Original subtitles

Min favorittid på året året

er når sommeren endelig gir plass til høsten.

De fallende bladene synes å minne oss om

at det eneste konstant er forandring.

Så stol på reisen, både på godt og vondt.

Fordi alt sammen tar deg dit du skal neste gang.

Og jeg antar at det som skjedde er en del av det.

- Om det er edelt i sinnet

for å lide slynger og piler ...av en uhyrlig formue...

eller å ta til våpen mot et hav av problemer

og ved å motarbeide dem.

Veldig bra, Andrew.

Og det var den siste monolog for denne perioden.

Ha en fin ferie, alle sammen.

- Mrs. Anderson?

Dette har vært min beste time.

- Takk, Andrew. Jeg er så glad for at du likte den.

- Hei, Mrs. Anderson, har du noen spesielle planer?

- Egentlig ikke.

Vi pusser opp huset vårt.

Alltid morsomme ting å gjøre med den.

- Kan jeg stille deg et spørsmål som jeg alltid har lurt på?

- Hva har du alltid lurt på?

- Er mannen din også amerikaner?

- Han er halvt britisk som meg. Vi er utvandrere.

Det er faktisk bestevennen min også.

- Er hun det?

- Det er hun.

Våre mødre var bestevenninner som begge giftet seg med briter.

- Hva gjør mannen din?

- Du er en veldig nysgjerrig ung mann.

- Hei, Mr. Collins.

- Hei, John.

- Hei, Cass.

Jeg kom nettopp for å finne deg.

Hei, Andrew.

Jeg trodde du ville løpe nå som semesteret er over.

- Jo, det er jeg. Jeg var bare ...på vei ut. Mrs. Anderson ut.

Ha en fin ferie.

- Du også, Andrew. Takk, Andrew.

Og sørg for at du leser Ura Hagan-boken.

Du gjør et vakkert ...arbeid. Du er klar for det.

- Det skal jeg gjøre. Takk skal du ha.

- Kommer du til Anchor Inn med oss?

- Ja, absolutt.

Jeg kan smake G&T-en nå.

Vi ses der.

- Flott.

- God natt.

- God natt, folkens.

- Jøss. Jøss.

- Det er en ganske ille storm.

Er du sikker på at du klarer komme deg hjem?

- Ja, selvfølgelig. Takk skal du ha.

- Jeg kan slippe deg av Jeg kan sette deg av. Det er ikke noe problem.

- Det går bra med meg. Takk skal du ha.

Hei, jeg er på vei. Er alt i orden?

- Ja, men jeg er utslitt.

Har du noe imot at jeg går opp og legger meg? seng?

- Selvsagt ikke.

- Jeg burde vente oppe på deg.

- Jeg klarer meg.

Det vil bare ta meg omtrent 40 minutter

med mindre jeg går gjennom skogen.

- Å, den veien er et mareritt.

Jeg ville ikke tatt den.

- Ok.

- Det lover jeg.

- Jeg lover. Jeg elsker deg.

- Elsker deg mer.

- Ha det.

- God morgen, kjære.

- Mm. God morgen.

Hva er klokken?

- Klokken er 21.00.

- 9:00?

- Jeg har vært oppe siden kl. 07.00.

- Mm.

Har du sovet godt?

- Som en stein.

Beklager at jeg ikke ventet oppe.

- Nei.

- Hei, hvordan var kjøreturen i går kveld? kjøreturen i går kveld?

- Mye torden, lyn og regn.

- En kvinne har blitt funnet død ikke så langt herfra.

Jeg hørte det nettopp på nyhetene.

- Det er forferdelig. Hvor da?

- På den veien som fører mellom skogene

og Castle Wells.

- Hvilken vei?

- Blackwater Lane.

Hvor skal du?

- Dusj. Jeg ville ikke ...ville ikke vekke deg.

- Jeg lager frokost.

- Jeg må hente Susies gaver.

Jeg henter noe senere.

- En kvinne har funnet død i bilen sin

på Blackwater Lane i de tidlige i de tidlige morgentimene.

Dødsfallet hennes behandlet som mistenkelig.

Ingen ytterligere detaljer har blitt gitt,

men politiet råder folk i området folk i området om å være årvåken.

- Noe hell med å finne en ny entreprenør?

- Intervjuer noen karer,

men jeg vil ikke forhaste meg, vet du,

og har de samme problemene.

- Hvorfor fokuserer vi ikke bare på å finne den rette fyren?

Det har gått to uker.

- Ja, jeg vet det.

- Jeg må gå. - Jeg må gå.

Hvor skal du?

- Jeg må møte Rachel.

- Ja?

Vent, kaster vi ikke bort en perfekt morgen?

- Dette driver meg til vanvidd.

- Jeg vet det. Jeg vet det. Jeg vet det. Jeg vet det.

- Hun er min beste venn.

- Ja.

Ja, ja, ja.

- Takk for frokosten.

- Selvsagt.

- Så ble det virkelig vilt i går kveld?

- Å ja, omtrent så vilt som det kan bli

med en gjeng lærere.

- Mm.

- Jeg tror jeg overdrev litt med Men jeg tror jeg overdrev litt med ginen.

- Det er jenta mi.

Og var nydelige John der?

- Gorgeous John? Ja, John var der.

- Han liker deg fortsatt.

- Nei.

- Beklager, jeg liker deg.

- Nei, det gjør han ikke. Han har en kjæreste nå.

Og for ikke å nevne Jeg har en mann.

- Jeg lurer på om kjæresten kjæresten vet

om ryktene om en første kone.

- Å, Gud. Jeg tror ikke tror ikke et ord av det.

Jeg garanterer at hun bare flyttet.

- Jeg vet ikke. Susie ...sverger på at hun er savnet.

- Herregud... Susie er for mye.

Susie har tydeligvis et dossier

og alle fra Houghton Moore til London.

Og tydeligvis er den nye kjæresten er veldig søt.

Og Rach?

- Mm?

- Jeg trenger virkelig at du er mer støttende overfor Matthew.

- Jeg støtter Matthew så mye!

Han kunne vært litt litt snillere mot meg.

- Dere to fikk en litt tøff start.

- Det er min jobb å være ...å beskytte deg.

Du var så sårbar etter moren din.

- Jeg vet det.

Og takk skal du ha.

Uansett, viktigere, hvordan var turen din?

- For mange møter og altfor mye alkohol.

- Høres bra ut.

- Mm-hm.

Mm!

Og...

Selvsagt.

- Kjøkkenhåndkleet mitt?

- Søsterskapet til det reisende kjøkkenhåndkle fortsetter.

Jeg fant det tilfeldig da jeg lette da jeg lette etter fødselsattesten min.

- Å, herregud!

- Du var den beste Regina

i teaterets historie.

- Jeg kan ikke tro at det har nesten 20 år siden sist.

Jeg elsker Lillian Hellman.

Jeg tror det blir vårt skoledramaet vårt neste år.

- Det er ikke mulig!

- Ja.

- Virker som om du virkelig elsker å undervise.

- Det gjør jeg.

Men agenten min ringte nylig

tilfeldig ut av intet om en audition,

Det er litt rart,

fordi jeg har savnet det litt.

- Tror du at du skal gå tilbake?

- Matthew er egentlig ikke for det,

spesielt hvis vi ...vil ha barn.

Jeg vet det, jeg vet det.

Jeg kan gjøre begge deler. Tenk deg det.

Fikk du også en?

- Ja, selvfølgelig.

Tradisjon.

- Jeg elsker tradisjonen vår.

Mamma og jeg pleide å handle på lørdag formiddag.

Hun kom gjennom her om dagen. ...dagen. Jeg mente å fortelle deg det.

- Er det sant? - Ja.

- Hvordan da?

- Tarot.

Det var veldig dramatisk.

Veldig henne.

- Veldig.

- Vi burde finne noe til Susie.

- Vent, jeg trodde du allerede hadde gjort det.

- Nei, jeg har ikke hatt tid.

Hva skal vi kjøpe?

- Jeg trodde...

Vi bestemte oss alle og slo sammen pengene våre og ga dem til deg.

- Hva? Når skjedde det? Når skjedde det?

- Hos Hannah,

- Vi legger i 20 hver, så ...du burde ha 60 kilo.

Det var din idé, husk det,

siden Steven tar henne med til Venezia,

at vi får lett bagasje.

- Ja, jeg husker det.

Jeg stikker innom bagasjebutikken på vei hjem. på veien hjem.

- Så kjøpte du ut Bond Street?

- Herregud...

Ikke snik deg innpå meg på den måten.

- Jeg er lei for det.

- Så du den mannen der ute? mannen der ute?

- Hva er det?

- Utenfor, rett foran huset.

- Nei, jeg så ingen.

- Vel, han var bare der.

- La meg se.

Hvor da?

Der?

- Det er ikke noe jeg finner på.

Hva er det?

- Kom igjen, Cass.

Fantasien din er bare...

Det er litt der ute noen ganger.

- Matthew, jeg hadde ikke forestilt meg det!

- Hei, skjønnhet. - Hei, du!

- Hei. - Hei. Hei.

- Hei, Matthew.

- Hei, Rachel. Hvordan går det, Rachel?

- Du vil aldri Du kommer aldri til å tro dette.

Kvinnen som ble drept, hun jobbet i firmaet mitt.

- Jeg henter drinker til oss.

- Takk, kjære.

Jøss. Kjente du henne?

- Nei, en annen divisjon, men jeg føler meg veldig dårlig

for jeg kom rett inn på kontoret

fra flyplassen i går, og jeg hadde jetlag,

og jeg kom på en måte inn i det med noen

over en parkeringsplass, og Jeg er ganske sikker på at det var henne.

- Det kunne du ikke ha visst.

- Og Susie er veldig opprørt,

for hun kjenner tydeligvis mannen, som er knust,

og han er alene om å oppdra oppdra to år gamle tvillinger.

Det er en tragedie.

- Tvillinger?

Hva het hun?

- Jane Walters.

- Herregud... Det kan ikke være henne.

- Hvordan kjenner du henne?

- Jeg møtte henne på avskjedsfesten ...festen du tok meg med på.

Vi begynte å snakke sammen. og vi utvekslet numre.

Jeg fortalte deg om det da du var i New York.

- Jeg mener, jeg husker ikke, men du kan ha gjort det,

og det er ikke som om jeg ville vet hvem hun er, ikke sant?

- Ja. Jeg mener... - Jeg mener...

- Å, jøss.

Nei, jeg skulle ...dra hjem til henne...

i løpet av de neste par uker for å møte barna hennes.

- Det gir deg virkelig perspektiv.

Skremmende.

- Hei, kjære!

Er du tomhendt?

- Nei, det går bra. Matthew ...henter en drink til meg.

Jeg visste ikke at du kjente John Collins.

Han jobber på skolen min.

- Jeg elsker John! John er tennistreneren min.

- Hei, Susie.

- Hei, John!

Susie! - Susie.

Gratulerer med dagen.

- Takk, Matthew.

Hei, John, kom hit. ...hit. Kom og si hei.

- Hei.

- Å, ikke du, Jack! John!

- Unnskyld, unnskyld.

Jeg må låne bursdagsjenta bursdagsjenta til en fotosession.

- Jeg kommer tilbake.

- Hei, John.

- Hei, Cass. - Hei, Cass.

- Hei, Rach. - Hei, Rach.

- Dette er mannen min, Matthew.

- Hyggelig å treffe deg.

- Det samme til deg.

- Jeg visste ikke at du var tennistrener.

- John? Kom og si hei til min gamle doublepartner.

- Ja, jeg pleide å spille proff for mange år siden.

Jeg er bare trener ved siden av nå.

- Kom igjen, Johnny! Kom igjen, Johnny!

- Se, jeg... - Kom og si hei!

- Jeg tror jeg må gå.

Jeg skal...

Hyggelig å se deg, Matt, og

Vi ses snart, Cass!

- Ok.

- Interessant.

Politiet har offentliggjort et bilde.

- Vis meg det.

Herregud, det er henne.

Det gir ingen mening. Hvorfor Jane?

- Med mindre det er tilfeldig.

- Hva mener du? Som en seriemorder?

Vi burde oppgradere systemet i huset.

Denne greia er ubrukelig.

Halvparten av sensorene fungerer ikke engang.

- Ja. Og en hund. - Og en hund!

- Nei, nei, nei,

- Nei, vi burde skaffe oss en hund.

- Jeg trodde du ville ha barn.

Det er en god idé å få å få fikset alarmsystemet, ja.

Det vil bare være én av oss hele tiden som utløser den.

- Hvor skal du?

- Jeg skal sørge for at alt er låst nedenunder.

- Hallo?

Hallo?

- Hvem var det på denne tiden?

- Det var ingen der.

- Vel...

Det er nok bare en feiloppringning.

- Ja.

- Det er ingenting.

- Forhåpentligvis.

- Nei, det er ingenting.

- Er alt låst?

- Alt er låst.

- Et bilde dukker opp av moren

funnet død på Blackwater Lane.

Jane Walters.

Like før kl. 22.00 la hun igjen la igjen en beskjed på telefonsvareren

på mannens mobil.

Politiet har anslått at hun ble drept

til å ha skjedd mellom 22.00 og 23.00.

Mannen hennes, Alex Waters,

ber om hjelp fra hjelp fra publikum,

og politiet har opprettet en anonym tipstelefon.

- Takk, Jessica, Jessica.

Vi skal holde offentligheten informert.

Vi går videre til dagens nyheter i Yorkshire.

Vi har en sommerfest, hvor de lokale...

- Matt?

Det de gjør er å samle inn penger til lokal veldedighet.

- Matt?

Matt?

Matt, er det deg?

- Hallo?

Hallo?

- Jeg ringte nettopp denne

Jeg trodde du skulle komme i morgen.

- Ja, men det var en avlysning, og Jeg var i området.

Beklager at jeg ikke ringte.

Er mannen din der?

- Nei, det er han ikke.

- Det er vel greit hvis du bare vil ta en rask titt.

Vil dette ta lang tid? Jeg skulle akkurat til å gå.

- Ikke mer enn 10 minutter.

Er du ofte alene hjemme? alene hjemme?

- Nei.

Nei, mannen min Han kommer tilbake når som helst.

- Vel, når jeg ser på huset ditt,

Jeg vil si at du er et førsteklasses mål for innbruddstyver.

Du har et system, men det er foreldet.

Du må skaffe nye sensorer til vinduene,

dører og trapper også.

Jeg skal bare ta en rask titt.

- Jeg er lei for det. - Jeg er lei for det.

- Greit, skal vi gå og sette oss?

- Jeg tror faktisk ikke vi trenger en oppgradering likevel.

- Vel, etter drapet av den unge kvinnen,

Jeg vil si at du gjør en feil.

Ikke glem at morderen er fortsatt der ute.

- Kanskje du bare kommer tilbake etter at mannen min er her.

- Jeg vet ikke når jeg kan det.

Mord er bra for forretningene, hvis du skjønner hva jeg mener.

Jeg trenger faktisk ikke ...å gå rundt i huset.

Jeg har allerede en kopi av layouten.

Jeg sender deg et prisoverslag.

- Det var noen i huset!

- Hva er det?

- Da jeg var i badekaret,

og de holdt meg nede.

Jeg trodde jeg var død.

- Bli der. Jeg ringer politiet.

- Vent, vent, vent.

Jeg vil bare være sikker.

Jeg mener, det er jeg. Det er bare det at Jeg har ikke sett noen.

Så jeg vil bare at du skal komme og sjekke og sørge for

før vi får politiet opp.

- Jeg er så lei for det. Jeg ba mannen min Jeg ba mannen min om ikke å ringe dere.

- Ring oss?

- Jeg er...

Jeg tok et bad. Jeg syntes jeg hørte noen,

men jeg så ikke Jeg så faktisk ingen,

så jeg vet ikke engang hvordan de ville ha kommet seg inn i huset.

Så jeg er bare usikker.

- Er du Cass Anderson?

- Ja.

- Vel, vi er faktisk her om Jane Walters.

- Jane Walters?

- Vi fikk et tips

at du var på Blackwater Blackwater Lane den kvelden hun ble drept.

Er det sant?

- Jeg er lei for det.

Ja.

Jeg var på den veien den kvelden.

Og jeg skulle ringe tipstelefonen,

men jeg hadde bare ikke kommet opp motet til å gjøre det ennå.

- Ok.

Kan vi komme inn?

- Ja, selvfølgelig.

- Hva er det som foregår?

Går det bra med deg?

Kjære.

- Jeg tror jeg bare, jeg tok ...et bad, og jeg skled,

og jeg ble forvirret. Jeg er ikke sikker på hva som skjedde.

- Så du stoppet, du så at det var en kvinne,

og så bare.., ...kjørte du hjem.

Men du kjente Jane Walters.

- Jeg hadde møtt henne noen uker tidligere.

Men det regnet så hardt den kvelden,

Jeg kunne bare se at det var formen til en kvinne.

Jeg kunne ikke se ansiktet hennes.

- Du prøvde ikke for å se om hun trengte hjelp?

- Virket ikke som hun trengte noe.

- Så du bare fortsatte å kjøre.

Så du noen andre her?

La du merke til noe?

- Nei.

Nei.

Jeg tok foten av bremsen

for å signalisere at jeg skulle gå, og hun reagerte ikke,

så jeg dro.

- Ok.

- Hvorfor sa du ikke noe?

- Har du åpnet det vinduet?

- Nei, det var sånn ...da jeg kom inn.

Ikke bytt tema. I sa du ikke skulle ta den veien.

Hvorfor fortalte du meg ikke at du kjørte forbi den bilen?

- Jeg stengte den før Jeg tok et bad!

Jeg sjekket døren og alle vinduene!

- Cass, hvorfor sa du ikke noe?

- Fordi jeg visste at du ville bli sint

hvis jeg kjørte gjennom skogen,

og jeg hadde ikke lyst til å krangle

om hvordan jeg kjørte hjem!

- Du skulle ha fortalt meg det.

- Greit! Herregud.

Vet du hva dette betyr?

Morderen rapporterte dette.

- Morder?

Hvordan vet du det?

Det kunne ha vært hvem som helst.

Hvordan vet du at ingen fulgte etter deg i bilen?

- Nei. - Stående i skogen.

- Nei, det må ha vært være den som drepte henne.

- Det vet du ikke.

Du sa hun fortsatt var Hun var i live da du var der.

- Jeg trodde hun var det, men hva vet vel jeg?

Jeg kunne ikke se to en meter foran meg.

- Må få det alarmsystemet alarmsystemet satt opp

før jeg reiser bort denne uken.

- Drar du bort denne uken?

- Ja, jeg må gå til ...riggen. Vi diskuterte det.

- Nei, du sa aldri noe.

- Selvsagt gjorde jeg det.

- Når da?

- Vel, for tre uker siden, da jeg først fant det ut.

- Nei, det gjorde du ikke. I ville ha husket det.

Og slutt å fortelle meg at du sa noe når du ikke gjorde det.

- Ja, det kan jeg.

Ja, klart det. Jeg kan komme ...over.

- Kan du det?

- Ja.

Jeg må spise middag noen klienter den kvelden,

men jeg skal kjøre over så snart jeg er ferdig.

- Er du sikker?

- Ja. Veldig sikkert.

Det blir på pyjamasparty.

Men akkurat nå må jeg løpe inn i et møte.

- Ok.

Rach, takk.

Hallo?

Hvem er der?

Andrew?

Hva gjør du her?

- Jeg var tilfeldigvis i området,

og jeg ville og jeg ville levere boken din.

- Hvordan vet du hvor jeg bor?

- Harry Freeman bor bare en gate unna.

Han sa at du bodde her,

men egentlig vet vet stort sett alle

Du kjøpte det gamle Crawford-huset.

- Det visste jeg ikke.

- Ja, jeg mener, det har Det har stått tomt så lenge.

Moren min gir lokale omvisninger, og hun snakker alltid om det

som er et av de opprinnelige hus i landsbyen.

Er det sant at det spøker her?

- Det er mulig.

Jeg har hørt mange uforklarlige bekker i det siste.

- Uansett, jeg elsker boken.

Det har virkelig endret mitt perspektiv på ting,

så takk for at du tenkte på meg.

- Jeg vil gjerne bli og snakke med deg om dette,

men jeg var på vei ut.

Gikk du hit?

- Nei, jeg syklet over.

Ikke bo for langt unna,

rett på den andre siden av Blackwater Lane.

- Nydelig.

- Takk igjen, Mrs. Anderson.

- Bare hyggelig.

Takk for boken.

Beklager at jeg er sen.

- Cass?

- John! Hei, John.

Woo! Skremte meg.

- Cass, hva gjør du her?

- Jeg har et møte. Hva med deg, da?

- Jeg trodde jeg sa at jeg gir tennistimer i løpet av semesteret.

- Jeg lurer på hvor Mary er.

- Mary?

- Ja, hun gir meg en prøveplan for kursarbeidet,

- Men jeg slapp henne av på flyplassen i går. på flyplassen i går.

- Hva? Men jeg sendte henne en melding.

Hun sa vi skulle møte henne ...her. Det er ikke likt henne.

Meldingen er borte.

Det er merkelig.

- Vel, kan det ha vært vært en gammel melding?

- Kanskje.

Jeg kunne sverget på at hun tekstet meg tilbake.

Jeg holder vel på å bli gal.

- Hei, hør her, jeg gjør sånne ting sånne ting hele tiden.

- Gjør du det?

- Vel, nei, egentlig ikke.

- Ja, jeg tenkte meg det.

Jeg burde vel ikke være ...overrasket. Jeg har vært veldig fraværende.

Har du hørt om drapet?

- Du vet, jeg pleide å spille tennis med henne.

Jeg kunne ikke tro det da jeg hørte nyheten.

Jeg følte meg forferdelig. Det gjør jeg fortsatt.

- Ja. Jeg visste ikke visste ikke at du kjente henne.

Det gjorde jeg også.

- Så du hvor søt hun var.

- Jeg håper virkelig at de finner den skyldige snart.

Kjente du mannen hennes?

- Bare litt.

For å være ærlig, så har han alltid alltid virket litt rar.

Jeg må komme meg til timen min. ...time. Kan jeg følge deg ut?

- Ja, klart det. Hva mener du?

Du sa at mannen hennes er rar.

- Vel, han likte ikke at Jane og jeg spilte tennis sammen.

Det var derfor vi stoppet.

Hun gjorde alt hun for å behage ham.

- Så du skal til Hellas snart.

- Nei, ikke nå lenger.

- Hvorfor? Hvorfor det?

- La oss bare si at kjæresten min ikke lenger er på åstedet.

- Jeg er lei for det. Jeg er lei for det.

- Sånt skjer.

Hør her, jeg må komme meg over til retten,

selv om ungen jukser som en gal

og det er ingenting jeg avskyr mer.

Men kan vi ta en drink senere?

Det kan være fint å ha medlidenhet sammen om Jane.

- Å, Matthew Matthew skal ut av byen.

Ja visst. En drink høres godt ut.

- Flott. Vi ses da.

- Vi ses da.

- Hei, kommer du? kommer du? Er du på vei?

- Cass, ikke hat meg, Cass, ikke hat meg.

Jeg er lei for det. Jeg kan ikke komme. ...det.

- Hva er det?

- Denne kunden middagen er forsinket

og driver meg også vanvittig.

Jeg er lei for det.

- Nei, nei, nei, nei. Det er ingenting du kan gjøre.

Det går bra.

- Går det bra med deg? Kommer du til å klare deg?

- Selvsagt går det bra med meg.

- Slå på alle lysene på.

Åpne iskrem. - Kjære, det er Matthew.

La meg ringe deg tilbake.

- Ok.

- Hei, kjære.

- Hei, kjære.

Det er et problem jeg jobber med.

Er Rachel med deg?

- Du...

Ikke ennå.

Gå og gjør problemet ditt. Jeg klarer meg.

Vi snakkes senere.

Jeg elsker deg.

Hallo?

Hallo?

- Cass.

Cass

Cass.

Cass

Cass.

Cass.

Cass.

Cass.

- Mamma?

- Cass.

Cass.

Cass.

Cass.

Cass.

Cass.

Cass.

- Jeg er ikke redd.

- Cass.

- Det går bra.

- Cass.

Cass.

- Hvem er der?

9-1-1

Hallo?

Det er noen i huset mitt.

Send noen raskt.

14 Old River Road.

Vennligst kom fort.

- Jeg er i Anderson-residensen.

- Er du sikker?

- Ja, vi sjekket hele huset. ...huset. Det er ingen der.

Ingen glasskår, ingenting.

Fikk du bakgrunnsrapporten rapporten fra Gordon?

- Ja.

- For to år siden ble Cass ble Cass Anderson innlagt

til den psykiatriske avdelingen på Howden Moor sykehus.

- Psykiatrisk avdeling?

- Ja.

- Hør her, vi må holde et øye med dem.

Jeg er ikke helt sikker på hva, men noe er galt der.

Ja.

Jeg har det.

- Kjente du igjen Kjente du igjen stemmen?

- De spurte meg om det.

Det var noe ved det hørtes kjent ut.

- Og hva sier Matteus?

Kom han tilbake?

- Nei, han kan ikke komme tilbake med en gang.

Han er med en gruppe på en rigg.

- Bli kvitt ham.

Jeg tuller, Cass. - Jeg vet det, Cass.

- Jeg bare spøker. - Jeg vet

- En rigg?

- Ja, han jobber for British Energy Partners.

Han må gjøre mange mange besøk på stedet.

Det ville vært én ting om Jeg var på sykehuset,

men det er ikke lett å gå til og fra en oljeplattform,

så han kommer tilbake som planlagt.

- Nå har jeg deg.

- Jeg vet ikke hva hva jeg skal tenke om gårsdagen.

Det gir ingen mening.

Noe ved det føles knyttet til Jane.

- Jane?

- Jeg vet ikke. Jeg vet ikke. Antagelig ikke.

Kanskje det er Andrew.

- Andrew Manning, fra skolen?

- Jeg tror han er litt forelsket.

Han kom innom huset mitt her om dagen.

- Er det sant?

- Ja.

Jeg ga ham en bok han skulle å lese i ferien,

og han tok den med tilbake.

Sikkert harmløst, men det var rart.

- Vel, 15 år gamle gutter er generelt rare.

- Han sa at Harry Freeman bor en gate unna meg

og det var han som fortalte og det var han som fortalte ham hvor jeg bor.

- Vel, Harry Freeman bor ikke i nærheten av deg.

- Hvordan vet du det?

- Fordi han bor i nærheten av meg, på den andre siden av byen.

Jeg kjenner moren hans. Vi var skolekamerater.

- Det er merkelig.

- Jeg har også fått mange telefoner som legger på.

- Ja, men det kan være være de plagsomme anropene.

- Nei, de er ikke bare uønskede samtaler.

Det er definitivt noen der. Det føles veldig personlig.

Som noe en 15 år gammel gutt ville gjort.

Dette var så fint.

- Ja, jeg likte det virkelig. likte det. Takk skal du ha.

- Nei, tusen takk for at du for at du kom helt ut hit.

- Når som helst.

- Vil du se bassenget? bassenget? Det er virkelig vakkert.

Det er rett der borte.

- Kan gjøre det.

- Jeg er lei for det.

- Det går bra.

Hør her, jeg bør...

Best å gå også.

- Ja.

Takk igjen.

- Når som helst.

- Ja vel. - Ok.

- Å..,

Det ser bra ut.

- Takk skal du ha.

- Hei. - Hei, hei.

Tøff uke? - Mm.

Det kan man vel si.

Ikke så tøff som din.

- Ingenting av det gir noen mening.

- Jeg vet det.

- Hvem var det, eller hva var det?

- Jeg vet ikke helt.

- Babe, er du tar du fortsatt piller?

Jeg mener de du startet da moren din døde.

- Bare de sovende. Hvorfor det?

- Jeg vet ikke helt.

Bivirkninger?

Jeg mener, noen av disse stoffene forårsaker hallusinasjoner.

- Dette var ikke en hallusinasjon!

Herregud.

- Jeg prøver bare å finne ut finne ut hva som foregår.

Det har vært den ene tingen etter den andre i det siste.

Jeg mener, det som skjedde i huset og...

- Hva er poenget ditt?

- Hei, glem det. Unnskyld, jeg er lei for det.

Vi er her nå, ikke sant?

La oss bare nyte det.

For oss.

- Til oss og suiten vår.

- Ja.

Og vår veldig fine hotellsuite.

- Dette er den siste de hadde.

- Så synd.

- Sengen er enorm.

- Ikke så massiv at at du mister meg i det?

- Ikke en sjanse.

- Ikke en sjanse.

- Har du en kopi av kopi av kontrakten

for alarmen som jeg tydeligvis signerte?

Du tror ikke jeg ville faktisk ha gjort det

uten deg, gjør du?

- Alt jeg vet er at da jeg kom dit i morges. jeg kom dit i morges,

var det en tekniker ventet utenfor.

Han sa at sjefen hans og du satte i dag som installasjon,

men så var det ingen der da han kom dit.

- Jeg bestemte meg for ingenting. Jeg sa at vi skulle komme tilbake til dem.

- Men du skrev under på en kontrakt.

- Jeg gjorde ikke noe slikt.

- Det var det jeg trodde, men så viste han meg en kopi.

- Får jeg se den?

- Ja, jeg skal vise den til deg senere.

Kan vi ikke bare nyte kvelden?

- Ja, det er det. Ja.

- Ja.

Ok. Vi ordner det. Vi skal ordne opp i det.

- Ok.

- Helvete!

Å knivstikke noen er én ting,

men å skjære halsen over på dem med en stor kniv?

Det er helt sykt!

- Matthew!

- Hva er det?

Det var nettopp på nyhetene. Det var slik hun døde.

- Vær så snill!

- Hei, Cass, kan du roe deg ned?

- Hvordan skal jeg roe meg ned

hvis du ikke vil slutte å snakke om det?

Jeg er lei av å høre om det!

- Jeg har ikke Jeg har ikke snakket om det.

Det er første Første gang jeg sa noe.

Jeg tar den.

- Hei. - Hei. Hei.

- Jeg bare sjekker Mrs. Anderson.

Flere forstyrrelser?

- Tusen takk skal du ha.

Nei. Ikke egentlig, nei.

Vi kom nettopp tilbake, så så det er ganske stille.

- Jeg hadde tenkt å spørre deg,

nevnte Jane Walters noen gang nevnte Jane Walters mannen sin for deg?

- Ja.

Ja, hun snakket veldig godt om ham.

- Ja. Ja, det er det.

Kjente du henne også? også, Mr. Anderson?

- Jeg? Nei.

Jeg kjente henne ikke.

- Vel, du møtte henne kort

den ene gangen på lunsjen, husker du?

Ja.

- Når kom du hjem den kvelden? hjem den kvelden igjen?

- Som 11:45.

- Du husker at den var 11:45, gjør du, Mr. Anderson?

- Nei, jeg sov, så...

- Han var utslitt,

så han sov på et av av gjesterommene.

- Et gjesterom?

- Jeg er litt av en snorker,

så noen ganger finner han trøst der inne.

- Ok, jeg skjønner.

Vel, hvis du kommer på noe, er det bare å ringe oss.

Ja?

- Ja.

- Jeg føler meg ikke trygg der lenger.

Jeg prøver, men jeg vet ikke vet ikke om det er mulig.

Jeg håper virkelig de finner Janes morder snart.

Det ville vært til stor hjelp.

Har du hørt noe på jobben?

- Jeg mener, politiet er der annenhver dag,

men det virker ikke som om de har noen anelse.

Jeg begynner å lure på om om det bare var tilfeldig,

som bekymrer meg mest.

- Hva mener du?

- Jeg antar, hva om det var morderen hjemme hos deg?

Jeg tror ikke jeg kunne gå tilbake dit.

Jeg tror jeg må pakke sammen og flytte.

- Jeg vurderer det ærlig talt.

- Det jeg sier er Jeg klandrer deg ikke.

Hva sier Matteus?

- Han tror det er medisinen min eller at jeg hallusinerer.

- Du tuller.

Man får ikke hallusinasjoner ut av det blå på den måten.

Det må være andre indikasjoner.

Nyttig.

- Ja, jeg vet det.

Hei.

- Jeg savner Jane veldig.

Hvis hun bare hadde hørt på meg.

Ingenting av dette hadde trengt å skje.

- Hva mener du?

- Hun trengte ikke den jobben.

Jeg tryglet henne om å ikke gå tilbake etter tvillingene.

- Mange kvinner liker å jobbe.

Det er en balansegang.

- Jeg vet det.

Jeg er sikker på at du føler det samme.

- Hvorfor tror du at å bli hjemme hjemme ville ha forandret ting?

- Hvorfor tror du hun var ute den kvelden?

Hun sa hun hadde et sent møte på kontoret.

- Var det alt hun sa?

- Ja, akkurat det.

Snakket hun noen gang med deg om det?

- Nei.

Ikke som jeg husker.

- Noen ganger lurer jeg på om om hun var sammen med noen.

Det er en fyr hun pleide til å spille tennis med.

Jeg har aldri likt ham.

- Nei, jeg har aldri fikk det fra henne.

Hun forgudet deg og jentene.

Hun var overlykkelig.

- Jeg håper det var sant.

- Å, det er leveransen.

Jeg tar den.

Ja, takk skal du ha. Du også.

Takk skal du ha. Ha det.

- Det er merkelig.

Babybutikken. Ja?

Jeg var der inne her om dagen.

Jeg stakk innom etter etter å ha spist lunsj med Rachel.

- Ja. Jeg har nettopp snakket med dem. Jeg har akkurat snakket med dem.

De sa de hadde lagt inn en bestilling til deg.

- Jeg skulle kjøpe en sovedrakt til Sheila på skolen.

Hun har en ny baby.

- Så det hun sa til henne. er det sant?

Jeg trodde ikke på henne først.

Jeg tenkte at hun måtte ta feil.

- Er hva sant?

- Er du virkelig gravid?

- Nei.

- Hva er det?

- Jeg er ikke gravid.

- Hun gratulerte meg

og, jeg mener, hun visste hvem du var.

- Det er en feil. Hun tar feil.

- Du vet, hun var ganske spesifikk.

Hun var veldig tydelig på at du at du fortalte henne at du var gravid,

og nå står det en barnevogn på kjøkkenet mitt.

- Jeg mener, jeg har aldri Jeg har aldri fortalt henne at jeg er gravid.

Hun antok det fordi Jeg handlet der,

men jeg har aldri bestilt det.

- Jeg mener, er du sikker på at du at du ikke bestilte en barnevogn?

- Jeg vet ikke helt.

Jeg mener, det var et annet par der,

og vi så alle på den samtidig.

Kanskje hun ble forvirret.

- Ja, men du vet du ikke sikkert?

- Jeg tror ikke det.

- Kjære.

Kanskje det er et godt tidspunkt å snakke med dr. Deakins.

- Dr. Deakins?

Hvorfor det?

- Vel, etter det som som skjedde mens jeg var borte,

og kontraktsgreia, og dette, jeg føler bare...

Jeg tror ikke det vil gjøre noen skade å gå til legen.

Bare for en sjekk.

- Du tror meg ikke.

- Så, Matthew sier at du har hatt problemer

å huske ting.

Når la du først merke til det?

Ikke bli opprørt, er du snill.

Det er vanligvis ektefellen som kontakter oss.

Jeg har sett på notatene fra sykehusinnleggelsen din.

Det er en lapp her om at moren din er dement.

Hvor gammel var hun da hun fikk diagnosen?

- 55.

- Så tidlig demens.

- Men Cass er altfor ung for ung til det.

- Dessverre, ikke nødvendigvis.

- Hei, du.

Jeg har alt.

Å, kjære.

- Cass Anderson stakk innom kom innom her forleden dag.

Jeg hadde helt glemt inntil da.

- Glemt hva?

- Jane nevnte for meg

noen hun visste hadde en affære.

- Det følger også med å overholde loven.

- Jeg tror jeg går opp.

Jeg har en tidlig dag i morgen.

- Ok.

Jeg kommer snart opp.

Alt jeg ber om er hva du føler.

Som borger, som Guds mann... ...Guds mann...

- Cass.

Cass.

Cass.

Matthew!

- Cass.

Cass.

- Matt!

Matt!

Matt?

Matt!

- Ringte du ...meg? Hva er det som foregår?

- Det er en kniv!

- Vent, hvilken kniv?

- Se!

Hva er det?

Nei, nei, nei.

- Hva er det?

- Nei, det var akkurat ...her. Akkurat nå!

Det var akkurat her!

Det lover jeg. Det var en kniv.

Det var en kniv ...her. Og så TV-en.

- Kanskje det bare er en av de tingene...

- Og det var en kvinne som sa navnet mitt.

- Vent, kvinnen på TV-en

- Nei, nei, nei, nei, i huset!

Hørte du henne ikke?

- Jeg hørte ikke noe. Skal vi ringe politiet?

- Hvorfor skulle vi ringe politiet?

- De vil ikke gjøre noe.

- Babe, kom igjen, kom igjen.

- Det tror jeg ikke du kan.

Jeg lover at jeg ikke finner det opp.

- Nei, jeg vet det, jeg vet det.

Jeg vet det.

- Det lover jeg!

- Hysj.

- Jeg skjønner det ikke.

Jeg skjønner det bare ikke.

- Det var akkurat her.

- Hva er det? Hva er det?

Vennligst vurder å ta resept fra legen.

Vær så snill.

- Det var akkurat her!

Og det var en kvinne. Hun sa navnet mitt.

- Det er bare stresset.

Virkelig, virkelig.

Jeg vet ikke om jeg forstår. Jeg vil forstå.

- Jeg lover at jeg ikke er gal!

- Kom igjen. Kom igjen. Kom igjen. Kom igjen.

Kom igjen.

- Hei, kjære. Det er ...meg.

Kanskje du sover eller i dusjen.

Jeg ringer deg tilbake.

- Gudskjelov.

Går det bra med deg?

- Hva skjedde?

- Du tok for mange piller.

- Nei.

Jeg tok ikke en overdose.

- Prøv å holde deg rolig, Cassandra.

- Jeg tok de to pillene i dag. Jeg sverger.

- Cass.

Hei, du.

Går det bra med deg?

- Jeg må ha sovnet.

- Det går bra.

Men husk at dr. Deakin sa

å prøve å komme inn i en regelmessig søvnrytme.

- Ja.

Har du ringt Mary?

- Ja.

Sa du til henne at det er på grunn av matforgiftning

Gikk jeg glipp av prøven?

- Ja. Det er akkurat det jeg sa.

Hun har det bra, så du så du trenger ikke å bekymre deg.

- Takk skal du ha.

- Hei, vil du spise? Er du sulten?

- Litt, ja.

- Jeg går ut og kjøper kinamat.

- Kan de ikke bare levere?

- Ja, men når vi ringer,

det tar alltid evigheter, og det er kaldt.

Jeg skal bare hente vår vanlige bestillingen, ok?

Straks tilbake.

- Vent, Matthew.

- Hva er det?

- Du glemte telefonen din.

- Å, takk. Jeg kommer til å trenge det.

Vi ses snart.

- Så du det?

- Hva er det? - Lysene.

Lysene, de blinket og surret som gale.

Du så det, ikke sant?

- Nei, jeg så ingenting.

Så du ikke lysene?

De flimret ...og de var...

Det summet over det hele.

- Nei, jeg så ingenting.

- Ok.

- Ok. Jeg er lei for det. - Jeg er lei for det.

- Går det bra med deg?

- Det er bare moren min.

- Moren din?

- Moren min besøkte meg.

- Moren din har gått bort.

- Jeg vet det høres sprøtt ut.

Hun har vært i mye kontakt i det siste.

- Vi ble varslet om at at du var på sykehuset.

Rapporten sa selvmordsforsøk.

- Det var ikke det.

Akuttsykepleieren kom sine egne konklusjoner.

- Hvordan det?

- Jeg har hatt det vanskelig helt siden jeg mistet moren min.

Poenget er at jeg har gått på angstdempende medisiner,

og med alt som skjer, Jeg tror jeg feilberegnet.

Jeg tror ikke jeg har mot nok mot til å ta livet av meg.

- Det er godt å høre.

Jeg er også her fordi vi fikk et annet tips.

- Ok.

- Har du vært tilbake til Blackwater Lane

siden den kvelden Jane ble drept?

- Ja, jeg dro dit de leverer blomster.

Hvem er det som ringer inn disse tipsene?

- Vi vet ikke. De er anonyme.

- Jeg burde nok ha fortalt deg dette før,

men jeg kom meg ut og Jeg gikk rundt,

og jeg fant noe.

- Hvor fant du den?

- Ved siden av veien, nær skogen. i skogen, et sted i gresset.

Men det rare er er at jeg tror det er mitt.

- Er den din?

- Jeg har et par akkurat som det,

og da jeg fant den. kom jeg tilbake og sjekket,

og en av mine mangler.

- Hvorfor ringte du oss ikke?

- Ærlig talt, jeg visste ikke hva jeg skulle gjøre.

- Er alt i orden her?

- Hva mener du?

- Med deg og mannen din?

- Det går bra. Hvorfor det?

- Vel, noen nevnte at du hadde et nært forhold

med Mr. Collins.

Han er en lærerkollega på skolen din, tror jeg.

- John?

Det er absurd.

Han er en god venn men ikke noe mer.

- Ok.

Jeg måtte spørre, vet du.

Jeg tenkte, fordi la oss innse det,

som forlater en fyr som kan gi deg alt dette

for en lærer?

Ikke ta det ille opp.

- Mener du huset mitt?

Matthew hadde ingenting noe med dette å gjøre.

Dette er fra foreldrene mine.

- Det er veldig hyggelig for deg.

- Ja, det er jeg. Ja, takk.

Det var litt av en overraskelse.

Jeg mener, jeg ønsket ønsket meg ikke noe

å vokse opp.

- Vel, jeg håper på en slik overraskelse

for meg en dag.

Det er morsomt, vet du.

De kaller det fortsatt gamle Crawford House.

Og vennen din, Rachel, navnet hennes dukket nylig opp.

Er det en tilfeldighet at mellomnavnet hennes er Crawford?

- Nei. Det er ingen tilfeldighet.

Familien hennes eide dette huset for mange år siden.

- Jeg tenkte at det kunne være en forbindelse.

Så hva skjedde?

- Bestefaren hennes var delaktig i en økonomisk svindelplan

og de mistet alt, inkludert familiens hjem.

- Så hva synes hun om at familien din kjøper det?

- Hun var helt for det. Hun Hun ville at familien vår skulle ha det.

- Det er vel på en måte tilbake i familien for henne.

- Jeg liker å tro det.

- Ok.

- Takk for at du tok deg tid. Jeg finner veien ut selv.

- Du dro tilbake ut i skogen

og du fant øredobben din?

Hvorfor har du ikke fortalt meg dette?

- Jeg tenkte ikke noe på det.

Jeg fant den og la den og la den i vesken min.

- Herregud.

Kanskje dette er feil tidspunkt,

men du må lese det brevet fra dr. Deakins.

- Hvilket brev?

- Den som kom forleden dag.

- Jeg så det ikke.

- Den ligger på disken

med resten av posten som du ikke har åpnet.

- Jeg skal gå gjennom det i morgen.

- Det var det du sa den andre...

Hør her, saken er...

- Hva er det?

- Jeg leste brevet fra legen.

- Har du åpnet posten min?

- Bare den ene,

og bare fordi du ikke hadde noe med det å gjøre.

Hva om han ville å se deg igjen

eller endre medisiner eller noe?

- Du hadde ingen rett!

- Hvor er det?

- Der du forlot den.

- Der har du det.

- Jeg tror han bare vil henvise deg til noen tester.

- Mm-hm.

Jeg håper det.

- Det har vært en natt.

Kommer du?

- Mm-hm.

Jeg kommer straks.

- Ok.

- Hei, dette er DC Lawson, dette er DC Lawson.

Jeg etterforsker et mord i Howden Moor. drap i Howden Moor,

og det er en person av interesse

som gikk på universitetet der.

Alt du kan fortelle meg ville være veldig mye verdsatt.

- Hei, jeg heter Cass Anderson.

Vi har nylig fått alarm installert.

Ville det være mulig for deg

til å sende meg en kopi av kontrakten?

Jeg har visst forlagt den.

Ja, Cass Anderson. Anderson.

Mm-hm.

- Så, hva Hva med en kopp te?

- En kopp te høres hyggelig. Takk skal du ha.

- Jeg er så glad for at du kom innom.

Hvordan går det med deg?

- Det går bra med meg.

Jeg er fortsatt opprørt over Jane, Det er sikkert du også.

- Fortsatt så vanskelig å tro.

Jeg har hjulpet Alex med barna her og der.

- Det er virkelig søtt. Rachel ...nevnte at du kjente ham.

- Vi var alle medlemmer i samme klubb.

- Kan jeg spørre deg om noe?

- Ja visst. Hva?

- Hadde Jane noen arbeidsvenner?

- Absolutt.

Hennes beste venninne var Kelly Duffy.

Hun er regnskapsfører.

- Jeg vil gjerne snakke med henne. Kan du presentere meg?

Jeg kan be Rachel presentere meg.

- Å, faen heller. Ikke spør Rachel.

- Hva er det?

- Ikke nevn Kelly til Rachel.

- Hvorfor det?

- Vet du hva?

La oss lage vin i stedet for te.

Jeg skal fortelle deg det så lenge du lover å ikke si det til noen,

mest av alt Rachel.

- Du har mitt ord.

- Hun hadde en affære med Kellys ektemann

for et par år siden.

De endte opp med å skille seg.

- Hva er det?

Jeg kan ikke tro det. Rachel ville aldri gjort det.

- Vel, tro det, for det er sant.

De pleide å reise til Italia sammen hele tiden.

- Hun elsker Italia.

Hun gikk annenhver uke. uke og en stund tilbake.

- Han pleide å fortelle Kelly at han måtte dra på forretningsreise.

En uke fulgte hun ham dit.

- Så Rachel og Jane visste definitivt visste om hverandre.

- Hva er det?

Å, herregud.

- Mrs. Anderson?

- Ja.

- Du ringte for å rapportere en ulykke?

- Det var faktisk ikke et uhell.

Noen prøvde å kjøre meg av veien.

Jeg kan faktisk ikke tro at det ikke er mer skade.

- Hei, var det virkelig nødvendig å ringe politiet?

- Ja. Det må ...dokumenteres.

Beklager, betjent.

Jeg var for opptatt med å prøve å ikke å ikke bli kjørt av veien

for å få et bilskilt, men...

- Kan du si det med bilens merke og modell?

- Ja, det var en stor, svart SUV med mørklagte vinduer.

- Er du sikker på at det ikke var noen som bare prøvde å passere?

Veien er mørk. Folk er aggressive.

- Jeg er ganske sikker på at jeg vet

Noen prøvde ikke å kjøre forbi!

Se på bilen min!

- Du husker ikke som skjedde i forrige uke.

Varebilen? I ba deg om å rygge.

Det er en gammel skade.

Jeg beklager, betjent.

Min kone har noen ganger problemer med hukommelsen.

- Nei.

Nei. Dette har ingenting med minnet mitt å gjøre.

Jeg tror jeg ville visst om noen var i ferd med å kjøre meg av veien.

- Noen ganger gjør man ikke det.

Takk for at du tok deg tid.

- Du undergravde meg fullstendig.

- Kom igjen, Cass.

Det var nok bare noen som prøvde å passere.

- Takk for støtten.

- Se, kjære, du har tegn på begynnende demens.

Du er syk. Når skal du skal du akseptere det?

Jeg mente det ikke. Jeg mente det ikke. Unnskyld.

- Hallo?

- Mrs. Anderson?

- Ja.

- Hei, dette er Amy

fra Castle Wells Beskyttelsestjenester.

Jeg er så lei for det, men... Jeg tror jeg ga deg

feil kontrakt forleden dag.

- Hva mener du?

- Vel, da jeg la tilbake Jeg la tilbake filen,

Jeg fant en annen kontrakt.

Signerte mannen din først og så du senere?

- En ny kontrakt.

Kan du sende meg det du har? meg det du har?

- Jeg har nettopp Jeg sendte den til deg på e-post.

- Takk skal du ha.

Ok, så det du nettopp sendte sendte er originalen,

og det du sendte meg i går i går var et tillegg?

- Det var ikke et tillegg likevel.

Det var en ny kontrakt.

Signerte mannen din først og så du senere?

- Jeg er ikke sikker.

Hva er datoen på den den med min signatur?

- Det ser ut som dagen for installasjonen.

- Men jeg var ikke i byen den dagen.

- Hei, du.

- Hei, du.

- Hei.

Jeg tar en liten sauvignon blanc.

- Jeg tar en rose til.

- Hva er det som foregår?

- Det er Matthew.

Han har vært veldig kald i det siste, og jeg tror...

Jeg tror han har en affære.

- Er dette en generell følelse eller noe spesifikt?

- Det er bare en generell følelse,

men det har skjedd en tydelig endring i hans holdning.

- Takk skal du ha.

- Intuisjonen din er vanligvis helt riktig.

Du bør hyre en privatetterforsker.

- Er det sant?

- Absolutt.

Hvis han er det. har du bevis,

og hvis han ikke er det, så får du vite det.

- Jeg har en flott en. Jeg sender deg infoen hans.

- Selvsagt gjør du det.

Send meg informasjonen. Jeg skal tenke på det.

- Gjør det.

Du vet at jeg aldri har stolt på Matthew.

- Det har vært mye i det siste.

Jeg ville nesten ikke klandre ham.

Har du noen gang hatt en?

- En...

- En affære?

- Det er et komplisert spørsmål å stille ut av det blå.

- Er det det?

Jeg føler at det er et ja eller nei spørsmål.

Det er egentlig ikke så komplisert.

- Alle saker er ikke nødvendigvis nødvendigvis like.

Ok, jeg kan ikke komme inn i det akkurat nå.

La oss utsette det til en annen når du ikke er

midt oppi dette.

Jeg må løpe på toalettet.

- Det går bra. Takk skal dere ha.

- Legal forventer fortsatt at vi at vi sender en e-post med en CC.

Ja, vi kan snu det rundt

ved arbeidstidens slutt i New York, men...

Vent litt.

Jeg er lei for det.

Et slags nødstilfelle dukket opp på kontoret.

Kan jeg forlate deg?

- Nei, det går bra.

- Men jeg vil avslutte samtalen, ok?

- Ja.

- La oss spise lunsj.

Ok. Jeg kommer inn.

Vel, det er på en måte i ellevte time.

- Hold ut ...der.

Slutt i sikte. Det lover jeg.

La meg få vite hva som skjer.

- Venter på at hun skulle komme.

- Vi må Vi må få slutt på dette.

- Jeg er enig. Nå er tiden inne.

Vi har et problem. problem.

Noen så oss.

Jeg skal møte henne fredag kveld på Blackwater Lane.

Jeg tror noen kan ha sett meg på Blackwater.

Jeg kjenner igjen bilen.

- Ja. Er du der? ...der?

Hallo?

Hallo?

- Å knivstikke noen er én ting. ...er én ting,

men å skjære halsen over på dem med en stor kniv?

Det er bare sykt.

Vi må få en slutt på dette.

- Jeg er enig. Nå er tiden inne.

- Mrs. Anderson?

Mrs. Anderson!

Mrs. Anderson!

Mrs. Anderson!

Vennligst send en ambulanse til 14 Old River Road!

Jeg har nettopp funnet læreren min!

Det er en nødsituasjon! Kom fort!

- Mr. Anderson.

Jeg beklager å måtte informere deg at det har skjedd en hendelse.

- Hva er det som skjer? Hvor er kona mi?

- Jeg kom for å hente en oppgave til klassen min.

Jeg følte at noe var virkelig galt,

så jeg gikk og lette etter henne.

- Hva er det du sier? Hva er det du sier?

- Hun bare lå der. Det var blod overalt.

- Hvor er hun?

- Hun overlevde ikke.

De kjørte henne til sykehuset.

Jeg er så lei for det.

- Nei.

Hun elsket virkelig dette huset.

Dette var aldri en del av planen. Rachel.

Dette har gått helt ut av kontroll.

- Jeg vet det.

Dette er ikke riktig tidspunkt. Vi må finne telefonen. Vi må finne telefonen.

- Det er bare huset som setter seg.

- Det er noen her.

- Hei!

- Gå inn, Cass,

- Du må ringe etter en ambulanse til John. ambulanse til John.

- Hvor lenge har du hatt en affære med John?

- Hva er det?

- Det kommer ikke til å fungere, Rachel.

Jeg har telefonen din.

- Det er ikke min ...telefon. Den er din.

- Ja, det er det!

Det er telefonen din som du har som du har brukt til å tekste mannen min.

Ikke sant, Matt?

Ikke sant, Matt?

Hvorfor gjør du dette?

- Ingen gjør dette.

Du har tydeligvis et nytt sammenbrudd.

- Du er utrolig.

- Du er syk, Cass.

Du har aldri vært frisk.

- Du vil at jeg skal tro det, ikke sant?

Jeg visste at du var konkurransedyktig.

Men å være utro med mannen min?

Jøss.

- Var det konkurransedyktig da du kjøpte dette huset?

For å ydmyke meg?

- Ydmyke deg?

- For ordens skyld, jeg har aldri ...vært utro med mannen din.

- Hva er det?

- Cass, jeg er lei for det.

Rachel, dette må ta slutt.

- Du kjenner henne ikke slik jeg gjør.

- Vi må stoppe. Vi ...må la henne gå.

- Hun bryr seg ikke om deg.

Hun bryr seg bare om seg selv. Stol på meg.

Med alt du har arvet,

har du noen gang tenkt på å dele en penny med noen andre?

- Er det det dette handler om?

Penger?

- Nei, det er ikke slik jeg teller poeng.

- Men det er slik du holder stillingen.

- Er det derfor du gjør dette?

Vet du ikke det? om du trengte noe,

Ville jeg ha gitt den til deg?

- Som da vi gikk på skolen?

Du visste det.

Du visste hva som skjedde med meg. som skjedde med meg.

Du visste hva skjedde med moren min.

Du visste det, og du sa aldri et ord.

- Nei, Rachel, du tar feil.

Moren min ...hjalp moren din.

Selvsagt sa jeg ingenting.

Jeg ville ikke gjøre deg flau.

Alle dine oppfattede sår, Du prøver alltid å ta hevn.

Etter alt familien min familien min gjorde for deg.

- Familien din har ikke gjort noe for meg.

Familien din kan aldri såre meg igjen.

Du rører meg ikke!

Du kan ikke...

Du rører meg ikke!

- Matthew!

- Du gjorde dette!

Du gjorde dette! Du gjorde dette!

- Nå er det nok!

Trekk unna.

- Noen må hjelpe ham!

- Trekk unna!

- Noen må hjelpe ham!

Noen må hjelpe ham!

Noen må hjelpe ham!

- Vi prøvde å holde Cass tilbake. Cass, og hun ble voldelig.

- Fortell meg noe.

Du og Matthew har kjent hverandre

i veldig lang lenge, har du ikke?

Siden universitetet?

Du tok et datavitenskapskurs datavitenskapskurs

og han var assistentlærer.

Men Cass tok ikke det kurset.

Hun har aldri møtt Matthew

før etter at hennes moren hadde gått bort.

Men du arrangerte møtet møtet på expat-arrangementet.

Du overbeviste henne om å ...gå. Hun tok agnet.

Jeg anklager deg for drapet på Jane Walters,

Men jeg tipper det vil komme noen flere siktelser å følge.

- På hvilket bevis? Jeg var i New York.

- Jeg fant flymanifestene.

Du dro aldri til New York,

og Matthew har aldri jobbet en eneste dag på riggen.

- Du drepte Jane.

Takk skal du ha.

Til slutt.., endte John opp med å klare seg.

Men Matthew klarte det ikke.

Han døde den natten.

Og Rachel innrømmet endelig innrømmet alt.

De hadde kjent hverandre hverandre i årevis.

Og kort tid etter mitt sammenbrudd,

Rachel og Matthew møttes, og en plan ble lagt

for å få meg til å tenke og se

som om jeg hadde tidlig begynnende ...demens som moren min,

som ville drevet meg til selvmord.

Alt gikk etter planen helt til Jane så dem på kontoret

og så møtte Matthew med meg til lunsj.

Men Rachel, som alltid oppfinnsom,

bestemte seg for å drepe Jane og så og få meg til å se ut som en mistenkt.

Men jeg fornemmet bedraget,

og Matthew var litt for begeistret for å dele med meg

Dr. Deakins' teori om tidlig demens.

De brukte på en grusom måte opplevelsene jeg hadde

med min mor som gikk bort bort.

Jeg begynte å innse at jeg hadde at jeg hadde vært i fare hele tiden.

Og så fant jeg kameraet.

Og jeg bestemte meg for å snu på flisa.

Jeg kom opp med en plan.

Jeg ringte John og DC Lawson

og fikk Andrew til å hjelpe også.

Jeg trengte noen som kunne gi

utførelsen av deres liv.

Jeg visste at Matthew og Rachel ville se på,

og jeg visste at de ville komme tilbake for å ta kniven og telefonen.

- Mr. Anderson, jeg beklager beklager å måtte informere deg

Det har vært en hendelse.

- Det som er skremmende er at de kunne ha klart det.

Jeg er så lei for det med Jane.

Selv etter alt dette ...savner jeg Rachel,

hvem vi var sammen, all latteren og gråten.

Jeg savner til og med Matthew,

selv etter å ha oppdaget at han aldri elsket meg.

Dette var en plan de hadde helt fra begynnelsen.

Når alt kommer til alt,

Jeg har funnet ut at tre ting er sikre.

Hvis du lytter, er er svarene der.

Alt skjer når det skal.

Og du er så mye sterkere enn du tror