Original subtitles

DET DU ELSKER KOMMER TIL Å DREPE DEG

Vi er framme.

Skal vi droppe det?

- Jeg vil treffe dem. - Vi ødelegger jula for alle sammen.

Kom nå.

Nick!

Så godt å se deg!

- Mamma, dette er Annjaya, Annji. - Annjeere?

Annji.

Så flott. Kom inn, ikke stå ute og frys.

Vi tok med noen indiske søtsaker.

Pethakuber, pumpabiter med sirup. Gulab jamun-dumplings, alt mulig.

Det ser nydelig ut. Tusen takk.

Vær så god. Ta et tørkle. Du kan beholde det.

- Er pappa her? - Vi burde si hallo.

Han kommer ned når det passer ham.

Gå inn. Bestefar ser på tv. Kate og Scott kommer snart.

Vi får fullt hus i år. Dere blir her vel? Si at dere gjør det.

Det vil vi gjerne.

Dere husker kanskje meldingen i går om overspenning

i Midlands og nordvest.

Nå får vi inn stadig flere rapporter, også fra andre deler av landet.

Vi ser bilder folk har sendt inn.

God jul, bestefar.

Hei, mr Milgram. Jeg er Annji, Nicks kjæreste. God jul.

Finner dere tonen?

Jeg visste ikke at du skulle komme.

- Det var ikke helt avgjort... - Pappa, ikke bli sur på mamma.

På jobben leverer vi inn skriftlig beskjed en måned i forveien.

Dette ble bestemt i siste liten. Dessuten er mobilene våre utladet.

Så mobilen din har ikke virket i hele år?

De siste tre åra, rettere sagt.

- De er her nå. Det er det som teller. - Nå ja. Greit.

Det er min feil. Jeg tok ekstravakt på jobb hele uka. Annji, Nicks kjæreste.

- Hyggelig å treffe deg, Angela. - Jeg setter på te.

Jeg sier fra til mamma at vi er her.

Hallo?

Hallo, mamma? Hallo?

Pokker.

Diplomatiske forsøk på en løsning på krisen har gått i stå.

Hvor mye tror du de russiske pilotenes handlinger...

Dere beholdt all julepynten.

Den er like hel, så hvorfor bytte den ut?

- Den gir gode minner. - Pappa.

Husker du jula vi hadde strømbrudd?

Vi pyntet juletreet med levende lys.

Du løftet opp meg og Kate, så vi kunne henge på kuler.

Dette året kan vi kanskje ha en ordentlig familiejul, slik vi pleide.

Jeg ser om mamma trenger noe.

Koselig at han liker de der homselysene sine.

Pussig, jeg jobbet som militærpoliti i 30 år.

Og se hva det ble av deg.

Du er kontorist og sønnen din en ubrukelig blautfisk.

Men et par skikkelige lusinger burde løse problemet, ikke sant?

Jeg sa at et par skikkelige lusinger...

Jeg er kontorsjef. Jeg er kontorsjef.

Det lukter godt, mamma.

Du ødelegger matlysten.

God jul!

Alle er her! Jeg blir så glad!

Bestefar, glad i deg!

Smil pent til kamera, bestefar.

Hei, søs. Lenge siden sist.

Snart termin?

Annji, har du hilst på Scott? Han er også i helsevesenet.

- Kult. Hvor da? - Freeman Hospital. Og du?

- Ambulansetjeneste. - Kate har termin om en uke.

- To uker. - Men alt er bra?

- Ingen ryggsmerter eller hovne hender? - Nei, men jeg har full panikk for jula.

Man hører jo om utenlandske leger som er på vakt da...

- Du må unnskylde. - Det går bra.

- Jeg vil ikke at du skal tro... - Det er greit.

Hvem vil ha te? Alfred? Nick?

- Seks bokstaver: Tumult. - Det er ikke et ordentlig ord.

- Det er faktisk det. - Indiske ord teller ikke.

Det er engelsk. Skal jeg hente ordboka-igjen?

Ikke skap deg. Jeg bare tuller.

Prøv en gulab jamun.

- Der pleier vi å handle! - Herregud!

Én er bekreftet død, to er innlagt på sykehus

med alvorlige skader etter knivstikking ved Main street.

Politiet mistenker at det er en terrorhandling.

En mann er arrestert...

Jeg er ikke overrasket.

- Virkelig? - Jeg leser. Jeg vet hva som skjer.

- Alfred, vær så snill! - De lar hvem som helst komme hit.

- Det må jo ende sånn. - Sånt kan du ikke si.

Alle har rett til sin mening, men likevel.

Mr Milgram, jeg kjenner deg ikke, men det var ikke rettferdig.

Det har du rett i. Du vet ingenting om ham.

Kate, ro deg ned. Bestefar oppfører seg upassende.

Dette landet var stort før alle Ahmedene og Bongoene kom hit.

Lar vi sånt passere uimotsagt, sementeres slike holdninger...

Så nedlatende! Hvem tror du at du er?

- Kate, du støtter da faen ikke bestefar? - Ikke bann, kjære.

- Du kommer inn i vårt hjem...! - Ikke skrik til kjæresten min.

Du kommer hit med dine tumulter og jævla indisk sirupsnop!

Kate, hold kjeft, for faen!

Nå holder det!

- Be om unnskyldning. - Skal jeg be om unnskyldning?

Nå!

Jeg er lei for det. Jeg er fryktelig lei for det!

Mamma...

Det er ikke din feil.

Det er ikke det. Det er...

Det er i alle fall ikke din feil.

Annji, kjære deg, de mente ikke noe med det.

Mamma, dette var en tabbe.

Dere drar vel ikke? Vær så snill, ikke gjør det.

Besøk oss en gang på nyåret, alene.

Faen, Anj. Jeg trodde aldri det skulle bli så ille.

Jeg vil ikke være her.

Vi gjør det sånn:

I morgen står vi opp tidlig, før dem, og så drar vi hjem.

Vi bestiller en kalkunpizza og ser juleepisodene av Dr Who.

Jeg må tilbake til rommet mitt.

For to ugifte bør ikke dele soverom.

Du får kjøre. Jeg føler meg svimmel.

Jeg også, faktisk.

Hva er det?

Jeg tror det er av metall.

Overflaten ser rar ut.

Noen har satt den der med vilje. Unger?

Hva er i så fall det der?

Nick?

Jeg hadde mareritt. Det var en fryktelig hamring.

Har dere noe verktøy å bryte den opp med?

Det ligger en øks i garasjen.

Pass deg.

Slutt, naboene hører deg!

Hent faren din. Han vet råd.

Hallo?

Hallo?

Kan noen høre oss? Hjelp!

- Hva faen er det for bråk?! - Vi er innelåst.

Hva snakker du om?

Alle utganger er sperret.

Hva er dette for noe tull?

Er jeg den eneste her med vettet i behold?

Den rikker seg ikke, pappa.

Dette er ikke mulig. Jeg skal føde om to uker.

- Det må være en slags naturkatastrofe. - Men hvem ville låse oss inne?

Kan det være en dokusåpe? En sprø selskapslek?

Det må det være. Det er for sprøtt til å være sant.

- Kanskje vi blir filmet. - Nei, det er myndighetene.

- Tror du? - Selvsagt.

Noe har skjedd og vi er satt i karantene

til de får kontroll over situasjonen.

- Jo, kanskje... - Du sa det jo selv.

Platene er av tykt metall og omgir hele huset.

Kun myndighetene kan gjøre sånt.

Det forklarer ikke rørene. De går inn i alle rom.

Kanskje de gir oss ren oksygen. Det er mulig, ikke sant?

Det fins virkelig geniale og fornuftige mennesker

som jobber for myndighetene. Tro meg.

Vi har vinduene åpne og slipper inn luft gjennom ventilene.

Scott, kan du hjelpe meg?

- Jeg ringer politiet. - Jeg sjekker nyhetene.

Det er best dere ser dette.

Det samme på alle kanaler.

BLI INNENDØRS, VENT PÅ INSTRUKS

Hva betyr det?

Det må være en nødsending.

Etter 7. juli fikk vi vite

at myndighetene hadde en nødfrekvens

som skulle brukes om tv-kanalene falt ut.

Det er en atombombe, ikke sant? Jeg så det på tv. En EMU-puls.

Elektromagnetisk puls. EMP.

Du tror du er så smart.

Da ville all elektronikk vært slått ut og tv-en ville vært død.

- Mobilene virker, har bare ikke dekning. - Hvorfor har alle klokker stoppet da?

Det... kan jeg ikke svare på.

Fatter ikke at vi kunne sove gjennom det.

Vi har ikke sjekket på nettet ennå...

BLI INNENDØRS. VENT PÅ INSTRUKS

Det var femte forsøket. Ingenting.

Dødt.

Du er ikke tilkoplet noe nettverk

Null Internett. Fasttelefonen er død.

Vi kan ikke kommunisere med omverdenen.

Scott?

Ja?

Kan jeg regne med deg, Scott?

Selvsagt, Tony. Ikke bekymre deg.

Jeg må vite at du støtter meg.

Vi må være hyrder.

Beskytte flokken, også mot seg selv.

Vi er menn, Scott. Noen ganger må vi gjøre det som ingen andre gjør.

Som jeg sier til teamet mitt på jobben: "Vær ditt beste på din verste dag."

Ok?

- Ja visst, Tony. - Bra.

Forsiktig.

Ok, vi må finne ut av dette.

Meldingen viser at myndighetene har kontroll på angrepet.

Så vi forholder oss rolig og venter på å bli reddet.

Vel, ingen har sagt ett ord om noe angrep.

Det er første juledag. Perfekt tidspunkt å slå til på.

Den dagen i året da forsvaret vårt er svakest.

Mange av dem feirer ikke jul engang.

Om det er et angrep.

- Det går bra, kjære. - Forsiktig.

Alt kommer til å ordne seg.

Vi må vente på instrukser.

Men før det, skal vi feire denne dagen

akkurat som alle andre år.

Om vi ikke verner om våre verdier og har en ordentlig britisk jul

- har terroristene alt vunnet. - Tiltredes!

Herre...

Fader vår, vi er takknemlige for dine gaver.

Vi takker for vår helse og for at vi har familien hos oss i denne tunge tid.

Vi prøver ikke å forstå dine veier, men vil leve etter din sønns eksempel.

Han som ble født på denne dag. Han kjente sin plikt.

Med din nåde er vi beskyttet og trygge. Amen.

- Hva feiler det henne nå? - Jeg er forkjølt.

Annji har fått influensa, bestefar.

Hun snor deg rundt lillefingeren. Du sitter i fittesaksa.

- Pappa, ikke ved middagen. - Be om unnskyldning!

- Nei. - Annji ble kanskje smittet på veien.

Vi vet ikke hva som skjer der ute. Det kan være en infeksjon som sarin...

Sarin er en nervegass.

- Plutonium, da. - Det er heller ikke en infeksjon.

- Vet det. Jeg er ikke dum. - Spis. Vi tenker bedre på full mage.

Dette er en farse. Verden kan gå under mens vi propper i oss rosenkål.

Pipen ville fått en annen lyd om det var din helligdag!

- Kan alle slutte å skrike? - Mamma brukte lang tid på denne maten.

Er jeg smittet, er du og flirefjes det også. Dere kom etter oss.

Kan du droppe det? Vi er en familie og hun bærer barnet mitt.

- Nå er det nok! - Ikke stol på henne.

Da jeg var stasjonert i Midtøsten, hadde de sine knep.

- Du vet ikke hva du snakker om. - Ti stille!

Vær så snill.

Jeg skal skjære opp kalkunen.

Se!

ALL MAT ER KONTAMINERT. IKKE SPIS NOE.

Det er ikke noe å diskutere, for jeg hører ikke på kommentarene deres

om at jeg skulle sette familiens helse på spill.

Pappa.

Du er ubrukelig. Bare sitter der, mens faren min tar seg av alt.

- Hva kan jeg gjøre? - Du skryter jo av å være et mannfolk.

Nå har du sjansen. Bevis det. Beskytt familien din.

Ferdig med det.

Pappa, det er maten vår.

Så nå vet du bedre enn et katastrofeteam?

Jeg sier bare at vi burde ta en runde og sjekke hva som fins i huset.

- Hva driver du med? - Det vet du.

- Hvor lenge vil dette pågå? - De sa ikke noe på tv om vann.

Man klarer seg i flere uker uten mat.

Da jeg var innsamler for Comic Relief, spiste jeg kun proteinbars i en måned.

- Organisatørene var forbløffet. - Vi har en gravid kvinne...

Ikke bruk meg som unnskyldning. Jeg er sterk. Jeg er en lagspiller.

Vi kan ikke drikke vannet fra springen, men mora deres kjøpte flaskevann.

Så vi får rasjonere på det.

- Håper det varer lenge nok. - Vi klarer oss.

Bare gå, du.

Undergrav meg aldri foran de andre igjen!

Du er ikke familiens overhode lenger.

Greit.

Men det er ikke så lett uten et hoved- kontor å rådføre seg med, Skvetten.

Vær besluttsom, med jernkontroll.

Ta ham. Han vil ikke adlyde deg når det virkelig gjelder.

Hadde du tuktet ham da han var liten, ville han ikke blitt så oppsetsig.

Det skadet da ikke deg, gjorde det, Skvetten?

Den er forandret igjen.

"Rengjør dere.

Kle av dere og skrubb huden med blekemiddel."

Beth, hent rengjøringsmiddel.

Tror vi virkelig det er en infeksjon?

Vi vet ikke hva som fins der ute, men vi bør følge instruksene.

Det stinker ordentlig. Lukt.

Men jeg tok med noe julepynt fra underetasjen...

opp hit.

Skjønner ikke hvorfor vi gjør dette.

Det er fare for at giftig støv har lagt seg på kroppene våre, i håret vårt.

Vi kan ha dratt det inn i huset. Det kan sitte i klærne.

Husker du da vi var nygift?

Da vi pleide å bade sammen?

Hva gjør du?

Dette er ingen lek, Beth. Det er liv eller død.

Vi bør begynne med armhuler og skritt og fortsette derfra.

Det kan vel være et terrorangrep?

Ja...

Om det er det, kommer vi oss gjennom det sammen.

Vi er et lag.

Går det bra der inne, pappa?

Jeg kan ennå skrubbe balla mine selv.

Jeg er i gangen om du trenger meg.

Kan dere komme ned?

Moren din har forklart meg

at jeg iblant er for hard mot andre mennesker.

Fordi jeg stiller så høye krav til meg selv.

Vi har alle vært under hardt press, så jeg ber også om unnskyldning.

Jeg ba ikke om unnskyldning.

Alt jeg har gjort, har vært for familiens beste.

Da ber jeg om unnskyldning.

Jeg ber også om unnskyldning. Jeg var nervøs for...

- Anj, nei... - Overlat det til meg.

Sprøyter.

BRUK FORSØKSVAKSINEN. ATMOSFÆREN ER FORGIFTET.

Ok...

Så hvem skal gjøre det?

Sprøytene er ikke forseglet.

- De er allerede brukt. Nei. - Det er for vårt eget beste.

- Det er ikke det. - Vi får snakke om det. Helt rolig.

- Det er en ordre. - Det er en jævla side på tekst-tv.

Vet du hvor farlige usteriliserte sprøyter er?

Pappa...

Jeg føler meg bra. Hvem er den neste?

Ok, de er sterile nå.

Kom her! Feiginger.

Pappa, vær forsiktig.

Mamma, ikke gjør det.

BRUK FORSØKSVAKSINEN. ATMOSFÆREN ER FORGIFTET.

Beth, vi prøver bare å sikre alle sammen.

Kom igjen, kjære. Det er din tur, du klarer det.

Barnet. Jeg kan ikke sette barnet i fare.

- Du må gjøre det. - Ikke fortell meg hva jeg må gjøre.

Du så meldingen. Vi må forsikre oss om at alle er sikre.

Nei, nei...

Ikke tving meg til å gjøre det. Jeg kan ikke.

Kate, ikke hør på dem. Vi kan miste dere begge.

- Ti stille. - Du hørte hva Annji sa.

Hun har medisinsk utdannelse. Vi vet ikke hva som er i sprøytene.

- Jeg advarer deg. - Dere sliter i meg

som hunder som slåss om et kjøttstykke. Jeg får ikke puste. La meg få tenke.

BRUK FORSØKSVAKSINEN. ATMOSFÆREN ER FORGIFTET.

Flink jente.

To igjen.

Anj...

Vi har ikke noe valg.

Bra. Nå er vi trygge.

Pappa?

Pappa?

Pappa?

Pappa?

VAKSINASJON UTFØRT

Det var det jeg sa.

Jeg sa det.

Det er ikke logisk... Det er ikke logisk...

Hva med oss andre?

Det der er inni Kate. Barnet mitt...

Du lovet at det var trygt!

Han var en gammel mann. Gamle menn dør.

Sier du at det var tilfeldig?

Det samme kunne skjedd med oss om vi ikke hadde tatt sprøyta.

- Vaksinen virket ikke på ham. - Det kan ha vært en allergisk reaksjon.

- Ikke tull, da! - Det er mulig, ikke sant?

Han døde fordi medisinen ikke virket.

Ingen får undergrave det offeret faren min gjorde.

Vi tok alle sprøyta, og kun pappa fikk den reaksjonen.

Vi vet ikke hvorfor og det er alt vi vet for øyeblikket.

Hadde vi ikke tatt medisinen, hadde kanskje alle dødd.

Så dette er...

Det er et akseptabelt tap.

VAKSINASJON FULLFØRT. SEND MEDISINSK UTSTYR UT LUKA.

Hvilken luke?

Scott, hent noen laken som vi kan dekke liket med.

Og samle sammen alle sprøyter.

Vi kan ikke fortsette med faren din som sjef.

Det må finnes en vei ut. Vi må ha oversett noe.

Det er overalt.

MEDISINSK UTSTYR LEVERT

Hjelp! Hjelp oss!

LUKE KONTAMINERT

Skjønner ikke hvordan det skjedde.

Ta en slurk til, kjære.

Det kommer til å gå bra.

Herregud!

For en slutt på juledagen.

Adjø, bestefar.

Skvetten!

Hva?

Skvetten.

Du kalte meg Skvetten.

Hvorfor? "Fordi du tisset i senga."

Bare én gang, da jeg var liten.

Hvorfor?

Fordi jeg var redd.

Redd for å vekke deg ved å spyle ned i do etter leggetid.

Du hørte meg gråte og lot meg ligge der hele natta.

Og om morgenen prylte du meg gul og blå.

"Mannfolk klarer å holde seg."

Du skal vite at jeg lever med den overbevisning

at det fins noe større enn meg.

Alt skjer av en grunn.

Selv dette.

Pappa...

Du aner ikke hvordan det er å være far.

Alltid prøve å velge riktig vei. Alltid bekymre seg for barna sine.

Selv når de er borte i flere år og ikke lar høre fra seg.

Han visste det.

Jeg vet det.

Du vet ikke.

Hvem er neste?

Barnet. Jeg kan ikke sette barnet i fare.

VAKSINASJON FULLFØRT

Kom ned. Vi må diskutere noe.

EN AV DERE ER SMITTET. ISOLER DEM.

Hvordan vet vi hvem som er smittet?

Det er da åpenbart.

Forkjølelsen fikk hun før hun kom hit, og hun har et navn, Kate.

Rolig, Nick. Det er ikke en kamp vi kan vinne.

- Du sa det. - Hadde du ikke vært søsteren min...

Ikke tenk på det engang.

Du setter livene våre på spill.

Angela er åpenbart blitt smittet av noe på jobb.

Hvem mener vi skal sette Annji i karantene?

Ikke gjør det.

Mamma, si noe.

Mamma, mamma!

- Flertallet har talt. - Scott, ta henne.

Nick, nei!

Slipp ham!

Så, så, Beth...

Ikke lås henne inne med bestefars lik.

- Vi la et laken over det. - Som om vi hadde pest?

Vi har fått våre instrukser.

Isolere de døde. De smittede.

Nick, det går bra. Jeg har sett døde mennesker før.

Vær så snill.

Anj... Er du ok?

Jeg elsker deg.

Tror du rørene gir oss luft, slik faren din påstår?

Nei...

Ikke jeg heller. Meldingene er antakelig ikke fra myndighetene.

De virker som en reaksjon på våre handlinger.

- Det virker søkt, Anj. - Tenk på timingen.

Løser vi et problem, svarer den med noe verre.

Nettopp! Det er som noen ser på oss gjennom tv-en.

Du burde slå den av og slå den på igjen.

Det kan jeg ikke. Pappa er avhengig av den.

Du må prøve, Nick.

Jeg vet at du kan stå imot ham.

Hva om ingenting skjer når jeg slår av tv-en.

ÉN AV DERE ER SMITTET. ISOLER DEM.

- Er du ok? - Ja.

- Hva gjør du? - Jeg må tisse. Hele tiden.

Du skal vel ikke... Er det...

Babyen danser bare.

Får jeg... Jeg mener...

Jeg kjente det. Så fantastisk.

Jeg burde... Jeg vil ikke væte ut alt.

Du bestemmer ikke over meg.

- Hva gjør du?! - Jeg tester en teori.

Ikke vær så nedlatende, din dritt! Det har alltid vært sånn.

Du tror du er så smart. Du tror du kan gjøre hva du vil.

Du er ikke bedre enn oss. Pappa vil sette deg på plass.

Pappa! Nick ødela tv-en!

- Hva har du gjort? - Jeg prøver bare på noe, pappa.

Hva har du gjort?!

Kom igjen, kom igjen!

AVBRYTES NØDMELDINGENE, ER DERE I LIVSFARE

Du kunne ikke la det være! Du skal alltid ha rett!

- Ingenting har hendt! - Barnet og jeg kan straffes!

- Slutt! - Ikke rør henne!

Slå ham!

Slå ham, Scott!

Kate!

Gjør noe! Hjelp henne! Du må gjøre noe!

- Slutt å skrike, la meg tenke! - Slipp ut Annji. Hun er sykepleier.

- Annji er smittet! - Men Kate kan dø, pappa!

- Scott, du jobber på sykehus. - Du vet hva vi må gjøre. Hjelp oss.

Scott, hun er kona di! Du må hjelpe henne!

JEG SER DERE

Hold ut.

Pass hodet.

Scott? Slutt med det! Kom igjen nå!

Du må hjelpe henne! Hold hånda hennes.

Det går bra.

Vi trenger vann å vaske såret med.

Vi må forbinde det. Pass på at hun er bekvem.

Ta det rolig. Scott, vi trenger smertestillende.

Vi har whisky!

Ikke alkohol eller piller! Barnet mitt!

Et øyeblikk. Jeg trenger en av dem.

Er hun...

Hun har besvimt. Med et sånt sår vil hun besvime flere ganger.

- Vil barnet klare seg? - Jeg aner faen ikke!

- Kan du slutte... - Å banne, ja. Men jeg vet ikke.

Jeg går på arbeidsrommet mitt og jeg vil ikke forstyrres.

- Hva? - Det er for bråkete her nede.

Og du har nok rett. Vi trenger en ny plan.

Pappa, du kan ikke bare gå. Det handler om Kate!

Jævla feiging!

Så, så... Vi trenger vann, mamma.

Scott, kom igjen!

- Dette er latterlig. - Hun er barnet mitt, og søsteren din!

Hallo?

Om du kan høre meg... Jeg heter Beth Milgram.

Jeg er med familien min i 25 Stanford Street.

Vi vet du er opptatt, men vi har vært ute for en ulykke.

Min datter Kate har brukket beinet.

Det er når beinet...

- Nick? - Åpen fraktur.

Det er en åpen fraktur. Du sendte sprøytene. Hjelp oss igjen.

Hun er datteren min, Kate. Hun er gravid.

Vi elsker henne. Jeg ber deg!

Vær så snill... Hjelp...

Huden er stram...

Med røde streker.

Og årene...

Blodårene som leder fra såret er mørke.

Såret er infisert.

Høres ut som hun har en blodforgiftning.

Om ikke Kate får legetilsyn fort, kommer hun til å dø.

Hva med barnet?

- Nei. - Mamma, vær så snill...

Nei, jeg tror det ikke. Jeg kan ikke. Jeg kan ikke.

Vi snakker om det senere. Jeg har mye å gjøre.

- Mamma... - Jeg må få gjort noe.

Mo og guttene kommer i morgen og huset er et salig rot.

Det kommer ikke til å skje, mamma.

- God jul! - Alle er her. Jeg blir så glad.

Bestefar, glad i deg!

Vi...

Vi hadde valgt navn.

Lewis om det ble gutt.

Ruby om det ble jente.

Scott, Kate vil kun klare seg om vi får tak i hjelp.

- Vi må vekk herfra. - Vi må følge lederen.

- Være hyrder for vår flokk. - "Lederen" vår har låst seg inne.

Vi kan ikke stole oss på ham.

Scott, vi må slutte å krangle og samarbeide i stedet.

Det var noe annet...

Da Kate ble skadet og hun skrek...

Jeg trodde det var innbilning, men...

Meldingen forandret seg mens jeg stirret på den.

Hva sto det?

"Jeg ser dere."

Pappa?

Pappa!

Beleiringstaktikk En murstein

Kate... jeg og Angy...

Angy.

FARE EKSFILTRERING PÅGÅR

OVERLEVENDE MÅ IKKE BRYTE BESKYTTELSEN

- Scott, bli med meg. - Nei.

Du hjalp ikke Kate. Du låste deg inne og gjemte deg for oss.

Jeg er Kates far.

Jeg har brukt all min tid på å finne en løsning.

Scott!

Vær ditt beste på din verste dag. Kom nå.

- Pappa, du må se dette. - Ja visst.

Pappa? Pappa!

Vær rolig!

Scott!

Nick?!

Nick! Er du uskadd?

Hva gjør vi nå?

Gå og se hva som står på tv-en nå.

Pappa, vær så snill. Se på telefonen. Det skjer noe rart der ute.

Ti stille, du har lagd nok problemer.

Det var en ulykke!

Jeg kan ikke forklare det.

Det er ikke naturlig. Huset er omgitt av slanger eller noe sånt.

Hva er det?

Tror du at jeg er en idiot?

Nei, pappa.

Pappa? Pappa!

Nå? Noen nye ordrer?

TVING INFORMASJON UT AV SPIONEN

Pappa, dette er galskap. Vi må slutte å høre på tv-en.

- Pappa? - Vi tar det fra begynnelsen.

- Hvem sendte deg? - Ingen.

Som forventet. Hvor lenge har du planlagt dette?

Ikke si sånt! Jeg er sønnen din!

Scott? Scott!

Pappa?

Pappa, ikke gjør det. Slutt, vær så snill!

Nick!

- Hjelp meg! - Slipp meg ut!

Min egen sønn er hemmelig agent. Vendte Annji deg mot oss?

Det holder nå. Han vet ingenting.

Det er noe annet på gang. Se her.

Se på mobilen.

Alt dette begynte etter at du kom tilbake.

Jeg stoler ikke på deg.

Du trenger ikke stole på meg. Bare se på videoen.

Jeg vil ikke ha noe mer av dette tullet ditt.

Vi stikker ut et øye, så snakker han nok.

Tony, er du sikker? Det er jo øyet hans! Faen!

Du skjønner ikke, hva? Det er et vanvittig jævla eksperiment.

Vi vender oss mot hverandre.

Ikke la dem manipulere deg.

Du var alltid for smart for ditt eget beste.

Tony!

Hun er død.

- Min Kate er død. - Nei, det er hun ikke!

Dette forandrer ikke noe.

Enhver krig har sine ofre.

Din jævla arrogante tosk!

I alle de åra vi har vært sammen, har du aldri hørt på noen andre.

Jeg hater deg.

Ok?

Det går bra. Ikke bekymre deg.

Forsiktig.

Pent og rolig.

Legg ham ned.

Jeg er så lei for det, kjære.

SIKKERHETSBRUDD I FØRSTE ETASJE

AKTIVERER KARANTENE I SOVEROM 1

AKTIVERER KARANTENE I SOVEROM 2

ALLE OVERLEVENDE SKAL TIL GRUNNETASJEN

Annji!

Annji, du er i fare! Søk dekning!

Nick, skynd deg! Rommene er merket med dødninghoder!

Ok... Nøkkelen...

Scott, hent pappas nøkler!

- Tony, hvor er nøklene? Nøklene! - Jeg vet ikke.

- Tenk! - Det er ekstranøkler på kjøkkenet.

Scott? Nick?

Nick? Hallo? Er det noen der ute?

Nick, hører du meg?

- Scott, skynd deg! - Har dem!

Fort, Scott!

Nick?

Nick?

- Mamma? - Jeg får ikke opp døra.

- Dra i håndtaket, så dytter jeg. - Rommet fylles av røyk.

Gi meg genseren.

Nick!

Gi meg genseren din, fort!

- Mamma, gå vekk fra døra! - Nick!

Nick...

Du må gå.

Nei, mamma! Bare gå vekk fra døra!

Mamma!

Nei! Mamma!

- Mamma! - Nick, vi må gå!

Nei, mamma!

Pappa, røyken dreper oss! Faen ta deg!

Den stoppet...

Ikke faen.

Du bestemmer ikke over oss.

JEG ER GJENFØDT

JEG BRINGER FRELSE

GJENOPPSTANDELSE

Pappa, hva gjør du?

Er det ham? Har jeg tatt feil hele tiden?

Gummistrikken som holder hjernen din sammen, har røket.

Mamma er død, pappa. Bryr du deg ikke?

Om det er du, Herre, så vis oss.

Vis at din hånd veileder oss.

- Kates mage rørte på seg. - Ikke vær så jævla ondskapsfull.

Herregud...

- Magen er varm. - Barnet lever. Vi må ta keisersnitt.

Dette er tegnet.

Den uskyldige er reddet. Vi må takke ham.

Jeg tilber ikke den greia.

Ser dere ikke? Alt er tydelig nå. Vi ble ledet hele veien.

Hardt prøvet, men funnet verdige.

Barnenavnene våre.

Scott, kom igjen!

Om det fins den minste sjanse...

I det andre rommet... Jeg fant en gammel tv.

Jeg åpnet den og det var noe inni. Noe levende.

- En skapning? - Det liknet på et bankende hjerte.

Tenk om den fins i tv-en der ute. Tenk om den fins i alles tv.

Vi tror på den sanne Herre, Jesus Kristus.

Guds enbårne sønn. Gud fra Gud. Lys fra lys.

Sann Gud fra sann Gud. Korsfestet av Pontius Pilatus.

Gjenoppsto tredje dagen for å vende tilbake til himmelen.

Han skal vende tilbake i all sin hellige prakt.

Han skal dømme levende og døde og hans rike skal vare evig.

Fra mørkets dal har vi steget opp

til frelse, til gjenoppstandelse.

- Nei! - Annji!

- Annji! - Nei!

Vær så snill!

OFRE NOEN FOR Å REDDE DEN UFØDTE

Nei, pappa!

Pappa, ikke gjør det!

Jeg er eneste sjansen barnet ditt har. La meg utføre et keisersnitt.

Hun trenger deg!

Rolig, pappa.

Skjær det ut! Gjør det nå!

Stopp ham først!

Scott, fort!

Scott!

Vi må følge reglene.

Annji!

Du kunne aldri gjøre som du fikk beskjed om.

Du hadde ikke noe valg.

Hva pokker er det?

Faen! Faen!

Løp!

Løp!

Det går bra...

Nick.

Nick.

Du er ikke faren min.

Tilbe meg.

Tilbe meg nå.

Ellers blir dere utryddet.

Pissprat!

Nick, hva gjør du?

Gjør det!

Kom igjen! Drep meg!

Bli ett med meg.

Bli meg!

Den kan ikke drepe oss. Den trenger oss.

Det er en parasitt og vi er de eneste som er igjen.

HALLO, RUBY

TILBE MEG

Tekster: N. Herzog