Original subtitles

Reklamér for ditt produkt her. Kontakt www.OpenSubtitles.org i dag.

Noen menn er rett og slett det jeg kaller voldsmenn.

Ikke at de er voldelige mot kjerringa og klin gærne ...

... men de dras mot yrker som er mer mot den eventyrgreia.

Det er ikke bare Tjostolv og meg.

Det er rett og slett en mannstype.

Norge er blitt så "soft" at det ikke er plass til folk som oss mer.

Jeg tror krig er sunt.

Å krig er en naturlig del av menneskets identitet.

Det å ha motsetninger.

Og forstår man at det fins andre typer enn en selv, –

– og aksepterer at denne typen mann fins, –

– da er man halvveis i å forstå.

VELKOMMEN TIL ENTEBBE FLYPLASS

Jeg finnes. Tjostolv fantes.

Og de andre finnes.

Og jeg tror på det som på engelsk heter "big boys' rules".

Du kan være villig til å drepe ...

Og så kan du samtidig være ... ålreit.

To nordmenn avhøres i Kongo idet deres sjåfør er funnet drept.

Kongo opplever verdens verste humanitære krise, sier FN.

... dødbringende konflikt.

De to fra Norge er fengslet i Kongo under kummerlige forhold.

Tjostolv Moland og Joshua French ...

CNDP–krigerne rett over grensen til Uganda venter på å angripe –

– i håp om å få tilbake Nkunda som deres leder.

– Takk. – Takk selv.

Der var han. Det var lang tur.

– Vennen jeg snakket om, John. – Hei.

– Fikk du sove på flyet? – Ikke en dritt. Jeg sov nok hjemme.

Det skjer ikke så mye hjemme?

Det er svineinfluensa, så vi må unngå nærkontakt.

Svineinfluensa er vi ikke så redde for her.

Ja, vi er på Backpackers.

Det er lørdag, altså mye batikk, dreadlocks og didgeridoo.

En sånn stor australsk blokkfløyte for folk som røyker hasj.

Vi har dekning av og på de neste dagene fordi vi skal på den turen.

Vi vet jo hva vi gjør.

Tjostolv vet hva han gjør. Han er jo Afrika–anarkist.

Jeg bare tuller.

Du vet jeg kommer hjem til 17. mai, så feirer vi sammen.

– Barnetoget kan du bare glemme. – Det er Tjostolv som hilser.

Nei, det er ... Ja.

Hvorfor likker ikke kjæresten din meg?

Det vet du. Fordi du er et rasshøl.

Han styrer alle kampene helt alene.

– Han er en legende her nede. – Er det han der?

– Luc! Hvordan går det? – Okay.

– Mike. – Det er John.

John.

– Noe nytt om Nkunda? – Han er trygg.

Våre brødre i Rwanda tar seg av ham.

Så nå er det endelig fred i Øst–Kongo?

Du vet hva de sier. Bare de døde har sett slutten på krigen i Kongo.

Da er vi her alle sammen. Hva er neste skritt?

Dere skal rekognosere i Kongo og spore opp midler.

Da Nkunda ble tatt mistet vi tilgang til penger.

Vi har prøvd å skaffe ressurser til å forsette kampen mot regimet.

Men alt er blitt tatt.

Kongos hær har stjålet alt, og nå vil vi ha det tilbake.

Vi tror midlene er i Kisangani. Det må vi få bekreftet.

Og hva er det? Er det gull?

Diamanter?

Dere får adressen til en i Kongo. Han heter Eddie.

Han vet hvor det er. Mot betaling.

Hvis dere finner midlene, går vi videre til neste fase i oppdraget.

Da angriper vi målet for å ta det som er vårt.

– Hyrer du stadig folk til den delen? – Vi jobber med det. Så avgjort.

Fint. Unnskyld meg.

Dette ser bra ut.

(plystrer)

Her er betalingen til Eddie. 10 000 dollar.

Og dette er deres budsjett. Og Eddies adresse.

Hvis dere blir arrestert og nevner mitt navn –

– og CNDP–opprørerne, overlever dere ikke.

Det forstår vi.

Det er nå det skjer, vet du.

Det er nå det skjer. Du er klar over at dette er den store, hva?

– Du er ikke hjemme om tre uker. – Men jeg skal hjem til kjæresten.

– Men du er ikke hjemme om tre uker. – Jeg skal feire 17. mai.

17. mai, liksom.

Få nummeret hennes. Nå skal vi se.

Ja, hei. Det er Tjostolv Moland, Joshua Frenchs overordnede.

Han blir her i Afrika en stund, ganske lenge, faktisk.

Vi har bruk for tjenestene hans her.

Dette er det ikke så mange andre som kan.

Ingen andre kan gjøre det sånn som ham.

Livet vårt er her.

Det er ikke i Norge.

se på den sløyfen som jeg har på

den er så gild så rød hvit og blå

jeg bare venter mor snart meg henter

så skal vi sammen gå

Kjør frem.

Motorsykkelen her.

– Hvor er passene? – Pass?

Javel.

Solbrillene. Ta dem av.

Ta av solbrillene.

Okay. Her.

Se her.

Det er til deg.

– Er det her? – Det kan se sånn ut.

– En motorsykkel. – Ikke rør den!

Vet du hvor Eddie bor?

– Ja, oppe. – Der oppe?

– Du passer på motorsykkelen. Okay? – Okay.

Gå vekk fra motorsykkelen.

Gå vekk.

Er han der inne? Eddie?

– Dere kommer for tidlig. – Vi skulle komme i dag.

Det går ikke bra i dag.

– Det går kjempefint i dag. – Eddie måtte dra.

Hvor er han?

Hvor faen er Eddie?

– Har dere pengene til Eddie? – Vi har alt det vi ble enige om.

Hva er galt?

Bare vent her.

(høyrøstet snakk)

Hva er galt?

Dere får Eddies nummer. Har dere pengene?

– Vi har alt det vi ble enige om. – På tide å gå?

– Ja, en veldig stressa type. – La oss bare gå.

Javel. Takk.

Vi skal iallfall grave ned pengene før vi kommer til Kisangani.

Problemer med motorsykkelen? Dere strever, ser jeg.

– Hvor er dere fra? – Er det et sted vi kan fikse den?

Vi kan fikse den.

– Vi kan snakkes i morgen. – Fint. Jeg venter på dere.

– Vi ses i morgen! – Ja, i morgen.

(bjelle)

Hei. Har du et rom?

– Hvor mange? – En, to. Kjøtthue 1 og 2.

– To personer? – Ja.

Jeg er inni helsikes støl.

Det føles som om ballene har blitt en stor balle midt i.

Vi skulle møtes i Kisangani. Så vi møter deg i morg...

Hør her, Eddie. Nei, det var ikke avtalen.

Vi møter deg i Kisangani i morgen. Det var avtalen.

Han nekter å møtes i byen. Han er redd etterretningen.

Hvorfor det?

Greit. Hør her. Vi møter deg ved veimerke 110.

Ja, på vei mot Bafwasende. Veimerke 110. Ja, i morgen.

Ha det.

– Hva er opplegget nå? – Vi møter ham ...

Er etterretningen etter oss?

Etterretningen er den sterkeste institusjonen i Kongo, –

– så kanskje, men da er det bedre å møte ham ved veimerket.

Det er en Afrika–greie. Vi må bare gjøre litt om på avtalen.

Det skjer hele tiden.

– Ser du noe? – Nei.

Etterretningen må sove, den også.

Det er ikke for sent å snu!

– Kan du fikse den? – Han sier nei.

– Hvorfor ikke? – Han mangler den delen.

Bestill en ny del.

– Det tar to uker. – To uker?

– Bestiller vi med en gang, en uke. – En uke?

– Da tar det en uke? – Det er greit. Vi dropper det.

Vi trenger en bil.

– Okay? – Noen spurte etter dere.

– Hvem? Hvem spurte etter oss? – Immigrasjonskontoret, tror jeg.

– Hva ville de? – De sa de kom tilbake.

– Okay. Vi trenger en sjåfør. – Vi skal til Bafwasende.

– Hei, sjef. Går det bra? – Ja.

– Skal dere dra? – Til Bafwasende. Få en pick–up ...

Jeg kan skaffe den beste bilen i Kisangani.

Nei takk. Kan du ringe for meg?

Den beste sjåføren i Kisangani. Min venn kan komme om et minutt.

Jeg tror sjåføren er her.

Hvis det er ham, kjører vi om et kvarter. Okay?

– Et øyeblikk. – Ringte hotellet deg?

– Ja. – 100 dollar for alt, hva?

– Hvor skal dere? – Sa ikke hotellet det?

– Hvem er de? – De skal samme vei.

– Til Bafwasende? – Litt lenger. De sitter bakpå.

– Vent, vent. – Forsiktig med den.

Jeg er her ennå. Vi møtes ved veimerke 110.

Vi kjører om et kvarter. Takk. Ha det.

Hva? Han krever 100 dollar ekstra for motorsykkelen.

Selvsagt. Snart klikker det for meg.

– Avtalen var 100 dollar i alt. – Motorsykkelen tar plass.

– Tar dere i med motorsykkelen? – Vi var enige om 100 dollar.

– 50. – 20. Hva heter du?

Abedi Kasongo.

– Hvorfor stopper vi? – Han måtte ringe kona.

(mobilringetone)

– Hvem var det? – Min kone.

Hvorfor svarer du ikke?

– Jeg er en travel mann. – En travel mann?

Nå er vi på ...

... 106.

Det er ikke så langt unna.

Okay, stans. Stans bilen.

Hoi!

(skudd)

Kjør, Josh. Kjør!

Kjør!

Kjør, for faen!

Kjør!

Faen!

(bildør smekker)

Du drepte vennen din, ikke sant?

Det var bare dere to i cellen.

Du fortjener straffen din.

Det er viktig at vi får klarhet over spørsmål eller misforståelser –

– i forbindelse med mr. Molands død.

Fortell hva som skjedde.

Dere ble fulle, det ene førte til det andre, og så begynte dere å slåss.

Var det det som skjedde?

Tjostolv var anklaget for drap, du er bare anklaget for medvirkning.

Var det det dere sloss om? Var det grunnen til konflikten?

– Nei. – Men Joshua ...

Du har løyet om så mye. Hvordan kan jeg tro deg?

Tenk deg –

– at familien din må til verdens ende for å besøke deg i fengslet.

Kom igjen, min venn.

Joshua, du har det med å lyve.

Det er som om du har en sykdom.

Har du eller har du ikke drept Moland?

Joshua? Halvard Mo fra Kripos. Beklager at jeg kommer brått på.

– Hva var det du het? – Halvard heter jeg. Halvard Mo.

Vi er her for å assistere kongolesisk politi.

Dette er Ane Strøm Olsen, spesialutsending fra UD.

Jeg har sett deres kriminaltekniske undersøkelse.

Vi har dannet oss et ganske klart bilde av hendelsesforløpet.

Han hadde tatt på seg skjorta.

Skoene.

Vi blir med på rekonstruksjon og rettsmedisinske undersøkelser –

– og sørger for at ting går etter boka. Vi ses litt senere, okay?

– Ane Strøm Olsen. – Joshua. Ja ...

Jeg skal sikre at du blir ivaretatt, og hjelper UD i visse saker.

Hvorfor sendte de deg?

Fordi jeg har jobbet med liknende saker før.

– I Kongo? – Nei.

Ikke i Kongo, men Midtøsten, Nord–Afrika, Elfenbenskysten.

Hvordan har du det?

Jeg vet jo ikke helt hva som har skjedd her.

Kunne du tenke deg å si noe om det?

– Du har sittet her i fire år? – Tiden dere har prøvd å få meg ut.

Det har ført til at jeg nok anklages for å ha drept min beste venn.

Det er jo det jeg er her for å løse opp i.

Det er bare kanskje litt sent? Litt?

Så lenge du ikke tiltales for drap på Tjostolv, tror vi på benådning.

Men kongoleserne vil ha noe å vise verden, og si:

"Se. Det var det vi sa. Nå kan sistemann få gå."

Hva er det?

Hva er det de skal vise frem?

Du skal vedgå –

– at Tjostolv Moland skjøt og drepte sjåføren Abedi Kasongo.

Stans bilen!

– Hva? – Stans bilen!

– Hva? – Stans bilen!

Stanser.

Faen ... Luc svarer ikke.

Mike ...

Ja, han ble skutt. Han ble skutt og drept, jeg vet ikke.

– Ja. – Vi må komme oss ut av landet.

Det klarer vi. Jeg sender deg koordinatene når vi er der.

Hva sier han?

Hva sa han?

Vi drar til Epulu–parken. Noen henter oss i morgen tidlig.

Skal vi bare ligge der og vente på at noen kommer og føkker oss?

Det er 15 sperringer før Uganda. Ryktet har spredt seg.

Vi er to hvite i en grønnsakbil. Det ser ikke så jævlig bra ut, vel?

– Faen. – Det går bra.

Vi er militærattasjeer fra Norge.

Vi har det travelt og har ikke tid til å stå her.

Åpne bommen. Vi har det travelt. Forsvarsdepartementet. Norge!

Takk, løytnant.

Fy faen.

– La oss finne et sted å slå leir. – Du er ikke helt A4.

Joshua.

Kom igjen, for faen!

Hallo.

Vann?

Joshua.

(skuddsalver)

Nei!

Jeg reiser meg. Ingen våpen. Norsk militær. Jeg har ingen våpen.

Norsk militær.

Stopp, stopp.

Jeg har ingen våpen. Ingen våpen!

Si de skal slutte å skyte.

Jeg er fra det norske militæret.

Forsvarsdepartementet. Kongeriket Norge.

(skudd)

Vis meg legitimasjonen din.

– De sier dere skjøt sjåføren deres. – Nei, vi har ikke skutt noen.

Nei, vi har ikke skutt noen.

Hør her.

Ingen fare. Jeg skal hjelpe deg.

Jeg er norsk soldat. Jeg arbeider for staten.

Vær så snill ...

Skyt den dritten!

Dette er din vert, general Kazumba.

Kom. Ta plass.

Liker du fisk, mr. French?

Ja ... jeg liker fisk.

Bra.

Det er viktig at vi samarbeider.

Mr. Kapu og mr. Aradjabo har vært hjelpsomme –

– og fortalt oss hva som skjedde med mr. Kasongo.

Ja, det het sjåføren.

Mannen som kjørte deg og din venn fra Kisangani.

Det er masse fisk i Norge, hva? Fisk og olje.

Et veldig rikt land.

En skål. For Norge.

Vet du hva som har skjedd med vennen min?

Vi begravde din venn i bushen.

Hvorfor kom dere hit?

Dere vet det er et veldig farlig sted.

Vi kom for spenningens skyld.

Fant dere det?

Det er Bibiche Olendjeke.

Hun var gift med Abedi Kasongo. Mannen dere drepte.

Jeg kondolerer.

Det er en svært trist dag for deg.

Og for Kongo.

Hvite menn har kommet hit i flere århundrer.

Bare for fornøyelsens skyld.

Vi får aldri lov til å være med på moroa.

Kongo er faktisk også et veldig rikt land.

Men vi blir plyndret hver dag, slik vi alltid har blitt.

Av USA, Frankrike, Belgia. Portugal.

Og nå Norge?

Rwanda og Norge har penger til erstatning.

Til Olendjeke. Til Kepo. Til Aradjabo.

Til meg. Og Den Demokratiske Republikk Kongo.

Spis. Du får nyte spenningen, mr. French.

(stønner)

(banking)

Kom ut.

Kom ut!

– Har du vært i Kisangani før? – Aldri.

– Men du har vært i Kongo? – Nei.

– I Kongo er spioner verdifulle. – Jeg er ikke spion.

Moland. Du og Moland.

– Moland. Du og Moland. – Jeg er ikke spion.

– Du er soldat. – Jeg er ikke i militæret lenger.

Ser du disse ID–kortene?

De er ekte. For dere er soldater og arbeider for det norske militæret.

Forsvarsdepartementet. Rang og navn.

Joshua French. Utløpsdato: 8. januar 2016.

– 2016! – Sett deg.

– Vi holder helt kjeft. – Engelsk!

– Kjenner du den mannen? – Ja. Joseph Kabila Kabange.

Han er landets leder. Rwandas regjering drepte hans far.

Vil han like at dere arbeider for de som drepte ham?

– Norge får oss hjem ... – Hei! Hva sier du til ham?

Jeg sier bare at Norge får oss hjem.

De bruker ID–kortene som bevis på at vi er spioner.

Vann.

Sango. Hei.

Beklager for i går. Jeg sov ikke så mye. Jeg er mer på i dag.

I Kongo er de nokså sensitive når de syns en ikke viser dem respekt.

Da blir de fornærmet. Det er veldig kongolesisk å bli det.

Det er en pålagt følelse. Da må man gjøre alt for å av–fornærme dem.

– Ja, de vil jo ha penger. – Det vil de alltid.

Og det gir ikke UD i slike saker.

Det var tydelig.

Norge forholder seg annerledes til slike saker enn andre land.

– De har reagert helt unormalt. – Hvordan da?

Statistisk sett sitter utlendinger som er dømt i Kongo i maks to år.

Hadde jeg vært belgier, ville jeg vært ute etter 12 timer.

Det vet jeg. For de vet at de ikke alltid kan følge boka i Afrika.

Belgia har ikke akkurat den beste historien i Kongo.

Det er et viktig prinsipp for UD at man respekterer rettsstaten.

– Selv om to fra Norge soner her. – Hvorfor tror du jeg sitter her?

Fordi Tjostolv Moland og du er dømt for drap –

– og medvirkning til drap på Abedi Kasongo.

Og jeg er her fordi han ble funnet død på cellen sammen med deg.

Norge kan ikke betale deg ut.

– Tror du jeg er skyldig? – Så Kongo trenger noe annet.

Tjostolv drepte ikke Abedi Kasongo. Jeg vil ikke lyve for å ...

Vi vil ikke måtte av–fornærme Kongo fordi du ikke viser respekt.

Jeg ...

Du kan bli dømt for to drap. Da er det lite vi kan gjøre.

Du tror kanskje at dette har vært Rambo 1 og 2, –

– der vi har gått bananas på et slags drapstokt gjennom Afrika.

Jeg er interessert i Afrika. Tjostolv elsket Afrika.

Jeg er interessert i historie. Vi var interessert i sikkerhet.

Vi var profesjonelle soldater.

Vi klarer ikke å slå oss til ro i Norge med en vanlig jobb.

Det må være plass for oss også. Et eller annet sted.

Jeg har kjørt motocross og sånn, men det er Afrika som trekker.

Får vi ikke engang dra på eventyr? Er eventyrernes tid slutt?

Det må være lov å ta sjanser og krysse Øst–Kongo, for det er kult.

For oss var det kult. Selv om det er skikkelig klovneaktig.

Men sånn er jeg, og sånn var han.

– Var dere bare to turister på tur? – Jeg har aldri brukt ordet turist.

Jeg er ferdig med Joshua.

Moland inviterer deg til Afrika. Han rekrutterer deg.

Han skriver til opprørsleder Nkunda, som er siktet for krigsforbrytelser.

Han kontakter grupper som vil velte regjeringen i landet dere reiser i.

Og han skaffer dere oppdraget i Kongo.

Jeg respekterer at du ikke klarer å sette deg inn i sakene ...

Hvor ville du vært nå hvis du ikke hadde møtt Tjostolv?

Tror du at du hadde sittet her?

I dag, Joshua, blir vi legender.

Ro i salen!

Vaktlag, giv akt! Hvil.

Ærede rett.

De tiltalte bes reise seg.

Jeg vil avgi følgende erklæring.

Jeg anser dessverre denne rettssaken som en politisk farse.

Og jeg vil bare delta fysisk i denne rettssaken fra nå av.

Mr. Moland anser rettssaken som en politisk farse.

(uro i salen)

Stille!

Ut med deg. Ut!

Ut!

(skudd)

For drapet på Abedi Kasongo –

– dømmes Tjostolv Moland til fem ganger dødsstraff.

Joshua French dømmes til døden for medvirkning til drap, –

– for å ha dannet en kriminell organisasjon –

– og for besittelse av et militært våpen.

(sinte rop)

Ro i salen!

Moland og French kjennes skyldige i spionasje for den norske stat –

– og kongen av Norge.

Den norske stat dømmes til å betale –

– 500 milliarder dollar i erstatning til Republikken Kongo.

(folk klapper)

Hr.?

– Hvor er vaktene? – Det er ingen vakter her, min venn.

De er på utsiden. Ingen nøkler her, ingen regler.

Det er tidligere soldater fra hæren. Det kongolesiske militæret.

Der borte er de tidligere opprørere.

CNDP, MRC, RK ... alt mulig.

Noen av dem vet ikke engang hvem de kjempet for.

Men dere ... dere er spionene.

Det er bare en regel her inne: ingen politikk.

Nevn aldri navn. Sverg aldri noen troskap. Hold dere nøytrale.

(dunk – dør åpner)

– Hei! – Forsvinn!

Vi får sove på skift. Du tar første vakt.

Okay.

– Få en sigarett. – Nei.

Gi meg en.

Hvis jeg gir deg en sigarett, gir du meg to tilbake.

Okay.

Hvor gammel er du?

15.

– Er du soldat? – Kanskje.

Det er jeg også.

I skogen trener de oss. De sier: "Du må drepe den fyren."

Da må du gjøre det.

Kutt av hodene... og hendene.

Har du drept noen?

Hva har skjedd med hånden din? Få se.

Du må holde såret rent.

(gisper)

Hold den stille.

Mike. Tjostolv. Jeg må vise deg noe.

– Hvor vil du dra når vi kommer ut? – Så langt fra Kongo som mulig.

Jeg vil ikke tilbake til Norge.

Kanskje jeg drar rett til Jamila.

Men Uganda vil neppe ta meg imot, så vi må møtes i Kenya eller noe.

Jeg kan ikke reise hjem til Norge.

Være kjendis og dra på kjendisfester.

Være en slags Rune Rudberg på en dårlig dag.

Det har jeg ikke lyst til.

Jeg kan reise tilbake til Wildlife Conservation.

Passe på ville dyr, –

– jage krypskyttere og komme legendene nærmere.

Ja, kanskje det er mitt kall.

Jeg blir der, og der kan jeg være resten av livet.

Stopp! Hei!

Vekk med deg! Hva vil du? Dra til helvete.

Stopp!

Hva har skjedd? Spør hvor lenge han har hatt det.

– Hvorfor har han ikke renset det? – Han er dum.

Henter du sårsalven, Tjostolv?

Mike?

Det er mange hjemme som er glade i sånn afrikansk ...

... korsang, men det er gjerne de som aldri har vært i Afrika.

– Bare sett det ned. Ferdig. – Takk.

Hei. Har du vondt noen steder?

Du har ikke smerter? Har du vondt? Ja eller nei? Har du vondt?

Okay, så stikk. Han er ikke syk.

Stikk. Nestemann.

– Hei – Hei.

– Joshua. – Furuholmen.

– Jeg er utnevnt til deres advokat. – Ja, jeg så det.

Tjostolv? Besøk.

– Hei. – Hei. Jeg er litt skitten.

Furuholmen, advokat. Det gjelder ankesaken.

Flott.

Vi jobber hardt på alle fronter.

UD gjør det vi kan, –

– men dette brevet gjør saken vanskeligere for oss politisk.

Det ble funnet på Tjostolvs PC. Har dere skrevet brevet?

Hvilket er det?

En hyllest til krigsherren Nkunda, der dere tilbyr ham deres tjeneste.

– Jeg har ikke skrevet det brevet. – Det har Tjostolv, på deres vegne.

"Gi meg en ordre, og jeg vil være din trofaste tjener."

Det er en forfalskning. De gjør sånt. Det handler bare om penger.

– Dette er uhyre innviklet. – Det er veldig enkelt.

Bare betal. Så heter det "bud" og "bot", og så kalles det "ubuntu".

Og i Afrika er det sånn at når du har betalt ubuntu, så er det slutt.

Da kan jeg gå i kirken med enken og leke med barna og sånn.

Og det er helt greit, for dette er Afrika, ikke Norge.

Ting er helt annerledes her.

Det forstår dere ikke hjemme, men ... det er helt greit.

Det er ganske langt fra greit akkurat nå.

Den rettsmedisinske rapporten om mr. Molands død er ferdig nå.

Både de norske og kongolesiske myndighetene har godkjent den.

Vi er helt enige om konklusjonen. Det er ingen grunn til å tro –

– at det lå noen kriminell handling bak mr. Molands død.

Det er veldig gode nyheter.

Du forstår det, ikke sant?

Jeg vet du har vært gjennom dette mange ganger –

– og trodd at du skal hjem.

Men dette er annerledes. Vi har aldri vært så nær som nå.

Du har denne sjansen. Det er det du har.

Og den må du ta.

Vi ses i morgen.

Vet dere hva vi kaller disse små jævlene her?

Mørkets soldater.

De knuller de døde og lager små jævelunger.

De vil ta makten i verden.

– Hvorfor er du her? – Samme som dere.

Fordi det ble begått en forbrytelse.

Og her kan ikke en forbrytelse være en forbrytelse –

– uten en forbryter.

Noen bestemte at regimets stabilitet –

– var viktigere enn å finne sannheten.

Det er det samme hva jeg gjorde. Systemet vedtok at jeg gjorde det.

– For mørkets soldater. Skål. – God jul.

Mike! Tjostolv?

(mumler i søvne)

Du vet i Bibelen ...

Paulus ble jo blind, så han kunne se.

Ikke sant?

Vi skulle hatt to.

Vi skulle hatt to hva?

To motorsykler.

– Hva gir du ham? – Klorokin.

– Mot hvilken sykdom? – Jeg tror han har malaria.

Hjernemalaria.

– Hvorfor ikke kinin? – Kinin er ikke bra for ham.

Okay, slapp av.

– Jeg må gi dobbelt dose. – Nei ...

– Hvorfor må du ...? – Ikke mer. Nei!

Hva er det for et middel? Det er ikke det du sier.

– Det er klorokin. – Det er det ikke. Hva er det?

Slapp av, bror.

Sånn, ja.

– Blir dere behandlet greit? – Ja, jeg har det greit.

Men Tjostolv har fått det de kaller medisinsk behandling, –

– så det er jo en litt annen historie.

Jeg har vært i Bogstadveien.

Dere oppførte dere ikke så pent under den første rettssaken.

Men det var jo ikke en rettssak.

Nei, men det er viktig å opptre ryddig.

Viktig å fremstå respektfullt i rettssalen, ikke sant?

Er vi enige om å ikke oppføre oss som bajaser i retten denne gangen?

– Ja, det er greit. – Er vi enige om det?

Ja ...

Vi skal prøve å få dere ut, hva? Vi ses i morgen. Få dere litt søvn.

Jeg har ikke lyst til å si så mye i dag.

Du trenger ikke si noe som helst.

Ikke snakk med guttene, takk.

Stille!

Ærede rett.

Vi var på vei til Bafwasende.

Der fant vi mr. Abedi ...

Jakken min. Kan du få ham til å gi meg jakken min?

– Sett deg. – Jeg må ha jakken min.

– Hvor er jakken min? – Respekter retten!

Kan du gi meg jakken min? Ja. Gi meg jakken min.

– Sett deg ned. – Jeg skal ha på jakken min.

Tar jeg feil?

Tar jeg feil? Er det jeg som svikter noen nå?

Ro deg ned.

Jeg tar aldri feil! Skal han drepes, så tar jeg alltid feil, –

– og så er det ingen som tør se på meg i dette helvete!

Kom igjen!

Hvis du ikke roer deg ned, kaster jeg deg ut.

Sett deg.

Jeg er ferdig. Furuholmen, du har alltid rett.

Min klient er ustabil i øyeblikket.

Jeg foreslår at retten tar pause, –

– så ekspertene og legene kan undersøke Moland.

Mr. Moland er tydeligvis en glimrende skuespiller.

I tillegg til å være en erfaren forbryter.

Jeg trenger ingen forklaring. Alt er klart her.

Det er sikkert klart for deg også.

"Vi ønsker å tilby deg vår tjeneste og vår støtte, general.

Vi kan trene, lede og motivere soldatene –

– til å gjennomføre operasjoner på høyt militært nivå.

Gi meg en ordre, og jeg vil være din trofaste tjener."

(uro i salen)

Ærede dommer. Tribunal.

Mr. Moland er i en tilstand der han ikke er tilregnelig.

– Dette er et overgrep mot ham. – Jeg drepte ikke Abedi Kasongo.

Men jeg beklaget overfor familien at han kom i den situasjonen.

Den kongolesiske hæren angrep oss i et bakhold.

I det bakholdet ble en sivil, Abedi Kasongo, drept.

Og siden Kongos hær er for feig til å ta ansvaret for at han døde, –

– tar jeg ansvaret, for jeg er død alt!

I hvilken hensikt har du hatt kontakt med Laurent Nkunda?

Jeg sa ikke at jeg arbeider for ham. Jeg støtter hans sak ideologisk.

Og jeg mener at han er rett mann til å lede dette landet.

Prøver du å få oss drept? Er det det du vil?

Har du lyst til å drepe meg?

Så drep meg! Kom igjen!

Tror du vi blir benådet nå? Når du ikke kan holde kjeft?!

Du er jo sjuk! Kom igjen!

Løp!

Velkommen til Ndolo.

Kom igjen!

Bli liggende. Mike!

Bli liggende.

Mike!

Mike! Legg deg ned!

Så dere er Laurent Nkundas tjenere.

Dette er Kongo.

Tar jeg feil?

– Blir du med bort og hilser på? – Nei.

Hei.

Hei.

Jeg skal hilse masse fra Hannah og alle i Norge.

– Det er hyggelig. – Folk tenker på deg.

Jeg var her i går, men de nektet å slippe meg inn, –

– så kaken jeg har kjøpt er fra i går.

Jeg vet ikke ...?

Kanskje vi bare har den nede i posen så lenge.

Ja.

– Hvordan har du det? – Vi har det fint.

Vi har det relativt bra, vil jeg si.

Jeg må ta litt på deg. Det er så lenge siden.

Tjostolv skulle egentlig komme ut og si hei, –

– men han føler seg ikke helt på topp.

– Han ser så dårlig ut. – Ja, han sover ikke så bra.

– Sover du? – En sover litt dårligere i Kongo.

Vi må be for Tjostolv også. Gjør du det?

Om jeg direkte ber for ham? Nei ... ikke direkte.

– Men det er aldri for sent. – Vi ber jo, mor ... Vi ber jo.

Jeg traff den britiske konsulen.

– Hvordan følte du at ...? – Jeg hadde en god følelse.

Så det skjer ting. Jeg har planlagt en del her nede –

– og holdt kontakten med Norge. Så det er mye å gjøre.

Men det er det som holder meg i sving. Det er viktig.

Vi kan sitte i besøksområdet, tenkte jeg.

– Jeg går inn med tingene. – Ja, sett dem i kjøleskapet.

Hvor er den kaken jeg fikk av mor?

Mike? Hvor er kaken jeg fikk av mor?

Kan du følge med? Hvor er kaken jeg fikk av mor?

Så hør da!

Hei!

Slapp av!

Slutt, da!

Hva er dette her for noe?

Jeg vet ikke hva det er som skjer med meg.

Jeg forstår det ikke.

Sango.

– Hva er det du har med? – Det er bare litt mat.

– Har du et ok forhold til din mor? – Ja.

Du flyttet fra henne da du var liten, og kom i fosterhjem?

Det er helt udramatisk.

– Hvordan da? – Jeg var litt urolig som barn.

Så mor ordnet det så jeg fikk bo hos en annen familie. På en gård.

Å ja. Hvor lenge bodde du der?

Fra jeg var ni til jeg var omkring 20.

Okay. Så du har ikke bodd noe særlig med moren din.

Du kan godt prøve å lage en slags psykoanalyse –

– av hvorfor jeg har blitt den jeg er.

At noe ... noe utenfra skulle påvirke meg til –

– å være noe annet enn det jeg er personlig. Det tror jeg ikke på.

Her er et brev der det står at du anerkjenner dommen.

Jeg tenkte jeg skulle få en underskrift av deg i dag.

Du forstår ikke hvem jeg er.

Og du vet ingenting om Tjostolv og meg.

Mike?

– Mike, slutt, da. – Ingen tør å se på meg.

Ingen tør å se på meg. Ingen tør å se på meg.

Ingen tør å se på meg.

– Ro deg ned. – Nei.

Vi trenger noe beroligende mot malariaen.

Medisin som får ham til å sove.

Det er viktig at han får sove, ellers får ikke jeg heller sove.

Er du sikker på at våre leger har samme høye standard som norske?

– Vil de gi dere riktig medisin? – Det er jeg sikker på.

Vi tar ham med et sted som tar seg godt av ham, som du ba om.

– Han trenger bare litt medisin. – Han trenger visst litt god pleie.

Han trenger ikke dra noe sted. Vi trenger bare noe beroligende.

– Så han får sove. – Tinto!

Men jeg vil være her.

Hvis du kommer på utsiden, og får en sjanse ...

Så skal du ta den sjansen. Okay, Mike?

Er du med, Mike?

Mike? Det kommer en sjanse, kanskje den eneste du får, –

– så derfor må du være klar.

Mr. Moland?

Jeg prøver å hjelpe deg. Du får det fint der. De tar seg godt av deg.

Okay.

Da går vi. Takk.

Det var helt andre lukter der ute. Og lyset var helt annerledes.

Det var ... Det var veldig rart.

Plutselig så jeg at bildøren ikke var låst.

Så skjønner jeg at jeg sitter i en bil –

– der døren er ulåst, og det står en buss 30 meter borte.

Jeg har ikke håndjern på engang.

Veien er helt klar.

Jeg ... Jeg er liksom i den bussen.

Og den kjører bare ned til kaien.

Jeg kan gå på en båt og bare kjøre over til Brazzaville.

Da hadde jeg vært fri.

Men det er du ikke.

Nei.

– Kjøtthue 2. – Kjøtthue 1.

Har du noen ganger tenkt på ...? Hvis du var alene?

Hva da?

Hadde det ikke vært for meg, så ville du vært hjemme i Norge.

Du ville vært sammen med dama di, og ...

Etter en måned hadde du glemt hele Kongo, –

– hele fengslet og hele cella.

Du er jo bare dømt for medvirkning, ikke sant?

Du sier at dere ble overfalt i jungelen.

– Av hvem da? – Av militæret.

To turister, overfalt av militæret på et øde sted i Kongo?

Fordi ...?

– Hva skjedde? – Det har jeg sagt.

Når du ikke kan si hvorfor du var i Kongo –

– kan du heller ikke si sannheten om drapet.

UD hører historiene dere gir journalister, familie, venner.

Den historien du har landet på, Joshua, går ikke opp.

Neivel.

Bilen stanser på høyre side av veien. Tjostolv går hit. Du går her.

Plutselig kommer det et skudd fra skogen, beregnet på deg.

Du går bak bilen, og dere skyter. Tjostolv med hagle, du med pistol.

– Det var ingen pistol der. – Dere hadde en 9 mm i Uganda.

Og ikke fortell meg at du ikke tar med den pistolen –

– når du vet du skal inn i Kongo.

Så hopper dere begge opp på planet.

Men så oppdager du at bilen ikke kjører, så du løper tilbake.

– Mot der skuddet kommer fra. – Fordi ingenting skjer.

– Det merker jeg jo på et sekund. – At det ikke blir skutt mer?

– Alt skjer på få sekunder. – Og derfor går det ikke opp.

Du hopper over logikk og instinkter.

Selv datteren min vet at man ikke løper dit der noen skyter fra.

Mens du med din bakgrunn velger å løpe rett inn i treffsonen.

De avfyrer ett skudd mot deg.

Det bommer på deg, går gjennom vinduet og Abedi Kasongos hode.

Ut passasjersiden og forsvinner ut i jungelen.

– Og du mener at ett skudd ... – De skjøt skremmeskudd i luften.

– Men ett skudd er rettet mot dere. – Kanskje de skjøt flere mot meg.

Hvis det var sånn at Tjostolv skjøt sjåføren –

– fordi det oppsto en situasjon som var ...

... uoversiktlig, kanskje livsfarlig ...

Jeg kan godt forstå at man kan handle på impuls.

Jeg også kan fortelle flere versjoner.

La oss si at vi ble ildoverfalt, for det ble vi.

Tjostolv sier "kjør!" til sjåføren, men han rører seg ikke.

Så Tjostolv skyter ham. Jeg river ham ut av bilen, og så kjører vi.

Men Tjostolv skjøt ikke sjåføren, og det gjorde ikke jeg heller.

Hvis det er uoversiktlig og utrygt der ute?

Å bli frakjørt der ute i en sånn situasjon?

Jeg kunne skutt i den situasjonen. Du kunne skutt i den situasjonen.

– Så nå skjøt jeg sjåføren? – Nei.

Men jeg har ikke vanskelig for å forstå at du kunne ha gjort det.

Det som skjer, Joshua ...

Når du ikke sier sannheten, må vi lage vår sannhet.

Det skjer når folk lyver. Den mest plausible versjonen –

– er dere dømt for. Den ber jeg deg erkjenne. Den kan få deg hjem.

Det kan jeg ikke. Hadde vi gjort det, hadde jeg ikke sagt det til deg.

Men sjåføren var med på turen opp der.

Og han var egentlig i etterretningen.

Han visste sannsynligvis hva som ville skje. Så han fikk seg drept.

Det var en indirekte måte å ikke si noe på.

En indirekte måte å ikke si noe på?

Du må huske at jeg er voldsmann. Ja, det er jeg.

Jeg har hatt skarpe oppdrag som leiesoldat i Afrika, flere.

Jeg er en ekte voldsmann, og det er jeg stolt av å ha vært her nede.

Tjostolv var voldsmann, som ikke er negativt. Soldater er voldsmenn.

Jeg og Tjostolv var leiesoldater.

Vi skyter ikke en uskyldig sivilist.

Men du sier jo at Kasongo var i etterretningen.

Det var han, mest sannsynlig.

(synger)

Mike?

Tjostolv? Tjostolv!

Faen.

Mike!

Tjostolv!

Mike! Mike!

Okay.

Hjelp meg å hjelpe deg. Gi meg noe, hva som helst.

Snart er det for sent.

Jeg har nyheter.

Tribunalet har vedtatt å tiltale Joshua for drap på mr. Moland.

Var dere ikke enige med oss i at det ikke var noen tegn på vold?

Dere har ikke gitt oss noe som helst, ingenting.

Nå må retten avgjøre.

Mr. French.

Som dere ser virker han rolig og avslappet.

Men i virkeligheten er han en meget farlig mann.

Hvis dere møtte ham i et sivilt miljø, på stranden ...

... ville han vært klar til å åpne ild.

For ham er det ren barnemat å drepe.

Også her i landet har vi lover. Dette er ikke Norge. Det er Kongo.

Det er min faste overbevisning –

– at du bør tilbringe resten av livet i fangenskap.

Du bør få en lærepenge for livet.

Skal det tas hensyn til formildende omstendigheter?

Flertallet av stemmene sier ja.

Er den tiltalte skyldig i drap?

Flertallet av stemmene ved hemmelig avstemning viser –

– at svaret er ja.

Følgelig dømmer retten Joshua French –

– til fengsel på livstid for drapet på Tjostolv Moland.

Dere ber meg forandre på det jeg tror på moralsk.

Mens dere selv av moralske grunner ikke gjør det som skal til.

UD vet de kunne kjøpt oss ut for lenge siden.

Jeg har vært redd for å forandre meg her. Jeg har det.

Det er få som er rene i hjertet, som har et uskyldig sinn.

Det er det nesten ingen som er.

Jeg kan virke klinisk, hard og firkantet, litt intellektuell ...

Men faktisk vil jeg være mer som deg, litt sånn Chesterfield.

Jeg forteller om byggeklossene for min personlighet.

Jeg er egentlig en gutt fra landet.

Med mye talent, sprek, vanlig kjekk, med god selvtillit, –

– som er pliktoppfyllende, entusiastisk ... og kornbonde.

Som er klar for militæret og vet hva han skal gjøre, og "javel, sjef".

Og vet hvordan han graver en grøft. Den gutten er jeg.

Så ser jeg at verden er mer avansert.

Det fins voksne menn, og menn er sterke, og kyniske menn og ...

Men jeg er egentlig uskyldig, helt ren.

Og jeg har vært redd for at det skulle forandre seg i meg her.

Tar jeg feil? Tjostolv gjorde det.

Han tar alltid feil. Tar jeg feil? Det gjorde Tjostolv.

Du skulle ikke ha stukket av.

Jeg savner ikke alle de utfordringene vi hadde, –

– alt det psykiske og praktiske og sosiale.

Her i fengslet, ikke i livet.

Men jeg savner vennskapet vårt.

Jeg savner kunnskapen din, alle erfaringene og planene.

Det som er, Tjostolv, er at du hadde utur.

I livet, som menneske.

Og det er ikke rettferdig at det ble din arv.

Eller at du ble fremstilt på den måten.

Det vet jeg har plaget deg ... mye.

Men du var ikke sånn, Tjostolv. Du var ikke sånn.

Og du var ikke en morder.

Du var en "killer".

Du var ikke en morder.

Det er to forskjellige ting.

Vi visste ikke nok om Afrika.

Vi var ikke amatører. Vi visste bare ikke nok.

Kom nå. Ikke. Slutt å tulle.

Da kommer det noen. Så, så, sett deg nå.

Sånn.

– Hvor har du fått det vannet fra? – Jeg har drukket av det, så du.

Teksting: Tron Furu Scandinavian Text Service 2018

Støtter du oss og blir VIP medlem, får du også fjernet annonsene fra www.OpenSubtitles.org