Original subtitles

Justisminister. Takk for at De tok Dem tid.

Ja, De har noen svært overtalende venner.

Hva gjelder det?

- Asken. - Asken?

Ja, min manns. Ifølge kongelig resolusjon av juli 1945 -

skal pårørende av henrettede fanger få asken utlevert om de ønsker det.

- Og bisettelser skjer i stillhet. - Det stemmer nok, men ...

I Deres manns tilfelle er det nok litt annerledes.

Han var jo ingen hvilken som helst nazist, for å si det slik.

- Hva mener De med det? - Deres mann står i en særstilling.

Ikke bare blant de som ble henrettet i krigsoppgjøret, men i ...

Hva skal jeg si? Det norske folks bevissthet.

Det forandrer uansett ikke saken. Jeg har rett på hans aske.

Det har gått mer enn 10 år. De har hatt min manns aske i mer enn 10 år!

Alt jeg ber om, vær så snill, -

er å innfri hans siste ønske.

er å innfri hans siste ønske.

Å bli begravd i vigslet jord på Gjerpen kirkegård, i familiegraven.

Saken er at en gravferd for ham fortsatt vil provosere mange.

Jeg ønsker bare å gi ham fred.

- Er det virkelig så provoserende? - Så avgjort, ja.

Han sto for verdier vår nasjon tar avstand fra.

Vi ønsker ikke å legge til rette for et samlingssted for hans tilhengere.

- Jeg kan dessverre ikke hjelpe Dem. - Hvor er asken nå?

- I politiets varetekt. - Så han soner altså fortsatt?

Dere straffer ham etter hans død!

Hva kan jeg si?

Hvor han befinner seg nå, er bare praktikaliteter.

Hvor han befinner seg nå, er bare praktikaliteter.

Dette er et spørsmål om samvittighet! De dømmer ham til evig fortapelse!

Som om han ikke var et menneske! Et Guds barn!

Mener De at min mann ikke var et menneske, herr justisminister?

Var han et monster, kanskje? Som gir Dem rett til å dømme i Guds sted?

I så fall kan jeg bare be for Dem!

Det avsies dom med domsslutning.

Vidkun Abraham Lauritz Quisling dømmes til døden -

for forbrytelser mot den militære straffelov, paragraf 80, -

nummer 1, 2 og 3, jfr. paragraf 9, nummer 1, -

og straffelovens paragraf 12, siste ledd.

og straffelovens paragraf 12, siste ledd.

Den militære straffelov, paragraf 80, vil -

for krigsforræderi straffes den som i hensikt gagner fienden -

eller skader Norges eller noen forbunden stats krigsmakt.

Angiverisystemet som ble organisert av NS, og samarbeidet med Gestapo -

var en sterk medvirkende årsak til fengsling, tortur og død ...

(domsavsigelsen fortsetter)

... alt sammenholdt med straffelovens paragraf 62.

De forstår dommen?

Ja.

Ved lagmannsrettens dom er skyldspørsmålet endelig avgjort.

De kan innbringe saken for Høyesterett hvis De mener -

at straffen er for streng, at saksbehandlingen er ulovlig, -

eller at loven er uriktig anvendt. De kan erklære det nå, -

eller De kan ta betenkningstid.

Jeg ønsker å få prøvd dommen innfor Høyesterett.

Dermed er saken ferdig. Retten er hevet.

(på russisk) Det er min skyld ...

Min skyld ...!

Min skyld ...!

Herregud! Det er min skyld!

Min skyld.

Min skyld ...

Alt er min skyld.

- Er det ...? - Vidkun Quisling.

Ber om tillatelse til å dumpe ham på fjorden. Vi trenger plass i arkivene.

- Men så stor er den da ikke. - Kan vi ikke bare bli kvitt ham?

- Ingen vil savne ham. - Så enkelt er det nok ikke.

Jeg har hans kone på nakken. Hennes brev, møter og anmodninger, -

hennes prester og advokater ... Hun har mektige venner.

- De er ikke mine venner. - Hadde vi gjort det i 45 ...

- Men nå, med tiden som har gått... - Det endrer vel ingenting.

Du vet, tiden åpner opp for ... Nyanser.

- Nyanser? Med Quisling? - Det er alltid plass til nyanser.

- Han er allerede straffet med døden. - Det føles ikke som det er nok.

Jeg tar det opp med Gerhardsen. Så får vi se.

Justisminister.

Politimester.

Skalmerud!

Asken. Den skal oppbevares i Møllergata. Det er Kongens befaling.

Men noe må gjøres. Ellers vil han ri oss til evig tid!

- Fru Quisling ... - Jeg vil ikke forstyrres.

- Regner med at De har hørt om dommen? - Ja. Men jeg aksepterer den ikke!

Jeg er en som kjemper, herr Olsen. Kjemper til siste patron!

Alle våre venner er i fengsel. Jeg skriver og ber om nåde.

Jeg har skrevet til general Ruge, Gerhardsen ... Stalin ...

Til Stalin?

Ja. Han er min landsmann. Han verdsatte vårt arbeid i Ukraina.

- Hva tenker De han kan gjøre? - Noen må kunne vise barmhjertighet!

De kan ikke skyte ham! Jeg kan ikke miste ham!

Forstår De?

Jeg var ingenting før jeg møtte ham! Jeg var nærmest usynlig.

Men i hans øyne ble jeg noen. Jeg ble Maria Pasek.

Etterkommer av vikinger. Jeg ble ministerpresidentfrue!

Uten ham er jeg ingenting! Hva skal jeg gjøre uten ham?

En løgn. Forstår De? En løgn.

Med all respekt, herr biskop. Jeg mener det handler om noe annet, -

- noe mer enn vår rettsfølelse. - Hva da?

Det handler om menneskeverd. Prinsipper.

Om hvordan Kirken kan spille en symbolsk rolle i rettsoppgjøret.

- Da kan en anmodning om benådning ... - Nei!

Det vil tolkes som at jeg velger side.

At Kirken velger side. Jeg vet ikke om Kirken er tjent med det.

Kan jeg stille Dem et personlig spørsmål, herr biskop?

Tror De på helvete?

Jeg besøkte ham her om dagen. Han er en eiendommelig karakter.

Ja, han er ...

Han er vel egentlig mest ensom, tenker jeg.

Helt ensom er han nå ikke. Han har jo Dem.

Nåvel.

Jeg skriver til statsministeren, så får vi se.

Takk skal De ha.

(barnelatter)

De har flyttet deg tilbake hit. Det er jo noe!

Var de sikre på dommen, hadde de holdt deg på Akershus.

Og jeg har skrevet til ... Statsminister Gerhardsen.

Og bedt for deg.

Og general Ruge. Og Kongen.

- Skrev du til Kongen? - Vi har møtt ham flere ganger.

- Da du var forsvarsminister. - Lenge siden. 32.

Jeg har til og med danset med ham.

- Han likte deg. - Tror du?

Det må være noe mer jeg kan gjøre.

Det må være noe mer ...

Ikke noen berøring.

Vær så snill.

Du skriver så vakre brev.

"Vi to er ett. Var, og blir."

"Og la aldri den tanke forlate deg."

"Om jeg sover eller våker på den annen side ..."

"Min udødelige del er alltid også hos deg."

"Min evige og udødelige elskede."

Jeg skulle ... Jeg skulle ønske du kunne si det.

Det du skriver. Disse ordene ...

- Men ... - At du kunne se på meg og si dem.

Så jeg kunne merke at du mente det.

Jeg ... Jeg gjør det.

- Jeg gjør det ... - Vær så snill.

Bare denne ene gangen. Kan du ikke bare si det?

- Si at du elsker meg! - Jeg ...

Jeg ...

Maria, jeg ...

Vær så snill!

- Hva er det som holder deg igjen? - Jeg mener jo det som står skrevet.

Det må være nok. Det står jo der.

Jeg vet det.

Jeg vet det, Vidka.

Det får være godt nok.

Det får være godt nok.

- Vi må snakke om det praktiske. - Ikke nå.

- Vi må det. Advokaten ... - La oss bare sitte litt.

Litt til.

- Fru Quisling. - Justisminister.

- Fikk De eiendelene Deres tilbake? - Bare en brøkdel.

Jeg mangler malerier. Benedict, Teniers ...

- Den listen blir jo stadig lengre. - Jeg betalte over 800 000 til staten.

Et byråkratisk mareritt!

Jeg skal være kort. Vi har diskutert saken Deres i statsråd.

Vi har kommet frem til, etter noe diskusjon, -

at vi vil etterkomme Deres ønske.

Kan jeg begrave ham?

Betingelsen er at bisettelsen må skje i full diskresjon.

Selvsagt. Bare en liten seremoni. De nærmeste.

- Vi er ikke mange. - Godt.

Så håper jeg at vi kan sette strek.

Og at Deres vendetta mot den norske stat endelig er over.

- Vendetta? - Jeg ønsker Dem fred nå.

- Jeg kan be om det samme for dere. - Oss?

Dere som drepte min mann.

Farvel.

(puster tungt)

Hei.

- Skal vi ha selskap? - Vet ikke.

- Hvor er mor? - Hun er lei seg.

Han skulle fylt ett år i dag.

Jeg tenkte vi kunne feire ham. Jeg ville gjøre det til noe fint.

Men jeg klarer det ikke.

Jeg klarer det ikke, fordi det vi gjorde, kommer i veien.

At Gud kanskje ville si oss noe. At vi ikke lytter.

Men vi har ikke gjort noe galt. Heidi, du må prøve å slippe det.

Hva er det du vil jeg skal slippe? Samvittigheten? Gud?

- Er det det du gjør? - Nei, jeg kan ikke tenke sånn.

Tenker jeg sånn, vet jeg ikke hvor jeg havner.

Her, kanskje. Her hvor jeg er.

Min jobb er å gi håp, ikke sant?

Hvis jeg mister håpet, så ...

En mann er dømt til døden. Han er fullstendig fortapt.

Om jeg kan trenge gjennom det, finne en stripe av lys eller håp ...

Så finner du troen din?

- Jeg vil hjelpe ham å finne fred. - Det er fint det, Peder.

Men hvordan kan du hjelpe andre uten å ha fred med deg selv?

- Vil du det? - Hva?

Vil du egentlig at jeg skal hjelpe ham?

For jeg tror ikke jeg greier det alene, Heidi. Jeg ...

Vi to ... Vi snakker jo sammen, gjør vi ikke det?

Er vi ikke sammen?

Olsens, vær så god.

Ja.

Ja, jeg forstår.

Ja, selvfølgelig.

Benådningen er avslått. Så ...

Jeg må dra og fortelle ham det.

- Tolleren og fariseeren. - Hva?

Det var det den landet på.

- Hvem der? - Politiet.

- Jeg har ikke noe usnakket med dere. - Vil De være så snill og åpne?

Jeg har en pakke til Dem. God fornøyelse.

Nei, unnskyld.

(puster tungt ut)

Takk, Gud!

Du har hørt noe.

Det ble avslag, dessverre.

Verken Kongen, statsministeren eller andre har villet benåde deg.

- Så da er det fattet en beslutning. - Hvor lang tid har jeg?

Det skal skje i natt.

Jeg blir her med deg så lenge du vil.

Ja. Ja ...

Ja ...

Vil du at vi skal lese noe sammen?

Nei, jeg vet ikke ...

Jeg tenkte kanskje ...

- Vil du ta imot nattverd? - Nei, ikke det. Jeg ...

Mange syns det er fint å få tilgivelse for sine synder.

Peder, du forstår ennå ikke. Jeg er uskyldig og har ingenting å bekjenne.

Ingenting.

Alle har noe å bekjenne.

Husker du vi snakket om tolleren og fariseeren?

Du kalte det "søndagsskoleteologi". Men det er en grunn til -

at det er barnelærdom. Det er en enkel sannhet.

Den som står nærmest Gud, er den som klarer å stå for sine feil.

For sine svakheter. Sin menneskelighet.

Har ingenting ... å angre på.

Men du sa jo til meg at du lurte på om du hadde tatt feil.

Av din livsoppgave.

Ja.

Ja ...

Jeg ble blendet av min fedrelandskjærlighet til Norge.

- Skulle viet meg til større ting. - Dette er kanskje ikke tiden for -

- å tenke på det som kunne ha vært. - I internasjonalt arbeid kunne jeg -

avverget krigen. Jeg så den komme.

Jeg forstår det. Alle har vi ting vi skulle ønske vi gjorde annerledes.

En storkoalisjon mellom broderfolk. Et forent Europa var min oppgave.

- Det var det Gud har villet med meg. - Du trenger ikke forsvare deg.

Det står skrevet: "De som hater meg, hater også min Far."

"Hadde jeg ikke gjort slike gjerninger blant dem" -

"som ingen annen, var de uten synd."

"Men når de har sett mine gjerninger, hater de både meg og min Far."

"Men det ord som står nedskrevet i deres lov, skal bli oppfylt:"

"De hatet meg uten grunn."

- De hatet meg uten grunn ... - Vidkun, du må slutte å stritte imot.

- Slipp forsvaret ditt overfor Gud. - Jeg vil aldri slutte å kjempe.

Jødefolket forkastet Kristus for røveren Barabbas.

Det samme valget har folk i dag.

Mange vil heller ha en Barabbas enn en sann Messias.

Jeg kan ikke sitte og se på det. Kan ikke bukke under. Jeg må fortsette!

Jeg skal fortsette til jeg dør. Sterkest blir jeg etter min død.

Du er ingen Messias. Vidkun, du er et menneske, en synder som oss andre.

Jeg vil være alene. Du må gå nå.

- Nei, jeg går ikke. - Du må gå.

Nei, jeg blir her. Ikke før du har funnet fred med Gud.

- De må gå, jeg vil være alene. - Nei, jeg blir.

Du må gå! Hører du det?

Jeg vil være alene!

Det er jeg som er fariseeren.

Du spurte meg hvem av oss som er tolleren og hvem som er fariseeren.

Du hadde rett.

Jeg har vært en hykler og har heller ikke gått i meg selv.

Et eldre jødisk par gjemte seg i et kott hos oss.

Rosa og Elias Abrahamsen.

Vi hadde ... satt en kasse epler der inne.

En natt snek vår datter Liv seg inn for å ta et, og fikk øye på dem.

Hun ble jo vettskremt. Hun trodde det var troll.

Jeg fikk roet henne ned, og sa hun hadde drømt.

Men jeg tenkte bare på at hun ville fortelle om trollene til noen ...

Klassevenninner på skolen, eller ... Så jeg turte ikke ha dem der lenger.

Jeg fikk dem innlagt på Lovisenberg som smittefarlige.

Tenkte at vi kanskje kunne lure politiet på den måten.

Så ble de tatt der.

Ført bort, mens de ba for sine liv.

Heidi så alt fra kjøkkenvinduet.

De døde i Auschwitz.

Du gjorde det du måtte gjøre.

Nei, jeg tok et valg. Jeg kunne ha reddet dem, men jeg ...

Jeg lot hensynet til meg og mine gå foran to gamle som trengte hjelp.

Enhver ville gjort det samme i din situasjon.

Det har jeg sagt til meg selv. At jeg handlet i beste mening. Men ...

Like fullt ... Mitt valg kostet de to livet.

- Hvorfor forteller du meg dette? - Det er det samme som du gjør nå.

Jeg forsvarte meg og løy for meg selv.

Fordi jeg var redd og gikk meg vill.

Fordi jeg mistet troen på at Gud ville ta meg imot.

Jeg stolte ikke på Ham. Jeg holdt på å miste Ham.

Vidkun, tør du å stole på Gud?

Stoler du på meg?

Da skal du takke Gud for syndenes forlatelse.

(hikster)

Det er ikke farlig.

Gud forlater deg ikke. Jeg forlater deg ikke.

Herre, vær meg synder nådig.

Gud, vær meg synder nådig ...

Nådig ...

Vær meg synder nådig ...

Jeg ... vil gjerne ta nattverd nå.

Tusen takk.

Vår Herre, Jesus Kristus, i den natten han ble forrådt, -

tok han brødet, takket og brøt det ...

Dette er Jesu legeme. Dette er Jesu blod.

Fred være med deg.

Fred være med deg.

Unnskyld.

- Kona di var innom med dette i vakta. - Å ja!

Hun ber meg hilse. Kona mi.

Ja ... Takk.

Ekte kaffe.

Den er jo kruttsterk.

Var det humor?

Hva? Nei, beklager.

"Kruttsterk."

Kruttsterk ...

Ja, ja.

Jeg skal uansett sove i natt, så ...

Jeg har fått beskjed om å gjøre Dem klar.

Kan jeg ... ta det?

(bil stanser, bildører lukkes)

(fengselsdør slamrer)

Da er tiden inne.

"Timen er kommet."

Markus 14 ...

"Menneskesønnen overlates i syndernes hender."

"Soldatene førte ham da bort. Inn i borgen."

"Kalte sammen hele vaktstyrken."

"Iførte ham en purpurkappe."

"De flettet en tornekrone de satte på ham."

Så førte de meg ut for å korsfeste meg ...

De førte meg til stedet Golgata ...

Vidkun.

Du er ingen Messias!

Vidkun.

Det var i den tredje timen de korsfestet meg.

Skriften ble oppfylt, som sier: "Han ble regnet blant ugjerningsmenn."

Frels deg selv, stig ned fra korset! På samme måte -

spottet også yppersteprestene meg seg imellom, -

sammen med de skriftlærde, og sa: "Andre har han frelst," -

"seg selv kunne han ikke frelse."

"Da den sjette time kom, kom et mørke over hele landet," -

"som varte til den niende time."

Min Gud, min Gud, hvorfor har du forlatt meg?

Fader ...

Tilgi dem ...

For de vet ikke hva de gjør.

Herr Quisling. Da er det tid.

Farvel.

Jeg ønsker å se døden i øynene.

Jeg ønsker å se døden i øynene!

- Jeg ...! - Det er reglementet.

Peder?

Jeg er uskyldig!

Dere skyter en uskyldig mann!

- God morgen! - God morgen.

Skal vi se ...

Slik må det være.

Tusen takk.

Ja, det var Gjerpen kirkegård. I byen Skien.

Ja. Det er meg.

Og dette er min manns aske.

Det tok 14 år, men nå skal han endelig få komme hjem til Gud.

Det ble vedtatt i Kongens råd.

Kongen sa han var glad for å kunne hjelpe med dette.

Jo da. Han hadde respekt for min mann.

Visste De at han sto da han falt?

Han hadde regnet det nøye ut. Han var jo et matematisk geni.

Han visste nøyaktig hvordan han skulle stå -

for ikke å falle sammen, selv etter døden.

Det var kjærligheten som holdt ham oppe.

For han elsket meg.

Han gjorde det.

Veldig høyt.

De skal også minnes ham, selv om de ikke vil.