Original subtitles

Kardemomme er en liten by så langt borte at nesten ingen vet om den.

Det er visst bare du og jeg og så noen til.

Kardemomme er en merkelig by.

Det hender meget der som ikke hender andre steder.

her i Kardemomme er det veldig godt å bo

alle har det deilig for her tar vi det med ro

bakeren baker kaker skomakeren lager sko

og alle spiser middag klokka to

ja Kardemomme hvor vi bor det er den beste by på jord

Nå igjen?

og politimester Bastian er verdens aller beste mann

Vil ikke flytte på seg. Snart er det tid for Kardemommefesten.

Om du løsner vognen. Så tar alle i og løfter eselet opp i vognen.

Det er å gjøre dyret bortskjemt.

- Nå er det klar bane. - Da kjører vi videre.

jeg er politimester Bastian og er en vennlig mann

for det syns jeg man skal være hvis man kan

og jeg går omkring og passer på at alle har det bra

for det synes jeg at alle skulle ha

for det synes jeg at alle skulle ha

jeg har laget en Kardemommelov som er for byen vår

og i denne Kardemommeloven står

man skal ikke plage andre man skal være grei og snill

og for øvrig kan man gjøre hva man vil

og for øvrig kan man gjøre hva man vil

Tobias, nå lurer alle på hva slags vær det blir i dag.

Takk, Remo.

Hallo, hallo! Værmelding for i ettermiddag:

- Deilig sommervær! - Hurra!

- Perfekt for Kardemommefesten vår. - Politimester!

Politimester! Det går ikke lenger! Røverne har røvet butikken i natt!

De har tatt fire skinkesteker, to oksesteker og biffer...

Det var triste nyheter på en så deilig dag.

- Og så i dag som det er fest. - Noe må gjøres!

Jeg skal skrive det opp i boken. Det må gå i tur og orden.

Først skrive opp, og så tenke nøye over saken.

- De burde vært arrestert for lengst! - Vær så snill, pølsemaker. Hør her.

Har du noen gang arrestert folk som har en løve?

Nei. Men jeg er ikke politimester.

Jeg er heller ikke politimester når løven har spist meg opp.

- Unnskyld. Det tenkte jeg ikke på. - Men jeg skal straks tenke over det.

Jeg skal tenke over det nå, mens jeg går nedover gaten.

Tenker så det knaker. Går og tenker, tenker og går.

Å huffamei å huffamei jeg er så sint så fy

for alt er bare tøys og tull i Kardemomme by

hvis bare alle var som jeg så ville alt bli bra

men ingen andre er som meg og langt i langt i fra

Vær stille, Jesper.

hør hvor fint jeg spiller små og store triller

en og to og tre og en og to og tre

telle jevnt og riktig det er veldig viktig

en og to og tre og en og to og tre

hvis jeg bare prøver øver meg og øver

en og to og tre og en og to og tre

skal jeg lære mange stykker små og lange

bare vent til jeg blir stor så skal du se

en og to og tre

- Kamomilla? - Ja?

- Så fint du spiller. - Det var snilt sagt.

Byorkestret skal spille på festen. Gleder du deg?

- Jeg skal ikke dit. - Hvorfor ikke?

Tante Sofie sier at fest og moro ikke er noe for små jenter.

Kanskje du kan rømme, uten at tante Sofie ser deg.

Jeg kan hjelpe deg ned fra balkongen.

- Det tør jeg ikke. - Da må vi finne på noe annet.

Tobias? Hallo?

- Tobias! - Er det deg, Tommy?

Kamomilla får ikke lov av tante Sofie å gå på festen.

Det er veldig synd.

Det må da gå an å roe på reglene. Hun er så stri, den damen.

Jeg vet! Vi må få én til å få tante Sofie til å gå på festen.

Hvis tante Sofie går dit, kan Kamomilla ikke være hjemme alene.

- Og så kommer Kamomilla dit også. - Det er veldig lurt.

Ja, lurt er det. Men vanskelig.

- For hvem tør invitere tante Sofie? - Det er nok ikke mange.

- Vi må finne den rette personen. - Det er det det gjelder.

Kanskje jeg skulle forsøke selv?

Ja! Du ville være den rette personen!

- Hvem er det? - Det er bare meg.

- Nå. Er det deg? - Ja.

Jeg kommer for å invitere deg til Kardemommefesten.

Nei takk. Jeg skal ikke på noen fest. Jeg skal passe Kamomilla.

- Du kan da ta med lille Kamomilla. - Nei. Hun er altfor liten til fest.

Hun er da stor nok. Det er en barne- og familiefest.

Og jeg skal synge en vise. Det har jeg lovet politimester Bastian

- Jaså, skal du det? - Ja, sånn er det.

- Ja, ja. Så blir jeg med, da. - Ja!

- Det var da hyggelig. - Det får vi nå se på.

Kamomilla? Du er nødt til å være med på festen.

- Hurra! - Hysj, unge. Ikke noe hurra.

Gå opp og vask deg. Herr Tobias, vi ses senere.

Hørte dere?

Hei!

Au!

- Du kan ikke bare stoppe! - Jeg bare fulgte etter dere.

Opp i toppen.

Kjære, alle sammen. Velkommen til vår store barne- og familieforestilling.

Først vil vår gode venn Tobias synge sin sang om været.

når det lakker imot høst og det blåser ifra øst

blir det regn og ruskevær både her og både der

og i Kardemomme by søker alle folk i ly

hvis de ikke har en diger paraply

- Det ser veldig morsomt ut der inne. - Vi har det jo morsomt vi og.

Ikke så morsomt. Se, da.

Og nå, kjære venner, nå kommer noe helt enestående.

Den talende kamel!

jeg går i rute mellom sør og nord

med pepper og kanel

Han snakker!

...som den talende kamel

og det å tale lærte jeg som liten av en dromedar

som hadde lært det av sin mor

som hadde lært det av sin far

Vet dere hva vi kunne gjøre?

I natt når festen er slutt, kunne vi røve kamelen.

Ja. Nei. Stopp. Vi har da ikke bruk for en kamel?

Når vi er ute og røver kan vi ri på den og slippe å bære så tung sekk.

- Da kan vi få med oss mer hver gang. - Vi kan ikke ha med oss en kamel.

Hvordan ville det gå å få kamelen ut og inn døra til pølsemakeren?

Å ja. Det...

Takk for meg!

- Takk skal du ha. Og nå... - Bastian!

En liten pause.

Å, kom igjen, da.

- Kan jeg få lov å ri på kamelen? - Sett deg ned og pass plassen din.

Kjære, frøken Sofie. Sangerinnen er så hes at hun får ikke fram en tone.

Kunne ikke du synge en liten sang for oss i stedet?

- Nei! - Hva tror du skjer?

- Ingenting. Vi skal ikke røve noe? - Vent litt.

- Vær så snill, snille frøken Sofie. - Jeg kan bare én sang.

- Den passer ikke her. - Jo, her passer alle sanger.

- Bi med, vær så snill? - Det ville være meget hyggelig.

- Vel, vel, så synger jeg. - Tusen takk.

Sangen passer ikke her, men det blir verst for dere.

Denne veien.

Så har jeg vært så heldig å få frøken Sofie til å synge en sang.

Hun sier at sangen ikke passer her, men det tror jeg at den gjør.

Å huffamei å huffamei jeg er så sint så fy

for alt er bare tøys og tull i Kardemomme by

hvis alle var som jeg så ville alt bli bra

men ingen andre er som meg og langt i langt ifra

Se politimester Bastian er bare blid og snill

men det er ikke det vi har en politimester til

en politi skal være en alvorlig sinna mann

og gjerne arrestere folk så ofte som han kan, ja

og trikkeførere Syversen han synger og er glad

men det er ikke sånn en trikkefører vi skal ha

han burde ikke synge i en så alvorlig stund

han skulle styre trikken sin og ellers holde munn

og ungene i byen her får altfor lite ris...

og politimesteren sover og han hører ingenting

når røverne om natten går og lusker rundt omkring

men kommer de og røver her så skal de snart få se

at jeg skal ligge her på lur og fange alle tre. Ja.

- Au! - Au!

Sånn var den sangen.

Tusen takk. Det var...

Det var... en morsom vise.

Og så avslutter orkesteret vårt denne enestående forestilling -

- med en polkagalopp.

Og nå går vi til byparken der vi har karuseller og lykkehjul.

Kom! Vi lister oss bort her.

- Er det klart? - Jeg ser ingen.

Fritt fram.

Det er trist at vi aldri kan være med på fester i byparken.

Ja, det er sørgelig.

De får sikkert noe godt å spise der.

- Vi har det bra som vi har det. - Jo, da.

Vi får komme igjen.

Noe annet som er trist, er at vi aldri får reise med trikken.

- Jonatan, jeg har en veldig god idé. - Har du?

Her sitter vi, og i parken er trikkeføreren.

Og der borte står trikken. Helt alene.

- Ja. Jeg skjønner hva du mener. - Vi røver trikken!

- Kom, da, Kasper! - Tror du vi får den til å gå?

Vi bare sveiver litt her og ringer litt der, så går den.

Du klarte det, Jesper!

Jeg vil bli med!

Neste stasjon er... Det bestemmer jeg!

- Det går kjempefort! - Dere burde se utsikten herfra!

Da var det billettkontroll. Nei, jeg bare tuller.

Moro at du sier det. Jeg reiste nettopp en liten tur med karusellen.

Men Søren...sen! Hvor er det blitt av trikken?

- Trikken? - Jeg satt trikken der. Den er borte.

Trikken er stjålet! Herr politimester! Trikken!

- Den er stjålet! - Det kan da ikke være mulig.

Den sto der. Du kan selv se at den ikke står der.

- Dette er mystisk. - Ja, det er det.

Nemlig. Ja, ha.

Trikkefører? Kan trikken gå der hvor det ikke er skinner?

Ja, ja. Nei. Nei, politimester. Det er umulig.

Da må trikken befinne seg et sted mellom her og bybrua.

Ja! Det må den.

Au!

Der er den! Trikken vår er funnet igjen!

- Fantastisk arbeide, politimester. - Jeg gjør bare jobben min.

her i Kardemomme by vi har det veldig godt

her er ingen biler men en trikk det har vi fått

trikken heter Linje 1 og går fra nord til sør

og jeg er trikkens trikkekonduktør

Tenk å ha det så moro på jobb hver dag.

God morgen, gutter.

- Skal vi på fest i dag og? - Jeg finner ikke engang buksa mi.

- Kanskje løven har spist den. - Jeg vet ikke hva vi leter etter.

- hvor er buksa mi? - hvor er skjorta mi?

hvor er munnspillet mitt med fire toner i?

- hvor er Jespers hatt? - hvor er ditt og datt?

hvor er pungen som jeg hadde fire kroner i?

jeg er sikker på jeg hadde den i går

- hvor er koppen min? - hvor er stroppen min?

hvor er hullene som var på strømpelesten min?

hvor er nål og tråd? og min hatt av strå?

hvor er hempa som jeg hadde bak i vesten min?

jeg er sikker på du hadde den i går

- Det er bare rot i dette huset. - Jeg finner ingenting.

hvor er posene med aprikosene?

hvor er syltetøy og boksen med ansjosene?

- hvor er kosteskaft? - hvor er hostesaft?

hvor er strikken til de lysegrønne hosene?

jeg er sikker på jeg hadde den i går

Har noen av dere på underbuksa mi?

Nei.

- hvor er sekk og spann? - hvor er spekk og and?

- hvor er Kasper? - hvor er Jesper?

hvor er Jonatan?

- hvor er stol og bord? - hvor er syd og nord?

hvor er pengene vi stjal fra våres oldemor?

jeg er sikker på vi hadde dem i fjor

jeg er sikker på vi hadde dem i fjor

Au, rumpa mi.

Det er ikke mulig å finne noen ting. Sokkene er borte og blir borte.

- Sikkert løven som har spist dem. - Dere skylder alltid på løven.

Løven er et nyttig dyr.

Verken politimesteren eller andre tør komme, så lenge den er her.

Jeg syns det var dårlig gjort av løven å bite av meg stortåa.

Det er ikke hyggelig å bli spist opp. Litt.

Det var uheldig at løven var ekstra sulten den dagen.

Det er ikke godt å være sulten.

Skal vi ikke snart ha litt mat? Vi har ikke spist middag.

Nei, for ingen vil lage maten.

Jonatan kan gjøre det. Han gjør aldri noen ting.

Ingen vits i å være røver hvis en må slite? Jeg laget maten i går.

- Da får Jesper lage maten. - Det er urettferdig.

Jeg spiser mindre enn begge dere to til sammen!

Jeg vil og.

Hei, løve!

- Jeg lager ikke maten. - Da blir det ikke noe mat.

- Det er veldig ergerlig. - Alltid er det det samme tøyset.

Ingen vil rydde opp, og ingen vil lage maten.

Jeg skal si hva vi burde ha. Vi burde hatt noen som kunne rydde etter oss.

Ja! En ordentlig hushjelp, så vi slipper å gjøre noe selv.

- Det burde vi ha. - Men ingen vil være her hos oss.

- Men kanskje vi kunne røve en. - Røve en, ja.

- En som er flink til å stelle løver. - Og holde orden i huset.

- Og lage god mat. - Jeg tror jeg vet om en.

Vi røver frøken Sofie. Hun skal være utrolig flink til å holde orden.

- Men er ikke hun veldig sint? - Vi røvere er jo ikke redd en dame?

- Nei. - Selvfølgelig ikke.

- Remo? Ser du den stjernen der? - Ja. Hva er det med den?

- Det er en ønskestjerne. - Jeg ønsker å bli klok som deg.

- Det blir du nok allikevel. - Tror du det?

Du kan overta plassen min i tårnet og passe været i Kardemomme by.

Nei, det tror jeg nok ikke. Jeg har ikke skjegg.

Det får du nok før du blir like gammel som meg.

- Hvor gammel er du, egentlig? - I overmorgen blir jeg 75 år.

Da er det ikke rart du har så langt skjegg.

75 år i byen. Jeg har jammen vært heldig.

For Kardemomme by er et fantastisk sted.

Jeg ville ikke bodd i en annen by.

Her har vi det godt både store og små.

- God natt, Tobias. - God natt, Remo.

- Ses i morgen. - Ses i morgen.

Kom, Bobby. Nå går vi hjem og legger oss.

vi lister oss så stil på tå når vi skal ut å røve

et damemenneske skal vi få for det kan vi behøve

- og hun skal holde alt i stand - og lage mat til alle mann

vi skal få det så godt det går an både Kasper og Jesper og Jonatan

Det skal bli andre greier!

og hun skal passe løven vår og ordne våre saker

og hun skal koke fårikål og hun skal bake kaker

og pusse sko for alle mann...

Hysj! Pølsemakeren.

Karbonader.

og hogge ved og bære vann

for nå skal vi gjøre så lite vi kan både Kasper og Jesper og Jonatan

Hei? Røverne!

Hysj!

Det er her. Der bor frøken Sofie.

- Røverne er her. Kom. - Vent, da.

- Nøkler. - Her.

Takk. Den er til kjelleren, -

- den er til bakermesteren, den er til pølsemakeren...

Den er til loftet, den er til... Den!

Stig på.

Politimester!

Et øyeblikk.

- Røverne er her nå! Og røver! - Det kan ikke være mulig.

- Jo! Nå skal vi endelig fange dem. - På med uniformen, Bastian.

Hysj!

Se her, gutter. Ser dere hvor ryddig det er?

Akkurat sånn skal vi ha det hjemme hos oss.

Hva var det for en lyd?

Det er bare frøken Sofie som snorker.

Veldig greit. Vi bare hekter av hengekøya av krokene.

Så tar vi med oss hele greia med Sofie oppi.

Forsiktig!

Nei, nei, nei! Ut denne veien.

Hysj! Kom igjen.

Du står vakt ved bakdøra, du kryper inn gjennom vinduet, -

- så stormer jeg inn gjennom døra. Vi fanger dem fra tre kanter.

- Forsiktig, gutter. - Ja, ja.

En, to...

- Se der. - Pølsene mine.

- Røverne gjemmer seg bak disken. - Kom fram. Vi har sett dere.

Det var synd at det ikke var de tre røvere. Da hadde vi fanget dem.

Ja, det hadde vi.

Da må du arrestere hunden i stedet.

Ja vel, så må jeg vel det. Kom igjen, da.

I denne byen skal ingen røvere slippe unna.

Hva i all verden?

Jeg må varsle politimesteren.

Forsiktig.

- Hun er ganske tung. - Sånt får man ikke si.

Vi henger henne på kjøkkenet. Så er hun klar når hun våkner.

Det var det.

Det blir så spennende når hun våkner!

God morgen, løve.

En, to. En, to. En, to. En, to.

- Hysj! Er hun våken? - Det høres sånn ut.

Hvem er det som bor i dette rotehuset?

Kjære, frøken Sofie, det er vi, det.

Jaså, er det dere? Kom fram og hils pent.

- Jeg heter Kasper. - Hils litt penere.

- Jeg hilser som jeg vil. - Svar aldri en dame på den måten.

- Jeg svarer akkurat som... - Nestemann!

- Jeg heter Jesper. - Se, det. Det var bedre.

- Og jeg heter Jonatan. - La meg få se på ørene dine.

- Det er mine egne ører. - Ja, fy! Fy, så svarte de er.

- Det er flere år siden de er vasket. - Han vasker dem når han vil.

Det oppdaget jeg. Hvordan og hvorfor er jeg i dette huset?

Jo, De skjønner... Vi har røvet Dem.

- Jaså. Syns dere det er pent gjort? - Vi trenger en til å stelle huset.

- Og som kan lage god mat. - Og rydde og holde orden.

- Hva skal dere selv gjøre? - Akkurat som vi selv vil.

- Jaså, skal dere det? - Ja.

- Det ser ut som et grisehus! - Det er i den andre enden av huset.

- Hvor mange griser er det der? - Én.

Én der, tre her, det blir fire.

- Hva mener hun nå? - Hun mener oss.

Å fy a meg - å fy a meg her er det mye rot

og støv og lort og fanteri og alt slags gammelt skrot

men Jesper skal få henge i og rydde alt han kan

og etterpå så skal han ut og hjelpe Jonatan

- Nei! - Jo!

og Kasper han kan hogge ved fyre likedan

for vi skal komme til å bruke ganske mye vann

og Jonatan skal vaske opp den saken den er grei

og etterpå skal alle sammen ut og vaske seg

- Nei! - Jo! Det skal de.

og ørene til Jonatan er fylt med rusk og rask

og Jespers nakke likedan skal ha en grundig vask

og hvis han ikke vasker seg skal det bli annen dans

med skrubb og børste kommer jeg og vasker nakken hans

- Nei! - Jo, det gjør jeg.

Og røverne skal lære seg å henge ordentlig i

og ingen slipper unna før om kvelden klokken ni

og ikke vil jeg vite av at noen svarer meg

og alle gjør som jeg har sagt for det bestemmer jeg

- Nei! - Jo!

Sånn. Her har dere vaskefat.

- Jeg vil ikke vaske meg. - Så får du ikke noe mat.

Du kan ikke sitte ved bordet sånn som du ser ut.

Fy! La meg få se på nakken din.

Det var det jeg tenkte. Vær så god og vask.

Og så går jeg ut og lager maten.

Løve.

Vekk, kattedyr.

Dette er det dummeste vi har røvet.

Det var Kasper som fant på at vi skulle ha et damemenneske.

Det var Jonatan som fant på at vi skulle røve en.

- Ikke jeg som fant på frøken Sofie. - Nei, det var Kasper.

Så var det vel det.

- Skulle ønske vi var alene igjen. - Vi kan kanskje be henne gå hjem.

- Jeg tør ikke. - Det her fikser jeg. Følg med nå.

Hæ?

- Kjære, frøken Sofie? - Ja?

Kunne ikke De bare være så snill å reise hjem igjen?

Nei. Når jeg først er her, vil jeg være her.

Hun vil ikke.

Å hoppe min hatt! Det kommer noen på sletta.

Stakkars oss!

Ja, ja, jeg skal...

- Lukk opp, i lovens navn! - Nå, hva er dette for oppstyr?

- Det var godt vi fant deg. - Jaså?

Vi kommer for å befri deg.

- Fra røverne. - Hvorfor det?

Fordi de har røvet deg. Men du kan trygt bli med oss.

Nei takk. Jeg vil heller være her. Jeg liker å ha noen å få skikk på.

- Mener du det? - Men den farlige løven, da?

Den er ikke farlig.

Men vi må arrester røverne og ta dem med til politistasjonen.

Jeg skal nok få skikk på røverne.

Jeg skal sette dem til å spa i jorda, og de skal få arbeide hardt.

De skal dyrke grønnsaker og kardemommefrø og bli skikkelige folk.

Ja, ja. Da har vi ikke mer her å gjøre.

- Nei. Det har vi jo ikke, da. - Farvel. Dette gikk jo bra.

Hørte dere hva hun sa? "Jeg setter dem til å spa i jorda."

"Dyrke grønnsaker og kardemommefrø!"

- Jeg vil ikke jobbe hardt! - Noe må gjøres.

- Jeg tror jeg har en plan. - Hva er planen?

I natt, når frøken Sofie har sovnet...

...røver vi henne tilbake til der vi røvet henne fra.

- Det var en veldig fin plan. - Jonatan, du er jammen lur!

Hmm.

I natt skal det skje.

Å, vi kommer!

- Kommer røverne igjen, stakkars dem. - Pølsemakeren.

Skal dem hakke meg få alle tre.

- Gikk det etter planen? - Ja. Frøken Sofie er på plass.

- Nå var vi lure. - Vi var veldig lure.

nå skal vi hjem til huset vårt og bare være blide

nå skal vi ha det veldig godt for vi er kvitt Sofie

og aldri vaske opp det grann og aldri pusse en eneste tann

nå skal vi pusse så lite vi kan både Kasper og Jesper og Jonatan

Ja! Hvis dere ser meg pusse tenner, kan dere kaste meg til løven.

Nei, kan ikke ha det sånn. Ukoselig ryddig.

og vi skal aldri vaske opp for det behøves ikke

for vannet som vi har i brønn skal brukes til å drikke

og vi skal rote alt vi kan og ikke rydde opp det grann

for nå skal vi gjøre så lite vi kan både Kasper og Jesper og Jonatan

Tilbake til det gamle.

- Remo, hva er det som er galt? - Hunden min har blitt borte.

- Den har vært borte i hele går. - En liten, brun hund?

Bastian? Kan du hente fangen vår? Remo spør etter ham.

- Å, den fangen, ja. - Bobby!

- Jeg trodde du var borte. - Nei, han er bare arrestert.

- Han var ute i natt og røvet biffer. - Fy, deg. Er det sant?

- Bobby skal aldri gjøre det mer. - Så slipper han for denne gangen.

Tusen takk.

Politimester? Skal jeg fortelle deg en hemmelighet?

- Gamle Tobias er 75 år i dag. - Det kan da ikke være mulig!

- Jo, han selv har fortalt det. - Da må vi jo gjøre noe ekstra.

- Byorkestret kan spille en marsj. - Vi skulle nesten dikte en sang og.

- Frøken Sofie, er du her? - Jeg er der jeg er.

Ja. Det er du. Tobias er forresten 75 år i dag.

- Er han ikke mer? - Tobias er en meget hyggelig mann.

- Vi bør gi ham en gave. - Kanskje et dyr han kan snakke med?

- Så ble det ikke så ensomt for ham. - Det var ingen dum idé.

Jeg så noen blomster utenfor byen vi kan gå og plukke. Til Tobias.

- Ja. Ok, da. - Ja!

- Hva hvis røverne kommer? - De er visst ikke så farlige.

- Det sier tante Sofie. - For henne er ingen farlige.

Der er én!

Kom!

Vent.

- Jeg tror det er der røverne bor. - Jeg har hørt at de har en løve.

Løve, nå må du gå og legge deg. Nei, hør!

- Løven er visst sulten. - Jeg tror vi må ut og røve.

Ja, det kan passe på mange måter. Vi trenger litt av hvert.

Først drar vi til bakeren, og så pølsemakeren.

Hurra for pølsemakeren!

Vi må varsle de andre.

vi vil synge hurra-sangen vår hurra hurra

for en mann som i dag fyller år hurra hurra

for Tobias som bor i vår by i vår by

og har huset sitt høyt oppi sky oppi sky

for Tobias oppi tårnet og de femogsytti år'ne

vil vi rope et kraftig hurra hurra hurra

Kjære, Tobias. Du er den beste og snilleste og klokeste i Kardemommeby.

Derfor har vi kjøpt en gave til deg. Den er fra oss alle sammen.

Hele hurven.

Tenk at de husket at jeg hadde bursdag.

- Den vil du komme til å like godt. - Den kan snakke og synge.

Hei, skjeggen.

Kanskje vi får den til å synge et lite vers om seg selv.

En, to, tre, fire.

jeg er en papegøye fra Amerika der ble jeg født for lenge siden

jeg snakket ikke da men papegøyemamma sa

han lærer nok å snakke litt med tiden

og det kan jeg å falleri å fallera

hvis noen spør meg hvor jeg kommer fra

jeg svarer falleri å fallera

jeg er en papegøye fra Amerika

i skogen bodde jeg til jeg var åtte år

for da ble jeg fanget av en fuglefanger

han lærte meg å snakke slik at alle folk forstår

og lærte meg en masse fine sanger

og det kan jeg å falleri å fallera

hvis noen spør hvem jeg har lært dem av

Vi var ute ved røverhuset.

De sa at de trengte brød.

Og så sa de at de trengte litt av hvert. Så brølte løven...

- Hva var planen deres? - Han ene sa de skulle røve i natt.

- Først bakeren og så pølsemakeren. - "Først bakeren og så pølsemakeren"?

- "Hurra for pølsemakeren," sa de. - Jaså. Sa de det?

Nå skal vi endelig fange røverne.

å falleri å fallera at jeg er papegøyen fra Amerika

Tusen takk.

Ville det ikke være mer praktisk å ha med politimester Bastian?

- Han trenger vi ikke. - Vi er tre, og røverne er tre.

Du, kjøpmann Berg, fanger den største.

Jeg fanger den mellomste, og du fanger den minste.

Er alle klare? Så gjemmer vi oss i bakerbutikken.

vi må være stille så stille som vi kan

så skal vi fange røverne og sette dem i band

for de er ikke snille nå skal de i arrest

for de er like ille som røverfanter flest

vi lister oss så stilt på tå når vi skal ut og røve

vi røver bare det vi må og det som vi behøver

nå ligger mørket over land i byen sover alle mann

da drar vi av gårde med sekker og spann

både Kasper og Jesper og Jonatan

hos meg har de tatt biffer og flesk og pølsemat

og oksestek og suppekjøtt og rull og servelat

nå vil jeg ikke mere nå skal de i arrest

for de er like ille som røverfanter flest

hos slakteren tar vi servelat og biff når vi behøver

og så litt flesk til løvemat for det er godt for løver

litt oksesteik kan og gå an og så litt pølser dann og vann

men ellers så tar vi så lite vi kan både Kasper og Jesper og Jonatan

fra meg som er en baker har de tatt wienerbrød

og boller med rosiner og all slags fine brød

nå blir det slutt med kaker nå skal de i arrest

for de er like ille som røverfanter flest

og kommer vi til bakerens hus vi røver ikke mye

Hysj! Bakeren har glemt å låse døra.

litt brød og kaker og litt brus og så litt drops for bryet

så hender det at Jonatan vil ha en pepperkakemann

men ellers så tar vi så lite vi kan både Kasper og Jesper og Jonatan

- Nå er dere fanget! - Alle sammen!

Vi løper etter!

Hiya! Hiya...

Løp...

Mm-mm.

Dette var veldig synd.

- Så sørgelig. Kunne hatt det godt. - Vi skulle tatt med oss løven.

- Vil dere overgi dere frivillig? - Skal vi overgi oss?

Vi blir vel nødt til det.

Jeg vet hva vi gjør. Jeg binder dere to sammen med røverne.

En foran og en bak. Så kan ikke røverne rømme.

- Det var lurt. - Og så av sted til politistasjonen.

Er det noe å røve der?

Hvem er det?

- Det er de tre røverne. - Hva for noe? Hva vil dere her?

Det er bakeren som banker. Vi har fanget røverne.

- Jeg syns det er fem av dem? - Nei, det er bare tre.

De to andre er pølsemakeren og kjøpmann Berg.

Jammen, nå ser jeg det. Ja, ja. God dag, pølsemaker.

- God dag, kjøpmann Berg. - Nei, her er jeg.

Ja, der er Berg! God dag, kjøpmann Berg.

Eller natt, skulle jeg si. For det er jo det det er.

Velkommen, alle sammen. Vær så god å ta av... tauet.

Så finner jeg forhørsprotokollen.

Ja, dere er altså de tre røverne. Det må jeg skrive opp.

- Og hva heter dere? - Kasper.

- Jesper her. - Og jeg heter Jonatan.

- Og hva galt har dere gjort i natt? - Vi har...

Vi var bare ute og gikk en aftentur.

Men så var det så kaldt, og vi frøs på fingrene.

Og så tenkte vi at bakeren nettopp hadde bakt brød.

Og da er det sikkert godt og varmt i bakeriet.

- Da ville vi gå inn og varme oss. - Det høres ikke så urimelig ut.

- Nettopp. - Jammen det er ikke sant.

Han store hadde puttet fire grovbrød, en vørterkake og tre loffer i sekken.

Det var ikke så bra. Hva har du å si til det?

Det var bare et uhell. For da vi kom inn var det mørkt.

Jeg gikk med sekken i hånda, og den var åpen og kom borti en hylle.

På den lå det grovbrød, loff og vørterkake, som datt rett i sekken.

Ja, men det... Det høres da ikke urimelig ut.

Men det er ikke sant. Brødene og loffen lå ikke på samme hylle.

Ikke det? Det var verre. Så dere har altså røvet brød hos bakeren?

- Ja. Så har vi vel det, da. - Vent. Kan du si det en gang til?

- Ja. Så har vi vel det, da. - "Så har vi vel det, da."

- Har dere tatt noe mer? - Nei, ikke tatt noe mer.

Stå i ro.

Se her. En stor plate melkesjokolade!

Den er til løven. Lys melkesjokolade er det beste den vet.

Riktig å være snill mot dyrene. Men det er ikke pent å stjele.

Nei, jeg vet det. Jeg hadde tenkt å betale når bakeren kom.

- Men hun kom så fort. - Ja, det var denne gang.

Men dere har røvet mange ganger før, så nå må jeg arrestere dere.

- Det blir fengsel i 48 dager. - Oi, det var lenge.

Ja. Men dere får et hyggelig rom.

Her skal dere bo.

- Får vi mat også? - Ja, jøss. Tre ganger om dagen.

Da gjør det ikke så mye.

God natt.

- Straks vi får sjanse, rømmer vi. - Men maten, da?

Ok, nei, da blir det etter maten.

- God dag. Har dere sovet godt? - Ja, veldig godt.

- Det er gode senger. - Og vi har fått deilig frokost.

Det var hyggelig. Her kommer det blomster til dere.

Det er bare prestekrager og noen småblomster til hygge.

- Smakte maten godt? - Ja, veldig godt.

- Tusen takk for maten, fru Bastian. - Vel bekomme. Nå rydder jeg av.

- Hjelper dere med å re opp sengene? - Re opp sengene?

- Hjelpe til... - Gutter. Det skal vi gjøre.

- Ja! - Med største glede.

vi styrer og vi steller i Kardemomme by

men Kasper og Jesper og Jonatan har skaffet oss litt bry

vi måtte arrestere dem for vi var nødt til det

før var det ingen fanger her men nå har vi fått tre

litt bustete og skitne det er de alle tre

men børste og kam og litt såpevann vil rette litt på det

når de får vasket håret sitt og stelt seg lite grann

så blir de pene alle tre og særlig Jonatan

Kjære, politimester, det trengs absolutt ikke.

- Vi har det bra som vi har det. - Litt såpevask vil gjøre bra.

Det er unødvendig.

Vi lar det stå. Så kan dere vaske dere når dere får lyst.

- Etterpå kommer barberer Sørensen. - Det trengs heller ikke.

Trenger dere mer vann, så bare si ifra.

- Mange takk. - Mange takk.

Vi har det jo i grunnen veldig hyggelig her.

Det er nesten så jeg får lyst til å vaske meg litt.

- Sånn er det med meg også. - Å vaske seg er noe tull.

Men siden fru Bastian er så snill, så...

Å vaske seg det er slettes ikke godt

børsten er bustet og vannet er så vått

men skrubb og børste og såpevann

er ikke noe for en røvermann

men herr og fru Bastian er noe for seg selv

derfor så vasker vi oss allikevel

for vi vil være så pene vi kan

her i huset hos han Bastian

- Jeg syns det var deilig. - Det høres ut som jeg hører bedre.

- Hallo! - Hallo. Her er jeg.

Med kam og børste og alt som skal til.

Da tar vi... deg først!

jeg klipper og barberer og friserer dagen lang

men aller best jeg liker musikk og visesang

i Kardemomme byorkester er jeg førstemann

og spiller på min klarinett så ofte som jeg kan

Og ferdig!

og når Tobias kommer med det lange skjegget sitt

så blander jeg litt såpevann og vasker skjegget litt

og så mens skjegget tørker tar jeg klarinetten fram

og setter meg ved siden av og spiller litt for ham

Nå er det deg.

å spille er min største lyst det gjør jeg dagen lang

og klipper mens jeg synger min barberersang

jeg klipper hår og skjegg det går så fint og lett

fordi jeg synger sangen min og spiller klarinett

- Sånn. - Du er jammen flink til å spille.

- Er det flere som kan spille? - Det gjør vi.

Vi var gatemusikanter, før vi ble røvere.

- Jammen så spill! - Jeg kan ikke spille på en sånn en.

- Jeg kan spille fagott. - Jesper spiller fløyte.

Jonatan spiller på trommer eller hva som helst til å slå på.

Men... han der kan da ikke være en av dere?

- Jo, det er Jesper. - Det er meg.

- Han er bare vasket seg. - Og klippet seg. Takk for nå!

- Vi har det godt her hos dere. - Det er bra.

Det er bare én ting som er sørgelig. Mens vi har det godt her, -

- ligger den stakkars løven hjemme i huset og er sulten.

- Kan du ikke arrestere den og? - En løve er en løve.

Den må heller være i røverhuset til dere kommer tilbake.

Men du kan få gå ut til den hver dag med mat.

Jeg har jo ikke mat til den.

- Vi kan røve noe. - Nei, nei, ikke mer røverier.

Det skal nok bli en råd med løvemat hos bakeren og pølsemakeren.

Kan hende de har kjøttbein og gammelt brød. Og en liten melkesjokolade.

Skal du ikke låse oss inne?

- Må ikke du ut og mate løven? - Jo. Selvfølgelig.

- Ja, da gjør jeg det. - Ja. Ha det.

- Nå blir løven glad. - Ja, det gjør den.

Jaså, ute og går?

Tusen takk!

Skal vi se om bakeren er ferdig med bollene?

- Kan Bobby bli her? - Det går fint.

- Vi er straks tilbake. - Ser deg senere, skjeggen.

Den papegøya der...

Å nei!

Hallo, mann. Ja, så fin. Sitt!

Det er litt synd på deg, at du ikke også ble arrestert.

Men det er ikke noe å gjøre noe med. Du må være her så lenge.

Så kommer vi nok snart hjem alle tre. Da kan vi øve mer.

Jeg må tilbake til arresten. Ellers blir Bastian så lei seg.

Ha det fint.

Ha det!

Hjelp! Brann!

Brann! Hjelp!

Brann! Hjelp oss! Det brenner!

I Tårnet! Det er brann i tårnet!

- Hei, hei! Hva skal du der? - Det brenner!

Vi må ha en stige.

Den er for kort! Hent Kasper og Jonatan i arresten.

Kasper og Jonatan, kom! Det brenner i tårnhuset!

Stol på oss, Bastian. Kom igjen!

Å nei.

- Den stakkars papegøyen min. - Stakkars Bobby.

- De kommer til å brenne inne! - Nå, gutter.

- Kom igjen, Jesper! - Håper de klarer det.

- Ta imot! - Bare det ikke er for sent.

- Forsiktig! - Nå er både Kasper og Jesper oppe.

Bra, Kasper!

Fest buret i tauet. Senk det. Jeg må finne hunden!

Væ! Jeg har høydeskrekk!

- Jeg skal redde deg. - Forsiktig.

- Å nei! - Kom nå.

- Bravo! - Vær så god.

- Tusen takk, - Å, skjeggen.

- De har Bobby også! - Heis dem ned så fort dere kan.

Den kan gli og falle ned. Gi den til meg.

Forsiktig!

Å, Bobby!

Kasper, du må komme ned! Ellers brenner du inne!

Vi må slukke brannen først! Send opp bøtter med vann!

Unnskyld.

- Vi må lage en lang rekke. - Alle på rekke!

- Her kommer en bøtte. - Sånn, ja. Kom igjen!

- Planen min virker! - Snart får du vel skjegg også.

Flere bøtter! Fort!

Ta imot.

Kasper?

- Brannen er slukket! - Ja!

Tre ganger tre hurra for de tre røverne!

Hurra, hurra, hurra! Hurra, hurra, hurra! Hurra, hurra, hurra!

Du er den flinkeste brannmann jeg har sett.

Apropos brannmann. Vi kunne trenge en brannmester i Kardemomme by.

Hva med Kasper som brannmester? Vi vil ha Kasper til brannmester.

- Kunne du hatt lyst til det? - Det har jeg alltid hatt lyst til.

Da er saken i orden. Fra og med i dag er Kasper brannmester i Kardemomme.

- Vi får vel gå inn i arresten igjen. - Ja.

Nei, nei. Jeg syns dere skal få gå hvor dere vil.

- Dere er ikke arrestert, men fri. - Er vi helt fri?

- Helt fri. - Kan vi gå på gaten som de andre?

- Akkurat som andre folk. - Skal vi prøve det?

Kom, så spaserer vi litt.

- Hei. - Hei, hei.

- Dette her er ganske rart. - Er det sånn å være alminnelig folk?

Kasper! Der er frøken Sofie.

- Vi går den veien her. - Nei, vent litt.

Vi må være høflige. Ikke sikkert hun er så sint nå.

God dag, frøken Sofie. God dag. Beklager at vi røvet deg.

- Det var ikke så lurt. - Ja, ja.

Jeg likte dere forresten godt. Og dere var ordentlig modige i dag.

- Vi kan være mye modigere. - Iallfall Kasper.

- I dag har han blitt brannmester. - Det passer han sikker godt til.

Kjære, frøken Sofie. Jeg har tenkt mye på en ting.

Spesielt i dag. Kunne du tenke deg å...

Ja. Ja, det kunne jeg tenke meg.

- Det kunne jeg. - Ja! Da blir det sånn, da.

- Kasper er jammen en modig mann. - Og bestandig heldig.

Hallo! Hei, dere!

Hei. Unnskyld at jeg forstyrrer. Har en lyst til å bli baker hos meg?

Folk spiser så mye brød at jeg klarer ikke å bake nok til alle.

- Jonatan er utrolig glad i kaker. - Skal jeg, Jonatan, bli baker?

- Hvis du har lyst? - Det har jeg alltid hatt lyst til.

Du skal få god lønn og kan spise så mange kaker du vil.

Kan jeg få lov til å begynne med en gang?

- Det kan du godt! - Gratulerer, Jonatan.

Gratulerer. Det var en hyggelig nyhet.

Ja, nå er Kasper blitt brannmester, og Jonatan er blitt baker.

- Hva skal det bli til med meg? - Hva har du mest lyst til å bli?

- Det tør jeg ikke å si. - Si det bare. Kanskje det ordnes.

Jesper, bare si det, du.

Jeg har alltid hatt så lyst til å bli... sirkusdirektør.

Sirkusdirektør er en fin ting!

Det er en skam at en by som Kardemomme ikke har et godt sirkus.

- Ja, det er en skam. - Og jeg har en løve allerede.

Vi kan være sirkusmusikanter.

Tre, fire.

vi vil synge hurra-sangen vår hurra hurra

for de tre som var røvere i går hurra hurra

de er fri alle tre som vi ser som vi ser

så de er ikke røvere mer ikke mer

de har mot som ingen annen klatret opp og slukket brannen

de skal ha et hurra eller fler hurra hurra

Gjør plass! Her kommer jeg!

og den ene blir brannmestermann hurra hurra

og får jakke med gullsnor og rand hurra hurra

vi får sirkus med flott direktør direktør

og en løve vi kjenner fra før kjenner fra før

og herr Jonatan blir baker og skal bake pepperkaker

bake kaker med sukker og smør hurra hurra

Så sier vi farvel til alle i den lille byen.

Kanskje kommer vi tilbake dit en annen gang.

Tekster: Lise Weggersen Scandinavian Text Service