Original subtitles

Forbaskede røvere.

Faen også.

De hadde kverket meg om de visste at jeg skulle stikke...

-Lager du ikke lyder når du går? -Nei.

Vent litt... Du har pyntet deg, Ruby. Hva pønsker du på?

-Her. -Glem det. Ingen byttehandel i dag.

Det er slutt på det fra nå av.

Dere har gått for langt.

Purken har vært og snoket. Luftforsvaret to ganger.

Hvorfor måtte dere rane et militærutsalg?

Vi er sultne. Ingen kjører forbi der lenger.

-Hva fikk dere fatt i? -Whisky og radioer. Ingen mat.

Beklager, jeg vet at du er sulten, men jeg har ikke mer å bytte.

Verken mer bensin, patroner eller mat.

Og jeg får ingenting fra Corn Creek lenger.

De snakket om å sperre av hele området og toge gjennom med nasjonalgarden

for å se hva de finner. Dere villfolk får bevare roen.

-Ta meg med deg. -Hva for noe?

Nå forstår jeg. Så du vil vekk herfra?

Tror du at du stikker deg bort i mengden?

Du vet ikke hva kniv og gaffel er, og du stinker som en hest.

-Om du skal dra, ta meg med. -Vet gjengen om dette? Jupiter?

Han hadde laget hakkemat av deg om jeg fortalte det.

Om pappa fikk vite at du skulle i vei, hadde han revet ut lungene på deg!

-Hallo? Er det noen her? -Inn her. Det er delstatspolitiet.

De setter deg i buret og kjører nøkkelen opp en griseræv.

-Jeg ser meg rundt, men ser ingen... -Jeg hørte deg ikke.

-Fyll tanken og sjekk oljen og vannet. -Ja, men jeg har ikke mye igjen.

God morgen.

Ikke vær redd. De vil bare leke. Beauty, ned med deg!

Ned! Flink bisk.

-Snodig sted. -Vi er i ingenmannsland.

-Det er langt til nærmeste osteburger. -Vi får sjelden besøk. Hvor skal dere?

California. LA! Filmstjerner og flotte biler.

California? Da tar dere litt av en omvei.

Vi skal bare innom et sted på veien.

-Er du kjent i ørkenen? -Hvordan det?

-Har du et toalett? -Ja, på baksiden.

-Kan jeg kaste søppel et sted? -Ja, i hele ørkenen, hva angår meg.

Beklager, Bob. Har du nøkkelen? Topp.

-Hvordan går det med jentene mine? -Strålende.

Hei, grisen.

Vi tok en omvei for å se den. Det skal være en ekte sølvgruve.

Det var derfor jeg spurte.

Tante Mildred ga Bob og meg den til sølvbryllupet vårt, som er i morgen.

Det er ikke noe sølv igjen der.

Og luftforsvaret bruker området som skytefelt.

Dropp den, og dra videre til California.

-Det blir 6,80 dollar. -Ok.

-Jeg har ikke vekslepenger. -Ingen overraskelse.

-Er du etterforsker? -Ja.

Bob pensjonerte seg tidlig på grunn av hjertet.

-Vet du hvor Strike Creek Road er? -Ikke dra dit med familien.

Det har ikke vært sølv der på 40 år.

-Det er bare dyr igjen der. -Dyr?

-Så det bor ingen der? -Ingen dere vil møte, tro meg.

Ser du? Det er ingenting her inne.

Jøsses, som det ser ut her.

Hva er det? Ser du noe?

-Hva? -Mercury! Jeg gjorde ikke noe galt.

Jeg skulle bare bytte varer. Bestefar Freddy sier han skal dra.

-Stille med deg. -Vi drar.

Kom her! Bli!

Kom igjen, Doug! Han har sikkert dyr der bak.

Det er ingenting, din tosk.

Kom igjen.

Kom!

Du får se til barnebarna dine. Ett av dem skar seg på vinduet.

-Det skal jeg. Takk. -Ingen årsak.

Dra rett til California, og ha en fin tur.

Hold dere på hovedveien. Greit?

Hold dere på hovedveien!

Vi stikker!

Hva i...?

Gode Gud!

Nå er fanden løs!

Jupiter? Pappa?

Pappa Hunter, identifiser deg.

Mamma? Pluto her.

-Så du en stasjonsvogn med campingvogn? -Mercury nevnte den, om man kan tro ham.

De kommer.

Vi er fortapte. Den ekle gamlingen ba oss holde oss på hovedveien.

Jævelen har sikkert tømt gruven. Nå vil han ikke at vi kjører dit.

-Vi blir menneskelige pommes frites! -Nei, vi skal ikke bli pommes frites!

Vi er på denne lille blå veien.

Denne veien er ingen blå strek. Om den er der, er den prikkete.

"Nellis flybase, atomprøvefelt. Stengt for allmennheten..."

-Fy flate, pappa! -Nå klapper dere igjen!

Vi er ikke på et atomprøvefelt, og heller ikke fortapte.

Og vi er...

Du store! Hva var det?

Senk farten, pappa!

Campingvognen løsner!

Pappa, mamma er...

Bob, se opp!

Dere og den forbaskede sølvgruven!

-Er du uskadd, Doug? -Få opp døren. Den sitter fast.

-Prøv å låse den opp, dust! -Å ja, se her.

-Gikk det bra? -Ingen fare.

Det føles som jeg har opplevd mitt første californiske jordskjelv.

-Går det bra med babyen? -Ja, mamma har henne.

Vi hadde nok flaks.

-Går det bra med finken min? -Hva med meg?

Ryk og reis, Bobby!

-Jeg er såret. -Hva er det?

Det er bare ketsjup!

-Se opp! -Du er så teit!

I 25 år var jeg politi i Clevelands verste område.

Svarte som skjøt piler, og bondeknoller som kastet hunder fra taket på meg.

To ganger ble jeg til og med skutt av mine egne menn.

Men ingen var like nære ved å drepe meg som min egen pokkers kone,

et pokkers kart, en pokkers omvei, og den pokkers skrikingen...

Pass på språket!

Tenk på hjertet ditt. Du vet hva dr. Springer sa.

Dr. Springer kan ta stetoskopet sitt og dytte det...

...ned i den sorte vesken sin.

Det er en kalkunkondor.

De er ørkenens vaktmestere.

Betyr det at det er en by i nærheten?

Som når sjømenn ser en fugl og vet at fastlandet er i nærheten?

Nei.

Så søt...

Søt pike.

Den løsnet fra hengerfestet.

-Hva tror du? -Den pokkers hjulakselen er ødelagt.

-Det er kjørt. -Hva gjør vi nå?

Vi tar beina fatt.

Marlon Perkins sier at klapperslanger kan bli 20 fot lange

og drepe deg på bare åtte minutter.

Så ikke skyt før dere ser det hvite i tennene deres.

-Eller var det åtte fot og 20 minutter? -Mamma...

Godt guttene på stasjonen ga meg denne kanonen som pensjonsgave.

Jeg hadde ikke villet lete etter pytonslangene uten.

Om det er det samme for deg, Bob Carter, setter jeg min lit til herren og krutt.

Det må kry av prærieulver og klapperslanger her.

Katy tar det med ro.

Går det bra med deg?

-Jeg hater dette stedet. -Det er bare litt ubekvemt.

Det er mer enn som så.

Lynne, kan du hente jakken min?

-Hva var det? -Ikke noe.

Hvorfor får vi ikke tak i noen over radioen?

Åsene er nok fulle av jern. Det blokkerer signalet. Hold denne.

Jeg går nordover. Ifølge kartet er det en militærbase der.

-Ta med en pistol, Doug. -Vi har bare to, og dere bør ha én.

Gå noen kilometere og kom tilbake. Jeg går til bensinstasjonen.

Du rekker ikke frem og tilbake innen det blir mørkt.

Det er bare 24 kilometer. Jeg er fremme i skumringen.

Der låner jeg en bil eller telefon.

-Og om han ikke har telefon? -Da kommer jeg på noe.

-La være, pappa. -Bli her, og ikke krangle med Bobby.

-Han bestemmer. -Ikke over meg!

Stille, ellers må du bli inne.

Vi synkroniserer klokkene våre. Min er 15.38.

Ved midnatt går vi om bord i ubåten uten deg.

-Kan vi be en bønn først? -Spar meg, mamma!

-Brenda... -For å be Herren om å våke over oss.

Er det for mye å be om?

Bob?

Kjære Gud i himmelen...

-Pluto? -De har kjørt seg fast. Lette ofre.

Beauty! Kom hit!

Kom her, Beauty.

Beauty, kom igjen!

Vi går inn.

Det er iallfall svalere nå.

-Ta med noen tallerkener, Bob. -Klart det.

-Er det ikke svalere? -Topp. Nå fryser vi i hjel.

Fantastisk måte å tilbringe kvelden før 25-årsjubileet.

Frossen pommes frites! "En klump menneskelig pommes frites

ble funnet i en campingvogn i morges..." Hvem hadde funnet oss?

Det er ganske vakkert her. Solskinn og frisk luft.

-Så mye frisk luft er usunt. -Det er bra for deg.

Jeg får lyst til å spy. Stedet gir meg frysninger.

Det er min feil at vi kjørte feil.

Ikke vær dum, mamma! Det var pappas idé å lete etter gruven.

Vi hadde vært i California om vi holdt oss på hovedveien.

-Dusjer! Og gin og tonic. -Stranden!

Rene klær!

-Hva er det med henne? -Kanskje det er klapperslanger her?

Vet du hva Freud hadde sagt om din besettelse av klapperslanger?

-Hvorfor bjeffer ikke Beast? -Han bjeffer først når han angriper.

Han vil ikke advare ofrene sine.

Du har rett. Husker dere puddelen han drepte i Miami?

-Ja visst! -Kvinnen var rasende!

Pappa også. Han måtte betale veterinærregninger for en død puddel.

-Hva er det med deg? -La være, Brenda.

Beauty! Kom tilbake!

-Beauty! -Bobby?

Beauty!

Kom her, Beauty!

-Kom, bisken! -Beauty!

Din gris! Kom hit.

Kom hit, Beauty!

Beauty!

Beauty!

Bisken?

Beauty?

Bobby?

Hører dere ham svare?

Nei.

Bobby! Kom ned!

Bobby!

Kom ned!

Beauty?

Hold dere på hovedveien. Greit?

Hold dere på hovedveien.

Det er bare dyr igjen der.

Dyr.

Dyr. Dyr...

-Her. -Takk.

Det må ha blitt seks grader kaldere på én time.

Jeg trodde jeg hadde gått tom.

Hallo? Tester.

Hallo? Er det noen der?

Tester, tester...

Maistang, maistang, maistang...

Mammabjørn Carter anroper. Er det noen bjørner som hører meg?

Jeg husker ikke hvordan den funker.

-Man sier "mayday", ikke "maistang". -Hva for noe?

-"Mayday". -Å ja.

-Har du vekslet til batterier? -Ja.

La meg prøve.

Mayday, mayday.

Dette er radioenhet 2345 CB.

Vi er fastkjørte og trenger hjelp. Hører noen meg?

Hva pokker var det?

Det hørtes ut som et dyr.

Hvis dyrene i området er smarte nok til å bruke radio,

sitter vi faen meg i klisteret.

Du brukte aldri sånt språk før du flyttet til New York.

Hvor er Bobby og mennene?

Brenda?

Brenda?

Bobby!

Beast, kom tilbake!

Beast!

-Bobby! -Brenda? Er du der?

Jeg kommer snart, Lynne!

Bobby?

Bobby?

Hvordan funker denne dingsen?

Bobby?

Bobby... Hvor har du vært?

Hva har skjedd med ansiktet ditt?

Bobby?

Få halsen ut av beltet, din idiot!

Jeg burde latt deg henge etter at du skjøt på meg!

Først får du fortelle hva som foregår.

Dette er innbrudd. Gi meg den der!

Stanser du innbruddstyver ved å henge deg?

Jeg trodde du var noen andre.

-Hvordan går det med familien? -Vi kjørte av veien og ødela akselen.

-De er i campingvognen. De klarer seg. -Ikke faen. Hit med spriten.

-Det er noe du burde vite. -Jaså? Hva da?

Kom igjen, Beast.

-Er pappa og Doug tilbake? -Ikke enda.

Fant du ikke Beauty?

Hun må ha rømt.

Gi meg den.

Kom igjen, Beast.

I 1929 var dette stedet splitter nytt.

Jeg og kona mi, Martha, hadde en herlig liten jente,

og enda et barn på vei.

Men da Martha fødte, gikk noe skeis.

Vesenet hun ga meg... Noe hadde hendt.

Han var så stor.

Han kom ut på skrå, og rev nesten stakkars Martha i filler.

Han veide ni kilo og var hårete som en ape.

Som tiåring var han like stor som meg.

Ulykker inntraff støtt. Hunder falt ned i brønnen.

Jeg fant høns som hadde fått hodene bitt av.

I august 1939 var jeg i byen for å handle forsyninger

da hele jævla huset brant ned.

Jeg fant jenta mi forkullet, mens monsterungen ikke engang var svidd.

Jeg visste at det var ham, så jeg flerret ham med en dekkspak.

-Hvor ille var det? -Jeg trodde at han døde.

Jeg var redd purken skulle ta meg,

så jeg førte ham ut i ørkenen og etterlot ham der.

Om han ikke var død allerede, ville han dø i varmen, tenkte jeg.

Så skulle alt være over.

Tror du at han spøker der? Det er lenge siden.

Lenge nok til å knabbe ei hore og få seg en stor skokk ville unger.

Lenge nok for en djevelunge å bli en djevelsk mann.

-Hva faen er dette? -Det er bare noen ting som jeg...

-Vil du ha ost på? Det er mye igjen. -Jeg vil ikke ha noe.

-Er du dårlig? -Jeg er bare ikke sulten.

-Har du fortsatt vondt i ansiktet? -Nei.

-Prøvde noen radioen mens jeg var borte? -Ja, men uten hell.

-Én gang hørte vi en snuskesamtale. -Hva mener du?

Det hørtes ut som om noen pustet tungt. Ikke sant, mamma?

Det...bare skurret.

Det var ikke det.

Hva var det?

Herregud!

Hva er det som foregår?

Mamma!

Pappa!

Hjelp meg!

Pappa!

Monsteret tar meg!

Pappa!

Din jævel!

Raskere, raskere...

Mamma, pappa... Raskere.

Du har vondt i brystet. Raskere!

Det ser ut som om pappa kommer til å falle.

Her borte.

Her borte!

Her...

Er pappa død?

Er pappa død?

Pluto!

-Pappa Jupe? -Pappa Jupe.

Vi er snart klare.

Hei sann!

Kan du sikte i en annen retning?

Takk.

Det er iskaldt der ute.

Her. Jeg tok med en gave.

Hva er det med deg?

-Pappa er ikke tilbake enda. -Nei, det er for tidlig for det.

Han hadde lengre å gå enn meg, og terrenget senker en.

-Hvor er hundene? -Beast sprang i vei for en time siden.

-Ja vel? -Og Beauty...

Altså...

Beauty...

-Det er Doug! -Hei!

-Doug er tilbake! -Du kan ikke motstå duften av mat.

Hei, søtnos!

Flytt deg!

-Går det bra? -Fant du noe?

Ja, masse. Jeg fant et tårn og en søppeldynge åtte kilometer herfra.

All slags godsaker. Se på dette.

Ikke rart skatten har steget når de kaster slikt.

-Fant du noen mennesker? -Nei, det var ingen der.

Og veien tok brått slutt.

-Har vi noe mat? Jeg er skrubbsulten. -Kom inn og spis.

Vi må dra ut dit. Det er nok til å åpne et militærutsalg.

Mamma?

Hva er det? Liker du ikke hund lenger?

Jo, jeg liker det.

Kanskje hunder er for bra for en tøs på rømmen som deg.

Hundens spøkelse snakker der ute i natt.

-Er det enda en hund? -Enda en hund.

En stor hann!

Mamma...

Kan jeg få komme inn, mamma?

Mamma?

Om den lekkerbiskenen er her...

...da er han ikke der borte.

Hvor da?

Det skal ikke du bry deg med.

Bobby? Kom inn.

Ikke bli forkjølet.

-Sikker på at alt er i orden? -Ingen fare.

Ok.

Ikke lås. Vi skal ut straks.

-Hvor skal dere? -Legge oss.

-Ikke sov i stasjonsvognen. -Hvorfor ikke?

-Sov på gulvet her inne. -Er du sprø?

Jeg må snakke med deg, Doug.

-Er du klar? -Ja.

Jeg garanterer at han er tilbake her til halv ti.

-Bobby frykter at klapperslangene tar Bob. -Det er ikke det...

Du bør heller uroe deg for hva Bob gjør mot klapperslangene.

Kom igjen.

Om han ikke er tilbake til elleve, går vi og møter ham. Greit?

Sov godt.

Jeg er redd.

Beast?

Beast?

Beast! Kom hit, bisken!

Beast?

Beast?

Beast?

Kom, bisken.

Kom hit!

Bare...

Kom igjen...

Så dum!

Herregud!

Hva vil du?

Vi får aldri være alene.

Det er ikke jeg som banker på ruter midt på natten.

Jeg håper det er viktig.

-Jeg trenger nøklene deres. -For helsike!

Jeg låste meg ute.

-Kunne du ikke ha ventet? -Gi meg nøklene, for faen!

Det er noe merkelig på gang.

Pappa er ikke tilbake. Du hørte pesing over radioen.

Beast bjeffer som om han er såret.

Gi deg, Bobby! Det er sikkert Beauty. Hun bjeffer støtt.

-Beauty er død. -Hva?

-Hun har vært død siden i ettermiddag. -Er hun død?

-Hva skjedde? Hvorfor sa du ikke noe? -Jeg prøvde...

Da jeg fant henne, hadde noen skåret henne opp.

Det var ganske ille.

Jeg ble redd og løp.

Ok. Jeg henter en lommelykt, så går vi og tar en titt.

-Vi går. Du blir her. -Aldri i livet.

Gjør det!

Gud hjelpe!

Gud hjelpe! Ethel!

Hjelp meg, Ethel!

Gud! Hjelp meg!

-Ikke gå dit! -Slipp meg!

-Mamma! -Slukk den!

Brenda?

Hold et øye med barnet, Brenda!

Gode Gud!

Ethel!

Hjelp meg!

Pappa Jupiter. Dette er Mars.

-Er du og Pluto inne, Mars? -Vi er inne, pappa.

Hjelp meg! Gud hjelpe!

Ethel!

Din jævel!

Rolig nå. Vent til du blir mann.

Babyen er fet.

Du er fet.

Fet og saftig!

Det er ikke min Bob.

Han trenger vann. Kan du hente litt?

Det er ikke min Bob.

Det er ikke min Bob!

-Det er ikke min Bob! -Han vil ha vann.

-Ta henne med og hent vann, Lynne. -Jeg blir med deg, mamma.

-Og whisky og tepper. -Det er ikke min Bob...

Går det bra?

-Hva gjør du? Hvor skal du? -Du er ikke faren min.

Jeg skal drepe de jævlene.

-Bobby! -Det skal jeg.

Farvel, pappa.

Det kommer kvinner, Mars. Vi tar det vi kom for og stikker.

-Katy... -Hva var det?

Katy!

-Hvor skal du med barnet mitt? -Unna vei, hore!

Ut herfra!

Din jævel!

-Ta barnet! -Få fart på deg!

Jeg kommer og tar deg senere, jente!

Det går bra!

Det går bra. Ro deg ned.

Ikke dø, kjære.

Ikke dø!

Ok, ok...

Herregud...

Katy?

Få henne inn, og se til moren deres.

Kjære vene...

Hvorfor gjør dere dette?

Hva vil dere?

Faen ta dere!

Få barnet mitt tilbake.

Min Katherine...

Jeg ber dere.

Kom igjen!

-Han har en pistol. -Ja, men jeg tok kulene.

Mercury? Hører du etter?

Vet du hvordan du bruker den, Mercury?

Vent litt... Jeg ser dere. Dere har noe å spise.

Vi har varene, Mercury!

-Er det en baby? -Vær snill nå, så får du smake.

Mamma Jupi er så glad.

Pappa Jupi er så glad.

Kanskje jeg skøyer, sånn som sist, og spiser tærne.

-Tror dere alle vil le? -Vi ler alltid av deg, Mercury!

-Nå kommer vi! -Ok, Pluto.

Hva er det?

Jeg syns jeg hørte steiner falle.

Du har fått en stein i hodet, din idiot.

Nå går vi.

-Jeg hørte at du prøvde å rømme. -Nei, pappa!

Du tullet rundt med bestefar Fred.

Jeg tok hånd om bestefar Fred!

Jeg liker å ta hånd om folk.

Bobby?

Hva har du der?

Er det det jeg tror det er?

-Ja! -Det var på tide med litt skikkelig mat.

-Vi skal spise den. -Få Mercury hit.

-Vi trenger ingen vakt lenger. -Ok.

Vi har fanget en ung kalkun til høsttakkefest.

Hva gjør vi? De har maten og ammunisjonen vår.

De har drept pappa og Lynne, tatt barnet, og de kommer tilbake.

Hva skal vi gjøre?

Hun har ikke sagt et ord hele kvelden.

Mercury svarer ikke.

Svarer han ikke?

-Kanskje du ikke klarer å bruke den. -Nei. Jeg hørte en lyd.

-Hva hørte du? -Jeg skal lete etter ham.

Gå og gjør det.

Drepte dere alle, slik jeg sa?

Drepte dere alle sammen?

Campingvogner er så små.

Det blir fort rotete.

Ja.

Er pappa tilbake enda?

Nei, ikke enda.

Barna, da? Er de tilbake?

Ja, Brenda er her, og Bobby er på kjøkkenet.

Han drikker sikkert cola.

Sover Lynne?

Ja.

Vil du ha noe?

Enda et teppe, om du har et.

Det er kjølig.

Ta dette. Det vil holde deg god og varm.

Takk.

Takk.

Å nei... Skru på lyset!

-Batteriet døde nok. -Bobby, jeg er redd!

De jævlene tok lommelykten.

-De skal ta meg! Ikke la dem drepe meg! -Hold munn!

Jeg hører dem utenfor.

-Ingen fare. -Kanskje jeg traff den jævla...

Mercury? Går det bra?

Hvor er du?

Dekk meg.

Hallo? Pappa? Pappa Jupe?

Vent, Pluto. Jeg henter ham.

-Hørtes det ut som Beast? -Jeg tror ikke det.

-Jo, det tror jeg. -De kan etterligne ham.

Er alt i orden, Bobby?

Hva driver du med, Beast?

Bort med deg!

-Hvor har du vært? -Tok du med denne?

Dette er Jupiter. Hva har du funnet?

Mercury er død, pappa. Han ligger nedenfor klippen.

-Er Mercury død? Falt han ned? -Han ble dyttet.

Dyttet? Hvem faen dyttet gutten min?

Djevelhunden. Det er fotavtrykk på Mercurys bryst.

-Flink bisk! -Kom tilbake, Pluto!

Vi har ting å ta oss av. Er det forstått?

Jeg kommer, pappa.

Oi da...

Hunden din drepte blodet mitt, ditt svin!

Det skal jeg drepe ungene dine for.

Du kommer hit og trenger deg inn i livet mitt!

Og stapper fingrene i paien min! Det var en stor feil!

Jeg trodde du var smart og tøff.

-Du er dum! -Ja, det er du.

Du er ingenting.

Jeg skal se på mens bilen din faller sammen.

Si det til ham, pappa!

Jeg skal se vinden blåse bort ditt uttørkede avkom.

Jeg skal spise hjertet av hukommelsen din!

Jeg skal spise dine barnebarns hjerner!

Det er min tur, og du er ute.

-Mars? -Ja, pappa.

Hold et øye med babybiffen. Ingenting skjer henne før jeg sier noe.

-Hvis du trenger meg, blir jeg med deg. -Samme det!

Du har et stort blødende sår på beinet.

Det er et bra sted å kutte noen, men ikke et bra sted å bli kuttet.

Hør etter.

Jeg har på følelsen at biffens far kommer og leter etter henne.

-Ta deg av ham da. -Jeg skal rive ut lungene på ham.

Gjør det.

-Har du kuler til pistolen? -Den er ladet, pappa.

Det lysner snart. Vi kommer i gang.

Vent på meg!

Bobby?

Hører du meg?

Bobby?

Dette er et anrop på kanal 19 fra KUY-9532.

Mayday, mayday... For helvete, mayday!

Dette er et anrop på kanal 19 fra KUY-9532.

Hører noen meg? Dette er et nødanrop.

Dette er et anrop på kanal 19 fra KUY-9532.

Hører noen meg?

Vi trenger hjelp fra politiet.

Mayday!

Kan du være stille, Brenda?

Å nei...

Det er ganske stille.

-Ligger de i bakhold? -Det forundrer meg ikke.

Politiet eller luftforsvaret, dette er et nødanrop fra KUY-9532.

Hei, KUY. Dette er redningshelikoptertjenesten.

Vi hører deg klart og tydelig. Hva foregår?

Hør etter. Vi blir angrepet.

Jeg vet ikke av hvem. De har drept... tre av oss og kidnappet et barn.

Ok, vent litt nå.

Hva slags forsvarskapasitet har dere?

Én pistol, og jeg har bare to kuler. Ikke et jaktgevær eller noe.

Dere må hjelpe oss. Vi er et lett bytte.

-Et øyeblikk. -Du må si hvor vi er.

Vi anbefaler at dere står på hodet til vi ankommer.

Stå på hodet... Hva er det kode for?

Bare stå på hodet med rumpene i været.

Bobby...

"Hva slags forsvarskapasitet har dere?" De er et lett bytte.

Vi går gjennom myren. Da tar vi dem på senga.

Mars, vi har sett noen tegn.

Dere har kanskje en gjest.

Hold øynene åpne. Vi er der snart.

Hører du meg, Bobby?

Bobby?

De er på vei mot dere.

Spiss ørene, for pokker!

Faen også.

Kom hit!

Nå er det din tur.

Gå og ta dem. Sett fart!

Kanskje luftforsvaret ser dette og kommer.

Glem det.

Ingen kommer for å hjelpe oss.

Vi må klare oss selv.

Om du har en idé på lur, rop ut.

-Hvor solid er denne? -Veldig. Hvordan det?

Jeg har en idé.

Bort med deg!

Pappa Jupiter!

Pappa Jupiter!

-Mars. -Tok dere dem?

Drep barnet!

-Ruby? -Hva vil du?

-Få den ut hit. -Hva da?

-Det vet du. -Hva mener du?

-Bare få den ut hit! -Hva står på?

Vent til jeg har gått. Jeg vil ikke se det!

Ruby!

Hvor er hun?

Katy!

Katy!

Ruby!

Ruby!

Du der! Få Katy!

Vi må stikke!

Vi klarer det ikke!

Vi er nødt!

Det er den eneste sikre måten.

Forbaskede djevelhund! Din jævel!

Faen ta deg. Jeg skal drepe deg!

Jeg skal spise hjertet ditt, piss-slikker!

Jeg kveler deg med dine egne innvoller!

Kom hit!

Ta barnet!

Du skal dø, gutt!

Herregud, han gir seg ikke...

Helsike!

Du står fast akkurat der de formerer seg.

Mars! Ta meg!

-Stikk! -Ta meg!

-Du er ikke verdt å ta, Ruby. -La ham være!

-Ta meg! -Ruby!

Mars!

Katy...

Mars?

Hjelp!

Katy!

Nei!

Ditt jævla svin!

Din jævel! Du har ti sekunder igjen å leve.

Vær så snill!

Slipp meg!

Mars!

Start motoren!

Kom igjen!

Kjør!

Det funker!

Faen!

-Kom igjen! -Han kom seg løs!

Skynd deg!

Hold deg for nesen.

Ut gjennom vinduet, som jeg sa.

Jeg skal drepe dere!

Kom igjen, løp!

Åpne døren, da!

Kom igjen!

-Hvor skal du? -Vi må være sikre.

Nei, Bobby!

Ikke gå fra meg, Bobby!

Ikke gå fra meg!

Bobby, vent!

Ikke gå inn dit, Bobby!

Vær så snill, Bobby!

La være, Bobby!

Bobby!

Bobby...

Tekst: Monica Mikkelsen www.firstlightmedia.com