Original subtitles

Det var på den tiden hun begynte å komme oftere.

Om kvelden. Like før jeg skulle legge meg.

Hun snakket om hvor glad hun var i ...

Stillhet. Den deilige stillheten!

... som to mennesker kan oppleve sammen.

Hysj!

Hører du? Stillheten.

Hun bare var der.

Pratet og pratet om -

- den uendelige varheten en kan leve i, overfor et annet ...

- Harmoni! -Harmoni var det hun snakket om.

... at ikke det betyr noen ting. Men selvfølgelig gjør det det ...

... hvor viktig det egentlig er for at et forhold skal fungere, ikke sant?

Men hun snakket så fort.

Balanse!

Og jeg fikk meg sjelden til å si: Unnskyld, hva var det du sa?

Jeg nikket stille, tilsynelatende intenst lyttende ...

- Ja, det skal være sikkert. -... sa jeg.

- Himmel og hav, ja, selvfølgelig. - ... for det gjør jo vi hele tiden.

Hun kom oftere. En kveld, når hun som vanlig hadde snakket om ...

- Stillhet! ... begynte hun å snakke om sin far.

Far og jeg har alltid hatt et dårlig forhold.

Hun hadde mye å si om sin far.

Jeg våknet brått -

- og fikk med meg en skjellsettende episode fra hennes barndom.

Endelig kunne jeg gi henne respons.

Det er det verste jeg har hørt! Du må jo gjøre opp med mannen!

Du burde kontakte ham tvert.

Kanskje allerede i morgen. Hva venter du på?

Jeg hadde engasjert meg.

I livet hennes.

Hei!

- Ventet du på meg? - Romantisk, ikke sant?

Kom, så går vi på kino.

Vi gikk på kino. En forferdelig film. Særlig slutten. Jeg gråt og ville hjem.

Å! Du aner ikke hvor glad den filmen gjorde meg!

- Glad? - Ja, særlig slutten.

- Men han hoppet jo ut fra et fjell! - Nei, han fikk vinger og fløy!

Har du ikke sett for deg muligheten for at han døde ved foten av fjellet?

Han fikk vinger og fløy opp til himmelen for å takke menneskene for livet!

Men vi så jo at han falt.

Først litt nedover, men så fløy han opp.

- Hvordan vet du det? - For tenk, det bare vet jeg.

Kom!

Kom da.

Jeg begynte å gå i svømmehallen. Det var det eneste fornuftige å gjøre.

Jeg kjøpte årskort. Et fint hullkort i hvit plast. Med mitt navn på.

- Du er ny her, ser jeg. - Ja.

Glenn.

Kom igjen, da!

Har man problemer, så løser man dem i vannet. Fortell om ditt problem.

Hun begynte bare å komme.

Er hun pen?

- Ja. - Det er ikke noe galt med huet ditt, vel?

- Det har aldri vært henne og meg. - Du vil bli kvitt en du aldri har hatt?

Da er det to ting du må gjøre. En: Kjøp svømmebriller.

Så du ikke blir så rød i øya. Jeg kjenner mange bra merker.

Og det andre? Det andre jeg måtte gjøre ...?

- Ligg med henne. - Nei!

Så du finner ut om det er noe.

Marianne var nesten alltid i leiligheten når jeg kom hjem.

- Så deilig at du er her, jeg synes ... - Marianne.

- Jeg tror at ... - Så rød øyne du har!

- Ja, jeg har det. - Du trenger svømmebriller.

- Ja. - Jeg skal hjelpe deg.

- Det trenger du ikke. - Jeg vil at du skal ha de aller beste!

Kom da!

Kan ikke du ta på deg svømmebrillene?

- Hva? - Ta på deg svømmebrillene.

Nå?

- Du blir så tøff med dem. - Nei.

Jeg tenner på det!

- Behold dem på! - Jeg har dem på!

Jeg vet at det til tider kan virke litt merkelig, men du er viktig for meg.

Hvilken hånd vil du ha?

Den.

Den andre, da?

- Til meg? - Ja. Pakk opp!

Men, jeg hadde jo aldri gjort noe for Marianne?

Du må ikke tenke sånn! Jeg er fornøyd med deg på alle mulige måter!

Det slo meg at jeg kanskje var en amatør når det gjaldt kjærlighet.

Jeg bestemte meg for å bli hodestups forelsket i henne.

Ja! Jeg skulle begynne allerede i morgen.

Hallo!

Dagen etter kom hun flyttende. Med tolv pappesker. Og en gul kommode.

Ja. Her er han!

Jeg har hørt så mye om deg.

Før eller senere kommer vi jo til å klemme hverandre.

Jeg vet akkurat hva du trenger. Jeg har en liten ting til deg her.

Vær så god.

Oi, for en ... veldig fin stein.

Det er ikke en stein, det er en bergkrystall.

Hva kan den brukes til?

Kjenner du at den stimulerer chakraene, så du kan åpne deg mot deg selv?

- Det er vanskelig å si ... - Ja, det er vanskelig.

Men si fra når du kjenner noe.

- Hei. Så du Love Island i går? - Nei, jeg hadde besøk.

- Tror du ikke han valgte Stine! - Og ikke Emma?

For en idiot! Ha det.

Vær så god.

Jeg begynte som deg, og nå er jeg visedirektør.

- Kanskje du også er en framtidsmann? - Takk skal du ha.

Hei, du! Det er telefon til deg.

- Hallo? -Der er du, din jævel!

Jeg er Mariannes far, og nå hører De etter!

-Hold kjeft! Det er jeg som snakker! -Jeg sa jeg godt kunne høre ham.

Hun kom og sa at nå hadde hun truffet en mann som forsto henne.

Hun sa at hun aldri ville se meg mer. Og så slang hun frokosten veggimellom.

Deretter slo hun lyset av og på til pæren sprakk!

- Men det blir jo bra igjen ... -Nei!

Og treffer jeg Dem, kommer jeg muligens til å slå Dem hardt, i ansiktet!

Men, jeg har ikke ...

- Marianne? - Ja.

Den gule kommoden passer ikke helt inn i min stue.

Hun hørte det ikke, så jeg gjentok:

- Kommoden passer ikke inn min stue. - Syns du ikke?

- Nei. - Vi får kjøpe en som er større, da.

- Det er ikke størrelsen, det er fargen. - Det er veggene det er noe galt med.

Jeg ba henne være forberedt på at jeg kom til å male kommoden.

Du må være forberedt på at jeg kommer til å male kommoden din!

Det er jeg overhodet ikke forberedt på.

Hvis du absolutt må male noe, kan du ikke male en av dine egne ting?

Jo, selvfølgelig kan jeg det.

Der har du fått deg noen fine svømmebriller.

- Ja. - Er du blitt kvitt henne nå?

Nei, tvert imot! Hun har flyttet inn.

- Er du forelsket? - Jeg jobber med saken.

Ja, jeg gjorde virkelig det.

Å, herregud!

Å, det er jo snart jul!

- Jul? - Ja, det er snart jul.

- Det er tusen ting vi må ta stilling til. - Hva da?

Hvor vi skal være, hva vi skal gjøre, hva vi skal spise, hva vi skal gi hverandre.

Jeg skal i hvert fall til mine foreldre på julaften.

Ja vel.

Jeg skal i hvert fall ikke til mine.

Jeg synes julen er en fin tid, og det er koselig å være sammen med familien.

Ja vel.

- Hei, det er meg. -Hallo, vennen min.

Jeg lurte på om det er greit at jeg tar med meg en venninne på julaften?

Flott. Ha det bra. Det er greit for dem at du blir med.

Det der gjorde du bare for å være snill.

Hvis det er sånn det skal være, kan det være det samme.

Da sitte jeg heller her alene og stirrer på ett eller annet for meg selv.

Hvis du syns jeg er en bortskjemt drittunge så bare si fra.

Hold kjeft! Jeg vil ha deg med!

Nå blir du med, og så skal vi kose oss!

Du, tenk ... vår første jul sammen!

Jeg kjøpte en eggekoker til Mariannes far. Og fikk den sendt hjem til ham.

Jeg kjente meg jo delvis ansvarlig for bruddet mellom far og datter.

Og julen uteble ikke.

Min familie syntes selvfølgelig at Marianne var en usedvanlig søt jente.

Og så ble det nyttår.

Du? Hva syns du er det fineste med å bli voksen?

Å kunne dele epler med hendene.

- Kan du virkelig det? - Ja. Jeg lover å vise deg det en gang.

Du er det beste som har hendt meg.

- I året som gikk! - I året som gikk ...?

Ja.

Pappa ...

Nå er det en fin anledning til å gjøre det godt igjen. Det er jo et nytt år.

Hei, pappa.

Gaven, ja. Eggekokeren, ja.

Det var jo fint at den passet. Godt nytt år til deg òg, pappa.

Fy faen. Fy faen!

Du har gått bak min rygg!

- Jeg gjorde det for å hjelpe deg! - Dette hadde jeg ikke ventet av deg.

Jeg er dypt såret. Jeg trodde du var min beste venn. En jeg kunne stole på.

Det er ikke riktig at forholdet deres skal gå ut over meg!

Jeg ser ingen grunn til å tilbringe det nye året i nærheten av deg!

Marianne!

Marianne!

Jeg tenkte hun snart ville ringe og si at hun hadde vært urimelig.

Marianne ringte ikke snart og sa at hun hadde vært urimelig.

Nei, faen.

Jeg har vært urimelig. Jeg har vært urimelig

Det hadde tatt henne fire dager å innse at hun hadde vært urimelig.

Men nå er jeg her igjen, og jeg håper du kan tilgi meg slik at vi snarest mulig -

- kan begynne vårt nye liv.

Du er så søt når du sover. Du ser forelsket ut.

Er du det? I meg?

- Jeg vet ikke. - Da er du det.

Er du forelsket i meg, da?

Jeg tror det.

Er man det mer om man ikke riktig vet om man er det, enn om man tror det?

Det er godt mulig.

I så fall er jeg mer forelsket i deg, enn du er i meg?

Det ble jeg veldig glad for å høre.

Sa hun og lovte at hun skulle forsøke å bli det like mye som meg.

Du er en av de beste vi har hatt, men uunnværlige er det ingen som er.

Ikke at du har gjort noen dårlig jobb. Tidene er trangere enn vi hadde trodd.

- Jeg er jo kanskje en framtidsmann? - Kanskje det blir oppgangstider igjen.

Kanskje allerede i morgen. Her har du lønn for tre måneder.

- Det er ikke penger det står på. - Hva står det på da?

Marianne!

- Jeg har fått sparken. - Så fint!

- Nå syns jeg du tar litt lett på det. - Da kan vi jo dra på ferie.

Ja ...

Du er arbeidsløs, jeg studerer, og vi har penger. Reiser vi, da?

En reise betyr et jævla press på et nytt forhold.

Du må ikke takke nei til romantikken.

Vi snakker om å bygge en sterk relasjon, ikke bar en ferieflørt!

- Hun har gitt møkkalivet hans mening. - Det er en test på styrken i forholdet.

En reise med et ferskt forhold er som å hive et nyfødt barn til ulvene!

Kjøp en sofa i stedet.

Kjøp blomster!

Hei! Hvor har du vært i det siste?

- Marianne. - Alt er ordnet.

- Den sofaen er ikke bra, er den vel? - Jo. Fin.

Men du, nå skal vi være helt fri. Ingen mobiltelefoner!

Her er pass, penger, togbilletter.

Hvorfor har du bare gått ut fra at jeg vil reise med tog, uten å spørre først?

- Liker du ikke å kjøre tog? - Jo, det er ikke det ...

- Hvis du vil, kan vi godt fly. - Nei ... Jeg vil kjøre tog!

Hva er problemet da? Du liker å kjøre tog og jeg har kjøpt togbilletter.

Jeg får det for meg at jeg vil spørre Marianne om hvor toget går.

Det er her og nå som teller. Vi følger intuisjonen!

Skal vi følge din eller min intuisjon?

Hvem vet, kanskje vi kommer til å føle det samme.

Jeg griper meg et øyeblikk i å ville være som Marianne. Like fri i tanken.

- Er vi fremme nå? - Nei.

- Er det her, da? - Nei.

- Hvor går dette toget, da? - Det går til Paris.

Alle drar jo dit.

Har du tenkt på hvorfor folk drar til Paris?

- Nei. - Da syns jeg du burde gjøre det nå.

Vi hopper på et nytt tog, hva?

- Hva? - Merker du ikke at vi ikke er ønsket her?

Jeg vil være i Paris nå.

Marianne var fast bestemt på å la Paris bli en tabbe.

Dette var da et svært utrivelig rom.

Jeg vil gå litt for meg selv i dag ...

Ikke tro at du har mer lyst til å være alene enn jeg.

Du kan jo vaske litt tøy på et automatvaskeri.

Så sitter jeg her og skriver postkort.

Så bra.

Hei, du!

- Jeg er ikke i humør til å elske. - Hvorfor ikke?

Paris innbyr ikke til kjærlighet.

- Men jeg er jo her. - Slike ting er avhengig av ganske mye.

Det er en rekke stemninger og følelser i én situasjon. Det er mye som må klaffe.

- Så bra det klaffer av og til. - Ja, det skal vi være veldig glad for.

- Du ... - Ja?

Merker du ikke hvor fiendtlige vi blir mot hverandre her i Paris?

Jo. Jeg føler plutselig at vi er så enormt ensomme.

Jeg har følt det sånn siden toget kjørte inn på stasjonen.

- Er det sant? - Ja.

Jeg syns vi skal reise videre.

- Mener du det? - Ja.

- Jeg presser deg. - Nei. Jeg vil ikke være her lenger.

Du, jeg bare lurte på en ting ...

- Kan du ta meg bakfra? - Det er klart jeg kan det, Marianne.

-Vi drar likevel ikke videre. - Det viktigste er her og nå.

Jeg liker det bildet veldig godt. Jeg kjenner meg igjen i han strekmannen.

Han prøver å fange noe stort med noe som er altfor lite.

Du kan være så sjarmerende banal. Det du sa nå sier så mye om deg.

- Jeg vil kjøpe det maleriet. - Greit.

- Jeg kommer ikke til å bære det rundt. - Den tanken har aldri streifet meg!

Hallo! Jeg vil ha det bildet. Hva koster det?

- Hun er fransk. Du snakker engelsk. - Hun skjønner vel det.

Unnskyld, han vil gjerne kjøpe det bildet.

Kunstneren vil ikke at maleriet skal ut av Frankrike. Dere er ikke franske.

- Han vil ikke at bildet skal ut av landet. - Han kan vel bare male et nytt!

- Det er jo ikke Mona-Lisa! - Unnskyld, frue. Han elsker det bildet!

- Nå går vi. - Nei.

Det bildet skal minne meg om en innsikt jeg fikk da jeg var ute og reiste.

Det betyr "nei"!

Hallo, maler! Jeg er norsk og jeg liker bildet ditt. Du kan besøke meg hvis ...

- Han snakker ikke engelsk. - Du kan bare male et nytt!

Din snobb! Det kan da ikke være så vanskelig å male et sånt bilde ...

Jeg fikk bildet.

Og prisen var det heller ikke noe å si på.

Du har vist en helt ny side, og jeg liker den svært godt!

Og så klaffet alt igjen.

Begynner å ane meg hva som skal til for at det skal klaffe for Marianne.

Det funket godt for meg og.

Du må våkne! Her er det!

- Det er her skal vi av! - Hvor er vi, da?

Det vet jeg ikke, men jeg føler at vi er ønsket her. At noen venter på oss.

- Det er ingen som venter på oss her. - Du er så konkret!

Jeg har funnet stemningen.

- Så det ble din intuisjon vi fulgte. - Ja. Meningsløst å vente på din.

Vi vet jo ikke sikkert om du har noen. Kom!

Hva er det egentlig vi driver med?

- Ingen av oss vet hvor dette bærer. - Nei, det er vel ikke det ...

Jeg tror likevel vi kommer til å fortsette.

Og så opplever vi vår kanskje vakreste stund.

Marianne, se!

Hadde jeg lykkes?

Var jeg blitt hodestups forelsket?

Legg deg ned!

Vent på meg!

Ikke gå! Vent, da!

Vent, da!

Jævla skit!

Ikke skyt! Vi er fra Norge!

Vi hadde sovnet i parken til en pensjonert svensk oberst.

Jaså, så dere er fra Norge? Bare kall meg Kalle.

Alle kaller meg Kalle. Kom nå.

Vi har storbesøk. Fra Norge.

Hei.

- Hei. Marian. - Marianne.

- Hva? - Marianne.

Hun heter Marianne!

Det var litt av et sammentreff!

Hyggelig å ha noen å snakke med. Vi får sjeldent besøk.

Men om sommeren strømmer det til med venner og slekt.

Men det har blitt mindre besøk etter at jeg giftet meg om igjen.

Så dere er ute og reiser?

- Ja, det stemmer ... - Kan du snakke litt høyere?

Han hører dårlig. Det er en membran i øret som ...

Jakter du, min sønn?

- Går du på jakt? - Nei, jeg har aldri ...

For 20 år siden skjøt jeg på alt som rørte seg.

Nå ser jeg ingenting. Om det ikke er på nært hold.

Spis! Lat som dere er hjemme. Bli så lenge dere vil!

Takk. Det er kjempesnilt!

Spis nå, etterpå bader vi.

- Har dere svømmebasseng? - Å, ja da.

- Merker du det nå, da? - Hva da?

At dette rommet har ventet på oss.

- Har dette rommet visst at vi kom? - Ja, det er det jeg mener.

Det er veldig rart å tenke på. Men litt fint også.

For meg er dette reisens mål.

- Nå føler jeg meg veldig tilsidesatt. - Det kan jeg ikke forstå.

Det sårer meg at jeg ikke deltar i dine planer, -

- bare fordi jeg ikke har intuisjon. Kanskje jeg reiser fra deg!

Unnskyld meg, jeg har ikke hatt det så godt i natt.

Jeg trodde du sov?

Det gjorde jeg ikke. Jeg våknet og gråt lenge ...

Jeg tenkte på pappaen min, og at det er dumt og vanskelig å bli voksen ...

Kom, så skal jeg trøste deg.

Nei. Det trengs ikke. I natt hadde jeg trengt det. Ikke nå.

Jeg skulle forstått henne i går.

- Ja? - Marianne, hva sier du til å gå en tur?

Gjerne!

Ingenting smaker så godt etter et bad, som en sterk drink.

Vi snakker litt om Norge og Sverige. Slike ting som alle vet noe om.

Sverige er et møkkaland. Jeg vil aldri tilbake dit. Aldri!

Nei.

Jeg får meg ikke til å kalle ham Kalle.

- Et parti sjakk? - Nei ...

Bra.

Jeg må ha sagt det for lavt.

Jeg har ingenting i mot at et parti sjakk tar litt tid.

Men det første trekket er vel ikke så vanskelig.

Er det jeg som begynner?

Jeg flytter brikkene helt på måfå. Uten å ta hensyn til oberstens trekk.

- Sjakk. - Ja, gitt ...

Sjakk matt.

- Ja, da sier jeg god natt. - God natt.

- God natt. - Natti-natti.

- Mine damer, litt vin? - Takk.

- Jeg går og legger meg, Marianne. - Jeg kommer snart.

God.

- Frekk. - Skamløst frekk!

De drakk en frekk vin.

Hun kom ikke "snart".

Jeg ville stå opp tidlig neste morgen. Ikke være der når hun våknet.

Da skulle hun få lure.

Du er heldig, som har livet framfor deg.

Ja, det hadde vel du også en gang.

Ja, det hadde jeg.

Akkurat når vi begynner å forstå noe, så kan vi kanskje ikke anvende det lenger!

Ikke det?

Det er først i de siste årene at jeg har begynt å forstå noe om kjærligheten.

Hva da?

Det er det som er så inn i helvete fordømt.

Men i alle fall ...

Svøm i vei, min sønn. Svøm i vei.

- Marianne! Nå er vi bare nødt ... - Jeg vil bli her et par dager til.

Ja vel. Vil du at jeg skal bli her også?

- Det må du jo selv finne ut av. - Det var jo veldig sjenerøst av deg.

Er du såret, fordi jeg ikke liker din intuisjon like mye som du gjør?

Vi har forskjellige oppfatninger av reisens mål.

Skulle vi være enige i alt?

- Hvor lenge har du tenkt å bli? - Vanskelig å si.

- Jeg er blitt så god venn med Marianne. - Jeg føler ikke at jeg er ønsket her.

Pass deg. Med nye venner kan man føle at man ikke trenger de gamle lenger.

Du overdimensjonerer. Jeg vet vel best hva som ligger i det jeg sier.

Ingen vet det bedre enn deg ...

Kanskje er det best at jeg bare reiser. Da kommer hun nok til å savne meg.

Da reiser jeg bare, da.

Jeg forlot henne for å vinne henne tilbake.

Det overrasker meg at jeg har reist fra Marianne.

Jeg vet ikke om det er barskt gjort, eller om det bare er dumt.

Livet forekommer meg besværlig og alt for langt.

Hallo, Monsieur!

Kan du hjelpe meg, er du snill?

Hun het Mirlinda.

- Hva? - Kan du hjelpe meg med hjulet mitt?

Selvfølgelig. Hva er problemet?

- Noen har stukket i det med en kniv. - Pokkers bøller!

Vi nikker og er enige.

Vi har en felles fiende og er kommet ganske nær hverandre på sekunder.

La meg hjelpe deg.

Sånn, ja.

- Hvordan kan jeg takke deg? - Det er greit.

Nei. Jeg vil gjerne invitere deg på middag. I min leilighet.

Veldig god mat.

Det høres veldig hyggelig ut.

- Skal vi gå? - OK.

Så ... har du en kjæreste?

Hun blir kanskje skuffet hvis jeg sier ja.

Jeg har en kjæreste.

Men han er ikke her akkurat nå.

Sier hun det for at jeg ikke skal prøve meg på noe?

Ja vel, tenker jeg, og forteller om Marianne.

Hun høres da veldig grei ut.

Fortell meg om Norge.

- Hva spiser dere? - Fisk.

- Hva slags fisk? - Jeg vet ikke hva det heter på engelsk.

- Den der? - Nei.

Der er den. En "mory".

"Morue."

- Og nå er det deg: Torsk! - Tosk!

Nei, nei. "Torsk".

Ja, det er riktig.

Vi koker den i saltet vann og spiser den med poteter -

- og gulrøtter og smeltet smør.

Torsk.

- Hei! - Hallo.

Se der. Morue.

- Torsk. - Torsk, ja.

- Hva skal det være? - En "torsk", takk.

Takk. Ha det bra.

Spise?

- Du koker torsken, greit? - Skal jeg det? Men du får kjøre.

- Klar? - Ja.

Det er meg.

Jeg prøver å fange noe stort med noe som er for lite.

Du kan godt få bo her.

- Her? - Ja, hos meg. Hvis du vil.

Kan jeg få låne telefonen?

Hallo? Er det deg?

- Hvordan har du det? -Bra. Og du?

Bra. Vi sees hjemme da, eller?

Det gjør vi.

Når da, tenker du?

Det kan jeg ikke si noe om nå.

- Ha det, da. -Ha det.

- Jeg må gå. - Hvorfor det?

- Liker du deg ikke her hos meg? - Å jo.

Det er vanskelig å forklare.

Jeg ...

Jeg forstår.

Jeg forstår.

- Men du må komme tilbake en dag. - Det skal jeg.

Da skal jeg låse deg inne i kjelleren, så du ikke kan dra fra meg igjen.

Jeg skal holde deg der, og hver dag skal jeg komme og elske med deg.

Hadde ikke det vært fint?

Det avhenger veldig av kjelleren.

Nå var det bare én ting som gjaldt: Ä ikke komme først hjem.

"Hei, Marianne. Er på vei hjem. Lengter etter deg. Kysser deg hardt. "

- Hallo? -Hvor er min datter?

Hun er ikke kommet hjem ennå.

Er du blitt dumpet? Det er du vel vant til, din jævla fjott!

- "Fjott", sa du? - Nei! En jævla fjott sa jeg!

Du er en urovekkende ondskapsfull person!

Og det var jeg som kjøpte den eggekokeren!

Jeg var forminsket til et ventende menneske.

Du må passe deg så livet ditt ikke handler mer om noen andre enn om deg.

Du er en fin fyr, men jeg må på travbanen.

Vi sees!

Du må komme tilbake en dag. Da skal jeg låse deg inne i kjelleren.

Jeg skal holde deg der nede, og hver dag skal jeg komme og ...

Gud, som jeg har savnet deg!

- Hvorfor ser du så skeptisk ut? - Jeg er bare overrasket.

Jeg har savnet deg så mye at jeg trodde jeg skulle bli gal!

Plutselig ville jeg ta mitt tomme møkkaliv til et nytt nivå!

Og når jeg lukket øynene, så jeg underlige bilder.

Det er litt synd at du ikke er neger.

Jeg så så mange stilige negere i Paris.

Det er det dessverre ikke noe jeg kan gjøre noe med.

Det forstår jeg. Jeg klandrer deg ikke, men det er jo lov å drømme.

Men når det er mørkt kan du jo late som om jeg er neger?

Nei, det er ikke noen god ide. Det vil være en lei vane å legge seg til.

- Vet du hva torsk heter på fransk? - God natt, elskling.

Noen måneder senere tok Marianne sin eksamen.

Hva har du blitt nå, da?

Det viste seg at hun hadde blitt lærer.

- Og så har jeg fått meg jobb. - Hvor da?

På en øy langt mot nord.

Med god lønn og de fagene jeg ønsket meg.

- Skal du pendle? - Nei, det er altfor langt borte.

Du skal jo komme på besøk. Vi skal gå tur langs strendene og fiske.

- Vi blir kjærester på en helt ny måte. - Kunne du ikke funnet noe litt nærmere?

- Nei. Jeg vil dette. - Men det vil ikke jeg!

Et forhold som er basert på noe ekte, har ingenting å frykte.

- Som vårt? - Akkurat.

Så reiste hun.

Stolte Marianne som visste hva hun ville og som bestemte selv.

Og som dro ut til øya si en god stund før skolen begynte.

Jeg vil finne et sted å bo der jeg har utsikt til havet.

Havet kan du se enten du vil eller ikke!

Jeg vil se på havet mens jeg spiser frokost. Ellers kan det være det samme!

Jeg besøkte henne allerede neste helg.

Er det ikke fint?

- Tenk at du er her! - Ja.

Se der. Der bor jeg!

- Så fint. - Kom.

Kom da. Er det ikke fint her?

- Kjempefint. - Se på de. Er de ikke søte?

- Å ja. Klassen din? - Tenk at du er her.

- Hold opp med det der. - Slikt er vanlig når man er forelsket.

- Er du forelsket i meg? - Det har jeg vært hele tiden.

Har vi det bra da, eller?

Hvis vi bare er sammen og ikke tenker for mye, kommer alt til å gå av seg selv.

- Det blir vel bra ... alt sammen? - Ja visst.

Så jeg bestemte meg. Jeg skulle få dette til å bli en god løsning.

Hun har flytta på en øy langt ute i havet.

- Langt ute i havet? - Ja, men det er bare for et lite år.

Vi kommer til å være kjærester på en helt ny måte.

Ja, det kan funke. Hva gjør du nå?

- Jeg skal skrive at jeg savner henne. - Postkort. Du må skrive postkort.

- Postkort? - Veldig romantisk.

"Nå er det natt og jeg savner deg. Det er dumt at du ikke er her. "

"Arbeidskameratene er kjempegreie, det lukter høst. I går var det storm. "

"Her var det helt stille. Kommer på fredag!"

Fint. Har du fått deg jobb? Det burde du. Jeg sier det for ditt eget beste.

- Jeg ser du har jobbet her før? - Det var jeg som var en framtidsmann.

Dessuten ser jeg du er bra på det forefallende. I morgen, ni null null.

Jeg hadde jobb igjen.

Jeg reiste oftere ut til henne enn omvendt. Vi var mer sammen der ute.

Det fantes ikke så mye annet enn henne og meg, og en masse fisk.

Skal vi koke eller steke den?

- Steke. - Steke, ja.

Hei, du.

Nei. Jeg tror ikke det. God natt.

God natt, da.

Slike ting går i bølger, så jeg valgte å ikke la det bekymre meg.

Endelig var det Mariannes tur til å komme på besøk.

"Jeg kan dessverre ikke komme likevel. Vi skal ha lærerfest. "

Lærerfest?

Uken gikk.

Og jeg minnet henne på at jeg fantes.

"Det passer litt dårlig denne helgen også. Vi skal ha en lærerfest til. "

Hei!

Dette var uventet.

Hei. Du må hilse på Tor.

- Hei, Tor. - God dag.

- Og hva driver du med her ute, Tor? - Eg ballar med ørn.

- Hæ? - Han driver med ørn.

Det er en jevn bestand med havørn her ute.

Eg skal observera ørnan og skriva rapportar.

Han skal være her en tid og skrive rapporter og observere ørnene.

Så sender eg dei inn til departementet. Der sitter det folk som lesar rapportane.

Så tar dei eit møte og diskuterer kva dei skal gjæra vidare ...

Vel, vel, Tor, jeg håper det er greit at jeg får være litt alene med Marianne.

- Dette er for dumt. - Det er litt uheldig. Men ikke for dumt.

- Det kan du ikke mene. - Det er bare slik.

- Innser du ikke hva det innebærer? - Man kan ikke innse ting til stadighet.

Ting forandrer seg. Det er ingenting jeg kan gjøre med det.

Ikke ta det personlig.

Det ville vært ille hvis vi skulle skilles på denne måten.

Fy faen! Du ser dårlig ut!

Bli med på by'n. Du trenger det!

Det går fint, jeg veit om et annet sted.

- Lollik! - Hva?

Lollik! Greier du ikke huske det, eller?

Når hun åpnet munnen trodde jeg hun skulle spørre om å få suge meg.

- Kanskje vi gå på kino en dag? - Ingen grunn til å vente!

Kan vi ikke bare dra hjem til deg med en gang?

Fy faen, du har usedvanlig dårlig smak!

Og det liker jeg. Se det bildet, det er bare dritstygt!

Ja vel.

- Er du sulten? - Nei. Spiser bare når jeg er helt nødt.

- Hva hvis jeg tvang deg, da? - Det hadde jeg syns var dritsexy.

Vet du hva det beste med å spise er?

Det er så deilig å bæsje etterpå.

Jeg liker deg. Du forlanger så lite. Du forlanger bare det jeg gidder å gi.

Du? Liker du å kjøre båt?

Er det noe Kama Sutra greier? Jeg liker "Hest med to rygger"!

- Nei, jeg tenkte på båt. - Båt?

- Ja, på havet. - Båt?

Fy faen. Båt er bare dritbra!

Marianne?

Marianne? Marianne?

Marianne?

Fy faen. Her var det dritstygt!

Du. Sloss eller knulle?

Hei. Kom igjen, da!

- Hva skjer? - Kom, Lollik! Marianne!

- Marianne ... - Hold kjeft.

- Hei, Marianne. - Hva driver dere med?

- Vi prøver å sjå etter ørn. - Ørn? Fy faen, det er bra!

- Du må halde kjeften din! - Men jeg kan ikke se noen!

- Jeg kom for at dere skulle hilse på ... - Du skal ha vorna for ørni!

Jeg ville bare at dere skulle hilse på Lollik.

Tor-Lollik. Lollik-Marianne.

Fy faen, jeg bare digger ørner. Jeg skulle mye heller vært ørn enn kvinne!

Kom hit.

- Jeg nekter å tro at du er glad i henne. - Glad og glad.

"Lollik"! Hun er noe av det mest vulgære jeg har vært i nærheten av.

Nå overrasker du meg. Det har aldri falt meg inn å se på henne på den måten.

- Den dialekten din er dritsexy. - Ja, eg har høyrt da før.

Er du forelsket i denne Tor, da?

Jeg nekter å tro at du er forelsket i henne.

Du kan tro hva du vil.

Jeg hadde ikke tenkt lenger. Jeg var kommet for å få henne til å angre.

Jeg hadde ikke regnet med at noe ville komme etterpå.

Men det gjorde det. Det er jo det med livet at det aldri noen sinne tar pause.

Ha det, Lollik!

- Lollik, vi skal hjem! - Hold kjeft, din idiot!

Jeg kunne tenkt meg å bli lenger.

Men det kan ikke jeg!

Se på reiret der oppe. Rett der oppe.

Lollik så jeg aldri mer.

Hvordan går det egentlig med deg?

- Livet ... - Ja?

Jeg synes ikke livet er særlig verdt å leve.

Det kan du godt si. Men på den annen side er det vanskelig å forestille seg -

-hva som er verdt å leve, om det ikke nettopp er selve livet.

Så, gå og lev nå!

Hei, se opp!

Jeg fornyet årskortet i svømmehallen, og hørte ingenting fra Marianne.

Månedene gikk, og mitt liv begynte å anta en ny og bedre form.

Bien venue a lecole Francais. J'aime les pommes.

- J'aime les pommes. -Est ce que Vous aimez les pommes?

Oui madame. J'aime les pommes! J'aime les pommes.

Bonjour Monsieur. Parlais vous Francais?

Oui, Madame.

Godt jeg fant deg. Jeg er på din side. Man gjør bare ikke sånn som Marianne.

Marianne hvem ...?

Ikke la deg stresse av det. Vær rolig, det er ikke noe du kan gjøre med det.

La deg drive med og nyt at du lever!

Carpe diem, ikke sant?

Skål da, dere!

For Kupper'n Johansen!

Der har du fått deg et fint maleri.

Å, så vakkert det låter!

- Liker du travsport? - Jeg er utrolig fascinert av hester.

Men salut da, mes amies!

Mitt liv hadde så å si kommet seg på bena igjen.

Hei.

Hei. Er det deg?

Ja, hva tror du?

Tror og tror. Jeg er bare overrasket. Jeg trodde aldri du ville tilbake til byen.

Det er lett å si pompøse ting når alt er bra.

Men det er noe annet når det kommer til stykket.

- Og nå har det kommet til stykket? - Nå er det det, ja.

- Får jeg komme inn? - Nei ...

- Hva? - Hva? Jo da.

- Og Tor? - Nei, Tor han ...

- Ble for mye ørn? - Ja.

Det er klart at en som bare er opptatt av ørn, må komme til kort i lengden.

Ja ...

Ja.

Hun var tilbake.

Jaså?

Jojo.

Hei!

Jeg har tenkt, og jeg har kommet frem til at vi burde flytte sammen igjen.

Det forekommer meg ikke umiddelbart å være noen god idé.

Ikke heng deg for mye opp i hvordan ting virker på deg umiddelbart.

- Er vi enige? - Jeg skal tenke på det.

Vi har så mye å prate om.

Hun begynte å komme oftere nå, som før, like før jeg skulle legge meg.

Tenk at det finnes hendelser bare du og jeg har forutsetninger for å minnes.

Slike hendelser markerer at tiden fins.

Vårt forhold markerer et slik stykke tid, som etter min mening har hatt sin slutt.

Du tenker for mye. Dine tanker er et hinder for deg, merker du ikke det?

- Problemet er at du ikke kan lytte. - Det kan jeg vel.

- Det virker ikke som om du lytter. - Jeg lytter!

- Ikke tro at jeg ikke liker deg godt. - Du vet jo at jeg liker deg også.

- Vi må ikke derfor flytte sammen igjen. - Nok et eksempel på din feighet.

Ikke ta den 'a.

Men hun tok den.

- Så godt det kjennes. - Jeg tror du skal gå.

Jeg har lyst til å elske med deg. Nå.

Vi fikk orgasme helt på likt.

Og begge var enige om at det var storartet.

Se her, ja. Her er det liv.

Hvis du ser til venstre ...

- Så liten. - Jeg syns han ligner litt på deg.

- Er det noe galt? - Nei, nei.

Går det bra med deg?

Det spiller vel ingen rolle om barnet er ditt eller Tors?

Du kan bli en like god far, du som Tor. Kanskje enda bedre ...

- Nå går du over streken. - Hvilken strek?

Du drømte jo om det her? Meg og deg og en sånn bitte liten baby.

Tenk så glad mammaen din kommer til å bli. Hun kan strikke sparkebukser.

Nå får det faen meg være nok!

Hva er det du gjør?

"Kjære Mirlinda. Nå er jeg sikker på at "torsk" heter 'morue'."

"Jeg har også lært andre fiskeslag, som gjedde og laks."

"Med vennlig hilsen, din norske venn."

- Ha det bra. God tur! - Vi ses!

Taxi!

- Torsk. -Oui, torsk.

Norske tekster: Trine Borg