Original subtitles

Det er meg. Det er River. Kan du senke geværet, er du snill?

Det er meg.

Greit.

Det er meg, River.

Hvor er du?

Hva...

Er du påkledd?

Faen!

Bestefar.

Hva i helvete har du gjort? Senk geværet.

Det er meg. Det er River.

- Vær så snill. Det er meg. - Hvordan kan du være her?

- Jeg skjøt deg. - Nei. Bare gi meg geværet.

Var han en bedrager som lot som han var deg?

Det vet jeg ikke. Bare gi meg geværet.

Hvordan vet jeg at du ikke er en bedrager?

Spør om noe bare jeg vet.

Jeg møtte mitt KGB-motstykke i Berlin juledagen i 19...

- Åttito. - Åttito, ja.

Og vi drakk altfor mye.

- Hva gjorde jeg med ham? - Dere hadde snøballkrig.

Gosj.

Greit. OK.

OK. Det går bra.

Det går bra. Det går bra. Jeg er her nå.

Det går bra. Det går bra. Sett deg.

Herregud. Herregud.

Greit. Det går bra.

Det går bra med deg.

Etter at jeg hadde skutt ham, trodde jeg at det kanskje var deg likevel.

Jeg kunne ha drept deg.

Nei. Jeg skal ordne opp i dette.

Jeg kan ordne opp. Det er ikke noe vi ikke har vært ute for før.

- Nei. - Nei. Det er et fryktelig søl, men...

Han ligner virkelig på meg.

OK.

Kan du fortelle nøyaktig hva som skjedde fra starten?

Ja, greit.

Han banket på.

Han gikk rett inn og foreslo at jeg skulle ta et bad.

- Og han lot som han var meg. - Ja.

- Trodde du det var meg? - I starten, ja.

Så sa han noe du aldri ville sagt. Han kalte meg "besten".

Jeg utfordret ham, og han angrep meg. Da skjøt jeg ham.

OK.

Er han bevæpnet?

- Nei, ingenting kjennes som et våpen. - Herregud. Jeg skjøt en ubevæpnet mann.

Nei. Ingen sender en dobbeltgjenger av meg

for å gjøre i stand et bad til deg av ren godhet.

- Herregud. - Se her. Diazepam.

Han skulle åpenbart dope deg og drukne deg.

Herregud.

Det er en tur-returbillett til Frankrike.

"Le Blanc Russe." Det er en kafé i "Lavande".

Lavande, ringer det noen bjeller?

- Jeg tror ikke det. - Det er greit.

"Adam Lockhead"?

Du stiller for mange spørsmål. Jeg blir forvirret.

Jeg debrifer deg, som du har lært meg. Kanskje det er et navn du kjente før.

- Parken ordner opp. - Nei, nei, nei.

Pokker.

- Fint. Nå haster det. - Med hva?

Når de kommer, mister jeg deg. Du må være sikker på det du forteller dem.

- Jeg er sikker. - Gir du den forklaringen, blir det sånn.

- Du kan ikke forandre den. - Hvorfor skulle jeg gi feil forklaring?

- Fordi du ikke er frisk. - Ikke snakk sånn til meg!

Jeg er faren din!

Herregud.

- Bestefar. - Ja. Du forstår...

Ja. Gjør det du mener er best.

Det er jo tross alt din operasjon.

- Unnskyld. - Nei.

- Jeg skulle ikke ha skreket til deg. - Det er greit.

Vi må dra herfra.

- Og dra hvor? - Jeg vet ikke. Et trygt sted.

Vent på meg nedenunder.

- Hva skal du gjøre? - Kjøpe oss litt tid.

Bra.

BASERT PÅ BOKEN AGENTENE AV MICK HERRON

Ma'am.

Er det viktig, må du snakke mens vi går. Jeg er på vei til COBRA-møtet.

Jeg fikk bombemannens pass fra leiligheten.

- Jeg heter Giti Rahman. - Det vet jeg.

Jeg fikk et treff på passet.

Jeg vet det også. Han kom fra Frankrike i forrige uke.

Dette er det faktiske passnummeret.

- Det er et avvik. - Er det falskt?

- Nei, ma'am. - Så hva er det?

- Jeg er ikke helt sikker. - Jeg kommer ned. Spytt ut, da.

Det er blitt fornyet gjennom årene av passkontoret.

Sjekker du Robert Winters, stemmer alt alle steder.

Fødselsattest, personnummer

bankkonto, kredittverdighet. Det er ingenting mistenkelig.

Bortsett fra?

Ifølge systemet vårt ble passet først utstedt av oss.

Det er umulig.

Fra denne bygningen. Eller den gamle bygningen, for 28 år siden.

- Jeg går ut fra at du kom rett til meg. - Ja.

Mens vi oppklarer dette, vil jeg at du skal rapportere til bare meg.

Du skal dra til et sikret sted og hente ut alt vi kan ha om Robert Winters' liv.

- Vi må vite hvem han var. - Hva om han var en av identitetene våre?

Det vil jeg ikke tenke på. Du kan bruke kontoret mitt.

Begynn å arbeide der. Jeg sender noen for å hente deg.

Flyte, jeg vil at du skal hente og isolere noen. Med en gang.

Jeg står utenfor Westacres kjøpesenter,

der atmosfæren fortsatt er preget av tristhet og sorg.

Jeg har med meg pastor Harris...

David insisterte på at River skulle grave opp fluktmidlene i hagen.

Det er utløpt.

Ikke verst bilde. Mitt får meg til å se feit ut.

Tenk det. Hva er det som foregår?

Hvorfor løy du for sjefsbikkja?

River skjøt fyren i ansiktet, så han kunne spille død og finne ut hva som skjer.

- En dum avgjørelse, men... - Du avslører ikke en agent.

- Han tok dollarene. - Det får en til å minnes. Drakmer, lire...

Jeg ga ham kontantene mine og telefonen min.

Han tok ut SIM-kortet, så den er nok kun for nødstilfeller.

Hvor dro han?

- Jeg spurte ikke, og han sa det ikke. - Det betyr ikke at du ikke vet det.

Jeg gikk gjennom lommene hans da han gikk på do.

Han hadde en billett til Frankrike og en kafékvittering fra Le Blanc Russe,

som betyr White Russian, ikke si noe, i en by ved navn Lavande, og et pass.

- I hvilket navn? - Adam Lockhead.

Renner av gårde for å leke helt igjen.

Han forlot David her, for i hans tilstand kan han bli ledet til å si hva som helst.

Godta Parkens versjon av hendelsene.

Han var ganske klar da han kom hit. Men siden har det vært mye forvirring.

- Vet han hvor River har dratt? - Neppe. Han ville ikke uroe ham.

Faen heller. Han burde være urolig.

Le Blanc Russe. Har du vært der?

- Jeg drepte River. - Nei.

Hva skal jeg si til Rose?

- Ingenting. Siden hun er død. - Jeg sa at han er forvirret.

- Han tror River er død og kona lever. - Hva betyr byen Lavande for deg?

Jeg vet ikke.

Er det ikke Jackson? Har ikke sett deg på lenge.

Ja. For en velsignelse. Lavande?

- Lavande? Fransk for lavendel. - Jepp.

Lavendel er blå, dilly, dilly. Lavendel er grønn.

- Lavender's blue, dilly, dilly - Ikke tull, din...

Jackson! Han er ikke frisk. Han fikk et sjokk.

Ikke faen. Han tuller. Gjemmer seg bak demensen.

- Han visste hvem jeg var. - Husker det fortsatt.

- Lavande. River har dratt dit. - Nei. Nei, River er død.

Kanskje han blir det hvis du ikke forteller hva du vet.

Hvor er jeg?

- Hvis rom er dette? - Du er på et skjulested.

- Ja. River kjørte deg hit. - River?

Sett deg. Kom igjen.

Jeg forstår ikke. Jeg forstår ikke...

Det var en mann. Han så ut som River, og jeg skjøt ham.

Jeg vet at du er der inne. Og jeg vet at du vet hvem jeg er.

River... River er alene ute i felten.

Han er kanskje barnebarnet ditt, men han er også agenten min.

Så hvem er motstanderen hans, og hvorfor? Hva går han inn i?

Jeg prøvde å beskytte ham. Jeg har alltid prøvd å beskytte ham.

Du tror meg vel, Rose?

Han tror du er en død 80-åring.

- Jeg kan gi ham en ørefik. - Ikke vær hjerteløs.

- Det ble jeg da jeg jobbet for ham. - Så nå går du?

Jeg skal finne ut når og hvorfor han var i Frankrike.

Gi meg beskjed hvis han husker noe nyttig.

- Kjenner du Lavande? - Nei.

Det er ikke mange turister her. Er du turist?

- Nei. Jeg leter etter en venn. - Er du britisk?

Ja, beklager.

Nei, alt i orden. Skal jeg sette deg av her?

- Ja? - Oui?

Alors... 95 euro, takk.

- Behold resten. - Takk. Håper du finner vennen din.

- Takk. Adjø. - Ha en fin dag.

Åpenhet, tillit, sikkerhet. Man kan ikke ha en av delene uten de andre.

To...

Uten de andre to. Skjønner.

Når det er gjort feil, må vi holde opp hendene.

Ikke bokstavelig talt.

Jeg forstår at det meste av arbeidet vårt utføres i skyggene.

Men jeg føler iblant at det er bra å slippe inn litt lys.

For det er sånn vi lærer å bli bedre.

Og det er bare når vi er på vårt beste at vi kan...

- Du bør vel ta den. - Ikke min.

Hva... Er det...

Pokker. Er det min? Det er min. Noe så pinlig.

Det er en ny telefon, så jeg...

Jeg trodde det var stoppeklokke, men det er nedtelling.

Fort gjort.

Ja, men nøyaktig 15 minutter. Presis. Så det er...

Feedback?

- Det er ikke riktig tid. - Nei.

- Jeg kan forkorte det. - Feil tidspunkt.

Trusselnivået er kritisk. Du må signere disse.

Det er brev med kondolanser og støtte til familiene.

Ja, selvsagt.

Vil du si at det er for tidlig å utelukke en ny bombetrussel?

Ja. Ja.

På noen måter er et tilfeldig og motivløst angrep verre enn et ideologisk et.

For det er ingen ledetråder.

Jeg setter pris på

at du løper med ballen i denne saken. Tar deg av det som skjer.

Men du må forstå at helheten,

langtidsstrategien, det... Det er meg.

- Ja. - Der kommer jeg inn.

- Det er der jeg er fra. - Ja.

Mellom oss sagt, så må kulturen her forandres dramatisk.

Det var faktisk presentasjonen som gjorde at jeg fikk jobben.

Jeg forstår.

- Du sier at du forstår, men er vi enige? - I prinsippet, ja.

Jeg vil bare understreke at responsen vår her og nå

kan bli annerledes med det nye tiltaket.

Ja. Jeg er sikker på at du og alle andre vil tilpasse dere beundringsverdig.

Bonjour. Excusez-moi.

Jeg beklager... Unnskyld.

Beklager at jeg... skremte... hunden din.

Kan du hjelpe meg? Hvor er kafeen Le Blanc Russe?

Blanc Russe?

Lenger ned der. På torget.

Merci.

Merci.

Laget du ikke en til ham? Det kan bryte isen.

Jeg liker isen.

Har du pistol på grunn av Westacres? Redd for hva som kan skje?

Ja. Du vet.

- Du driver vel ikke med det igjen? - Hva da?

Gambling.

Hvorfor er en pistol et tegn på gambling?

Jeg vet ikke. Kanskje du skylder noen penger, og de presser litt hardt.

Det er ikke noe sånt. Bare litt kontantstrømproblemer.

Herregud. Du gambler igjen.

En gang. Et tilbakefall er bra. Det er tegn på framgang.

- Nei. - Jo.

Å gamble én gang er bedre enn hele tiden.

Å drepe én person er bedre enn å være seriemorder.

- Jeg dreper ingen. - Så hva er pistolen til?

- Jeg skal selge den. - Du sender en pistol på gata,

så noen kan drepe noen.

Jeg skal spille på noe bankers og slette gjelda.

Jeg kjøper den tilbake før den ender på gata.

- Ingen skade skjedd. - Du er fra vettet!

Hvor mye skylder du?

- Angår deg ikke. - Massevis, da.

Gamblingen med binders var bare for å skjule det som egentlig foregår.

- Du skulle kommet til meg som en venn. - En venn?

Så lån meg 10 000 før slutten av måneden.

Ellers mister jeg huset, og når Cassie finner det ut, ekteskapet mitt.

Det er 10 000 jeg trenger, ikke en preken fra en avvent kokainskalle.

- Takk for kaffen. - Jeg pissa i den.

Den franske byen Lavande.

Du har fem minutter på å finne ut alt du kan om den, som kan interessere meg.

- Er det Cartwrights? - Ja.

Han er ikke død, din pikk.

- Du skrev at han var død. - Les det på nytt.

Du kan slutte å være molefonken. River lever foreløpig.

- Herregud. - Hva sa han?

- Utrolig! - Bestem deg.

- Greit, han er død. Bedre? - Fortell hva som foregår.

- Du sa at han var død. - Har du lest den på nytt?

"Kommer sent. Oppe hele natten for å identifisere Cartwrights lik."

Han sa ikke at Cartwright var død. Han sa at han identifiserte liket.

Var det noen som prompa? Jeg hørte et knirk, men lukter ikke noe.

- Jeg er helt ute å kjøre. - Det har vært stressende for alle.

Du brydde deg ikke da du trodde River var død.

- Jeg lider av PTSD. - Dra til helvete.

- Jeg døde nesten ved Westacres. - Du var flere gater unna.

- Jeg er en Westacres-overlevende. - Dessverre.

Så hvem døde?

En som var sendt for å drepe bestefaren, og som lignet på River.

River plantet ID-en sin på liket.

- Har River en dobbeltgjenger? - Ja, men han ligner ikke særlig nå.

River skjøt av ham ansiktet så han skulle bli feilidentifisert.

- Kult. Tok du bilder? - Hvorfor lot du oss tro at han var død?

Fordi han er en agent i felten, og man avslører ikke en agents skalkeskjul.

Man avslører ikke en agents skalkeskjul!

River ville at Parken skulle tro han var død. Du støtter det.

Og at dere også tror det, hjelper på.

Jeg går ut fra at dere laget riktige lyder til alle som har kondolert.

- Ingen har gjort det. - Jeg la igjen en beskjed til moren hans.

- Har hun ringt tilbake? - Nei. Ikke ennå.

- Så det er ikke bare oss. Godt å vite. - Så hvor er han?

Han er i Frankrike og går i leiemorderens fotspor.

Frankrike er stort.

Godt jobba, Watson. Gi ham en gullstjerne.

- Og David? - Han er trygg.

- Hvordan kan vi hjelpe River? - Vi lar ham fortsette.

OK. Hvor i Frankrike er han? Vi vil ikke sitte her uten å gjøre noe.

Jo. Hvis han ville ha hjelp, hadde han bedt om det.

Han får ikke computeren tilbake.

Mr. Lamb, så hyggelig å møte deg. Jeg tok meg den frihet å rydde litt.

Ganske mye å rydde. Håper ikke det gjør noe.

Det er litt av en forvandling. Du satte i gang veldig raskt.

Jeg liker å være proaktiv. Det var derfor jeg ble sendt hit.

Jaså, du?

"Trenger en sterk leder", sa Mr. Whelan.

Mr. Whelan, men... Han tar ikke feil.

- Jeg skal spise lunsj. Vil du bli med? - Så snilt av deg. Jeg henter kåpen.

Vi kan snakke om å omorganisere resten av bygningen.

Ja, fint.

Jeg kan ikke være der når det ser sånn ut. Sett alt tilbake som det var.

- Klar. - Etter deg.

- Lunsj. - Takk.

Kan jeg få te også? To sukkerbiter.

Ma'am.

Gi meg henne.

- Hallo. - Det var en feil.

- Det er vel bra. - Definitivt bra.

Robert Winter uten en S, var en falsk ID vi laget for 30 år siden.

Men ikke Robert Winters.

Så Winters og Westacres har ingenting med oss å gjøre?

Absolutt ikke. Ingen spor av ham i systemet vårt.

Men takk, Giti.

Det ville vært katastrofalt om dette kom ut og ble feiltolket.

- Takk, ma'am. - La meg få Flyte.

Flyte.

- Ma'am. - Du kan la henne gå.

Jeg er jobber ikke som barnevakt.

Jeg beklager at du ikke føler deg realisert hele tiden, men det er jobben.

Gå tilbake til Cartwright, eller er det også under din verdighet?

Bonjour.

Bonjour.

Kaffe med melk, takk.

Snakker du engelsk?

Non.

En mann som ligner på meg...

Han var her for noen dager siden.

Oui.

- Jeg kjenner ham. - Oui?

Oui.

Bor han her?

Non, non. Ikke i Lavande.

Han er fra Les Arbres.

- Les Arbres? - Les Arbres. Oui.

Hvor er det?

Gå rett fram tre kilometer og inn i skogen.

oui.

Merci.

Det er ham.

Han er på vei mot Les Arbres. Jeg holder øye med ham.

Beklager hemmelighetskremmeriet.

Det er spennende.

For meg. Jeg vet ikke om du vet det, men jeg har aldri vært ute i felten før.

Hvorfor er dette nødvendig?

Enkelte samtaler bør ikke ende i overskriftene.

Nettopp.

Hva... Hvor skal vi?

Hvor som helst. På en buss. Vi kan ta denne.

Robert Winters var en av våre.

Herregud. Var han agent?

Ikke akkurat det. Han var et kaldt lik fra siste del av den kalde krigen.

- Hva er et kaldt lik? - Det er en ferdig identitet.

Fødselsattest, pass, personnummer, bankkonto og kredittverdighet.

Ikke forfalskninger.

Autentiske dokumenter gjennom offentlige kanaler.

Nå gjøres det på nettet, men da var det ren kunst.

Hvor lenge har du visst dette? Hvem fortalte deg det?

En i staben min.

Giti Rahman. Jeg sa at det var feil, og at hun ikke skulle gå inn i det.

Det var feil.

Du skulle ha fortalt meg det straks du fikk vite det.

- Og hva ville du gjort? - Informert statsministeren.

Jeg ville ha satt i gang en undersøkelse av hvordan en massemorder

- kunne bruke en MI5-identitet. - Tenkte meg det.

- Det ville blitt en katastrofe. - Det er det alt.

Nei, for jeg har fjernet papirene.

Alle spor av Robert Winters i bygningen vår er blitt ødelagt.

Nei. Vi kan ikke skjule noe sånt. Det vet du. Ikke etter Istanbul.

Det er derfor vi må legge lokk på det.

Hvis et hint om dette kommer ut, går Sikkerhetstjenestens troverdighet i knas.

- Beklager. Jeg vil ikke sitte på dette. - Å, Claude.

Hva er dette?

Det er en ordre om å isolere Giti Rahman, som du signerte tidligere i dag.

Så det ser ut som du var med på neddyssingen.

Men jeg...

Jeg leste det ikke.

Nei. Men du signerte det.

Du var med på å destruere Winters' dokumenter.

Gjør du dette fordi jeg fikk jobben? Gjør du det fordi jeg fikk jobben foran deg?

- Handler det om det? - Jeg søkte ikke på den.

Ja. Nei. Du visste at du ikke kom til å få den.

- Derfor trakk du deg. - Men likevel er det jeg som gjør jobben.

Det er ingen helhet man bruker for å lede en etterretningstjeneste.

Det er å slokke branner hver dag.

- Det virker som utbrenthet. - Jeg bryr meg ikke om hva du tror.

Jeg bryr meg bare om å stoppe et nytt Westacres.

Og ditt behov for offentlig selvpisking vil komme i veien for det.

Du vil bare beholde jobben din.

- Ja, for jeg er pokker så god til den. - Jaså?

Gå av på neste holdeplass.

Unnskyld meg. Kan du hjelpe meg?

Jeg leter etter Sissinghurst... hurst? Hagen.

Du har kjørt feil. Det er på andre siden av Tunbridge Wells.

Kjør tilbake til hovedveien, venstre mot byen.

- Da ser du snart skilter. - Jeg trodde jeg tok en snarvei.

- Nei. Dette er privat eiendom. - Hva har skjedd her?

- Patruljerer du her eller noe? - Det har vært en hendelse.

Herregud. Damen på motellet mitt snakket kom dette.

En eldre mann ble skutt. Fryktelig. Og så på et sånt sted.

Det var barnebarnet som ble drept.

Et ungt liv da.

Kanskje enda mer tragisk. Trist for familien.

Sprø tider, hva?

OK. Takk. Ha en fin dag.

Ja?

David er i live. Jeg har satt igjen et kamera i tilfelle han kommer tilbake.

De sier at barnebarnet ble drept. Men det kan være Bertrand. Jeg får ikke tak i ham.

Bertrands pass har signalisert at det er tilbake i Frankrike.

Jeg venter på ham her mens jeg rydder opp.

Hva om det ikke er ham? Det kan være den unge Cartwright.

Da tar jeg meg av ham. Du tar det andre målet.

Enda en gammel mann. La oss håpe han er enklere enn David Cartwright.

Han jobbet for ham i årevis.

Hvis han har hørt om Cartwright, er han nok skvetten.

Ja. Kanskje.

Men han kan ha glemt det. Vet kanskje ikke hvorfor han må dø.

Jeg tar svin og en flaske husets rødvin.

- Jeg bør nok ikke drikke. - Bare rødvinen, da.

Takk.

Borte i Parken var du borti alt, ikke sant?

Med personalet. En av dronningene.

Ja. Kunne jeg ikke svare på et spørsmål, visste jeg hvem man kunne spørre.

Litt av en nedtur med Slough House.

Jeg ser ikke sånn på det. Alle steder har sine utfordringer.

Og du ble sendt hit av selveste Whelan, ikke sant?

- Herr Åpenhet. - Det stemmer.

Han valgte meg ut like etter at han startet. Han så nok noe i meg.

Når du har ordnet opp med oss fortapte, drar du tilbake til tronen din i Parken?

Jeg vil ikke kalle dere fortapte.

Ikke.

Ho, Marcus Longridge, Shirley Dander. For å velge tre tilfeldige.

Faktisk så er kanskje "fortapte" litt mildt.

Og du tror ikke at selskapet du er i, reflekterer dårlig på deg?

Nei.

- Jeg er en annerledes sak. - Bare fyll opp.

Du sier til deg selv at du er spesiell,

for sannheten er for vanskelig å akseptere.

Men du vet nok at folk blir sendt til Slough House av en av to grunner.

Enten fordi de er et jævla rotehue. Som du sa, det er ikke du.

Du organiserte kontoret mitt fantastisk.

Når det er sagt, du skal aldri sette din fot der igjen.

Eller de har uforvarende gjort noen rasende.

Så her er avtalen.

Jeg finner ut hvorfor du ble sendt til meg,

og så kan du dra tilbake til Parken.

Til gjengjeld vil jeg at du skal ringe vennene dine i databasen,

og finne ut når og hvorfor David Cartwright var i Frankrike

i løpet av sin berømte karriere.

- Greit. - Ja.

Robert Winters. Faen.

Forsvinn!

Forsvinn!

Takk.

Tekst: Evy Hvidsten