Original subtitles

Released on www.Danishbits.org

Wien 1957

God kveld. Jeg vil slutte tidlig i morgen tidlig.

Her er blomstene, avisen og grevinnens sigaretter.

-Har hun ringt ned? -Jeg vet ikke.

Du sender bare meg ut for å kjøpe ting til henne.

Du får da tips.

-Vær så god. -Takk.

-Ikke noe vann? -Vi har ikke mer vann.

Da setter de seg fast i halsen...

Det er ingen fare. Ta dem.

Jeg fryser fremdeles, Max.

Jeg vet ikke hva jeg kan...

Kjære, Max.

Du eier ikke fantasi.

Ikke du heller, grevinne.

Tåpelige mann.

Vil du ha den vanlige hjelpen?

-Gå til 42. Hun venter på deg. -Jeg går dit senere.

-Du går nå! -Jeg er så lei av henne! Faen!

Du ba om en månedslønn på forskudd. Alt!

Jeg liker mennesker som holder avtalene sine.

Ok.

Parfymen hennes er motbydelig. Den får meg til å kaste opp.

Hun lukter i alle fall ikke fritert mat som du. Eller munnvann.

Jeg lukter ikke munnvann.

Jeg dufter Helena Rubinsteins etter- barberingsvann for menn med klasse.

Takk.

Vi ses snart. Adjø. Nøkkelen min, takk.

Nøkkelen min, takk. Rom 32.

-Unnskyld? -Rom 32.

-Hvilket rom, sa du? -32.

Han er dirigent i operaen.

-Hva så? -Ikke noe særlig.

Hallo?

En flaske mineralvann, takk. Iskald. Takk.

-Nei, ikke ring! -Hvorfor ikke? Hva er det?

Unnskyld.

Alt i orden?

Ja! Ja, det er ingen fare.

Kom inn.

God kveld.

-Var det noe mer? -Nei takk.

-God kveld. -God kveld.

-Religion? -Lucia?

Jeg kommer.

Hei.

-Har du ventet meg? -Naturligvis.

-Kan jeg få samme rom? -Som vanlig.

Du virker underlig. Er du bekymret for torsdagen?

-Nei. -Du trenger ikke å bekymre deg.

Din sak er enkel.

Det fins jo ingen personer som kan vitne mot deg.

Du burde være fornøyd. Akkurat nå tenker vi bare på deg.

Professoren sier at du er et særtilfelle.

-Han kommer snart. Vis ham opp. -Naturligvis.

-Navn? Fødselsdato? -Emanuel Strauss.

-Adresse? -Gärtner Strasse 4.

-Religion? -Katolikk.

-Navn? -Hansard Wilhelm.

-Fødselsdato? -Den 7. mars 1920.

-Adresse? -Blurgasse 27. Jeg er lutheraner.

-Neste. Navn? -Chaim Paul.

Fødselsdato?

Adresse?

-Religion? -Jødisk.

Neste.

Navn?

Fødselsdato?

Adresse? Religion?

-Prøvde du å sove? -Nei.

-La meg være i fred, for Guds skyld! -Unnskyld.

Volksoper Tryllefløyten

Jeg ber om unnskyldning.

Unnskyld. Jeg har også mine bekymringer.

Selvsagt.

-Kan du gjøre meg en tjeneste? -Hvis jeg kan.

Kan du dekke for meg i morgen kveld?

-Hvor da? -Her.

Du trenger bare å ha jakken min og være høflig mot gjestene.

-Stiller du opp? -Selvsagt.

Bare i en time.

-God kveld, Max. -God kveld, professor.

-Har han samme rom? -Ja.

Bra.

Jeg har klart å finne ut nøyaktig hva spionene vet om Max.

Her.

"Maximilian Theo Aldorfer. Gjorde karriere hos Kaltenbrunner."

"Tjenestegjorde i Ungarn i et byrå ved avdeling 4B."

"Lever under antatt navn."

"I Nürnberg-arkivet, se mappe nummer..."

Øverst på sida står et tretall, noe som innebærer småpoteter,-

-men det var et notat: "Sto på god fot med viktige mennesker."

De kan lete etter ham.

Max hadde fantasi.

Han spilte lege for å kunne ta sensasjonelle bilder.

Ingen av Max' "pasienter" skal ha overlevd.

Men kanskje noen gjorde det.

Gjenkjenner du noen?

Ja, jeg husker henne vagt.

Hvem vet om hun overlevde? Kanskje Mario vet noe om henne.

-Hvem er Mario? -Italieneren! Prøv å huske.

Han ble skånet siden han var en god kokk.

Han og kona Greta driver en restaurant ved elva.

Ja, akkurat.

Vi innkalte ham som vitne en gang.

Han kommer på neste møte. Hvis han vet noe, forteller han det.

Bra.

Har du sett Max? Han virker oppskaket.

-Jeg trodde du hadde glemt det. -Har jeg noen gang gjort det?

Blås i det.

Tenn lysene.

Hva skal jeg bruke?

Fenemal. Ellers får jeg ikke sove.

Bert...

-Du bør lese en bok. -Jeg har forsøkt det, Max.

Hvis jeg leser, begynner jeg å tenke, og det er verre.

Da går jeg ut, og du vet hvordan det pleier å ende.

-Du trenger en livvakt. -Jeg skulle gjerne hatt deg.

Hvis jeg hadde vært rik, hadde jeg ansatt deg for å gjøre alt.

Hadde du gjort det?

Selvsagt.

Det sier du bare fordi du vet at jeg ikke kan det.

-Nei. -Du vil ikke dulle med noen.

Vær forsiktig.

Du er veldig god til det. Det gjør aldri vondt.

"En veldig elegant tolkning."

"Oppsetningen vil bli husket på Volksoper."

"Jeg visste ikke hva jeg kunne forvente av dirigenten Atherton,"-

-"men han viste at lovordene var berettiget."

Hører du ikke?

Du blåser i dem, men jeg vil likevel høre din mening.

-Jeg vil ha fred og ro. -Hva er det?

Vi pleier jo alltid å lese anmeldelsene sammen.

Jeg vil dra. Jeg vil forlate dette stedet umiddelbart!

Du innser vel at førstefiolinen er en katastrofe?

Frøken Hotter spiller for seg selv. Som en idiot.

Jeg reiser, sa jeg!

Lucia, du er gal. Jeg må dirigere i kveld.

Da drar jeg alene.

-Hvor hen? -Bort fra hotellet og byen.

Og dette landet?

Jeg forstår følelsene dine, men du virket glad for å få komme hit.

Lucia, hva går det av deg?

Det er bare noen dager til. I morgen drar vi til Frankfurt-

-og så til Berlin og Hamburg. Så er det over.

Du er helt utrolig. Utrolig!

-Ikke åpne. -Det er portieren med avisene.

Jeg venter på flere.

Kom inn.

-God morgen. -God morgen. Takk.

Vi har planlagt alt.

Gjør rommet klart. Samtlige kommer.

Jeg tror jeg har funnet et vitne. Kokken Mario kan vite noe.

Kan det ikke vente litt?

Nei, jeg vil få saken din avsluttet så fort som mulig.

Du kom altså ikke for å se restauranten? Hva er det?

Har det skjedd noe?

Det gjelder rettssaken.

Klaus har forhastet seg litt.

Han hadde ringt før eller senere. Han har ringt alle andre.

Hold øynene åpne. Man leser ofte om folk som blir angitt.

Ja, særlig av kollaboratører som du.

Jeg vil få alt klart for meg, men...

-Spiser du med oss? -Gjerne, Greta.

-Hvordan går forretningene? -Bra, takket være vår kjøkkensjef.

Gå, Greta. Vi vil snakke.

Ja. Vi ses senere.

Har du truffet Klaus? Sa han noe til deg?

Han spurte om den jenta du hadde med deg.

Datteren til sosialisten. Hun kom...

Hun kom vel fra Wien?

Dere er en besynderlig gjeng.

Jeg skal ikke gå til politiet. Det hører fortiden til.

Klaus viste meg...

...et fotografi av jenta. Jeg sa at jeg ikke husker henne.

Jeg sa at jeg ikke kjente henne igjen.

Jeg vil leve i fred og ro. Greta også.

Takk, Mario.

Jeg har aldri fortalt til noen hvordan du reddet ditt eget skinn.

Iblant når man redder sitt eget skinn, er ingen pris for høy.

-Du kan ikke sammenligne oss. -Jeg vet det.

Men det hadde vært hyggelig å få snakke i fred og ro.

Kanskje vi kan dra ut og fiske. Hvis du vil.

Ja visst, hvis ikke det tar for lang tid.

-På søndag? -Ok.

Ok, Mario.

-Bilen er her, sir. -Takk, jeg kommer.

Da ses vi i overmorgen på Weber Hotel.

Hvis du tar flyet, sender jeg en bil til flyplassen.

Du er underlig. Nå ønsker du at du skulle bli med meg, ikke sant?

-Vil du ikke shoppe lenger? -Nei.

Jeg kan ikke vente. Ta flyet i kveld, eller bli med nå.

Vi kan be dem om å sende tingene til Frankfurt.

Jeg er så tåpelig. Kom igjen, du mister flyet.

På Weber Hotel i overmorgen. Jeg kommer til å savne deg.

Det napper ikke.

En gjest sa at han fikk en gjedde på 4 kg her. Vi trodde ham ikke.

Det er for mye strøm for gjedder. Kanskje det var en ørret.

Men ingen gjedde.

Hva er det, Max?

Hva gjør du?

Nei. Nei!

-Hva koster den? -100 shilling.

En annen organisasjon som er meget farlig, er War Documentation Center.

De har mapper på 80 000 SS-ledere.

Jeg skal prøve å få tak i mappen hans der også.

I mellomtida vil jeg at dere gransker bevisene mot Max.

Da henviser jeg til dokumenter som kan være skadelige.

Dette er Max' feil. På grunn av ordrene hans.

Han sendte nemlig henrettelsesordrene selv.

Vi må finne ut om fiendene våre kjenner til dette allerede,-

-eller om jeg kom til arkivene først.

Da kan Max forbli i skyggene, hvilket er det han ønsker.

Vi har besluttet å grave dypt i våre personlige historier.

Vi skal konfrontere dem og snakke ureservert og uten frykt.

Husk. Vi må prøve å forstå om vi er rammet av skyldfølelse.

Er vi det, må vi kvitte oss med dem.

Skyldfølelse er en psykisk plage. Nevroser.

Vi må ikke lure oss selv. Minner består ikke av skygger,-

-men av øyne som stirrer, og fingre som peker en ut.

Kokken Mario er et vitne. Vi vet alle hvem han er, særlig Kurt.

Jeg inviterte ham hit i kveld, men han har forsvunnet. Vet noen noe?

Hva skal dere med vitner? Hvorfor dra opp alt dette igjen?

Det er yrket mitt. Du medvirker jo i dette frivillig.

Jeg vet det. Noen snakker, og de andre lytter.

-Men noe skjer inni en. -Ja, det gjør det.

I begynnelsen var vi redde, det er vi ikke nå.

Noe annet skjer også. Jeg spiller djevelens advokat-

-og leter etter farlige dokumenter-

-som jeg gir til vår kollega, så han kan brenne dem.

Jeg har også en liste over vitner som jeg holder full kontroll på,-

-for de er ikke like lette å håndtere som dokumenter.

Max, du må stole på Klaus. Husker du da vi holdt rettssaken min?

Jeg følte meg ille, men det var godt å få bekjenne og få forsvare seg.

Det gjorde meg godt å krangle med Klaus da han anklaget meg.

Da det var over, følte jeg en enorm lettelse.

Kanskje fordi at Klaus brente 30 dokumenter som angikk deg.

-Akkurat som han brente dine, Kurt. -Nettopp.

Nå fins det vel ingen spor etter oss i arkivene, Klaus?

Han vil gjøre det samme for deg, Max.

Klaus?

Det fins kanskje ikke noen vitner i live...

...men hvis det gjør det, kan vi ikke la dem være? La dem glemme?

1000 personer på papiret-

-gjør mindre inntrykk enn et eneste levende vitne som stirrer på en.

Det er derfor de er så farlige.

Min oppgave er å finne dem uansett hvor de er,-

-og sørge for at de likvideres!

Max, rettssakene våre holdes for lukkede dører.

De har en terapeutisk hensikt. Jo mer sjokkerende de er, jo bedre.

Bare øyenvitner kan framkalle dette. De forteller detaljert-

-og pøser ut av seg alt. Du har vel sett det selv?

Vi må konfrontere dem for å kunne forsvare oss.

Vi må forsvare oss. Krigen er ikke over.

Vil du leve skjult som en kirkemus, får du gjøre det,-

-men vi vil ha tilbake gradsbetegnelsene våre.

For vi har ikke gitt opp.

Jeg har heller ikke gitt opp!

-Jeg er fremdeles her hos dere. -Du må være fornøyd, Max.

Jeg, Klaus, Kurt, Dobson, Bert... Alle bevis mot oss har forsvunnet.

Jeg trodde ikke at det ville holde å brenne alle dokumenter.

Jeg vil bare leve i ro og fred. Som en kirkemus!

Tilbake til det vesentlige.

Jeg må finne vitnet som Mario trodde han gjenkjente.

-Hvem er det? -Jeg vet bare at det er en kvinne.

Jeg vet ingenting om noen kvinne.

Jeg vil ringe Weber Hotel i Frankfurt.

Nummeret? Et øyeblikk.

347229.

Omgående, takk.

Frankfurt-nummeret jeg nettopp ga deg...

347229.

Ja. Avbestill samtalen.

Avbestill samtalen. Ja.

Hallo? Hvordan går det med samtalen min til Frankfurt?

Det er ikke mulig å ringe til Frankfurt.

Hvorfor kom du hit?

Nå?

Hvorfor kom du hit? Hvorfor kom du hit?

Kom du for å avsløre meg? Gjorde du det?

Gjorde du det? Svar!

Hvorfor kom du hit? Hvorfor? Hvorfor? Hvorfor?

Din tispe!

Slipp meg ut!

Max!

Det er så lenge siden...

Si det. Si det, si det, si det. Si det!

Jeg vil ha deg!

Si hva jeg skal gjøre. Si hva jeg skal gjøre. Si hva jeg skal gjøre!

Nei!

Jeg elsker deg.

Min vesle jente.

Nei, det er ingen her.

Nei. Han har gått opp.

-Ja, gått opp. -Hvor da?

De tilkalte ham.

-Vil han være borte lenge? -Det kommer an på damen.

-Hvilken dame? -Amerikaneren.

Amerikaneren?

Dirigentens kone. Hun ville nok bli oppmuntret.

-Ektemannen, da? -Han har reist.

Et telegram fra mannen din.

Hvis du vil ringe Frankfurt, kan du bare ta av luren.

-Hva gjør du her? -Jeg arbeider.

-På denne tiden? Hva gjør du? -Det sa jeg, jo.

Gå ned!

Når alt virker tapt... skjer noe uventet.

Spøkelser tar form i hjernen.

Hvordan kan man unnslippe dem?

En ånd...

...med stemme og kropp.

Som er en del av en selv.

Greta tror ikke at Marios død var en ulykke.

Hun har konsultert advokat Moritz. Jeg skal snakke med ham.

Ikke snakk med noen. Jeg vil snakke med Gretas lege.

Nå går vi.

Reiser du umiddelbart? Skal jeg ringe etter drosje?

Takk. Kan jeg få en telegramblankett?

Her.

Kan ikke komme til Berlin heller. Vi møtes i New York.

Ikke bekymre deg. Alt er vel.

-Send det umiddelbart, er du snill. -Naturligvis.

God kveld, Max. Jeg er vel ikke sen?

Jeg må fremdeles forberede forestillingen. "Ildfuglen."

Ikke i kveld, Bert. Jeg kan ikke forlate resepsjonen.

Det er vel bare utsatt? Jeg danser bedre hvis jeg får øve mer.

-Beklager blomstene. -Vi bare utsetter det.

Jeg gjør det.

Du brekker alltid neglene.

Takk.

Du har altså en kvinne?

Nei.

Takk.

Max, du stoler ikke på meg lenger. Du har forandret deg.

Takk.

Jeg har møtt henne igjen.

Min vesle jente.

Du mener den vesle jenta fra den gangen?

Erika...

Jeg har funnet henne igjen.

Ingen får krumme et hår på hodet hennes!

Hvem ville drømme om å gjøre det? Vær forsiktig, Max.

Likvider henne før hun vitner mot deg.

Nei.

-Men... -Nei.

Jeg elsker henne.

Du er gal.

Hun var min vesle jente.

-Hun var veldig ung. -Men det er hun ikke lenger.

Jo, det er hun.

Hun er akkurat som før.

Som hun var for meg. Som hun var da.

Jeg har aldri sett deg så forelsket.

Jeg trodde hun var død.

For en romantisk historie.

Nei.

Nei, den er ikke romantisk.

-Ikke det? -Nei.

Det er en bibelhistorie.

Jaså? Fortell hva den handler om.

Det er en historie fra Bibelen.

-Skal jeg fortelle? -Gjerne.

-Den er ikke særlig hyggelig. -Fortsett.

Det var lenge siden. Du husker jo hvor lenge siden det var.

Johann var en fange som pleide å plage henne.

Hun hadde nylig bedt meg om å forflytte ham.

Jeg vet ikke hvorfor...

...men plutselig kom jeg til å tenke på historien om Salome.

Jeg kunne ikke la være.

Du forstår...

-Det var en bibelhistorie. -Stakkars Max.

Jeg sa at jeg hadde gjort som hun ba om, ellers hadde jeg misforstått.

Du har alltid vært gal. Det er du fortsatt.

Frisk, gal...

Hvem har rett til å dømme?

Husk.

Vi sitter i samme båt.

Du får følgende mulighet.

Bestem dato for neste møte, og prøv å følge reglene.

Det gjør jeg alltid.

Si det til de andre, ikke til meg.

Dere stoler ikke på meg, og jeg stoler ikke på dere.

Etterforskningen vår skal befri deg fra din fortid.

-Vi må hjelpe hverandre. -Men likevel overvåker dere meg.

Gi oss den informasjonen vi trenger, da.

Hvor finner jeg vitnet som Mario snakket om?

Jeg vet ikke hva du snakker om.

Når vil du ha vekking?

-Hvorfor? -Så de ikke kan bortføre deg.

Hvem, da?

Klaus.

Bert, Hans...

Det er ikke noe å le av!

-Hvis de har med seg en fil, da? -Da må du slåss.

Ikke le!

Politiet kom. De ser etter fru Atherton, dirigentens kone.

Du husker vel henne?

De vil forhøre deg også.

Jeg vil bare stille noen spørsmål til deg og ta en titt på deg.

Jeg kunne ha kommet en annen gang, men trenger ikke å snakke med ham.

Ikke med deg i rommet. Det hadde vært meningsløst.

Rettssaken har gjort ham usikker.

-Han har rett. -Hva mener du?

For første gang så han hva dere virkelig er.

Ingenting er forandret.

Du tar feil. Vi har alle gjennomgått rettssaker. Nå har vi fått kur.

-Det fins ingen kur. -Det er du som er syk.

-Ellers hadde du ikke vært sammen... -Det er min sak!

Nå vel. Ikke desto mindre er du sinnsforvirret.

Det er derfor du fisker i fortida.

Max er mer enn bare fortid.

Hvorfor går du ikke til politiet? Hvis du vil, kan jeg kjøre deg dit.

Dr Fogler, jeg husker deg godt. Du utferdiget mange ordrer.

Da husker du nok at Max var en lydig Sturmbannführer.

-Husker du det? -Nei.

Jeg kan ikke tvinge deg til å huske hvis ikke du vil.

Jeg vil bare at du vitner, så vi får vite-

-om situasjonen din er helt frivillig.

Jeg har det bra her.

Dere vil vel begge leve i fred og ro?

Man får fred og ro når man lever i harmoni med sine nære venner,-

-og respekterer inngåtte avtaler. Hils Max det.

Vi kunne ha anmeldt ham for drapet på Mario, men vi gjorde ikke det.

Max er syk, han må være nær oss.

Han har låst deg inne. Vi kan melde ham for det også.

Jeg er her frivillig. Lenken skal forhindre at dere bortfører meg.

Tror du at en lenke kunne hindre oss? Din stakkars tåpe.

En lenke kan klippes av. Ingen av oss vil ty til vold.

Jeg vet hvordan det går med vitnene deres. Max har fortalt det.

Max vet ikke hva han sier eller gjør. Han er sinnsforvirret.

Kom deg ut!

Gå din vei!

Hvis du angrer, eller hvis lenken blir for tung, ring meg.

-God morgen. -God morgen.

Jeg hørte støy i natt, og jeg vet at du jobber om natta.

Jeg ble urolig. Brøt noen seg inn?

-Nei. -Men noen var der.

Jeg våget ikke å se ut. Det er for farlig for tiden.

-Når man bor alene... -Du innbiller deg ting, fru Holler.

Har de vært her?

-Hvem var det? -Hans.

Hva ville han?

Fortell!

-Jeg er trett og sulten. -Fortell!

-Ingenting. -Hva snakket dere om?

Hva sa dere til hverandre?

Jeg sendte ham på dør.

Hvorfor prøver du å forlate meg?

Det gjør vondt.

Jeg...

Jeg elsker deg.

Max, politiet leter etter vitnet ditt. Mannen hennes også.

Når de finner henne, kommer hun til å snakke.

De finner henne aldri, så lenge Stumm og Adolph tier.

De sier ingenting. Det er din venn som bekymrer oss.

Skal vi håpe at deres kjærlighet varer evig?

Du lovte å fortsette med rettssaken.

Aldri! Jeg blåser i denne rettssaken. Den er en farse.

Den er en farse! En lek for misfostre.

Misfostrene er deg og din hore.

-Stopp, Max! -Hvorfor måtte vi treffes her?

-Heisen går ikke helt opp. -Her kan ingen høre oss.

Hva gjelder det?

Max gjemmer et farlig vitne og nekter å fullføre rettssaken sin.

Den skal fullføres. Max, svar meg ærlig nå.

Det vil gjøre alt enklere. Har du blitt kommunist?

Herregud... Den vanlige anklagen.

Jeg vet at du ikke er kommunist. Du er akkurat som oss.

-Råtten, altså? -Din jævel!

Vi vil det samme. Leve i fred og ro.

Vi har respektable yrker. Også jeg har hederlige plikter.

-Du kunne ha jobbet med noe annet. -Bert...

Hvis jeg velger å leve som en kirkemus...

Jeg har en grunn til å arbeide om natten.

Det er lyset.

Jeg skjemmes i dagslys.

Vi er stolte av å ha vært offiserer i Det tredje riket.

Hvis jeg ble født igjen, hadde jeg gjort det samme.

-Sieg Heil! -Sieg Heil.

Sett den der.

-Du kan hente de andre. -Ok.

Politiet leter etter deg.

Mannen din sendte dem.

De har forhørt oss alle. "Når dro du? Hvem så deg sist?"

Spørsmål i all uendelighet.

De mistenker ikke meg.

Klaus overbeviste dem om at jeg står over mistanke.

De var veldig høflige.

Klaus...

Herregud...

Jeg har sluttet i jobben min.

Jeg har forlatt hotellet.

Jeg vil ikke la deg være alene.

-Bestillingen din, min herre. -Takk.

-Husk, det samme i morgen. -Naturligvis.

Har du byttet lås på døra? Jeg må også gjøre det.

-Kitty? -Jeg måtte.

-Kitty? -Et øyeblikk.

-Ta hunden din, er du snill. -Men...

Hvorfor så mye mat?

Det er best at vi ikke forlater leiligheten på en stund.

Vi bør nok unngå vinduene også.

Er du redd?

Hvor lenge skal vi ha det sånn?

Du kan gjøre slutt på det nå.

Ved å gå til politiet.

-Du er sen. -Har vi stemplingsur, eller?

Jacob, jeg har ikke fått bestillingen min ennå.

Dørvakten sa at du hadde reist.

Jeg er her fremdeles.

Send budet til leilighet 15.

Ok, jeg sender ham igjen.

-Takk, Jacob. -Jeg gjør bare min plikt.

-Hva vil du ha? -Litt pølse, takk.

Min sønn Ernst ble drept i Afrika i 1943. Han fikk jernkorset.

Dere må være stolte av ham. Han var kjekk.

Vi får begynne å rasjonere det vi har igjen.

Han har ikke fått noen leveranser på ti dager.

-Har ingen i huset sett noe? -Jeg syns at vi bør slå til nå.

Hvordan har Greta det?

Det er ingen fare. Hun klarer seg bra.

Ikke rør den!

-Hallo? -Hei, Max. Det er Oscar.

-Du spurte etter meg. -Ja, ringer du fra hotellet?

Nei, det kan jeg ikke.

Oscar?

Hør etter nå. Jeg er desperat.

Jeg beklager, jeg har en avtale. Jeg kan ikke komme.

Er du redd?

Du forstår... Jeg vil ikke...

Jeg vil ikke bli innblandet i... Du vet hva jeg mener.

Max, jeg venter på krigspensjonen.

Takk, Oscar.

-Ja? -Kan hun ikke bruke telefonen?

Hva vil du?

Jeg vil hjelpe deg. Hva kan jeg gjøre?

Send en konfekteske.

Max, vennene våre mener alvor.

-Forlat alt og... -Erika...

Min vesle jente... Du husker vel min vesle jente?

Min vesle jente venter på meg. Adjø.

Jeg er sulten.

Unnskyld meg, fru Holler.

Jeg kan ikke forlate leiligheten. Kan du kjøpe mat for meg?

Er du syk?

-En annen person er syk. -Jeg har ikke tenkt meg ut.

-Jeg skal ikke ut i dag, sa jeg. -Jeg ber deg!

Jeg venter på deg.

Adolph, kan du handle for meg?

Ja visst, hvis jeg får jenta.

Vær så snill!

Nå?

Han svarer ikke. Han har lagt av røret.

Hvor lenge har du kjent Max?

Det vil jeg ikke snakke om.

-Danser du ikke for ham lenger? -Jeg har mistet ham!

Tekst: Jan Helge Hordnes www.btistudios.com