Original subtitles

Subtitles by sub.Trader subscene.com

Det ser ikke bra ut, Richard. Det ser ærlig talt ganske ille ut.

Jeg vil bare si det rett ut, uten omsvøp.

Richard, du har lungekreft, stadium 4.

Smertene du har øverst i ryggen skyldes ondartede svulster i lungene dine,

noe du dessverre har hatt en stund.

Da vi har oppdaget dette så sent,

har kreften hatt anledning til å spre seg, særlig til ryggraden og binyrene.

Du bør varsle høyskolen

og likeledes Veronica og datteren din snarest mulig.

Behandlingen begynner umiddelbart.

-Hvor lenge er det snakk om? -Med behandling...

Ett år. Halvannet om du er heldig.

Og uten?

Trolig seks måneder.

Jeg beklager så mye, Richard.

Faen!

La oss gjøre dette til en fantastisk termin

og skaffe de ekstra bidragene som vi så desperat trenger.

Noen spørsmål?

Faen.

Hva?

Ja vel.

Faen.

Kyss meg i ræva!

Herregud! Pul meg i ræva!

Faen ta!

Faen ta deg!

Jævla Gud!

Faen ta deg!

Faen ta deg!

Faen ta...

FØRSTE KAPITTEL Jeg har noe å si

-Skal ateistene be bordbønn? -Hold kjeft, Richard.

-Naturligvis, kjære. -Jeg har faktisk noe jeg vil si.

Sett i gang, vesla. Hva gjelder det?

Dere skal vite at jeg er lesbe.

Nei, men...

Herregud, Olivia. Olivia, jeg trodde det var noe ille.

Nei, det er du ikke, Olive.

-Hva mener du? -Du er ingen lesbe.

Jo, det er jeg.

Jeg kjenner mine egne seksuelle preferanser.

-Det er bare en fase. -Jeg syns det er fantastisk.

-Ikke blidgjør henne. -Det gjør jeg ikke.

-Hvordan tør du ta avstand fra meg? -Det gjør jeg ikke, elskling.

Jeg tar avstand fra ditt rop om oppmerksomhet. Det er alt.

Jeg kjenner deg, Olive, bedre enn du kjenner deg selv.

Nei, mamma. Du vet ikke en dritt om meg.

Olivia, kom tilbake, er du snill. Olivia!

La henne gå.

Din fiffige barneoppdragelse...

...har alltid forundret meg.

Jeg har også noe jeg gjerne vil si.

Jeg venter i spenning.

Jeg har et forhold.

Jeg har et forhold, og jeg syns du burde få vite det.

Hvorfor syns du det?

Fordi det er med Henry.

Hvilken Henry?

-Henry Wright. -Henry Wright?

Sjefen min?

Nei, nei. Veronica. Det er jo avskyelig.

Har du gått fra vettet?

Du burde hatt litt bedre smak når du først er utro.

Det er opp til deg, men selv ville jeg ha knullet bassengfyren eller rørleggeren.

Ikke en jævla tosk uten balle.

Jeg kan forsikre deg om at den ikke er tom.

Henry er velsignet med en ekstra testikkel.

Henry ble altså velsignet med en ekstra testikkel?

Er du sikker på at det ikke er en cyste eller en kreftsvulst?

-Bryr du deg ikke? -Om hans tredje testikkel?

Nei. Nei, jeg gjør ikke det.

Så vidt jeg vet har den eiendommen tapt sin verdi for lenge siden.

Du er en drittsekk.

Jeg vedgår det.

La oss skåle for vårt hellige ekteskap.

-Skål for deg selv. -En enda bedre idé.

Hva var det du ville fortelle oss?

Jeg var redd jeg hadde stekt biffene for mye. Bare det.

En virkelig drittsekk.

Det er slett ikke det hun sier.

Hun har lagt grunnlaget for hele feministbevegelsen.

Fortsett.

Nesten hundre år forut, og...

Hva var det?

-Skal du ikke gjøre noe? -Som hva da?

Jeg vet ikke. Ringe noen.

Var dere venner? Kjente du den personlig?

Det er en jævla fugl. Jeg vet ikke hvem jeg skal ringe.

-Får jeg fortsette? -Nei, det får du ikke.

Hvem sin telefon er det? Er det din?

-Pokker. -Sånn, ja.

Beklager. Den er min.

Jeg trodde den sto på lydløs, men...

Ta samtalen, er du snill. Reis deg og svar.

Ikke vær sjenert. Reis deg og svar.

Hallo?

Jeg må ringe deg tilbake. Jeg er på seminar.

Nei, jeg har seminar.

Akkurat nå. Jeg står.

Jeg vet det. Det er merkelig.

Ha det.

Fascinerende.

-Jeg beklager. -Nei, ikke gjør det.

Ja vel...

Heretter kommer vi til å gjøre ting helt annerledes.

De som ikke er det minste interessert i å være her, vennligst gå.

Bare gå ut gjennom døra, så får dere automatisk en C.

Jeg har ingen tid å kaste bort, og det har heller ikke dere.

Så for dere som pleier å få en C eller verre...

...vær litt offensive og pakk sakene deres og forsvinn nå.

Bra. Sånn, ja.

Hvis noen av dere har til hensikt å studere handel,

så stikk herfra nå. Jeg gjentar det ikke.

Hvis dere ser ned og oppdager at dere har på dere joggebukser

eller bukser med snor i livet eller noe sånt, så vennligst gå.

Og viktigst av alt:

Har dere aldri lest en bok for deres egen fornøyelses skyld...

...hører dere ikke til her. Kom dere ut.

Hvis noen av dere havner i noen av disse kategoriene,

kan jeg forsikre dere om at dere ikke får noe bedre enn en C.

Sånn, ja.

Offentlige funksjonærer og deriblant politikere.

Joggebuksekommentaren var ingen spøk.

Jeg er syk.

Jeg er forkjølet.

De av dere som er interessert i å lære av større begavelser

enn dem som fins i dag,

skal bare lese én bok denne terminen.

Deretter skal dere stå her fremme og undervise helt alene.

Glimrende.

Der går drikkefontenens konger og dronninger.

Morgendagens lønnsslaver.

Men kanskje ikke...

Så skal dere stå her fremme og overbevise deres medelever

om arbeidets viktighet.

For det får dere en B.

Lærer dere oss noe nytt, får dere en A.

Noen spørsmål?

Ja, én ting til...

Ingen feminist- eller skeiv propaganda. Uflidde kvinners situasjon

er virkelig det siste jeg vil tenke på akkurat nå.

-Jeg tror ikke du kan gjøre det. -Jeg gjorde det nettopp.

Nå skal jeg begi meg ut på et 72 timer langt, følelsesladet fylleslag.

Sannsynligvis må jeg drikke alene, og det er ikke meg imot.

Derfor er timen nå avlyst.

Det var det.

Dere blir sendt hjem.

Hvis noen av dere selger marijuana eller vet om noen som gjør det,

vennligst kontakt meg i kontortiden. Takk og ha det.

Hva faen?

Neste termin må jeg ha permisjon.

Men... Nei, det går ikke. Det tar ett år å få det godkjent.

Da får du påskynde det.

Nei, det kan jeg ikke.

Hvorfor vil du ta fri?

Jeg vil skrive den neste, store amerikanske roman.

-Jaså? -Eller novelle, avhengig av lengden.

Hva handler den om?

Om et foreldreløst barn som oppdretter harer eller kaniner.

Og hva heter den?

Arbeidstittelen er nå "Bunny, gøy, gøy" fordi hun heter Bunny.

-Og merkelig nok har hun det gøy... -Pissprat. Du bare tøyser med meg.

-Jeg har kreft, Peter. -Hva?

Jeg har kreft, og det ser ikke bra ut.

Herregud, Richard.

Jeg vil ikke dø her. Ikke sånn.

La meg få dra vestpå.

La meg få dø alene. La meg få dø i fred.

-Å, Richard... -Ingen hender over bordet.

Nei vel.

-Hva slags kreft er det? -Lungekreft.

-Du røyker jo ikke. -Nei, men jeg kan det nå.

Sånn er det bare. Dette kan skje oss alle.

-Du kan rammes av den samme dritten. -Hvorfor sier du det?

Nei, jeg vil bare poengtere noe. Jeg uttrykte meg galt.

-Jeg beklager. -Alt i orden.

Jeg hater disse feminine glassene.

Hva skal vi gjøre?

Jeg skal fylle medisinskapet mitt og...

...bare ri det av.

-Skal du ikke få behandling? -Nei.

-Du skylder meg det, Peter. -Ja, selvsagt.

Takk.

Du kan slippe hendene mine nå, så kan vi kanskje ta en drink.

-Ja. -Takk.

Skål for slutten på måneden.

Skål for helsen din.

-Ingen grunn til å være nesevis. -Det var ikke meningen.

Og ikke gå og skvaldre om dette.

-Dette angår bare meg. -Naturligvis.

Jeg syns kunsten din er strålende.

Overveldende. Og en flott investering.

Faktisk...

Kunne du ta hele høyskoleområdet?

-Med ditt talent... -Har høyskolen råd til det?

Det er mitt ansvar. Du skal ikke bekymre deg for det.

Skål for ditt siste sidesprang.

Og din hederlige hanreivirksomhet.

-Hva er det? -En hvit, avlang pille.

Hvor fikk du den?

Vi er velstående, hvite, angelsaksiske protestanter.

Vi kan få resept på hva vi vil, elskling.

Ja vel.

Hvis du oppfører deg bra,

gir jeg deg en blå trekant etterpå. De er visst ganske morsomme.

-Nå over til alvorlige saker. -Sett i gang.

Du vet innerst inne at jeg gir blanke i deg og Henry.

Du gjør det du har lyst til.

Men du må innse at jeg heretter kommer til å leve like fritt.

Jeg har spilt en stillferdig rolle i tragedien som er vårt ekteskap.

Og...

...jeg har ærlig talt fått nok.

Det er på tide at vi lever litt nærmere den grunnleggende sannheten ved det hele.

Så la oss heretter knulle dem vi har lyst til å knulle

og fortære det vi vil fortære,

og alt i alt gjøre det vi har lyst til.

Helt enig.

Bare én anmodning.

La oss opptre diskré og minimere skadene vi som foreldre

påfører vårt søte, lesbiske elskovsbarn.

-Jeg er enig av hele mitt hjerte. -Praktfullt.

Da er saken avgjort.

-Richard? -Ja, kjære?

Tør jeg spørre om utstyret ditt fortsatt fungerer?

Jeg vet ikke.

Dessverre har det slumret i årevis.

Men gjør det ikke det, trengs det bare én resept til.

Skål for våre...nye liv.

Og vår nye frihet.

Gi meg en blå. Jeg har oppført meg beundringsverdig.

Han var...

...en 1600-talls poet som forelsket seg i fetteren sin og...

Ble han forelsket i fetteren sin?

-Faen! -Hva?

-Foreldrene mine er hjemme. -Det gjør ikke noe.

-Lover du å ikke dømme meg? -Ikke vær redd. Alvorlig talt.

Den er knust.

Jeg mener helt knust.

Så symbolsk.

Å, Olivia!

Se, kjære. Det er Olivia med selskap.

-Hva skjer? -Mamma knuste en lampe.

-Går det bra? -Hvorfor skulle det ikke gjøre det?

-Fordi dere virker fulle eller høye. -Begge deler, må jeg tilstå.

-Ikke la det påvirke beslutningene dine. -Ikke hør på ham.

De er på resept. Veronica, Olivias mor.

-Hei, jeg heter Taylor. -Hyggelig å treffe deg.

-Unnskyld meg. -Forsiktig. Ikke overanstreng deg.

Sånn er det her. Er hun...?

-Taylor er Taylor, mamma. -Ja, selvsagt er du det.

Jeg heter forresten Richard.

-Vil dere ha noe å drikke? -Ja, bli med og ta en drink.

-Dere er veldig ubehagelige. Vi går nå. -Ubehagelige?

Vi har det bare gøy.

Kom nå.

-Det var hyggelig å treffe dere. -I like måte.

Det var hyggelig.

Hvordan tror du det gikk?

På en skala fra en til ti sier jeg fire.

Enig.

Jeg er litt skuffet over meg selv. Jeg føler meg skamfull.

Ja...

Hva skjedde med oss, Richard?

Hva skjedde med oss?

Livet.

Kunne jeg gå tilbake i tiden, vet jeg ikke engang hva jeg skulle rette opp.

Jeg kan omgående tenke på mange ting.

-Jeg spurte deg ikke. -Sant nok.

Du ødelegger alle bryllupsgavene våre.

-Har du ikke merket at alle er hule? -Hva betyr det?

Det spiller ingen rolle.

Richard?

Ja, kjære?

Takk for at du hjalp meg.

Naturligvis.

Å holde håret ditt unna har alltid vært ett av mitt livs store privilegier.

Jeg mener det.

Jeg også, på sett og vis.

Tror du at Olivia hater meg?

Ja.

Men det burde hun.

Jeg er ingen dårlig person.

Det vet jeg at du ikke er, Veronica.

Ingen har noen gang sagt at du er det.

ANDRE KAPITTEL Gi faen i det og gjør det skikkelig

Dere er... en relativt attraktiv ungdomsgruppe.

Jeg ser noe veike haker her og der.

Men det skyldes nok bare fin New England-dannelse.

Vakker mor, rik far,

kald vinter og sånt.

Røyker du?

Nei.

-Du ser ut som om du gjør det. -Jeg gjør det, mr Brown.

-Noe imot at jeg tar en? -På ingen måte.

Altså...

La oss presentere oss.

Noen frivillige?

Jeg kan begynne. Jeg heter Richard og er læreren deres.

Har du fyr?

Det var faen ta meg bedrøvelig.

Herregud... Ja vel.

Hvem er den neste?

-Hva med deg? -Jeg?

Ja, du. Jenta med telefonen.

Hvem er du? Hvorfor bør vi kjenne deg?

Hva vil du gjøre med livet ditt?

Ok.

Jeg heter Claire.

Jeg er fra den nordlige delen av delstaten New York.

Hvorfor burde dere kjenne meg?

Jeg vet ikke. Jeg vet ikke det.

Trolig fordi onkelen min er rektor her.

-Æsj! Er Henry Wright onkelen din? -Ja.

Jeg utstår ikke det svinet.

-Jeg liker ham heller ikke. -Det er godt å høre.

Han er som iskrem med fersken og melba.

Bare slimete og...

Jeg har en idé. Skal vi ta en pause fra denne dritten

og gå ned i baren og fortsette timen der?

Min biologiske far traff mødrene mine på et kompostmøte i Boston.

-Han er sosialantropolog på... -Ok.

Rose, kan du gå og kjøpe to kanner til, til alle sammen?

-Hvorfor ikke sette dem på regningen? -Nei, det er ikke poenget.

Jeg vil at du skal kjøpe dem, og jeg vil at du skal gjøre det nå.

-Kan jeg kjøpe litt hummus? -Ja, gjør det.

Takk.

La meg gi dere alle et råd. Ligg langt unna enhver

hvis unnfangelse har det minste tegn til å ha vært planlagt.

-Jeg var planlagt. -Da vil jeg ikke engang vite hva du heter.

Jeg håper forresten at foreldrene deres har fortalt dere...

...at dere vil dø til slutt.

Du kommer til å dø. Du også, og du.

En dag kommer selv vår velsignede, lille Rose til å dø.

Jeg lurer på hvorfor vi bare liksom flyter gjennom

dette underlige som vi kaller livet uten å leve?

Jeg mener virkelig leve.

Ikke bare eksistere. Det er faen så kjedelig. Virkelig leve.

Røre opp litt dritt. Gi faen i det og gjøre det skikkelig.

Det jeg vil fokusere på er å berike våre liv.

Og prøve å få ut litt visdom som vi kan bære med oss.

Noe annet enn bagasjen til foreldrene våre.

Velsignet være deg, kjære.

Jeg ville blunket til deg, men jeg har ikke lært hvordan.

Jeg ville bare si det.

-Vil noen ha noe annet? -Kan jeg få en whisky?

Hun blunket til meg.

-Jeg fikk hummus, så... -Julen er reddet.

Herregud...

Nå tar vi en skål.

Måtte vi alltid huske at vi hvert eneste øyeblikk

skriver livshistoriene våre.

La oss ta sikte på å gjøre lesningen meningsfull,

eller i det minste interessant.

Ja vel. Skål.

-Skål. -Skål.

Hvis dere vil unnskylde meg...

...skal jeg utforske en smule utroskap.

-Hva faen? -Ok, ungdommer. Ha det gøy.

-Beklager så mye. -Bare knull meg.

Du trenger ikke velge.

Vi kan renovere laben eller ta inn en ny på engelsk-avdelingen.

Jeg sa: "Det er underforstått."

Hvis vi bare omkalfatrer litt på høyskolens rangordning...

Hold kjeft.

Herregud, Veronica! Hva i helvete var det?

Hysj.

Dra til helvete!

La dem bare se.

Rose, lukk munnen. Det er lite attraktivt å gape sånn.

Danny, gjør meg en tjeneste. Ta regningen når du er ferdig.

Og hva... Hva heter du nå igjen, elskling?

-Sarah. -Sarah.

Gi Sarah skikkelig med driks, for hun er virkelig en fin person.

Vi ses i neste uke.

Rose, jeg hadde tenkt å la deg begynne, så møt forberedt.

-Men jeg vet ikke hva jeg skal gjøre. -"Moby Dick". Det blir "Moby Dick".

God idé. Ja vel.

Ha det bra.

Han sjekket servitrisen på under ett minutt og knullet henne på do.

De er begge enige og voksne, så de kan gjøre hva de vil.

Skål for det!

Jibbles, se.

Det er der mamma er utro.

-Hva står det? -"Den funker."

-Vi må hindre ham i å drikke så mye. -Kutt ut, Peter. Han bare koser seg.

-Richard, du virker pigg. -Jeg hadde nettopp ubeskyttet sex.

-Med hvem? -Ei søt jente på Lion's Pub.

Hei, Donna!

Det er avskyelig. Hvorfor forteller han oss det?

-Hvordan var dagen din, elskling? -Bra.

Så fint. Bra er bra.

-Hvordan har Taylor det? -Bra.

Det er enda bedre.

La oss skåle for en fin dag overalt.

Hallo!

Veronica.

Sett deg.

-Takk. -Bare hyggelig.

Skal vi gjøre et forsøk til?

-Olivia, moren din vil be om unnskyldning. -Ja.

Ja, jeg vil be om unnskyldning...

...for hvordan jeg oppførte meg forleden kveld.

Jeg vet ikke hvorfor reaksjonen min var så...

Jeg vet ikke.

Høyrefløy?

Ja.

Jeg er veldig lei meg.

Nydelig.

Olivia, godtar du mammas unnskyldning?

Ja visst.

Så bra.

Da er saken avgjort.

Bon appétit.

Ismael hevder at en reise jorda rundt bare fører en tilbake til utgangspunktet.

Men dette kommer fra en mann som har mistet alt

som har vært hele hans virkelighet og bevissthet de siste årene.

-Har jeg ikke fått litt farge? -Tja. Vanskelig å se herfra.

Det føles som om jeg har fått litt farge.

Noen spørsmål?

Hva? Å, ja...

Med ett ord?

Hevn.

Så du likte det?

Ja. Ja, det gjorde jeg.

Og likevel var det ingen bredskuldrede kvinner som klaget og hulket

fra vinduer i andre etasje?

Nei.

Bra.

Vi holder på å bryte ned din samarbeidsvillige personlighet.

Vi får nok litt brodd ut av deg før terminen er slutt.

Unnskyld?

Du får A minus.

Det er ikke dårlig.

Et øyeblikk, ungdommer.

Jeg må bare ta en titt på dette dødfødte kunstverket igjen.

Se på det. Herregud, det er en ståpikk.

Det er en gigantisk ståpikk.

-Hei, elskling! -Er ikke det din kones verk?

Jo, det er det.

Det betyr ikke at jeg ikke har en mening om den saken.

Hvem er det?

Det er Danny Albright.

Kom inn.

Fin musikk.

-Jeg trodde du hørt på noe annet. -Jaså? Som hva da?

Jeg vet ikke. Buddy Holly?

Herregud, hvor gammel tror du jeg er?

Kanskje rundt 60.

Det er jævlig deprimerende.

-Beklager, jeg... -Nei, du sa bare hva du mente. Helt greit.

Kom inn.

Jeg har med noe gress. Jeg har laget noen brownies til deg.

Det var veldig snilt av deg. Hvor mye skylder jeg deg?

Jeg spanderer. Vil du ha mer, kan vi snakke om pris senere.

Det var som bare. Mange takk.

-Bare hyggelig. -Takk.

-Har du noe imot et personlig spørsmål? -Nei, kjør i vei.

-Har du noen gang ligget med en mann?

Nei.

Nei, nei, nei.

Nei, jeg kan ikke si det.

-Vil du knulle meg? -Som...

-I rumpa? -Ja.

-Er den ren? -Ja.

Den burde være det, men...

Men jeg kan jo også suge deg.

Ja vel.

Hell opp en til til meg, en skikkelig en, for jeg...

...for jeg er usikker på hvor mye av dette jeg vil huske.

Takk.

Altså ingen... Vi trenger ikke kysse eller noe?

-Ingen kyssing? -Nei.

Fordi vi er gutter? Greit.

Vi er samlet her i dag for å innvie et kunstverk

av en av dagens fremste samtidskunstnere.

Jeg føler meg beæret over å kunne kalle henne en kjær venn.

Mrs Veronica Sinclair Brown.

Den er åpenbart fallisk.

Den er vidunderlig.

Tør jeg spørre hva den forestiller?

En enorm tissefant.

Sånn, ja. Bra.

Godt gjort.

-Vi setter sånn pris på det. -Heldig at vi har dere. Unnskylder dere?

Hva syns dere?

Jeg får ikke gå på offentlig skole av mamma.

Mamma får ikke si at du ikke får lov.

-Det er best du ikke gjør det. -Ikke hør på ham.

-I sannhet et strålende verk. -Takk, Peter.

-Hva syns du Olive? -Det var... Ja, det var bra.

Det var helt greit.

Skal vi feire med en drink?

Gjerne, men Henry vil at jeg skal spise middag med bidragsyterne.

En rik familie fra Connecticut.

Vi treffes hjemme. Ha det, vesla.

Takk, Peter.

Sikker på at du ikke vil ha en slurk vodka eller en brownie?

Hvorfor er du og mamma fortsatt sammen?

Ja...

-Det er et ganske merkelig spørsmål. -Nei, det er det ikke.

Jeg antar at du har rett...

Når man blir eldre...

...trenger man noen å skylde på

fordi ikke livet ble nøyaktig det man hadde forestilt seg.

-Herregud, pappa. -Jeg vet det.

Hør på meg nå. Ikke alle forhold trenger å være sånn.

Likevel er de fleste det.

Hvordan går det forresten med Taylor?

Det går riktig bra.

Ja? Bra, det er bra.

Det er veldig bra.

Er du forelsket?

Ja, det er jeg.

Det var som bare.

Jeg er glad på dine vegne, elskling.

Jeg er så glad på dine vegne.

Takk.

Sørg for at hun forstår hva du er verdt.

-Det gjør hun. -Best for henne det.

Det er virkelig best for henne.

Datteren din er forelsket.

-Ba du henne være forsiktig? -Nei.

Jeg ba henne kose seg.

TREDJE KAPITTEL Jeg kommer til å dø

Å innse sin skjebne er ens eneste forpliktelse.

Han begynner å lytte til ørkenen

og avdekker verdens sjel, noe som uunngåelig fører...

Ja vel, stans.

Du får en B.

-Men jeg er ikke ferdig. -Sett deg.

La meg stille dere et spørsmål.

-Får dere noe ut av denne dritten? -Ja.

Bra, for det får jeg også.

Dere er en gruppe unge voksne, og jeg trives blant dere.

Jeg vil si at vi alle er ganske modne.

Modenhet er bare et annet ord for hvor mye elendighet man kan svelge.

Ja, helt og holdent.

Jeg sikter til andres dritt, Rose, ikke til din.

Får jeg ta en joint?

Jeg bidrar gjerne med å overta hans grupper, om det hjelper.

Dette kan vel ikke stemme?

Røyker han en marijuanasigarett?

Han prøver vel bare å være litt...

-Dette er ikke til å tro. -Å, Richard.

Hvorfor går du med solbriller?

Jeg har kreft. Da må man gå med solbriller på uvanlige steder.

Ja visst...

Unnskyld, kan vi få to til, takk?

Nei, bare regningen, takk.

-Hvorfor det? -Hør her.

-Du blir med meg. -Jeg vil ikke bli med deg.

-Peter, hvor skal vi? -Til en støttegruppe.

-For hva? -Kreft.

Gjør dette, så hjelper jeg deg med å få permisjon.

Det er ikke lett for meg. Det er ganske vanskelig.

Jeg forstår det, men det er jeg som skal dø.

-Hva faen er dette? -Den er Barbaras.

Æsj, jeg setter meg ikke inn.

Hold kjeft og sett deg inn i bilen.

Den er god å kjøre. Døra!

-Da kjører vi. -Bra jobbet.

Etter 20 års ekteskap trodde jeg

at hun ville bli til jeg døde.

Jeg håpet i alle fall det.

Men jeg antar at det var irrelevant.

Det er vel mer fornuftig for henne å gå videre nå.

Men trass i alt det...

...føler jeg meg ganske bra. Jeg klarer meg godt.

Takk.

Takk for at du deler turen og striden med oss, Ed.

Ja vel. Når du er klar.

Jeg heter Peter. Jeg er frisk.

Jeg har ikke kreft.

Jeg tror i alle fall ikke det.

Min venn...Richard har det.

Jeg syntes han skulle komme hit og snakke om det.

Jeg er...

...redd.

Jeg er bekymret.

Jeg vil ikke miste min beste venn.

Så fint av deg, Peter. Takk for at du deler turen...

...og striden.

Ja vel, Richard. Når du er klar.

Nei, jeg vil ikke gjøre dette.

-Kom igjen. -Jeg har ikke noe å si.

-Du har godt av det. -Kan du ikke begynne med diagnosen?

Helst ikke.

Jeg forlater heller dette stedet.

Belysningen er dårlig, og det lukter toalettblokker og sukkerkaker.

Hvis du bare begynner med diagnosen...

Du oppdager nok at jeg vil være uenig i alt du sier.

Peter, la oss gå. Vi ga det en ærlig sjanse.

Har noen andre lyst til å slå følge og ta en drink

og unnslippe denne følelsesmessige ringrunkingen?

Hva med deg? Du kunne trenge en drink eller to.

-Richard, jeg har kreft. -Det har jeg også.

Lykke til med deres nært forestående død.

-I like måte. -Takk.

Richard, du må bli. Jeg vil hjelpe deg.

Nei, Peter. Hvis jeg dør her,

vil liket mitt bare bli en yngleplass for midd.

På denne måten får jeg lønn helt til min bitre endelikt.

Kanskje også etterpå, avhengig av hvor raskt de finner...

...kroppen min.

Jeg må dra for...

For Olivias skyld.

Nei, vær så snill. Hør her. Jeg kommer til å...

-Jeg er så lei meg. -Jeg vet det.

Min venn.

Å, Richard...

Hør på meg.

-Det er på tide å ringe en drosje. -Nei, jeg..

Jo.

Peter, du vet at de snakker om oss.

-Hallo, professor Brown. -Hei, Claire.

-Hva gjør du her? -Hyggelig å se deg.

-Claire, dette er Peter. -Hyggelig å se deg.

Hun er Henry Wrights niese.

Henry? Så flott! Hyggelig å treffe deg.

Hun avskyr ham like mye som vi gjør.

Ikke snakk sånn.

Henry Wright er allright. Han er helt allright.

Tre til, takk.

-Jeg vil ikke gå. Jeg morer meg. -Du oppfører deg som et troll.

Du må gå.

-Har noen noensinne sagt at du er vakker? -Takk, Peter.

Flink gutt.

Ok, nå holder det. Kom deg inn i bilen.

Au!

Får jeg spandere en kveldsdrink?

En kveldsdrink? Barbara vil ta livet av meg.

-Blir du skuffet hvis jeg sier nei? -Ja.

God natt, Peter.

Richard?

Jeg elsker deg.

Jeg vil bare si at jeg beundrer din tapperhet.

Tapperhet for hva?

For at du er den du er.

Og for at du er så standhaftig.

Det er ikke tapperhet. Det er apati.

Nei, det er det ikke.

Jeg går og setter på litt musikk.

Går det bra med deg?

Nei.

Nei, det gjør ikke det.

Jeg har kreft.

Det er greit nok. Alle på min alder har kreft.

Av en eller annen grunn har det ikke slått meg før...

...nå. Hva det egentlig innebærer.

Man vet at man kommer til å dø.

Jeg kommer virkelig til å dø.

Det gjør meg ondt, Richard.

Gjør meg en tjeneste. Dette blir mellom oss, hva?

Ok.

Du er den eneste jeg har fortalt det, bortsett fra Peter.

Jeg ennå ikke fortalt det til kona mi og datteren min.

Kom og dans med meg.

Danse?

Jeg danser ikke.

Dans i kveld.

Ja vel.

Hva gjør jeg nå?

Er det sånn?

Ja vel.

Er det så ille?

Nei.

Nei, det er faktisk ganske hyggelig.

Richard?

Hjelp!

Leo!

Herregud, Richard. Hva faen har skjedd?

Alt i orden. Bare ro deg ned.

Alt er bra. Jeg døde ikke. Jeg har det bra.

-Hvem er det? -Santiago.

-Hvem er Santiago? -Han er gartneren min.

-Hva gjør gartneren din her? -Han er min krisekontakt.

Herregud, Richard.

-Kan vi snakke under fire øyne? -Det går bra. Han snakker ikke engelsk.

Følg med nå. Santiago, hvilken dag er det i dag?

-Sí, señor. -Der ser du.

Pannekaker.

Ja, Lauren Bacall.

Bare snakk. Hva vil du si?

Richard, du må skjerpe deg.

Ja, jeg dreit på draget. Jeg får skru ned på godsakene

og være avholds en stund. Ok?

-Røyker du gress? -Marijuana, ja.

-Hvor får du tak i det? -Fra en elev. Han heter Danny.

En fin gutt. Veldig smart.

Jeg vil bare ikke

at du skal dø av noe så infantilt som en overdose, ok?

Det får du bare ikke.

Du blir smittet av noe. Vi er på et sykehus.

-Ok, vi ses igjen på høyskolen. -Ja.

Vi ses på høyskolen.

Du sa det. Gå nå, Peter. Takk for at du stakk innom.

Du ser bra ut. Det gjør du.

-Hasta luego. -Hasta luego.

Syns du jeg ser syk ut?

Du ligger i en sykehusseng, Richard.

Vil du ikke fortelle hvor du var i går kveld?

Egentlig ikke.

Vi inngikk en avtale for Olivias skyld.

Jeg vet det.

Jeg beklager.

Går det bra?

Det er bare ryggen min.

Richard?

Ja?

Beklager, jeg hørte ikke at du svarte.

Det er Carol, Henrys sekretær.

Richard, Henry vil gjerne ha en prat med deg.

-Når? -Nå.

-Si at jeg er opptatt. -Han sier at det er presserende.

Si at jeg er presserende opptatt.

Richard...

Ja?

Han er klar til å treffe deg nå.

-Si meg, Richard. Liker du fisk? -Nei.

Ikke annet enn som mat iblant.

-Mennesket kan lære mye av fiskene. -Det er det tåpeligste jeg har hørt.

-Kan vi ikke bare gå rett på sak? -Ja vel.

Vi må snakke om visse beskyldninger som jeg har fått høre om.

Noen av dem er alvorlige.

Ikke ta den.

Hva behager?

Du hørte hva jeg sa. Du sa det bare retorisk.

-Jeg vil ikke gjenta det jeg sa. -Jeg er universitetets rektor.

Jeg gir blanke faen i hvem du er.

Jeg er fast ansatt.

Dessuten befinner du deg ikke i en maktposisjon i forhold til meg.

Du bedrar kona di, Henry. Du har et forhold. Ikke et hvilket som helst,

men ett med kona til et trofast fakultetsmedlem.

Min, for å være spesifikk.

Ikke bare det, men du har delt ut midler fra et stramt budsjett

for granittereksjoner som du har strødd utover hele høyskoleområdet.

Og merkelig nok stammer de fra den samme kvinnen som du ligger etter.

Hvor mye går et av Veronicas verker for?

Rektor, jeg har besteget deg som en brunstig kronhjort,

og jeg bare pumper på som et villdyr,

og du vet det.

Altså...

Jeg antar at min permisjonssøknad har blitt innvilget.

FJERDE KAPITTEL Det begynner å melde seg

Ikke se så entusiastisk ut.

-Hvorfor skulle jeg være det? -Noen skal stå for maten.

Alt Barbara snakker om er hvor bereist hun er.

Hva skulle hun ellers snakke om?

Takk, kjære.

Bare atmosfæren på Ibiza...

Ingenting er som den. Jeg får tårer i øynene bare ved tanken.

-Peter, gi dem nummeret til reisebyrået. -Ja visst. Det gjør jeg med glede.

Richard?

-Richard, hva er det? -Elskling, la ham være.

-Som sagt, Ibiza... -Går det bra med deg?

-Dere vil ikke angre på det. -Bedre enn bra. Helt perfekt.

Hvis man ikke er gal.

-Har jeg ikke rett, Peter? -Jo, du har rett, elskling.

Har noen andre fått ben i fisken?

-Vi har noe å feire? -Hva da? Har du også fått kreft?

Det har jeg ikke. Hvorfor sier du det? Men jeg har vondt i halsen.

-Har du noe i halsen? -Jeg burde kanskje få undersøkt det.

Marokko!

Richard, nei, nei. Du bare oppmuntrer henne.

Vi har lagt merke til at vi oppdager noe hver gang vi drar dit...

-Du har fått innvilget permisjon. -Takk.

Henry Wright underskrev papirene i forrige uke. Jeg sa jo det.

Hva gjør dere to?

-Vi snakker bare jobb. -Peter, det er fødselsdagen min.

Spar det til en annen gang og kom og bland deg med oss.

-Og lukk ikke disse dørene. -Nei, elskling.

-Peter var forresten livredd... -Hvorfor giftet vi oss?

Går det bra?

Ja, det går bra.

Er det sikkert?

Ja.

Ja. Jeg har det bra.

Den man elsker til å begynne med er ikke den man elsker til slutt.

Kjærlighet er ikke et mål i seg selv.

Det er en prosess der én person prøver å bli kjent med en annen.

Det er alt.

Og med ett ord?

Med to ord: Illusorisk enkelt.

Vakkert foredratt.

Og en virkelig fin måte å avslutte timen på med et lite...

...spark bak.

Du får en A.

-Takk. -Bare hyggelig.

Jeg antar at resten av dere forventer

at jeg skal spy ut noen dype visdomsord.

-Ja, på sett og vis. -Jeg trodde aldri du skulle spørre.

Hjelp meg opp. Takk.

Hør her.

Verden trenger mennesker som dere.

Verden hungrer etter sånne som dere.

Grip det ansvaret og gjør det beste ut av det.

Begi dere ut der og tjen til kosten. Gi tilbake.

Det blir ikke lett. Det er det aldri.

Ofte vil dere stå alene, men dere må holde stand.

Jeg bønnfaller dere.

Ikke gi etter for middelmådigheten

som de andre 98 prosentene av verden.

For da vil dere gjøre dere selv

og verden en stor bjørnetjeneste.

Dere er alle for smarte. For smarte til å la det gå til spille.

Og dere får bare én sjanse.

Én jævla sjanse.

Ikke kast bort et øyeblikk.

Grip det, snapp det, gjør det til deres eget.

Lovpris hvert øyeblikk.

Lovpris hvert jævla åndedrag.

Jeg sier dere: Livet er en fuglesang.

Var det alt?

Ja, jeg tror... Jeg tror det, ja.

Ja, det var alt.

Richard? Richard?

Å, Richard. Richard, går det bra?

Herregud.

Engler.

Jeg hører engler, Peter. De synger.

Nei, det er... Det er a capella-gruppen, Richard.

-Hvorfor har vi en a capella-gruppe? -Det har vi alltid hatt.

Blås i dem. Før meg til klokkene.

-Hva? -Jeg vil se klokkene.

-Klokkene? -Ja.

Ja vel.

Kom nå. Først skal du få litt vann.

Peter.

Det er mange andre steder å sitte...

...her inne.

Ja. Naturligvis.

Merker du noe?

Nei.

Men jeg liker belysningen.

-Gjør du? -Nei.

Men det er greit nok.

-Hellige Guds mor, hjelp min venn... -Det har virkelig begynt å melde seg.

Gjør det vondt?

Ja, litt.

Jeg er så lei for det.

Jeg takler det.

Det går bra, Peter. Vi visste at det ville skje.

Når jeg ser tilbake på alt, er det på sett og vis forståelig,

som om det ikke kunne vært på noen annen måte.

Alt er så istykkerslått...

...absurd...

...men likevel...

...så perfekt.

Det er så perfekt når man iakttar det.

-Forstår du hva jeg mener? -Ja.

Det blir vanskelig å forlate dette stedet.

Det blir vanskelig å ta farvel.

Richard, jeg vil savne deg.

Jeg vil savne deg også, Peter. Hvis jeg kan.

Faen, jeg kommer til å gråte.

Nei, vær så snill...

Ikke gjør dette, er du snill.

-Pokker ta! -Nei, hør nå her.

Jeg vil helst ikke at du gråter. Hør på meg. Vi prøvde.

Ja.

Nå går vi. Kom.

Kom nå.

-Beklager. -Kom. Det gjør ikke noe.

Kom nå, Peter.

Du er en bra mann, Richard.

I like måte, min venn.

-Takk for at du er så god mot meg. -Jeg prøver, Richard. Jeg prøver.

Er det ikke merkelig hvor naturlig dette føles?

To menn som omfavner hverandre lidenskapelig i en kirke

og beføler hverandre uhemmet.

Kom nå, din pervo.

Ha det.

-Skal du ut i kveld? -Ja.

Ok.

Kos deg.

Ja, dere også.

Jeg vet ikke om det er mulig, men jeg lover at vi skal prøve.

Bare ta dem, vesla.

Ha det, pappa.

FEMTE KAPITTEL Jeg har fortsatt noe å si

Mange takk for at dere er her. Absolutt.

Du blir bare yndigere for hvert år som går.

Veronica og Richard, våre æresgjester. Hyggelig at dere kunne komme.

-Vi ville ikke gå glipp av dette. -Står til? Jeg heter Richard.

Å, ok.

Virkelig litt av en hilsen.

Jeg går til baren.

Peter og jeg blir hjemme i år og feirer jul i Miami.

Å, så moteriktig.

Donna, du var ikke på fødselsdagen min. Hvorfor ikke?

Jeg ville bare si deg at jeg forvekslet datoer.

Kunne jeg få oppmerksomheten? Middagen serveres snart,

-så vil dere vennligst forflytte dere til spisesalen. Takk.

-Veronica. Du sitter ved siden av meg her. -Richard.

Nei, det blir for trangt. Han får sitte lengre bak.

Hei, alle sammen.

Beklager, men hvorfor sitter ikke Richard ved dette bordet?

Jeg kan forsikre deg om at bordplasseringen er nøye gjennomtenkt.

-Hva sa du? -Død, borte.

Så grusomt. Hva var det?

Ondartet pigmentsvulst, er jeg redd.

Velkommen, unge mann.

-Og familien? -Ærlig talt. Det vil dere ikke vite.

Mens alle blir servert, vil jeg bare si noen ord.

På vegne av min søte kone og meg selv vil jeg ønske dere velkommen.

Det er en ære å ha dere her i kveld. Jeg vet at jeg ikke er alene om

å si at denne terminen kan ha vært vår aller beste.

Og muligheten til å få være deres leder og rektor

føler jeg meg ydmyk overfor.

Så takk skal dere ha.

Jeg håper bare at jeg kan leve opp til den høye standarden dere har satt.

Skål!

La oss spise, for kvelden er ung.

-Det var en nydelig tale. -Vakker.

-Kjøpte du virkelig den dritten? -Hva behager?

Er du fra kommunikasjonsavdelingen?

Jeg har noe jeg gjerne vil si.

Kan du slutte å spille før jeg kaster denne kniven i retning av deg? Takk.

Unge dame med vinen, kan du stå ved min side og ikke gå.

-Jeg har mye å si og mange å skåle for. -Herregud.

Jeg heter Richard Brown for de av dere som ikke kjenner meg.

Lærer i engelsk. Så skål for meg.

-Skål. -For Richard.

Henry Wright, på vegne av oss alle her,

la meg få uttrykke vår takknemlighet...

...for denne endelig påtvungne kvelden.

Engasjementet du har vist studentene, fakultetet...

...selv fakultetskonene...

...er virkelig imponerende. Du har overgått deg selv.

Det er lett å se.

Hva meg angår

fortjener tre baller tre skåler.

Jeg tror det holder, Richard.

Ikke avbryt meg mens jeg snakker, særlig ikke foran så mange mennesker.

-Forstår du det? -Nei, det forstår jeg ikke.

-Ingen har tre testikler. -Skål for Peter Matthew.

Du fikk en hyllest.

Hjertet ditt er virkelig av gull.

Høyskolen er veldig heldig som har deg.

Takk for ditt harde arbeid, men viktigst av alt...

...takk for at du er en sann venn.

-Skål for Peter. -Skål!

Jeg føler også at jeg skylder dere noen avskjedsord.

For dette er siste gang jeg får se noen av dere.

For jeg har ikke bare fått innvilget et sabbatsår...

Det er merkelig, Peter.

Jeg kommer til å dø.

Ja...

Jeg kommer til å dø.

Og jeg kommer til å dø mye tidligere enn jeg hadde forestilt meg.

Å, herregud...

-Jeg vet det, kjære. -Hva snakker han om?

For å forberede meg på det som ligger forut

har jeg innsett at jeg i størstedelen av livet

har tatt feil...

...og mislyktes.

Jeg har ikke bare mislyktes i å fatte min dødelighet...

...men unnlatt å verdsette den. Og som følge av det...

...har jeg mislyktes i å få det meste ut av livet.

Veronica, du har virkelig dimensjoner. Du er en verdig motstander.

Jeg er stolt over... å kunne kalle deg kona mi.

Livet uten deg hadde vært mye fattigere.

Og det takker jeg deg for.

For hva det nå enn er verdt...

...elsker jeg deg. Inderlig.

Jeg vet det.

Vi har vendt ryggen til den viktigste plikten vi har.

Å leve et liv som er rikt på opplevelser.

Det er vårt eget uavhengige valg. Grip deres egen tilværelse, folkens.

Hvorfor ikke gjøre døden til vår nærmeste følgesvenn,

så vi endelig kan få et sekund, et millisekund

til å verdsette den korte tiden vi har igjen?

Og viktigst av alt,

la oss leve godt, så vi faen ta meg kan dø godt.

For aldri har vi vært nærmere døden enn i dette øyeblikk.

Skål!

Pokker ta, Richard! Det er krystall.

SJETTE KAPITTEL Tiden er inne

Jeg er veldig lei meg for at du fikk vite det på denne måten. Jeg ante ikke...

Jeg ante ikke hvordan jeg skulle si det. Jeg var redd.

Hva vil du gjøre?

Jeg vil dra, elskling. Det er akkurat det jeg vil gjøre.

Prøv å finne litt lykke, er du snill.

-Jeg jobber med det. -Det vet jeg at du gjør.

Farvel, Richard.

Farvel, Veronica.

Ha det.

Olivia?

-Hva gjør du hjemme, jenta mi? -Taylor slo opp med meg.

-Hva for noe? -Hun bedro meg med Nathan Runnings.

Professor Runnings' sønn?

Hør her...

Å, jenta mi. Kom hit.

Ikke vær redd, elskling. Du klarer deg.

Verden er full av kvinner som leter etter en å elske.

Det vil være en som fortjener deg.

-Hva vil du ha? -Jeg gir blaffen.

Når en mann mister en kvinne,

drikker han vanligvis whisky.

Så...

Jeg antar vel...

...at en lesbe ville gjøre likedan.

Skål for din fremtid.

For din lyse, lyse fremtid.

-For at Taylor skal råtne i helvetet. -Å, ja.....

For at Taylor skal råtne i helvetet.

Skål.

Jeg er så stolt av deg.

Hvorfor det?

Fordi du har alt

som en far kan ønske seg i en datter

og mer til.

Så mye mer.

Pappa?

Ja, jenta mi.

Går det bra med deg?

Jeg er syk, Olivia.

Jeg er syk.

Blir du frisk igjen?

Nei.

Det gjør ingenting.

Det gjør ingenting.

Du vil klare deg fint. Hører du det?

Du vil klare deg strålende.

Jeg må dra bort en stund.

Hvor skal du dra?

Det vet jeg virkelig ikke.

Jeg må finne ut av en del ting.

Jeg er så glad i deg, vesla.

Jeg er glad i deg også.

Hold deg til den stien du har slått inn på.

Hører du det?

Hold deg til den stien du har slått inn på.

Du gjør det helt rette, vesla.

Jeg kommer til å savne deg så mye.

Jeg er glad i deg.

Jibbles, nå tar vi landeveien fatt.

Hopp inn, Jibbles.

Flink bisk.

Sørg for at mamma tar godt vare på deg.

Jeg kan ta vare på meg selv.

Det tviler jeg ikke på, vesla.

Beklager, Jibbles.

Subtitles by sub.Trader subscene.com

Tekst: Øystein Johansen