Original subtitles

Henrik Bergh, Quislings forsvarer. Hvorfor flyttes han?

- Pga. sikkerhet. Nærmere retten. - Jeg kan ikke godta dette.

Min klient har dårlig helse, og det er kaldt og fuktig.

Det gir vi blaffen i.

Hva behager? Vi kan da ikke nedlate oss til å behandle ham like dårlig -

- som tyskerne behandlet fanger. - Jobben vår er å sørge for -

at fangen får en trygg rettssak. Blir han skutt før dommen faller, -

bør han ikke fraktes gjennom halve byen.

- Det går fint. - Kan jeg få et øyeblikk med ham?

- Ja, selvfølgelig. - Takk.

Ja, ja. Det er bare for noen uker.

Psykiaterne har konkludert med at De er fullt tilregnelig.

- Selvfølgelig. - Uten grundig judisiell observasjon.

Konklusjonen var gitt på forhånd. Vi bør anke beslutningen.

- Hvorfor det? - De risikerer dødsstraff.

Det er i Deres interesse om man kunne argumentere for at De ...

At De i det minste i enkelte episoder kan ha mistet hodet.

- Men jeg mistet ikke hodet! - Jeg forstår det. Men avstanden -

mellom Deres virkelighetsforståelse og rettens, er et problem.

Så galskap er et bedre forsvar enn sannheten?

Jeg har gjort mine vurderinger ut ifra min faglige kompetanse.

Min kunnskap og mine strategiske vurderinger! Det må da være mulig -

- å få retten til å begripe det? - Et øyeblikk ...

Nei! Dessuten er jeg i strålende form! Har aldri kjent meg sterkere!

SCREEN MEDIA Sigve Losnegård

(dørklokke)

Vennlig av Dem å gjøre Dem umake ved å komme. Jeg går ikke mye ut.

Sjelden man kommer over en angivelig Monet.

- Jeg ønsker bare en verdivurdering. - Ja. Skal vi se på det?

Vi kjøpte det i Moskva etter revolusjonen.

Vidkun kaller det min livsforsikring.

Er det ...

- Hang det på Gimle, kanskje? - Dette er i privat eie.

Trodde det meste av Deres eiendeler ble konfiskert.

Jeg trodde jeg var tydelig.

Diskresjon er en forutsetning for samarbeidet.

Jeg mente ikke å være nærgående. Men kunsthandleren vil forsikre seg om -

at proveniensen er i orden. Og at en handel er etter loven.

Bildet er mitt. Det er alt De trenger å vite.

Det er vakkert, er det ikke?

Min mann har et spesielt øye for det vakre.

Han kan plukke bilder og gjenstander av verdi på mils avstand.

Vidkun kan skille skitt og kanel.

Men ikke falskt fra ekte, tydeligvis.

Motivet kan minne om Monet, men teknikken er helt ulik.

Dessuten er signaturen et falsum.

Forstår De? Dette er en forfalskning, og ikke en særlig god en.

Men jeg vet det er ekte ...

- Min mann har sertifikat på det. - De får unnskylde min direkthet.

De bør kanskje ikke stole så blindt på Deres mann.

- Hva behager? - Påstår han at dette er ekte, -

har han like dårlig dømmekraft angående kunst som politikk.

- De vet ingenting om meg. Eller ham! - Jeg leser aviser.

- Mer trenger jeg ikke å vite. - Avisene lyver! Alle lyver!

Skinnhellige jøssinger, såkalte "gode nordmenn". Dere bør skamme dere!

Vi får se hva retten sier.

Vi får se hva retten sier.

Dere skal få se! Dere skal få se historiens dom!

Det virker som hun beundrer Dem veldig. Deres kone.

Privatlivet mitt er ikke relevant.

Jeg hørte De var ute på Trandum?

Det er helt fryktelig. Men heller ikke relevant.

Nei?

- Hva er i så fall relev...? - Livsoppgaven!

Å holde kursen! Det er det som er viktig.

- Din livsoppgave? - Det eneste jeg har villet, -

er å beskytte mitt folk mot bolsjevismen.

Ja, De var jo i Russland. Der så De kanskje -

- konsekvensene av revolusjonen? - De er glad i forenklinger. Hm?

Lenin sto det respekt av.

En så kompromissløs, gjennomgripende omveltning ...

Krevde lederegenskaper.

Jeg kom inn i Russland som en ung Peer Gynt-skikkelse.

Inn i Dovregubbens hall. Men så kom trollene frem.

Mitt elskede Russland ble et helvete på jord. Folk sultet!

Mødre som ... Spiste sine egne barn.

Det var et svik! Et svik mot sitt eget folk.

Her hjemme satt politikerne og applauderte!

Langt opp i regjeringskvartalet! Inn i regjeringskontorene!

Det spredte seg som en kreftsvulst.

Men jeg så mitt kall til å få stoppet det.

- De så på det som et kall? - Ja.

De som prest må vel forstå hva jeg mener?

- Ja, det er vel ikke helt det samme. - Hvorfor ikke?

Var det en oppgave gitt deg av Gud?

Så De tenker at De er kalt av Gud?

Kameraten Deres er her.

Er det Dem? Er det De som skal barbere meg?

Nei. Jeg ville bare ønske Dem lykke til i dag.

- Ser jeg ut som en lasaron? - På ingen måte.

Det er en pen dress.

Si meg, tror De også at jeg er gal?

Nei, De virker bemerkelsesverdig oppegående, herr Quisling.

Situasjonen tatt i betraktning.

Må gjerne kalle meg Vidkun.

Om De vil.

Ja, om du vil.

Takk for at du kom.

God dag.

Fint, passer.

Hva tenker du om dagen i dag?

Det er her vi skal inn!

- Går gjerne hoveddøren. - Nei. Det går ikke.

- Går gjerne hoveddøren. - Nei. Det går ikke.

Jeg vil gå hoveddøren!

Det er for Deres sikkerhet, herr Quisling.

Skyt ham!

(sinte tilrop)

- Bergh? - Unnskyld. Fru Quisling?

- De kan ikke være her nå. - Jeg er jo inkognito.

Skaff meg passerseddel under et annet navn.

- Det ville vært dokumentforfalskning! - Jeg har rett til å være her.

- Jeg må få være en del av dette. - Hvis du ...

- Det angår Deres sikkerhet. - Min mann skal stilles for retten!

Norges mest forhatte, ifølge avisene.

- Så får jeg ikke vise ham støtte? - Jeg får ikke gjort noe med det.

- Hva slags forsvarer er De, egentlig? - Vær så snill, ro Dem ned.

- De risikerer å skade saken hans. - Er det ikke også min sak?

- Ikke parker meg på sidelinjen! - De kan ikke være her.

- Ikke parker meg på sidelinjen! - De kan ikke være her.

Herr Quisling, denne veien!

Vi ber alle reise seg!

Retten er satt! Tiltalebeslutningen er utferdiget -

av konstituert statsadvokat Anneus Schødt, etter ordre av riksadvokaten.

Den lyder:

Major Vidkun Abraham Quisling, født 18. juli 1887, -

tiltales herved ved Eidsivating lagmannsrett for disse forbrytelser:

1: Søker å bringe norske eller forbundne tropper i fiendtlig vold.

Søker å bringe festningsverk eller annen forsvarspost i fiendtlig vold -

eller ødelegger eller ubrukeliggjør dem.

3: Forleder norske eller forbundne krigsmenn til å gå over til fienden -

eller opphisser dem til mytteri eller annen troløshet.

Vil tiltalte reise seg?

Deres fulle navn?

Vidkun Abraham Lauritz Jonssøn Quisling.

- Deres stilling før 9. april 1940? - Forhenværende statsråd.

- Fører av Nasjonal Samling. - Hadde De ikke en militær stilling?

Ulønnet major.

Er De gift?

Ja, siden 10. september 1923, med Maria Pasek.

Erkjenner De Dem skyldig til straff etter punkter i tiltalebeslutningen?

(mumling i salen) Jeg erkjenner meg ikke skyldig. Ikke på noe punkt!

Da gir jeg ordet til aktor.

Våre dokumenter viser at tiltalte er skyldig i landsforræderi -

allerede før 9. april 1940. Han konspirerte med Hitler, -

hans utenrikspolitiske rådgiver Rosenberg og storadmiral Raeder.

Det var planer om å styrte regjeringen,-

og løfter om at Kongen ville godta dette.

Statskuppet 9. april var en del av en kynisk, opportunistisk plan.

Som lovgiver under okkupasjonen har han ansvar for undertrykkelse, -

sensur, diktatur og førerprinsipp. Han må også holdes ansvarlig -

for mordet på politifullmektig Eilifsen, som ble dømt til døden -

av tiltaltes utferdigede lov.

Det samme må sies om de 14 norske patrioter som ble henrettet -

som represalier for likvideringen av statspolitisjef Martinsen i 44.

Quislings ansvar for skjebnen til de norske jødene -

virker også å være større enn først antatt.

Og til sist vil jeg be retten merke seg tiltalens punkter -

om tyveri, underslag, heleri og utroskap.

Tiltalte mener dette er en stats- sjefs rettmessige disposisjoner.

Til det vil vi svare at Vidkun Quisling -

aldri har vært statssjef i Norge etter norsk lov og rett.

Er De villig til å forklare Dem?

Ja, takk.

Jeg vil gjerne få gå litt tilbake i tid.

- Da jeg etablerte NS ... - Stopp et øyeblikk.

Kan De bekrefte aktors påstand om at De hadde forbindelse med Rosenberg, -

storadmiral Raeder og Hitler før 9. april 1940?

Ja, det kommer an på hvilken forbindelse man mener.

- Kjente De Rosenberg? - Ja, jeg hadde møtt ham.

- Satte han Dem i kontakt med Hitler? - Det lå ingen konspirasjoner i det.

Dere diskuterte Norges forhold til Tyskland?

Jeg mente jo at England truet norsk nøytralitet.

Med det resultat at Tyskland kunne invadere Norge, -

med påfølgende blodbad på norsk jord.

Jeg ville unngå at det samme skjedde i Norge som i Polen.

Jeg ville unngå at det samme skjedde i Norge som i Polen.

Jeg er Norges redningsmann! (mumling i salen)

Man ser kanskje ikke det nå, men i fremtiden vil man forstå det!

Man ser kanskje ikke det nå, men i fremtiden vil man forstå det!

Hvordan kunne Tyskland redde oss uten okkupasjon?

Det var påtenkt en fredsoperasjon med Hitlers velsignelse.

- Han ville redde Norges nøytralitet. - For å redde Norge -

ville De at Tyskland kom England i forkjøpet?

- Nei, det overlot jeg til skjebnen. - Skjebnen?

Ja, det er da skjebnens tildragelse at jeg ble mannen som reddet Norge.

Denne saken er ikke bare min sak. Den er hele Norges befolknings sak.

Det vil fremtiden vise. Ingen kan ta fra meg troen på min sak!

Jeg vet jeg var Nordens redningsmann!

Vi kommer ingen vei om De bare gjentar at De er en redningsmann.

Vi kommer ingen vei om De bare gjentar at De er en redningsmann.

(latter i salen)

Takk for det, ærede dommer. Da fortsetter jeg.

Takk for det, ærede dommer. Da fortsetter jeg.

Vi fikk ikke sett de nye dokumentene. Det er brudd på straffeprosessloven.

Det var mye bra i det. Dokumentene viste ikke annet -

enn at jeg prøvde å ha en fornuftig dialog med Tyskland.

Dette med Rosenberg viser din kontakt med fienden før krigen.

- Som om De inviterte Hitler på te. - Her skal De gjøre et forsvar!

Og gjøre Deres jobb. Jeg står helt alene der inne!

Det lyser jo av meg!

Fremstiller meg som en løgner!

Fra nå skal det handle om at De skal få frem nyansene.

I hvert ark!

De prøver å gjøre meg virkelighetsfjern. Stormannsgal.

Men alle valg, hele livet, har jeg gjort for andre.

Jeg dro fra mitt land. Var villig til å ofre livet for mennesker i nød.

Alt jeg har gjort i livet, var motivert gjennom dette.

Å gjøre det som er Guds mening for henne.

Å gjøre så godt en kan for andre. Og det har jeg levd etter.

I hele mitt liv. Så kan man si hva man vil.

De må også vite hva jeg snakker om. De som er prest.

Å ha noe riktig og viktig å slåss for. Å kjempe for.

Det gode.

Mange mener De ikke har gjort det gode.

Det er seierherren som skriver historien.

Nei, lidelsene blir ikke mindre av det.

Norge var et fredelig, nøytralt land som ble angrepet. Et fritt folk, -

tvunget inn i diktatur. Har De ikke et ansvar for det?

Jeg tok ansvar. Jeg sørget for at det ikke ble et blodbad i Norge.

Stalin sto på grensen. Da tyskerne kom, hadde vi ikke noe valg.

- Men å begå statskupp. Å styrte ... - De dro jo!

Alle sammen!

Sviktet sitt folk! Som skremte høns!

Noen måtte da ta ansvar!

Og i fem år forsvarte jeg norske interesser! Dag og natt!

Tvunget mellom tyskernes ... sykeste holdninger.

Terbovens uvirkelige personlighet!

Og Nygaardsvold, som oppfordret nordmenn til terror!

Trandum var helt forferdelig. Men ingen hadde trengt å dø -

- hvis folk bare hadde samarbeidet! - Men De signerte dødsdommene.

- Hvorfor benådet De ikke folk? - Krigens vesen. Krigens moral.

Jeg måtte gi tyskerne noe. Redde tid. Ofre en ... Ja vel!

- Så det var en hestehandel? - Kall det hva du vil.

Man syns det er enkelt når man står på utsiden.

Men når man står midt oppi det, tvinges man til å ta avgjørelser ...

Beslutninger ...

Grusomme beslutninger.

Dag og natt.

Det er stygt å beskylde meg for å gå etter jødene!

Jeg som har gjort et så stort humanitært arbeid!

Jeg tør påstå at det er jeg som har hjulpet flest jøder i Norge!

Unnskyld? Kan de gjenta det siste der?

Jeg har hjulpet en hel rekke jøder.

Jeg vil påstå ... Kanskje flest av dem alle.

Likevel har De forfektet at jødedommen -

er skyld i så å si alt. Og at de jødiske troll -

- måtte bekjempes. - Ja vel.

Hva var Deres rolle i deportasjonen av de norske jødene?

- Jeg visste ingenting. - De visste ingenting?

De var ansvarlig for politiet uten å vite om politimesterens oppdrag?

(latter i salen) Hvordan er det mulig?

Det var snakk om at de skulle sendes til Polen. Mer visste jeg ikke.

Noe må De ha visst. De sa De besøkte leirene hvor tusenvis av jøder -

- ble sendt i Polen i 1942. - De fremsto som vanlige arbeidsleire.

Arbeidsplasser. Det var ingenting jeg så der, som gjorde inntrykk.

Nei. Så det var ingenting der som gjorde inntrykk?

Ikke noen berøring.

Nei ...

- Du ser godt ut. - Du har blitt så tynn.

Jeg spiser forsiktig. Faste er bra for hjernen og ...

- Og bena? - Det går bare bra.

- Og bena? - Det går bare bra.

- (russisk) For noe tull! Se på deg! - Vær så snill. Det går fint.

Jeg har det helt utmerket. Jeg får endelig forklart meg.

Jeg har det helt utmerket. Jeg får endelig forklart meg.

- Men alt det fryktelige de skriver! - Det må du heve deg over.

Du må få Bergh til å la meg vitne. Hvorfor lar han meg ikke slippe til?

Det var mitt valg. Jeg ville ikke utsette deg for det.

Jeg er mye sterkere nå.

Jeg kan fortelle dem alt. Hvordan du kjempet med Terboven. Med Hitler!

- Jeg kan fortelle om Ukraina. - Aktoratet vil anklage deg for løgn.

Jeg er redd du ville bryte sammen.

- Følelser og gråt gagner ikke saken. - Jeg skal ikke gråte!

Bare legge frem fakta. Slik du pleier. Uten følelser.

Jeg kan ha på den sorte kjolen med broderier i halsen.

Jeg kan ha på den sorte kjolen med broderier i halsen.

- Det er ikke teater. - For guds skyld, Vidka!

Vi spiller alle teater! Du også.

Vi spiller alle teater! Du også.

- Hva er du redd jeg skal si? - Ingenting. Prøver bare å ...

Jeg bryr meg jo om deg.

Jeg forstår ikke hva du vil ha fra meg.

Hva glor du på?

- For et mareritt. - Ikke gå. Vær så snill, Maria.

Vidka. Min lille, snille gutt.

Jeg vil bare få lov til å elske deg. Men du holder alltid tilbake.

Jeg vil bare få lov til å elske deg. Men du holder alltid tilbake.

Hvordan kan du si noe slikt? Jeg som alltid har ...

Prøvd å gjøre det riktige for deg. Alt jeg har gjort for deg ...

Alt jeg har gjort i mitt liv, har jeg gjort for deg.

Alt jeg har gjort i mitt liv, har jeg gjort for deg.

(roper) Ingen berøring!

Jeg sa det.

Jeg sa det.

- Hun hører ikke etter. - Du sa det.

Da kaller vi forsvarets neste vitne.

- Oppgi navn og stilling til retten. - Vilhelm Ullmann. Født 1887. Rektor.

- Oppgi navn og stilling til retten. - Vilhelm Ullmann. Født 1887. Rektor.

- De kjente Quisling i skoledagene? - Ja.

Vi var nære venner på gymnasiet.

- Hva var Deres inntrykk av ham? - Veldig godt.

Jeg har det beste inntrykk av ham, -

hans personlighet og hans trofaste vennskap.

Han var skoleflink, hadde utpreget reseptiv evne, -

og han var snill, hjalp oss med leksene ...

Vi så opp til ham, alle sammen.

- En god venn, altså? - Ja.

Men det er en ting, et karaktertrekk, som jeg syns jeg vil nevne.

Som kanskje kan ha interesse for psykologen.

At Vidkun i grunnen var sterkt sjenert.

I den grad at han nok led.

Han gikk mye alene og hadde tydelige mindreverdighetskomplekser, -

enda han satt inne med stor kunnskap.

De har forklart at han ikke var glad i å opptre offentlig.

- Eller i skolesamfunnet. - Overfor oss var han naturlig.

Overfor fremmede ... Svært lukket. Trakk seg tilbake.

Ensom, vil jeg si.

Men etter at jeg mottok innkallingen hit, -

kom jeg på en historie fra skoledagene -

som kanskje kan ha interesse.

En anekdote Vidkun var glad i.

Kort fortalt handlet det om en grønnsakshandler -

som heller ville til fronten.

Han ville innrisse sitt navn i fedrelandets historie.

- Og det beveget Vidkun sterkt. - Kan De gjenta det siste?

Han ville innrisse sitt navn i fedrelandets historie.

Innrisse ... Ja.

- Diskuterte dere politikk? - Jeg var politisk interessert, -

og sterkt radikal. Jeg forsøkte ofte å diskutere med ham.

Men det ville han ikke. Han våget seg ikke ut i en diskusjon.

- Hva mener De? - Han var ikke politisk interessert.

- Men dette har endret seg senere? - Nja ...

Vel, da vil jeg svare sånn:

Da Vidkun kom fra Russland i 1919, rett etter revolusjonen, -

traff jeg ham tilfeldigvis på gaten.

Han fortalte mye om revolusjonen, -

og at han sympatiserte med bolsjevikene og Lenin.

Samtidig pågikk det en gresselig kampanje -

mot bolsjevikene og Russland, noe som opprørte meg.

Så personlig satte jeg pris på hans faglige og objektive framstilling.

- Ja vel. - Men så traff jeg ham igjen senere.

Og nå rett før krigsutbruddet. Vi spiste middag sammen.

Hyggelig, men så diskuterte vi Norges stilling.

Og nå var alt snudd på hodet. Nå hadde han voldsomme fantasier -

om kommunistiske, væpnede styrker rundt i landet, -

bolsjeviker som sto klare til revolusjon på et gitt signal.

Han mente også at regjeringsmedlemmer mottok penger fra Russland -

for å finansiere revolusjonen i Norge.

Da begynte jeg å tvile på hans forstand. Skal jeg være ærlig, -

tenkte jeg at han var blitt sinnssyk.

Eller hadde iallfall forandret seg ... veldig.

Jeg har ikke forandret meg. Det er verden som har endret seg.

Verden har blitt totalt forvandlet. Målestokkene som en gang var, -

gjelds ikke lenger. Jeg har holdt stø kurs hele veien.

- Men flere vitner har sagt det samme. - Ja vel.

Og spørsmålet om Deres tilregnelighet -

- er igjen kommet på bordet. - Hva mener du?

- Psykiaterne har da konkludert. - En nevrolog, prof. Monrad Krohn ...

Akkurat. Jeg vet hvem han er. Jeg så ham i salen.

Han mener iallfall at De kan lide av en hjernelesjon.

En svulst som kan ha forårsaket Deres handlinger.

Han har fått retten med på at Deres hjerne bør undersøkes.

Jeg kan selvsagt protestere. Det er høyst ureglementert.

Men om de mot formodning skulle finne noe patologisk ...

At de vil finne noe?

Tror De også at jeg er syk?

Jeg tror ingenting. Men ...

Men slik som saken står nå, har vi ikke mange kort på hånda.

Om de skulle finne en aldri så liten uregelmessighet, -

vil det kunne gi oss det halmstrået vi trenger.

Halmstrå ...

Må jeg minne Dem om at De risikerer lovens strengeste straff?

De trenger ikke minne meg om noe som helst.

Som De vil.

Som De vil.

Som De vil.

De må unnskylde rotet. Piken har fri.

- Drikker De med meg, pastor? - Helst ikke.

Takk for at De kom.

Jeg er ikke vant til å være så mye alene.

- Tror De de kommer til å skyte ham? - Jeg ber for ham.

Men skal jeg være helt ærlig, er det vanskelig å forstå ham.

Ja ... Ingen kjenner min mann.

- Nei. - Han er som ...

Hvordan sier man det? Krabben uten skall ...

Eremittkreps.

Det bildet ...

Det er mitt yndlingsmaleri.

- Vakkert, hva? - Jo.

Vi kjøpte det i Moskva. På 20-tallet.

Det ble sagt at det var verdt en hel del.

Nå påstår en ekspert at det er en forfalskning.

- Men det tror ikke De? - Spiller det noen rolle?

Jeg trenger ikke papirer for å se at det er vakkert.

Nei ... Hvis man skal selge det, kanskje.

- De har taushetsplikt? Pastor? - Ja.

Vi er ikke gift.

- Hva? - Ikke på papiret.

Vidkun var gift med en annen da han traff meg.

Ikke se slik på meg. Jeg visste ingenting.

- Men hva skjedde? - Hun nektet å skille seg.

Da ville jo ingen vie oss. Vi prøvde mange steder, -

i Russland, legasjonen i Paris ...

I Norge var hun allerede presentert for familien.

Herregud, det var fryktelig.

Men dere endte likevel opp sammen?

Vidkun mente vi kunne bo sammen, alle tre.

Vi kunne oppdra henne som vår pleiedatter.

- Hun som han var gift med? - Hun var 17 år, altfor ung for ham!

Og det godtok De?

Jeg var forelsket.

Men det gikk ikke. Han sendte henne til Paris.

Hva sa familien hans?

Han forklarte dem at det var en formalitet.

- Han måtte redde henne. - Men han svek henne jo.

Russland var helvete på den tiden. Han fikk henne ut.

Så han svek sin kone og kalte det en redningsaksjon?

Det er akkurat det han gjør med Norge nå.

Hva vet jeg? Jeg elsker ham! Er det ikke det som betyr noe?

Selv om det er bygget på en løgn?

Hvorfor kan ikke noe få lov til å bare være vakkert?

Kan jeg få kanylen?

Når jeg skal stikke, må De ligge helt stille.

Hvordan føler De Dem, herr Quisling?

- Så fikk De bildene Deres. - Strengt tatt Deres, men ja.

Vi utførte en cerebral angiografi og en luft-encefalografi -

for å få mer informasjon om hjernen. Disse prosedyrene -

kan nok gjøre Dem litt redusert, men det går raskt over.

De har vel Deres egen motivasjon og motiver -

- for å undersøke hodet mitt. - Hva behager?

Jeg er verdenskjent for min rolle i dette storpolitiske dramaet.

I all beskjedenhet er jeg også anerkjent for min intelligens.

Ikke rart at en fagmann som Dem -

ønsker dokumentasjon til egen forskning og historiske formål.

Vel. Historiefaget skal jeg ikke mene så mye om, -

men så langt jeg kan se, -

så er det rent medisinsk lite interessant.

Det fremkommer intet eksepsjonelt, hverken av malign, patologisk -

eller annen art. Det De ser der, er en fullstendig normal hjerne.

Har De noen spørsmål?

Da tenker jeg at vaktene tar over.

Men vi fant tegn på polynevropati, som kan forklare ubehaget i benene.

Det er en betennelse i nervesystemet som kan ha årsak i alder, -

arvelighet eller vitaminmangel.

Kanskje kan presset De utsettes for, ha fremprovosert det.

- Presset? - Ja, det er helt menneskelig.

Farvel.

Hallo.

Hvor er barna?

Er det noe galt?

Jeg presset buksene dine.

Ja? Takk.

Jeg fant passerseddelen.

Til fengselet.

Heidi, jeg ville si det. Men ...

- Taushetsplikten ... - Ikke gi meg det, da.

Du kunne da ha sagt hvem det gjaldt. Jeg mener ... Quisling!

- Av hensyn til familiens sikkerhet. - Sikkerhet ...

- Kjære vene, Peder ... - Berggrav mente det var best sånn.

Selvfølgelig mente Berggrav det! Selvfølgelig mente biskopen -

at den lille fruen ikke trengte å få vite det.

- Men vi to snakker jo sammen, Peder! - Ja, jeg ... Jeg er lei for det.

- Måtte det virkelig være deg? - Jeg har en plikt som prest.

Hva med din plikt overfor meg?

- Jeg dro til deres gamle leilighet. - Nei, dette ...

Røde Kors vet jo ingenting.

Bare at de ble sendt av gårde med transportskipet.

Jeg fant disse i en skuff.

- Du har rotet i tingene deres? - Nei!

Jeg prøver bare å forstå hva som har skjedd.

Det er snakk om organiserte drap. At folk ble gasset -

- og kastet i massegraver. - Vi kan ikke tro på alle rykter nå.

Hvorfor ikke? Alt vi trodde ikke kunne skje, har jo skjedd.

- Det var Quisling som lot det skje! - Det vet du ikke.

- Forsvarer du ham? - Nei, men han er ikke dømt ennå.

Jeg sier bare at verden kanskje ikke er så svart-hvit som du ...

Hvis herr og fru Abrahamsen ikke kommer tilbake ...

- Vi hadde ikke noe valg. - Like etter skjedde det med Vebjørn.

- Tenker du aldri på hva det kan bety? - Dette orker jeg ikke.

- At Gud kanskje straffet oss for det? - Nå slutter du!

Hvorfor får jeg aldri snakke om det? Jeg trenger det.

Du trenger å slippe det! Vi må gå videre!

Kommer de ikke tilbake, og vi har sendt to gamle mennesker i døden ...

De kommer tilbake, for de er i vanlige arbeidsleire!

(Quisling puster tungt)

Går det bra?

Det er uforsvarlig at De må i retten nå. Jeg ber om utsettelse.

- Det er unødvendig. - Bare et døgn eller to.

Nei!

Legene sa dette kan ta tid.

Det er meg revnende likegyldig hva legene mener!

Jeg er i strålende form!

Jeg har aner tilbake til Harald Hårfagre, til Olav den hellige!

Mitt blod er blitt herdet gjennom århundrers kamp!

De kan gjerne utføre sine grisestikk og blåse luft i min hjerne ...

De kan stikke meg, gjennomlyse meg, gi meg bedervet fisk -

og skittent vann, men jeg kommer ikke til å la meg knekke!

Dette er min Golgata. Og dette er min tornekrans!