deg.

- Kan jeg hjelpe deg? - Heller motsatt. Du vil finne det ut.

Jur"ij, dette er kamerat Demina. Hun bor her og er sjef for området her.

Kom og møt Sasja. Han er stor gutt, nå.

Vi bor der inne. Det er koselig. Vi har vår egen ovn.

- Hvor mange er det som bor her? - Det er seks familier.

Demina er snill mot oss. Vi har to rom for oss selv.

Mesteparten har ett rom til én familie. Vi har vært veldig heldige.

Jeg er så redd for at Sasja skal bli syk. Det går tyfus i slummen.

Her er den store gutten min. Se her, Sasja, dette er faren din.

Sasja. Sasja.

- Hei. Husker du meg? - Sasja! Hvorfor gjorde du det?

- Han er faren din. - Tonja, han er vant til bare deg.

Jur"ij. Så godt å ha deg hjemme igjen, gutten min.

Misja Gordon, direktør for Hellige Kors-hospitalet. Hvordan gjorde du?

Ble med i partiet, talte på møtene. Det heter Andre Reform-hospitalet nå.

- Ingenting er hellig lenger. - Nettopp. Denne veien.

Jur"ij, du må forstå at jeg ikke kan gi deg noen fordeler.

Jeg forventer meg ikke det. Jeg vil bare arbeide.

- Tonja nevnte en tyfus-epidemi. - Det fins ingen tyfus-epidemi!

Det er en mengde uforsvarlig propaganda mot regjeringen.

Det er viktig at folk får riktig informasjon.

Du bør bli sjef for statistikk, det er kanskje den viktigste oppgaven.

- Effektivitet, politisk bevissthet... - Viktigere enn å behandle syke?

Misja, vi ble ikke leger for å fylle ut skjemaer og spionere på kolleger.

Dette er en spøk, ikke sant?

- Du skriver fortsatt poesi? - Ja... Selvfølgelig.

Jeg ville ha holdt det for meg selv hvis jeg var deg.

Forresten, fra nå av sier vi kamerat direktør og kamerat doktor Zhivago.

- Selvfølgelig, kamerat direktør. - Bra. Du venner deg til det.

God kveld, kamerat doktor. Du har visst funnet ut av ting.

Du vet at jeg kan angi deg for det? Plyndring er forbudt.

Greit. Alle Karas venner, er mine venner.

Kara Antipova? Kjenner du Kara?

- Jeg sydde kjoler i morens systue. - Er alt vel med henne?

Hun er tilbake i Jurjatin i Ural.

- Har hun nevnt meg? - Jeg skriver at du spør etter henne.

Jurij!

Ikke vær redd.

Kamerat Zhivago. Møtet har begynt. Direktøren sier du må komme straks!

- Med glede! - Hva med oss?

For sent igjen, kamerat Zhivago.

- Hva er unnskyldningen din nå? - Vi har en tyfus-epidemi her.

Avdeling C må isoleres øyeblikkelig.

- Hva prøver du å gjøre mot meg? - Jeg prøver å gjøre jobben min.

Jeg definerer jobben din. Du får ikke spre panikk. Det er uhørt!

Jeg forteller bare sannheten, Misja.

Jurij!

Jurij. Du er blitt forslått til omskolering.

- Hva? - Jeg kan ikke beskytte deg lenger.

Vil du ha et råd? Ta med familien og dra fra Moskva. Hold hodet lavt.

Jeg vil ikke dra fra Moskva. Dette er hjemmet mitt.

Det er mer jobb her enn jeg kan klare. Det vet du.

Hva er det du vil? Vil du praktisere medisin i Sibir?

Tenk på Tonja hvis du ikke kan tenke på deg selv. Du og dine prinsipper.

Du fortjener ikke den skjønne jenta.

- Hva skal vi gjøre? - Vi har jo eiendommen i Varykino.

Den tilhørte din mors familie før den ble beslaglagt.

Den har stått tom i årevis, men vi kan jo bo der.

Varykino? Jeg har alltid ønsket å se den.

- Hvor er det egentlig? - I Ural. Det er ikke lett å beskrive.

- Den nærmeste byen er Jurjatin. - Jurjatin?

De har ikke oppkalt den etter deg.

Det er et tegn. Vi dyrker grønnsakene vi trenger. Bedre enn å sulte her-

- og dø som sauer uten å sloss.

Denne veien!

Vi har billetter til spesialvognen.

D e t f i n s i n g e n. Ta de plassene dere får tak i.

Strålende. Ser du togverten, ber vi om brandy og soda, Tonja.

- Hva med champagne? - Nei, dette er vanskelige tider.

Vi må ofre noe.

- Kjører vi veldig fort? - Det tror jeg.

Kanskje det er vi som står stille og det er verden som kjører forbi?

Kom igjen, gutter. Inn med dere. Greit, lillemann. Jeg passer på.

Blir det problemer: pang, pang. Ta det rolig, jeg skal presentere dem.

Dette er Kostoyed, en fremragendel fange. Anarkist.

Og lille Vasja, min stolthet og glede.

Hei! Kom deg vekk!

- Hva har du gjort? - Ingenting. Onkelen min ble tatt.

Han ba om å få si adjø, men kom ikke tilbake.

Så de tok meg.

- Hvorfor lar du ikke gutten gå? - Keverer jeg ikke fire fanger,-

- må jeg svi. Han forstår det. Ikke sant, Vasja, min lille venn?

Han gråt i begynnelsen, men nå går det bra. Ikke sant?

Du kan i hvert fall ta av ham lenkene. Han går ingen steder.

Ja vel, frue. Dette er for din skyld.

Vær så god.

- Hva er det som har skjedd, venn? - Strelnikov.

Hvem er Strelnikov?

Han dreper alle som støtter tsaren.

Han holder til i et pansret tog like i nærheten.

- Hva har dere gjort? - Ingenting. Naboene våre solgte-

- hester til de hvite, så vi ble også straffet.

Brød! Brød!

Strelnikov er ingen mann som deg og meg, han er en naturkraft.

Han er dødsengelen.

- Unnskyld, hva er det som skjer? - Ordre ovenfra. Vi må vente.

Hvor lenge?

Jeg kjenner dette stedet.

Det er Bujsk"ij, landsbyen. Jeg bodde der før jeg dro til Moskva.

Dette er elven min. Man følger elven og kommer til landsbyen.

Der bor min mor og de to småsøstrene mine.

Dra. Dra.

Nei! Nei!

Nei!

- Kamerat Strelnikov, vi har ham. - Bra. Slipp ham inn.

Det er ikke ham. Han ligner overhodet ikke.

Beklager, kamerat. Jeg trodde du var en annen. Du kan gå.

Et øyeblikk, bare.

Ka meg få se papirene dine.

Zhivago. Vær vennlig og sett deg.

- Så, du er lege? - Ja.

- Du var poet tidligere. - Det er jeg fortsatt.

Merkelig. Jeg hørte deg deklamere en gang. Ting vi gjør når vi er unge.

Opplesning av dikt. Hvor skal du?

Jeg reiser med familien til Varykino. Det er i nærheten av Jurjatin.

Ja, jeg vet hvor det er. Jeg har kone og barn i Jurjatin.

Jeg har ikke sett dem siden krigen. Men hva betyr vel det?

Privatliv, kjærlighet og så videre. Dødt og borte. Er du ikke enig?

Vi har viktigere ting fore. Uansett, så var det en illusjon.

Det er den eneste tingen som gjør livet verdt å leve.

Det er en statsfiendtlig tanke.

Det var en ung gutt utenfor. Han ville bare tilbake til familien sin.

Mennene dine skjøt ham, som en kanin.

Hvorfor?

Individuell død betyr ingenting.

Har du drept mange mennesker, doktor Zhivago?

Jeg har drept tusener. Fiender av revolusjonen. Gode menn, feil ideer.

- Målet helliger midlene. - Gjør det det?

Kanskje jeg bør skyte deg likevel.

Men jeg sa at du var fri til å gå,-

- så jeg lar deg gå denne gangen, men kanskje ikke neste gang.

- J u r "i j! - Jur"ij, skynd deg!

- J u r "i j! - J u r "i j!

- Skynd deg, Jurij! - Jur"ij! Skynd deg! Hjelp ham.

- Kom igjen! - Kom igjen!

Vær så snill. Ka ham være.

Tonja.

Jeg møtte Strelnikov.

- Alt er i orden. - Hvor er Vasja, pappa?

Kom hit, gutten min.

Han dro hjem.

Alexander Alexandrovitsj! Doktor Zhivago!

Jeg heter Mikulitsyn. Dere ser at dere er ventet.

- Advokaten? - Ja, men det er ikke mye å gjøre nå.

Keger trengs. Og de som lager kister.

Strelnikov skyter på Jurjatin igjen.

Det er best at dere holder dere langt unna.

Slå dere til i hytta. Dere kan leve godt der uten tjenere.

Ikke tiltrekk dere oppmerksomhet. En beskjeden lege er velkommen.

Godseiere er ikke like velkommen.

Se, Sasja.

- Andre leger er velkommen her i byen. - Da ses vi mandag.

Det er fint å ha deg med på laget.

Zhivago.

Sett ned bøttene. Jeg kan bære dem for deg.

Nei. Du ville bare søle på trappen.

Jeg trodde aldri du ville komme. Du har bodd I Varykino et helt år.

- Visste du det? - Ja selvsagt. Folk snakker.

- Jeg så deg på biblioteket. - Hvorfor tok du ikke kontakt?

Ikke si at du ikke så meg. Jeg legger nøkkelen der når jeg er ute.

Gi meg hånden din. Vi snakker når vi kommer inn.

Hør.

Du kan snu, gå ned trappen og gå hjem.

Nei. Jeg kan ikke.

Nei, jeg vil ikke at du skal gjøre det.

Kes det en gang til. Det er nydelig.

Kom inn. Ka meg få se.

Og bak ørene? Gullende ren.

Kom igjen, gi Jurij et kyss. Kom igjen.

God natt, Jur"ij. Er du her i morgen?

- Ja. - Når kommer pappa hjem?

Jeg vet ikke, skatt.

I seng. God natt, drøm søtt.

Jeg prøvde å besøke ham da han kom til Jurjatin.

Da adjutanten hans spurte hva ærendet mitt var, svarte jeg: "personlig".

Han ville ikke slippe meg inn.

- Du elsker ham fortsatt. - Jeg giftet meg med ham.

Hvis Strelnikov ble Pasja igjen og ville ha meg tilbake,-

- så ville jeg gå til ham.

Nei, nei, jeg mener det ikke.

Jeg elsker deg.

Hva er det? Hva er i veien med deg?

Skjedde det noe i landsbyen? Fortell.

Du vet at du vil føle deg bedre når du har fortalt det.

Jeg må fortelle henne det.

Jeg vet det.

Hva vil du gjøre?

Ikke si det. Jeg klarer meg fint.

Nei, ikke gjør det. Jeg klarer meg fint. Ikke gjør det!

Rolig, doktor. Vi tvangsinnskriver deg-

- i partisanbataljonen i Den røde armé.

Dr. Zhivago. Beklager at vi kidnappet deg. Kirurgen vår døde i forrige uke.

Adlyder du ordre, vil vi ikke skade deg. Hvis ikke...

- Kan du gi beskjed til min kone? - Og elskerinnen din?

Ikke vær redd. Vi vet alt om deg. Vi er beæret.