Original subtitles

I tider med tyranni og urett, når loven undertrykker folket,

inntar den fredløse sin plass i historien.

Slike tider var det i England i slutten av det 12. århundre.

Kan noen si meg hva som foregår?

Ikke tøv. Få ham til sengs.

-Sperr døren. -Jeg er herre her.

Opp, Richard.

Hvem er det?

Våkn opp, Thomas.

Lukk porten opp!

Små djevler.

Pil.

Lanternen.

Jeg ser dere, små djevler.

Jeg ser dere!

Tjuveradder.

De har tatt alt såkornet.

Hva skal vi gjøre for å så?

Be til Gud.

Kong Richard the Lion Heart, Rikard Løvehjerte,

har tapt sin rikdom og glans, og plyndrer seg tilbake til England

etter ti års korstog.

I hans hær er det en bueskytter ved navn Robin Longstride.

Dette er historien om hans hjemkomst, da han,

fordi han forsvarer de svake mot de sterke,

blir dømt til å leve utenfor loven.

Hallo!

CHALUS BORG Frankrike - År 1199 e. Kr.

-Vær så god. -Takk, Robin.

Robin.

Bueskytterne skal i kamp.

Vi tar dem til aftens i stedet.

I Herrens navn, be dem slutte med det!

De elsker deg, herre.

Det får hodet til å verke.

Nå?

Enda én borg å plyndre, så skal vi hjem til England.

Kong Richard! Lovet være kongen!

Skyt!

Dytt!

Dytt!

Bueskytter!

Hold deg i live!

Vi ses i kveld.

Ikke glem penger denne gangen, små'n.

Jeg tar dem med glede.

Dytt!

Rykk fram!

Beskytt kongen!

Klar med barrikader!

La oss ta franskmennene!

Hev barrikaden!

Jimmy.

Rolig og varsom for å lykkes.

Dekning!

Nå!

Tilbake!

Fransk blod!

Nå!

Den blir en fin nålepute!

Kong Philippes rumpe!

Se hva de gjør for Løvehjerte!

Dytt!

Det vil brenne hele natta. Ikke la dem slokke.

I morgen slår jævlene gjennom, og tar all æren.

Godt gjort, Jimmy.

TOWER OF LONDON DET KONGELIGE SLOTT

John...

Majestet.

En engelsk prinsesse, utestengt fra sin manns sengekammer

av en fransk tøyte!

Skammer du deg ikke?

Skammen er hans.

Så gå inn og si ham det.

Å sutre ved døren hjelper ingen.

John.

Gud i himmelen...

Mademoiselle, tilgi meg. Min sønn trenger mitt råd.

Nei, det gjør jeg ikke. Spør henne.

Mor, har du ingen anstendighet?

Ingen mor bør se sin sønn i en slik situasjon.

Det er dessverre over.

-Hun er jo min mor! -Det er nok.

På den annen side bør du høre det jeg har å si.

Men jeg vil ikke se deg.

Mor!

Jeg er her for å redde riket

fra konsekvensene av denne upassende forlystelsen.

Hennes onkel er konge av Frankrike!

Det er sant.

Ligg ned.

Han vil ha henne tilbake.

Philippe søker et påskudd for å krysse

kanalen med en hær.

Og det påskuddet har du gitt ham.

Gå tilbake til din hustru, og frels England.

Min hustru er så ufruktbar som en stein.

Er det en slik hustru du vil jeg skal ha?

Du, som ga din ektemann åtte barn,

slik at nå da døden har tatt resten,

har du ennå en konge og en valp som kaller deg "mor".

Heller en bastard med en tjenestepike

enn med niesen til Englands fiende.

Jeg vil gifte meg med henne.

Jeg ba pavens folk annullere ekteskapet.

Ville paven

favorisere Englands valp framfor Frankrikes konge?

Kanskje for Eleanor av Aquitaines sønn.

Og for Englands neste konge.

Richard Løvehjerte er 40 år gammel, om ikke mer.

Uten barn.

Jeg er et dronningemne.

Ja.

Forstår du?

Hun er min Eleanor.

Forstår dere? Det dreier seg ikke om hell,

men om hukommelse og en rask hånd.

Hvem vil ha ferskt kjøtt?

Jeg tok den i morges. Vi har fasan.

Tre valg. Høyre, venstre, midten?

Midten.

"Midten", sier han.

Leit med løken, unge mann, du taper løken.

Robin, den skal i gryta.

Kvikk kar!

Hva annet har vi?

Ilden gjør sitt.

Ved daggry bryter vi inn.

Med god vind er vi hjemme om tre dager.

Til Nottingham?

Jeg har en hustru som venter.

Jeg har en mor som ikke vil dø,

og en bror som ønsker meg død.

Jeg skal sperre dem inne straks.

Folket vil glede seg når du kommer.

Og slik skal det fortsette.

Jeg vil huskes slik jeg var.

Min armé kjenner meg bedre.

Løvehjerte er skabbete.

Hver mann i armeen tilber deg, herre.

Ikke degg med meg.

Det er vanskelig å være kongens venn.

Kom nå, Loxley. La oss finne noen slamper, og drikke og le.

La oss se om vi kan finne en ærlig mann.

Ja.

La oss gjøre det.

Det er saken, små'n. Det gjelder ikke hell,

men hukommelse og en rask hånd.

Jeg har et raskt blikk. Jeg holder øye med deg.

Du har tre valg.

Høyre, venstre eller midten.

Jeg tar fjerde valg.

Fjerde?

Jeg har holdt øye med deg, Longstride.

Det er ingen ert der.

Spillet er lureri!

Du tar erten ut mens du beveger koppene omkring.

Nå har jeg deg.

Ikke rør mer.

Jeg skal gjøre det!

Du taper.

Det går bedre enn du tror.

Gå på, Robin!

Knel! Enfoldige hunder!

Knel for kongen!

Trekk unna.

Nei, Loxley. Disse mennene er soldater som forlyster seg.

Syndere av mitt eget slag.

Hvem startet slagsmålet?

Jeg, herre.

Jeg slo først.

Ærlig mann.

Og hvem sloss du mot?

Han sloss mot meg, majestet.

Jeg trodde han var meg underlegen.

Han motbeviste det.

En fiende som viser respekt.

Reis dere, begge to.

Ikke dere.

Tapre og ærlige.

Er du ærlig nok til å si en konge noe han ikke vil høre?

Hva er din mening om mitt korstog?

Vil Gud glede seg over mitt offer?

Nei, det vil han ikke.

Hvorfor sier du det?

Massakren i Acre, herre.

Snakk høyere!

Du ba oss drive 2500 muslimske menn, kvinner og barn sammen.

Da kvinnen ved føttene mine, med hendene bundet, så opp,

var det ingen frykt i øynene hennes. Ikke noe sinne.

Bare medynk.

For hun visste at idet du ga ordren,

og våre sverd traff deres hoder,

da ville vi bli gudløse.

Alle sammen.

Gudløse.

Ærlig,

tapper

og naiv.

Den typiske engelskmann.

Der.

-Godt gjort. -Du viste ham.

Piskingen blir verst.

Brennemerkingen blir verst.

Om de ikke henger oss.

Nei, dette blir det verste.

Og dette blir slutten. Straks jeg slipper ut, reiser jeg.

Jeg skylder ikke Gud eller menneske mer tjeneste.

FONTAINEBLEAU VED SEINENS BREDD, FRANKRIKE

Våpenet, Godfrey.

Philippe av Frankrike.

Vær så vennlig.

Har du kjent John lenge?

Ja, faktisk.

På engelsk.

Vi startet livet ved samme bryst.

Amme?

Ja.

Siden har vi stått hverandre nær.

Godt.

England, under din venn John,

er et land uten kampånd.

Jeg kan innta London med en hær av kokker.

Men Richard er på vei hjem.

Og under Richard er England noe ganske annet.

Richard vil reise hjem gjennom Brocéliande-skogen.

Vi vet det presise stedet.

Han reiser alltid foran hæren, sammen med noen få lojale riddere.

Når Richard er død, blir det lett for deg å vende landet mot John.

En perfekt tid for invasjon.

Selv døende dyr kan være gjenstridige.

Dreper du Løvehjerte, blir du rikt belønnet.

Til tjeneste, herre.

Jeg står i gjeld til deg.

Ta i!

Spisetid!

Kom og spis suppe!

For England!

For England!

Jeg har drept kongen! Se!

Jeg har drept kongen!

Skaff en lege!

En lege! Raskt!

Gi oss dekning!

Dekk ham!

Dekk kongen.

Lege!

Føler du deg dårlig?

Lege!

Vin.

Hva er dette?

-Kongen er død! -Død?

Død.

Ja vel. Slå ut tappene. Nå skaper vi vår egen skjebne!

Jeg blir med.

Nei, det gjør du ikke. Ingen løshunder.

Jo flere, jo bedre.

Det blir farlig, han kan bli nyttig.

Hvor?

Til kysten, til en båt. Før 3000 desperate soldater

som gjør prisen hundre ganger høyere.

Og lønna?

Den var ikke lett å få mens han levde.

Prøv å få lønn av en død konge.

Pakk sakene så raskt dere kan.

BROCELIANDE SKOG FRANKRIKE

Stans!

Bakhold!

Finn ham.

Ta alt dere vil.

Hvor er Løvehjerte?

Richard, hvor er du?

Er du en ridder?

Hvor er kong Richard? Hvor er kongen?

-Død. -Død?

Er det sant?

Hvis kongen er død, hvor skulle dere?

Overlevere kronen.

Richards krone.

Hvordan myrde en død konge?

Gi meg kronen.

Den er i saltasken.

Kronen! Skynd deg!

Hent kronen tilbake! Drep hesten!

Du er engelskmann.

Når det passer meg.

Hvem er du?

Robert Loxley.

Det er kongens hest.

Jimmy! Skynd deg!

Jimmy!

Robin, det er franskmenn.

Bakhold.

Hva skjer?

Kom an!

Gå på.

John.

Nei.

Han er død.

Hjelp.

Sverdet mitt.

Det har stor verdi for meg.

Det tilhørte min far,

Sir Walter Loxley

fra Nottingham.

Er du kjent der?

Ja, jeg har hørt om Nottingham.

Da har skjebnen

smilt til meg.

Du må ta sverdet med til min far.

Det vil gi meg fred.

Jeg tok det i sinne, og uten hans tillatelse.

Du må forstå kjærlighetens bånd

mellom en far og hans sønn.

Far overlot meg til min skjebne i verden da jeg var seks år.

Jeg vet lite om den kjærligheten.

Jeg ber deg.

Longstride,

si at du vil gjøre det.

Jeg skal gjøre det.

Den eden er sverget i blod.

Det er bare en skramme, Allan.

Robin!

Loxley skulle til kysten for å møte skipet.

Kronen kan hjelpe oss hjem.

Vi er simple bueskyttere.

Ankommer vi med kronen, anklages vi for mord.

Hvordan vet man

at ridderne man ser rundt seg, virkelig er riddere?

Eneste forskjell på en ridder

og andre, er klærne han bærer.

Alt vi trenger, er her.

Rustninger, hjelmer, sverd.

Vi ankommer England som rike menn,

med hester og gull.

Skjebnen har endelig smilt til oss.

Og jeg vender den ikke ryggen.

Ta av deg kronen, Will,

og fyll den opp.

Vi gir guttens sjel til deg, Gud.

Når han står ved evighetens port, ber vi deg

slippe ham inn.

Jeg liker den nye kirken.

Lady Marion.

Det ville smertet meg å reise uten at du tok farvel.

Det er godt å si farvel til deg,

men jeg søker vår nye hyrde.

Vi har merket ditt fravær ved søndagsmesse og mine prekener.

Jeg liker at kirken er stille når jeg ber om et mirakel.

Din nye menighet består av kvinner, barn og gamle.

Våre menn er i krig, eller kvestet.

Deres farløse barn er som villdyr i skogen.

Åkrene er klare til å sås, men vi har ikke såkorn.

Og kirkens låve er fylt til randen.

Du venter da ikke at kirken

skal gi dere sitt såkorn?

Det såkornet skal til York.

Jeg er broder Tuck.

Pater Tancred forfremmes til York,

der han vil si biskopen at Nottinghams folk...

Biskopen vet at Nottinghams folk

bør få høste det de sår, og gjøre bot for sine synder.

Mirakelet jeg ber om, er at biskopen viser kristen nestekjærlighet.

Som jeg sa, pater: Jeg liker en stille kirke når jeg ber.

Du vil få vansker med Loxleys fra Peper Harow.

Røkter du bier, Tuck?

Jeg røkter dem, og de røkter meg.

FRANKRIKES NORDKYST

Se, kaptein.

Sir, det ble sagt at vi kunne vente 12 ryttere og kongen.

Vår elskede konge er død.

Lenge leve kongen.

Hvem er du?

Sir Robert Loxley fra Nottingham. Og du?

Jeg er kongens stallmester, sir.

Kom om bord før tidevannet tar båten.

Ta i og ro, karer Vi må av sted

Vi har lang vei å dra

Vi synger oss bort fra Frankrikes kyst

Hva er planen i morgen?

Båten legger til i Gravesend før London.

Vi gir dem æren av å overlevere kronen, og drar vår vei.

Hvor?

Nordover.

Det passer meg godt.

Ta i og ro, karer

Vi kommer hjem Så lås deres døtre inn

REIS DERE, OG REIS DERE IGJEN

TIL LAM BLIR SOM LØVER

Vi synger oss bort Fra Frankrikes kyst

Karer, ta i og ro

THEMSENS MUNNING ENGLAND

Kong Richard!

Will.

John. Allan.

-Ja. Hvor er vi? -London.

Gode Gud!

Vi legger til om 20 minutter.

Vær klare til å ri etterpå.

Tenk om Loxley var kjent

for kongens mor eller bror!

Da må vi ri for livet.

Jesus, Maria og Josef. Peter, Paulus og Maria!

Jeg visste det!

Agnes.

Blå kjole med gullbrokade.

Ja, frue.

Gjør vei for dronningen.

Stans.

Hva skjer?

Kong Richard er tilbake fra Frankrike.

Har Loxley narret oss?

Knel ned.

Lev lenge, min sønn.

Reis deg.

Kongen er død.

Lenge leve kongen.

-Lenge leve kongen! -Lenge leve kongen!

Reis dere.

Du...

Jeg kjenner deg ikke.

Robert Loxley fra Nottingham, herre.

Velkommen.

Hvordan døde min bror?

I slag, majestet. Slik hans vane var.

Slik hans vane var.

Du fortjener en belønning...

Hestene.

...for å ha brakt nyheten hjem.

Knel ned.

Sa du at du er fra Nottingham?

Ja.

Din far, Sir Walter,

skylder skatt til kronen.

Min krone.

Si til ham at det er dyrt å styre et land,

og at alle må betale.

Vi begynner med denne.

Gi plass for kongen!

Majestet.

Gi plass for kongen!

Godfrey.

Godfrey, min venn! Så godt å se deg.

-Hvordan gikk reisen? -Godt, herre.

Hva er hendt med ansiktet?

En jaktulykke. Ubetydelig.

-Skremmende. -Majestet.

Kall det et duell-arr. Kvinnene vil elske deg for det.

Jeg bøyer meg for din viten om kvinner.

Du kan reise deg.

Sir Robert.

Du vil kanskje ha hørt om meg. Jeg er William Marshal.

Din far og jeg var sammen i ungdommen.

Si at jeg besøker ham snart, på vårens første mørke kveld.

Jeg kan trenge ham.

Det skal jeg si.

Hvem og hva han enn er: Han vet for mye.

Bli kvitt ham.

Fremad!

Goliath vender jorden godt. Men hva skal vi dyrke?

-Nesler? -Neslesuppe og løvetannsalat,

redder oss.

Kom, Goliath.

Til et mirakel skjer.

Kom.

Marion, sheriffen.

Jeg har vært i Peper Harow og ventet til ingen nytte

på å bli mottatt av Sir Walter.

Si at jeg har annet å gjøre enn å stå ved hans dør.

Det har du. Skogen er full av røvere.

Det er sheriffens oppgave. Gjør den.

Jeg slår inn den gamle tåpens dør.

-Hvis han er for stolt til å betale... -Ikke for stolt.

Han er for fattig.

Du har tatt vår rikdom

for å betale kong Richards eventyr.

Og Kirken har i Guds navn

nådeløst tatt det meste av maten vi skulle leve av.

Sheriff eller biskop,

hvem er ærlige engelskmenns største svøpe?

Marion.

Hvorfor gjøre meg til fiende?

Du har middelet til å oppnå min beskyttelse.

Hvilket middel?

Forsvinn nå,

så forlenger jeg livet ditt ved ikke å fortelle min mann

om dine besøk når han vender hjem.

Mannen din? Etter 10 år?

Er han ikke død, så horer han seg gjennom Nord-Afrikas bordeller.

Du taler av erfaring.

Tenk over det, Marion.

Sir Walter dør uten arving.

Peper Harow tilfaller kronen, og du må leve i krattet.

Da kommer du nok til meg.

Den levende prekerkongen

Ble frelst fra det onde

Men fikk ikke preket sin siste

For Gud tok hans hals

Guds armbrøst tok hans hals

Gode Gud, kan du ikke synge ei lystig vise?

Syng en munter sang om eventyr, vågsomhet og mot.

Nei. Syng noe om en kvinne.

En stor kvinne.

Vent meg nå, min kjære Et møte blott til lyst

Jeg klatrer til ditt kammer Og til ditt svulmende...

Det var det, pengene er delt.

Vi bør også dele oss opp.

Hvor reiser du?

Jeg står i gjeld for dette hellet.

Jeg må innfri den.

Hvordan?

Inskripsjonen på sverdet minner om noe.

Kanskje det er innbilning.

Men jeg leverer det til eieren,

og oppfyller hans døende sønns ønske.

Er du gal?

Du sa selv at vi er i fare.

Og nå vil du utsette deg for mer?

De reiser dit for å finne deg.

Hell som betales med respektløshet, gir ulykke.

Ta deres andeler. Vi spiser og sover.

Will, du tar første vakt.

Richards hær kommer hjem.

Den er dyr å opprettholde. Du styrer pengene.

Ja, herre.

Men det kan koste mer å oppløse enn å beholde hæren.

Hvorfor, kansler?

Kong Richards korstog kostet dyrt. Og de ventede inntektene...

Hva angår det meg?

Min brors problemer er forbi!

Forbi!

Forlat rommet.

Skatter.

Skatter?

Melker du et tomt jur, blir du bare sparket av krakken.

Spar meg for dine bondeminner.

Du har ingen, og jeg forstår dem ikke.

Det er harde tider.

Vi kan vinne tid.

Mine utsendinger kan søke lån.

Pengene er der, om man vet å lete.

Skulle vi tigge om lån?

Din herre er konge.

Vi blir skyldt penger her.

Baronene i nord sier seg fattige, men det gjør rike menn alltid.

Så hva må gjøres?

La meg føre et rytterfølge nordover.

Kjøpmenn og landeiere må fylle dine kister

eller sin egen.

Engelskmenn som dreper engelskmenn?

Lojale menn har intet å frykte.

Og lojalitet vil si å betale sin del, til forsvar for landet.

Godt sagt.

Ikke sant, Marshal?

Mor?

Richard fikk lojalitet. Ikke gjennom trusler, ved å være et forbilde.

Din prektige sønn var en tåpe.

Og du støttet all hans galskap, herfra til Jerusalem og tilbake.

Ja, du forgudet ham

da krigeren mistet territorier hans far hadde kjempet for.

Du kysset hans portrett

mens England måtte betale fire års inntekt

i løsepenger da han ble fanget.

Du har like stor skyld som noen annen

for den ruin jeg har arvet.

Jeg rev opp hennes hud mer enn hun rev opp min.

Kansler.

Marshal,

du tjente min bror trofast, og min far før ham.

Du har tilbrakt nok tid med min familie,

og vil nok ha mer tid med din egen.

Derfor er det med bedrøvelse

jeg aksepterer din fratredelse i alle statlige saker.

Ringen.

Majestet.

Velg omhyggelig hvor du plasserer din dolk, Godfrey.

For jeg vil også velge omhyggelig.

Lukk porten opp!

Nottingham.

-Er dette dine folk, Robin? -Jeg vet ikke. Kanskje.

Midt-Englands folk er ikke stort å se på.

De har jo holdt dere på plass lett nok?

Jeg hører at dere walisere lever av purre.

Og deler seng med sauene deres.

Skotske muldyr!

Dere vil vel ikke irritere bier med støyen deres?

Da kan ikke sverdene hjelpe.

Er du byens birøkter?

Nei, min sann. Jeg er munk. Tuck er navnet.

Broder Tuck, kan du si meg hvor jeg finner Sir Walter Loxley?

Om han ikke er i Peper Harow...

Hvor lang tid tar det?

Hold dere trygge.

Gud være med dere.

Var det alt?

Etter ti år?

Gode munk, hvor kan en mann bli

middels omtåket her omkring?

Allan! Han er Guds mann. Tilgi oss, broder.

-Har du penger? -Jeg har penger.

To mynter.

Hver.

Har dere smakt honningdrikken vi kaller mjød?

Bli med meg.

Mjød gir menn glorie.

Pike.

Pike?

Du er enten halvblind, eller du smigrer.

Er du husholdersken her?

På et vis, ja.

Jeg ønsker å treffe Sir Walter Loxley.

Og hvem er du?

Robin Longstride.

Bare Robin Longstride? Ikke Sir?

Nei, frue. Ikke Sir.

Gjelder det skatten?

Nei, jeg er her med et sverd. Hans sønn er død.

Følg meg.

Han tar hesten din.

Marion!

Maggie, hvor er hun?

Sir Walter roper på deg.

Ja, jeg hører det.

Si at vi har en gjest.

Jeg er Marion Loxley, Roberts hustru.

Tilgi meg, frue. Hadde jeg visst det...

Dårlige nyheter er dårlige nyheter, uansett hvordan de kommer.

Jeg er deg takk skyldig for at du tok deg tid til å komme hit selv.

Kjempet du sammen med mannen min?

Ja.

Døde han høvelig?

I bakhold, frue.

Han var utvalgt til å føre Richards krone hjem.

Hvem er kommet, Marion?

En reisende, Walter.

Han vil ta nyheten hardt.

Vis ham inn.

Si at Robert er i Det hellige land, hilser, og snart kommer.

Gjesten er nok tørst, Marion.

Gjester er alltid tørste. Ikke sant?

Hva er ditt navn?

Robin Longstride.

Skjemter du med meg?

Hva, sir?

Din sønn

ba meg gi deg dette.

Hvordan forsvarer Robert seg, hvis han ikke har noe sverd?

Så den fortapte sønn kommer ikke hjem.

Ingen tårer, ingen tilgivelse fra hans far.

Ingen anger.

Så du ham dø?

Jeg var sammen med ham.

Hans siste ord gjaldt båndet mellom far og sønn.

Tilgi min knapphet.

Min sorg har ventet på dette.

Kom nærmere, slik at jeg kan se deg.

Robin Longstride.

Et utbredt, men edelt saksisk navn.

Du spiser med oss.

Men først må du bade, sir.

Du stinker.

Jeg har lagt fram min manns klær. Jeg håper det ikke er for ubehagelig.

Frue.

Jeg trenger hjelp med brynjen.

Winifred.

På hetten er det en spenne bak i nakken.

Tar du av hetten, er det snøring bak på våpenkjolen.

Takk.

Den vil bli vasket.

Mer vin, Marion.

Du har reist langt for å gi meg dette.

Jeg vet ikke om det gjør deg pålitelig...

Eller manipulerende.

Jeg prøver bare å anslå karakteren til mannen vi har som gjest.

Er han tiltrekkende?

Ja.

Slik tjenere kan være, når de er edru.

Underhold oss med din livshistorie.

Vi får ikke mange gjester lenger.

Bare skatteinnkrevere og andre tiggere.

Jeg vet ikke hvor jeg er fra. Bare hvor jeg har vært.

Hvilken farge har øynene hans?

Jeg vet ikke ennå.

Jeg har et forslag til deg, unge mann.

Du kom med sverdet, som betyr mye for meg.

Hvis du gir meg din tid,

er det ditt.

Jeg kan bli en dag, eller mer.

-Jeg har et spørsmål. -Hva er det?

Hva betyr ordene på hjaltet?

Jeg har visst mye å fortelle deg om historie. Om din historie.

Det er vennlig.

Du har ikke hørt resten av forslaget.

Jeg vil at du skal bli i Nottingham, og for nå

være min hjemvendte sønn, og dermed Marions ektemann.

Det er nok!

-Du har drukket for mye. -Hør etter.

Vi vet at uten ektemann vil du miste eiendommen når jeg dør.

Er det usant?

-Nei. -Kaller jeg ham min sønn,

vil han bli sett slik. Og dermed sett som din mann.

Det er en god handel.

Jeg venter jo ikke at dere skal få barn, eller...

Sverdet, mot din tid.

Går du med på det?

-Ja. -Marion, fortell tjenerne

at min sønn er kommet, og vårt hjem er fullkomment igjen.

Kirkeklokkene skal ringe i glede.

Mer vin, er du snill.

Jeg våknet en dag

Da solen sto rød

En trøstesløs dag Måtte lindres med mjød

Det verket i skallen...

Hjemmebrygg.

Var jeg ikke landsbyens prest, ville jeg vært dens drukkenbolt.

Ja.

Her kan man lett bli kjælen.

Jeg har aldri sett så mange kvinner pr. mann utenfor et nonnekloster.

Hemmeligheten med å lykkes, er aldri å velge den peneste.

Start med den alminnelige der.

Der.

Hun er så stor som meg, jeg får henne til å smile.

Jeg skal få deg til å smile!

Kom hit!

Hvorfor kalles du Little John?

Hva antyder du?

Jeg har rette proporsjoner.

Trill fram ei tønne

Gi meg et krus Til hjertets fryd

HAMPTON BUKT ENGLANDS SØRKYST

Hold opp.

Hva sa jeg?

Vi skal visstnok dele mitt sengekammer.

For å narre tjenerne.

Hvis målet er å narre dem,

burde du ikke kalle meg "min mann", eller "min kjære"?

Vær ikke tåpelig.

Kommer du?

Spør meg pent.

Vær så snill, kjære ektemann. Vil du dele mitt sengekammer?

Her.

Jeg sover med en dolk.

Prøver du å røre meg, kutter jeg av manndommen din.

Forstått?

Takk for advarselen.

Hallo, hunder.

Kong Philippe hilser.

Velkommen til England

Hvor mange er dere?

200 franske soldater venter på dere

i Hampton bukt. Jeg følger etter.

Godfrey.

Jeg hører en manns trinn. God morgen, min sønn.

God morgen, Walter.

Far.

Far.

Hva vet du om bakgrunnen min?

Vær tålmodig.

I dag må du vise deg. Bær sverdet.

Marion.

Her er jeg.

Ta din mann med til landsbyen og folket hans.

Jeg tar meg av hestene.

Jeg føler meg styrket.

I morges våknet jeg med stolt reisning.

84 år.

Et mirakel.

Jeg har alltid undret på menns private samtaler.

Ektemann.

Dette er fruktbart land.

Hvor er kveg og sauer?

Solgt, spist, stjålet, byttet bort. Vi har hatt sju magre år.

Kjøttet vi spiser nå, er kanin.

Og villgris, om vi er heldige.

Rådyr?

Hvis man våger livet overfor kongens bøddel.

Kongen eier alle landets rådyr.

De er Guds gave, ikke kongens eiendom.

Hvis det er ulovlig for en mann å livberge seg,

kan han da være en mann?

Velkommen hjem, sir.

-Sir Robert. -God morgen, Joseph. Emma.

Sir Walter er vår herre, du er Robert. Oppfør deg slik.

Sir Robert. Husker du meg?

Tom Chamberlain. Grisebonde.

Du ser ikke eldre ut.

Sir Robert.

Når kommer de unge tilbake?

Finner du min Jamie, og ber ham komme hjem?

Intet arbeid, og lite mat. Landsbyguttene er reist.

-For å bli soldater? -Krypskyttere.

Se der.

Dere er her ennå?

Kall meg Sir Robert, for nå. Jeg forklarer senere.

Mine soldater. Mer høviske er de ikke.

Allan A'Dayle, Will Scarlet og Little John.

Lady Marion.

Dere har hatt en storartet natt?

Så sant.

Lady Marion Loxley. Min hustru.

Godt gjort.

Litt ubesindig, men godt gjort likevel.

Ja, Robin.

Sir Robert.

-Sir Robert. -Sir...

-Sir Bob. -Sir Robert.

Broder.

Marion. Vi fikk gode nyheter fra Peper Harow i morges.

Godt å se deg igjen, Sir Robert.

Du burde ha presentert deg da vi møttes. Velkommen.

Ja, det burde jeg. Tilgi meg, broder.

Hva foregår her?

Kirkens korn flyttes til York.

Ordre fra London.

Dette er vårt korn, det tilhører vår jord.

Jeg følger mine overordnedes pålegg,

og adlyder deres regler.

Vet biskopen om honningen din?

Det er ulver i York, Sir Robert. Glupske ulver.

Biene er familien min.

Jeg er skapt til å formere.

Jeg er ingen kirkemann. Har aldri vært det.

Biene mine gir liv.

De er mitt liv.

Bør ikke biskopen vite det,

så kirkens menn kan spise Nottingham-honning?

Og om kornet aldri nådde York?

Da ble det ikke nødvendig å fortelle om biene.

Mjød og kornbrennevin?

Jeg tenkte meg det.

Det er noe vi må gjøre.

Til tjeneste.

Dere burde ha dratt da dere kunne. Noe er på ferde. Av sted.

Stans hestene.

Du der! Gå til side! Vi er i kirkens ærend!

Ingen slipper forbi

før de løser gåten.

Månegal!

Og hva er gåten? Frekke lømmel.

Hva har atten ben, og kommer ingen vei?

Deres neste trekk blir deres siste.

God kveld, min venn.

Jeg krever å få vite hvem dere er.

Vi er hettekledde menn.

Lystige nå, takket være dere.

Herren tar...

Og vi gir tilbake.

Mitt råd: Plant nå, i månelys.

Hvorfor, broder?

Når det spirer, kan jeg kalle det Guds mirakel.

Kirken i York ville aldri avvise et mirakel.

-Hvor mye lenger? -Omtrent 18 kilometer.

Jeg trodde du hadde reist.

Åkrene er sådd.

Jeg ville ikke vekke deg.

Hvordan fant du korn?

Må du spørre, er det ingen gave.

Takk.

Pikenérer, parat!

Håndvåpen, parat!

Vær klare!

Kong John er ikke min konge!

Du! Er du Baldwin? Lukk porten opp!

I hvis navn kommer dere?

I kong Johns navn.

Betal, eller brenn.

Vi har betalt for Richards kriger, i penger og menn!

Vi har ikke mer å gi.

-Brenn byen. -Bueskyttere!

Gi plass!

Slipp hestene fram.

Kom an.

Herre, denne veien!

Kunngjøring

John,

konge av England ved Guds nåde,

lar det bli kjent at alle her avkreves skatt!

Den som nekter å adlyde loven,

vil bli idømt streng straff.

Etter ordre fra hans majestet, kong John.

Pater Tancred!

Majestet.

Majestet.

Jeg har tapt kongens tillit,

men han lytter kanskje til deg.

Jeg vet bedre, William.

Du er langt visere enn uglen din.

Det tror jeg nok. Jeg har levet lenger.

Ta den, Edward.

Ja, majestet.

John er ingen Richard, beklagelig nok.

Men jeg tjener tronen, og tronen skal bestå.

Snakk ut, Marshal. Hva plager deg?

Kronen er i fare.

Godfrey konspirerer med Philippe av Frankrike.

Franske tropper har gått i land.

De myrder engelskmenn i kong Johns navn.

Baronene i nord vil gå til borgerkrig mot tronen.

Kysten vil bli uten forsvar mot invasjonen

som utvilsomt kommer.

Så Johns mor må skjenne på ham, og vise ham hans plikt.

Min sønn har en fiende ved hoffet som står ham nærmere enn noen venn.

En engelsk forræder, betalt av Frankrike.

Hvorfor si det til meg, ikke til kongen?

Isabella!

Det er du som må si det.

Si at du har hørt fra Frankrike. Gjerne fra Philippe selv.

Hvorfor ikke si sannheten? At William Marshal...

Skulle en mor han mistror føre en vanæret manns ord?

Nei.

Om du ønsker å bli dronning, må du redde John.

Og England.

Nei!

Godfrey! Helvetes Judas!

Ved Kristi innvoller, det er løgn.

Du lyver!

Det er sant.

Tilgi meg, min elskede.

-Sheriffen? -Der oppe.

En mann uten navn krever å treffe sheriffen.

Krever?

-Gå. -Ja, herre.

Skatteinnkrevingen fortsetter.

Snart er det Nottinghams tur.

Godt.

Si Sir Godfrey at Nottinghams sheriff er hans mann.

Han bør bekrefte min myndighet.

Jeg venter problemer fra Loxley i Peper Harow.

En blind, gammel mann?

Ja, og sønnen blir enda verre.

Korsfareren Robert Loxley er kommet tilbake.

Jeg var gammel jomfru da Robert fridde.

Datter av en respektabel enke med ørlite blått blod.

Vi ble gift, og en uke senere

reiste han til Det hellige land.

Det var mitt ekteskapelige liv med en mann

jeg knapt kjente.

-Han var god. -Det var kort, men godt.

Jeg mente at han var en god ridder.

-En god mann i armeen. -Ja, det var han.

Og i mine armer.

BERKHAMSTED BORG MARSHALS RESIDENS

Marshal.

Gi plass for kongen!

Majestet.

Hva fanden gjør du her?

Herre?

Hold dyret stille! Har det anfall?

Jeg ser at du har sviktet meg.

Husk vår siste samtale.

Den gang var ikke Philippe underveis med en invasjonsflåte.

Var han vel?

Min venn Godfrey

er ikke den venn jeg trodde.

Han har egget opp baronene i nord mot meg.

De kommer sørover med en hær.

Hvordan våger de, Marshal?

Glemte menn er farlige menn.

Baronene må bli fortalt

at når franskmennene kommer, er vi alle engelskmenn.

-Fitzrobert. -Baldwin.

Vi reiser en hær i nord, og marsjerer mot London.

Baronene trenger lederskap.

Visere konger vet at de må la menn se dem i øynene

og høre deres stemme.

La oss ri nordover sammen for å møte dem.

De marsjerer mot sin konge, Marshal.

Mot sin konge!

De skal bli møtt av militsens spyd!

Du har mistet grepet.

Kanskje vi møter baronene uten deg.

Sal opp, med ekstra hest. Jeg rir straks.

Jeg vil vite hvor Godfrey er.

Ja, herre.

-Jeg har funnet ham, herre. -Hvor?

Nottingham. Han lever åpent som Walter Loxleys sønn.

Da rir vi til Nottingham.

Ta ingen fanger. Svi av hver stein.

To menn, fire hester.

Ri raskt til kysten, og til Paris med et budskap til kongen.

Hvilket budskap?

Si at tiden er inne.

Jeg gjør dette stedet berømt.

Musikk, latter, sprakende bål og en gris på spidd.

Vi har fått livet tilbake. Du har gitt oss det tilbake.

Du bør få vite det jeg vet.

Din far var gråsteinsmurer.

Gleder det deg?

Ja. Det gjør det.

Men han var mer enn det. En visjonær.

Hva så han?

At konger trenger sine undersåtter

like mye som undersåttene trenger konger.

En farlig tanke.

Din far var filosof. Hans ord

grep tak i tilhørernes øre, og deres hjerte.

Disse tingene kan ikke nedtegnes, Robin.

Du må finne plass for dem i sjelen din.

Dette gjelder hukommelse.

"Reis dere, og reis dere igjen, til lam blir som løver."

Til slutt lyttet hundrevis av mennesker. Tusenvis støttet hans krav

om rettigheter for alle, fra baron til livegen.

"Reis dere, og reis dere igjen

"til lam blir som løver."

Hva hendte med ham?

Lukk øynene.

Det grunnleggende er alle menneskers rett til frihet!

Longstride, overlevér dokumentet og alle navnene!

Du var der.

Du så det.

Nei.

Ikke død.

Ikke nå.

Ikke nå.

Her er min kopi av pakten.

Rettighetstraktaten ble skrevet av din far.

Dette er navnene til alle adelsmenn som undertegnet.

Fitzrobert, Baldwin, Marshal, jeg selv.

Han ønsket en traktat om at alle...

-Vent der. -...fikk samme rettigheter.

Sir Walter? Et sendebud.

Vis ham inn.

Kom fram, sir.

-Herre. -Jeg lytter.

Kongens menn har brent Peterborough.

Fitzrobert reiser en hær for å knuse kong John.

Marshal ber deg komme til råd i Barnsdale.

Kan du vente ute?

Man viser sitt verd når tiden er inne.

Ikke mer spillfekteri.

Omfavn meg, som en sønn.

Reis.

Maggie, hvor er fruen?

Jeg fant henne ikke, sir.

Om vi kjemper for livet, familien og æren,

må vi kjempe til siste åndedrag.

Du har vært for lenge på slottet, William.

Tiden på slottet lar meg se ting i perspektiv.

I dette øyeblikk

er Philippe underveis mot kysten.

Godfrey og hans plyndrere er franske!

Hvert minutt vi kaster bort på uenighet,

bringer landets tilintetgjørelse nærmere!

Vi er blitt plyndret

av kongen lenge før Godfrey kom.

Reis tilbake til London, og si kongen

at vi møtes på den slagmark han velger.

-Gjør plass! -Vi kjemper ikke for å redde Johns krone.

La ham bøye kne for oss.

Jeg vil gi deg mer, Sir Baldwin.

Mitt bryst mot ditt sverd.

Bruk mitt.

Gjør det.

Ikke?

Er ikke dette det du vil? Det er denne han vil ha.

Jeg vil heller gi den til deg enn til franskmennene.

Du tar feil av meg, herre.

Jeg har ikke rett til eller ønske om kronen.

Men dens rettmessige eier skal vite

at vi fra nå av bare underkaster oss lover vi er medforfattere av.

Vi er ikke sauer som kan oppstykkes av dine slaktere.

Godfrey ville sette dere opp mot meg.

Da gjorde han mer enn nødvendig.

En viktig avgjørelse.

Har vi ikke betalt for høye skatter, for lenge?

Her ble jeg født.

Reis dere, og reis dere igjen til lam blir som løver

-Hva betyr det? -Gi aldri opp.

Vi vil ikke være lojale mot en krone som plyndrer og utsulter!

Kongen må lytte til det vi har å si!

En konge forhandler ikke om den lojalitet alle undersåtter skylder ham.

Uten lojalitet finnes det ikke noe rike. Da finnes ingenting.

Jeg taler for Sir Walter Loxley.

La mannen snakke.

Snakk!

Snakk, om du må.

Prøver du å bygge for framtiden,

må du gjøre grunnmuren sterk.

Dette landets lover gjør folket til kongens slaver.

En konge som krever lojalitet, men ikke gir noe tilbake.

Jeg har marsjert fra Frankrike

til Palestina, og tilbake.

Og jeg vet

at tyranni bare fører til nederlag.

Et land må bygges lik en katedral:

Fra bakken og opp.

Gir du mennesker bemyndigelse,

så vil du bli sterk.

Hvem kan motsette seg så rimelige ord?

En konge bør vise rettferdighet,

i form av en pakt om rettigheter,

som gir hver mann rett til å fø familien sin,

og gjør ham trygg mot dom uten årsak

og fengsel uten siktelse.

Frihet til å arbeide, ete og leve av ærlig innsats

-og være så lystig som han kan... -Godfreys menn er på vei til Nottingham.

....det ville være en stor konge.

Han ville ikke bare få sitt folks lojalitet,

men også dets kjærlighet.

Så hva vil du ha?

En borg for hver mann?

Hver engelskmanns hjem er hans borg.

Det vi ber om, majestet,

er frihet.

Frihet ifølge loven!

Majestet, mine herrer.

Den franske flåten er i den engelske kanal.

Herre, nå har du mulighet til å forene undersåtter av alle lag.

Et nikk er alt som kreves.

Bare et nikk?

Jeg kan gjøre noe bedre.

Jeg sverger

at en slik pakt vil bli skrevet.

Jeg sverger ved min mors liv.

Godfrey går mot Nottingham. Jeg blir hos kongen,

de andre følger deg.

Vi møtes ved den hvite hesten når du har gjort ditt.

Maggie, hvem er i huset?

Lenge leve kongen!

Mine herrer.

Jeg er sheriff av Nottingham.

Brenn det ned!

Brenn huset!

Jeg er fransk på morssiden.

Sir Walter!

Loxley!

Vis deg!

Loxley!

Hvem kaller?

Jeg kaller på Robert Loxley.

Min sønn er ikke her for å svare.

Det er sant.

Han ligger død i en fransk grøft.

Hvem er du, som sier det?

Hvem er jeg?

Jeg er mannen som drepte ham.

Kjemp mot meg, om du våger.

Herre, vis meg nåde.

Legg det på bordet! Neste!

Neste! Kom an!

-Navn? -Loxley.

Fornavn?

Marion.

Eiendom?

20 000 mål.

Lady Marion Loxley?

Det er meg.

Mine herrer. Nyt selskapet!

Hvor er du?

Kom hit.

Ingen bør ha 15 000 mål.

20 000 mål.

Vær rolig.

Baldwin! Fitzrobert!

Ri sørsiden, og inn fra vest.

Will og Allan: På takene, og velg deres mål.

Lady Marion.

Fienden kommer!

Forsvar stillingene!

Kom an!

Skynd dere.

Følg meg.

Noen må ta ungen! Redd ungen!

Dukk, John!

Det går bra.

Gå rundt.

Trekk unna!

Gjør plass!

Skynd dere!

Sverd!

Stans!

Stans, eller dø...

Alle sammen!

Ned, franske hunder!

Slik er det. Vi har to dager.

Jeg har allerede tatt farvel med en som dro i krig.

Han kom aldri tilbake.

Be meg pent.

Jeg elsker deg, Marion.

Vi er framme.

Gi signalet!

Herre!

Signalet!

Der!

Tenn bålene.

Bål!

Der!

Start ilandstigning.

Longstride!

Hva nytt om Walter og Nottingham?

Sir Walter er død. For Godfreys hånd.

Mine herrer, vi går i krig.

Det er min første gang. Jeg fører an.

Fremad!

Det er mange franskmenn.

Hva bør vi gjøre?

Bueskyttere på klippene.

Kavaleri på stranden. Vi venter der.

-Følg meg! -Bueskyttere!

Utmerket plan.

Kavaleri!

Gode Gud.

Klar!

I posisjon!

Spenn buene!

Klar!

Spenn buene!

Skyt!

Skyt!

Vent!

I Guds navn, Marion!

Loxley.

Still troppen din opp til angrep.

Følg meg!

Skyt!

Skyt!

Det ser ikke ut som et land i indre strid.

Fremad!

Bueskyttere, fremad!

Kom an, Marshal.

Vi er nær nok, herre.

Dette var ikke nær nok for Richard.

Og se hva som hendte med ham.

Fremad!

Beskytt kongen!

Jeg skal hevne deg, Walter.

Nei!

Marion!

Marion!

Overgi dere!

Vend om!

Tilbake!

Vi kjemper en annen dag!

Herre!

De har overgitt seg, herre!

Ja! Til hvem?

Til ham.

Longstride!

Longstride!

Jeg gjorde ikke meg selv til konge.

Gud gjorde det.

Konge av Guds nåde.

Nå kommer dere til meg med dette dokumentet

som vil begrense den myndighet Gud har gitt meg!

Herre, du ga ditt ord!

Nei.

-Det var ditt løfte! -Ba jeg deg snakke?

-John... -Eller deg?

Vi skjøttet deg, herre!

Skjøtt heller eiendommene deres.

Bueskyttere!

Det er heldig at jeg er nådig stemt.

Men hva angår Robin Longstride, gråsteinsmurerens sønn:

For tyveri og oppvigleri,

for å utgi seg for ridder, noe som straffes med døden,

erklærer jeg ham fra denne dag av å være en fredløs!

Han skal jages hver dag i resten av sitt liv...

-Dette finner vi oss ikke i! -...inntil hans ubegravde lik blir åtsel

for rev og kråker!

Hør etter!

Kongen befaler

at Robin Longstride, også kjent som Robin Hood,

og alle som gir ham ly eller hjelp,

erklæres fredløse i riket,

deres eiendom inndras,

og de skal drepes av enhver engelskmann som ser dem.

En spiker. Og en hammer.

En spiker!

Av sted med deg. Kom.

Gutter!

-Har dere øvd på knuter? -Ja.

Har dere skutt med pil og bue?

Hvem traff noe?

Skogen er den fredløses venn.

De foreldreløse ønsker oss velkommen.

Ingen skatt, ingen tiende.

Ingen rike, ingen fattige. Likhet for alle ved naturens bord.

Mye urett må bøtes på i kong Johns land.

Våk over oss, Walter.

Slik begynner legenden.

For Løvehjerte!

DENNE FILMEN ER DEDISERT TIL VÅR VENN OG KOLLEGA

BRET JOHNSON 1958-2010

Norwegian