Original subtitles

Napoleon Bonaparte inspirerte sitt eget folk -

- med sin militære og politiske genialitet og revolusjonerende iver.

Han ble snart keiser av Frankrike og av hele Europa.

I 1812, etter 15 år med seirer, led han nederlag i Russland.

I 1813 ble han slått av Østerrike, Russland, Preussen og England -

- og tvunget ut av Paris for å avvente sin skjebne.

FONTAINEBLEAU ONSDAG 20. APRIL, 1814

- Det er ikke noe håp, sire. - Vi er beseiret, sire.

Vi har fulgt Dem i tjue år mens De marsjerte gjennom Europa.

Vi kan ikke engang redde Paris.

Østerrikerne er i Versailles.

Kosakkene gir hestene vann fra Seinen.

De kan høre den prøyssiske kanonen i Montmatre.

Det er fire nasjoner, fire armeer, fire fronter mot oss.

Abdiser!

De kan trekke Dem tilbake på øya Elba med vaktstyrke på 1000 menn.

- Det er en ærefull eksil, sire. - De har ikke noe valg.

De må skrive under, sire.

Hvorfor? Slik at dere kan beholde titlene jeg ga dere?

Hva var dere før meg? Ingenting. Jeg skapte dere.

De må abdisere, sire.

Hør på meg, Ney.

Er det noe jeg forakter, så er det utakknemlighet.

Hva kan jeg gjøre? Hva?

Jeg tilbød den russiske keiseren fred. Han avslo.

Hva kan vi gjøre?

Hva kan vi gjøre? Hva kan vi gjøre?

Vi kan kjempe!

Jeg befester Paris, viker unna Østerrike og gjør retrett til Italia.

Vi må konsolidere og mobilisere. Trene opp rekrutter!

Det fins ikke flere å mobilisere.

Hæren vil ikke at det skal gå med Paris som det gjorde med Moskva.

Wellington.

Wellington?

Hvorfor er det alltid Wellington?

Wellington. Er dere redd ham fordi han slo dere i Spania?

Frankrike vil ikke følge Dem.

Frankrike vil følge meg til stjernene om jeg gir henne en seier til.

De har ikke noe valg. De må frasi Dem tronen.

Å, Ney. Tronen? Vet De hva tronen er?

Tronen er et overdekorert møbel.

Det er det som står bak tronen, som teller.

Min forstand, mine ambisjoner, mine ønsker, mitt håp, min fantasi...

Og framfor alt - min vilje.

Jeg kan ikke tro mine egne ører.

Dere står der med et stykke papir og roper "abdiser"!

Det vil jeg ikke! Det vil jeg ikke!

Alle mennene hans?

- Når? - I dag morges.

Du har ikke noe valg. Signer!

Elba. Hvorfor Elba?

Marskalk Marmot har overgitt seg til østerrikerne. Det var hans siste håp.

Soldater...

... av den gamle garde...

... etter tjue år er jeg kommet for å si...

... adjø!

Frankrike er beseiret!

Så legg dere på minnet...

Selv om jeg elsker dere alle, kan jeg ei omfavne alle!

Med dette kyss skal dere minnes meg!

Adjø, mine soldater!

Adjø, mine sønner!

Og adjø... mine barn!

I mai 1814 ble Napoleon sendt i eksil til øya Elba i Middelhavet.

Etter ti måneder rømte Napoleon fra Elba.

I et desperat forsøk, med under 1000 menn, invaderte han Europa.

TUILLERIES, 1. mars, 1815

Deres Majestet, monsteret har rømt fra Elba.

Vi kan prise Gud for at han er gal nok til å gå i land i Frankrike.

La oss ikke dramatisere det foreløpig.

Napoleon med sine tusen menn er ikke så farlige... foreløpig.

Marskalk Soult, De har kommandoen over troppene i Paris.

Marskalk Ney...

De blir den første til å konfrontere varulven.

- Jeg vet at De er glad i mannen. - Jeg var det... en gang.

Men jeg skal bringe ham tilbake til Paris i et jernbur.

Som de overdriver alt dette... soldatene.

"I et jernbur."

Ingen ba om det.

- Det er ingen vei utenom. - Vi går framover.

Presenter!

Soldater av Femte regiment... Drar dere kjensel på meg?

Om dere vil drepe deres keiser...

... så vær så god.

Fyr!

Lenge leve keiseren!

Følg meg til Grenoble.

Det var ropet om krenket ære som brakte meg tilbake til Frankrike.

Fra Elba så jeg Frankrikes rettig- heter bli undervurdert og satt til side.

Min seier vil komme. Mine ørner vil flyge fra kirketårn til kirketårn.

Greit?

Kom igjen, da. Vi viser dem ditt røde hode.

Jeg er tilbake!

Jeg er tilbake for å gjøre Frankrike lykkelig.

Heng forræderne!

Jeg er Frankrike, og Frankrike er meg!

Napoleon er tilbake!

Jeg glemmer aldri ansiktet Deres da De tvang meg til å abdisere.

- Jeg gjorde det for Frankrike. - Jeg vet hva som er best.

De ga visst et løfte til kongen. Det var noe med et bur?

Hva gikk løftet ut på?

Jeg sa at jeg skulle bringe Dem tilbake til Paris i et jernbur.

Det var det jeg hørte.

Den feite kongen må fjernes fra tronen!

Han har fordervet franskmenns ære!

Kanskje folket vil la meg gå...

... slik de lot ham komme.

Han er tilbake! Keiseren er tilbake! Nå vil Frankrike leve igjen!

Lenge leve keiseren!

- Han vil gi oss tilbake stolthet! - Keiseren vår er tilbake!

Hjem! Bring helten hjem!

Goulaincourt, Molien, Molé, Fouché. Vi har et lite problem vi må løse.

Når Frankrike våkner i morgen, må det ha en regjering.

Drouot. La meg fortelle Dem noe.

Livets mest dyrebare kvalitet er lojalitet.

Og De, Drouot, er en sjelden mann, ubedervet og sann. Takker De ja?

- Av hele mitt hjerte, sire. - Takk, Drouot.

Soult!

- Jeg ser at De fikk min invitasjon. - Ja, sire.

Jeg har forstått det slik at De ikke lenger leder forsvaret.

- Tydeligvis ikke, sire. - Tydeligvis ikke, Soult.

Stille! De blir min nye stabssjef. Takker De ja?

- Det gjør jeg, sire. - Når enden er god, er allting godt.

Madame...

Deres sønn Ferdinand ble drept da han falt av hesten på en mønstring.

Nei. Musset må gå. Vi trenger flere soldater - flere menn. Signatur.

Deres sønn var tapper og skjøttet sine plikter bra.

Jeg beklager, madame, at skjebnen ikke viser bedre skjønn.

Til min kjære prins Alexis.

Jeg tilranet meg ikke kronen.

Jeg fant den i rennesteinen.

Og jeg plukket den opp...

... med mitt sverd.

Og det var folket, Alexis...

... folket...

... som satte den på mitt hode.

Den som redder nasjonen... bryter ingen lov.

Til min elskede hustru.

Jeg ber deg som hustru og datter av Østerrike, min fiende, -

- vend tilbake med det kjæreste jeg eier og har:

Min sønn.

Til prinsregenten, England.

De har vært min største fiende i tjue år.

Men nå vil jeg ha fred.

Derfor må jeg protestere mot Wellingtons tilstedeværelse...

Min sønn... er min framtid.

Og jeg vil heller se ham død enn som østerriksk prins i fangenskap.

De har utpekt meg som fiende av menneskeheten.

Europa har erklært krig mot meg. Ikke mot Frankrike, men mot meg.

De opphøyer Dem, sire, ved å gjøre Dem til en nasjon.

Opphøyer? Opphøyer? De nekter meg rettigheter.

De åpner for at hvem som helst kan drepe meg. Nyheter om Wellington?

- Fremdeles i Brussel, sire. - Fremdeles med gamle Blücher?

De startet krigen. La dem blø.

Ja, la dem blø. Jeg diskuterer fred over Wellingtons døde kropp.

Marskalk Soult, sire. Det haster.

Det haster bestandig. Vis ham inn.

Wellingtons og Blüchers hær har skilt lag, sire.

- Skilt lag? - Ja, sire.

Jeg lurer på hva historien vil si om dem.

Vi dytter Blücher til side og marsjerer mot Wellington.

Det blir en blodig dag.

- Ja, sire. - Å, ja, Soult.

Alt står og faller på ett stort slag, akkurat som ved Marengo.

Takk, Soult.

Men ved Marengo var jeg ung.

BRUSSEL TORSDAG 15. JUNI 1815

Onkel Gordon stilte opp hele regimentet for min inspeksjon i dag.

Så jeg red opp og ned og plukket ut dem jeg likte best.

Mamma, du valgte ut så store.

Du er virkelig den beste av mine generaler.

Vi kvinner må følge trenden. Nå er det soldater som er in.

Hvor ville sosieteten være uten guttene mine?

- De er Englands salt, Arthur. - Avskum.

De er bare tiggere og skurker. Gin er det som holder på patriotismen.

Likevel forventer du at de skal dø for deg?

Av plikt?

Jeg tviler på om selv Bonaparte kan trekke til seg menn av plikt.

- Bony er ingen gentleman. - For en engelskmann du er.

På slagmarken er han verd 50 000 menn, men han er ingen gentleman.

Når vi drar til Paris, la meg få se Napoleon. Jeg skal ikke gå så nær.

- Mamma beundrer ham. - Litt bonapartist er jeg vel.

Er det sant at han er et monster?

Han spiser laurbær og drikker blod.

Og når vil du våge deg inn i hans hi?

Det er vanskelig å si. Det kommer an på...

Kryss elven. I morgen tørker vi støvlene i Brussel.

- Om Gud vil, sire. - Hold Gud utenfor dette.

- Ikke la unge Hay bli drept. - En forlovelse?

Jeg vil ikke at Sarah skal gå i svart før hun har prøvd hvitt.

Dickie har lovet meg en kyrassérhjelm.

- Men uten blod på. - Og en til meg... med blod.

Hvor vil De stikke denne franskmannen?

- Under høyre arm, sir. - Der ser du. Han har planen klar.

Når De møter en kyrassér, er De heldig om De har livet i behold.

Glem hjelmen. Franskmennene vil lære Dem kunsten å slåss.

Ha meg unnskyldt, madame.

Jeg har aldri før sett så mange jyplinger.

- Picton behersker ikke en ballsal. - Men han behersker franskmenn.

Men de danser best på slagmarken.

- Hvem er han? - En prøyssisk offiser.

Den herren vil spolere dansen.

- Det gjelder Napoleon, sir... - Ja, han har krysset grensen.

Med alle sine styrker. Han er kommet mellom våre styrker.

- Hvor? - Ved Charleroi.

Charleroi.

- Skal jeg avslutte ballet? - Nei, jeg vil ikke skape uro.

Alle offiserer gjør seg ferdig med dansene.

Uxbridge, flytt kavaleriet til Charleroi. Picton marsjerer i kveld.

Charleroi.

Får jeg bli med dere? Du kan spørre hertugen.

Han tillot damer i Spania. Vi har tilbrakt så lite tid sammen.

- En slagmark er ikke noe sted... - Jeg er redd for at vi ikke ses igjen.

Hva er enklere enn Charleroi? Han har lurt meg.

I løpet av en natt har han splittet oss i to.

Han har oppnådd en seier på bekostning av støvellisser.

Om Blücher blir i Belgia, blir jeg også.

Med det løftet vil Blücher binde mennene til trær om nødvendig.

- Disse fire veiene her... - Quatre Bras. Han vil forsøke seg.

Om vi ikke griper ham der, stopper vi ham her.

Charleroi.

Ved Gud, den mannen kan krig.

En hedersmark er aldri noe vakkert syn.

Likevel, 16 000 prøyssere døde. Det blir gode nyheter i Paris.

Wellington er ved Quatre Bras. Han trekker seg tilbake!

- Hva gjør De her, da? - Jeg ville avgi rapport.

Hvorfor fulgte De ikke etter ham?

- Hvor er forsterkningene? - De våger ikke å kritisere meg!

Om Wellington får velge område, har De tapt alt for meg.

Marskalk Blücher, frontlinjen er brutt. Jeg beordret retrett!

Jeg er syttito år og en stolt soldat.

Dette sverdet er mitt løfte.

Jeg er for gammel til å bryte det.

Om Wellington flykter mot kysten, vil ingen av oss nå hjem til Berlin.

Jeg stoler ikke på engelskmennene. Men fordi jeg har tjent Dem før, -

- beordret jeg retrett til Wavre. Samarbeidet kan fortsette.

Men Gud hjelpe oss om han ikke holder stand.

Grouchy. Gerard. Dere tar 30 000 menn.

Dere tar en tredjedel av hæren min og forfølger Blücher.

Dere må forhindre omgruppering, konsolidering og gjenforening.

Men Blücher kan ha dratt i ti ulike retninger.

Vi finner ham på en eller annen vei.

Nok er nok!

La oss kutte uoverensstemmelser.

Grouchy. Gerard. Dere kan gå.

Gå, gå, gå.

Vi knuser Napoleon neste gang!

Blücher vinner!

Blücher vil snu nederlag til seier!

Gamle Blücher. Et jævla nederlag og 30 kilometer tilbake.

Så, vi går også.

I England vil de vel si at vi har fått juling.

Det får ikke hjelpe.

- Det er galskap. - De vet hva de gjør.

Om Bony banket prøysserne, hvorfor er det vi som flykter?

En armé på retrett er aldri så glad i sin kompanisjef.

Et par skudd fra franskmennene, og de vil være seg selv igjen.

- Jeg liker karene dine, Gordon. - Ivrige gutter med bajonett.

Tatt hånd om mens de lå i krybben.

Jeg har avlet dem selv.

Noen av dem kunne kalle meg mer enn oberst.

Det må jeg si...

- Det må være hele hæren. - De er ikke i posisjon, sire.

Forstyrr aldri fienden når han begår en feil. Dårlige manérer.

En dårlig posisjon, Wellington. Skogen bak oss vil hemme oss.

Om de presser oss bakover, blir den som en vegg. Hæren blir meiet ned.

Det fins ikke underskog der. Et helt kanonlag...

En hel armé kan gli gjennom som regn gjennom gitter.

Det er selvmord, om jeg får si det.

Det vil kanskje forbause Dem at jeg var her for et år siden...

Og jeg husker hver minste detalj.

Han er ikke elev av Ceasar. Han befinner seg i en dårlig posisjon.

Han har ryggen til trærne. Vi gir ham ingen provokasjon.

Kanskje han drar herfra i kveld.

Kom igjen. Du snuser deg rett opp i gryta.

Sånn, ja!

Ti stille, så skal jeg bare spise halvparten av deg.

Unnskyld meg, sir, men...

Om De betror Dem til troppene, vet de hvor de står.

Om jeg trodde håret mitt visste hva hjernen tenkte, -

- ville jeg barbert meg og gått med parykk.

Her kommer gamle Atty. Kom dere på beina.

- Deres gamle venner, sir. - Enniskillen.

Jeg kverket flere av dem enn resten av armeen.

- God kveld. - God kveld.

En fin kveld, sir.

Ta av Dem ryggsekken, sir.

- Meg, sir? - Ja, sir.

- Åpne den, sir. - Ja, sir.

Jeg mente det var noe underlig som klorte meg på ryggen, sir.

Hvor fant De dette byttet, sir?

- Dette, sir? - Akkurat, sir.

Nei, sir. Dette byttet fant meg, sir.

De kjenner straffen for tyveri, sir?

- Det blir slutt på gin, sir. - Det er død, sir.

Sir, jeg vil avgi rapport om en liten grisunge som har gått seg bort, -

- og jeg prøver å finne ut hvor den hører hjemme, sir.

Han vet å forsvare en håpløs stilling. Forfrem ham til korporal.

Ta en geit neste gang, Paddy, så blir du sersjant.

Jeg vet ikke hva de vil gjøre med fienden, men de skremmer meg.

Dunkel natt - tøff morgendag.

- De Lancey. - Ja, sir?

Om jeg mislykkes i morgen...

... håper jeg Gud har barmhjertighet med meg, for ingen andre har det.

Hvorfor står han der? Hva er planen hans?

Er han blitt uforsiktig? Det må være noe jeg ikke forstår.

Om bare Blücher kunne løpe fra Grouchy og hjelpe med ett korps.

Alt avhenger av prøysserne.

Hvorfor klarer Grouchy bare 10 km om dagen og jeg 16?

Den sølete skråningen hjelper oss. De vil skli på vei opp.

Men veiene kan forsinke Blücher, og da er det slutt.

Fortell ham at veiene er like for alle. Eller hva?

- Eller hva? - Ja, sire.

Be ham marsjere raskere.

Slaget kan begynne, feltmarskalk.

- Hvor er Grouchy og hans menn? - Han følger oss steg for steg.

Han står ikke mellom oss.

- Hva er klokken, Hay? - Den er nok over to, sir.

Muffling, jeg må be Dem om å ta nok en tur ut i kveld.

Får jeg en uthvilt hest, sir?

Jeg bønnfaller Blücher om å komme til Waterloo innen klokken ett.

Skjønner De ikke, Uxbridge, at om Grouchy kommer mellom oss...

... og tar prøysserne på grensen...

... da er det bare å telle våre døde.

Våger vi med en slik risiko å stole på Blücher?

Vi må stole på hverandre, Uxbridge.

Gentlemen.

Hvem ga De klokken Deres til, Hay?

Somerset, sir.

Forventer De å dø i morgen? Jeg liker ikke slike tanker.

De kan gå i oppfyllelse.

Få tilbake klokken. I morgen vil jeg be om tiden hvert femte minutt.

Skal jeg hente doktor Larrey, sire?

Skal jeg hente doktoren?

Nei, nei, nei. Ingen doktor.

Hva er det dere glor på?

Hva er det?

- Kom dere ut. Ut, ut, ut. - Alle sammen ut.

Jeg må ikke bli syk. Jeg må ha styrke til i morgen.

Kroppen er i ferd med å dø, men hjernen min fungerer bra.

Tar regnet aldri slutt?

- Vi er 140 000 menn. - Vi er ikke halvparten engang.

Da teller jeg med franskmennene. 40 000 vil være døde i morgen.

Spis opp suppen mens du fremdeles har mage.

Har dere sett vår nye korporal?

- God morgen, korporal! - Han er for bra for oss nå.

Hadde du bacon til frokost?

- God morgen, Ramsey. - God morgen. Guffen natt, hva?

- God morgen, gentlemen. - God morgen, sire.

Denne.

- Hva er det dere glor på? - Er alt i orden, sire?

Det var i går kveld.

Jeg har aldri vært i bedre form. La oss spise.

I ettermiddag vil dere nok trenge større servietter.

Vi angriper klokken ni. Hvordan er bakken?

Den er ikke tørr før klokken tolv, sire.

Vi har kjempet i søle før.

Det stemmer.

- Hva er det? - Søndag morgen.

Presten i Plancenoit nekter å avlyse gudstjenesten.

Vel, jeg er redd menigheten uteblir.

Jeg sover ikke, Drouot.

Vi trenger fire timer. Bakken er for bløt. Kanonene lar seg ikke flytte.

Fire timer kunne ha gitt meg tap i Austerlitz.

Wellington taper med sine engelsk- menn, brunswickere og belgiere.

- Jeg kan ikke garantere kanoner. - Du er kanonen, Drouot.

Det ville være bedre klokken tolv.

Et eneste kvarter kan avgjøre om man taper eller vinner.

Om Wellington var i bevegelse, ville jeg ha startet nå.

Men han sitter der med sølen i sin favør.

I sin favør?

Sir?

Uxbridge.

I tilfelle noe skulle skje Dem, hva er da planen?

Å slå franskmennene.

Dramatiske, disse franskmennene. Musikk og bannere...

Ganske vakkert.

De er heldig, Hay, som får se noe så flott på Deres første tokt.

- Deres nåde! - Hva er det, Hay?

Over der -ved veien! Hans hvite hest! Monsteret!

Så der er den store tyven av Europa i egen person.

Napoleon er innen rekkevidde. Får jeg forsøke et skudd?

Absolutt ikke.

Kompanisjefer har annet å gjøre enn å skyte på hverandre.

Drap er en broderlig sak, eller hva, De Lancey?

- Skal jeg få dem til å tie, sir? - Nei.

Nei, la dem holde på.

All sløsing med tid er greit i dag.

Vanligvis liker jeg ikke heiarop.

Men enkelte ganger må man slakke litt på tøylene.

Kan De vennligst presentere meg?

- Hvem er det som juler de franske? - Vår Atty!

Jeg trenger da ingen hvit hest for å virke mektig.

- Hvem gir salt til marskalk Soult? - Vår Atty!

- Hvem ga Johnny Francois et støt? - Vår Atty!

- Og hvem vil banke Boney bak? - Our Atty!

- Hvem får "Parlez-vous" til å løpe? - Vår Atty!

- Hvem er gutten med kroknese? - Vår Atty!

- Hvem er det som juler de franske? - Vår Atty!

- Og hvem vil banke Boney bak? - Vår Atty!

Kom igjen, få meg ut!

Drouot hadde rett. Sølen kan knekke oss.

Min eneste fiende er naturen.

Slagorden, sire.

Det er flere ordrer her enn ved beleiringen av Troja.

Man kan se ut ifra våpnene at han har styrken på høyre side.

Han er redd for høyre flanke.

Ja vel...

Derfor skal vi erte ham akkurat der.

Vi gjør en avledningsmanøver.

Vi erter høyre flanke. Svekker han midten for å støtte dem...

... da vet jeg hvilket kaliber denne engelske aristokraten er laget av.

Gentlemen... dagens rev.

- Flink fyr, skredderen din, Hay. - Dunmore and Locke's i St. James.

Minn meg på det, De Lancey. Jeg liker at karene er pent kledd.

For fiendens skyld.

- La Bedoyere? - Yes, sire.

Har De barn?

Ja, jeg har én sønn. Meget ung. Ikke høyere enn støvelen Deres.

Hadde De ønsket at han var her i dag?

Ja.

- Ja? Hvorfor det? - Så han kunne treffe Dem, sire.

Treffe meg...

Jeg har en sønn.

Jeg ville gjøre hva som helst for å treffe ham. Mitt hjerte, mitt liv...

Men ikke her.

Jeg ville ikke la ham bevitne dette slaget.

Hans største styrke ligger bak åsen der.

Han viser meg bare en fasade. Han er dyktig. Dyktig.

Vi starter angrepet der... ved Hougoumont.

Vel, da er ballet åpnet.

35 minutter over elleve.

Takk, mine herrer. Tilbake i posisjon.

Fyr!

Bataljon, framover!

HOUGOUMONT, 11.55

Han angriper Foyes divisjon. Han vil slå til fra høyre.

Det han gir uttrykk for og det han gjør -

- er like ulikt som hvit springer og svart løper.

Vi kan flytte tropp 95 ned, sir.

Jeg løper ikke rundt som en våt høne. Vi har nok av tid, sir.

HOUGOUMONT, 12.10

Han har ikke flyttet seg. Han holder seg ved åskammen.

Denne engelskmannen har to egenskaper jeg beundrer.

Forsiktighet, og ikke minst mot.

Han står fast. Nå flytter vi artilleriet mot Picton.

Nå er det visst Dem han går løs på, Picton.

- Har aldri sett kanoner gli så lett. - Like lett som pistoler.

Tror ikke Bylands brigade vil stå imot.

Samme det. La dem få smake litt.

Om de ikke flykter først.

De fortsetter som før.

Da får vi møte dem på samme måte.

Her kreves det nøyaktig timing.

Litt gin, gutter. Drikk mens dere kan.

Franskmennene tar det straks fra dere uansett.

- Dick? - Nei takk.

Ta en slurk gin, som en hilsen fra Hans Majestet.

Minn meg på at jeg takker ham neste gang vi besøker palasset.

- Tror du det er mange av dem? - Jeg kan ikke se gjennom åsen.

Som om hele helvetet velter opp av bakken.

Det mest skremmende er å stå ved siden av en venn av den Allmektige.

Gjør dere klar til å rykke fram!

Før vi går, Uxbridge.

Sterke saker, Ponsonby.

Man finner ikke maken lenger. Min far etterlot oss femti kilo.

En gammel jøde i Alexandria fikk det blandet.

Blandet?

Min far ble drept av franskmennene. Det burde aldri ha hendt.

Hesten satte seg fast i gjørma og ga seg rett og slett.

Sju lansenerer hadde ham som en tiger i en dyregrav.

- Uflaks, hva, Uxbridge? - Forbannet uflaks.

Ja, skikkelig uflaks. Han hadde 400 bedre hester hjemme.

HOUGOUMONT, 14.00

Bylands brigade er brutt. Fyll igjen gapet, er De snill.

Nå er det på tide med tungt artilleri.

Få tullingene dine opp på åskammen. Jeg får opp resten.

Ta det med ro, Pic. Karene mine holder stand til De kommer.

Av gårde, for helsike.

Tropp 92 rykker framover! Greenslade Mackenna!

Har ikke Wellington noe mer på lur enn disse amasonene?

Fyr!

Framover, fordrukne kjeltringer! Lausunger! Tyver!

Nå, Scots Greys, nå!

Mennene på grå hester er skrekkinnjagende.

De er det edleste kavaleriet i Europa.

Det er mulig. Det er mulig.

Men våre lansenerer tar dem.

Vi er de tøffe gutta!

Krutt til kanonene!

Meld tilbaketrekking!

Kutt ut det unyttige bråket! De kan bli skadet.

Tilbake! Meld tilbaketrekking!

Lansenerer til venstre!

Se opp til venstre!

Gi disse til min sønn. Ri videre. Ri for livet.

Ved Gud, kanonene kaller på oss. Marsjer i takt med kanonene.

- Vår plikt er å... - De trenger ikke belære meg.

Ordren fra keiseren var klar. Å holde sverdet i ryggen på Blücher.

Om De ikke vil følge kanonene, så la meg gå.

Og dele styrken min? Frankrike ville henge meg.

Og kanskje Frankrike ville ha rett.

- La Bedoyere! - Ja, sire.

Hva har vi der?

Jeg ser menn på marsj. Kanskje fem eller seks tusen.

Han har rett.

Jeg ser hester nå.

Hester... men hvilke? Franske eller prøyssiske?

Jeg tror det er Grouchys blå, sir.

Det var det vi fryktet, sir. Grouchy er kommet.

Det kan være Preussens svarte.

Hay, De har unge øyne. Si meg hvilken farge det er.

Jeg tror det er...

Prøyssere.

Det er ikke nødvendig. Det er prøyssere.

Men så vidt oss bekjent... er de på månen.

- Er det forstått? - Ja, sire.

Wellington utviser ny krigføring. Han kjemper sittende på ræva.

Vi må få ham i bevegelse.

Hvor er Grouchy?

La Haye Sainte. Den som vinner våningshuset, vinner slaget.

Hvor er Grouchy?

Jeg trenger mennene. Hvor er Grouchy? Må jeg gjøre alt selv?

Er De skadet, sire?

Som lege vil jeg anbefale Dem å hvile litt.

Det går bra. Det er bare magen min.

Etter Austerlitz...

... sa jeg at jeg ville ha seks gode år til.

Nå er det ti år og ni felttog senere.

- Hører De etter? - Hvert eneste ord.

Etter at jeg er død, hva tror De verden vil si om meg?

Den vil si at De tøyet hedersgrenser.

Er det alt jeg etterlater min sønn? Hedersgrenser?

Han samler kavaleriet. Infanteriet blir sittende.

Røyk uten ild. Hva prøver han på?

- De hamrer løs, gentlemen. - Ja, sir.

Lord Hay, De må ta Dem en tur.

General Lambert trekker seg tilbake hundre skritt.

- Men Deres nåde... - Gjør som jeg sier, sir!

Armeen skal trekke seg hundre skritt tilbake.

Armeen går hundre skritt tilbake!

Tropp 27 tar oppstilling bak Gordons!

Det er ikke lurt å stå nær et tre når det lyner.

Jeg følger Deres uforskammede råd.

Wellington trekker seg tilbake! Nillion, følg meg!

Trompeter, meld fremrykning!

- Le Fevre, er De med? - Ja, sir!

Fyr!

Tilbake! Skyt hestene!

Hva er det Ney driver med?

Kan jeg ikke være borte et sekund? Hva gjør han der?

Hvordan kan kavaleriet gå fram uten støtte fra infanteriet?

Husk deres koner, deres kjærester, deres hjem! Tenk på England!

Tenk på England!

Kom igjen, idioter!

La meg gå! For guds skyld, la meg være i fred!

- La meg gå. - Få stoppet ham!

Vi har aldri truffet hverandre før. Hvordan kan vi drepe hverandre?

Hvordan kan vi? Hvordan kan vi? Hvordan kan vi drepe hverandre?

Hvordan kan vi? Hvordan? Hvorfor gjør vi det? Hvorfor?

Ney anmoder om infanteri, sire.

- Lambert trenger forsterkninger. - Jeg sender mine beste ønsker.

De Lancey, flytt batterikanonen mot Hougoumont.

Få legen over hit!

Våningshuset er vårt! Lenge leve Frankrike!

Soult, skriv et brev til Paris umiddelbart og fortell dem at...

- Hvor mye er klokken? - Den er omtrent seks, sire.

Fortell dem at vi brøt gjennom Wellingtons styrker klokken seks -

- og vant slaget. Nei... Fortell dem at vi vant krigen.

Våningshuset er tatt, sir. Vi kan ikke holde dem igjen.

Det kan se ut til, Uxbridge, at slaget er tapt.

Gi meg natt.

Eller gi meg Blücher.

Wellington er beseiret. Han blør i hjel.

Flytt nå den gamle garde framover, og så til Brussel.

Sire - om De går nærmere, kan De bli drept.

- En general bør dø på slagmarken. - Sire, De må tilbake. Vær så snill.

Jeg gir opp stillingen til venstre. Jeg vil ha resten av oss her!

Her. Hver eneste brigade, hver eneste bataljon - her!

Gjør bruk av alle våpen, sir.

Skal bli, sir.

Guttene har fem skudd igjen hver, Wellington.

Men de klarer seg.

Om Blücher ikke kommer nå, vil de knuse hvert ben i kroppen min.

Gode bønner, Wellington.

Er det noe jeg ikke har greie på, så er det jordbruk.

Sire, prøysserne er i skogen! Blücher befinner seg i skogen!

Jeg burde ha brent Berlin.

Reis det svarte flagget, barn. Ingen medlidenhet! Ingen fanger!

Jeg vil skyte hver eneste mann som viser medlidenhet.

Marsj fremad!

Fremad, mine barn!

Nå, Maitland! Nå er tiden inne.

På vakt!

- Det er Grouchy! - Det er Blücher, se!

Løp! Alt er tapt! Løp!

Hvorfor står dere der som forskremte barn?

Hva er dere redde for?

Og dere kaller dere soldater? Soult! Husk på at De er general!

La Bedoyere, prøysserne er for sent ute. Wellington er beseiret.

Skjønner dere ikke? Wellington er slått! Hvor er tilliten deres?

Jeg har opplevd dette før i Marengo.

Jeg tapte slaget klokken fem, men jeg vant det tilbake klokken sju!

Er det prøyssere?

Nærmere! Nærmere!

Må jeg kjempe alene? Stå ved min side!

Er dere franske! Stå ved min side!

Er dere garden?

LA HAYE SAINTE, 20.00

En time til, og vi har beseiret dem!

Vet dere ikke hvem jeg er?

Jeg er Ney, marskalk av Frankrike!

Sir! Prøysserne er her!

Den gamle garde er knekt!

Sett på maken, Uxbridge... 30 000 menn som kappløper...

- Vi foretar fremrykning. - I hvilken retning, Deres nåde?

Rett fram, selvsagt.

Bli stående på høyre flanke! Oppstilling!

Oppstilling!

Ved Gud, sir, jeg har mistet beinet.

Ved Gud, sir, det har De visst.

Kom dere framover!

Ikke svikt flagget! Bli stående!

Sire, De må komme Dem bort! De må komme unna!

Om jeg dør, blir det her på slagmarken, hos mine menn.

Vær så snill, sire.

Fienden må ikke få tak i Dem. Frankrike må ikke miste Dem, sire.

- Sire, slaget er tapt. - Hvor er Grouchy?

Hvor er Grouchy?

Vive la France!

De må holde Dem i live, sire.

Bli stående! Oppstilling!

Vi myrder, Deres nåde.

Jeg ber Gud om...

... at dette må bli mitt siste slag.

Modige franskmenn!

Dere har gjort alt en krig krever av dere.

Hans nåde, hertugen av Wellington, vil la dere beholde livet.

Er dere villige til å gi dere?

Merde!

Fyr!

Hvorfor gjør vi det? Hvorfor? Hvorfor?

Nesten like ille som å tape et slag, er det å vinne et slag.

Du må forlate dette stedet med dødt kjøtt.

De vil lenke deg -

- som Prometeus til en stein.

Hvor minnene av din egen storhet vil hjemsøke deg.

Scandinavian Text Service