Original subtitles

Tsartidens Russland 1897

Andrej Andrejevitsj Zhivago var kanskje ikke verdens beste mann,-

- og noen vil kanskje si at han mistet retningen i livet sitt.

Men Gud er barmhjertig. Han tar imot syndere.

Hvem av oss kan si at vi er uten synd?

Hvordan kan du vise deg her!

Min kjære Gromyko, jeg er her for å sørge over min venn.

Venn?! Fetteren min var en god mann helt til han møtte deg!

God. Hva slags mann etterlater seg sitt eneste barn alene, uten midler?

Faren min er en god mann.

Hvis mitt nærvær virker støtende, skal jeg selvsagt gå.

Jeg ville bare gjøre det beste for familien.

- Jeg liker ikke den mannen. - Du trenger ikke å møte ham igjen.

Du skal bo hos oss i Moskva nå.

Der er han. Der har jeg ham!

Der har jeg ham virkelig. Nå må du være en snill liten rotte.

Der har jeg ham igjen. Vær rolig. Det var en snille rotte.

Å, han bet meg i tommelen! Hva skal jeg gjøre?

Jeg må visst dra den av. Tonja?

- Sett den på igjen, pappa. - Hva syns du Jur"ij?

Ja vel.

Det er bare noe tøys. Sånn, ja.

Du må ha tålmodighet med oss, Jur"ij.

Tonja, kanskje du skal vise Jur"ij tingene dine.

- God morgen. - God morgen.

- Beklager, tidlig forelesning. - Får jeg ikke et kyss før dere går?

- Adjø. - Når spiser vi sammen som en familie?

Alt vi kan gjøre, er å observere utviklingen av sykdommen.

Utsikten for disse barna er ganske dårlig, er jeg redd.

Sønnen min dør. Han får ikke puste. Vær så snill.

Dette er en sjanse til å se hva dere har lært. Unnskyld. Kegg ham der.

Stemmer det at han dør? Dignose?

- Akutt diftetri. Blokkert luftvei. - Korrekt. Anbefalt behandling?

- Åpne luftrøret. - Veldig bra. Sett i gang.

- Jeg har aldri gjort det før. - Du har sett det utført. Kom igjen.

Jeg skal gjøre mitt beste for ham.

- Hva med bedøvelse? - Vi har ikke tid til det.

Det var ikke verst. Overhodet ikke verst.

Sjansen for at han dør er 50 prosent, det er den beklagelige sannhet.

Ingen beklagelig sannhet, men en følge av grusomme sanitære forhold.

Zhivago hva er dette? Dikt? Er de dine?

- Ja, sir. - Du vil være lege og folkets stemme.

Nei, sir. Jeg vil bare ha min egen stemme.

Jeg vil være lege for andre og poet for meg selv.

Du har startet godt.

- Prøver du å imponere? - Jeg var vettskremt, Misja.

Nei, du har virkelig talent. Jeg hadde bare ett ønske som gutt.

- Hva var det? - Å miste uskylden.

- Hvorfor ville du bli lege? - Da får jeg se kvinner uten klær.

- Hei, Tonja. Hvordan går det? - Hei. Hva er det som er så morsomt?

Ikke så m ye. Håp, drømmer, hva framtiden bringer.

- Meningen med livet. - Mine favorittemner. Kom.

Når revolusjonen kommer, vil det ikke være flere som meg.

- Alle vil være gode, som Tonja. - Jeg vil gjøre det obligatorisk.

Det kommer ikke til å skje, Misja. Alle er helt unike.

Se. Det er millioner celler som vokser og forandres.

Blodet strømmer i arteriene. Hva gjør oss til oss og ikke en annen.

Hvordan vokser kjærligheten fram? Hva er det som får oss til å velge-

- denne og ikke den?

- Vel. - Du syns jeg snakker tull, ikke sant?

Nei. Det du snakker om, unnskyld meg, Tonja,-

- er reproduksjons-instinktet. - Nei, det er mye mer enn det.

Det er mysterium.

Kjærlighet. Ideen om at det fins noen som holder nøkkelen til din væren...

Jur"ij, kjærligheten er ikke noe m ysterium, den er begjær-

- pluss ømhet. En enkel formel. Et eksempel:

- Jeg ser på Tonja... - Du snakker om meg som en gjenstand.

- Tilgi meg, Tonja. Jeg beklager. - Jeg har også en stemme.

- Ka oss få høre den. - Jeg er enig med Jurij.

Kjærligheten er et m ysterium. Sex uten kjærlighet er bare et instinkt.

Hvordan kan du vite det når du ikke har opplevd det?

- Olja, gi meg en røyk. Ikke si noe. - Er han her fortsatt?

Jeg holder det ikke ut.

Han har andre kvinner også. Det er ydm ykende for henne.

Han er som hunden sin. De er sånn, alle sammen. De kan ikke noe for det.

Han er ikke så ille. Jeg ville ha sagt ja om han spurte.

Olja, har du... Har du virkelig gjort det?

- Hvordan er det? - Der kommer de.

Kara! Du burde gjøre lekser. Hva kan jeg gjøre med henne?

- God kveld Karisa. - God kveld, herr Komarovsk"ij.

- Unnskyld meg. - Ser vi deg igjen snart?

Jeg vet ikke helt. Jeg er litt opptatt. Kanskje om et par dager.

Mine damer, jeg må elske dere og forlate dere.

Å, så mange vakre kvinner og så lite tid...

- Hva er det? - Ingenting. Ikke bry deg om meg.

Det er ham, ikke sant?

Han er lei av meg, Kara.

- Han er lei av alt. - Har han sagt det?

Nei, men jeg ser det på måten han ser på meg på.

- Jeg er redd han vil forlate oss. - Han gjør ikke det.

Han elsker å være her. Det er hans private lekeplass. Han er ikke lei.

- Tror du det, Kara? - Jeg er helt sikker.

Jeg burde ikke snakke med deg om sånt, og du burde ikke tenke på det.

- Hva er det? - Ingenting.

Ka meg se! Jeg vet at du skriver dikt.

- Det er dikt om kjærlighet. - Hva syns du?

Det er nydelig.

Handler det om noen spesiell?

Hvem vet hvor inspirasjonen kommer fra.

Kamerater! Kamerater!

Presnia kaller til streik blant tekstilarbeiderne.

Mennene er ute allerede, men vi trenger dere! Dere har alle rett-

- til å forhandle om bedre lønn. - Ikke særlig trolig.

Sammen har vi en sjanse. Vi står sammen, nå. Vi får dem til å reagere.

- Han har rett. - Hvorfor gjør dere dette mot meg?

- Har jeg ikke tatt godt vare på dere? - Ta det rolig, det er bare én dag.

Arbeidsgivere og ansatte må ikke være fiender. Bli med, skap en ny verden.

- Hvor skal vi? - Alexander-plassen. Kom igjen!

- Pasja! - Hei.

- Blir du med de revolusjonære? - Ikke ennå.

- Du er ikke sint på meg, vel? - Jeg bryr meg ikke om hva du gjør.

- Kan du ikke bli med oss? - Jeg må på skolen.

- Du kan følge meg, hvis du vil. - Kamerat Antipov!

- Jeg kan ikke. Jeg må gå. - Som du vil.

Kamerat Antipov!

- Vi ses etter skolen. - Hva skal jeg gjøre?

- Jeg kan ikke tro at de gjorde det. - De avreagerte bare.

Bare la dem gjøre det. Senere blir det gunstig at du regnes som liberal.

- Hva mener du med senere? - Du er så rastløs, Amalia.

Slutt nå. Kom oppi sengen igjen.

Jeg har tenkt...

Det er på tide at Kara får en voksen kjole. Ka meg kjøpe en til henne.

Hun fortjener det. Hun kommer til å bli en skjønnhet.

Hva er det, Amalia? Det er et helt uskyldig spørsmål.

Han vil ta deg med ut på 17-årsdagen din. Han er veldig generøs.

Vet du? Han har alltid holdt av deg. Helt siden du var liten.

Det er ikke noe galt i å si ja. Jeg syns du skal ha en voksen kjole.

Jeg kunne ikke si nei, Kara.

Sånn. Bra.

- Så nydelig du er. - Bra.

Snu deg rundt.

Henrivende.

Han sier at vi er den eneste familien han har. Vi må ikke ergre ham.

- Så dette er bare for ham? - Nei. Alle andre ville ha vært glade.

- Du kommer til å få det herlig. - Mamma...

Vennen. Du må gå. Vær hyggelig mot ham. For min skyld.

Alle ser på deg. Vet du hvorfor?

Du vet hvorfor.

Jeg vet ingenting om mat som dette.

- Kanskje du vil at jeg skal bestille? - Ja, hva som helst. Det er det samme.

Unnskyld meg. Her Komarovsk"ij.

Si ja til ham, men bare kort.

- Mennesker, problemer. - For deg.

Herr Komarovsk"ij, jeg er takknemlig. Frøken. Beklager at jeg forstyrrer.

Ikke bekymre deg. Det er i orden. Nei, vær så snill. Det er ingenting.

De trenger deg virkelig. De følger hvert ord av det du sier.

Det er ironisk, ikke sant?

De følger hvert ord av hva jeg sier, og du bryr deg overhodet ikke.

Hva får deg til å tro det?

Det er varmt her. Ka oss få oss litt luft.

Å, Karisa...

Forstår du hvor spesiell du er?

Karisa.

Ja vel, jeg skal gjøre det.

Det er det dette handler om, ikke sant?

Det er i orden.

Hva vil du gjøre? Be om et rom?

- Du har sikkert gjort dette før. - Tro meg, dette tenkte jeg ikke på.

Jo, det gjorde du. Ikke lyv.

Jeg vil ikke at vi skal lyve for hverandre.

Jeg er lei av å være et barn.

Ja vel.

Snu deg.

Mamma?

Mamma?

Jur"ij! Vi ble veldig skremt i ettermiddag.

Vi trodde hun var... Gå inn til henne. Hun har spurt etter deg.

Jurij? Å, Jurij.

- Er det nå det skjer? - Hysj.

Ka meg få kjenne på pulsen din.

Det går over.

Jeg føler det som om hele livet... hele livet mitt-

- blir dratt ut av meg som en tann.

- Jeg vil ikke forlate dere. - Du dør ikke.

Du dør ikke, Anna. Jeg kjenner tegnene. Jeg sverger.

- Ikke snakk mer nå. - Nei.

Prøv å sove.

Du vil være bedre i morgen.

Kara! Nå er det nok! To ganger etter midnatt denne uken.

Hva vil folk tro om oss?

En opera varer til den er slutt. Jeg kan ikke gjøre den kortere.

Ikke snakk til meg som om du forakter meg.

Jeg forakter deg ikke.

Jeg er lei for at jeg ble sen, men jeg kunne ikke gjøre noe med det.

Gå og legg deg. Jeg vil legge meg, jeg er trøtt.

Dette kan ikke fortsette. Noe må sies.

- Du gjør lekser om kvelden, ikke... - Ikke, hva da?

- Er det ikke litt sent nå? - Det er ikke anstendig.

Du burde kanskje ha tenkt på det tidligere.

Kara. Jeg vet at det ikke har skjedd noe galt. Har det det?

Vi kan ikke være ærlige, kan vi vel?

Nei.

Du skulle være moren min.

Du skulle ta vare på meg.

Jeg går og legger meg.

- Kara. - Hva gjør du her?

Hva skal jeg ellers gjøre. Du besøker meg ikke eller svarer på beskjeder.

Jeg er bekymret for deg. Her.

- Ka meg få kjøre deg hjem. - Nei.

God ettermiddag, damer. Vil du ikke presentere meg for vennene dine?

Hysj!

Jeg har ikke sovet på en uke. Jeg holder ikke ut å ikke få treffe deg.

Kivet mitt er i ruiner. Jeg kan ikke tenke. Jeg skulle aldri ha møtt deg.

- Og det sier du! - Hele situasjonen er feil. Fryktelig.

Kara.

Kom hit til meg. Du er mitt livs kjærlighet.

- Ikke gjør det. - Nei!

Takene dine! Dagdrømmer fra en hjerne som flyter ut på en fettete sofa.

Jeg vil erte deg med en blodig bit av mitt hjerte til du ber om nåde.

- Vil du det... - Jeg håper ikke dine dikt er sånn.

God kveld, sir. Jeg er beæret over at du kom.

Får jeg presentere: Antonja Gromyko.

- Er det forloveden din? - Jeg er hans beste venn.

Min stemme lyder gjennom universet...

Majakovsk"ij og Block tar første halvdel, jeg er etter dem.

Ka oss le av hellige Russland-

- med den store, feite rumpa!

Frihet! Frihet!

Jeg må dessverre dra. Det er viktig. Jeg trenger kanskje din hjelp.

- Takk og lov at du kom. Hvem er det? - Min assistent.

- Kan han holde munn? - Hva er det?

Selvmord. Forsøk på selvmord.

- Hva har hun tatt? - Jod.

Hvor lenge siden er det?

Kom igjen. Sånn ja. Prøv å våkne. Hva er fornavnet hennes?

- Amalia. - Vi må få så mye ut som mulig.

Amalia, du må være flink og hjelpe meg. Svelg denne for meg.

Sånn. Kitt vann.

- Hva er din rolle her? - Jeg er en venn av familien.

Jeg gir råd om firmaet. Hun har en datter. Heldigvis var jeg her.

Sånn, ja.

- Vil hun overleve? - Ja, det vil hun.

Bra.

Jeg tar over nå. Det gjorde du bra. Gå og vask deg.

Jeg vil gjerne takke deg for at du hjalp min mor.

Jeg tror hun vil bli helt bra igjen.

Er det noe jeg kan hjelpe deg med?

Nei. Det er veldig snilt av deg,-

- men du kommer for sent.

Tonja.

- Jur"ij. - Du skulle ikke ha ventet på meg.

Hva skjedde? Hvorfor tok det så lang tid?

Det tar for lang tid å fortelle det nå.

Ja vel. Da selger vi. Vi selger og realiserer verdiene.

Andrej. Du må forstå at det ikke er noen verdier igjen å realisere.

Se her, og her, din underskrift. Du har signert alle sammen.

Hvordan kunne du la meg gjøre det? Man må kunne stole på advokaten sin.

Det var ikke mulig å diskutere det med deg.

Andrej. Andrej, min venn, ikke gi meg skylden for å ha ødelagt livet ditt.

Alle er ansvarlig for sin egen sjel, og du solgte din for lenge siden.

- Her. - Pappa.

Pappa.

Hei, der. Det er ingenting å bekymre seg for. Det er bare forretninger.

Forretninger. Alt vil bli bra.

- Det vil gå bra med deg. - Hvorfor dro du din vei, pappa?

Hør på meg, Jur"ij. Hør.

Du kommer ikke til å bli som meg!

Flink gutt.

Du vil vokse opp og bli en god mann, den beste av alle.

Kan du huske den?

Syng sammen med meg.

Se ut gjennom vinduet og syng sangen.

Stopp! Stopp ham! Stopp!

- Kan noen hjelpe meg?! - Sett deg, Andrej, ikke vær dum!

Nei!

Hvis du prøver å møte meg igjen, tar jeg livet av meg. Jeg mener det.

Jeg er ikke som min mor. Det jeg sier at jeg vil gjøre, gjør jeg.

Vekk!

- Kara! - Hva er det som skjer?

Vi har erklært uavhengighet. Vi vil styre selv.

- Du vet at jeg hater politikk. - Dette er ikke det. Du har del i det.

- Vi frigjør bakeriet. - De stjeler.

- Nei, de frigjør produksjonsmidlene. - Bli med meg.

Kamerater! Presnia-distriktet viser vei!

Ikke mer flokkmentalitet. Kik andel til alle. Brød, land og frihet!

Ka meg hjelpe til.

- Hva er det du gjør? Gå hjem! - Jeg er lege. Jeg gjør ingen skade.

- Gå bort fra ham. - Nei.

Du skyter ikke. Vi er ikke villmenn ennå.

Dette er revolusjonen. Dette er dagen!

Hele Moskva er på beina. Madame Russland står bak oss.

Velkommen, kamerater! Skal der slutte dere til oss?

Kom, vær så snill. Ikke vær sånn.

Alle er brødre. Ikke vær sånn. Kom ned fra hestene og bli med oss.

Fyr!

Angrip!

Pasja! Pasja!

Mordere! Drittsekker! Svin!

- Kara, hvor har du vært? - Hva gjør du her?

Ka meg snakke med henne.

- Du kunne ha blitt drept! - Ikke rør meg. Jeg vil ikke se deg.

Jeg vil beskytte deg. Jeg visste hva som ville skje.

- Visste du det? - Selvfølgelig.

- Du er verre enn dem! - Spar meg for skolejentemoralen din.

Noe måtte gjøres, sånn er det. Hør på meg.

- Det kan bli revolusjon, men ikke nå. - Da blir du hengt. Sørger jeg da?

- Nei, jeg blir glad og tar bilder. - Beklager, men det vil ikke skje.

- Revolusjonsstyret vil trenge meg. - Jeg bryr meg ikke om det.

- Jeg må vise dem hvordan ting gjøres. - Du har ingenting med meg å gjøre!

- Det er over! - Kara, Kara, Kara...

Tror du du kan unnslippe så lett? Med ett lite brev?

- Skal vi vise det til din mor? - Du er motbydelig.

Du, min kjære, er ganske eksepsjonell til å være en jente på din alder.

Du tror du er så ren. Jeg vet hvordan du er.

Du liker livets gleder, fin vin, vakre kjoler, alt.

Jeg har visst skjemt deg bort. Vi er av samme sort.

- Jeg roper på mamma. - Ja, la oss tilstå alt for mor.

Kanskje hun gjør jobben ordentlig denne gangen. Vi snakker med henne.

Nå? Vel.

Nei, nei.

Nei...

- Å, der er de. - Å, så vakre dere er.

- Snu dere rundt, la meg få se. - Utsøkt.

Så godt de passer sammen. Jeg hadde rett. Kom og sett dere her.

Han sier at dere syns det er vanskelig å gå på festen uten meg.

Jeg har aldri hørt noe så tøysete. Dere skal gå, Alexander også.

De må få se dere to sammen. Dere er et nydelig par.

Og du må fortelle alt om hva som skjer og hva alle sier.

Og hvor m ye folk beundrer Tonja og Jur"ij.

- Der ser dere. Ingen motsigelser. - Dere to må være sammen.

Dere er ment for hverandre. Jeg har alltid håpet det.

Det er det rette. Ja.

Dere må gifte dere. Nå forlovet jeg dere. Av sted med dere.

Ha det skjønt. Av sted med dere. God natt.

Dette er som paradis for meg, Tonja. Å holde deg i armene mine.

Misja, da.

Tonja, jeg...

- Hva gjorde du? - Jeg er lei for det.

Å snakke til deg, burde være verdens enkleste ting.

- Nå... - Hva? På grunn av det mor sa?

Ja, jeg tror det er på grunn av det.

- Hva tenkte du da hun sa det? - Jeg trodde de så på oss som søsken.

Gjør du det?

- Jeg trodde du likte Misja. - Misja?

- Trodde du jeg likte ham sånn? - Jeg vet ikke. Du liker ham vel?

Ja, det gjør jeg. Men jeg kunne aldri elske ham.

Jeg elsker deg, Jur"ij. Jeg har alltid elsket deg.

Sett deg ned.

- Kan noen tilkalle politiet? - Nei, nei. Vent!

Nei, ikke noe politi. Vi vil ikke ha noen skandale. Det var et uhell.

Doktor. Pasienten din er her.

Reis deg. Reis deg!

Alt er under kontroll. Takk. Unnskyld meg.

- Sånn. - Takk, doktor. Kom, kjære.

Det ser ut til at jeg skylder deg en takk. Du er nødvendig, doktor...

- Zhivago. - Zhivago?

- Jeg kjente din far som hans advokat. - Ja, jeg vet det.

- Jeg ønsker ikke at du prater om ham. - Som du ønsker.

- Jeg ville bare takke deg. - Kulen var ment for deg, ikke sant?

- Hva har du gjort mot jenta? - Karisa, ville aldri ha skadet meg.

Det var en gest. Hun er en svært lidenskapelig ung dame.

Hun er ikke ment for deg.

Jur"ij, Jurij! Kom, vi må skynde oss hjem.

Fort.

Hun bare sovnet stille inn. Uten oppstyr.

Typisk henne.

Jeg forstår det ikke. Prøvde du å drepe ham?

- Jeg vet ikke lenger. - Var det på grunn av moren din?

Nei, Pasja. Det er over nå.

- Jeg er en dårlig kvinne, Pasja. - Nei.

- Du tror du kjenner meg, men nei. - Du er ingen dårlig kvinne.

- Fortell hva det er som opprører deg. - Jeg kan ikke.

Jeg kan ikke!

Det er på tide at jeg blir voksen og slutter å lure meg selv.

Du vil aldri elske meg-

- uansett hvor lenge jeg venter.

Jeg har bestemt meg for å forlate Moskva. Jeg er en merket mann.

En farlig revolusjonær. Jeg, som ikke kunne gjøre en flue fortred.

- Hvor vil du dra? - Til Ural.

De mangler lærere der. Jeg skal bli lærer på en landsbyskole der.

Forandre verden på den måten. Små skritt.

Kære dem kjærlighet og respekt, aritmetikk-

- og tegning. - Ta meg med.

- Hva? - Ta meg med!

Jeg vil hjelpe deg. Jeg kan undervise de minste. Vi kan gifte oss.

Kara, vær så snill, Ikke si sånt du ikke mener.

Jeg mener det. Jeg elsker deg.

Pasja, du er det eneste gode mennesket jeg kjenner.

Jur"ij Andrejevitsj Zhivago, lege og poet. Dobbelt begavet.

Så heldig jeg er som har sett ham vokse opp i min familie.

Jeg kunne ikke ha ønsket meg en bedre sønn, jeg som ikke har noen egen.

Antonja Alexandrovna, min Tonja, den mest elskede av døtre.

Vakker, flink, god og skjønn.

Den eneste bekymringen vår var å finne en som var god nok for henne.

Men det var min egen kjære, Anna Ivanovna, må hun hvile i fred,-

- som så løsningen som var så utrolig nær.

Så, mine damer og herrer, dere ser her oppskriften på perfekt lykke.

Jeg vil be dere om å heve glassene deres og skåle-

- for Jur"ij og Tonja, det lykkelige paret.

Jur"ij og Tonja! Det lykkelige paret.

Nå, når du holder lyset ditt, så hold det så høyt du kan.

Høyere enn mannen din. Da vil du alltid være sjef i eget hus.

- Hva om jeg ikke vil være sjefen? - Du får problemer. Gjør som jeg sier.

Idioter.

En, to, tre, fire, fem...

Mine damer og herrer! En skål.

Mine damer og herrer. Dette er en lykkelig begivenhet.

Men det er trist for dem dere forlater her. Kjære, unge venner.

Uten dere blir Moskva en ørken, et Sahara!

Det kan være det blir så vanskelig at jeg må komme til Ural og finne dere.

Det blir ikke nødvendig. Du klarer deg uten oss, så sjeldne er vi ikke.

Du finner sikkert nye, unge venner. Ka oss danse!

Du tror du kan slippe unna meg. Forstår du ikke? Jeg lar deg ikke gå.

Jeg er så lykkelig.

Kara, jeg vil at vi skal være helt ærlige overfor hverandre.

Jeg vil ikke at vi skal ha noen hemmeligheter.

- Jeg vil at vi vet alt om hverandre. - Er du sikker på det?

Kara, jeg er mannen din nå.

Ja vel. Men ikke ennå.

Opp med armene.

Du først.

- Hva er det du gjør? - Ka meg gjøre det, Pasja.

Jeg ble opphisset.

Han tok meg, vi tok hverandre.

Så måtte jeg sitte på skolen med alle de andre jentene-

- helt klissete av ham.

Det var ikke din feil. Han brukte makten sin og tvang deg.

- Han tvang deg. - Nei.

Det var aldri sånn.

Jeg valgte det.

Jeg ville ikke la ham forgripe seg på meg.

Jeg ba ham lære meg alt. Og det gjorde han.

Han viste meg hvordan vi menn og kvinner er.

Og litt etter litt-

- fikk han meg til å hate ham.

Men aldri så sterkt som jeg hater meg selv.

Nå vet du det.

Tror du du kan redde meg, Pasja?

Jeg vet ikke.

Det kan du. Du vil gjøre det.

Elskede Pasja, du må.