Original subtitles

SCREEN MEDIA Einar Juliebø

- Fytte rakkern! Dette var tungt. - Dette er tur!

- Går det bra, Sebastian? - Ja, det går bra med meg.

Kan du slutte å være irriterende nå?

Jeg er så nære nå. Jeg har så lyst til å klare det.

Jeg føler at det er jeg mot de tre andre.

- Fy søren! Se rundt oss, da! - Det er helt vilt!

- Wow! - Fy fader! Her oppe, da.

Jeg har sett meg selv på den toppen der hundre tusen ganger.

Vi vet ikke hva som skjer. Man kan miste hodet fullstendig.

Men jeg skal på toppen!

Nå er toppen innenfor rekkevidde.

Så nære!

Høyt over havet går de fire siste deltakerne-

med kurs mot toppen av Stetind.

Det er de fire som har vist størst styrke i møte med-

Vokterens utfordringer og det krevende og kuperte terrenget-

i Vokterens rike.

Men selv om de har toppen i sikte, er veien fortsatt lang,-

og prøvelsene er langt fra over.

Den siste timen var det verst å gå.

Nå går vi oppover, og det er bare stein, på stein, på stein.

Det lukter melkesyre fra lår og legger.

Det kommer tøffe partier.

Nå er dobbel frykt. Jeg har fått tilbake spillfrykten.

I tillegg er det en reell fjellfrykt.

Vi skal opp på et fjell som er tynt og høyt.

Det går nedover på begge sider. Det er...

De neste timene kan bli litt tøffe.

Pinne!

Nei!

Jeg kødder ikke.

Alle håpet at vi skulle få gå til toppen.

Når vi ser Vokter-symbolet, skjønner vi at det er noen greier.

Men ikke rød røyk. Det er bra.

Kjente at jeg fikk en liten klump i magen.

Jeg prøver å nyte turen.

Men når jeg ser Vokter-merket, får jeg vondt i magen.

Jeg vet at noen skal ut, eller at noen får en fordel eller ulempe.

Ett eller annet som gjør at denne turen blir-

så uforutsigbar og skremmende.

Hva er det for noe? Det ligger ikke noe der.

"Opp ned eller til siden går røyksignalet."

"Hvem kommer dit først? Belønningen er en stor fordel."

"Stå klar og vent på signalet."

Da skal vi kappløpe til røyk.

Nå står vi her. Jeg ser opp, ned og bak etter røyken.

Jeg er kjempenervøs. Jeg må vinne. Ellers ryker jeg ut.

Jeg har sykt høy puls. Den røde røyken kan komme hvor som helst.

Når det er opp, ned, til siden og alle veier,-

tenker jeg at jeg må prøve å få kontroll over det meste av området.

Da jeg hørte utfordringen, tenkte jeg at vi har de med lange bein,-

som Anders, som tar 3 meter i ett steg.

Så har vi Silje, som er rask og sterk.

Så har vi Sebastian, som gønner på og kan gjøre det i 10 sekunder.

Dette er ikke min drømmekonkurranse.

Hvis jeg skulle vinne dette, måtte jeg finne min egen vei å gå-

og satse på at blusset gikk av 0,5 meter unna meg.

Når jeg ser at Desta lusker bortover,-

tenker jeg at vi må dele oss og markere hver av dem.

Gå "head-to-head" og forhåpentligvis slå dem.

Jeg vet at Anders er raskere enn meg. Kanskje jeg har en sjanse-

hvis jeg står sammen med Silje.

Jeg håper at det kan bli et løp mellom oss to, som jeg kan vinne.

Jeg vil først til den røde røyken. Jeg er kampklar-

og håper at jeg kommer frem først.

Jeg løper over alle disse jævla steinene.

Tryner jeg nå, er jeg ute av konkurransen. Jeg må vinne.

Jeg ser at Sebastian leder.

Men mine lange bein har tatt de trommestikkene hans før.

Jeg bare beiner på.

Jeg vil ha det som ligger ved den røde røyken.

Antageligvis er det en fordel. Den må jeg ha hvis jeg skal nå toppen.

Anders og Silje kommer rett bak meg. Jeg ser dem i sidesynet.

Hvis det skjer noe feil nå, har jeg tapt.

Jeg er rask og eksplosiv, men jeg holder ikke så lenge.

Nå gjelder det. Nå må jeg bare pushe på.

Jeg tar først på boksen og holder den.

Da kommer det et rush av følelser som det har gjort mange ganger her.

Jeg tenker bare: "Yes! Jeg klarte det. Det var ikke de andre."

Jeg blir så stolt.

Nei...

Fader...

Jeg griner så mye her. Jeg orker ikke.

Så tenker jeg bare: "Nå hadde barna mine vært skikkelig stolte."

De heier på pappa uansett. Det var så kult å vinne dette.

Det var nesten.

Det var sykt irriterende.

Kunne det ikke vært 20 meter til? Da hadde syra tatt ham.

Bra jobba, Sebastian!

Den kom ikke der vi var, Desta!

Jeg måtte ta en sjanse, for dere er raskere enn meg uansett.

Faen, beinet mitt!

Det gikk fort! Bra, Sebastian! Grattis.

- Der var du rå. - Velfortjent.

- Godt jobbet. - Det er bra jobba.

Jeg holdt på å tryne.

Det er fett å vinne over folk som en tenker er bedre enn seg.

Jeg hadde et stort forsprang med bedre posisjon enn de andre.

De kunne gjort det samme. Det var veldig deilig.

- Skal jeg åpne? - Gjør det.

- Her er et merke. - Det er bra.

"Ta med symbolet til toppen. Det vil gi deg en stor fordel."

- Grattis. - Veldig bra, Sebastian.

Jeg tenkte at det var bra at Sebastian fikk fordelen.

Han er den jeg ønsker skal ha en fordel.

- Du bare beinet på! - Ellers ryker jeg, tenkte jeg.

Jeg visste at dere var raskere...

Det er det som er så sykt her. Jeg tenkte at det var fantastisk.

Men nå tenker jeg at det er dritt. Det kan bety at Sebastian-

er en garantert en plass på toppen fordi han løp 5 meter opp en bakke.

Hvis han er garantert en plass, ligger jeg tynt an-

hvis det skal stemmes på et tidspunkt.

Nå har jeg tenkt meg inn i tragedien igjen.

Fra den høyeste topp til den dypeste dal på 30 sekunder.

Det var et drag, altså.

Jeg fikk sånn blodsmak.

Det er irriterende å tape.

Men når det har lagt seg, er jeg bare nervøs for det som skal skje.

Jeg skjønner nå at det ikke er sikkert at alle skal til toppen.

Toppen er jævlig nær.

Men jeg tipper at det er...

Du kommer til toppen.

Hvis jeg hadde fått den, hadde jeg følt meg hakket tryggere.

Jeg trengte den fordelen. Jeg har på følelsen-

at det er en nøkkel. Nå spørs det om jeg kommer til toppen.

- Jævlig bra jobba, Sebastian. - Takk.

Du fløy som en vind.

Nå er jeg utrolig happy. Det var kjempegøy.

Det er litt deilig når de andre sier "grattis".

Anders og Silje mener ikke det.

Og da blir det enda deiligere.

Da kan jeg si gratulerer til deg. Jeg ble bare sur på meg selv.

Ja, ja, ja. Bla, bla, bla.

- Jeg tror ikke på deg. - Det irriterer meg-

at du ikke stoler på meg. Du vet at jeg vil ha deg på toppen.

Du vet det. Jeg vet ikke det. Du klarte ikke å si "grattis" engang.

- Jo, jeg sa det i sted. - Det var ikke ekte.

Det er helt greit. Vi spiller et spill.

- Du ville ikke at jeg skulle vinne. - Jeg ville vinne selv.

- Og så ville du..? - Kanskje Silje. Og så du.

Det er der, det.

- Det er i hvert fall ærlig. - Ja.

- Du kan ikke være sur... - Jeg er ikke sur!

Jeg er ærlig!

Dere høres ut som et gammelt ektepar.

Tante Randi og tante Turid. Trodde du at det skulle slutte-

fordi vi skulle opp på fjellet?

Vi skal opp på toppen av et fjell.

Og så går vi rundt med en bag med masse cash.

Det er sinnssvakt mye penger for å gå på toppen av Stetind.

Det er sprøtt. Men det er gøy, da!

Det er jo det.

Det er dere som skal bestemme hvordan potten i bagen fordeles-

mellom de som når toppen.

Jeg synes det er veldig gøy at vi etterlatte kan fordele premien.

Da er jeg med i spillet. Jeg digger det!

En skal gå ut uten penger. Ferdig snakka!

Ikke vær kylling nå! Vi må tørre å stå i det!

Spiller ingen rolle hvem det er. Dette er et spill!

En skal gå hjem uten noe. Vi deler ikke likt her.

Min personlighet er at jeg er ærlig og direkte med mennesker.

At vi får fordele potten, er helt perfekt.

Jeg skal gi alle pengene til en.

Det er greiere at en får mer og noen ikke får noe.

Desta, din forræder! Du får ikke ei krone av meg!

Jeg vil ha min del. Jeg vil si det!

Desta, du lovte!

Det er poesi at vi skal bestemme dette.

Det er karma!

Jeg gleder meg.

Her er det ondt blod i omløp.

Noen ønsker at noen ikke skal få noe.

Det er noen som har spilt hardt. Det kommer til å straffe seg-

hvis du har sendt ut 4-5 stykker.

Det er ikke sikkert de pengene fordeles likt.

Vi er enige om at alle skal få si meningen sin.

Si meningen din, da!

Jeg sier at vi skal dele likt på alle, og så slår du.

Men jeg klarer å dukke.

Noen vil hevne seg. Noen vil belønne.

Noen vil gi et klapp på skulderen.

Og noen har lyst til å dra til noen!

En måte å gjøre det på er å trekke penger ut.

Når de finner ut at vi skal fordele pengene,-

håper jeg at de kjenner at det svir litt.

Jeg tror de tenker: "Å, faen!"

Jeg håper at de på toppen får litt vondt i magen-

når de får vite at vi skal bestemme hvem som skal få pengene.

"Vær snill mot dem du møter på vei opp. Du møter dem på vei ned."

Jeg kommer til å unne deg det hvis du stikker av med alt.

- Det tror jeg ikke på! - Ikke det?

Rent taktisk er Anders den sterkeste sosiale spilleren.

Dette er jævla "mind games".

Jeg har en dårlig følelse.

Hvis Sebastian får velge, tar han med seg Desta.

Dette spillet... Det er bare vondt.

Det er jo et spill. Alle er en brikke.

Nå føler jeg at jeg er litt sjakk matt.

Anders er min trygge havn.

Jeg tror også at Desta er en trygg havn.

Men jeg vet at hun vil gjøre alt for å forsvare Sebastian.

Der er en Vokter-pinne!

Fy fader!

Herregud, det er mange pinner!

Hjelp!

Ok.

- Hva skjer nå? -"Fucked up" games, altså.

- Shit! - Nå ble jeg skikkelig nervøs.

Dette er et inkaindianer-sted, hvor de ofret lam.

Ofret mennesker også. Kjempeubehagelig.

Ok, jeg leser.

"En siste prøvelse gjenstår."

"Det er tre symboler til hver."

"En av dere har allerede en fjerde."

"Ett og ett symbol skal fjernes til en av dere ikke har flere igjen."

"Den som står igjen uten symboler, må forlate eventyret."

"De tre andre kan ta seg videre mot toppen."

Denne tvisten så jeg ikke komme. Det irriterer meg grenseløst-

at jeg ikke ofret knær og kropp-

for å nå den røyken!

Når Sebastian sitter med makta, ligger jeg tynt an.

At det skulle være et slikt spill, var et sjokk.

Jeg hadde håpet at vi skulle få komme til den toppen-

før man røyk. Men det er en del av spillet.

Det kjennes ut som jeg hadde røket om jeg ikke hadde vunnet sist.

Jeg er så nær. Jeg har så lyst til å klare det.

Da er det om å gjøre å stole på hverandre, folkens.

- Tillit er en skjør greie. - Desta ser forholdsvis rolig ut.

Jeg har aldri hatt denne kombinasjonen av følelser før.

Desta gir meg et trist blikk. Da tenker jeg: "Nå er det kjørt."

Jeg har to valg. Jeg kan ta Anders eller Desta.

Det blir dårlig stemning uansett.

1,3 millioner kroner deles på dere tre.

Men så blir det ikke helt sånn.