All language subtitles for Battlefield-The Battle.for.the.Crimea.2002.NOR-RETAIL

SLAGET OM KRIM
1. DEL

Ved starten p� Operasjon
Barbarossa 22 juni 1941, -

- ble tre tyske arm�grupper
sendt inn i Sovjetunionen.

Arm�gruppe Nord gikk inn i de
baltiske stater mot m�l ved Leningrad.

Arm�gruppe Senter feide
gjennom Hvite-Russland -

- med Sovjetunionens
hovedstad, Moskva, som m�l.

Arm�gruppe S�r skulle ta Ukrainas
industri- og jordbruksressurser-

- og n� helt til Rostov ved Don som
springbrett for videre fremrykning -

- og true Kaukasus' oljefelter og
britiske besittelser i Midt-�sten.

I september hadde Arm�gruppe S�r
med ungarske og rumenske allierte -

- nesten n�dd halvveis til Don, og
650000 russere var fanget ved Kiev.

Men to motstandslommer
fantes bak den tyske frontlinjen.

Byen Odessa holdt stadig stand
ved Svartehavskysten -

- mot en rumensk beleiringsstyrke.

Halv�ya Krim forble
i sovjetiske hender-

- og utgjorde et alvorlig problem
for Arm�gruppe S�rs hovedkvarter.

Krim hadde ingen �konomisk
betydning for tyskerne, -

- men strategisk sett var den viktig.

Fra basen ved Sevastopol kunne
Sovjets fl�te dominere Svartehavet, -

- og fra flyplasser p� Krim kunne
Sovjet angripe rumenske oljefelt -

- ved Ploesti, som var viktige
for den tyske krigsmaskinen.

Hitler kalte Krim et hangarskip
til angrep p� Romanias olje.

Viktigere for marskalk von Rundstedt,
sjef for Arm�gruppe S�r, -

- var trusselen mot hans h�yre flanke,
siden han ville gjen�pne offensiven -

- etter den sovjetiske
katastrofen ved Kiev.

Han kunne ikke overlate Krim som
samlingsomr�de for en motoffensiv -

- til de lettbemannede bakomr�dene.
Men kunne tyskerne okkupere Krim, -

- kunne de fjerne
trusselen mot Ploesti -

- og begrense
Svartehavsfl�tens operasjoner.

En adgangsvei til Kaukasus
ville bare v�re en kort sj�reise unna -

- gjennom Kerchstredet.

Fremrykningen fra Rostov ville
inneb�re en lang marsj -

- over den �de Kubansteppen
uten veier-

- mellom Azovhavet
og Det Kaspiske Hav.

Tyske troppers tidlige ankomst
til foten av Kaukasus -

- kunne anspore til antisovjetiske
f�lelser hos lokalbefolkningen -

- og kanskje f� tyrkerne til � g�
med i Aksemaktene.

Von Rundstedt gav sin s�rligste
arm� ordre om � erobre Krim.

11. arm� som ogs� skulle fortsette
fremrykningen mot Rostov.

12 september ble infanterigeneral
von Manstein ny kommandant, -

- og fem dager senere ankom han
hovedkvarteret i Nikolajev.

VON MANSTEINS F�RSTE FORS�K

Manstein var pr�yssisk
milit�rtradisjon personifisert.

Han var von Rundstedts stabssjef
under invasjonen av Polen i 1939, -

- og i 1941 hadde han et veletablert
rykte i den tyske h�r.

Ved Operasjon Barbarossas start
var han sjef for 56. panserkorps -

- i Arm�gruppe Nord, og skj�nt han
ikke hadde ledet pansertropperf�r, -

- beviste han snart sine evner
med en lang rekke fremganger.

Manstein vurderte raskt
vanskelighetene som ventet.

Ordrene hans la vekt p� en
rask erobring av Krim -

- og p� � f� en styrke over
Kerchstredet, -

- men han skulle ogs� utgj�re
s�rfl�yen under marsjen mot Rostov.

11. arm� skulle angripe mot s�r
for � trenge gjennom -

- en flaskehals ved Krim
som var vanskelig � forsvare, -

- etterfulgt av beleiringen av en
befestet marinebase.

Men den skulle ogs� holde tritt med
Arm�gruppe S�rs spydspiss, -

- 1. pansergruppe, samt slagene
om ressurser i �st.

I utgangspunktet s� det ikke ut til at
11. arm� hadde ressurser nok til dette.

To korps, 30. med
to infanteridivisjoner, -

- og den motoriserte Leibstandarte
Hitlerdivisjon samt 49. fjellkorps -

- med to fjelldivisjoner og en
infanteridivisjon, n�rmet seg linjen -

- fra Melitopol til Zaporosje, da de
forfulgte Den R�de H�r mot �st.

54. korps gjorde
seg klar til � angripe Krim -

- over det befestede Perekoptangen
med bare to infanteridivisjoner-

- og en annen p� vei etter utrensning
i Odessa og ved Svartehavskysten.

Dessuten hadde man den rumenske
3. arm� som vartilknyttet 11. arm�, -

- men ikke l� direkte under
Mansteins kommando.

Holdningen blant tyskerne var at
etter okkupasjonen av Moldova, -

- hadde rumenerne n�dd sitt m�l
og hadde ikke noe hastverk med -

- � g� mer aktivt inn i krigen.

Etter � ha vurdert oppdraget og de
tildelte troppene, besluttet Manstein -

- at han ikke ville gi begge
oppgavene samme prioritet.

Han ville konsentrere seg om Krim,
siden en fremrykning mot �st -

- ville v�re for risikabel
med mindre Krim var okkupert, -

- og fordi den tyske overkommandoen
�nsket � n� Kaukasus via Kerch.

Han begynte � omgruppere
styrkene.

Krims strategiske geografi
formet Mansteins planer.

Halv�ya er diamantformet og 300
km fra �st- til vestspissen -

- og 200 km fra nord til s�r.

Et belte av sj�er og sumpmarker, -

- kjent som Sivashhavet, skiller
Krim fra fastlandet.

Det er 25-40 km bredt og utgj�r
et fryktelig milit�rt hinder.

P� land er det bare
to rutertil halv�ya.

Perekoptangen i vest er godt og vel
8 km bred -

- og blir delt av den gamle festningen
Tartargraven, som er 15 meter dyp.

I �st g�r det en jernbane langs
Chongarhalv�ya, -

- som flere steder er s� smal at
havet ligger p� hver side av vollen.

Det meste av halv�ya er �pen steppe
uten bosettelser eller forsvarslinjer, -

- mens den s�rlige tredjedelen er
dekket av Jailafjellene.

De skjermer mot vinder fra nord
og beskytter Svartehavskysten.

I s�rvest ligger Sevastopol,
den store marinebasen.

Mindre viktige havner, som
Jevpatorija i �st -

- og Balaklava, Jalta
og Feodosija i s�r, -

- spilte en mindre rolle
ved felttoget.

Endelig gir havnebyen Kerch
navn til halv�ya som g�r �stover-

- og skilles av et smalt sund
fra Tamanhalv�ya -

- og fastlandet nord for Kaukasus.

Selv om Perekoptangen var okkupert
p� dypet med to forsvarsbelter, -

- inns� Manstein at han m�tte
utkjempe et gjennombruddsslag der.

Det gikk ikke � komme rundt neset, -

- og tyskerne hadde ikke ressurser
til en landsettingsoperasjon.

Manstein forsterket 54. korps
med artilleri og ingeni�rtropper-

- og lot 50. infanteridivisjon sl�
til f�r det endelige gjennombruddet.

Siden gjennombruddsslaget
ville t�re p� 54. korps, -

- trakk han 49. fjellkorps ut av
slaget p� steppene, -

- slik at det kunne utnytte
gjennombruddet og n� Kerch, -

- siden overkommandoen �nsket
en fremrykning mot Kaukasus derfra.

Manstein h�pet � kunne bruke
det motoriserte Leibstandarte -

- slik at Sevastopol kunne erobres
med et overraskelsesfremst�t.

Dermed var bare 30. korps igjen for
p� opprettholde presset p� russerne -

- men Manstein fikk overtalt
general Dumitescu, -

- kommandant for 3. rumenske arm�
til � g� over elven Dnjepr-

- og st�tte fremrykningen mot �st.
Dette f�yde et kavalerikorps -

- og et fjellkorps p� tre brigader
hvertil fremrykningen, -

- men Manstein
risikerte stadig -

- at russerne ikke stanset
tilbaketoget og gikk til motangrep.

Manstein ville gjerne ha
innledet angrepet p� Perekop -

- 20 september,
men m�tte vente til den 24.

11. arm� hadde rykket frem 500 km.
Siden den gikk over Sovjets grense, -

- og forsyningskonvoier kunne knapt
holde tritt p� de d�rlige veiene.

P� sovjetisk side var forsvaret av
Krim overlatt til 51. arm�, -

- som hadde fire infanteridivisjoner,
fire militsdivisjoner-

- samt en kavalerigruppe p� tre
divisjoner, men styrkene var nye.

H�rsjefen general Kuznetsov
ventet seg ikke noe angrep p� Krim.

Han satte inn tre infanteridivisjoner
fra 9. riflekorps inn ved nordkysten -

- og lot 156. rifledivisjon holde
Perekoptangen.

Militsdivisjonene ble
spredt for � forsvare kystene, -

- og to operasjonelle grupper ble
holdt midt p� halv�ya -

- for � g� til motangrep i tilfelle
et tysk angrep.

Ca 30000 mann forsvarte
den nordlige delen av halv�ya.

40000 langs kystene og 25000
i operasjonsgrupper i midten.

Da angrepet begynte, hadde
Manstein tre divisjoner i frontlinjen.

Natten til 24 september innledet
22. divisjon et avledningsangrep -

- et stykke unna Perekoptangen.
Med st�tte fra fly og artilleri -

- satte 54. korps 45. og 73.
Infanteridivisjon inn i angrepet -

- kl. 4.30 om morgenen
24 september.

De m�tte motstand fra
156. rifledivisjon -

- og m�tte kjempe for alle
maskingev�rstillinger og bunkere.

Manstein ventet seg dette og gav
ordre om � unng� russiske bastioner.

Slik rykket 73. divisjon 3 km frem
p� vestsiden av tangen.

Men om ettermiddagen 24 september
var det ingen tegn p� gjennombrudd.

De nedtrykkende slagene fortsatte
de neste tre dagene.

Alle bataljonf�rere
i 156. rifledivisjon ble drept, -

- siden de ville forsterke forsvaret
med livet som innsats.

Nestkommanderende for 51. arm�,
general Batov, -

- ledet en operasjonsgruppe dannet
av to rifle- og en kavaleridivisjon -

- som begynte � rykke fra halv�yas
sentrale del 25 september-

- for � delta i slaget ved Perekop.
Men gruppen m�tte g� 100 km -

- under konstante luftangrep,
og dette hemmet fremrykningen.

Luftwaffes overtak i luften hjalp
ogs� tysk infanteri -

- med � overvinne forsvarsverkene
ved Perekop.

Like f�r soloppgang 26 september
innledet 73. infanteridivisjon -

- angrepet p� Tartargraven.

Etter konsentrert sperreild gled
infanteriet og stormpionerene -

- ned i gr�ften og kjempet seg
opp p� den fjerne skr�ningen.

Gradvis fikk de fotfeste,
og i l�pet av f�lgende natt -

- arbeidet begge divisjonene seg
i retning Armjansk -

- bak det f�rste forsvarsbeltet,
som var 15 km dypt.

Men Batov gikk til motangrep og
fordrev tyskerne like f�r daggry.

Kampen om territoriet b�lget
frem og tilbake i noen dager, -

- f�r den tyske fremrykningen
endelig gikk i st�.

Men sovjetisk motstand p� Krim
hindret ikke gjennombruddet.

Hendelser p� steppen mot nord
fikk Manstein til � endre planer.

SLAGET OM AZOVHAVET

Tross voldsomme tap de
tre f�rste m�nedene av krigen, -

- hadde Den R�de H�r greid
� finne nye reserver.

To arm�er, 9. og 18.
Var blitt gjenopprettet -

- og holdt en forsvarslinje
fra vest for Melitopol i nord -

- til Dnjeprs buktning ved Zaporosje.

Fra 22 september
innledet de mindre angrep -

- som ble besvart uten �
volde 11. arm� bekymringer, -

- selv om de begynte � nedkjempe
motstanden fra rumenske styrker-

- som var inneklemt mellom tyske
divisjoner i denne sektoren av fronten.

Men disse angrepene �kte i omfang,
til overti infanteridivisjoner-

- med minst en panserbrigade
begynte � g� inn i hullene -

- mellom tyske og rumenske
formasjoner.

Morgenen 27 september
begynte det � snu.

2. og 4. rumenske fjellbrigade
ble svekket av tanksangrep -

- de ikke kunne stoppe. Ogs�
tyske enheter havnet under press.

22. infanteridivisjon mellom Sivash
og Melitopol var blitt redusert -

- i kampstyrke til et regiment, og
sjefen snakket n� om retrett.

Manstein
reagerte sporenstreks.

F�rst gav han ordre om at de ikke
skulle trekke seg tilbake.

Og han samlet styrkene for �
fullende gjennombruddet inn i Krim.

49. fjellkorps og Leibstandarte SS
Adolf Hitler ble kalt tilbake, -

- og Manstein flyttet sitt
taktiske hovedkvarter mot nord�st -

- for � vise vaklende rumenske
stabsfolk at han vartil stede.

29 september innledet 49.
Fjellkorps et motangrep -

- for � st�tte 3. rumenske arm�, -

- og nordfl�yen av det sovjetiske
motangrepet ble bekreftet.

Die Leibstandarte skulle
til � f�lge opp angrepet, -

- da en rumensk
kavaleribrigade gav etter p� midten.

Manstein forhindret dette ved
� snu Leibstandartedivisjonen -

- og g� mot det truende
gjennombruddet 1 oktober.

N� s� det lysere ut for tyskerne,
og slaget vendte til deres fordel.

I tillegg til � ha
stoppet russernes fremrykning, -

- hadde Manstein bedt Arm�-
gruppe S�rforberede motangrep.

Sovjets 9. og 18. arm� var n� helt
trukket inn i kampen mot 11. arm�, -

- s� nordlige flanke var s�rbar overfor
angrep fra von Kleists panserarm�.

Arm�gruppe S�r grep sjansen,
og 1. panserarm� gikk over Dnjepr-

- ved brohodene ved Zaporosje
og Dnjepropetovsk 1 oktober.

Neste morgen fikk
Manstein meldinger om -

- at russerne var p� tilbaketog
mot �st.

3 oktober kunne 11. arm� gi
ordre om � forf�lge fienden.

6 oktober ble Melitopol erobret, og
49. korps knyttet seg til von Kleist.

Etter slaget var over
100000 fanger blitt tatt, -

- og 9. og 18. arm� var knust.

11. arm� tok 27000 fanger,
130 kanoner og 64 tanks.

Lf�lge Manstein hadde russerne
kastet bort en gyllen mulighet.

Styrkene deres var 11. arm� s�
overlegne at med bedre ledelse -

- kunne de ha knust den
tyske stillingen s�r for Dnjepr.

Men n� l� veien til Rostov �pen
for Arm�gruppe S�r.

N� innr�mmet Hitler at 11. arm�
ikke kunne kjempe p� to fronter-

- og gav Manstein ordre
om � konsentrere seg om Krim.

Men han skulle ogs� avlevere 49.
Korps og Leibstandartedivisjonen -

- til von Kleists 1. panserarm�
til fremrykningen mot Rostov.

N� hadde Manstein bare 30. og 54.
Korps, i alt seks infanteridivisjoner, -

- hvorav de fleste hadde
v�rt innblandet i tidligere slag.

3. rumenske arm� skulle forsvare
Svartehavet og Azovhavet.

42. korps med to infanteridivisjoner
ble sendt til Krim, -

- skj�nt en divisjon skulle havne
p� avveie f�r den n�dde frem.

Manstein stod igjen
med en gammeldags arm�.

En infanteri-artillerihybrid
uten tanks, -

- som var avhengig
av hestetransport.

Han �nsket at 11. arm� fikk en mobil
styrke til � utnytte gjennombruddet.

Gruppe Ziegler ble dannet av
rumenske motoriserte enheter-

- og mer mobile tyske elementer.
Dette var bedre enn ingenting, -

- men langt fra panserdivisjonene
som f�rte an den tyske blitzkrigen.

GJENNOMBRUDD VED PEREKOP

Mens 11. arm� stod stille, forsterket
russerne forsvaret av Krim.

S�r for Perekop delte to sm� sj�er
tangen i tre smale landstriper, -

- hvorav to st�tte sammen
ved landsbyen Ishun.

Dette var den siste gode forsvars-
stillingen nord p� halv�ya.

Gikk den tapt, ville russerne
bli tvunget tilbake til fjellene -

- og forsvarsverkene ved
Sevastopol og Kerch.

De ville forsvare stillingen
ved Ishun for enhver pris.

Tidlig i oktober ble bunkere,
minefelt og antitanksgraver-

- f�yd til forsvarsverkene,
som var opp til 15 km dype.

Forsvaret av Ishun ble overlatt til
Batovs gruppe p� fire divisjoner.

51. arm�s kommandant, general
Kuznetsov, hadde flere styrker-

- langs nordkysten
og midten av halv�ya, -

- men de hadde ingen innflytelse
p� det avgj�rende slaget.

Like etter starten p� det tyske
angrepet, ble Kuznetsov erstattet -

- av den mer beslutsomme Batov.
I Moskva hadde Stalin innsett -

- at forsvaret av Odessa, om enn
heltemodig, var sl�sing med tropper.

Garnisonen ville gj�re mer nytte
mot tyskerne p� det vitale Krim -

- enn den rumenske styrken
som angrep Odessa.

Evakueringen ble brakt til ende
16 oktober, -

- og 86000 soldater, 500 kanoner
og 20000 tonn ammunisjon -

- samt tanks og biler
ble landsatt i Sevastopol -

- og Jevpatorija av Svartehavsfl�ten.

De ble til kystarm�en under general
Petrov og samlet seg ved Simferopol.

Alle divisjoner var underbemannet
og manglet utrustning, -

- men ble snart trukket inn
i slaget ved Ishun.

Manstein ble tvunget til
� utkjempe et utmattelsesslag -

- under uhyrlige betingelser.
Han kunne ikke g� forbi russerne, -

- s� overraskelsesangrep
og man�vrer var umulige.

Ved operasjonens start kunne han
bare sette inn 54. korps -

- og tre divisjoner p� de
smale landstripene ved Ishun, -

- s� angriperne var alts� ikke i
flertall i forhold til forsvarerne.

Manstein kunne sette sin lit
til artilleriet, -

- men fordelen ble utjevnet av
russernes overlegenhet i luften.

Der 11. arm� hadde hatt fordelen
av st�tte fra Luftwaffes 4. korps -

- i det tidligere slaget ved Perekop,
skulle de n� st�tte 1. panserarm�.

Den tyske h�r var enn� ikke vant
til � operere uten Luftwaffe, -

- og den manglende luftst�tten
t�rte p� soldatenes moral.

OFFENSIVEN BEGYNNER

Offensiven startet 18 oktober.

F�rste dag trengte 54. korps bare
gjennom den sovjetiske forposten.

Imens st�tte tyskerne p� voldsom
motstand fra russisk infanteri, -

- sterkt befestede stillinger,
store minefelt, -

- intense artilleribombardement
og motstand fra luften.

Et 10 dager langt slag var i gang, og
n� ble Mansteins evnertestet.

Han bes�kte fronten hver dag
og kunne selv se -

- hvordan divisjonenes
kampevner bare gikk til spille.

Altfor mange offisererfalt, og
stabsoffiserer m�tte frem i frontlinjen.

Fra 22 oktober gjorde regn den
uholdbare situasjonen til et helvete.

Veier ble til gj�rme, og det var
desperat mangel p� forsyninger.

Mangel p� ammunisjon truet
med � stoppe noen divisjoner.

Manstein greide utfordringen.

Selv om han m�tte sende ut tropper
i frontalangrep, sikret han seg -

- at de om mulig var koordinert
med artilleri og luftst�tte.

Han presset sine overordnede
til � yte mer luftst�tte -

- til G�ring sendte forsterkninger
til 4. luftkorps.

Jagerfly under oberst Molders, den
f�rste piloten som fikk ridderkorset -

- med eikeblad og sverd og
diamanter etter seier nr. 100 i 1941 -

- skulle holde det sovjetiske
luftv�penet stangen, -

- mens andre fly angrep
de russiske stillingene i frontlinjen.

Da krisen oppstod etter
en ukes langsom fremrykning, -

- m�tte Manstein avgj�re
om troppene skulle fortsette -

- og om det sovjetiske forsvaret
var i ferd med � gi etter.

27 oktober br�t 54. korps gjennom
midten av forsvarsbeltet, -

- og Gruppe Ziegler kunne g� inn
og sperre av veien til Sevastopol.

Dagen ettertrakk russerne seg tilbake.
51. arm� s�r�stover mot Kerch -

- mens kystarm�en trakk seg
tilbake til Simferopol -

- og dekket hovedveien
til Sevastopol.

Slaget endret karakter.
Manstein m�tte be troppene -

- fortsette og om mulig avskj�re
veien for de sovjetiske styrkene.

Han h�pet � erobre Sevastopol
og hindre 51. arm�s flukt fra Kerch.

Tyskerne reagerte instinktivt
og tok flere tusen russere til fange.

Men i det d�rlige v�ret og med
en sv�rt liten mobil styrke, -

- kunne de ikke hindre at et
betraktelig antall russere flyktet.

42. korps n�dde Kerch 6 november,
men fikk havnen 10 dager senere, -

- da 40000 sovjetiske soldater
hadde flyktet sj�veien.

Simferopol og Jailafjellene ble
raskt erobret av 30. korps, -

- skj�nt noen russere unnslapp og
f�rte partisankrig fra grotter og skjul.

Men da 54. korps n�rmet seg
Sevastopol, -

- m�tte det motstand
og det oppstod motangrep.

Til sist m�tte planen om � erobre
Sevastopol avbl�ses, -

- og 11. arm� begynte � planlegge
et angrep p� festningsverkene.

Men da den russiske vinteren
satte inn, begynte problemene.

Logistikken ble hardest rammet.
P� Krim med det milde klimaet -

- var vedvarende regn det st�rste
problemet. Flere veier var ubrukelige.

Men lenger nord var Ukraina
dekket av is og sn�.

S�rfor Dnjeprfungerte bare
ett lokomotiv, -

- og 11. arm� trengte over tre
tog med forsyninger daglig -

- for � kunne skaffe ammunisjon nok
til et angrep p� Sevastopol.

Manstein hadde h�pet � innlede
angrepet 27 november, -

- men f�rst 17 desember
varforberedelsene fullendt.

Imens arbeidet russerne som besatt
p� � forbedre forsvarsverkene.

7 november opprettet Stavka, det
sovjetiske hovedkvarteret i Moskva, -

- Sevastopolforsvarsregionen som
skulle forsvare byen til siste mann.

Viseadmiral Oktyabirski fra Svarte-
havsfl�ten fikk ansvaret for den, -

- og general Petro fra kystarm�en
fikk ansvaret for landstyrkene.

Oktjabirski hadde arbeidet p�
forsvarsverkene siden sommeren, -

- og i desember var Sevastopol en
av verdens mest befestede byer.

Tre forsvarslinjer dekket basen.
Den f�rste linjen var 43 km lang -

- og gikk 16 km fra Sevastopols
sentrum.

Bak den gikk hovedlinjen,
som var 37 km lang -

- og gikk fra elven Kacha i nord
til Balaklava s�rfor Sevastopol.

Endelig var det den bakerste linjen
p� 29 km med en antitanksgrav, -

- spekket med artilleri og
maskingev�r.

Moderne kystforsvarsbatterier,
pansrede t�rn p� betongfundament -

- med 4412 tommers kanoner
skulle dekke adgangsveier-

- til lands og sj�s og var befestet
med nyanlagte stillinger-

- med kanoner fra �delagte
krigsskip.

Sevastopolfortet hadde 82
kyst- og feltartilleristillinger.

En 32 km bred antitanksgrav,
56 km med piggtr�d -

- og nesten 10000 antitanks-
og antipersonellminer.

Petrovs kystarm� hadde fire rifle-
divisjoner, som fikk en sektor hver.

Det var ogs� et antall fl�te-
infanteribrigader og bataljoner, -

- hvorav noen var dannet av sj�folk
fra marinebasen.

St�rsteparten av Svartehavsfl�ten
fantes i Novorosirsk i november, -

- og bare to kryssere, tre destroyere
og sm� skip var igjen i havnen, -

- men det gamle slagskipet
Sevastopol og et antall kryssere -

- tok noen tokt til Sevastopol for
� bombardere tyske stillinger.

Destroyere og andre skip skulle
seile forsyninger til Sevastopol -

- og unng� tyske luftangrep i ly
av m�rket og d�rlig v�r.

Manstein m�tte nok en gang
sette inn troppene i frontale angrep -

- mot sterke forsvarsstillinger
med utilstrekkelige ressurser.

Dette var langt fra de vidtrekkende
man�verslagene han var ber�mt for.

Men han hadde ikke noe alternativ.
Det ville v�re umulig -

- � sende en styrke over Kerchstredet
og holde Sevastopol fra baksiden.

Under planleggingen inns�
Manstein at det fantes to linjer-

- han kunne bruke.
Enten fra nord eller s�r.

Det skogkledde terrenget i midten
vanskeliggjorde et angrep fra �st.

Forsvarsverkene var svakere i s�r,
men d�rlige veier gjorde det umulig -

- fortyskerne � samle en sterk
styrke fra Balaklavaretningen.

Den nordlige ruten var mer praktisk
og f�rte mot fjellene -

- over Severnajabukten,
hovedankerpunktet.

Manstein hadde ikke ressurser
til � angripe et befestet omr�de.

Tidlig i november bestod arm�en
hans av tre korpshovedkvarterer-

- med �tte infanteridivisjoner
og det rumenske fjellkorpset.

Bare to av infanteridivisjonene var
relativt friske og nesten fullsatt.

72. infanteridivisjon var s� hardt
medtatt av tidligere kamper-

- at kompaniene bare talte
12-61 mann.

11. arm� hadde bare
en fjerdedel av sin styrke igjen, -

- og den st�rste mangelen var i
infanteriet, som ledet angrepet.

Konsentrasjonen av troppertil �
smadre Sevastopol med var risikabel.

Manstein lot 42. korps'
hovedkvarter forsvare kysten -

- mot landsetninger, men bare med en
tysk divisjon og en rumensk brigade.

De ble plassert p� Kerchhalv�ya,
hvor faren for landsetning var st�rst.

Dermed var sju divisjoner
igjen ved Sevastopol.

Hovedangrepet fra nord skulle
innledes av 54. korps -

- med fire divisjoner, som skulle
rykke gjennom Belbekelvedalen -

- og erobre MacKenzie-�sene
overfor Severnajabukten.

Et st�tteangrep fra 30. korps
med to tyske divisjoner-

- og det rumenske fjellkorpset,
skulle rykke frem fra s�r�st -

- langs aksen i
elvedalen Chernaja.

Imens skulle 50. divisjon rykke frem
fra �st og forbinde de to angrepene -

- og erobre omr�det ved
Memorial Heights.

Men Mansteins planer
forble ikke intakte s�rlig lenge.

Mansteins taktikk ble igjen
forpurret av hendelser langt fra Krim.

1. panserarm� hadde n�dd Rostov,
men russerne gikk til motangrep -

- mot Arm�gruppe S�rs over-
dimensjonerte flanke 17 november.

I november trakk von Rundstedt 1.
Panserarm� tilbake fra Rostov.

Men Hitler gav en kontraordre og
sparket Rundstedt 1 desember.

P.g.a. Krisen ved Rostov,
ville Arm�gruppe S�r hente -

- to av Mansteins divisjoner
p� Krim.

Han protesterte, men kunne
ikke hindre tapet av 73. divisjon.

Bare denne divisjonen var ikke blitt
satt inn i linjen rundt Sevastopol -

- eller ved Kerch, fordi
den var 54. korps' reserve -

- til � fullf�re gjennombruddet til
�sene nord for Severnajabukten.

Tross risikoen, var Manstein
n�dt til � fortsette angrepet.

Angrepets start varfastsatt til
kl. 6.10 om morgenen 17 desember.

Det manglende innledende artilleri-
bombardementet var overraskelsen.

I stedet skulle artilleriet konsentrere
seg om bastionene i Sovjetlinjen -

- og pr�ve � knekke forsvarernes
moral samt hjelpe infanteriet -

- med � g� s� dypt inn som mulig
og avskj�re retrettlinjene.

F�rste dag n�dde 22. divisjon
lengst, 5 km inn i Belbekdalen.

De andre divisjonene ble sinket av
terrenget og sovjetisk motstand.

Tyskerne vant bare litt terreng
til 23 desember, -

- da 22. divisjon sikret avgj�rende
terreng nord for elven Belbek -

- og tvang de resterende russerne
tilbake til den nordlige sektoren.

Begge sider hadde nesten
brukt opp alle reserver.

20 desember omdannet Stavka
Sevastopolforsvarsregionen -

- til Trans-Kaukasusfronten, som
skulle sende forsterkningertil byen.

En rifledivisjon og infanteribrigade
kom til Sevastopol dagen etter.

Men Manstein kunne
ikke f� forsterkninger.

22. divisjon fortsatte, men
spydspissen ble mindre og mindre.

26 desember var det f�rende
regimentet nesten ved Fort Stalin, -

- et av de to store artilleribatteriene
overfor Severnajabukten.

Men divisjonen var n�r kollaps. En
reserve kunne ha brutt gjennom, -

- men Manstein
hadde ingen reserver.

Det f�rste angrepet
p� Sevastopol ville sl� feil, -

- for 26 desember landsatte
russerne tropper p� Kerchhalv�ya.

Da han rykket bort tropperfra
Sevastopol for � im�teg� trusselen, -

- gav Manstein 22. divisjon
ordre om nok et angrep, -

- men Fort Stalin holdt stand.

Manstein avbl�ste angrepet 30
desember og trakk divisjonen bort -

- til en mindre utsatt posisjon p�
nordsiden av Belbekdalen.

F�rst 5 m�neder senere rettet han
oppmerksomheten mot Sevastopol.

SLAGET OM KERCHHALV�YA

Landsettingene ved Kerch var et ledd
i en strategisk motoffensiv -

- som Stalin hadde gitt ordre om
langs �stfronten i desember 1941.

Trans-Kaukasusfronten med
Svartehavsfl�ten og Azovflotiljen -

- var i gang med � landsette
40000 mann p� Krim.

Sovjets plan gikk ut p� � landsette
20000 mann fra 51. arm� -

- p� hver side av Kerch p� den
�stlige enden av halv�ya.

Imens gikk 44. arm� med 22000
mann i land ved Feodosija i vest, -

- gikk nordover og avskar halv�yas
smaleste punkt ved Parpach.

Men d�rlig v�r og behovet for
forsterkninger til Sevastopol, -

- gjorde det umulig �
iverksette angrepene samtidig.

51. arm� fikk bare landsatt 3000
mann 26 desember, -

- og p.g.a. Bl�st og h�y sj�, tok det
fem dager � f� 20000 mann i land -

- p� en rekke sm�
og isolerte brohoder.

46. infanteridivisjon, den tyske
forlegningen p� Krimhalv�ya, -

- angrep n� brohodene, -

- da 44. arm� begynte � g� i land
ved Feodosija 29 desember.

De eneste tyske troppene var en
ingeni�rbataljon som overnattet.

Da b�lger av russere gikk i land,
ble tyskerne presset tilbake.

Forsvaret av Kerchsektoren
var overlatt til 42. korps -

- under generall�ytnant
Graf von Sponeck.

Bestyrtet over landsetningene ved
Feodosija, trakk han 46. divisjon -

- bort fra Kerchalv�ya,
f�r den ble avsk�ret.

Manstein gav kontraordre,
men von Sponecks hovedkvarter-

- var p� retrett,
og radiokontakten ble brutt.

46. divisjon slapp ut, men mistet
nesten alle biler og all utrustning, -

- s� da Manstein gav ordre
om � snu og angripe, -

- kunne divisjonen bare late
som om den adl�d.

Manstein sparket Sponeck,
men Hitler krevde krigsrett.

Domstolen under G�ring
d�mte Sponeck til d�den.

Situasjonen ved Kerch og Feodosija
var ikke s� ille som fryktet, -

- is�rfordi de sovjetiske arm�ene
ikke utnyttet sine muligheter.

Begge konsentrerte seg om
� sikre perimetrene, -

- uten fors�k p� � utvide dem.

Dette gav Manstein tid til
� flytte tropperfra Sevastopol, -

- skj�nt innsettelsen
ble forsinket natten til 5 januar, -

- da russerne landsatte tropper
ved Jevpatorija nord for Sevastopol.

Det var et dristig trekk, ledsaget
av fallskjermlandsettinger-

- og et partisanoppr�r i byen.

Men 11. arm� dannet en gruppe
utfra 105. infanteriregiment -

- med artilleri, ingeni�rtropper
og landstyrker fra Luftwaffe.

Jevpatorija ble gjenerobret etter
tre dagers kamp.

S� forvandlet t�v�r nok en gang
veiene til gj�rme -

- og sinket 30. korps'
fremrykning mot �st.

14 januar hadde Manstein
f�tt samlet tre tyske divisjoner-

- samt en rumensk divisjon
og to rumenske brigader-

- til et angrep p�
Feodosijabrohodet.

54. arm� hadde fire divisjoner ved
brohodet og fire til ved Kerch.

Russerne hadde hatt over to uker
p� � bygge forsvarsverk, -

- og slo det tyske angrepet feil, kunne
de ikke holde stillingene p� �stkrim.

Likevel fortsatte Manstein, -

- for � hindre russerne i �
hente inn flere forsterkninger.

Han gav ikke mye for de sovjetiske
generalene hvis defensive holdning -

- antydet at de og troppene deres
var redde for den tyske h�r.

15 januar begynte angrepet.

Det tok fire dager � drive russerne
ut av Feodosija.

17000 sovjetiske soldater
ble drept eller tatt til fange, -

- men Manstein var skuffet over
at mange rakk � flykte �stover.

Han ville f�lge opp erobringen av
Feodosija ved � rense ut p� Kerch.

Arm�gruppe S�r lovet ham mer
luftst�tte samt en panseravdeling -

- med 60-75 tanks som
nettopp var ankommet fra Tyskland.

Dette var den f�rste tyske
tanksenheten p� Krim, -

- og angrepet ble fastsatt
til soloppgang 26 januar.

Men 24 januar ble tanksene
kalt til en st�rre trussel i nord.

Manstein avbl�ste angrepet
og lot arm�en vente i defensiven -

- til v�ret ble bedre.

Men russerne hadde
ikke gitt opp h�pet -

- om � fordrive 11. arm� fra Krim.
Da Kerchstredet var frosset igjen, -

- var det mulig � f� tanks
og kj�ret�y og mannskap -

- over fra Tamanhalv�ya.
Men v�ret var ikke stabilt, -

- og perioder med t�v�r sinket
oppbyggingen av sovjetiske styrker.

Men i begynnelsen av februar bestod
de sovjetiske styrkene p� Krim, -

- som n� het Krimfronten, av fire
arm�er: Kysth�ren ved Sevastopol -

- satt 44., 47. og 51. arm�
ved Kerchhalv�ya.

I alt bestod de av 17. rifledivisjoner,
fire fjelldivisjoner, -

- tre kavaleridivisjoner samt et antall
uavhengige brigader og regimenter.

De fikk st�tte fra fem tanksbrigader
og mindre enheter.

I forhold hadde 11. arm� bare
sju tyske infanteridivisjoner, -

- to rumenske divisjoner pluss
to rumenske fjellbrigader-

- og en kavaleribrigade.

Tyskerne hadde fremdeles
ingen tanks.

Et russisk angrep var i anmarsj,
og Stalin var s� ut�lmodig -

- at han lot sjefkommiss�r Lev
Mekhlis fremskynde forberedelsene.

Han hadde spilt en ledende rolle
i utrensningen av offiserkorpset, -

- og ingen general ville v�ge � sinke
et angrep, om enn d�rlig forberedt, -

- med Mekhlis ved sin side.

Den sovjetiske offensiven
var fastsatt til 27 februar.

Tyskerne kjente til datoen og kastet
flyveblad, hvor de opplyste om dette.

Likevel nektet Mekhlis � utsette
det, og angrepet kom som forutsagt.

De lyktes best i nord, -

- hvor 18. rumenske divisjon
ble sl�tt 8 km tilbake.

Samtidig rettet kystarm�en en serie
angrep fra Sevastopols perimeter.

Selv om 35 angrep ble iverksatt
av kystarm�en i l�pet av en uke, -

- ble de holdt i sjakk av 54. korps, -

- og Manstein kunne flytte
nok et regiment over til Parpach.

Kampene ved Parpach varte til
3 mars, da russernes angrep stanset.

Jorden var for bl�t for tanks,
og de manglet forsyninger.

Men de russiske tanksene
ble heller ikke brukt effektivt.

Overordnede offiserer hadde var
enn� ikke flinke eller erfarne nok -

- til � koordinere tanks-
og infanterienheter.

Men mengden av sovjetisk panser
overbeviste overkommandoen om -

- at den nye 22. panserdivisjon
og den mobile 28. lette divisjon -

- m�tte sendes til Krim.

Bakken begynte
� fryse igjen 8 mars, -

- s� russerne kunne hente nye
forsyninger og fornye offensiven.

De startet 13 mars med
et angrep over hele fronten, -

- men med hovedinnsatsen i nord.

Skj�nt tyskerne anslo at de hadde
�delagt 200 tanks 19 mars, -

- kunne de ikke stoppe det
voksende fremspringet i nord.

Manstein ble n�dt til �
benytte 22. panserdivisjon -

- som stadig var p� vei til Krim.

20 mars angrep divisjonen sammen
med 46. og 170. infanteridivisjon.

De r�k inn i et russisk samleomr�de,
og angrepet gikk i st�.

Med et hovedkvarter og flanke-
divisjoner de aldri hadde �vd med, -

- fikk 22. panserdivisjon en utrivelig
ildd�p, men Manstein mente -

- at de tyske tanksene begrenset
sovjetiske operasjoner.

Nye offensiver ble iverksatt
26 mars og 9 april, -

- men begge ble sl�tt
tilbake etter f� dager.

Midt i april var begge sider l�st
i en nedtrykkende stillingskrig.

Ingen hadde krefter til et angrep,
men initiativet overgikk til 11. arm�.

Manstein innledet sommeren
med et angrep p� Kerch -

- og valgte � knuse de sterkeste
sovjetiske grupperingene f�rst.

Staben hans begynte � planlegge
operasjon "Bustard Hunt".

SLAGET OM KRIM
2. DEL

Selv om det stod klart
at tyskerne ville angripe, -

- avstod ikke Krimfronten,
takket v�re Mekhlis, fra angrep.

I stedet for � skape det dype forsva-
ret Kerchhalv�yas terreng krevde, -

- ble nesten alle sovjetiske
divisjoner satt inn 5 km fra fronten.

Russerne var dessuten sikre p� at
tyskerne ville konsentrere angrepet -

- mot linjens nordlige del,
hvor de hadde angrepet i mars.

47. og 51. arm� var lukket inne
i dette fremspringet p� tysk omr�de.

44. arm� ble igjen for � dekke
den s�rlige delen av Parpachtangen.

Men Manstein ville ikke angripe
vestsiden eller s�rflanken.

Russerne skulle ikke presses mot
Kerch og flykte over sundet.

Han ville avskj�re og knuse
hele den fiendtlige styrken.

Dette ville ikke bli lett, siden
styrkene hans var i sterkt mindretall.

Manstein lette etter fordeler for
� kompensere for underlegenheten.

En detaljert avledningsplan
ble organisert.

42. tyske korps og 7. rumenske korps
forberedte et angrep i nord -

- med simulerte troppebevegelser,
oppbygging av falske stillinger, -

- falske radiomeldinger og �penbar
rekognosering av fiendens linje.

Men ingen tropperfikk lov til � g�
inn i 30. korps' omr�de i s�r-

- innen natten f�r angrepet.

Da Manstein bes�kte Hitlers
hovedkvarter 16 april, -

- insisterte han p� at sterkest
mulig luftst�tte var n�dvendig.

Derfor skulle 8. luftkorps under baron
von Richthofen st�tte operasjonen.

8. luftkorps var spesialisert
i st�tte til landtropper-

- og ble forsterket
med 460 fly frem til slaget.

De skulle ikke bare
angripe frontlinjen, -

- men ogs� overv�ke de russiske
reservene og fors�k p� retrett.

Planen gikk ut p� at 30. korps f�rte
an med tre infanteridivisjoner.

De skulle bryte gjennom russernes
forsvar og sikre en rute -

- for 22. panserdivisjon og
en infanteridivisjon som st�tte.

De skulle hjelpe 22. panser-
divisjon over en antitanksgrav -

- bak de sovjetiske
forsvarsverkene.

Til oppgaven ble en infanteribataljon
lastet p� stormb�ter-

- for � unng� gr�ften til havs,
skj�nt b�tene skulle brukes p� elver.

N�r de var ute av gr�ften, skulle
panserdivisjonen rykke mot nord�st -

- og avskj�re tilbaketoget
for de to nordlige arm�ene.

42. og 7. rumenske korps skulle
v�re med p� � knuse styrken, -

- mens en mobil styrke
under oberst Groddeck -

- skulle lede to av 30. korps'
divisjoner i et fremst�t for � hindre -

- sovjetiske reserver i � innta
forberedte linjer i dybden.

Manstein krevde at alle
forberedelser var klare 1 mai, -

- men at angrepet f�rst ble
innledet, n�r v�ret tillot det.

Fint v�r var n�dvendig for at bakken
skulle v�re t�rr nok til tanks, -

- slik at Luftwaffe kunne
lette med full last.

"Bustard Hunt" begynte 8 mai
og forl�p nesten etter planen.

Nesten alle sovjetiske divisjoner ble
angrepet den f�rste dagen, -

- s� ingen reserver ble sk�net.

Og det sovjetiske kommandosystemet
ble s� forstyrret av luftangrep -

- at frontkommandoen snart mistet
kontrollen over styrkene.

Regn natten til 10 mai truet
med � forsinke innsettelsen -

- av 22. panserdivisjon, men da det
klarnet opp, og bakken ble t�rr, -

- stod det klart at russerne
ikke fors�kte seg p� retrett.

De pr�vde � holde stillinger
i nord og gjenopprette linjen i s�r.

22. panserdivisjon utkjempet
noen harde tanksslag, -

- men n�dde likevel frem til
nordkysten tidlig 11 mai.

Mens 42. korps under Mattenklot
koordinerte �deleggelsen -

- av omringede russiske divisjoner,
rykket 30. korps mot Kerch.

42. korps hadde utslettet
den nordlige lommen 13 mai.

Neste dag n�dde von Groddecks
mobile gruppe kysten, -

- selv om han ble d�delig s�ret
underveis.

15 mai var Kerch i tyske hender,
og tre sovjetiske arm�er-

- var blitt tilintetgjort p� en uke.

11. arm� hadde tatt 170000
russere til fange -

- og erobret 1100 kanoner og 250
tanks med et tap p� 7500.

Operasjon Bustard Hunt var et
minieksempel p� Blitzkrig-taktikk, -

- planlagt og utf�rt av
en av kunstens store mestere.

Men Manstein hadde stadig et
uavsluttet �rend ved Sevastopol, -

- og dette skulle bli
et helt annerledes slag.

ERORBRINGEN AV SEVASTOPOL

Under den tyske beleiringen ble
Sevastopol holdt for � v�re -

- det sterkest befestede stedet p�
jorden, og at forsvarsverkene -

- bare kunne gjennombrytes med en
stor konsentrasjon tungt artilleri.

208 artilleribatterier ble stilt opp
p� en 35 km bred front rundt byen.

De fleste kanonene var konvensjonelt
feltartilleri, men med spesialv�pen.

Tolv 11 tommers kystbatterihaubitsere
var de minste av kanonene, -

- og man hadde dessuten et dusin
14 tommers haubitsere.

Disse kanonene var blitt
brukt under F�rste Verdenskrig, -

- og de store h�rene hadde stadig
disse v�pnene i arsenalet.

Men tyskerne hadde ogs� utviklet
supertunge kanoner uten sidestykke.

Gemma og Karl var mortere, men
lignet ikke dem infanteriet brukte.

De seks Gemmamorterne
hadde en kaliber p� 42 cm, -

- og de tre Karl-morterne
var p� 60 cm.

Selv om begge typene hadde
vogner med larvef�tter, -

- slik at de kunne kj�re korte
strekninger ved hjelp av egen kraft, -

- skulle s�rskilte togvogner
brukes til lengre transporter.

Men disse beistene var sm� i forhold
til Dora, verdens st�rste kanon.

I 1918 hadde tyskerne bombardert
Paris med den ber�mte Bertha.

Bombardementet var ikke effektivt,
men den tyske h�r var s�ret over-

- at et slikt prestisjev�pen
var utviklet og brukt av marinen.

I mellomkrigs�rene var h�ren oppsatt
p� � utvikle sin egen superkanon, -

- og resultatet var Gustav,
oppkalt etter Kruppsjefen.

Mannskapet foretrakk imidlertid
sitt eget �kenavn, Dora.

Kanonen p� 80 cm kunne
avfyre to typer granater.

En fire tonns granat kunne sendes
nesten 50 km av sted, -

- og en syv tonns betongbrytende
granats rekkevidde var 37 km.

Hele systemet veide ca. 1350 tonn
og tok en m�ned � bygge.

Avfyringslaget bestod av 500 mann,
men i alt var det 1420 mann -

- under en generalmajor som skulle
benytte og beskytte v�penet.

Lf�lge sovjetiske nedtegnelser var
de mest effektive v�pnene -

- under beleiringen, tyskernes
antiluftskytsv�pen.

Siden 8. luftkorps var
sterkest p� Krim, -

- kunne
kommandant von Richthofen -

- avsette en antiluftskytsdivisjon
til � arbeide med bakketroppene.

Kanonene p� 20 mm, 37 mm
og 88 var meget mobile -

- og kunne kj�res i stilling og knuse
festningsverk med direkte ild.

De var s�rlig effektive mot de mindre
bunkerne av jord og tre -

- som russerne hadde bygd
langs Sevastopols forsvarsverk.

De var vanskelige � finne og
knuse med konvensjionelt artilleri, -

- og de kunne sinke
et angrep sv�rt lenge.

Kanonenes h�yhastighetsgranater
kunne �delegge bunkerne -

- med en ellerto granater,
slik at angrepet kunne fortsette.

OPERASJON BL�

Beslutningen om � erobre Krim
ble tatt v�ren 1942.

Man kunne ha etterlatt Sevastopol
med en mindre styrke -

- og brukt 11. arm�
til � g� over Kerchstredet -

- og st�tte Arm�gruppe S�rs
fremrykning mot Kaukasus.

Men Hitler var besatt av � erobre
ber�mte byer, og Manstein hevdet -

- det var dumt � gi Den R�de H�r
et brohode bak Arm�gruppe S�r.

Derfor forberedte man
et angrep p� Sevastopol -

- snarest mulig etter avslutningen
av Operasjon Bustard Hunt.

Den nye planen ble kalt
Operasjon Bl�.

Forsvarerne hadde ikke ligget p�
latsiden i disse fem m�nedene.

Selv om de hadde mistet mye
av forsvarslinjen -

- og den nordligste delen av fest-
ningene mellom Belbek og Akacha, -

- var de fleste befestede stillingene
fremdeles i sovjetiske hender.

De ble supplert av nye forsvarsverk
i grotter og sprekker-

- i de barske
fjellene rundt havnen.

Nye minefelt ble lagt
med 100000 miner av alle typer.

Forsterkninger og forsyninger var
blitt fraktet over Svartehavet, -

- og garnisonen bestod n� av sju
rifledivisjoner og et antall fl�te, -

- infanteri- og andre
brigader ved nesten full styrke.

I alt var de p� 106625 mann.

De visste
at et angrep ville komme -

- og var oppsatt p� � holde
Sevastopol for enhver pris.

Snart kunne man lese skilt
p� festningsverk som l�d:

"Kom igjen, fascistiske hunder.
Vi venter."

I desember m�tte Manstein
iverksette hovedangrepet i nord.

Den eneste veien langs kysten
var uegnet til tung trafikk, -

- og artilleriild kunne ikke
observeres p� lang avstand.

Men det var viktig at russerne ikke
fikk for stor styrke i nordsektoren.

30. korps ble tildelt tre divisjoner
og 1/3 av artilleriet til st�tteangrep.

M�let var Sapun�sene,
en fjellkam -

- som britiske og franske h�rer
hadde brukt under Krimkrigen -

- for � beskytte mot russiske
fors�k p� � befri Sevastopol.

Slagene om Inkerman og Balaklava
ble utkjempet p� Sapun�sene, -

- og britenes krigskirkeg�rd inngikk
i de sovjetiske forsvarsverkene.

Nord for 30. korps skulle det
rumenske korps holde stillingen -

- i det uveisomme terrenget
ved Jailafjellene.

Hovedinnsatsen var overlatt til
54. korps med fire divisjoner-

- med st�tte fra 2/3 av artilleriet og
nesten alle supertunge kanoner.

42. korps med en tysk divisjon
og noen rumenske enheter-

- ble igjen p� Kerchhalv�ya, hvis
russerne pr�vde � g� i land.

Manstein var under press
fra Hitler og overkommandoen -

- for � fullf�re forberedelsene og
erobre Sevastopol s� fort som mulig.

Hvis det oppstod forsinkelser
som truet operasjonen, -

- kunne angrepet bli avbl�st og
11. arm� ende i strategisk bakevje.

Luft- og artilleribombardementet
startet 2 juni.

Mens Luftwaffe angrep byen for
� �delegge kommunikasjonslinjene, -

- konsentrerte artilleriet seg
om � beskyte batteriene.

De permanente forsvarsverkene var
lette � finne og ble de f�rste m�lene -

- for tunge kanoner,
som oppn�dde viss fremgang.

6 juni avfyrte Dora sju granater
mot Fort Molotov og �tte til -

- mot et ammunisjonslager
med navnet "White Cliffs".

R�yk og flammer kunne ses
fra begge posisjoner.

En granat trengte gjennom 25
meter klippe og traff depotet.

Samme dag traff Karl et kanont�rn
p� Maxim Gorkij 1 med en treff.

Det var viktig � finne og �delegge
kamuflert russisk feltartilleri.

Til � begynne med svarte ikke
kanonene, men da de r�pet seg, -

- ble de utsatt for
konstant bombardement.

Infanteriangrepet startet 7 juni,
men f�rte ikke til noe gjennombrudd.

Det grusomme slaget minnet om slaget
ved Verdun under F�rste Verdenskrig.

Russerne kjempet til siste mann
i skyttergraver og festningsverk.

Hvis de tapte terreng, pr�vde de
� vinne det tilbake med motangrep.

Etter 10 dager var noen regimenter
helt nede p� f� hundre menn.

Et kompani bestod av
en offiser og �tte mann, -

- og gjennomsnittet var p� knapt 25.

Manstein skiftet ut de svakeste
regimentene med nye enheter-

- fra Kerchhalv�ya, s� divisjonene
kunne holde linjen.

17 juni viste seg � bli
et vendepunkt.

Begge de tyske korpsene endret
plutselig akse for angrepet.

54. korps, som endelig hadde
inntatt Fort Stalin -

- og f�tt fotfeste p� MacKenzie-
�sene, gikk n� vestover, -

- og ytterligere seks fort falt,
inkl. Det kjente Maxim Gorkij 1.

Samme dag inntok 30. korps
Eagle's Perch foran Sapun�sene.

Korpset konsentrerte seg om � spre
gjennomtrengningen -

- for � danne en linje til et angrep
p� selve h�ydene.

54. korps brukte de neste dagene p�
� rense Severnajabuktens nordkyst.

Tysk artilleri dominerte n� havnen, -

- og det var risikabelt
� seile inn forsyninger.

Ub�ten M-32 hadde n�r g�tt tapt,
da den skulle levere brennstoff.

Mens den l� p� bunnen for
� unng� angrep i dagslys, -

- holdt lekkende bensindamp
p� � sl� ut hele mannskapet.

En underordnet offiser bevarte
sinnsroen og fikk ub�ten opp.

Russerne forsvarte stadig
sine stillinger innbitt, -

- men hadde ikke lenger reserver
eller ammunisjon til motangrep.

Igjen n�rmet et kritisk �yeblikk seg,
og nok en gang var det Manstein -

- som fornemmet endringen og
fikk snudd balansen til sin fordel.

Selv om tyskerne hadde brutt
gjennom hovedforsversbeltet, -

- var bakposisjonen ur�rt. Den hadde
base i de bratte Sapun�sene -

- og gikk fra Inkerman
i nord til Windmill Hill -

- og Fort Maxim Gorkij 2
p� s�rkysten.

Eneste alternativ var et angrep fra
30. korps, men veiene i sektoren -

- var ikke gode nok til � flytte
de tunge artilleriet som m�tte til.

Det er karakteristisk for
Mansteins desperasjon -

- at da han fikk meldingen om Tobruks
fall, spurte han Arm�gruppe S�r-

- om den britiske garnisonens
kommandant kunne sendes til Krim.

Manstein mente at han kunne kastes
ned over Sevastopol i fallskjerm -

- og at dette beviset p� den tyske
beleiringskrigens suksess -

- ville ha en demoraliserende
virkning p� de sovjetiske forsvarerne.

Man h�rte imidlertid ikke
mer til planen, -

- og kort etter fikk Manstein id�en
som f�rte til endelig seier.

P� et av bes�kene ved fronten
gikk han til en observasjonsstilling -

- i 54. korps' omr�de med
god utsikt over Severnajabukten.

Bukten var ankerplass for fl�ten
og opp til 1000 meter bred.

Den s�rlige bredden var befestet med
bastioner gravet inn i skrentene.

Manstein spekulerte p�
om man kunne innlede et angrep -

- tvers over bukten og deretter
erobre Sapun�sene fra flanken.

54. korps' stab var ikke begeistret.
Hvordan skulle de f� stormb�ter ned-

- og over bukten
med slike forsvarsverk?

Mansteins svar var enkelt: Hvis
russerne ikke ventet noe angrep her-

- ville de heller ikke vente seg
at tyskerne pr�vde seg p� det.

Bare av den grunn burde
tyskerne v�ge fors�ket.

Alt avhang av overraskelsesmomentet
f�r overgangen natten til 29 juni.

Der var ingen artilleriinnledning,
men alle ledige kanoner stod klare -

- til � bombardere de s�rlige
skrentene, hvis alarmen gikk -

- da hundre stormb�ter
krysset bukten.

De f�rende regimentene var i land
f�r russerne inns�, hva som skjedde -

- og ved daggry kom 30. korps til og
truet med et angrep p� h�ydene, -

- hvoretter 170. divisjon rettet et
angrep p� hovedveien til Sevastopol.

Med luftangrep og direkte ild
fra antiluftskytsregiment, -

- n�dde divisjonen fjellkammen
og spredte gjennombruddet, -

- slik at andre divisjoner
kunne rykke opp og yte st�tte.

28. lette divisjon inntok bastionen
ved den britiske krigskirkeg�rden, -

- mens 170. divisjon rykket til
Khersoneshalv�ya p� vestspissen.

Russerne ble tvunget tilbake
til festningene fra Krimkrigen, -

- og 30 juni ble det ber�mte
Fort Malakov erobret.

N� manglet forsvarerne ammunisjon
og andre forsyninger-

- og led under 8. luftkorps'
dagslange bombardement.

Oktjabirski fikk Stavkas tillatelse til
� evakuere Sevastopol samme natt.

Flere hundre h�ytst�ende
offiserer ble fl�yet ut, -

- og 3000 unnslapp i
Svartehavsfl�tens lette skip.

1 juli opph�rte motstanden, skj�nt
noen stillinger holdt ut noen f� dager.

Maxim Gorkij 2 var det siste
fortet som ble inntatt.

Noen forsvarere nektet � overgi
seg og ble levende begravet, -

- da tyske ingeni�rtropper
sprengte det i luften.

11. arm� hadde endelig erobret Krim.

Hitler var glad over seieren, som var
et godt varsel for felttoget i 1942.

Manstein blev forfremmet til
feltmarskalk, og et "Krimskjold" -

- ble tildelt
alt personale i 11. arm�.

Sovjet innstiftet "Medaljen for
Sevastopols Forsvar", og etter krigen -

- ble Sevastopol utnevnt til
en av Sovjetunionens heltebyer.

Det var viktig � anerkjenne
tapperheten hos den enkelte soldat -

- som overvant uhyrlige forhold
og kjempet langt over evne.

P� dette stadiet kompenserte
den tyske soldatens taktiske evner-

- fremdeles russernes
tallmessige overlegenhet, -

- men felttoget p� Krim viste
at de stod likt hva tapperhet angikk.

Men selv om Den R�de H�r hadde
gode og handlekraftige ledere, -

- var Manstein det milit�re
geniet som gjorde utslaget p� Krim.

Dessverre for Tyskland fikk han ikke
lov til � bli i det s�rlige Russland.

Hitler besluttet at Manstein
skulle erobre n�kkelbyer-

- og gav ordre om at hans nye
feltmarskalk og hans 11. arm� -

- skulle flyttes til den andre enden
av �stfronten og erobre Leningrad.

BAKGRUNNEN TIL DET
ANDRE FELTTOGET P� KRIM

Selv om m�let med Krimfelttoget var
� f� en stor styrke over Kerchstredet -

- til � hjelpe med
erobringen av Kaukasus, -

- ble angrepsstyrken til Mansteins
h�r spredt over �stfronten.

Invasjonen av Kaukasus fortsatte.

Men fordi Hitler konsentrerte seg
om Stalingrad, slo felttoget feil.

Russerne bevarte kontrollen over
oljefeltene og Svartehavskysten.

Etter Stalingrads fall ble tyskerne
tvunget til retrett.

Men de beholdt Kubanbrohodet
og Tamanhalv�ya -

- og avskar Den R�de
H�rs rute tilbake til Krim.

I 1943 l� det strategiske fokuset
i det sentrale Russland, -

- hvor slaget ved Kursk viste at
balansen tippet mot Tyskland.

Arm�gruppe A underfeltmarskalk von
Kleist holdt Gottenkopfstillingen -

- p� Kubanhalv�ya i 1943, men den
sovjetiske fremrykningen i Ukraina -

- etter Kursk etterlot
den h�pl�st isolert.

Hitler gav tillatelse til �
evakuere Kuban 3 september, -

- og von Kleists menn ble i all
hast sendt over Krim akkurat i tide -

- f�r Den R�de H�rs
fremst�t gjennom Ukraina -

- n�dde Svartehavskysten
mellom Krim og Dnjepr.

Krim ble avsk�ret, og
de tyske og russiske h�rene -

- stod nok en gang overfor
hverandre ved Sivash.

I novemberfraktet Svartehavsfl�ten
og Azovflotiljen tropper-

- fra det nordlige Kaukasus
over Kerchstredet.

Til � begynne med holdt de bare to
sm� brohoder ved Kerch og Eltigen, -

- men mot slutten av �ret f�rte
nye landsettinger ved Feodosija -

- til at Kerchhalv�ya nok en gang
havnet i sovjetiske hender.

Da vinteroperasjonene opph�rte,
var Krim stadig okkupert -

- av en tysk og rumensk styrke
under general Jaeneckes 17. arm�.

En sjanse til � evakuere halv�ya
ble forspilt i oktober 1941.

Jaenecke og Arm�gruppe Ukrainas
sjef, feltmarskalk von Kleist, -

- hadde krevd at halv�ya ble
oppgitt etter evakueringen av Kuban.

De fikk vite at ordet "Krim" ikke
m�tte nevnes n�r Hitler var til stede.

Marskalk Antonescu �nsket ogs� �
f� sine tropper bort fra Krim, -

- men Hitler krevde
at den skulle holdes.

Han p�stod at Krim kunne bli base
for angrep p� rumenske oljefelt -

- eller landsettinger p� Romanias
og Bulgarias svartehavskyst.

Von Kleist bad derfor Jaenecke
om � forsvare Krim.

Jaenecke nektet, siden han ikke ville
ta ansvar for et nytt Stalingrad.

Etter en opphisset krangel
i telefonen, gav han seg.

Selv om generalene krevde en
evakuering til sj�s tidlig i 1944, -

- nektet Hitler � godta at Krim
manglet strategisk betydning.

Han insisterte tvert imot
p� � forsterke 17. arm� -

- som vokste fra en divisjon til fem.

Med en masse forsyningstropper,
russiske frivillige og arbeidere, -

- Luftwaffe og marinepersonale var
det nesten 250000 mann p� Krim, -

- selv om bare en liten del kunne
kalles kamptropper.

Russerne hadde ingen hast
med � innlede et angrep.

Propagandaen deres h�nte Krim
som deres st�rste krigsfangeleir, -

- hvortyskerne voktet seg selv
og kom frivillig tilbake etter ferie.

Men den sovjetiske generalstaben
forberedte en rekke offensiver-

- opp og ned langs
�stfronten i 1944.

Den f�rste gikk ut p� � befri Lenin-
grad fra den 3 �r lange beleiringen.

Den R�de H�r skulle angripe i s�r
og fullf�re befrielsen av Krim.

Slagene ville bli utkjempet p�
samme jord som i 1941 og 1942, -

- men begge h�rene var n�
helt annerledes organisert.

Den tyske h�r red ikke lenger p�
en b�lge av to �rs konstant fremgang.

Skj�nt den stadig vant sm� seirer,
vant den ingen store slag.

Manstein hadde kjempet med
mangelfulle divisjoner, -

- men hadde
alltid f�tt forsterkninger.

I 1944 hadde tyskerne nesten
brukt opp alt mannskap, -

- og flere divisjoner, regimenter og
bataljoner fantes bare p� papiret.

Den tyske soldaten kjempet stadig
med dyktighet og mot, -

- men snarere av desperasjon enn
av tro p� den uunng�elige seieren.

Den russiske soldaten visste
at den tyske h�r kunne beseires -

- og var oppsatt p� at hevne
hjemlandets skader.

Selv om Den R�de H�r ikke
hadde ubegrensede ressurser, -

- var enhetene alltid klare til kamp,
og n� var lederne velutdannede.

Den st�rste endringen hva kvaliteten.
Angikk, l� hos generalene.

N� var den tyske overkommandoen
mest p�virket -

- av en inkompetent leder og
hans diktatoriske luner.

De fleste store ledere fra begynnelsen
av krigen hadde mistet Hitlers tillit.

Manstein selv ble sparket
av Hitler i mars 1944.

Stalin, derimot, hadde et fornuftig
forhold til sin generalstab.

Hans generalerforstod hverandre og
hadde skapt en operasjonell formel -

- som utnyttet Den R�de H�rs
styrker og skjulte svakhetene.

Den kommende offensiven p� Krim i
likhet med andre offensiver i 1944 -

- skulle vise at Den R�de H�r ikke
lenger var en klosset dampmaskin, -

- men en avansert krigsmaskin
som mestret klassiske dyder-

- som overraskelse, konsentrasjon,
man�vreevne og hurtighet.

Generalene var typiske eksempler
p� en ny generasjon h�rsjefer.

DE SOVJETISKE GENERALENE

Gruppen som styrte operasjonen
p� Krim var et typisk utsnitt -

- av den sovjetiske overkommandoen
i krigens siste stadier.

Den eldste var marskalk Vorosjilov,
Stalins kamerat fra borgerkrigen, -

- is�r under kampene om Tsaritsyn
som ble omd�pt til Stalingrad.

Da Stalin kom til makten, gjorde han
vennen til krigskommiss�r i 1925.

En post han besatt til 1940.

Krigen mot Finland samt f�rste �r
av krigen mot Tyskland -

- viste Vorosjilovs inkompetanse,
og Stalin brukte ham som syndebukk.

Men han unngikk utrensningen
som rammet bedre kommandanter-

- og fikk en rekke fornemme,
men ubetydelige utmerkelser.

Ved � sende ham med kystarm�en
som Stavkas representant, -

- gav Stalin ham oppreisning, men
han sendte ogs� general Shtemenko -

- den operasjonelle sjefen,
for at ingenting skulle g� galt.

Vorosjilov tilh�rte garden av politisk
p�litelig, e men udugelige ledere -

- som hadde plaget Den R�de H�r
siden begynnelsen av krigen.

Typisk for det nye kullet var marskalk
Vasilevskij, generalstabssjefen -

- som ble sendt ut for �
overv�ke 4. ukrainske front.

Han hadde ikke fylt 50, men gikk for
� v�re en av h�rens klokeste -

- i mellomkrigs�rene og endte med
� bli generalstabssjef i 1942.

Men han tilbragte mindre enn
halvparten av sin tid i Moskva.

N�r planleggingen var over, -

- ble han som regel sendt ut
som Stavkas representant.

Disse mennene var forbindelsesleddet
mellom Stalin og generalene -

- som stod i spissen for h�rene
og frontene i feltet.

Vasilevskij spilte en viktig rolle i
alle Den R�de H�rs store seirer, -

- som ved Stalingrad og Kursk,
offensivene i 1944 -

- samt krigen mot Japan
i Mandsjuria i 1945.

Han var en stille og rolig mann,
som kunne ha blitt prest, -

- hadde det ikke v�rt
for revolusjonen.

Han var dyktig og ble ikke bare
betraktet som budbringer-

- av lederne i fronten som han
overv�ket, inkl. General Tolbukhin.

Tolbukhin hadde v�rt stabssjef
ved det f�rste Krimfelttoget, -

- noe som satte karrieren hans
litt i skyggen.

Men han oppveide dette som
h�rkommandant ved Stalingrad -

- og som frontkommandant
i 1943.

Han planla alt n�ye, og f�r
angrepet p� Krim snakket han -

- med alle regimentsledere for � v�re
sikker p� at de forstod sitt oppdrag.

I 1944 hadde alle sovjetiske fronter
p�litelige sjefer som Tolbukhin -

- som kunne planlegge og utf�re
komplekse operasjoner.

En av Sovjetunionens st�rste
fordeler, var at de var i stort flertall.

Ved operasjonens start talte den
tyske styrken p� Krim 200000 mann.

Russerne hadde 470000 mann
som ventet p� � f� sl� til.

De fikk st�tte av nesten
6000 kanoner og mortere, -

- sammenlignet med
3600 tyske v�pen.

Russerne hadde ogs� 560 tanks
og selvg�ende kanoner, -

- i forhold til 215 tyske
pansrede kj�ret�y.

St�rst fordel hadde
Sovjetunionen i luften, -

- hvor Luftwaffe hadde 300 fly
sammenlignet med 1250 russiske fly.

Men tyskerne hadde sterke stillinger
p� de smale nesene -

- ved Kerch og Perekop,
og en rask seier var ikke garantert.

Tyskerne hadde v�rt
i mindretall tidligere og vunnet.

BEFRIELSEN AV KRIM

Russerne kunne angripe Krim fra
Kerch ellerfra Perekop og Sivash.

Stavka besluttet
� bruke begge akser.

Hovedangrepet skulle innledes i nord
av Tolbukhins 4. ukrainske front -

- med st�tteangrep fra kystarm�en
ved Kerch to-tre dager senere.

Mot dem hadde 7. tyske arm�
5 tyske og 7 rumenske divisjoner.

Tre tyske infanteridivisjoner
under 49. fjellkorps -

- og en rumensk kavaleridivisjon
og to infanteridivisjoner-

- som dannet 3. rumenske kavaleri-
korps, ble satt inn i nord.

5. korps holdt Kerchhalv�ya med
to tyske infanteridivisjoner, -

- en rumensk fjelldivisjon
og en rumensk kavaleridivisjon.

Kystforsvar og partisannedkjempelse
ble overlatt til rumenske enheter.

Dype forsvarsverk var anlagt
b�de ved Perekop og Kerch.

Tyskerne visste at de skulle
holde russerne i disse sektorene -

- med smale omr�derfor � hindre
russerne i � angripe med full kraft.

Hvis forsvarsverkene ble brutt,
kunne de ikke stoppe russerne -

- p� de �pne slettene midt p� Krim og
m�tte dermed retirere til Sevastopol.

Forsvarslinjer var lagt rundt byen,
men tyskerne hadde hverken tid -

- eller ressurser til � gjenoppbygge
de �delagte russiske festningene.

Men de kunne h�pe p� � holde
russerne lenge nok -

- til � organisere
en evakuering over Svartehavet.

Hovedangrepet skulle v�re i nord
hvor man kunne samle artilleri, -

- panser og andre tropper
for � st�tte infanteriets angrep.

Den innlysende angrepsaksen
var over Perekoptangen -

- som Manstein hadde brukt, og
det tyske forsvaret var samlet her.

Men under fremrykningen over
Ukraina i slutten av 1943, -

- hadde russerne erobret noen
sm� brohoder ved Sivashhavet.

De kunne ikke brukes som samlings-
omr�de for en st�rre styrke, -

- men sovjetiske ingeni�rer begynte
� bygge broer over Sivashhavet.

De ble bygd om natten, ofte
av tyske fanger-

- og var skjult for luftrekognosering
siden de l� like under vannoverflaten.

2. gardearm� skulle l�se den tyske
styrken ved � angripe ved Perekop, -

- mens 51. arm� iverksatte
hovedangrepet over Sivash.

I fem dager f�r angrepet beskj�t
tungt artilleri den tyske linjen.

Angrepet startet 8 april med et to og
en halv time langt bombardement -

- med alle ledige kanoner,
mortere og rakettkastere.

2. gardearm� f�rte an,
og etter to dagers kamp -

- kom de forbi den f�rste
forsvarslinjen ved Perekop, -

- men ble stoppet
ved neste linje ved Ishun.

Mens tyskernes oppmerksomhet
var rettet mot Perekop, -

- vant 51. arm� slaget
lenger �st.

Ved � bruke undervannsveier og
bade og vasse i det iskalde vannet, -

- sjokkerte sovjetiske tropper
10. rumenske divisjon -

- som gav opp motstanden 9 april.

Neste dag var den sovjetiske
frontlinjen fri for de snevre kl�ftene-

- mellom sj�ene, og n� rykket
9. tankskorps frem.

General Jaenecke
gav ordre om retrett -

- til Gneisenau-stopplinjen
foran Simferopol.

9 april innledet kystarm�en
sitt angrep p� Kerch.

Under stigende press ble
tyskerne tvunget til retrett -

- til de bakerste linjene over den
smaleste delen ved Ak-Monai.

Men da russerne br�t ut i nord, var
videre utsettelse un�dvendig.

5. korps begynte tilbaketoget
mot Sevastopol.

Enhetene som trakk seg tilbake via
kystveien kunne stoppe russerne, -

- en de som gikk over �pent terreng
ved Jailafjellene, fikk problemer.

Akkurat som vennene ved Perekop,
ble de sjikanert av mobile grupper-

- dannet av
alle sovjetiske formasjoner.

Manstein hadde improvisert
lignende mobile styrker, -

- men i 1944 var de russiske
gruppene bedre utrustet og sterkere.

De var utdannet til � g�
utenom motstandspunkter-

- og erobre overgangspunkter, -

- kommunikasjonssentere og n�
reserveforsvarsverk -

- f�rtyskerne kunne okkupere dem.

Tyske og rumenske tropper m�tte
rykke for � unng� � bli avsk�ret.

Enheter kom seg tilbake til
Sevastopol, men ble knust av presset.

Utrustning m�tte etterlates,
mennene som unnslapp -

- ankom Sevastapol
med bare v�pen og ryggsekk.

I l�pet av den
240 km lange marsjen fra Kerch, -

- mistet 73. infanteridivisjon
nesten 4/5 av mannskapet.

Kanskje befant 120000 mann
seg i Sevastopol 16 april, -

- men 17. arm� anslo at den riktige
kampstyrken bare var p� -

- 25000 tyske soldater
i de fem kampgruppene -

- som utgjorde restene
av de fem divisjonene.

Troppene i kampgruppene var klare
til � sl�ss, men gikk ogs� ut fra -

- at de ville bli evakuert.

Men som s� ofte f�r, gjorde ikke
milit�r logikk noe inntrykk p� Hitler.

Han trodde p� de mest optimistiske
meldingene om forsvarets styrke -

- og marinens og luftv�penets evne
til � st�tte den beleirede styrken.

Han ville holde byen -

- for � bevare Tyrkias n�ytralitet
et par m�neder til.

Lenge nok til � sl� de landsatte
allierte styrkene i Frankrike.

Han nektet � gi
tillatelse til evakuering -

- og sparket general Jaenecke
p.g.a. Hans vedvarende protester.

65000 mann var etterlatt
i Sevastopol i begynnelsen av mai -

- overfor sovjetiske arm�er med
27 divisjoner og 450000 mann.

DET ENDELIGE SLAGET

Den tyske forsvarsplanen
for Sevastopol gikk ut fra -

- at russerne i likhet med Manstein
ville legge hovedangrepet i nord, -

- siden veiene og jernbanen
var meget bedre der.

Det meste av infanteri og artilleri
ble derfor satt inn nord for-

- Severnajabukten for � hindre
russerne i � f� MacKenzie-�sene.

Men Tolbukhin mente nok en gang
at han kunne iverksette et angrep -

- over et omr�de
tyskerne mente var uegnet.

Han startet med et skinnangrep
i nord hvor 2. gardearm� -

- angrep MacKenzie-�sene
tidlig 5 mai.

Men 51. arm� og kystarm�en stod
overfor det avgj�rende angrepet -

- p� Sapun�sene
�st for Sevastopol.

I ly av m�rket var angrepsstyrken
samlet og klar til angrep 7 mai.

Angrepet startet med et 90 minutter
langt artilleribombardement -

- med 200 kanoner som beskj�t
hver kilometer av fronten, -

- men n�kkelen til fremgang
var konsentrert luftstyrke.

Etter � ha st�ttet 2. gardearm�
i to dager, satte 8. luftarm� -

- inn 1000 fly
for � st�tte angrepet.

Om formiddagen vaiet den r�de
fanen over Sapun�sene, -

- og Sevastopols skjebne
var beseglet.

Med utsikt til tysk nederlag,
gav Hitler endelig ordre -

- om evakuering sent 8 mai.

Det var altfor sent.

En siste stilling var anlagt
p� Khersoneshalv�ya, -

- og da 19. tankskorps
ble frigjort fra Balaklava, -

- gav tyskerne opp Sevastopol
for � n� dette siste tilfluktsstedet.

Den f�rste natten mellom 9-10 mai
ble 15000 mann fraktet fra �ya.

Men da det ble lyst, slo
russiske fly til mot konvoiene.

Bare et lite antall menn
ble reddet f�lgende natt.

En konvoi p� 12 skip n�dde s�
langt som 30 km fra kysten 11 mai, -

- men minst fire ble senket av fly
mens de satte b�ter i vannet -

- som skulle hente ut
tropper til dem.

Forholdene p� bredden
var like grusomme.

De siste dagene b�d p� konstant
luft- og artilleribombardement.

De s�rede troppene
var presset sammen i gangene -

- i �delagte russiske fortene,
mens de resterende kamptroppene -

- klamret seg til skyttergravene
p� det nakne Khersonesplat�et.

Sj�f�rer, kokker og kontorister grep
til v�pen og gikk ut i frontlinrjen.

Minst 20000 mann ble
etterlatt p� Khersones.

Motstand var n� nyttel�s,
derfor begynte de � overgi seg -

- og marsjerte av sted i lange
rekker til glede for russiske media.

Noen valgte � trosse havet
og drog av sted i b�ter ellerfl�ter.

De fleste druknet, men natten til
13 mai gik 1. motorb�tflotilje ut -

- og samlet opp 83 mann,
de siste restene av 17. arm�.