Original subtitles

- Moren din er forsvunnet. - Når skjedde det?

Slipp! Du rører meg ikke én gang til!

Den kvinnen som kjørte meg hit, skal ikke komme hit mer.

De skulle ta henne med til et sted der spesielle barn fikk et formål.

- Du solgte henne! - Hallo?

"Barnet"? Barnet skal dø? Hvor er jenta?

Har du sett denne mannen?

Hvor er dr. Parker?

Jeg fulgte etter en mann som løy og sa at han var lege.

Faen, så ekkelt. Beveg deg!

Jeg vil ikke bo i en skog. Jeg vil ikke gjemme meg for folk.

Hovedmistenkte begikk selvmord i arresten.

- Desirée. Slipp! - Nei!

Kula sitter for dypt.

Vi må holde alle andre utenfor, for deres egen skyld.

Hva er det, vennen min?

Du er trygg her, Kalem.

God morgen.

Skolen begynner om en time, hva? Ida?

Kan du fortelle meg noe om Silo eller Robin?

- Hva sa Robin? - Vesken min.

- Hva er det med den? - Jeg glemte den igjen.

I huset hennes?

Kan de se at den er din når de titter i den?

Jeg kommer tilbake med vesken så fort jeg kan.

Ida? Du klarer vel å komme deg på skolen selv?

- Monroe. - Hva er det som haster sånn?

Jeg fant dette i Desirées hode.

Hva betyr dette? Er det oss?

- Har noen andre sett dette? - Nei.

- Eva? - Absolutt ikke.

Bra. Finn ut hvem som står bak dette.

Greit.

Skobeskyttelse.

- Hvordan går det? - Vi tok fingeravtrykkene i natt.

Hylsa lå på golvet, og kula satt i veggen.

Vi har pakket sammen. Det er nesten helt sikkert et selvmord.

Se her.

Rotter. Hele kjelleren var full.

Ha det!

Hva gjør du her?

Ida glemte skolevesken sin. Jeg skal levere den til henne.

- Jeg stakk innom her på veien. - Hvorfor det?

Ærlig talt så...

Det var så sjokkerende her i går. Jeg ville hit og prøve å forstå det.

- To selvmord på den samme dagen. - Ja.

- Jeg får det ikke til å rime. - Jeg må stikke nå.

Vi snakkes på stasjonen siden.

Har du ikke glemt noe?

Skobeskyttelsen.

Jeg fant den.

Har du røykt?

Ikke lukk opp for noen!

Politiet! Stopp!

- Hallo, ja? - Parkers Saab står utenfor hos meg!

Jeg følger etter ham nå! Kom hit! Skynd deg, for faen!

Hvis du skyter meg, så skyter du en politikvinne!

Hva faen vil du?! Hva har du gjort med Robin?

- Er alt i orden? - Jeg hadde ham nesten.

- Sa han noe? - Nei.

Jeg setter en vakt utenfor hos deg i tilfelle han skulle komme tilbake.

Her er det jeg fant i Parkers bil.

Café Kärven. Jeg var der i går.

Det har vært litt vanskelig å skrive denne talen.

Hva sier man egentlig når man skal ta avskjed med seg selv?

I dag morges fikk jeg en telefon som løste det problemet.

Det var vår kjære ledelse som ringte.

De sa at de var ikke ferdige med meg.

Så jeg blir her en stund til. Men jeg skal redusere arbeidstiden.

Jeg blir her i to år til.

Så meg blir dere ikke kvitt.

Er det greit at vi får kjempe litt til?

Ja, det blir morsomt. Det er bra.

Din tid vil komme, Tom. Ta litt kake nå.

- Jeg vil snakke med Tom Aronsson. - Det er meg.

- Når forsvant hun? - Hun var ikke på rommet i morges.

Jeg trodde hun gikk tidlig på skolen, men hun har ikke vært der i dag.

Jeg vet at det har skjedd noe.

- Har hun mobiltelefon? - Ja da. Jeg har ringt og ringt.

- Har du snakket med vennene? - Hun har alltid vært ganske alene.

- Det har vært henne og meg. - Ta med Bengt, og skriv anmeldelse.

Du er vel ekspert på forsvunne barn?

- Vel... - Maja er det eneste jeg har.

Det er bare henne og meg. Uten henne...

- Er det noe annet du kan fortelle? - Hun har et yndlingssted.

I skogen, der vi pleier å fiske. Jeg gikk dit.

Det var gjort hærverk på hytta hennes.

- Hvor ligger dette stedet? - Damm-sjøen.

Moren din rømte altså fra pleiehjemmet og dro hit?

Og Parker må ha vært her.

Det kan neppe være tilfeldig, hva?

Eller så har de bare veldig gode muffins.

For et helsikes vær, hva? Det var bedre før.

Takk.

Takk.

Du har ikke sett en ung mann med en gammel Saab 90?

Nei. Hva vil du med den stakkaren?

- Er du fra futen, kanskje? - Ikke noe sånt. Vi er politifolk.

Vi vil bare snakke litt med ham.

Gjenkjenner du denne mannen på bildet?

Har dere ikke et som er litt mer uklart?

- Nei, du. Ingen anelse. - Greit. Takk likevel. Ha det.

Du! Den 90-en. Saaben.

- Er det en blå 90? - Har du sett den?

Ja, den pleier å være her i området.

Den tilhører en ung, vakker dame som bor i bygget mitt.

Zara... Nordin, eller noe sånt.

- Alder? - 20-25.

- Han må ha menet Norrbacka. - Zara Norrbacka.

Hallo!

Det er Wass her. Kan du sjekke en adresse for meg.

Odens-veien 40.

Takk. Ha det.

Kontrakten står ikke på Zara, men på en Jorun Norrbacka.

Hun har bodd her i 60 år.

Betalingen skjer med... avtalegiro.

Samme etternavn. Vi får sjekke personnummeret.

Solsikke.

Tagetes. Skarntyde.

Alrune.

- Spiselige? - Ja, hvis man vil ha en sikker død.

Hva foregår egentlig her?

- Vi tar hånd om dette. - Hva med politiet, da?

Vi må holde dem utenfor.

Hva har Zara og Parker felles?

- Wass! - Hva er det?

Sommerfugler.

Vi limte dem på, så hun skulle tenke på meg og bli glad.

- "Deg"? Hva snakker du om? - Dette er mammas skrivemaskin.

- Hyggelig å se deg! - Hei!

- Eva! - Lille prinsesse.

Fortell nå. Hvordan har du det?

Du må lure på hvordan vi får tiden til å gå.

- Vi har så mye å gjøre. - Sånn er det.

Et hus vedlikeholder ikke seg selv.

Jeg har noe her som jeg vil at dere skal se på.

- Gjenkjenner du den? - Ja, den er Agnetas.

Vet du om hun kjenner en Jorun eller Zara Norrbacka?

Nei, det gjenkjenner jeg ikke.

For jeg fant denne hos henne.

- Og jeg kan jo ikke spørre mamma. - Nei.

Hun traff veldig mange mennesker på jobben.

Så fin den er. For en mekanikk det fantes på den tiden.

Dette er hederlig, gammelt håndverk.

Når traff du selv mamma sist?

Kanskje jeg skulle jobbe litt.

Kom ned og si ha det før du går.

Roffe har et prosjekt i kjellerstua. Han bygger badstue.

Jeg håper at den blir ferdig før vinteren er slutt...

Det er blitt mulig å få kontakt med henne igjen.

Men det er vanskelig. Hun blir så fordømt slem.

Det skal visst bli kaldere igjen. Da blir det deilig med badstue.

Hvorfor er det så vanskelig for deg å snakke om søsteren din?

Om det som skjedde.

- Det har jeg da gjort. - Nei, aldri.

- Du husker feil nå. - Nei. Jeg var ti år!

I sjokk, som du prøvde å rette på med nattlampe og kakao.

Det er da bedre å se framover enn å dvele med fortiden.

- En vi ikke kunne endre på. - Dere etterlot meg i et mareritt.

- Hva er det våset? - Du vet hva jeg mener! Ikke lyv!

Du er da ikke barnet vårt, hva?

Bli med meg, så skal jeg vise deg noe.

- Hva er dette? - Agneta sendte dem til deg.

- Hver fødselsdag, og hver jul. - Bare usammenhengende bokstaver.

Og dette får jeg vite nå? At mamma prøvde å kontakte meg?

Hun var ikke bra for deg.

Vi var glade i deg. Det har vi alltid vært.

Men det var derfor vi gjemte dem. Vi ville beskytte deg.

Lukk døra, menneske.

Hva er det du gjør?

Det er den gamle skrivemaskinen din. Fra en leilighet nær Café Kärven.

Dit du dro for å lete etter noen.

Hvordan henger alt dette sammen?

Jorun Norrbacka.

Høres det kjent ut på en måte?

Og disse? Alle postkortene.

- Hva betyr de? - Du skal ikke blande deg i det.

Kan du ikke slutte å snakke sånn til meg hele tiden?

Det er meg. Eva. Datteren din.

Lille prinsesse.

- Og alle sommerfuglene. - Så du husker dem?

Mamma.

Jeg setter skrivemaskinen her, så kommer du kanskje på noe.

Hun dyrket solsikker.

Hva?

Skal du ikke gå, da?

Gå!

Maja!

Maja!

Maja?

Hei, dere!

Dere må være sultne.

Ida? Hjelper du meg med å dekke bordet?

Ida?

Kalem. Du er jo en ekte kunstner.

Hvem har lært deg det?

- Hva er yndlingsdyret ditt? - Yndlingsdyret mitt?

Jeg vet ikke. Men jeg hater rotter.

Jeg lager en kondor. De spiser rotter.

Takk.

- Hei. - Vent.

Beklager. Vi er ikke presentert. Inge Skyllqvist.

- Du er Tom Aronsson, antar jeg. - Akkurat. Hei.

Du kler sparkedrakt.

Her flytter man fra storbyen for å få en pause fra avhogde kroppsdeler...

- Noen tanker om liket? - Det er ikke her.

Nei, det ser jeg.

Kan det være oteren som har vært her, tro?

Den enes død, den andres...

...middag. Det heter vel det?

- La meg være! - Det er i orden. Det er ingen fare.

Kanskje du ikke gjenkjenner meg. Jeg heter Esmeralda.

Vi har gått på samme skole. Du er Maja, ikke sant?

Jeg har sett hva de jævla idiotene gjør mot deg.

Vet du hva? Du er så mye modigere enn de er.

Jeg blir også forfulgt. Jeg er så jævla lei av dette.

Jeg vil bare bort fra Silverhöjd.

Vi kan ikke bli her inne. Vi må vekk herfra. Kom.

Vent. Vent.

Jeg fant denne. Den satt i hytta.

Nei, så fint.

Brukte du hansker, eller vil jeg finne avtrykkene dine på hele pila?

Det fins mange klossmajorer.

Maja.

Det er veldig mye... blod på blusen.

Vi kan bli her en stund og hvile litt.

Dere fant ikke noe i Parkers Saab som kan gi oss noe?

Den hadde falske skilter, og chassisnummeret var filt bort.

Det var fingeravtrykk i bilen, men ingen av dem ga noen treff.

Parker dukket opp i karantenen, var på Silo og nå ved leiligheten din.

- Hvordan henger det sammen? - Flere enn Parker dukket opp der.

Jeg har tenkt mye på denne mannen under isen.

Han flyter opp, og nesten ett døgn senere står han utenfor deg.

Flere personer har sett ham om natta. Han oppholdt seg her lenge.

Tre vitner har sett ham ved kolonihagene.

Her, her og her.

Så står han nær en barkø, og deretter ingen flere observasjoner.

Før han er utenfor deg.

Hva gjorde han ved kolonihagene? Hva er det der?

Bra jobbet. Vi må ha flere detaljer om spaserturen hans.

På tide å banke på dører. Bahar tar Tantolunden.

Du tar Hornstull, Eva tar Hammarbyslussen.

Jeg har et legebesøk først. Oi, det er jo nå.

- Jeg sier fra senere. Ha det. - Ha det.

Det nye tjenestevåpenet ditt. Du kan prøve ikke å rote det bort.

- Takk. - Takk.

Jeg så dette da Bahar viste hvor den syke gikk.

Solsikken. Han gikk ikke til Tanto uten grunn.

- Han lette etter noe. - Eller noen.

I den finner du tingene jeg tok fra Zaras leilighet.

Finn fram nøkkelknippet.

Mamma sa noe om at Norrbacka dyrket solsikker.

Ja vel. Hvordan gjør vi dette, da?

Husker du hva det var på Zaras kjøkken?

Solsikke, tagetes, skarntyde.

Og alrune.

Føler du det?

Lukk øynene. Pust. Sorter.

Ingenting. Hva leter vi etter?

Prøv igjen. Det er sterkt.

- Jeg klarer det ikke. - Golvet, Eva.

Under golvet.

Føler du det nå? De døde?

Er dette fra et dyr?

Nei.

Det er åtte sekker.

Åtte kremerte lik.

- Hvem skal du ringe? - Bahar. Reisner. Nyhetene.

- Vi har funnet en jævla massegrav! - Vær nå lur.

Skal jeg være lur?! Robin ligger vel i en av de jævla posene!

Eller så lever hun. Se på datoene. Dette har pågått lenge.

Stemmer den, så var den siste kremasjonen for et halvår siden.

Robin lever. Vi finner henne hvis vi finner Zara.

Organisasjonen min er Robins beste sjanse. Ikke politiet.

Pust ut en stund, så tar jeg en siste sjekk der inne.

Maja? Våkne. Vi må vekk herfra.

Kom.

Hei. Du har kommet til Eva Thörnblad. Jeg kan ikke ta den nå.

Legg igjen beskjed etter...

Hallo! Maja Nyman?

Han er borte nå.

Vi er på vei nå.

Vet du hva? Vi skal inngå en pakt. En telefonpakt.

Vi skal slå av telefonene våre.

Så driter vi i alt som har med Silverhöjd å gjøre.

Er du klar?

Én, to, tre.

Da er det bare deg og meg.

Hva i helvete driver dere med? Hvorfor tok du ikke telefonen?

Jeg dro til Tanto. Hva faen gjorde dere to der?

Nå roer vi oss litt ned. Hva foregår? Stemmer dette?

Jeg forstår at det så rart ut, men du trenger ikke bli så sint.

- Fortell hva dere gjorde der, da. - Det er veldig enkelt.

Jeg har kjøpt en kolonihageflekk og trengte Eva som smaksrådgiver.

Vi burde latt være i arbeidstiden, men vi fikk tid til overs-

-og var i nærheten.

Jeg hjalp Wass med å banke på dører like før.

Og så var vi i kolonihagen.

Jeg skal jo snart bli pensjonist.

Har du kjøpt en kolonihageflekk?

Det kommer en tid når man må slutte å jage mordere og begynne å dyrke...

Jævla pisspreik! Hvis du tror på dette...

Nå holder det! Fant noen av dere ut noe som helst?

- Nei? Da avslutter vi her. - Greit.

Takk.

Bahar. Før du sier noe mer. Jeg fikk nettopp en morsom samtale.

Det var for nær. Jeg avskyr at jeg alltid må lyve for Bahar.

Dra hjem, og ta hånd om ungdommene.

- Hva skal du gjøre? - Jeg må sjekke en teori jeg har.

Jeg kontakter deg senere.

Forfremmelsen din er i orden. Du skal til menneskesmugling-

- og får ansvaret for avdelingen. De vil ha deg fra i morgen tidlig.

For meg er det dårlige nyheter, men jeg trodde at du ville bli glad.

Ja. Det er jo den jobben jeg har kjempet for så lenge.

- Og så nå, plutselig... - Hva mener du?

Det føles som om noen vil ha meg vekk herfra.

- Nå leser du for mye i det. - Jeg tar den ikke. Ikke sånn.

Kan du ikke bare godta at du er en jævlig flink snut?

Bli med meg til kolonihagen.

Gjør det for min skyld. Jeg vet at de skjuler noe.

Greit. Etter jobben.

Men her er dere jo. Har jeg gått glipp av noe.

Nei, vi skal til å begynne. Vet dere noe om hvem han er?

Det håpet jeg at du skulle hjelpe meg med.

Hodet er blitt utsatt for ganske kraftig vold.

Det blir et problem å identifisere ham på tennene.

Men det er en god del interessante ting her.

Han er nylig blitt skutt gjennom skulderen, -

-trolig med en nimillimeters kule.

- Hvor nylig da? - Jeg ville anslå tre døgn.

Da vi renset neglene hans, fant vi...

- ...dette. - Og det er...?

Et bjørnehår.

- En bjørn våken midt på vinteren? - Jeg er ikke ekspert på heterotermi.

Altså dvale.

Bjørner kan våkne om vinteren. Det har vært en mild vinter.

- Så teorien din er...? - Han har prøvd å forsvare seg.

Hva hjelper det hvis man blir angrepet av en utsultet bjørn?

Kunne det være sånn, og jeg tenker bare høyt:

Denne bedøvelsespila som...

Kan det være sånn at han har prøvd å bedøve og fange en bjørn-

-som lå i hi, og så gikk alt galt?

Hvis bjørnen angrep jegeren og så slengte ham fra seg, -

- så kan det kanskje forklare hvordan han havnet tre meter oppe i et tre.

Hva med skuddsåret, da?

Krypskyting er en farlig bransje.

Hvordan er det nå? Kan man trenge seg inn på en annens eiendom?

Wass tilgir meg nok.

Nøyaktig hva er det vi leter etter?

Hei, vennen min. Jeg blir dessverre litt sen til middagen.

Du kan si at jeg snart er på vei.

Adressen? Kristinehovs-gaten et sted.

Jeg kan sjekke... Kan jeg ringe deg senere, Lajla?

Er det lov å ha kjeller i hytta i en kolonihage?

Etter byggeloven?

Glem det nå. Dra hjem til ungene, så fortsetter vi i morgen.

- Det er noe som ikke stemmer. - Vi burde ikke være her. Kom nå.

Jeg har en middag å rekke.

Tom Aronsson. Silverhöjds beskytter.

- Du dukker opp overalt, for faen. - Synd med denne sjefstillingen.

Akkurat da alt gikk så bra.

Du får fortsette å hente sykler ned fra trær-

- og jakte på bjørner istedenfor å bestemme.

Det var det jeg ville snakke med deg om.

Det var ikke bjørnehår på liket i den foreløpige obduksjonen.

Ingen spor etter bjørn i området. Ikke et avtrykk av en labb.

Jeg underskriver ikke det der.

Men det var en bjørn. Og jeg trenger underskriften din.

Så kan vi i fred og ro finne den virkelige gjerningsmannen.

Hvem er "vi"?

Du er en stor gutt. Du vet hva jeg snakker om.

Det er masse muligheter for deg. Andre ledige sjefstillinger.

Kanskje i Stockholm!

Hvorfor lukker du ikke opp? Her. Du må spise litt.

Hva faen driver du med?

Du har ikke vært hjemme på flere uker.

Jeg er her og mekker. Kan du gå nå?

Bare du lover å spise opp denne.

Faen, som det lukter dritt her inne.

- Har du sluttet å dusje? - Takk for maten. Gå nå.

- Hvem eier den pistolen?! - Jeg. Jeg kjøpte den i dag.

Hvorfor tok du med en pistol til huset mitt?!

For å beskytte meg selv. Og deg.

Det er ikke jobben din å stoppe dem! Det er jobben min!

Fortell meg hva du vet, så kan jeg redde Robin.

Redde henne? Jeg tror hun er død allerede.

Som moren sin.

Som alle jeg har brydd meg om.

Kalem. Du må stole på meg.

Jeg stoler ikke på noen.

Jeg vil hjelpe deg. Jeg vil virkelig det, men jeg kan ikke.

Ikke sånn.

Du kan fjerne overvåkningen utenfor leiligheten min nå.

Jeg kjører inn med Kalem.

Det er sikkert. Ja. Takk, Wass.

Jeg er veldig lei for dette, Kalem.

De vil beskytte deg, gi deg mat og en seng.

De tar hånd om deg.

Jeg forstår det.

Faren min lærte meg hvordan man lager disse.

Før de førte ham bort.

Han trenger et sted å bo.

Hvem er han? Hva har han gjort?

Bare noen dager, til tingene har roet seg.

Jeg vet ikke...

- Kom, Kalem. - Det går bra.

Det er hockey.

- Kalem. - Nei, du...

Eva. Dette føles veldig rart.

Jeg forstår det. Men han vet hvem dere er og at jeg vokste opp her.

Han trenger bare litt omsorg og ingen spørsmål.

Kanskje en kopp kakao.

Ja vel, greit.

- Bli her, så kan vi prate. - Jeg har ikke tid.

Men her er vesken hans. Ring hvis det er noe, så snakkes vi.

- Takk. - Men... Eva!

Går det bra hos Eva? Du gjør leksene dine, hva?

Eller ser dere på skrekkfilm hele natta?

Mamma kommer snart hjem. Da kan du flytte hjem igjen.

Beklager. Jeg må legge på. Pappa er glad i deg.

Sov godt. Kyss og klem. Ha det.

Tom Aronsson? Unnskyld at jeg forstyrrer.

Jeg jobber i kiosken på jernbanestasjonen.

Politiet var der og lette etter ei jente.

Jeg har funnet noe du kan være interessert i.

Den lå i en papirkurv. Kan det være jentas bluse?

- Fargen stemmer vel? - Ja. Så du henne?

Jeg tror det. Men det var to av dem. Hun hadde en annen jente med seg.

- Hvordan så hun ut? - Jeg tok faktisk et bilde.

- Når var dette? - Rundt tolv.

- Kan de ha tatt et tog etter det? - Bare godstoget til Stockholm.

Vi kommer til å fryse i hjel.

Det burde være noe i disse eskene.

Det er et dødsbo.

Hei, Niklas. Det er lenge siden sist.

- Hva gjør du her? - Jeg leter etter noen.

- Jeg tror du vet hvor hun er. - Jeg vet ingenting om noe.

- Får jeg gå hjem nå? - Selvsagt.

Hvis du forteller meg... hvor Esmeralda er.

- Da kan du gå hjem. - Jeg kjenner ingen som heter det.

Kanskje jeg må gå og snakke med disse kjerringene istedenfor.

- Nei, la oss være i fred... - Slutt å gråte. Slutt.

Nå forteller du meg hvor Esmeralda er.

Ellers blir lillebroren min jævlig forbanna.

- Han er død. - Er han det?

- Eddie! - Nei, la meg være! La meg være!

Tekst: Tor Hundstad www.sdimedia.com