Original subtitles

LIVET MED LARKINS

- Man føler seg så innestengt. - Ikke noe strandvær akkurat.

Mariette og jeg kan gå og bli spådd.

Lenge siden sist, ellers hadde jeg kanskje visst om duttebassen her.

- Jeg også, før det inntraff. - Tenk om Oscar skjønte hva du sa!

Kanskje du får se en liten nykomling i krystallkula?

Skal det være et hint, eller?

Paps er noe for seg sjøl. Bare han ser på meg, blir jeg drektig.

Ærlig talt, dere! Ikke hør på dem, Charley.

- Har du aldri vært på auksjon før? - Nei, paps har lært meg opp.

- Ingen sak. - Sier du.

Vær rolig, men bestemt. Når jeg gir signalet, -

- skal du gi deg og la konkurrentene gi siste bud.

150 pund -

- for en del av vinkjelleren på den nedlagte Cipriani-restauranten.

Årgangsvin for vinskjønneren...

Du kjenner meg ikke.

Det er to stykker du må passe deg for.

Tjukkasen på 1. rad heter Skindle. Kjøkkensjef.

Den andre...

Han som nikker. Med bart.

Wally Tucker, eier puber og kaféer langs kysten.

Ikke se på meg! Du har aldri sett meg før.

Følg med når jeg gir signalet til at du skal slutte å by.

Paps...

Hvilket signal?

Enkelt. Jeg tenner på en sigar.

- Hva var det? - Noen som plystret på en hund.

Kom inn. Det regner fryktelig.

Ikke bry dere om dem. Vulgære typer, men jeg er en gentleman.

- Plystret de på meg eller mor? - På begge to, vil jeg nok si.

- Men Deres enfant er tørr. - Vi får tro det.

- Det er hennes. - Å, unnskyld.

Da hun sa hun var datteren Deres, trodde jeg...

I orden. Oscar er et attpåsleng, den store finalen.

En god belønning.

Franskmann, tror jeg.

- Dårlig sommer her i England. - Fryktelig. Hva med dere?

Veldig bra der vi kommer fra.

Nesten alltid skjønn sommer i Bretagne. Mye solskinn.

- Har dere aldri vært der? - Nei. Aldri vært over Kanalen.

Det er da synd og skam!

Det er vel det.

Ser fine ut.

- Mulle. Vil dere ha noen? - Ja, flott. Vi betaler.

Greit. Men ekstra lav pris for Deres sjarmerende Maman.

- 12 stykker, takk. - Stor familie?

Sju. Tre voksne. To av dem er tvillinger.

Kom igjen, mine herrer. Det er vel i minste laget-

- for et parti sylteagurker av ypperste kvalitet, ifølge selgeren.

Ingen høyere enn sytti?

Syttifem. Åtti.

Åttifem. Nitti.

Nittifem. Ingen høyere enn nittifem?

Beklager, røyking forbudt.

Jeg har gått her i årevis. Det har aldri vært røykeforbud før.

Forsikringen krever det, -

- etter at vi mistet et parti persiske tepper i brann nylig.

Ett hundre pund.

Ett hundre. Ingen høyere?

Hundre og fem. Ingen høyere?

Solgt til herren der bak.

Du sa du skulle tenne på!

- Aldri hørt om miming? - Jeg så verken flamme eller sigar.

- Så, så. Vi beholdt sylteagurkene. - Fe'menalt. Vi beholdt dem!

- Vi fikk med noe godt til dere. - Ikke dyrt, heller.

- La meg gjette. Fisk til middag? - Du er helt på jordet.

- Frankrike? Hjelpe meg! Hvorfor? - Ferie. I Bretagne.

Hva går det av deg?

Regnet og kulda, denne endeløse monsunen.

- Det er i India. - Ikke for øyeblikket.

- Hvor fikk du disse fra? - Reisebyrå.

Vent nå litt. Har ikke jeg et ord med i laget?

- Det er august. Det haster. - Hva da?

Å få seg en skikkelig ferie.

- Hva med barna og skolen? - De kan begynne en uke seinere.

Nå eller aldri. Det blir lærerikt for alle sammen. Sånn som tv er.

Vi fikk gode råd av en fransk fisker.

Han liknet litt på han derre som spilte i "Gigi".

- Maurice Chevalier? - Nei... Louis Jourdan.

- Han likte mor. - Gerard Brisson.

Låter som en filmstjerne, også.

- St. Pierre le Port! - Hva er det for en type?

- Det er et sted. - Så du er kjent der, du da?

Utrolig! Jeg pleide å feriere der før krigen.

Den samme utsikten jeg hadde fra hotellrommet mitt.

Nei men... Da drar vi dit!

Vidunderlig luft. Blått hav. Nydelig, varm sand.

"Kom til den gylne strand og ta hverandre i hand."

Å, unnskyld.

Og så går det et lite tog langs kysten.

Bare de ikke har lagt det ned! Det toget er Frankrike for meg.

- Er det alltid varmt der, som de sa? - Alltid varmt og solrikt i Bretagne.

Noen somrer fikk vi ikke en dråpe regn.

Hjelpe meg, Charley, har du ført oss til Lappland?

Sikkert bare en byge. Der er det, til venstre.

Vi er framme, folkens.

- Forsiktig. - Ja da. Klar bane?

Hjelpe meg, er det her?

Ja... Det virker annerledes. Mye mindre enn det jeg husker.

- Krympet, hva? - Kan trenge et malingstrøk.

- Ti personer, M'sieur? - Larkins og Mr. og Mrs. Charlton.

- Stinker av franske sigaretter. - Eller av mus eller gasslekkasje.

- Fins det en bærer? - Concierge pour le bagage?

Vår porteur er på sykehus.

Fire dobbeltrom mot havet, et med privat bad og barneseng.

- Og et enkeltrom. - Det er til meg.

Passene, s'il vous plaît.

Små barn må holdes under kontroll, M'sieur.

- Vi er litt slitne. - Si at vi har reist i hele dag.

Vi er gjennombløte.

Beklager. Rommene er ikke helt klare. De gjøres i stand nå.

Madame Dupont og jeg er gamle venner.

Madame Dupont og hennes mann døde for noen år siden.

Kanskje De mener hennes datter Antoinette?

Ja. Jo, selvsagt.

Kanskje dere ønsker å innta te i salongen?

- Jeg syns jeg så litt blå himmel. - Hvor?

- Over tretoppen der. - Jeg ser ingen blå himmel.

Vi har med bikini alle sammen.

- Rar tekanne. - Varmt vann til teposene.

Nei, unnskyld, chérie. Skriv det på kontoen.

- Vi har ikke fått værelser ennå. - Ingen rom? Må betale kontant!

Gud hjelpe! Hvor mye er 2350 franc?

- Litt over to pund. - To...?

- Må en lage téen sjøl? - Også varm melk, da!

I orden. Téen vil bli ført på Deres hovedregning.

Imens må disse skjemaer fylles ut for politiet.

Når de er ferdig utfylt, kan dere gå opp på rommene.

Excusez-moi!

Avez vous en tv som vi kan se på for å få tida til å gå?

- Hva sa han? - Fins ikke tv.

Hva i huleste gjør vi på et sted som ikke har tv?

Skadeverk på hotellets inventar er en alvorlig sak!

Écoutez-moi, mon ami.

Qu'est-ce qu'il y a?

Litt mer elskverdighet, takk. Så hent romnøklene på flekken, -

- ellers havner vous i très trøbbel avec moi. Forstått?

Brukbar uttale, Charley?

Hvor er badet egentlig?

Hva er det for noe?

Dette?

I minste laget til oss to sammen.

Skal dette være rom med bad?

Blås i det. Jeg skal legge Oscar, så skifter vi og går ned og spiser.

Jeg bestiller et par konjakk.

Oui?

Resepsjonen.

Vil De sende opp to store konjakk, s'il vous plaît?

Hotellet har ikke romservice, M'sieur.

Nå begynner det å likne på noe.

- Har vi bestilt? - Nei, vi venter på deg.

- Du er så fjong, mor. - Du også. Virkelig haute couture.

Noe godt å sette tennene i. Jeg er skrubbsulten.

Har bedt om menyen to ganger.

Unnskyld, chérie, kan vi få matseddelen?

- Skal jeg oversette? - Ja, over til deg, Charley.

Først er det languster, en liten hummer. De folkene der har det.

- Usj. Ser ut som rosa edderkopper. - Men de smaker godt.

Så følger saucissons à la mode de Bretagne, krydret pølsespesialitet.

Eller duer i vin, etterfulgt av frukt og ost.

Ingen tvil om utfallet!

Saucissons! Saucissons!

- Oppfør dere nå. - Hva skal vi drikke?

- Portvin. - Konjakk på meg.

- De har neppe portvin. - Franskmenn lever jo av vin?

Ja, men portvin er ikke fransk. Jeg foreslår rosévin.

- Det passer både til fisk og fugl. - Langustene er slutt.

Hva har dere isteden?

- Stekte sardiner. - Sardiner? Nei, nei.

Det er slutt på pølsene og duene.

- De har kanin og lam. - Kanin?

Etter at kaninpesten har herjet? Nei takk! Startet her i Frankrike!

Vi vil ha tomatbønner og kakao.

Vi får ta lam, da.

- Det er kaldt, oppskåret lam. - Kaldt, oppskåret? Gud hjelpe!

Det har da sluttet å regne.

Kjenn den luften. Ekte atlanterhavs-ozon.

Bedre enn luktene fra hotellet.

Rommet vårt var kvalmt. Vinduene var spikret igjen.

- For å holde dere unna balkongen. - Den har ramlet ned.

Først må vi sikre oss bruhode på stranda.

Sett opp vindskjermene, legg ut håndklea og sørg for litt armslag.

Ingen unnasluntring nå! Masse tid til å ha det gøy.

- Hvordan var vannet? - Iskaldt.

Golfstrømmen, stod det i brosjyren.

Kommer ikke Primrose?

Jo, seinere. Hun må være forsiktig med sola.

- Hvordan ser hun ut? - Kvisete.

- Om noen dager er hun bra. - Fe'menalt.

Enda mer fe'menalt.

- De glaner. - Hvem da?

- De franskmennene. - Er det så rart?

Du er ikke underernært, sånn som hun derre Brigitte Bardot.

Ingen tvil. Alt er så mye bedre når sola skinner.

Gni litt olje på ryggen og beina mine, er du snill.

For deg... hva som helst.

- Ikke prøv deg nå! - Som om jeg skulle det.

- Hva er det han selger? - Varme, ristede kastanjer.

Hvem vil ha kastanjer?

Still dere i kø. Vis at vi er engelskmenn.

- Kastanjer, mams? - Ja takk.

- Hva sier du, Montgomery? - Merci.

Værs'go', mams. Få deg litt krutt i muskedunderet.

- Stimulerer driften, sa han. - Nå tøyser du.

Skal si deg hva som "stimulerer driften".

De karene der.

Xavier... Alphonse...

Hørt sånne dumme navn! Ikke sånn som ungenevåre.

Hva er det de har på rumpa? Puddingsekker?

Alt i orden, gullet?

Ikke se nå. Det er en gutt som glaner på meg.

Der borte.

Han virker da hyggelig.

Uforskammet. Ser på meg i kikkert hele tida.

Jeg kan ikke fordra ham. Dessuten bruker han briller.

På gjensyn i morgen.

- Jeg trodde du ikke kunne fordra ham. - Vi kom i prat. Interessant type.

- Jaså. Har han et navn? - Marc-Antoine.

Jaha. Låter veldig fransk.

M'sieur Larkin. Kan jeg få et ord med Dem?

Vennligst stig inn på kontoret.

- Hva gjaldt det? - Et liten sak vedrørende passene.

Jeg håper det jeg sa i går, ikke har sådd splid mellom oss.

- Hva heter De? - Mollet.

Molley? Å, Molly! Pussig navn på et mannfolk.

Hyggelig å hilse på deg. Hva er problemet, Molly?

- Eugene Mollet. - Nettopp.

Vi har problemer med å fastslå hvilket pass som tilhører hvem.

Dette f.eks. er Mr. og Mrs. Charlton.

- Dette er ikke Deres frue? - Nei, min datter Mariette.

Sidney Charles Larkin? Dette er Dem?

Ja. C'est moi. Godt bilde av meg, om jeg må si det selv.

- Med seks barn på? - Ja, litt overfylt, men sånn er det.

Hvem hører da dette til? Florence Daisy Parker?

Det er Flo, selvsagt.

Kona, liksom.

Er det slik å forstå at Deres kone er en ugift dame med annet navn?

Ja. Har De noen innvendinger?

Deler De dobbeltrom her med en ugift dame, enda De har seks barn?

- Sju. Glem ikke min gifte datter. - I så fall, M'sieur, -

- må jeg dessverre be dere forlate dette hotellet.

Hør nå her, Molly-gutten. Ikke faderullan!

Det betyr at vi blir!

Om dere forlater dette hotellet uten ytterligere komplikasjoner, -

- glemmer vi regningen, også på stolen som Madame ødela i går.

Hør nå her, garçon. Den stolen kunne ødelagt mams for livet.

Skaff meg sjefen, frøkna Dupont, så skal jeg ta en prat med henne!

- Attendez. - Nettopp.

Monsieur Larkin? Bonjour...

Endelig, den berømte Madame!

Beklager. Jeg mener... Mademoiselle Dupont?

- Dere vil kaste oss ut? - Det er visse ting vi bør drøfte.

- At vi har 7 unger uten å være gift? - Det må jo bli deres egen sak.

Nemlig. Og om dere må vite det, så rømte vi da hun var 16 år -

- og tilbrakte den første natta vår sammen på et losji i Brighton.

Barna Deres sov godt under uværet i natt?

Ja, men ikke vi. Skal vi bli her, må vi få et annet rom.

- Hva er problemet? Sengen? - Både ja og nei.

- Er den for liten? - Nei, den er full av humper.

Klumpete. Dessuten må vi ha balkong, -

- for det er litt trangt og nakent. Det trenger litt...

- Plumage? - Nemlig...

- Tillater De...? - For all del. Jeg røyker dem selv.

Selv om det er sent i sesongen, er det overraskende fullt.

Ja, jeg skjønte det i spisesalen i går.

Jeg beklager at noen retter var strøket fra menyen.

- Vi håper det blir bedre i kveld. - Takk.

Var det mulig å få et par bløtkokte egg hver til frokost?

Vi har ennå ikke løst problemet med at ugifte deler dobbeltrom.

Det sjenerer ikke oss. Hvorfor skulle det sjenere dere?

Var det overlatt til hotellets skjønn, var det en annen sak.

- Men problemet er politiet. - Politiet?

Strenge regler. Vi må gi opplys- ninger om alle gjester til politiet.

De kunne vel tøye reglene litt og dekke over for oss?

Det er mye forlangt.

Men om De gjorde det, ville det være fe'menalt.

Det ville bety at De vartrès bonne.

I morgen i Ville de Fougères skal det være en pardon.

- Hvor er det? - Tre mil bortover kysten.

Hva er en pardon for noe?

Religiøst opptog gjennom gatene.

- Dit vil jeg i morgen. - Ikke jeg. Prøver å bli brun.

Tøys. Vel verdt å se.

Ikke regn med meg. Rollsen må på verksted. Termostat-tull.

Vi kunne ta bussen.

Puddinger!

- Plager de deg? - Nei, de har det bare moro.

- Du virker ivrig etter å delta. - Nei, jeg vil bare se på.

- Vi sees. - Ha det hyggelig.

- Skulle ønske du ble med. - Ja, men jeg må ordne med bilen.

Dans quel hôtel restez-vous?

- Å, hotellet? Jo, Beau Rivage. - C'est très joli, n'est-ce pas?

Å, jolly? Festlig, ja.

Hvor mye skylder jeg...?

Nei, nei. Det er gratis.

En stor ære, milord.

Nydelig. Akkurat som et reiseprogram på tv.

- Jeg likte jentene i kniplingsluer. - Båten var best.

De sang nydelig.

Hvor mange skal ha?

- La oss se på byen, mams. - Skal du ikke i gudstjenesten?

- Heller butikker. - Ja!

- Charley? - Du bestemmer.

Hvordan er det i Kent?

Vi bor i et hulter-til-bulter hus med hester, griser og gjess.

Omkranset av skog og med en elv. Hva med deg?

Vi bor midt i Paris, men vi reiser bort i august. Er faren din bonde?

Ja, men han steller med så mye. Og dine foreldre?

- De selger kaker og konditorvarer. - Pâtisserie?

Cordelia...

Vil du hente flere isbiter? Og en brioche til i samme slengen.

- Oui, monsieur. - Merci beaucoup.

Hei, paps.

Bonjour, Primrose.

- Hvor er Markus Antonius? - Han skulle ringe hjem.

- Vil du ha noe å drikke? - Nei takk. Vi har en lunsjavtale.

- Lunsjavtale? - Med foreldrene hans.

Har det kommet så langt alt?

De høres hyggelige ut. De eier en godteributikk.

Låter riktig hyggelig, ja. Godteributikk... Fe'menalt.

- Det øker hotellets renommé. - Hva snakker De om?

- Emblemet på bildørene. - Hvilken bil?

- Rolls-Roycen til milord Larkin. - Milord? Hva er det De sier?

Helt sant.

En ekte engelsk lord?

Det er ikke mulig. Men... en aristokrat?

Madame Larkin og Oscar, ikke sant?

Jeg kjenner jo Dem.

Gerard Brisson. Vi møttes i Ramsgate.

- Har De glemt...? - Nei, det er pga. Dem at vi er her.

Vi drar inn noen garn, så tilbake.

Hadde ikke tenkt meg en tur ut på bukta. "Lystelig om bord vi går".

Vi kan sette Dem av i St. Pierre le Port.

- Nei, de venter på busstasjonen. - Monsieur Larkin også?

Nei, han har dagen for seg selv. Han har godt av det iblant.

Og nå har De litt tid for Dem selv?

Fint om De ble her til lunsj, men maten om bord er fæl.

Hva er det, da?

Samme hver dag. Kokt fisk og poteter.

Kokt fisk og poteter? Hvor er byssa?

Foreldrene mine vil utveksle meg mot en engelsk gutt eller jente.

Noen uker, bare, for å lære hverandres språk bedre.

Jeg vil helst dele det opp: være hos en familie og så ta med noen hjem.

- Hva ser du etter? - Om det er flere lunsjgjester.

Så vakkert. Jeg trodde dere bodde på hotell.

Vi drar alltid hit om sommeren.

Dette er Primrose.

Bonjour, Primrose!

Vi spiser under treet. Ta dere noe å drikke.

Foreldrene dine må være veldig rike.

De har konditorier over hele Frankrike. En kjede.

Er faren din millionær?

Vi diskuterer aldri penger, men han er vel det.

Det var et av de beste måltidene vi har spist om bord på lenge!

Bouillabaissen var nesten et mirakel.

- Hva for no'? - Bouillabaissen.

- Fiskesuppa. - Fint at dere likte den!

En av mine spesialiteter. Vi har en elv like utenfor stuedøra.

- Vi trenger en kvinnes hånd. - Dere trenger å fylle spiskammeret!

Skål for vår herlige engelsk kokk, -

- som har vunnet våre mager og våre hjerter.

Nettopp. Sidney Charles Larkin.

Passet hans. Et øyeblikk.

Jeg har det foran meg.

Nei, bare hans navn og fødested.

Ja, han er født i... Seedcop.

Ja. Da er han altså lord Seedcop?

Eller lord Larkin du Seedcop?

Frekke gutter, samme hvilket språk en snakker!

Au revoir. Takk for alt sammen.

Ikke få dingsgreiene i garnet!

- Nei men, Angela Snow! - Ja, så supert!

- Hvem er dette? - Lille Oscar.

Tenk å møte deg i Bretagne!

Ja, for et utrolig sammentreff!

Andre gang i dag. Jeg dumpet borti fiskerne også.

Min søster Iris. Og Mrs. Larkin.

Det er Iris' skyld at jeg er her. Hun valfarter. Fryktelig religiøs.

Gudsjammerlig sådan, om jeg må si.

- Jeg har sett pardon-en. - Var den ikke himmelsk?

Spesielt gripende ved sin friske, jordnære karakter.

Lyder som den rene paté. Hvor bor dere?

I St. Pierre le Port. Hotel Beau Rivage. Jeg må nok rekke bussen.

- Venter paps? - Nei, skulle på verksted med bilen.

Milord...

- Hvem? - Milord.

Det finnes likevel et rom som De og Madame kanskje foretrekker.

Fe'menalt.

- Har De hatt en fin dag? - Flott.

Et par pinner, lunsj og en blund.

- Lang tid? - Et par-tre dager.

- Vil De ta med passene deres? - Nei, jeg noterer bare detaljene.

Stig på, milord.

Rommet er ikke stort, men sengen har fast og fin madrass.

- Koselig. Riktig koselig. - Fin utsikt også, med balkong.

Aldeles nydelig. Mams kommer til å bli henrykt.

Håper det. Det er nemlig mitt rom.

Å nei. De må ikke flytte ut for vår skyld!

Ikke tenk på det. Vi her på Beau Rivage føler oss beæret.

- Nei, alvorlig talt... - Gleden er på vår side, milord.

Det er også et lite anneks til babyen.

Virkelig snilt av Dem, Mademoiselle Dupont!

Rommet er fe'menalt, helt ned til duften av liljekonvall.

Tenk at De la merke til det!

Duften av noe virker alltid som en nøkkel for meg.

Ta ringblomster. Hver gang jeg kjenner duften, -

- er jeg tilbake i hagen der jeg traff mams første gang.

Blåklokker... og på et blunk er jeg i skogen der hjemme.

Og kanel... Duften av kanel minner meg om jul.

Nå blir det sånn med liljekonvall også.

Jeg vil aldri kunne dufte den igjen, uten å tenke på Dem.

Jeg skal se til at sakene deres blir flyttet over.

Det er en fornøyelse å ha med en ekte engelskmann å gjøre.

Og De er et virkelig gullhjerte.

Bonjour.