Original subtitles

Jeg er Uhtred, sønn av Uhtred.

Jeg ble som født oldermann av England.

Vår forfedre tok dette landet, og du vil dø for det om nødvendig.

Drep alle!

Jeg så min far drept i kamp, og min onkel stjele hans jord.

Jeg ble tatt av inntrengerne.

Først, som slave,

og så som sønn av jarl Ragnar.

Det var min familie, mitt liv:

unge Ragnar, min bror, og Brida, min venn.

Til familien min ble myrdet av Kjartan den grusomme og hans enøyde sønn, Sven.

Og min søster ble tatt som gissel kvelden før bryllupet sitt.

Jeg rømte til Alfred, den saksiske kongen av Wessex.

Jeg ble forelsket i en hedensk dronning,

som så søsteren min i et syn.

Uhtred, hun lever og blir holdt i nord.

I året 878 ved Ethandun,

kjempet jeg ved kong Alfreds side

for å bekjempe danene, og dreiv dem ut av Wessex,

men til en høy pris.

Uhtred Ragnarson,

jeg har en gave til deg.

Dronningen din!

Fred ble sikret med gisler, Brida og Ragnar.

Og ved den danske jarlens dåp og akseptering av den kristne Gud.

Hva gjaldt Uhtred den gudløse?

Min vei ledet nord,

til blodfeidene, til hevnen,

og til Bebbanburg.

Skjebne er alt.

- Ingen nåde! - Ingen nåde!

Ingen nåde!

Herre?

Herre. Er idéene passende?

Jeg har prøvd å vise både mot og offer.

Konfrontert av en fryktsom fiende.

Men jeg ser ikke Gud.

- Han var der, med oss alle. - Han være lovet.

Rykter om seieren blir spredt utover landet.

Folk vil høre at det var gudegitt.

Han var blant oss.

Aethelflaed, kom med meg,

- før du skader ham. - Ja, mor.

Witanen er stappfull.

Alle oldermenn og hans bror er her for å sole seg i glansen.

Ikke alle fortjener det.

KONGEDØMMET WESSEX

Wessex er trygt.

Men, oldermenn,

for å holde Wessex trygt må vi nå se utover dens grenser...

...til Mercia, East Anglia, til Cornwalum, Wales, og mot nord...

...til Northumbria,

og til den en gang store og hellige byen Eoferwic, hvor nå

kristne menn og kvinner lider under det mørke styret til danene.

Det finnes to nordboere,

Sigefrid og Erik...

...to gudløse brødre med en glupsk apetitt for jord, sølv, slaver og krig.

Jeg vil gjøre det kjent,

og jeg vil at de skal vite...

...at Gud, Alfred og oldermennene i Wessex følger med.

Oppgjørets time vil komme!

Gjør plass!

Er dette slottet til kong Alfred?

Stopp! Stå tilbake fra kongens vakt.

Jeg har et brev som han vil ønske å lese!

Dere må la meg passere!

Om kun kort tid vil Aethelflaed være gammel nok

for forlovelse, så giftemål.

Ønsker De en liste med friere, herre?

Det gjør jeg.

De må være passende for min datter, hennes mor, for Wessex,

og for min oppfatning av et samlet rike.

I hvilken rekkefølge, herre?

Ikke spør meg, min venn. Jeg ber om at jeg aldri må velge.

Herre, tilgi at jeg forstyrrer, får jeg introdusere broder Trew.

Herre, jeg er beæret.

Broder Trew har reist fra nord.

Cumbraland, vest i Northumbria.

Han har et brev som forteller om et syn og en spådom.

Fra himmelen, herre, jeg sverger.

Abbeden Eadred av Cumbraland drømte om en skikkelse,

og denne skikkelsen snakket til ham.

Skikkelsen var Sankt Cuthbert!

- Cuthbert? - Han snakket direkte fra himmelen.

Abbeden forteller om Cuthberts instruksjoner inni brevet.

Herre, for sakserne og britonerne i nord, haster det.

Vi er fortapte.

Vi er generelt sett styrt av danene. Vi trenger en kristen frelser.

Denne frelseren er Guthred.

En mann som er en stakkars slave, og som først må frelses selv.

På befaling fra den velsignede Cuthbert.

Dørene er åpne for elementene, broder Trew, intet annet.

Det kan bli gjort, herre, det kan bli arrangert,

med din hjelp og veiledning.

Og det vil du sikkert få, broder Trew.

Fader Beocca, jeg vil påkalle deg når jeg har lest brevet,

som jeg skal gjøre nå, ikke gå noen plass.

Nei, herre.

Innflytelse utenfra Wessex, Odda.

Som sendt fra himmelen.

KONGEDØMMET MERCIA

- God dag. - Det er det, søster.

Sverdet ditt!

Det er ikke ditt sverd.

Du kan beholde sølvet som du sikkert har tatt, men ikke sverdet.

Snu deg rundt og løp, jente.

Jeg har drept...

...og jeg vil drepe igjen, det er jeg sikker på.

Men forhåpentligvis ikke i dag...

...jente.

God morgen, herre.

- Hun gjorde det samme med meg. - Vi skal dra.

Kunne du ikke ha ristet meg våken?

Det er på tide at du slutter å drikke og hore,

- og gjør det vi var ment å gjøre. - Jeg er våt!

Sverdet ditt har blitt stjålet, herre, sammen med sølvet ditt.

Hild!

Jeg fikk tilbake Slange-ånde, når du klarer å stå får du henne tilbake.

- Vi skal dra. - Jeg bestemmer når vi drar!

Jeg er Uhtred, sønn av Uhtred.

- Jeg vil ikke skoleres av en nonne! - Hun tar ikke feil, herre.

Du har drukket hele jorder med bygg.

Og jeg vil ikke formanes av en etternøler!

Hvis du drikker for å glemme Iseult, gjør du henne ingen tjenester.

Hennes minne burde aktes,

ikke gå tapt i en tåke av øl og byster.

Mitt sverd.

Skal vi ri til Northumbria,

eller til neste vertshus og neste mugge med øl?

Hva skal jeg gjøre i Northumbria med en tomanns-hær:

en nonne og en lasaron?

- En lojal lasaron. - Gjør deg klar.

For hva da?

Drepe Kjartan og mennene som omgir ham?

Du kan begynne med å oppføre deg som en herre!

Eller kan vi dra tilbake til Winchester?

Nei, vi kan ikke dra tilbake til Winchester.

Sa hun ikke at veien din leder nord?

Takk.

KONGEDØMMET NORTHUMBRIA

Tilgi meg, herre...

Vær så snill, herre.

Måtte dine guder beskytte deg på din vei.

Hva vet du om mine guder?

Ingenting, herre. Jeg mente ingen fornærmelse.

Sigefrid, la ham være, han er bare en prest.

Kom igjen, bror, vi har skotter å drepe.

Erik.

Byen vi overlater i dine hender, den er vår, den må forbli vår.

Jeg skal sørge for det.

Du har nok menn.

Hold dem edrue, og ikke drep for moro skyld.

Nei, herre.

Du gjør meg en stor ære, herre,

selv om jeg ønsker jeg skulle dra med deg.

Husk, det vi trenger mer enn sølv er kvinnfolk!

Rød-hårede kvinnfolk!

Til sjøveggen som venter på oss, til gleden med kamp!

Og til skottenes blod!

Fader Hrothweard, vi har ventet på deg.

Jeg skal servere.

Vi må reise oss.

Hver dag hører vi historier om hva som har skjedd i Wessex.

Brødrene har, i dette øyeblikk,

tatt deres hær nord, de vil kanskje være borte i månedsvis.

Det er ingen bedre tid enn nå.

Vi må følge Alfreds ledelse,

og drepe hver fordømte dane og nordboer i Eoferwic.

I navnet til Faderen, Sønnen, og Den hellige ånd.

Jeg ber ikke bordbønn!

Det er et krigsrop!

Røyk.

Daner.

Daner ville ikke ha slaktet daner slik.

Hvis det er slakt, herre,

og det virker å være slakt, hvorfor rir vi mot det?

Vi er nysgjerrige.

Slåss mot en dane!

Test dine sverd-kunnskaper!

Kjemp mot en bæsj, rett fra djevelens bak!

Du kan kutte ham, men du kan ikke drepe ham!

Og hvis han dreper deg, får det så være.

Mer synd på deg.

Slå ham!

Slå ham!

Kom igjen, slå ham!

Herre?

Herre, vi er saksere, ikke vår sak.

Hvis det er en kamp du vil ha, kan det være mot meg.

Dette er herr Uhtred av Bebbanburg og Wessex!

Det er sport, herre, tidsfordriv.

Sporten deres er over!

Plukk opp sverdet ditt.

Plukk det opp.

Herre, denne mannen tilhører meg.

Han er min fange.

Han ble gitt kommandoen.

Er det Valhall du vil ha?

Når den tid kommer, herre.

Jeg vil heller ha frihet.

- Hvem lyder du under? - Brødrene, Sigefrid og Erik.

De har dratt for å bekjempe skottene.

Jeg ber deg, herre, han er min inntekt.

Halig, gi denne muselorten en mynt.

En mynt, herre?

- Han er min inntekt for et år... - Ikke et ord til, jeg advarer deg!

- Gå, nå. - Hva?

Gå vekk.

Du!

Si ditt navn og hva du vil!

Du holder selskap med en nonne,

men du ser akkurat ut som en dane!

Hva jeg vil er min egen sak, og angår ikke en prest.

Det er Uhtred av Bebbanburg, fader.

Uhtred?

Du er den Uhtred

som tjente Alfred ved Ethandun?

Det er jeg.

Han være lovet.

Gud være lovet. Det er et tegn.

Kjenner dere til Ethandun?

Ikke bare kjenner vi til kampen, herre, vi har reist oss på grunn av den.

Og for bare noen dager siden, sendte Alfred sin egen prest.

Drepte dere alle danene som hersket over Eoferwic?

Det gjorde vi.

Alle de som ikke rømte.

Den hellige byen Eoferwic ønsker deg velkommen.

Vi vil gi deg mat og husly og takk, herr Uhtred.

Gud velsigne deg.

Vi tar oss av hestene...

...og så skal jeg finne Alfreds prest.

Vi må bære med alt.

Men hvilken garanti har vi for at han ikke vil stjele Alfreds sølv?

Ingen.

Det er en risiko vi må ta.

Har du stjålet fra Alfred, fader Beocca?

Herlighet, Uhtred!

Jøss! For en glede det er å se deg!

Og for meg å se ditt hårløse hode.

Jeg har bedt om at våre veier skulle krysses.

Dette er et tegn, Guds vilje.

Broder Trew, dette er mannen jeg har snakket om.

Og her er han. I nødens stund, han er her.

Vi reiser nordover med Alfreds velsignelse, og sølv.

Det er en løsepenger for å frigjøre en slave,

men han er ikke en vanlig slave.

Denne mannen er merket til å bli konge.

Av Cumbraland. Hans navn er Guthred.

En dane?

Men en god mann, en Guds tjener.

Ånden til Sankt Cuthbert har forordnet at Guthred skal bli konge.

En spådom.

- Min gode herre. - Han åpenbart seg i en drøm

for abbeden Eadred av Cumbraland.

Han navnga Guthred som konge av både saksere og daner.

- Hvor mange menn er det? - Hundre, kanskje tusen.

- Krigere? - Noen, ja, selvsagt.

Alfred vil ikke bli fornøyd med at denne mannen blir konge av Cumbraland alene.

Vel, ja, Alfred vil ønske at Guthreds innflytelse

skal spre seg over hele Northumbria.

Inkludert her i Eoferwic.

Kom med oss.

Hjelp oss å frigi Guthred.

Beskytt løsepengene til de er leverte, og jeg er sikker på det vil bli belønnet.

Din handel er med hvem?

En slave-mester.

Landsbyen vi skal møtes i er på jord

som tilhører noen fra din fortid:

Kjartan.

Kjartans område vil være fullt av menn.

- Krigere. - Fader, hvem har beskyttet deg så langt?

Har du ingen vakt?

Vi har samlet en gruppe syke menn som lider av Den hvite syken.

Spedalskhet er en forferdelig forbannelse.

Sett disse skapningene i en vogn,

og ingen mann tør å nærme seg.

Ingen kan forestille seg skatten som ligger ved siden av sykdommen.

Deres konge, Guthred...

...vil Kjartan være hans fiende?

Det vil han. Det var Kjartans menn som drepte hans far.

Guthred selv ble fanget og solgt som slave.

Så han vil være forberedt på å reise en hær mot Kjartan?

Han vil være en alliert, helt sikkert.

Og jeg vet at Uhtred er bare én mann.

- Mot mange. - Nei.

Nei, Uhtred er mer enn bare én mann.

Og han er her for en grunn.

Jeg har kommet for å ønske deg god natt, herre.

Hvil godt.

Bli.

Bli.

Jeg har tenkt på Northumbria.

Eoferwic er den store byen i nord,

å gjøre den saksisk igjen vil bringe håp.

Det ville være en ildvarde.

Ja.

En borg, hvorfra alle daner fra nord kan bli utfordret,

og England vokser.

Burde du ikke sove, herre?

Jo, jeg burde sove.

Jeg har alltid ment å spørre om ravet på sverdskjeftet ditt.

Er det dekorasjon, eller noe mer?

Det ble gitt til meg da jeg ble født av min far...

...for å minne meg på hvem jeg er.

Hvem du er, herre...

...blir definert av hva du gjør.

Og det du har gjort har gitt deg rykte,

men rykte er ikke et skjold.

Jeg synes fader Beocca ber om for mye.

Nei.

Nei, det er skjebnen som gjør at jeg er her.

Det var skjebnen at du gjorde meg gjennomvåt,

sendte oss på vår vei.

Kjartan vil helt sikker ha menn i denne landsbyen.

Men han og hans enøyde sønn Sven myrdet familien min og må bli møtt.

Og jeg må finne min søster.

Er du sikker på at hun fremdeles er i live?

Iseult var sikker.

Da burde du sove.

Hild.

Jeg vil sovet bedre med en kvinne ved siden av meg.

Skal jeg hente en bøtte til, herre?

Vi beveger oss!

Kan du lukte Nordsjøen, gutt? Den northumbriske luften?

Jeg lukter den og føler den, fader.

- Det føles som hjemme. - Det gjør det.

Jeg foretrekker at du ikke ser på meg, herre.

Er det galt at jeg ser? Du har en skjønnhet.

Og du har en apetitt som jeg ikke ønsker å tilfredsstille.

Jeg er med deg fordi jeg er trygg med deg.

Jeg vil at du skal lære meg å slåss, sverd-kunnskap.

Ferdighet. Danene kaller det sverd-ferdighet.

Da ønsker jeg at du skal lære meg sverd-ferdigheter.

For å hjelpe deg å drepe menn som stirrer?

Nei, herre, for å beskytte meg selv og de jeg bryr meg om.

Deg inkludert.

Vi blir forfulgt.

- Du er klar over dette, antar jeg. - Det er jeg.

Blir vi?

Av hvem?

Menn som tilhører Kjartan.

De er hyrdene, vi er sauene.

- Da er det en felle. - Det er det.

Du vil gå til slavemarkedet alene.

Og hva hender så, død?

Jeg følger etter. Jeg vil være sammen med de spedalske.

- Du vil ikke være ved vår side? - Nei.

Ditt formål her er å beskytte oss.

Rir de?

Du ønsker å vite om de spedalske kan ri? Jeg aner ikke!

Beocca, hva er dette tullet?

Hvis vi skal redde Guthred og leve til å se ham bli kronet til konge,

da må slavehandleren, og de med ham, frykte meg.

De vil ikke forhandle.

Jeg er bare én mann, så...

...de må frykte meg, og jeg vil velge hvordan.

Beocca, du må gjøre din del.

Gå!

Kom igjen!

Liker du denne?

Han er rask, veldig hardtarbeidende.

Ta frem en annen.

Denne, en av mine beste.

Liker du ham?

Han er veldig sterk, veldig ung.

Noe for deg?

Ryttere nærmer seg!

Hallo!

Det er min venn, sølvmunken!

Og med gjester.

Og en kvinne!

Så trivelig.

Jeg har glemt ditt navn, sølvmunk, men ikke vår pris.

Har du den?

Har du vår mann, Guthred?

Jeg har din mann. Selvfølgelig har jeg din mann.

Da vil jeg se ham.

Nei! Du vil gi meg sølvet, nå.

Hun ser sterk ut.

Jeg liker det.

Kvinnen er ikke del av prisen.

Gode sterke ben, til å henge seg rundt meg.

Jeg ønsker å se Guthred. Guthred!

Gjør deg synlig.

Guthred av Cumbraland!

Kan du høre meg?

Jeg vil bestemme når du skal få se din mann.

Du vil gi oss løsepengene, og du gir dem nå.

Du vil gjøre alt jeg sier.

Du kommer ned fra hesten din, jente.

For gammel til å beholde.

- Ta av deg skjørtene. - Det gjør jeg ikke.

Herre, det mangler ryttere.

Hva er det du sier?

Det mangler menn.

Jeg telte fem hester mer enn det er her.

De må gjemme seg, herre.

Prest, har mannen min rett?

Er det flere ryttere?

Han har rett, herre,

men disse rytterne kom fra ingensteds

og spurte oss hvor vi reiste.

Og vi ba om at de skulle forlate oss, forsvinne.

Du ville bli kvitt dem?

Tro meg når jeg sier dette, de var ikke av denne verden, herre.

De var ikke menn som du og jeg er menn.

Hva mener du med at de ikke er menn?

Vel, hvorfor gjør du det?

Denne... signere din gud?

Vi ber om hans beskyttelse, herre, fra rytterne.

Hvis de ikke er menn, hva er de?

Vær så snill, snakk om dem kan tilkalle dem.

Hvorfra?

Du forteller meg ingenting.

Kan vi ikke bare gi deg sølvet og fortsette på vår vei, herre?

Det er intet å frykte annet enn løgnene til en prest.

Jeg vet det.

Herre?

Kjære Gud i himmelen, det er ham.

Det er hvem?

Vi har kommet for deres sjeler!

Deres sjeler!

Hvem er dere?

Jeg er Odins sendebud å kommandere.

Jeg har kommet fra likhallen!

Er du Sven Kjartanson?

Du skal svare meg!

Hva vil du med Sven Kjartanson?

Jeg har blitt sendt for å ta sjelene til både Kjartan og hans sønn.

Angrip.

Angrip!

Ingen rører seg, ellers dør Sven Kjartanson!

Dere skal alle høre på meg!

Dere må alle forlate denne plassen.

Forsvinn!

Ellers vil dere med én berøring bli forbannet av mine ryttere.

Gå vekk!

Du skal ingen plasser, bare til djevelen selv.

Jeg burde drepe deg nå. Jeg burde ta deg del for del!

- Nei, vær så snill, spar meg. - Odin vil tilgi meg, det er jeg sikker på.

- Jeg vil bli en endret mann... - Du vil aldri endre deg!

Du kan ikke endre deg!

Herre!

Herre, jeg ber deg.

At han frykter deg er nok.

La ham ta den frykten til Kjartan.

Kan vi løslate fangene, herre? Lete etter en frende, en konge?

Det kan du. Jeg har ingenting med deg å gjøre.

Takk, herre.

Vi skal forlate denne plassen så snart vi har funnet ham.

Det vil være det beste.

Guthred?

Vi ser etter Guthred av Cumbraland...

- ...sønn av Harthacnut. - Jeg er Guthred.

- Hvordan kan jeg hjelpe deg? - Herre?

Er det deg?

Vi har funnet deg.

Det ser sånn ut.

Hvem er du?

Finn din vei hjem i mørket.

Hør meg!

Hør meg nå!

En sølvmynt til enhver mann som kan slippe meg løs.

To mynter!

Og min fars takk!

Hvem er der? Si ditt navn.

Hvis du er fra dette området, vet du hvem jeg er.

Du vil vite at du ikke skal skade meg.

Presten forteller meg at det er deg jeg må takke for min frihet.

Jeg kom ikke opp med løsepengene.

Løsepengene ble ikke betalt.

De går tilbake til kirken.

Noen mynter burde gå til dem, de spedalske.

Uten dem ville vi alle vært døde.

Siden jeg visselig nå er konge, skal jeg se til at de blir belønnet.

Dette er for deg.

Kongen kommer med mat til meg.

- Ga ikke Alfred deg mat? - Kjenner du til Alfred?

Ja, alle daner i landet kjenner til Alfred,

og mens jeg var slave snakket noen av de nyfangede om Ethandun.

De snakket om Uhtred, og hvordan han knuste en fylking.

Du burde betale en skald for å skrive en sang.

Jeg gjorde det i Mercia.

Jeg var full og sangen var toneløs.

Jeg står i gjeld.

Mine ord har ingen tone,

men de er oppriktige.

Du har brakt meg tilbake til livet.

Da skylder du meg.

Det gjør jeg.

Tjen meg.

- Tjen deg? - Bli med meg.

En konge trenger en kommandør.

Vel, tenk på det...

...Uhtred fra Wessex.

- Jeg er fra Bebbanburg. - Ja, det er du.

Er det din intensjon å reise en hær?

I går kveld var jeg fortsatt en slave...

Reis en hær, og jeg vil kommandere den.

Men bare hvis intensjonen din er å gå mot alle herrer i nord:

Kjartan, i tillegg til brødrene og mannen som stjal min jord...

...min egen onkel!

Det skylder jeg deg,

Uhtred av Bebbanburg.

Nå må jeg bli vant til hvem jeg er.

Kos deg.

KONGEDØMMET NORTHUMBRIA

Hvorfor skulle en død rytter ride med syke spedalske?

- Var de også døde? - Jeg spurte ikke.

Han trenger ikke å ride med menn.

Han er død... uovervinnelig.

Far, det var som jeg sier.

Jeg vet hva jeg bevitnet.

- Hvordan kan vi drepe en død mann? - Dele ham opp i småbiter. Bittesmå...

Det er et triks! Han lyver!

Få henne til å holde kjeft. Ludderet ditt!

Det virket ikke å være et triks.

Alt jeg har sagt er sant.

Du, Fiske.

Tror du på at denne rytteren er tilbake fra de døde?

Ja, herre, det så sånn ut.

Da tror du at han var sendt av Odin for å ta min sjel?

Han kom sammen med en prest og løsepenger?

Ja, herre.

- Men intet sølv ble betalt. - Nei, herre.

Likevel tok de sin mann.

Vi finner slaven.

Vi finner de spedalske, og vi finner presten.

Sammen vil de fortelle oss alt vi trenger å vite om denne rytteren...

...død eller ei.

Du er ikke velkommen her.

Du er aldri velkommen her.

Min far ba deg om å holde hundene stille.

Thyra, hvis du ikke adlyder,

vil han få dem drept, igjen.

Og du vil igjen komme med valper.

Han vil få menn til å hoppe på deg.

Jeg sier det hver gang,

du trenger ikke å leve som dette.

Du trenger ikke å spise og sove sammen med hunder.

Det er det jeg ønsker.

Jeg drømmer om deg...

...som du var.

Jeg drømmer bare om brannen.

Mitt bryllupshalsbånd,

liker du det?

Hvis noe kjærlighet for meg er igjen i det sammenskrumpne hjertet ditt,

så ta ut kniven din og drep meg.

Så du kjenner til nordboerne, Sigefrid og Erik?

De har dratt til Alba for å bekjempe skottene.

En feil.

Ja, de vil miste store nummer.

Mennene de etterlot i Eoferwic har blitt nedslaktet.

Det er åpent og ubeskyttet.

Bare min andre dag som konge av Cumbraland,

og du vil allerede jeg skal bli konge av Eoferwic?

Hvorfor vente?

Brødrene vil komme tilbake, svekkede eller ei.

Jeg vil heller de skal forbli utenfor murene til Eoferwic.

Herre!

Den romerske muren!

Vi følger muren hele veien til Cumbraland, hjem.

Og så, Uhtred, gjør vi oss klare til å ta Eoferwic.

KONGEDØMMET NORTHUMBRIA

Deres konge!

Deres konge, han kommer!

Vær klare!

Deres konge!

Han vil være her snart!

Sørg for å hilse ham.

Få ham til å føle seg velkommen!

Nå, abbeden. Hvor er abbeden?

Broder Trew?

Dame Gisela.

Du virker å ha nyheter?

Dame, det har jeg, flotte nyheter!

- Hva? - Han er her.

- Hvem? - Din bror, kongen.

Han lever?

Han har det bra. Og han er veldig nært.

Jeg må informere abbed Eadred.

Herr abbed.

Han er her.

Velkommen til vår konge!

- De tror at du er kongen, herre. - Gud velsigne deg, sire.

Så la ham være kongen.

Konge for dagen.

Takk, og måtte Gud velsigne dere alle.

Uhtred, det er nesten blasfemi.

Takk til alle for at dere tok dere tid til å ta imot kongen.

Du slutter med dette tullet.

Beocca, de elsker meg!

Fordi de ikke aner hvilken tosk du er!

Forsiktig, prest, ellers tar han hodet ditt.

Ikke før han har kjent på støvelen min!

Og får jeg presentere dronning Hild av vannbøtten,

skydd av slavehandlere og en gang kastet ut av klosteret!

Det ble jeg ikke!

Min herre kongen lyver, og det altfor lett.

Jeg vil være den første som hilser ham formelt.

- Dere vil alle vente på mitt ord. - Ja, herre.

Herre konge!

Herre konge!

- Herre konge! Jeg er abbeden Eadred. - Abbed, nei...

Det er jeg som den velsignede Sankt Cuthbert åpenbarte seg for i en drøm.

Abbed, vær så snill...

Han viste meg ditt ansikt...

...og han kalte deg "konge".

Takk.

Er du sikker på...

...at det ikke var dette ansiktet du så?

Hva?

Guthred!

Det er deg!

Jeg våget ikke å tro det.

Jeg våget ikke.

Det er sannheten.

Dette er Guthred.

Ja, selvfølgelig!

Nå ser jeg likheten.

Tilgi meg, herre, jeg har øynene til en gammel mann.

Herre konge, jeg er abbeden Eadred.

- Og det er jeg som den velsignede... - Abbed Eadred.

Jeg har hørt om drømmen din.

Du må være en veldig hellig mann.

Du har virkelig blitt velsignet.

Det har jeg, herre, det er sant.

Men la oss ikke kaste bort mer tid. Vi har ventet lenge nok allerede.

Herre, du skal bli kronet til konge på denne dag, i dette øyeblikk.

Kongen, som jeg lovde,

sønn av den store krigeren Harthacnut,

har ankommet!

Kongen, som skal lede oss alle, både daner og saksere,

mot ondskapen som råder i Northumbria...

...er her!

Med dette sverdet,

sverdet av Cumbraland,

og med Guds nåde,

måtte du finne styrken til å lede og inspirere alle menn.

Amen.

- Amen. - Og nå, herre,

skal vi gå inn i kirken for den kongelige ed.

Som skal bli sverget over liket til den velsignede Sankt Cuthbert.

Cuthbert?

Er han er?

I sin helhet.

Gud i himmelen,

jeg trodde aldri jeg skulle få oppleve dagen.

Er det ham, fader?

Det er det.

To hundre år etter sin død er han fortsatt hel...

...et tegn på dybden av hans hellighet.

Helligste Cuthbert,

veiled oss og led oss, og ta oss til din ære,

i navnet til Ham som døde for oss.

Amen.

- Amen. - Amen.

Se hvor uforstyrret kjøttet er,

et mirakel.

Du vil ta hans hånd, herre...

...og sverge din ed.

Uhtred, du er kommandøren av mine husholdtropper.

Du skal være ved siden av meg.

Uhtred, du må knele.

Ta hans hånd, herre.

Gud og den velsignede Sankt Cuthbert har på denne dag gitt oss en konge.

En konge som skal reise en hær,

og den hæren skal marsjere i hans navn,

og all ondskap skal fordrives!

Dette sverger du.

Jeg sverger.

Vivat Rex Guthred!

- Vivat Rex Guthred! - Vivat Rex Guthred!

- Vivat Rex Guthred! - Vivat Rex Guthred!

Guthred,

er skal jeg nå kalle deg herre?

Du kan kalle meg det som behager deg.

Veldig bra, herr gåselort, jeg skal trekke meg tilbake.

- Hild vil bli hos meg. - Ja.

Det er så godt å se det skrukkete lille ansiktet ditt igjen.

Det er så godt å se at du fremdeles er en tosk.

- Sov godt. - God natt.

Sov godt, dame.

Ikke bli altfor full, herre,

for i morgen skal du lære meg sverdferdigheter.

Og kanskje jeg en dag vil redde livet ditt.

Din søster er vakker.

Uhtred, jeg tror du ville ha syntes at en geit i skjørt er vakker.

God natt.

Den hovmodige, langhårede tosken der borte.

Er han en fare?

For hvem, abbed?

For hver og én av oss og for vårt mål.

Selv om han mangler ydmykhet, er Uhtred grunnen til at vi er i live.

Beskyttet deg av sitt gode hjerte, gjorde han det?

Hva vil han med Cumbraland og med vår konge?

Han vil ha Bebbanburg, hans forfedres hjem,

og det er i kongens nåde å hjelpe ham.

Han må overvåkes.

Han vil ha tronen, det er jeg sikker på.

Vær så snill.

Har du fortsatt menn i Northumbria?

Noen.

De fleste har bosatt seg, men de er mine å befale.

Og jeg har menn i East Anglia, med jarl Guthrum.

Hans navn er nå Aethelstan.

Det er muligens hans kristne navn, herre,

men for oss er han Guthrum den svake.

Å ønske fred er ingen svakhet.

Kampen om Ethandun var vår å vinne.

Bare med fred kan du bygge.

Bare med fred kan et folk vokse.

Vokse seg fete?

Vokse som én, Brida.

Er det sant at i deler av nord,

lever nå saksere, daner og britonere side ved side?

Det gjør de,

men det er danene som hersker.

Krigsherrer må nå se etter andre plasser for krig, til Irland og Alba.

Vel, krig er måten menn skaper seg rikdom.

Jeg er uenig.

Krig er måten menn tar rikdommen sin, jarl Ragnar,

det er landet og handelen som skaper det.

Og for at landet og handelen skal blomstre, må det være fred.

Å være viking er en livsmåte.

Å være viking er en måte å dø på.

Og det er mange daner, tror jeg, som vil mer fra livet enn død.

Herre... du er aldri mer levende

enn når du seiler et skip til en ny havn.

Det er vi enige om.

Far!

Far.

Jeg har nyheter om slaven, Guthred.

Han har blitt gjort konge... av Cumbraland.

Fiske?

Det er sant, herre, vi hørte det fra kjøpmenn.

Hvor er disse kjøpmennene?

Vi hørte den samme historien tre-fem ganger...

Vi hørte det tre ganger.

Denne Guthred er nå en konge!

- Hva med Den døde rytteren? - Herre...

Kong Guthred reiser en hær,

bestående av både daner og saksere.

Og kommandøren av denne hæren er nettopp det:

både dane og sakser.

Hans navn er Uhtred.

- Er du sikker på dette? - Ja.

Tekil.

Herre?

Hvis kongen av Cumbraland reiser en hær, skal du være med ham.

Hvis du får sjansen, kan du drepe kongen.

Men du vil bringe kommandøren hans tilbake hit, til meg.

- Ta hans øye. - Ja.

Du kan ta hans øye,

men jeg vil ha ham her, og jeg vil ha ham i live.

Jeg vil ta ham fra hverandre del for del.

Jeg vil få ham til å lide.

Uhtred Ragnarson...

...er min.

Oversatt av : Anniken Einan