Original subtitles

En hilsen fra planeten Jordens barn.

- Mor, fortell om gullplaten. - Om Voyager?

Okay. For lenge, lenge siden, lenge f�r du ble f�dt, -

- sendte NASA ut en romsonde som het Voyager.

Og p� den romsonden var det en gullplate.

- En gullplate? - Ja, med alle Jordens lyder.

Alle spr�k, babylyder og dyr og musikk.

Chuck Berry var med.

Go Johnny go!

Voff, voff ... mjau!

Hallo.

Og s� h�pet man at noen ute i det uendelige rommet fant Voyager.

Og kanskje kontakte oss og pr�ve � forst� seg p� oss.

S� mens du og jeg ligger her, -

- suser Voyager av sted der oppe et sted.

- Ha det, Voyager. Lykke til. - Lykke til.

Alone in Space.

N� skal du sove.

Vil noen finne den?

Ja.

Sov godt.

Pr�v � telle sauer eller noe, skatt.

1, 2, 3, 4 ...

... 5, 6, 7 ...

Jeg elsket mors historier om verdensrommet.

Men jeg trodde ikke jeg skulle bo der seks �r senere.

96, 97, 98 ...

... 99, 100!

N� kommer jeg!

Keaton!

Keaton!

Hvor er du?

Hvor er du?

Yes!

Hjelp meg!

Her nede! Hallo?

- Keaton! - Hjelp meg, Gladys!

Hjelp meg! Skynd deg.

Hva gj�r du?

Unnskyld. Jeg mistet alle delene.

Alt kan forandre seg.

Man er nesten aldri forberedt. Og s� er man alene i rommet.

I seks �r har vi reist fra Jorden mot planeten Vial, v�rt nye hjem.

Romskipet Svea var bygd for flere tusen passasjerer.

Men n� er det bare oss, meg og min lillebror, Keaton.

Vi var tre.

Mor var ogs� om bord. Men hun pr�vde � redde oss og forsvant.

- Den var fin. - Keaton lengter etter mor.

Han h�per hun kommer tilbake.

Jeg lengter etter Vial, menneskehetens h�p.

Dagfase, nattfase, dag og natt.

Bare meg og Keaton, alene i en evighet.

Og Otosan, romskipscomputeren fra Japan.

God morgen, Otosan.

Otosan, hvor mange dager er det til vi kommer frem?

Alltid det samme. Gladys, det er alltid det samme.

- Kan du fikse den? - Det er bare noe galt med den.

Tell antall passasjerer, takk.

Et barn, to barn ... Ingen Speedy.

Otosan, Speedy-filen, takk.

Her er min lille, lille mor og min s�te lillebror, Keaton.

Hei, Keaton. Hei, baby.

Han er f�dt her p� Svea, en ekte rombaby.

- Ikke film n�. Skru av. - Jeg vil filme!

Jeg lover at vi skal leke senere. Ikke film n�.

Besetningen p� Svea, snu!

Speedy-filen en gang til, takk.

Her er min lille, lille mor og min s�te lillebror, Keaton.

Hei, Keaton. Hei, baby.

Han er f�dt her p� Svea, en ekte rombaby.

- Jeg savner Speedy. - Jeg vet det.

N�r kommer hun?

Snart. Veldig snart.

Besetningen p� Svea, snu!

Dere befinner dere p� milit�rt omr�de.

Av og til tenker jeg p� tiden f�r. Jeg er den eneste som husker det.

Snu!

Savner du ogs� Speedy?

Ikke like mye som du.

Ikke film n�.

Dere befinner dere p� milit�rt omr�de.

- M� du se p� det? - Ja, det m� jeg.

- Det heter "mor" og ikke "Speedy". - Det heter b�de "mor" og "Speedy".

Gladys, h�rer du meg?

Hallo, hallo? H�rer du meg?

Det er Keaton.

- H�rer du meg? - Bare rop p� meg i n�dstilfelle.

Okay.

- Pr�v � finne noe godteri. - Mottatt.

Hallo? Jeg h�rer ikke deg.

Da var vi p� Jorden, men n� er vi her.

Ingenting kan skje baklengs.

Tiden g�r bare i en retning.

Jeg har bare en ting fra Jorden:

Mors yndlingssang, "Johnny B. Goode".

Keaton vil redde mor med sitt lille romskip.

Jeg pr�ver mest � f� tiden til � g�.

Jeg dr�mmer om mor av og til. Om tiden f�r.

� sove i min egen seng hjemme p� planeten Jorden.

Jeg skar meg. Hva vil du? Jeg bl�r jo.

Jeg stjal ikke. Det er ingen � stjele fra.

Okay.

Jeg beholder disse to, godteri, sjokolade.

Otosan, hva skjedde? Gladys!

- Gladys! - Keaton, er du okay? Svar!

Gladys!

Keaton!

Otosan, hva skjer?

Otosan, du m� hjelpe meg.

Otosan, overv�king, takk.

Gladys.

Keaton, �pne!

Hva skjedde? Jeg ble redd.

- Noe kolliderte med oss. - Otosan, hva skjedde?

Sikkert romskrot. Verre enn ellers. Ingen fare.

- Fortell om Speedy igjen. - Okay.

Mor skulle ut og lete etter en asteroide i rommet.

For det fantes viktig metall der.

S� fant hun ikke veien tilbake.

N� pr�ver hun � finne hjem til oss.

- Men hun kommer snart? - Ja, det gj�r hun.

H�rer du?

Det er jo helt stille.

Fordi du er vant til det, sn�rrunge.

H�r.

Det er jo helt stille.

Her er det kanskje 20 ulike lyder.

Men p� Jorden -

- fantes det millioner milliarder.

Vinden, alle spr�k.

Havet og fugler.

- Men jeg liker v�re 20 lyder. - Jeg ogs�.

Vis hva Speedy gjorde.

- Gjorde hun s�nn hver kveld? - Ja.

N� m� jeg se til Otosan.

Alt gikk i stykker. Alt p� hele Jorden, hva?

Og alle de andre som var igjen. De d�de, hva?

Jeg vet ikke.

En kan ikke tenke p� alt hele tiden. Kom, vi bygger p� skipet mitt.

Du kan fikse vingen.

Skogen og havet fins sikkert enn�.

Menneskene er borte. Jorden er tom.

Gladys! Kom.

Kom, vi g�r inn.

Situasjonen er uholdbar. N� ber vi borgerne om hjelp.

Folk flykter hjemmefra og samles i teltleirer.

Gid menneskene aldri hadde �delagt Jorden.

Svea-prosjektet f�lger planen. Norden blir t�mt p� to �r.

Passene avgj�r om dere blir valgt til evakuering.

Men mor hadde v�rt med p� � bygge Svea.

Hun hadde en plan som skulle redde oss.

Gladys! Otosan funker igjen!

Otosan, tell antall passasjerer.

Otosan, Speedy-filen. Mat, frokost!

Otosan, vann.

Ikke mat og vann.

- Det fins p� skipet. Slapp av. - Jeg er sulten.

- Jeg henter noe. - Nei, ikke g�!

- Hva gj�r vi da? - Det vet da ikke jeg!

Gladys?

Gladys?

- Gladys, hva var det? - Hysj.

- Kan vi ikke bli her? - Kom. Jeg kan knytte lissene dine.

Aldri. Og jeg kan knytte lissene selv.

- F� se. - Ikke n�.

Jeg er snart tilbake.

Gladys?

Otosan, hva var det?

Hallo?

Er det noen her?

Otosan, svar. Hva var det for noe?

Otosan, er det trygt der inne?

Otosan, hvor mange er vi p� skipet?

Tell antall passasjerer, takk.

En, to.

Speedy ...

Har Speedy kommet? Hvis hun har, m� du �pne.

V�r s� snill?

Takk.

Speedy?

Mor?

Mor?

Otosan, �pne! Det var ikke Speedy!

Hallo?

Hallo? Ho-ho!

G� vekk!

Otosan, skyll.

Det er bare meg. Hva skjer?

Jeg vet ikke. Den er der inne. Se.

- Kom. - Nei, nei ...

- Hva er det for noe? - Jeg vet ikke.

- Hva er det? Et monster? - Nei.

- Gladys? - Det g�r bra.

Hva gj�r du her?

Er du sulten?

- Nei, det er mitt godteri. - Han m� f� noe � spise.

- Det udyret f�r ikke godteriet mitt. - Nam, nam.

Hva gj�r den?

Hilsner fra en programmerer i universitetsbyen Ithaca -

- p� planeten Jorden.

Hva gjorde du?

Dere er ... alene i rommet. Dere er bare barn.

Forst�r du hva jeg sier?

Vojajer.

Vojajer?

Vojajer.

Heter han Vojajer?

Heter du det?

- Nam, nam? - Nei, jeg heter Gladys.

- Og det er Keaton. - Kartong ...

Ikke Kartong, Keaton.

Kartong!

Hvor kommer du fra?

Vi kommer fra Jorden.

- Hjemme. - Og vi er p� vei til Vial.

Planeten Jorden.

- Vial. - Reise hjem, planeten Jorden?

Forst�r du ikke at vi ikke kan dra hjem?

Dere f�r ikke v�re her.

Det g�r ikke, din dass.

Har du sl�tt deg?

Jeg ogs�. Jeg kan hjelpe deg.

Samme.

Ojojaj, problemo? Whatta-whatta?

Jaa-jaa. Ojojaj.

Problemo.

S� fin den er.

"The Sounds of Earth".

- Jorden? - Hjemme.

- Gullplaten med alle lydene! - Hva gj�r dere?

Du fant den! Du fant Voyager.

- Mor fortalte om lydene. - Da heter han ikke Vojajer.

- Det er fantastisk. - Navnet hans er feil.

Dette er stort. Det er nesten umulig at noen skulle finne den.

- Hjemme. - Hjemme.

Vet du n�r Speedy kommer? Speedy.

- Keaton, gi deg. - Med navn som en romsonde.

Man kan jo ikke se hva det st�r engang.

Rolig. Ikke v�r redd.

Ingen fare. Du er hos oss n�. Du skal ikke v�re redd.

Den er ikke med oss. Du og jeg er med oss.

- N� tar han godteriet mitt ogs�! - Selvf�lgelig f�r han det.

Nam, nam!!

Hva gj�r du?

- Hva gj�r du? - N� blir du redd, hva?

Keaton!

Ikke g�.

Vi kommer tilbake n�r du har roet deg.

Kom. Vi skal hente ryggsekken min.

Ikke bry deg om Keaton. Han venner seg til det.

- Oi. Hopp, sann. - Hopp, sann.

Det gj�r ikke noe. Her er messen. Her skulle folk spise.

- Nam, nam! - Ja, nam, nam.

Pass p� at du ikke skj�rer deg. Det er skarpt.

Kom, s� g�r vi.

Her er det en gymsal, tror jeg.

Og her var det nok meningen at folk skulle bo.

Her er skipets lunge, der det dannes oksygen.

Her er luftslusen.

Her hopper jeg rundt av og til, vektl�s.

Skikkelig ekkelt i begynnelsen. Engang kastet jeg opp.

Har du noen gang sett vektl�st spy?

Du burde pr�ve en gang. Alts� ikke spy, men vektl�shet.

Ha det.

- Hvorfor "ha det"? - Kom, vi g�r.

Ha det.

Otosan, hvorfor er Vojajer her?

Hva mener du?

Jeg forst�r ikke. Er den farlig?

Dette er reisen til Vial.

Eller ... ja, den runde, bl� tingen er Vial.

Det er bare et maleri, men ...

Ikke ... hjemme.

Jo ...

Eller ... nei, ikke enn�, men ...

Mennesker har d�rlig rykte her ute.

Snu.

Hva?

Dere n�r aldri frem.

- Dere tar det aldri igjen. - Hva mener du med "ta igjen"?

Rommet vokser.

Dere skal ikke v�re her ute.

Hva mener du med "vokser"?

- Snu. - Det kan vi ikke.

Jorden er d�d.

Den er d�d.

Vet du det?

Er du sikker?

Jeg vet ikke.

Jorden lever kanskje.

Tenk om Jorden lever?

Rommet er ingenting. Feil sted for hjemme.

Det fins ikke noe 'Vial'.

Otosan, hvor langt er det til vi kommer frem?

Gladys, hvor har dere v�rt?

- Det er alltid det samme. - Det er jo noe galt med den.

Det ikke noe galt. Det stemmer.

Vi kan sp�rre Speedy n�r hun kommer.

Otosan, skift retning!

- Skift retning! - Den kan ikke skifte retning.

- Snu til Jorden! - Den kan ikke skifte retning.

Gladys?

Kartong?

V�r s� god. Nam, nam!

Har du smattet p� den? �sj. Ekkelt.

Ja, han var jo ...

Kontakt! De forst�r nok.

De er bare barn, ikke farlige.

Ikke komme hit.

Jeg kan kommunisere med dem n�.

Jeg sender det dere trenger.

L�r det som kalles svensk.

L�re svensk?

- Ja, da vil dere forst� alt. - Du kjenner din plass og oppgave.

- Trenger du hjelp? - Nei, h�r p� meg n�.

Hva?

Nei, ikke kom hit. La oss v�re i fred.

Kom. Kom igjen.

- Er du okay? - Ja.

Du er t�ff.

Her.

Det er ikke farlig. Okay?

Mor tok feil. Det var farlig.

Flukten fra Jorden var urettferdig.

Bare noen f� fikk reise til Vial.

Bare noen f� kunne reddes.

De fleste av oss kunne ikke.

- Petra Karlsson? - Ja.

- Kristoffer Arvedal? - Ja.

- David Pettersson? - Ja.

- Lisa Lerian? - Her.

Maria Nebolah?

- Maria Nebolah? - Ja, her.

Mor? Du heter da ikke Maria.

Vi skulle med for enhver pris.

Johan? Se her.

- Kom! - Hun tok kortet!

- Mor! Hva gj�r du? - L�p.

Stans!

Ta henne. N�!

- Ta henne! - Pass p�!

- Skynd deg! - Mor, hvor skal vi?

Kom. Skynd deg.

Sitt stille.

Besetningen p� skipet, stopp!

- Mor! - Dere m� ikke starte skipet!

Det er en ordre!

- Forlat oppskytingsrampen! - Dere m� ikke gj�re det!

God morgen.

Arbeidet kaller, sn�rrungen.

Opp og hopp.

- Hva gj�r dere? - Kom og hjelp til.

- Kom. - Skal vi reparere Otosan?

Vi skal inn i navigatoren, s� vi kan reise til Jorden.

- Til Jorden? Men hva med Vial? - Vi kommer ikke frem til Vial.

- Jo. - Nei. Det tallet, 8400?

Det er sant. Rommet vokser raskere enn vi beveger oss.

- Dere tar jo Otosan fra hverandre. - Skiter jeg i. Jeg vil hjem.

- Det er mitt hjem. Jeg er f�dt her. - Jeg er eldst, og jeg bestemmer.

- Jeg vet noe du ikke vet. - Hva er det jeg ikke vet?

- Ikke noe. - Hva mener du? Si det.

Speedy bestemmer, ikke du.

Jeg bestemmer p� Svea. Ikke du, ikke Otosan og ikke Speedy.

Hallo? Speedy? Speedy, h�rer du meg?

Speedy! Speedy! Speedy! Hallo?

Hold opp!

Jeg mener det. Forst�r du ikke at hun aldri vil svare?

- Keaton. - Otosan?

Hva?

Hva mener du?

Skal jeg drepe ham?

Skal jeg sl� Vojajer?

Jeg vil ikke.

Jeg elsker deg ogs�.

H�r her ...

- Hva er det? - Nei ...

Gladys ...

- Det fins andre som ... - Hvilke "andre"?

Andre som meg. De ...

Familien din?

Hvis de vil bes�ke oss en gang, ville det v�rt hyggelig.

Jeg liker � ha gjester, og Keaton venner seg til det.

Gjester ...

Hovedkortet!

Ja, venner, alle ...

Otosans harddisk!

Vi kan styre fasene.

En god begynnelse.

Hva gj�r han? Danser disko?

Ja.

- Whatta? - Han vet hva han m� gj�re.

Ja, jeg vet ikke ...

Nei, ikke kom hit. De er bare ... barn.

Otosan, jeg vil ikke.

Er du sikker?

Hva er det? Hva gj�r du? Hva har du gjort?

Den er farlig.

Otosan sa jeg skulle sl� monsteret.

- Han bl�r! - Han tvang meg. Han sa navnet mitt.

- Hvem sa det? - Han sa: "Keaton, drep monsteret."

- Du forst�r da ikke hva han sier. - Jo, han sa navnet mitt.

Nei, la v�re! Hva gj�r du? Hold opp!

Pass p�, Otosan. Spill Speedy-filen.

Her er min lille, lille mor.

Mor ...

Hei, Keaton. Hei, baby. Han er f�dt her p� Svea.

Speedy kommer snart, og da blir alt bra, hva?

Nei.

- Jo. - Nei.

Hun kommer aldri tilbake.

Hun har v�rt forsvunnet for lenge.

Tror du man overlever n�r man g�r ut i rommet?

Det fins et klipp du aldri har sett.

Mor var en helt.

Hun ville fikse alt, men forsvant.

Du var der. Du var med.

Det tror jeg ikke p�. Hun skulle jo til asteroiden, sa du.

Hva med skipet mitt? Vi skulle redde henne med det.

- Mor. - Her. Ta denne.

Den �pner seg.

Alt kan forandre seg. Man er nesten aldri forberedt.

Jeg kommer snart.

Og s� er man alene i rommet.

Vojajer, du lever!

- Du lever. - Det var s� kaldt. Jeg s� et lys ...

Jeg m� forbinde deg. Kom, jeg hjelper deg med s�ret.

Det er okay.

Du fikk bare en smell.

Keaton, kom ned.

Kartong? Kartong? Kartong, ho-ho!

Kartong?

Et romskip!

Hva skjer?

- De er her. - Hvem er her?

Gjester.

Whatta! Whatta-whatta!

Ahumba!

Whatta-hoppa. Komsi-komsi.

- Bomma-bomma. - Bomma.

- Whatta? - Kasika.

- De har funnet meg. - Familien din?

- Familien din? - Jeg skulle fange dere.

Jeg skulle fange dere og f�re dere til dem.

- Hva gj�r de her? - De hater. De hater mennesker.

De fanger alle.

Whatta-whatta? Kan dere h�re meg?

Adlyd, mennesker. Overgi dere frivillig.

Gi opp. �pne d�ren. Bomma-bomma!

- Se, fin computer. - Hva? Nei! Fokus!

Har du v�rt jaget hele tiden?

- Hvorfor har du ikke sagt noe? - Jeg ... jeg sa "gjester".

Da jeg sa "gjester", mente jeg ikke s�nne som dreper deg.

Vi m� gjemme oss.

- Jeg m� g� til dem. - Nei!

Vi liker Voje, s� dere kan dra til helvete.

H�rer dere, teitinger? Dra til helvete.

Unnskyld, Voje. Det er de som teitinger.

- Keaton ... - De forsto det sikkert ikke.

- Wah? Bomma. - Ja!

- Hva skal vi gj�re? - Jeg har det.

Hvis vi kan styre fasene, burde vi kunne styre d�rene ogs�.

Er de n�r?

N�r.

Hvor n�r?

Veldig n�r.

- Takk, jeg merket det. - Takk, takk.

Du passer d�rene, og jeg snakker med Gladys.

Gladys?

- Er du klar? - Ja.

Whatta? Whatta? Bomma-bomma!

- D�rene forut, n�! - N�!

- Vi fikk dem. - Ja, vi fikk dem.

Pass deg, Gladys!

Ikke skyt.

- D�r fire, n�! - N�!

Voje, vi fikk ham.

Komme fri! Komme fri ...

- Nei! - Komme fri, komme fri.

- Der. - Jeg vet det.

Min pickadolla!

Bomma!

- Okay, Keaton, siste sjanse n�. - Okay, vi er klare.

Lille menneske.

- N�! - N�!

Fikk vi dem?

- Slipp meg l�s! - Hvor er dere? Hallo?

- Hallo? - Pass deg, Gladys.

Hva gj�r du?

Nei, stans!

- Vent! - Hjelp? Okay, ja, ja.

- Det gikk ikke. - Hva skjedde?

Det gikk ikke. De var for sterke.

Hva skal vi gj�re? De er rett utenfor.

- Stans. - Leken er slutt.

Gi opp!

Gi opp!

- La meg. - Nei, nei.

Kan vi snakke om det? De er bare barn og ikke farlige.

Er du dum? Ditt fehue. Det var feil av oss � sende deg.

Hva gj�r du?

- Whatta-whatta? - Kockobello!

- Ta denne blanke skiten! - Takke-tak.

Voje!

Hvor var vi?

Gi meg laser.

Gi den til meg.

Takk.

ole dole doff

elle melle

Whatta? Whatta?

Keaton, bak meg.

Gladys, pass p�! Voje!

Nei!

L�p!

Whatta-whatta.

Whatta-whatta.

Gjem deg. Jeg lokker dem vekk.

- Nei, ikke g�! - Keaton.

Jeg g�r aldri fra deg. Du er det beste jeg vet.

Hei, teitinger! Kom og ta meg, da!

Jeg skal ta deg, din lille ...

Lille venn ...

Kompis.

Amigo.

Freunde.

Children.

Whatta-whatta!

Ho-ho!

Komsi-komsi.

Whatta?

Hallo?

Kom her.

Whatta? Bomma-bomma.

Whatta?

Whatta?

Hjelp, Gladys! Hjelp meg!

Keaton. Keaton!

Hva er det? Veske ...

Ja, ja, ja ...

Hva? Hallo?

Komsi-komsi. Komme-komme.

Nei!

Skynd deg!

- Den kommer. - Kom.

Kom her!

Voje!

Nei, Voje!

Voje, du m� ikke d�.

Skipet mitt. Vi rakk aldri � bygge det. Da kunne vi ha flyktet.

Keaton ...

Det fins et ...

... skip til.

Gjester.

Monsterskipet?

Hver dag sier vi: "Jeg h�per.

Jeg h�per at jeg alltid vil ha mor.

Jeg h�per at jeg alltid f�r sove i min egen seng, -

- at det ikke skjer noe ille."

Men av og til er det viktigere � v�ge enn � h�pe.

Noe m� man gj�re noe med, ellers g�r de i stykker.

Vojajer fant gullplaten mot alle odds. Den f�rte oss sammen.

Mor ville elsket det.

Jeg, Keaton og Vojajer ...

V�r reise er ikke over.

Vi skal hjem, hjem til Jorden.

Sammen.

�, takk.

Gladys ...

Stol p� deg selv. Du vet hva man skal gj�re.

- N� reiser vi hjem. - Til Jorden?

- Kan vi reparere den? - Vi kan pr�ve.

- Du kan f� denne. - Takk.

Reise hjem.

Hold fast n�, sn�rrungen.

Oversettelse: Tron Furu Scandinavian Text Service 2018