Original subtitles

(Tysk stemme i bakgrunnen:) Jeg orker ikke mer. Jeg beklager.

Jeg orker ikke mer.

Jeg vil bare dø.

Jeg beklager.

(et skudd avfyres)

Du! Få tak i en lege!

Fort! Hjelp meg! Få tak i en bandasje!

Gå og hjelp!

- Han har skutt seg i hodet. - Tyskeren?

Hold fast der!

De vil dømme meg.

For handlinger jeg ikke hadde herredømme over.

Gjøre meg til syndebukk for hele denne elendige krigen.

Men mine intensjoner har vært gode. Forstår De?

Bør ikke det tas med i betraktningen når regnskapet skal gjøres opp?

At jeg mente at jeg gjorde det rette?

Hva annet skulle jeg ha gjort? Hva ville De ha gjort?

Nei, det ... Det kan jeg ikke vite.

- Hvilke muligheter fins, tror De? - For å være ærlig ...

Om vi lykkes med å få ham frikjent for noen av tiltalepunktene, -

vet jeg ikke om det er nok. Vi vet hva folk venter på. Et offerlam.

Er det ikke det det heter? Det er jo deres bord.

Det er så primitivt. Han fortjener en sjanse til å gjøre opp for seg.

- Til endring. - Tror De han er i stand til endring?

Ja, tar man livet av ham, kommer jo ingen videre.

Da får de gjenlevende NS-tilhengerne en martyr.

Og vi andre, hva får vi? Hevn?

Nåvel. Han ville gjort det lettere for seg selv -

om han viste litt ydmykhet, men ...

De kjenner ham jo. Det er ikke hans sterkeste side.

Da er det Deres vitne, Schødt.

- Deres fulle navn og yrke? - Leo Eitinger.

Født 12. desember 1912 i Tyskland. Utdannet lege.

Jeg kom til Norge i 1938 og fikk licentia practicandi i 1940.

De praktiserte som lege da De ble arrestert 16. mai i 1942?

- Ja. - De ble arrestert -

- fordi de var av jødisk avstamning? - Det vet jeg faktisk ikke.

- Det var ikke noe forhør. - Hvor ble De ført?

Først til Molde. Så Falstad og Bredtvet.

Og i februar 1943 til Tyskland med frakteskipet Gotenland.

Og derfra til Auschwitz.

- Hvordan ble De behandlet om bord? - Ikke bra.

- Og da dere kom til Tyskland? - Der ble det enda verre.

Var det folk av begge kjønn og i alle aldre?

Ja. Den eldste var en mann på 80 år, -

og den yngste et barn på ett og et halvt år.

Hva skjedde da dere kom til Auschwitz?

En del unge piker ble trukket ut.

Alle kvinner ellers, barn og gamle, ble ført bort på lastebiler.

Først senere fikk vi greie på hva som var hendt.

Og hva hadde hendt med kvinnene og barna?

Alle kvinner og barn ble ført inn i gasskamre, -

hvor de ble drept med blåsyregass og siden kremert.

- Når var dette? - I 1943.

Hvordan foregikk det?

Vel, til å begynne med var gasskamrene primitivt innrettet.

En brakke dekket med blikk, for at den skulle være gasstett.

Folk som kom, måtte kle av seg utenfor.

Så ble de jaget inn, og dørene låst.

Fra et vindu på taket ble gassbombene kastet inn.

Siden ble gasskamrene utbygget til et stort underjordisk anlegg.

Med et avkledningsrom innrettet som et bad.

Folk fikk inntrykk av at de skulle bade, siden de måtte kle av seg.

De gikk inn uten å ane hva som skulle skje med dem.

Det hendte ofte at mens en del var inne og ble gasset, -

måtte de andre kle av seg og vente ute, nakne, -

mens de hørte hva som foregikk.

Hvor mange av dere ble på den måten tatt til gasskamrene?

Usikker. Men alle som ikke var arbeidsføre, ble drept med en gang.

For menn var den arbeidsføre alder mellom 20 og 45.

- Ble folk mishandlet i leiren? - Ja.

- Så langt at de ble slått i hjel? - Ja.

- Så De selv noe slikt? - Jeg så folk som var slått i hjel.

Vet De om andre jødefanger i andre leirer ble behandlet på samme måte?

Ja. Det vet jeg med sikkerhet.

Vet De hvor mange norske jøder som ble sendt til Tyskland?

Jeg tror det var omkring 950 eller 1000.

Tallene er ikke helt nøyaktige.

Hvor mange har kommet hjem igjen?

Tolv.

Tolv.

(mumling i salen) De sa tolv?

- Ja. - Resten må vi så anta er døde?

Ja.

Takk skal De ha.

Kunne jeg avslutningsvis få lov å nevne en ting?

- Ja visst. - Jeg leste nylig i avisen -

at Quisling hadde uttalt at han ikke visste om jødeforfølgelsene.

At han gjerne ville hjelpe dem.

Men da Donau var seilt, holdt Quisling en tale i Trondheim.

Der forsvarte han hva som var hendt.

Hvordan kan han da hevde ikke å ha visst noe?

Du vet når man navigerer etter solen i skogen.

Så blir det mørkt, og du vet ikke hvor du er, eller hva klokken er.

Jeg lurer på om jeg holder på å bli gal.

Du har jo alltid hatt et mer interessant sjelsliv enn mitt.

Det som har foregått i de leirene, den ondskapen ...

Det verste er at jeg begynte nesten å like ham. Når han snakker om -

ting som opptar ham, virker han opptatt av å gjøre godt.

- Akkurat som deg. - Nei, han er ingenting som meg.

Han gjør rett til galt og sant til usant.

Enda verre, han får rett og galt til å opphøre som objektive størrelser.

Han trekker deg inn i sin egen logikk, -

og før du vet ordet av det, tenker du at han har rett, -

og at du og alle andre tar feil.

- Er det så viktig, da? - Ja!

For det er forskjell på rett og galt. Han kaller seg kristen, -

men eier ikke ydmykhet. Det er nazisten i ham, førertanken.

Den sterke mannen som aldri tviler. Det fins ikke noen kristendom i det.

- Du kan jo bare vise ham veien. - Men hva om jeg ikke vet veien?

- Er du redd for å miste troen? - Nei. Hvorfor spør du om det?

- Dere mistet jo Vebjørn. - Det har ingenting med dette å gjøre.

Det er menneskelig å tvile, Peder. Vi er alle feilbarlige.

- Det må vi jo bare akseptere. - Sjelesorg skal ikke være et oppdrag.

- Nei. - Men når man må gi opp, -

blir det et oppdrag man ikke greide å løse.

Ja.

- Husker du Stavanger-gjengen? - Motstandsmennene?

De ble funnet i går, ute ved Trandum. I en ny massegrav.

For tre år siden feiret jeg julaften sammen med dem i cella.

Elleve dødsdømte menn. De hadde vært 12, -

men de satt der fordi de hadde blitt forrådt av den tolvte mann.

Det er jo helt bibelsk.

De skulle henrettes dagen etter, -

og snakket om hat og hevn.

Men så sier han ene, Carl Johan Oftedal, -

det var lederen ...

Han sier at han personlig kunne tilgi alle, -

også den judasen som hadde ført ham ut i dette.

Han mente at hvis han skulle be om Guds tilgivelse, -

så måtte også han kunne tilgi slike "småtterier" ...

- Småtterier? Sa han det? - Ja. Det var ordet han brukte.

Så sa han også en annen ting som jeg alltid vil huske.

Han skulle jo henrettes dagen etter.

Men han sa at vi måtte ikke hate.

Vi må bygge landet i kjærlighet.

Trenger du noe? Kaffe? Jeg har ikke spist i dag.

- Gikk han? Peder Olsen? - Vet ikke. Et glass vann?

Det var ingenting jeg kunne gjøre.

De må forklare at tyskerne hadde ansvaret.

Jeg kunne ikke hindre det. Hører De?

Ingenting! Det hadde ikke noe med meg å gjøre!

Ingenting med meg å gjøre!

Jeg henter vann.

Det hadde ingenting med meg å gjøre.

Ydmykhet?

Retten ser mildere på tiltalte som er villige til å se sine egne feil.

- Hva tenker De jeg kan gjøre med det? - Jeg håpet De kunne nå inn til ham.

Min mor døde i 33. Jeg fikk ikke være der, Vidkun så ikke poenget.

Slik han ikke så poenget med å sende henne penger -

eller få henne til Norge etter at hun fikk slag i 31.

- Fru Quisling ... - Maria Pasetsjnikova. Det het jeg -

da vi traff hverandre.

Vidkun fikk endret det til Maria Pasek. Det var finere.

Mer ... germansk.

- Hva forteller det Dem, herr Bergh? - Jeg vet ikke.

- Elsker De Deres kone? - Ja.

Velsigne Dem, herr Bergh. Jeg skulle ønske jeg kunne hjelpe, -

men De overvurderer nok min innflytelse på min mann.

Da vet jeg ikke om jeg kan hjelpe ham noe mer.

Farvel.

(barn som løper og ler) Kan dere dempe dere litt?

(barna løper og roper)

Skal de få lov til å holde på sånn?

Vi kan jo ikke gå på nåler her. Kanskje du skal ta deg en pause?

- Jødesokkene vant! - Hva sa du?

- Hva sa du? - Jødesokkene vant, sa jeg!

Du. Få av deg dem med en gang.

Dette er ikke noen lek. Skjønner du det?

Ikke la det gå ut over Liv! Hun er et barn!

God ettermiddag. Eller hvilken tid på døgnet er det?

Hvordan kan De ...?

Hvordan kan du si at du ikke visste? Det er det du driver med.

Skriver om fortellingen så den passer inn i ditt forskrudde verdensbilde.

Det spiller ingen rolle for deg hvem som må dø.

- Er det deportasjonene ...? - Ja, selvsagt! Du visste!

- Du forsvarte det du var med på! - Det var mye mer komplekst enn det!

Jeg hadde ikke tilgang til informasjon ...

- Du var ministerpresident! - Jeg var i en presset situasjon.

Det var mord på uskyldige! Det kan aldri forsvares.

Krig! For guds skyld, Peder. Det fins andre regler i krig.

Folk dør i krig!

Bolsjevismen og bolsjevikene var da langt verre!

- Jeg har bevis! Jeg så det selv! - Alltid ...

I åtte år sto jeg til knes i lik!

Jeg så mødre som spiste sine egne barn!

Og så skal du belære meg om hva lidelse er!

Jeg har sett det selv!

Hvor langt var det greit å gå?

Hvor mange liv var "livsoppgaven" din verdt?

Det må ha gått til hodet på deg. Du hadde Hitlers øre.

Du var konge på Gimle! Det var deilig endelig å ha en stemme, bli hørt!

Quisling, hjelpearbeideren i skyggen av dr Nansen.

Politikeren få hørte på. Da muligheten endelig bød seg -

for deg og ditt 2 %-parti, gikk du til sengs med fienden.

Fordi vi hadde en annen fiende. Og pga. innsatsen jeg la ned ...

Du sier det, kanskje tror du det, men du vet ikke.

Hvordan visste du hva Norge trengte? "Den guddommelige folkeviljen"?

Du aner ikke hva det er! Du aner ikke noe om andre. Du har valgt dem bort!

Slik du velger bort sannheten!

Historien vil vise at jeg hadde rett.

Historien vil vise at jeg gjorde det rette for Norge og nordmenn.

Jeg visste hva Norge trengte.

Ja, så kan folk stå der og si hva de vil.

Men jeg skal stå i det!

Sterkest er den mann som står helt, helt alene.

Så det er det De vil? Å stå alene? Vær så god.

Vi to er ferdige med hverandre.

Peder ...!

Hvordan går det?

Tror du ...

Man kan ta så feil av sin livsoppgave?

Ja, det tror jeg.

Hvordan går det da?

Frykter du at du har tatt feil?

Om alt jeg har gjort ... At jeg skulle mene det var feil ...

Så kan jeg ikke leve med meg selv.

Det fins tilgivelse for alt.

Jeg vet ikke.

Jeg ...

Kunne De bare blitt litt til?

Fint å ikke være alene akkurat nå.

(tordenvær)

Sover du?

Jeg husker nesten ikke hvordan han så ut.

Vebjørn.

Du spurte meg hele tiden om jeg ville se ham, men ...

Du var så syk etter fødselen.

Jeg tenkte bare på at jeg ikke måtte miste deg.

Så da han døde, forsto jeg det ikke.

Da han skulle begraves, sa de at du kunne dø når som helst.

Hva skulle jeg gjøre? Skulle jeg bære barnet vårt til graven -

og risikere at du døde i mellomtiden?

Eller skulle jeg la være å gå?

Jeg ba og ba om at Gud skulle hjelpe meg å velge.

Lette i Bibelen etter svaret. Til slutt bare kastet jeg den i veggen.

Da landet den på Johannes 11, der Jesus vekket Lasarus fra døden.

Da skjønte jeg at du ville leve.

Så ble det begravelse.

Gud viste meg veien, Heidi. Da kan det ikke ha vært en straff.

Det var ingen straff.

De er døde ...

Ikke sant? Rosa og Elias Abrahamsen.

Alle er døde.

Hvordan er formen?

De har gitt meg denne blyanten. Men ingen spisser, ingen kniv.

Hvordan kan jeg forsvare meg uten å kunne skrive argumentene?

- Hva vil du si? - Mine beveggrunner.

Bakgrunnen fra Fyresdal, oppveksten som formet meg.

Min fedrelandskjærlighet. Krigsskolen. Politisk virksomhet.

Kanskje det bør handle mer om hva du kunne gjort annerledes?

Skulle jeg ikke forsvare meg?

Du blir dømt, uansett hvor mye du forsvarer deg.

- Retten trenger noe forsonende. - Noe forsonende?

- Ja. Ydmykhet. - Jeg kan ikke stå i retten og vakle.

Jeg må fremstå klar og tydelig.

Ingen liker å innrømme feil, men om det må til for å redde livet ...

Du viste deg ydmyk overfor meg.

Ydmykhet ...

Du har ordet i din makt. Du finner ut av det.

Jeg vil ikke ha noen prinsipiell diskusjon om dødsstraffen, -

slik Bergh inviterer til. Norsk lov har dødsstraff, -

og den bør da anvendes på den som hadde hovedansvaret.

Han viser ingen anger, noe som understreker mitt poeng.

Han har ikke ønsket å overgi seg, slik han har hevdet.

Han forhandlet lenge med rikspolitisjefen om betingelsene.

Han overga seg ikke etter eget ønske, -

men fordi han ikke kunne unngå det. Takk.

Da er det forsvarets sluttprosedyre. Vær så god.

Ærede rett. Tiltalen omfatter flere av straffelovens bestemmelser.

Men bakgrunnen for saken og dens mange tiltalepunkter -

er en bestemt politisk oppfatning hos tiltalte.

Det er ikke lett for oss andre å forstå Vidkun Quisling.

Mye skiller hans virkelighetsoppfatning fra andres.

Likevel må retten sette seg inn i hans personlighet.

For også den subjektive skyld skal være bevist om han skal dømmes.

Av og til virker det helt umulig å forstå -

en annens tankeliv og følelser.

I denne saken står man overfor en slik gåte.

Man har søkt å løse denne gåten med den forenklede slutning -

at det dreier seg om egenhevdelse, maktsyke eller pengebegjær.

Fastholder man dette som nøkkelen til Quislings sinn, -

så skjønner man lite, svært lite av mannen.

Fru Maria Quisling har selv ønsket å vitne i retten, -

men tiltalte mente det ville bli en for stor påkjenning for henne.

Det er likevel et brev til meg fra fru Quisling, av 16. august, -

som jeg ønsker å lese enkelte paragrafer fra.

"Jeg traff min mann under Ukrainas hungersnød da jeg bodde i Kharkov."

"Jeg så min manns oppofrende" -

"Jeg så min manns oppofrende" -

"og uhyre vanskelige arbeid han utførte" -

"for å hjelpe sovjetrusserne under den største hungersnøden."

"for å hjelpe sovjetrusserne under den største hungersnøden."

"Han reddet millioner av mennesker, deriblant tusenvis av jøder."

"Hans humanitære arbeid i Armenia, der han hjalp et folk i nød," -

"Hans humanitære arbeid i Armenia, der han hjalp et folk i nød," -

"viser hans vilje til å ta på seg vanskelige og tunge oppgaver" -

"for å hjelpe sine medmennesker."

"To ganger ba jeg ham trekke seg som ministerpresident."

"Han sa til meg at det gjelder det norske folks eksistens."

"Han sa til meg at det gjelder det norske folks eksistens."

"Og at det verste som kunne hende Norge, var et tysk militærdiktatur."

"Det norske folk skjønner ikke selv hvor forferdelig det ville være," -

"og hvilke følger det ville få."

Som hans forsvarer er det min plikt -

å få tiltaltes personlighet belyst så godt som mulig.

Retten skal være klar over -

at dette i alle fall er en gåte.

Jeg henviser for øvrig til at tiltalte har framholdt -

at han ikke er skyldig. Derfor blir min ærbødige påstand -

at tiltalte frifinnes, -

eller subsidiært anses på mildeste måte. Takk.

Da har tiltalte anledning til å komme med sitt avslutningsforedrag.

Før jeg begynner med det saken gjelder ...

Kan De snakke litt høyere?

Før jeg ...

Jeg prøver ikke å komme meg bort fra noe jeg har gjort. Jeg tar ansvar.

Jeg prøver ikke å komme bort fra ansvar. Det har jeg tatt i fem år.

Når aktor trekker fram kapitulasjonen, -

hadde jeg gjort en avtale med politipresidenten om ...

Med rikspolitisj ... Poenget er at jeg ...

- Kan jeg få konferere med min klient? - Nei, Bergh.

La meg få forklart dette, Bergh. Jeg er født i en fjelldal -

blant vikinggraver. Sagaer. Bibelhistorie!

Beklager. Han er sterkt preget av behandlingen ved Rikshospitalet.

Jeg har det utmerket. Det går bra. Jeg er bare litt stiv i benene.

- Jeg har litt problemer med å stå. - De kan få sitte.

Nei ... Jeg syns det er svært vanskelig å tale når jeg sitter.

- Jeg kunne godt fortsette, men ... - De kan sitte innimellom.

Jeg er enig med Dem, Bergh. Retten tar pause til i morgen tidlig.

Han vil ikke ha besøk i dag. Han er syk.

Å, ja ... Vil du si at pastor Olsen er på besøk?

Det gjelder deg og.

- Hvorfor bryr du deg, egentlig? - Hva?

Mannen skal jo dø.

Ja, kanskje det.

Men vi skal jo leve videre.

Jeg tok med litt mat.

Takk.

Du er stille i dag.

Din forsvarer Bergh vil jeg skal be deg være ydmyk.

Han vil du skal si unnskyld.

- Hva mener du? - Jeg?

Nei!

Du skal ikke krype for dem. Hører du?

Ikke la barbarene knekke deg.

Ingen er sterkere enn deg.

Jeg visste det første gang jeg så deg.

"Der er en mann som aldri vil la seg knekke."

"Der er en mann som aldri vil la seg knekke."

Du er Kapitan Quisling!

Du er min Kapitan Quisling! Ikke glem det.

De kommer til å forstå. Tror du ikke?

De kommer til å forstå. Tror du ikke?

Du får dem til å forstå.

Du må jo det! Verden har da ikke blitt helt gal?

- Tida er ute. - Allerede?

Kunne jeg fått noen minutter?

Ja.

Man snakker om "gåten Quisling", -

men jeg vil heller snakke om et annet stort problem:

Gåten det norske folk!

At jeg står tiltalt som landssviker, -

som i 15 år har gjort alt for mitt land, er for meg en stor gåte.

Jeg, som trofast har tjent mitt land, anklages for landsforræderi, -

mens de som egentlig er ansvarlig for denne elendigheten ...

Forsvarssabotørene! De som drev oss ut i denne krigen, de går fri!

De kan glede seg og si: "Ha! Der fikk vi ham endelig!"

For det kan skje i rettens navn. I denne domstol.

En må spørre seg hva slags styre og stell man har i dette landet.

Man overser de store problemene -

som okkupasjonen skapte for NS og undertegnede.

Jeg ble støtfanger mellom folket og okkupasjonsmyndighetene!

Jeg regner det som mitt beste forsvar at jeg ikke ga opp, -

men fortsatte å slåss til siste slutt! For Norges sak.

Folkets vilje og ide trenger ikke være representert av -

et tilfeldig valgt flertall av massen.

Og det er grotesk å få seg til å tro -

at en mann som forlot sitt land ...

Var villig til å ofre seg selv for å lindre nøden -

for mennesker i nød i Ukraina, i Russland, i Kaukasia ...

At han, som har reddet hundretusenvis, -

skulle være et hensynsløst og grådig menneske!

Politikk er ikke for meg. Ærgjerrighet og personlig maktsyke.

Det er offervilje ...

Vet tiltalte hvor lang tid han må ha for å bli ferdig?

Jeg opplever at De har fortalt det før, -

og minner om tiden De har brukt i går og i dag.

Jeg må da få lov til å bruke den tiden jeg trenger!

Jeg har kjempet for Norges sak i fem år!

Jeg må få bruke tiden jeg trenger for å fremme synspunktene -

som kan geleide Dem til å forstå grunnlaget for dette!

- Det angår rettens plan for... - Protest!

Fortsett, De.

I Norge drepte de Hellige Olav.

I England gravde de opp liket av Oliver Cromwell.

Englands største statsmann. Grunnleggeren av det britiske riket.

Og hang restene av liket hans i galgen!

Når de ikke kunne ta ham levende. De tilsvinet hans minne!

Så det ikke ble renvasket før over 100 år senere!

Har man høstet laurbær for det, i England, i Norge?

Nei.

Historien har dømt dem.

Da er saken opptatt til doms.

Retten er hevet.

Vidkun Quisling! De er like død som en gråstein!