Original subtitles

"Blant dere befinner det seg en muldvarp-"

"som skal eliminere neste person."

"Du er gruppens muldvarp og får eliminere den du ønsker-"

"-i en av utfordringene som venter."

"Gjetter de andre at du er muldvarp, kan de eliminere deg."

"Lykke til."

Fy faen! Dette orker jeg ikke!

Har Robin gjort deg til muldvarp?

Jeg startet med en kraftig tanke på at det var Anders.

- Jeg vet at det er deg. - Jeg gadd ikke å prøve.

-"Ja, det er meg." - Jeg ga Anders et ultimatum.

For ikke å avsløre deg må vi få ut Silje.

Nå kødder du. Nå er spillet i gang, Desta.

Jeg har fått et ultimatum. Meg eller Silje.

"Ved neste utfordring er det du som velger hvem som går først."

"Den du velger, får en sjanse til å eliminere muldvarpen."

Jeg velger Silje.

Jeg har ikke snakket med Silje i hele dag.

Jeg hadde ikke kontroll. Plutselig skulle hun ned trappa.

- Jeg er muldvarp. - Hva lurer Isabella på?

- Et ultimatum? - Ja: "Enten ryker du, eller Silje."

Ikke eliminer meg der nede.

SCREEN MEDIA Einar Juliebø

Det er dag 7, og i gruppa skjuler det seg en muldvarp.

Silje er blitt valgt til å gå ned fjellskrenten først.

Hun får muligheten til å eliminere muldvarpen.

Hvis hun ikke klarer det,-

er det muldvarpen som eliminerer en av dem.

For gruppa på 9 deltakere skal om litt bli en mindre.

Deilig, deilig!

Jeg har fått vite at Isabella har gitt Anders et ultimatum.

"Enten går du, eller så går Silje."

Sånt gjør man ikke mot folk!

Se her...

"Du har nå muligheten til å eliminere muldvarpen."

"Bestem rekkefølgen ned stigen."

"Den siste må avsløre sin identitet."

"Er sistemann muldvarpen, fjern stigen-"

"-og etterlat muldvarpen der."

Ok.

Dette er en elendig situasjon å være i.

Hvis jeg lar Anders gå ned stigen, står jeg i stor fare-

for å ryke ut.

Hvis noen har dobbeltspilt meg og fortalt til Silje-

at jeg har fått et ultimatum.

"Han har valgt å sende deg ut."

Hallo! Jeg har fått i oppgave-

å sende dere ned stigen i en bestemt rekkefølge.

Jeg vil at Hilde skal komme ned først.

Den er grei! Over.

Ha det, Hilde.

Når vi får beskjed om at Silje skal velge rekkefølge,-

- går energien ut av meg. - Lykke til, Hilde!

Det minner veldig om da Fritz ble kappet ned fra broa.

Fy faen!

Jeg sender ned Hilde først. Dem jeg stoler mest på.

På den måten kjøper jeg meg mer tid-

til å ta det umulige valget.

Bra, Hilde! Du ser veldig proff ut!

Jeg føler at dette er et veldig urettferdig valg-

å gi til en annen person.

Om Anders velger å stemme ut meg,-

er det helt forståelig.

Det blir opp til meg om jeg skal ta den risikoen.

Kan du si hva du har fått beskjed om?

Nei, det kan jeg ikke si.

- Trude. - Trude er på vei.

Det er bra!

Veldig bra, Trude! Du ser konge ut!

Nå er det opp til Silje. Hun har fått muligheten til-

å spille ut meg. Hun er i fare hvis jeg blir værende i spillet.

Isabella holder en influenser-pistol mot hodet mitt.

Sebastian holder på avtrekkeren.

Jeg håper at jeg kan stole på Silje.

Johannes?

God tur!

Veldig bra!

Desta!

- Lykke til! - God tur!

Det begynner å bli færre på toppen.

Silje har ikke bedt meg om å komme ned ennå.

Det er litt bekymringsfullt. I dette programmet har jeg lært-

at å gå ned sist fra ting, er sjeldent bra.

Da er Desta nede. Hører dere meg?

- Vi hører deg. - Da vil jeg ha Truls ned.

Truls er på vei ned.

Har du sendt henne til å gjøre det?

Vet du noe mer, Anders? Lover du?

Jeg lover på tro og ære at jeg ikke har sagt det.

- Hva tror du kommer til å skje? - Nå er jeg kvalm i magen.

Tenk om Silje plutselig sender meg ut?

Eneste som kan ødelegge, er at hun har fått med seg-

at vi har skjønt at Anders er muldvarpen.

Hvis hun har skjønt at det er kritisk for henne,-

da er hele greia kritisk.

Har du fått noen beskjed om hva som skjer med rekkefølgen?

Ja.

Det blir bra, det.

Det er litt rart. Skulle tro at hun sendte deg tidlig-

hvis hun ikke ville sende deg ut.

Nå fikk jeg en skikkelig dårlig følelse i magen.

Nå er det veldig sannsynlig at Anders ryker.

Da er Truls trygt nede. Kan Sebastian komme ned?

- Hørte du meg? - Jeg kommer!

- Jeg går ut nå. - Dette kan være siste gang.

Det er det ikke.

- Det er ikke siste gangen, ikke sant? - Det kan hende.

Det er greit. Det har vært en fin tur.

- Ha det! - Lykke til!

Ha det, Sebastian!

Jeg stoler på Anders, men han er veldig god venn med Sebastian.

Han spiller med Isabella. Presset derfra...

Kanskje Anders ikke ser en annen utvei enn å gjøre som de sier.

Jeg må kanskje sende hjem en av mine beste venner her-

for å sikre meg selv... Det er ikke greit!

- Veldig bra, Sebastian! - Dette var litt kult, da.

- Hva faen? - Men jeg tenker jo at...

Du lover at du ikke har sagt: "Send meg hjem."

Jeg har ikke sagt noe. Jeg lover.

Det er bare jeg og Anders igjen. Jeg forstår ikke greia.

Silje er på laget til Anders. Hvorfor sende ham hjem?

Er det noe du vet, som jeg ikke vet?

- Hvis du skulle ha tenkt? - Enten eliminerer hun meg...

Nå får vi beskjeden.

- Hører dere meg? - Vi hører dere.

Håper at hun stoler på meg og ikke eliminerer meg.

Supert. Kan du være snill og sende ned...

Jeg håper at jeg ikke vil angre på valget jeg tar nå.

Anders?

Vi hørte beskjeden. Anders er på vei ned.

Ha det! Lykke til!

Hvis jeg skal dra hjem nå...

For et spill! Jævla drittspill!

Bra! Jeg eliminerer ikke Anders og stoler på at han ikke velger meg.

Anders og jeg har fått en tillit som jeg tror han vil forvalte bra.

Man vet jo aldri.

Men en skal ut, da.

Anders er muldvarp. Jeg vet ikke om han har fått noen beskjeder-

som jeg ikke har fått med meg. Men vi vet at han må ta et valg-

som kommer til å gå ut over noen. Vi har tusen planer i lufta.

For meg ser det ut som det er Silje som ryker.

Hvordan dette kommer i havn, er jeg veldig spent på.

Muldvarpen kan eliminere hvem som helst. Det kan være meg.

Kanskje muldvarpen gjør noe rart.

Det er de tingene som kan gå galt.

Jeg har null høydeskrekk. Det er helt sjukt!

Litt høydeskrekk, da!

"Jeg var ikke redd, jeg!"

Fikk nervøst sammenbrudd!

Ok! Da er det sistemann.

Da jeg sto på toppen som sistemann,-

lurer jeg på om det betyr at folk vil ha meg ut,-

med tanke på at jeg er sist?

Akkurat nå er jeg litt usikker på-

hva jeg mener om Isabella. Jeg kan ikke fortsette å hjelpe noen-

som vil ha meg ut.

Isabella, hører du meg?

- Ja, jeg hører dere! - Supert!

- Jeg har et spørsmål du må svare på. - Still i vei!

- Er du muldvarpen? - Jeg er...

Faen ikke muldvarpen!

Dessverre ikke muldvarpen.

- Da kan du komme ned. -"Lord have mercy!"

Yes! Dette sier kanskje at jeg ikke skal hjem.

- Jeg kommer! - Flott.

- Var hun muldvarp? - Hun var ikke muldvarp.

Det betyr at muldvarpen er blant oss fortsatt.

Han er her. Labber rundt.

Koser seg.

Fy faen! Så skal jeg gjøre dette.

Fy faen!

Du vet aldri med dette spillet. Jeg stresser konstant!

Da er alle nede! Alle skal på tur!

Men ikke helt. Fordi muldvarpen er blant oss ennå.

Siden Silje ikke benyttet sjansen til å eliminere muldvarpen,-

er det de andre som står i fare.

Og valget om hvem som må forlate gruppa,-

er opp til muldvarpen.

Nå er jeg spent på hva som skjer. Anders er her fortsatt.

Jeg håper han gjør som vi snakket om.

Bruke en så god mulighet til å få Silje ut.

Ved å sende Anders ned stigen tar jeg en stor risiko,-

men jeg håper at tilliten jeg viser ham,-

betyr at han ikke sender meg hjem.

Anders kommer ned stigen. Nå har vi sjansen.

Nå er det bare for Anders å peke på Silje-

og få henne ned fra dette fjellet!

Jeg er her fortsatt. Hvis jeg ikke tar ut Silje,-

kan det hende at Isabella og Sebastian tar ut meg-

neste gang de får sjansen.

- Det er et helikopter! - Ser du noe?

Det er Helene!

Jeg trodde vi skulle til camp.

- Hei. - Hei!

- Har dere hatt en fin dag? - Ja, veldig.

- Hilde, hvordan har turen vært? - Helt fantastisk.

Bortsett fra at vi har fått noen utfordringer underveis-

som har vært litt utfordrende for hjernen.

Dere har hatt en muldvarp blant dere.

Desta, hvordan har det preget turen?

Det har vært mye snakk om det. Jeg drar i naturen for å få ro.

Det har jeg ikke hatt i dag.

Eventyret fortsetter.

Det gjelder å tilpasse seg,-

for det er flere utfordringer i vente.

Nå skal dere gå om bord i helikopteret,-

men det er bare åtte plasser.

Det betyr at for en av dere-

ender eventyret her.

Den som skal bestemme hvem som skal bli igjen...

Er muldvarpen.

Ordet er ditt.

Er det jeg som er muldvarpen?

Det er jeg som er muldvarpen.

Verdens dårligste muldvarp!

Nå skal jeg bestemme hvem som skal være med videre.

Det beste scenarioet for meg nå er at Silje ryker.

Det har vært en lang dag.

Jeg ble avslørt ganske tidlig.

Lygetrynet mitt funka ikke så veldig bra!

Jeg fikk et tilbud av dem som hadde avslørt meg.

Satte opp et ultimatum...

"Enten går du, ellers går Silje."

Så sa jeg...

"Det kan jeg ikke. Da går jeg!"

Så tenkte jeg lenge...

Og lenge.

Så tenkte jeg: "Når vi først skal begynne med dette spillet,-"

"-skal jeg faen meg være med på spillet."

Så sa jeg: "Greit, jeg blir med og stemmer ut Silje."

Men det er ikke noe gøy om det ikke er dobbelt-dobbelt-spill.

Fy faen! Nå har han tvista den-

og har skjønt at han like gjerne kan sende meg hjem.

Den som skal hjem,-

er en som kom bort til meg...

Nå er jeg ferdig.

Så den som skal hjem...

Snakker dere hemmelig?

Dere kan stole på meg.

- Dere vet at jeg er muldvarpen? - Ja, vi vet at det er deg.

Johannes, det er jeg som er muldvarpen.

- Er det du som er muldvarpen? - Ja.

- Jeg er i fella. De spiller meg ut. - Gjør de det?

Jeg fikk et ultimatum: "Enten går du ut. Ellers går Silje ut."

Så forteller han historien. Han har fått et ultimatum.

Hvis ikke han stemmer ut Silje, stemmer de ham ut.

Grunnen til at jeg syns dette er et vanskelig spill å spille,-

er at man plutselig ikke kan stole på noen.

Jeg har stolt på Anders fra første dag, og det gjør jeg fremdeles.

Da sier jeg til Anders: "Jeg har løsningen-"

"-som kan redde både deg og Silje."

"Anders, da har jeg en idé."

"Du stemmer bare ut meg."

Kan du ikke ta meg, da?

"Skal du hjem nå?"

"Da kan du og Silje overleve."

"Dere er to som jeg har blitt så glad i her inne."

"Og jeg kan få gå med verdighet."

Det var sånn...

Er det sant? Nå begynner jeg å gråte, Johannes.

- Du er så skjønn. - Nå har jeg skjønt spillet.

Jeg trenger ikke å være med lenger. Det er helt greit å gå nå.

Den som skal reise hjem...

Er Johannes.

Nei...

- Hva? - Ja!

Jeg synes ikke Silje eller Anders skal hjem.

Jeg har vært med halve turen. Det har vært fantastisk fint-

med fine folk... Vi har hatt det veldig fint.

Dette er den fineste dagen og fineste turen vi har hatt.

Så da takker jeg for meg og ønsker dere lykke til videre.

Så fikk jeg vært med på spillet, jeg også!

Johannes ofrer seg på en måte. Han vil at de som er igjen,-

skal få fortsette turen. Det suger så jævlig!

Det var ikke sånn det skulle gå.

Det var ikke sånn det skulle bli.

Takk for deg.

Jeg kommer til å savne Johannes. Han var en skikkelig kjernekar.

Det ble litt mye spill på slutten for at han skulle synes det var ok.

Jeg har hatt så fantastisk fine samtaler med Johannes.

- Nå må dere ha tommelen opp! - En gruve av kunnskap.

En klapp!

Herlig!

Hvordan har du hatt det på tur? Der gikk hatten din.

Jeg har hatt det kjempefint.

Se på ham!

Jeg skal bli sånn der når jeg blir stor.

Jeg har med bursdagssangen.

Det beste med på være på tur, er å være i denne flotte naturen.

Jeg var med for å pushe meg selv. Å prøve seg på nye ting er viktig.

Jeg tror man kan oppdage sider ved seg selv som man ikke kjente til.

Det er veldig spennende.

Ta sjanser.

Dette er utrolig deilig!

Johannes, din reise ender her.

Resten av dere skal få ta med alt dere har og gå i helikopteret.

- God tur og lykke til videre. - Takk!

Tommel opp!

God tur hjem, Johannes.

Jeg ble så irritert da han sa "Johannes".

All den jobbingen... I flere timer.

For ingenting!

- Vi sa at hun løy. - Men visste du det?

- Nei. - Det var en sjokkerende ny tvist.

Det spørs om Isabella får sove i jenteteltet i kveld.

Mens Johannes blir stående igjen, fortsetter turen for de andre.

For eventyret og nye utfordringer venter.

Mens Stetind nærmer seg, har de en kamp en kjempe,-

mot fjellet og mot naturen og mot hverandre.

Takk skal dere ha! For en tur!

- Ser ut som det er en pinne til her! - Nei!

Dette tar aldri slutt i dag!

Det er det jeg trenger nå! En skikkelig pinne!

Nå må Vokteren være litt grei!

Vet du hva? Nå gidder jeg ikke mer!

Synes ikke Vokteren at vi har gjennomgått nok i dag?

"På denne halvøya venter nye eventyr."

"I morgen skal vi spille et spill."

"Jeg holder øye med dere. God natt. Sov søtt."

Ikke noen klem fra Vokteren.

Så koselig at vi kan få drømme søtt, da! Tusen takk!

Vi begynner med det siste: Sove søtt.

Du har så åpenbart ikke-fornøyd-ansikt.

- Det var det dummeste. - Faktisk.

Hun overlever alt. Det går ikke an å få henne ut.

Jeg trodde jeg hadde litt kontroll på Anders. Hvor tjukk i hodet-

går det an å bli? Her har du en deltaker som vil hjem herfra.

De kommer til å trekke seg uansett.

Neste gang vi skal stemme, er det lett å få dem ut.

Dette er den dårligste "game planen" noensinne. Jeg blir bare sånn...

Vi får ha det hyggelig når vi er her.

Så får vi se hva Anders gjør. Det er det ingen som vet.

Det kan være hva som helst. Fordi Judas over der...

Å gjennomføre...

Altså... Så teit. Så utrolig teit.

Du får se om du vil sove i telt med Trude og Silje,-

eller om du vil ha det gøy,

Sebastian var sur på meg i 5-6 timer.

Han var så sur på meg!

Du er ikke invitert på stupetreffet til Truls.

- Du får ikke være med. - Jeg er ikke blitt invitert.

- Du er invitert nå! - Sebastian trodde-

at jeg skulle stemme ut Silje, og jeg hadde ikke sagt noe til ham.

Kast over en til, da.

Nå koser jeg meg.

- Spent på det spillet i morgen. - Det er Ludo, hvis vi er heldige.

Ja, det er sikkert Ludo.

Deltakerne er halvveis på den lange ferden mot Stetind.

Det har gått åtte dager siden de sto på startstreken-

for deres livs eventyr.

Nå er det kun 8 spillere igjen.

De har blitt sterkere...

Tøffere...

Og med 550 000 kr i fellespotten er de klare for å fortsette-

på siste del av reisen. Men klokka tikker,-

og i Vokterens rike kan alt skje.

Og alt som skjer, skjer på Vokterens og fjellets premisser.

God morgen.

Alt er vått.

Jeg vet ikke hvor jeg skal begynne. Skjønner ikke hvor vi er.

Jeg kaster ut dette.

Det beste med å være på ekspedisjon er at man lærer mye om seg selv-

og takler ting som man ikke er vant til.

Å være utenfor komfortsonen er ganske sunt.

Jeg må kanskje utfordre meg litt mer i hverdagen enn jeg gjør.

Jeg har lært mye på denne turen. En av de tingene er å bæsje ute.

Det er fuckings nedrig.

Du sitter som ei bikkje i skogen og driter. Det er en grusom følelse.

Men jeg har lært meg det.

- God morgen! - Så koselig.

Du har en koselig pysj.

Det er første gang jeg er med på reality. Jeg var spent på-

hvordan jeg ville takle det. Jeg har hatt det helt fantastisk!

Det er bare lykke.

Jeg har et sterkt ønske om å være med til slutt.

Ikke bare for å vinne, men for å oppleve mest mulig.

Jeg tror det er mye kult som skal skje underveis.

Jeg er veldig nysgjerrig på å få med alle de opplevelsene.

Som gruppe... Uansett hvor uenige vi har vært,-

har alle vært flinke til å støtte og løfte hverandre.

Jeg har kjempelyst til å nå toppen. Hvor mye lyst?

100 prosent.

- Jeg kan lage mer "water". -"Water".

I løpet av reisen har jeg skjønt at jeg har følt meg undervurdert,-

mest av meg selv. Jeg har lært at jeg kan pushe meg sykt mye.

Jeg får til hva som helst. Det har jeg lært på denne turen.

Jeg skal ikke gå rundt og synes at jeg er så dårlig i alt.

Du lærer sykt mye.

Det blir ikke en kamp uten en kamp.

Jeg tror ikke det er et ordtak, men jeg er enig.

Det er mange jeg er blitt glad i her.

Jeg har hatt en fin dialog med Silje fra starten.

Vi er på samme alder... Og Desta.

Vi har snakket mye om fine ting og om "spillting".

Vi har ledd og fnist masse. Mye selvironi.

Og jeg har hatt det sinnssykt morsomt sammen med Sebastian.

Se her. Jeg har med en hatt. Hvorfor det?

Og jeg har med dette settet. Det er ganske kult.

- Se på ham! Er det frotté? - Ja.

Jeg tar med den også.

Sebastian har en merkelig måte å pakke sekken på.

Han har en radius på 20 meter, hvor tingene skal ligge innenfor.

Ja, alt dette er mitt. Dette er det jeg trenger for å gå på tur.

Det andre er ting som jeg også trenger for å gå tur.

Et tørt sokkepar. Det er helt sjukt.

Oj! "Der ligger Sebastian sine ting. Ja, selvfølgelig."

Det er litt toalettsaker og tannbørster.

"Sebastian sine ting ligger her også!"

Det går tregere å pakke dette-

enn det tar for Johannes å fortelle en historie...

Om bergarter.

Jeg trodde jeg skulle få bruk for denne i skogen!

Hva har du i bagen?

- Anders la denne i bagen. - Er det Anders sin?

Faen!

- Hvor er sekken til Anders? - Der.

Jeg setter sekken din her, Anders. På utsiden.

Hva har du der, Anders?

- Hva har du der? - Det er jævlig gøy!

- Nei, nå må du gi deg! - Det er jævlig gøy!

- Fy faen, Anders! - Gutta!

Se hva Danse-Anders har i kofferten sin!

Jeg elsker å spille spillet. Det er kjempegøy!

Min allianse består av Truls, Isabella, Sebastian og jeg.

Isabella gjorde en kjempetabbe da hun ga et ultimatum til Anders.

Det var det jeg som burde gjort.

Jeg har i min naivitet trodd-

at Sebastian har vært på laget mitt hele veien.

Helt til i går. Da skjønte jeg at var noen som prøvde-

å få meg hjem, og han er en av dem.

Jeg er i en posisjon hvor jeg er veldig usikker på-

store deler av gruppa. Jeg føler meg trygg på Isabella og Truls.

Desta og Anders har jeg lyst til å stole på, men jeg er usikker.

Sebastian og jeg har truffet hverandre fra dag 1.

Vi har det så gøy og er blitt glade i hverandre.

Men dette spillet er så innmari vanskelig.

Du vet ikke helt hvem du kan stole på.

Sebastian vil gjerne spille, se langt fremover og lage planer.

Kan jeg stole på ham, eller driver han og lurer meg hele veien?

- Rød røyk! - Nei!

Det er rød røyk med en gang.

Se her!

- Hvem vil lese? - Du, for du kom først.

Vi har fått brev, folkens.

Gud! Så mye tekst også!

Herregud!

"Et spill venter."

"Et spill som avgjør hvem som må forlate eventyret."

"Bestem som gruppe hvem som skal være spillmester."

"Men vit dette: Spillmesteren har et overtak,-"

"-men kan også stå i fare for å eliminere seg selv."

Den var kinkig.

Jeg vil ikke være spillmester, for jeg er ingen spillmester.

Jeg kunne risikert ikke å forstå hva jeg skulle gjøre.

Det er en posisjon-

hvor man tydeligvis kan ryke ut selv.

- Det er ingen som vil hjem. - Nei.

Jeg føler at hvis en avgjørelse skal tas i dag av noen andre,-

så er det jeg eller Isabella som ryker.

Det er ikke morsomt å foreslå noen når ingen vil det.

Dette var vanskelig.

Dette er noe ikke mange vil. Jeg er ikke så keen selv heller.

Det er mye smarte folk som er mer strategisk og flinke enn meg.

Hvis ikke de melder seg, bør ikke jeg gjøre det.

Vi er en gjeng som ikke er så glad i risiko!

Idet vi skal velge spillmester, kjenner alle på det samme.

Det er ingen som stoler på hverandre lenger.

- Kunne du tenkt deg det, Desta? - Jeg tenkte egentlig på deg.

Trude og Silje prøver å nominere meg.

Det er kjempelurt av dem. De har snakket om Isabella...

Det fungerer ikke så godt for gruppen.

Å nominere meg er å ta null risiko-

og få det som de vil.

Jeg vet at man må ha hodet med seg, og jeg er litt "kokt" nå.

Det verste for meg er om Silje, Hilde eller Trude blir spillmester.

Silje ser på bort på Hilde...

-"Skal ikke du gjøre det?" - Hva med deg, Hilde?

Da tenker jeg: "Jeg må bare gjøre det."

Ok, da gjør jeg det!

Jeg vil stole på Desta, men hun snakket med folk i hele går.

Jeg stoler ikke på Isabella.

Nå har du en god mulighet til å få meg ut.

Spillmesteren kommer til å gi hver enkelt råd.

Men det er opp til deg om du vil følge rådet eller ikke.

Jeg stoler på deg, Sebastian. Tenk om han stemmer på meg?

Det kan være billetten min ut herfra.

Jeg klarer ikke å se deg i øynene nå. Unnskyld.