Original subtitles

"Jeg trodde at det var best å dø på vinteren."

"Det er stille. Alt eldes og kommer nærmere jorden."

"Mennesker vender seg fra hverandre og blikket søker innover."

"Å dø på våren, er verst."

"Så mange yngre, penere ting er klare til å ta ens plass."

"Uansett hvem man var, hva man ønsket seg og hvem man elsket."

"Men jeg fant ut at ingen tid er bra."

"Og sannheten kan ikke beskrives i ord,"–

–"for til tross for at jeg døde den dagen, er jeg fortsatt her."

"Er tausheten bare et øyeblikk mellom åndedrag", –

–"en natt mellom dager eller en søken etter en form?"

"Jeg befinner meg på et sted der alt kan være sant."

Og det var alt hun skrev.

Takk!

Det er en glede å treffe de siste her i byen som leser bøker.

Iallfall de som leser mine.

Har jeg ikke bablet for lenge, har vi tid til spørsmål.

Ja. Hei, Colleen! Hyggelig å sees igjen.

Kan du avsløre noe om din neste roman?

–Dessverre ikke. –Ingen skam å prøve.

Ikke fordi jeg ikke vil det, men fordi jeg ikke vet det.

Men jeg tar gjerne imot forslag.

Ja.

Ha det. Takk!

Hei! Jeg lurer på om jeg kan få spørre deg om noe.

Hvor fikk du inspirasjon til Sommerby?

Sommerby. Han var nok bare med på noen sider.

Det er faktisk fem sider.

Jøss, Tanner. Du kjenner boken min bedre enn jeg gjør.

Sommerby er inspirert av en lærer i grunnskolen.

Jeg visste at det må være noe sånt!

Jeg lagde en liste over alle figurenes bakgrunn.

–Interessant. –Jeg kan vise den.

Vi kan ta en kaffe eller et glass vin? Du liker Sauvignon blanc.

–Takk, men mannen min venter. –Er du ikke skilt?

Unnskyld, men jeg er sen til et møte.

"Mørke timer." "En blek nyanse."

–Hei. Bli sittende. –Greit.

Håper at det er greit at vi snakker her ute.

Jeg håper fortsatt at jeg skal finne en behandling.

Jeg ga opp håpet etter den tredje utsettelsen.

Jeg beklager det. Jeg har slitt med å fokusere etter...

Skilsmissen. Jeg skal ikke presse deg.

Mener du det? Kjempebra. Takk.

Vi har bestemt oss for å endre retning.

Vent. Dropper dere meg?

Det har ikke gått så bra.

Vi snakket om det forrige gang.

Vi sa også at jeg har fått flest priser av alle forfattere.

Ja visst. Men lovord betyr ikke alltid økt salg.

Det handler om kassasuksesser. Det er noen få som drar inn penger.

Det er sånn overalt – med bøker, musikk og filmer.

Men det må finnes plass til annet enn vampyrer og husmorporno.

Absolutt. Men ikke hos de store forlagene.

Det er vampyrene som har fått forlaget til å gå rundt.

Og betalt dine forskudd.

Vi må få tilbake det siste.

Unnskyld?

Siden du har misset deadline, er det kontraktsbrudd.

Men jeg har brukt det meste.

Unnskyld, Phillip. De venter på deg i møterom fire.

Jeg skal be økonomiavdelingen ta kontakt med deg. Ha det bra.

–Jøss, det var... –Vet du hva? Hvem trenger forleggere?

Sier forfatteren med forlegger.

Jeg ghostwriter for unge voksne og kan byttes ut.

–Du er den ekte forfatteren. –Jeg føler meg ikke som en i dag.

Heng Windermeremedaljen rundt halsen og se hvem som finnes igjen.

Det er faktisk ikke mange. Dette er kanskje slutten på en æra.

Unnskyld, kan jeg få en omgang til? Vil du dele en porsjon nachos?

–Skulle ikke du komme i form? –I morgen.

–En porsjon nachos, takk. –Har du vurdert selvpublisering?

Skriv en spennende søppelroman og tjen 50 nyanser av gryn.

Om det bare var så enkelt.

James Mollison tjente syvsifret i fjor på sine e–bøker.

–Så mye? –Han var nesten helt ukjent.

Jeg har gitt ut på et stort forlag i årevis.

Jeg vet at publisering på nettet er greit, men er det ikke en nedtur?

Hvem bryr seg?

Egoet mitt er ødelagt, –

–men både min forlegger og min mann har dumpet meg, så jeg bryr meg.

Hvis du ikke får ny kontrakt, kan du bli dartproff.

–Nei, du er faktisk elendig. –Ja. Skal vi gjøre noe annet?

Jeg går rett på sak. Du har sikkert allerede møtt alle viktige forlag.

Det var ikke i noen spesiell rekkefølge.

Vi på Beau Ross vil uansett gjerne publisere din neste bok.

Mener du det? Fantastisk! Takk!

Jeg ber agenten min kreve deg på et skandaløst forskudd før jeg begynner.

Vi tilbyr ikke forskudd lenger.

Hvordan skal en forfatter overleve, særlig om man bor i New York City?

De fleste av våre klienter underviser i kreativ skriving.

Som kompensasjon for at det er umulig å leve av å skrive, –

–skal folk betale meg for å lære seg å ikke tjene penger.

Takk.

Mamma

–Hei, mamma! –Hei, elskede!

–Hvordan føles det? –Dårlig, men jeg overlever.

–Hvordan gikk møtene? –De gikk bra.

–Fant du en ny forlegger? –Jeg har ikke skrevet under ennå.

Hannah, du får ikke bruke penger du ikke har.

–Du skal fortsette med behandlingen. –Men den er så dyr!

La meg skaffe pengene. Du skal bare tenke på å bli bedre.

–Ok. –Jeg må legge på. Jeg elsker deg.

–Jeg elsker deg også, kjære. –Greit. Ha det.

–Å, Hannah! Hei! –Hei, Marlow!

Jeg har noe til deg.

Jeg ville ikke la dette ligge utenfor døren din.

Det bor en del skumle typer i huset nå.

Ja, takk skal du ha for det.

Jeg er glad for at jeg traff deg–

–for jeg lurte på om du vil gå ut med meg igjen.

Kanskje til den nye kroa i nærheten?

–Hva sier du? –Ja! Javisst.

–Kjempebra! Skal vi si i morgen? –I morgen?

Søren også! Det er en greie jeg må gjøre.

–En skrivegreie? –Ja.

Vet du hva? Jeg sjekker kalenderen, og så tar jeg kontakt.

Det er en avtale!

Kapittel en

–Phillip, hva gjør du her? –Får jeg komme inn?

Da du hadde gått, tenkte jeg på det vi snakket om–

–og jeg har bestemt meg for at jeg vil ha deg tilbake.

En lettelse! Jeg jobber faktisk med noe nytt akkurat nå.

Det er fantastisk, men jeg har et prosjekt til deg.

Har du noensinne lest noe av Sandra Mitchell?

Ja, så vidt.

Ingen fantastiske historier, men hennes egen er fantastisk.

Trebarnsmor i en husvogn–

–følger trenden med sexy vampyrer og skriver bestselger.

Men hun er ikke en bra forfatter.

Og mellom oss, har hun begynt å misbruke smertestillende.

–Hun kan ikke skrive lenger. –Det var leit å høre.

–Hvor kommer jeg inn i bildet? –Vi vil at du overtar skrivingen.

Serien er oversatt til 43 språk. Vi drukner i bestillinger.

Hvordan fungerer det juridisk?

Du må skrive under en sekretessavtale.

Du sa jo at du vil at jeg overtar som forfatter.

Ja, absolutt. Som ghostwriter.

–Jeg får ingen anerkjennelse? –Nei.

–Du får fem prosent av nettosalget. –For hele jobben.

Fem prosent gir deg ti ganger mer enn på din egen skriving.

Og vi glemmer det med forskuddet.

–Hvor lang betenkningstid har jeg? –Til jeg går.

–Får jeg spandere en drink? –Ja, jeg tar det samme som deg.

Dette blir bra for deg.

Du trenger ikke å leve opp til siste roman. Ingen forfattertreffer.

Du gjør oss begge en tjeneste.

–En Bloody Mary. –Skål! Hva sier du?

Jeg må dessverre takke nei.

En suvenir?

Takk.

–Nå? –Den er sjokkerende.

–Den er blodig. –Og salgbar.

–Skrev du alt på én kveld? –Ja, alt falt på plass.

"En kvinne tar hevn på dem som knuste hennes hjerte ved å drepe dem."

Jeg elsker at Bloody Mary dreper sin tidligere forlegger.

Takk. Jeg vet intet om fortsettelsen eller hva jeg skal gjøre med dette.

La meg få publisere den. Eller vi to, sammen.

Jeg har tenkt på noe sånt siden samtalen vår.

–Vil du ikke ha et eget prosjekt? –Jo, men jeg har ikke noe nå.

Og jeg elsker dette.

Jeg har ikke ditt talent, men kan i hvert fall tjene penger på det.

–Hvordan fungerer det? –Vi gjør alt på nettet.

Vi selger abonnement til folk, og de får et kapittel i uka.

Som en kriminalroman på Twitter.

–En serie om en seriemorder? –Nettopp!

Jeg vet at du har lite penger, så jeg legger ut så lenge.

–Jeg fikser alt og du får betalt. –Tror du at noen vil betale?

Hvis det funker som jeg tror, –

–kommer du til å tjene mye mer enn før.

–Ok, vi gjør det! –Ja!

Hun er tilbake. Hun er fæl.

Har 600 lastet den ned?

Vi sendte ut massemailen for bare noen timer siden.

–Fantastisk! Vil du ha sukker? –Nei.

Hvor mye har vi tjent?

Ikke et øre. Første kapittel er gratis. Vi må få dem på kroken.

–Som narkolangere? –En bra metode.

–607! –Dette er spennende.

Og snart får vi sikkert anmeldelser på blogger.

–Jeg er sjokkert over at du kan alt. –Bra. Fortsett med det.

–Vil du se Twittersiden din? –Har jeg en Twitterside?

Fantastisk! Legger du ut alle tweetene for meg?

–Er det greit? –Bare jeg slipper.

Du skal bare tenke på å skrive.

På tale om det. Hvordan går det med neste kapittel?

Det kommer.

Kapittel 2

–Hei, folkens? –Jeg er førstebetjent Austin McEwen.

–Får jeg stille noen spørsmål? –Ja, vil du komme inn?

Ja, takk.

–Du kjenner Phillip Donnelly? –Ja.

Gjelder det forskuddet jeg ikke har tilbakebetalt?

–Han ble myrdet i går kveld. –Å, herregud!

–Siste møte? –For noen dager siden på kontoret.

–Jeg fatter ikke at han er død. –Jeg beklager.

–Hvor lenge kjente du Mr. Donnelly? –I ti år. Kanskje lenger.

Unnskyld, men hva har dette med meg å gjøre?

Vi fant en utskrift av "Bloody Mary–krøniken" på kontoret hans.

Han ble knivstukket i hjertet.

–Vent, er jeg mistenkt? –Interessant for etterforskningen.

Er ikke det samme sak?

–Jo, så godt som. –Jeg skrev bare en historie.

Ja, om en forfatter som dreper forleggeren med kniv.

Så blir din forlegger drept på samme måte.

–Et sammentreff. –Ja, virkelig.

Skulle jeg ha publisert mine drapsplaner om jeg var skyldig?

Du framstår som så mistenkt at ingen mistenker deg.

–Virker ikke det litt søkt? –Ja.

Men tenk om noen virkelig var sint på ham, og ble inspirert av det?

Det er mulig. Vet du noen som var sint på Mr. Donnelly?

–Jeg kjente ham ikke personlig. –Greit.

En misfornøyd ansatt eller en forfatter som fikk avslag?

–Eller en forfatter som ble sparket? –Ja, nettopp.

–Ok, vet du om noen? –Ja. Jeg.

Gode nyheter. Bartenderen ga deg alibi for i går kveld.

Det var som om jeg drakk alene, –

–men jeg klekket ideer til neste kapittel.

Jeg har hørt at barer er et bra arbeidsmiljø.

–Betyr det at jeg får gå? –Ja, jeg følger deg ut.

Tror du fortsatt at det jeg skrev har noe med dette å gjøre?

Det var nok bare en tilfeldighet eller en engangsforeteelse.

–Har du noen ledetråder? –Ifølge assistenten terget han folk.

Ja, han var alt for ærlig.

Hvorfor ble du droppet?

Jeg skriver ikke for den store massen.

Da tilhører ikke jeg den store massen.

Vent, har du lest noen av bøkene mine?

Jeg har lest alle bøkene dine.

Er du overrasket av meg, eller at en betjent leser?

Jeg blir alltid forbauset når jeg treffer en leser.

Og en betjent som leser.

Hva syntes du om 1. kapittel i "Bloody Mary–krøniken"?

–Det var bra. –Herregud, du hatet det!

Jeg hatet det ikke. Det var fantastisk. Men temaet...

–Hva var det med det? –Jeg jobber med drap.

Det er ingen avkobling for meg å lese om sånt.

Unnskyld at jeg er på defensiven. Det er en ny sjanger for meg.

Her er kortet mitt.

Om du skulle ha noen tekniske spørsmål.

Takk.

Jeg fatter ikke at Phillip er myrdet. Jeg traff ham nettopp!

–Og at det kan ha med meg å gjøre. –Det kan det ikke.

–Han ble knivstukket i hjertet. –Ja, men...

Vi la ut kapitlet om morgenen. Han ble drept på kvelden.

Austin, betjenten, sa omtrent det samme.

Du brenner ingen kalorier på å lese avisa.

Vi må ha en gulrot, men jeg bytter den heller mot et glass vin.

Så du Timothy Robinsons spalte?

–Ikke les kritikker. –Jeg ble nysgjerrig.

Du har fått mange fine og en mindre bra.

"Enda verre enn å lese Hannah Ryans krimforsøk"–

–"var følelsen av å ville ha det ugjort."

Det er en bitter journalist som har hatet deg siden skoletida.

En journalist med mange lesere. Folk leser fortsatt dagsaviser.

Vi visste at noen ville mislike din nye stil.

Hvem bryr seg? Hatere hater alt!

–Var det Taylor Swift du siterte? –Hun skapte ikke det uttrykket.

Shake it off, Hannah! Shake it off!

–Hvordan går det med nedladningene? –Ganske bra.

–Ikke kjempebra? –Det er ikke så mange nå.

–Hva skal vi gjøre? –Vi må skille oss ut.

Hver eneste en gir ut e–bøker nå.

En skal være skrevet av en hund.

–Bare den ikke solgte bedre enn min. –Du vil ikke høre svaret.

Seriøst?

Tenk om vi lekker koblingen til drapet?

Vi vet ikke engang om det finnes en sammenheng.

La leserne laste ned kapittelet og avgjøre selv.

–Hva har vi å tape? –Vi kan ikke utnytte Phillips død.

–Han hadde gjort det. –Men ikke vi.

Vi hyper den, som Chapman og "Redderen i rugen".

–Vi får gratisreklame! –Ideen er bra.

Ideen er fantastisk! Jeg vet hvor mye du trenger pengene.

Det må finnes andre måter.

Du kan jo alltids legge ut en sexvideo med en kjendis.

Hva er tristest – forfattersex, –

–eller at jeg mangler noen til sexvideoen?

Bra at du sluttet med eksen.

–For du har sluttet? –Det var bare en siste gang!

–Hannah. –Jeg var full og sårbar.

Jason er sjarmerende, litt som en bruktbilselger.

Men han forlot deg for en kvinne som du hjalp å bli forfatter.

Han får bidrag av deg, og sex.

–Jeg er patetisk. –Nei. Du er ikke patetisk.

Det er derfor du må hente inspirasjon fra Bloody Mary!

–Hei, Hannah! –Hei, Marlow!

–Hvordan går det? –Bare bra.

Jeg skulle nettopp gå ut og spise.

–Vi kan kanskje ha vår andre date? –Jeg har nettopp spist.

Du kan ta en drink og holde meg selskap.

–Jeg lover å tygge med lukket munn. –Jeg skal skrive neste kapittel.

–Når har du deadline? –Nå.

Da kan vi vente en dag med å gå ut.

Marlow. Jeg setter pris på tilbudet, –

–men jeg er ikke helt klar til å begynne deite ennå.

Du er en kjempefin fyr.

Men det har knapt gått et år siden Jason og jeg ble skilt.

Det er greit.

Jeg skal la deg fortsette med skrivingen.

Takk.

Jeg har ringt politiet, og de er på vei!

–Ikke skyt. –Jason.

–Jeg banket på, og ventet litt. –Og så gikk du bare inn?

–Jeg trengte softballhansken min. –Du må ringe og spørre først.

–Hva er problemet? –At du ikke bor her lenger.

Du gjorde innbrudd.

Ålreit. Du har rett. Det var en tabbe.

Jeg ville få det gjort uten at du ble opprørt.

Det var nesten perfekt, men så ødela du planen.

Vil du ha noe å drikke?

Ja, takk, gjerne.

–Du også? –Ja.

Hvordan går det med moren din?

Som før.

Finnes det noen som kan overvinne kreft, så er det moren din.

Takk.

Skål!

Du så virkelig sexy ut med kniven.

–Du liker femme fatale–greia, hva? –Ja, hvis det bare handlet om det.

Kom du virkelig hit kun for å hente softballhansken din?

Jeg kom for det...

...blant annet.

Så, du har gitt ut en ny bok, hva?

Det er bare et kapittel i en føljetong på nettet.

Jøss, en føljetong på nettet!

Det ligger nok i tiden.

Hva det enn var, så leste jeg det. Det var tøffe tak.

–Det syntes Julia også. –Ekteskapsødeleggeren? Flott.

Jeg tenkte at du ville vite hva en forfatterkollega syntes.

Jeg vet at hun skriver. Jeg var hennes mentor.

Unnskyld.

Uansett...

...du er sent ute med månedens sjekk.

Du hadde sex med meg, og ber om penger.

–Bra timing, Jason. Som vanlig. –Unnskyld meg.

–Jeg har litt lite penger akkurat nå. –Greit.

Men jeg kommer vel til å få dem, hva?

–Ja. –Greit. Bra.

Takk, Hannah. Du er best.

Ok.

Å, det var en ting til.

–Hva? –Julia er gravid.

–Kødder du? –Nei. Det var ikke planlagt.

Du får ikke et øre til.

–Hannah... –Jeg hjelper ikke din nye familie.

–Du ville ikke ha barn. –Ikke du heller.

–Bidraget er en helt annen sak. –Ikke nå lenger.

Hannah, jeg forsørget oss da du ikke jobbet–

–så du kunne skrive. Du skylder meg.

Og dommeren var enig. Så enkelt er det.

Jeg kommer tilbake i morgen. Og jeg vil ha pengene mine.

Ok, kom igjen. Jeg vil ikke forlate deg slik.

–Vil du ha min velsignelse? –Bare snakke.

Vil du at jeg skal bli ditt barns gudmor?

Jeg elsker deg fortsatt.

–Hva? –Vi satt fast i et spor.

Så dukket Julia opp. Hun er pen og søt, men hun er ikke deg.

–Du venter barn med henne. –Jeg vet det.

Det er fryktelig dårlig timing, som alltid.

Men vær så snill, får jeg komme hjem?

Jeg har hatt lyst til det så lenge.

Nyt stunden.

–Likte du kapitlet? –Jeg elsket det!

Spesielt at offeret er en grinete kritiker.

I 1. utkast, drepte jeg Jason.

Han skal ikke tro at han var min muse.

Hvis det er grunnen.

Du er fortsatt ikke klar til å komme over ham.

–Jeg er mer enn klar. –Bevis det.

–Hvordan? –Test et nettsted.

Nei! Jeg vil ikke ha kjærlighet via en datamaskin.

Gjør det på den gamle måten. Be noen ut.

–Hvem? –Jeg vet ikke. Velg selv.

Jeg spør ikke hvem som helst om han vil gå ut med meg.

Du sa jo at den betjenten var søt?

–Hva skal jeg si til ham? –Jeg vet ikke!

–Hør om han vil utforske kroppen din. –Herregud! Jeg skal tenke på det.

Mens du tenker på privatlivet, –

–fokuserer jeg på yrkeslivet ditt.

–Vil du legge ut neste kapittel? –Ja.

Men om det har kobling til det andre?

Jeg har gått med på å ikke gjøre det, –

–men før vi har bevis, kan vi ikke bare stoppe.

Til og med betjenten sa at det bare var en ren tilfeldighet.

–Ja. –Ok, da.

Det er som å slutte å spise av frykt for kvelning.

Men hvis vi risikerer noens liv?

–Hvor lenge vil du vente? –Jeg vet ikke.

Til de tar morderen?

Tar det mer enn noen uker, kan vi like gjerne stoppe.

Ingen andre skal bli skadet.

Den som drepte Phillip var gal før du oppfant Bloody Mary.

Det han gjør har intet med deg å gjøre.

Vi gjør ikke noe galt.

Vi trenger pengene. Din mor trenger behandlingen sin.

Vi må legge ut dette.

Gjør det.

–Hei, Hannah! –Hei, Julia!

Unnskyld at vi dukker opp sånn.

–Vi var i nabolaget. –Vær så god. Det er ganske lite.

–Det er veldig lite. –Som jeg sa i går, er det trangt.

Jeg ringte i går for å høre hvordan moren hennes har det.

Å, så søtt av deg!

–Hvordan har hun det? –Bra, takk.

Jeg kompenserer når pengene begynner å komme inn.

Gratulerer, forresten. Jeg hørte at den er kjempespennende.

Fælt med drapet på forleggeren.

Det kom som et sjokk. Jeg må gå opp og skrive.

Min skriving går bra. Ikke like bra som din, da.

–Du får snart gjennombruddet ditt. –Det tror jeg også.

Men karrieren får vente nå som vi venter barn.

–Ja, visst! Gratulerer! –Takk!

Vi er kjempeglade. Vi skal se på en babyseng nå.

–Lykke til! –Ha det, Hannah!

–Bra gjort. –Det var en nytelse.

Bloody Mary dreper kvinnen som hadde et forhold til mannen hennes.

Jeg er glad for at hun ga deg noe bra.

Er det for grovt at hun er gravid?

Kvinnen brakte død over ekteskapet ditt.

–Det gikk allerede på tomgang. –Slutt å finne på unnskyldninger!

Julia fortjener din vrede, selv om det bare er i fantasien.

Ingen kritikere er drept siden kapittel to kom.

En helt ny måte å måle fremgang.

De skriver kanskje bra anmeldelser av ren skrekk. Ikke at det trengs!

På tale om pressen – hva har vi på agendaen i dag?

–Vi har et intervju på Reddit. –Jeg har ingen anelse om hva det er.

Så har vi noen podcastintervjuer.

Og et direktesendt program på nettet med spørsmål fra twitterbrukere.

–Når får jeg signere bøker? –For tre år siden.

Velkommen til "Reid leser", der Reid snakker om det han har lest.

Hannah Ryan har nettopp publisert 2. kapittel–

–i seriemorderantologien "Bloody Mary–krøniken".

–Takk for at du kom hit i dag. –En glede.

Byttet av genre synes å ha gjort en del fans opprørte.

?home–aloner synes at du har "solgt deg".

Jeg kan forstå at det virker slik, men jeg bare måtte skrive det.

Han fortsetter: "Hannah fortjener å bli drept for denne smørja."

Nå husker jeg hvorfor jeg unngikk sosiale medier.

–Skal vi fortsette? –Ja visst.

På tale om drap, fikk jeg en kommentar fra? coldsiphoner–

–med spørsmålet: "Hva er koblingen mellom mordet i 1. kapittel"–

–"og det tragiske drapet på din tidligere forlegger?"

Ifølge politiet er det ingen.

–Men de har forhørt deg? –Ja. Jeg er ikke mistenkt lenger.

–Var du mistenkt? –Kanskje i starten.

Bare fordi han også ble knivstukket i hjertet.

Jeg trodde at eneste kobling var at offeret var din forlegger, –

–men du sier at han ble drept på nøyaktig samme måte–

–som du skrev om i det første kapitlet?

Politiet vet ikke om det er en copycat–morder.

Du sier altså at en copycatmorder kan gå løs?

–Ingen kommentarer. –Vi er straks tilbake.

Denne var bra: "Slump eller copycat?"

Herregud, denne er også bra: "Drapet som imiterer kunsten."

–Utrolig så fort det spredde seg. –Manglende medietrening lønte seg.

Da jeg ble tøff, trodde han meg ikke.

Du skal ikke føle deg skyldig.

Og jeg har 22 304 grunner til å muntre deg opp.

–Hva mener du? –Så mange har lest kapitlet.

–Mener du alvor? –Det er sikkert det doble i morgen.

–Mer enn du regnet med, hva? –Ja.

–Koblingen gjorde oss en tjeneste. –Og det var ikke vi som lekket.

–Jeg vil booke inn flere intervjuer. –Men om de spør om det?

Bare si at du ikke kan kommentere en pågående etterforskning.

–Blir de ikke mer nysgjerrige, da? –Forhåpentligvis.

–Får jeg drikke under intervjuene? –Ja, det hadde jeg foretrukket.

Jeg bør ikke diskutere en pågående etterforskning.

Ja. Takk, selv.

Etterforsker Austin McEwen

–Etterforsker McEwen. –Hei. Hannah Ryan, forfatteren, her.

Hei, Hannah Ryan, forfatteren. Eller mediepersonligheten?

Det er en av grunnene til at jeg ringer.

Jeg ville bare si at det ikke var vi som påpekte koblingen.

Men dere gjør vel ingenting for å tone det ned?

Jeg håper at vi ikke har laget trøbbel.

Saken får oppmerksomhet og presset øker.

Men når du løser den, får du vel enda mer skryt?

Ellers degraderes jeg til trafikkpoliti.

–Tror du det? –Man kan alltid håpe.

–Den andre grunnen? –Hva?

Du sa at du ikke bare ringte på grunn av mediestormen.

Jeg kan kanskje få by deg på middag som kompensasjon?

Det er et sted ved stasjonen. I kveld?

I kveld blir bra!

Jeg har alltid vært den atletiske typen, men jeg har aldri...

–Tror du meg ikke? –Hvorfor ikke?

Jeg ville ikke ha det som yrke.

Jeg gikk på Penn takket være et fotballstipend.

Ivy League?

–Hva var hovedfaget ditt? –Engelsk.

Det forklarer din gode smak når det gjelder forfattere.

Jeg innså at jeg enten kunne bli engelsklærer eller jobbe på kafé.

Eller følge i min fars fotspor og begynne ved New York–politiet.

Jeg visste ikke at de serverer vin i miniatyrflasker.

Hva mener du? 2016 er tydeligvis et bra år for Chardonnay fra Toledo.

–Den er iallfall fersk. –Hvem vil ha gammel vin? Ekkelt!

Jeg kan late som at jeg flyr eller at jeg er en kjempe.

Vær så god – quinoapletter og salat.

–Det var jeg som bestilte det. –Unnskyld.

Her er din bacon– og osteburger med løkringer.

Jeg orker nok ikke å spise alt, om du vil ha litt.

–Jeg spiser ikke burgere. –Du er vel ikke vegetarianer?

Nei, jeg er veganer.

–Å, nei! Du mener alvor. –Ja visst!

–I et år. –Å, nei!

Vil du knuse alle politistereotyper?

–Spiser du ikke smultringer heller? –Det gjør jeg ikke.

Nå skal jeg avsløre noe.

Jeg har drukket noen småflasker vin før intervjuene i dag.

–Det trodde jeg aldri. –Og to til da jeg hadde ringt deg.

Men du må få vite følgende. Jeg er ikke alkoholiker.

Jeg var nervøs, –

–for dette er min første ordentlige date siden skilsmissen.

Jeg skjønner. Selvfølgelig. Unnskyld at jeg tok deg hit.

Jeg pleier å holde det enkelt på første date.

Jeg liker å ta det enkelt. Jeg er jo enkelt kledd.

Hvis det blir en andre date, –

–lover jeg å ta deg til et sted med mindre plast og større vinflasker.

–Det høres bra ut. –Skål!

–God morgen. –Beklager at jeg vekket deg.

–Jeg har aldri sex på første date. –Vi hadde ikke sex.

–Hva gjorde vi? –Husker du ikke? Det er greit.

Vi kom hit og hadde en fantastisk samtale som varte i 30 sekunder.

Så sovnet du, og jeg tok sofaen.

–Snorket jeg? –Ja, men det var ikke derfor.

Hva mer gjorde jeg?

–Ikke svar på det. –Det var greit.

Du hadde bare fått litt for mye å drikke, eller mye for mye.

En offiser og gentleman.

Jeg setter pris på det. Du trengte ikke å bli.

Da vi hadde 30–sekunderssamtalen, tagg du meg om å bli.

–Vil du ha kaffe? –Jeg drikker faktisk grønn te.

Selvsagt! Jeg kan lage frokost.

Mitt ristede brød er fantastisk!

Ristet brød høres godt ut, men jeg må på jobben.

Sa du ikke at du var ledig i dag?

Sjefen sms–et og ba meg komme.

Ja visst.

Ok.

–Jeg ringer deg seinere. –Ja visst.

–Ok. –Ha det!

Hei, Marlow!

–Ja! –Hva mener du!

Du hadde nesten sex.

Phillips død er det beste som har skjedd deg på lenge.

Det er fælt å innrømme det, men det er nesten sant.

Skal dere treffes igjen?

Jeg er sikker på at han fant på en unnskyldning for å stikke av, –

–så jeg kommer nok aldri til å snakke med ham igjen.

–Du vet visst ingenting om menn, hva? –Ikke et dugg.

–Hallo? –Det er Austin. Vi må snakke.

Kan du ikke komme til stasjonen?

–Kjenner du Timothy Robinson? –Litteraturkritikeren?

Kritikeren som slaktet deg og så ble funnet død.

–Ikke si at han ble drept. –Knivstukket i hjertet.

–Han hadde vel ikke kapitlet? –Jo.

–En side satt spiddet på kniven. –Det er utrolig.

Det virket ikke som om han tilhørte Hannah Ryans fans.

Nei, nei, han hatet alt jeg gjorde.

–Vent, du tror vel ikke... –Nei.

Heldigvis har du et solid alibi for tiden for hans død. Meg.

Hvorfor skulle noen gjøre dette mot meg?

Personen tror kanskje at det er bra for deg.

Ofrene var mennesker som inspirerte fiktive drap.

Du ville ikke at de skulle dø, men du likte dem ikke.

Jeg nevnte ingen av dem ved navn.

Men det er ikke vanskelig for en fan å regne ut hvem du mente.

Jeg skulle aldri ha lagt ut kapittel to.

Her er de som lastet ned begge.

–En lang liste. –Folk er som gale etter drapene.

–Vet folk allerede? –Noen har koblet det.

Det er overalt på nettet.

Har du noen parametere?

Austin? Får vi noen parametere, kan vi få et bedre treff.

Ja, unnskyld.

De trengte selvsagt kapitlene før drapene.

Og begge ofrene bodde på Manhattan. Vi begrenser avstanden til 30 km.

Da reduseres antallet til kun 1287.

–Ser du på alle? –Det er politiarbeid.

Jeg sjekker opp alle voldsomme eller psykotiske.

–Jeg vil at du tar en titt også. –Eksen din hentet begge kapitlene.

Hvis det er ham, kan du vel skyte først og spørre etterpå?

Det kommer kanskje noe positivt ut av det.

Dere har fått mye positivt.

Publisiteten er bedre enn Super Bowl–reklamen.

Jeg avstår gjerne alt om jeg slapp dette.

Ja, visst. Selvsagt.

–Mailer du listen til meg? –Ja.

–Si fra om jeg kan gjøre noe. –Takk.

Jeg drar til stasjonen igjen, men jeg tar kontakt.

–Vi visste ingenting! –Men vi mistenkte.

Hvis jeg hadde trodd at noe sånt skulle skje, –

–hadde jeg aldri lagt ut 2. kapittel.

Det hvor Julia drepes må vente til morderen er tatt.

Selvsagt.

Du aner ikke hvor mange som hørt fra seg om intervjuer...

–...i massemedia. –Du sa vel nei til alle?

–Hør her. –Jeg snakker ikke med pressen.

Du føler deg dårlig etter det som har skjedd. Det gjør jeg også.

Men dette kan bli førstesidestoff.

Det kan gi hundretusenvis av dollar.

Jeg bryr meg ikke! Og pengene vi har tjent?

–Hva er det med dem? –Når får jeg se dem?

Så snart vi har betalt oppstartkostnadene.

Du høres ut som en ekte forlegger. Nå går jeg.

–Hei! –Hei!

–Har du litt tid til overs? –Hva?

Får jeg ikke si hei?

–Hva trenger du? –Jeg vil at du ser på disse.

Darby Ross og Hannah Ryan.

–Kjæresten din? –Hun er ikke kjæresten min.

–Vi var på en date. –Du stoler ikke på folk, hva?

Nei. Og de er de eneste som tjener på drapene.

Dreper de folk som en del av markedsføringen?

Kanskje. Eller muligvis den ene. Jeg vet ikke.

–Er det ikke litt søkt? –Jo.

Jeg vil ikke ha en andre date med en seriemorder.

–Hva vil du vite? –Alt du finner når du har fri.

–Skjønner. –Takk.

Alvorlig talt?

Jason? Jeg sa jo at vi ikke gjør dette igjen.

Julia. Hvordan kom du inn?

Jeg brukte Jasons nøkkel. Jeg må snakke med noen.

–Du gikk inn i leiligheten uten lov? –Tilgi meg.

–Hva er det? –Jeg mistet babyen.

Herregud! Jeg er virkelig lei for det, Julia.

Jeg visste ikke hvem jeg skulle snakke med. I fjor før alt, –

–var det deg jeg henvendte meg til for å få råd.

–Vet Jason om det? –Han virker lettet.

Det er nok bare hans måte å sørge.

Han har vært så fraværende i det siste, og han er alltid sint.

Det er nok bare tanken på å bli far som skremmer ham.

Men han var slik før jeg ble gravid.

Jeg trodde at babyen skulle sveise oss sammen. Det ble motsatt.

–Var han slik da dere giftet dere? –Ja, det var han nok. Mot slutten.

Jason synes at det er spennende med et nytt leketøy...

–...men så blir han lei av det. –Sier du at han er lei av meg?

Jeg sier bare at han vet når han har gjort en tabbe.

Hvis du lar ham være, kommer han nok fram til hva han vil.

Ok. Takk.

Når kommer neste kapittel?

–Det blir ikke på en stund. –Hvorfor?

–Leser du nyhetene? –Nei, det er for deprimerende.

–Hadde du med deg den? –Nei, et bud kom med den.

Det er fra mitt gamle forlag.

"Ser fram til mange års fortsatt samarbeid."

–Å, jeg trodde at de dumpet deg. –Ja, det gjorde de.

Hva mener dere med "fortsatt samarbeid"?

Du hemmeligholdt ting. Du sa at du hadde skrivesperre.

Men bare noen dager seinere, –

–ble du inspirert av et kommersielt konsept–

–og skrev det første kapitlet. Bedre enn Stephen King.

–Det er sannheten. –Det er uviktig hva jeg tror.

Forskuddet er ikke tilbakebetalt, så kontrakten gjelder.

Jeg skal høre med min advokat.

–Du kan saksøkes for kontraktsbrudd. –Vi får se.

Ingenting skjer om du returnerer til et av landets beste forlag.

Du vil bare ha meg fordi det går bra nå.

Jeg skal gjøre deg til den neste J.K. Rowling.

"Femti nyanser..." var en Twilight–fanfictionfortelling.

Da forfatteren slo seg sammen med Random House, kom suksessen.

Det er nøyaktig hva jeg skal gjøre med "Bloody Mary–krøniken".

–Hva er det? –Ditt neste forskudd.

500 000 dollar

–En halv million dollar? –Mye mer enn jeg noensinne har fått.

De tilbyr det kun fordi de vet konseptets verdi.

Takker du ja til dette, eier de deg.

–Ellers saksøker de oss. –For hva?

Siden jeg ikke har betalt tilbake forskuddet, gjelder kontrakten.

Jeg dro ut på tiden med boka som jeg skyldte dem, –

–og lurte dem til å sparke meg så vi kunne gi den ut.

–Det er sprøtt! –Jeg vet det.

Men vi har ikke råd til å møte dem i retten.

–Hvis 3. kapittel legges ut. –Vanvittig.

Hva om offeret ikke blir Julia, men en oppdiktet person?

Morderen vet ikke hvem det er.

Da velger morderen kanskje et tilfeldig offer?

Tror du virkelig at forlaget vil vente med publiseringen?

Det er ikke det de betaler deg for.

–De lovet å vente. –De prøver å få deg tilbake.

Tror du virkelig på noe de sier?

–Jeg har ikke et valg. –Du har alltid et valg.

–Ikke om jeg har en kontrakt. –Du har en kontrakt med meg.

Ja, det vet jeg. Men vi har ikke sett noen penger ennå.

Darby, hva gjør du?

10 000 dollar

10 000 er ikke mye i sammenlikning, men det er en begynnelse.

–Hva med oppstartkostnaden? –Det tar jeg seinere.

Jeg vet hvor mye moren din trenger pengene.

Det er veldig sjenerøst, Darby.

–Jeg beklager. –Jeg også.

Den skal bli den nye "Twilight", hvis jeg blir hos dem.

Da trenger jeg aldri mer å bekymre meg for moren min.

Hva skjer med meg? Er jeg helt ute av leken?

Jeg kompenserer deg for alt du har gjort for prosjektet.

Nei! Det kan du ikke.

Du aner ikke hva jeg har gjort for å lansere dette. Ingen anelse!

Du bør gå.

Gå!

Ta med deg blodpengene dine.

Jeg har aldri sett henne så sint. Men jeg klandrer henne ikke.

Går du tilbake til forlaget, vil de vel legge ut neste kapittel?

De sa at de skulle vente til du tar morderen.

Og det er mye som skal gjøres, så du har tid på deg.

Dessverre trenger jeg ikke bare tid.

–Går det ikke bra? –Jeg har noen ledetråder.

–Hva synes du? –Jeg hadde ingen forventninger...

...da du ville dele på veganmaten...

...så jeg må innrømme at den var enda verre enn jeg trodde.

–Litt tørr? –Tørket isopor hadde vært bedre.

Vil du skylle den ned med noe, –

–kan jeg fikse noen wine coolers som vi tok av mindreårige.

Nei, takk.

Jeg drikker faktisk ikke i kveld. Kanskje ikke resten av uka.

Var den våte kvelden og da du nesten lå med meg bunnen for deg?

–Ja. –Greit!

Før drakk jeg to glass i helgene.

–Så skilte jeg meg. –Og nå blir det en flaske hver kveld?

Ja, en flaske hver kveld.

Så det er bra for meg å ta en pause og komme i form igjen.

–Jeg har begynt å jogge. –Jaså?

–Jeg tenker alvorlig på det. –Det må få vokse fram.

–Kan du kikke inn en stund? –Ja.

–Unnskyld meg. –Det er greit.

Du får beholde den ettersom du liker den så godt!

Å, for en gentleman!

–Jeg ringer. –Greit. Ha det!

–Blir det noen andre date? –Hva fant du?

Hun har ganske store gjeld etter skilsmissen, –

–og betaler morens behandling.

–Ja, hun fortalte det. Noe annet? –Jeg hacket datamaskinen hennes.

Hun har googlet "drepe noen med et knivstikk i hjertet".

Det kan hvilken forfatter som helst gjøre som research.

Finnes det noe mellom henne og ofrene?

Hun leste den negative anmeldelsen flere ganger.

Og det første mordofferet – forleggeren?

I en mail kranglet han om en forsinket behandling.

Og jeg fant noe om tilbakebetaling av et forskudd.

Det kan være motiv, men det er ikke noe konkret.

Risikoen for at du dater en seriemorder er maks 30–40 prosent.

Bra. Og Darby Ross?

Hannah liker ikke at du er i leiligheten når hun ikke er hjemme.

–Hva angår det deg? –Jeg vet bare at hun ikke liker det.

Hvordan vet du det? Legger du øret mot veggen og lytter?

Nei. Hannah fortalte det.

Jaså.

Vet du hva hun sa til meg?

At du venter på at hun skal gå forbi så du kan late som å treffe henne.

Iblant går hun opp til branntrappa for å unngå å passere deg.

Det er ikke sant. Hannah og jeg hadde en date.

Jaså. Ok.

Det er sant. Og vi har snakket om å gå ut igjen en gang.

Jeg sier dette bare én gang. Hold deg unna.

Skjønner du? Ok, bra.

Hvis du sier til Hannah at jeg var her, –

–brekker jeg nakken din neste gang jeg ser deg.

Skjønner du?

Hannah!

Hannah!

Hannah! Det er meg! Det er meg!

–Tanner! –Det er meg!

Kom dere vekk!

Jeg vet ikke hva jeg gjorde feil.

–Du jagde en kvinne i en bakgate! –Jeg ropte på henne!

Jeg trodde ikke at hun hørte meg. Jeg prøvde bare å komme nærmere.

–Hva gjorde du i huset hennes? –Jeg så henne på TV.

Hun så så trist ut, som om hun trengte en venn.

–Og dere er venner? –Ja!

–Vet Hannah det? –Se her!

"Til Tanner. Din venn, Hannah."

Det skrives negative ting om henne.

Jeg ville bare tilby henne min støtte.

Ok, vent litt.

Han har en skrue løs, men han vil ikke skade deg.

–Mordene? –Alibiet er sjekket.

Han var på jobb da forleggeren døde.

–Jeg er ikke i fare. –Ikke hva vi vet.

–Bør jeg være bekymret? –Ikke løp alene.

Da slipper jeg å trene. Endelig en god nyhet.

Tredje kapittel kan lastes ned.

–Jeg vet ingenting om det. –Du lyver.

Jeg har ikke lagt det ut.

Hvem har da gjort det? Det lå på siden og bare du hadde det.

Jeg var ikke den eneste.

–Tror du at jeg gjorde det? –Jeg gjorde det ikke.

–Jeg sa nei. –Du ombestemte deg.

Du får alle fordeler, men spiller uskyldig overfor din nye kjæreste.

Jeg la det ikke ut. Hun presser meg.

–Hvordan? –Forlaget sa at avtalen er brutt...

...og at de saksøker meg om jeg legger ut mer.

–Nå har vi råd til en rettssak. –Det var ikke planen min.

Jeg ba deg om å la være.

Jeg ville ha en oppdiktet person som offer.

Jeg hater Julie, men vil ikke at hun skal dø.

Julia Harper? Jeg er betjent Bradford.

Jeg har fått i oppdrag å beskytte deg.

Følg meg, så skal jeg forklare alt.

–Hvordan kunne du? –Kapittelet skulle ikke legges ut.

–Men det ble det. –Jeg ble drept i det!

Du var gravid, og livet ditt var så vellykket, –

–men mitt raste sammen. Jeg var sjalu.

Men det var da. Etter alt som har skjedd, er jeg et annet menneske.

–Jeg beklager. –Det gir ingen beskyttelse.

En betjent bevokter huset.

Så fint! Vi skal altså ikke gjøre noe før denne fyren dreper oss?

Nei. Jeg skal gjøre noe for å fikse dette.

Mange betviler mine motiver for å legge ut 3. kapittel.

De synes at det var uansvarlig med tanke på hva som skjedde.

Og de har rett. Men det var ikke jeg som gjorde det.

En annen fikk tilgang til materialet og la det ut.

Jeg ber den som gjorde det–

–å forstå at det aldri var min hensikt å legge ut neste kapittel.

Vær så snill, slutt. Ikke skad noen andre.

The Post mener at det bare er enda et publisitetsstunt.

The Times anklaget meg nesten for å være en morder.

–Ikke les nyhetene. –Jeg tåler det.

Hva har det for betydning hva en gjeng fremmede synes?

–Klokt. –Takk.

Hannah, dette er min venn Kane. Hun hjelper meg med etterforskningen.

Jeg vet hvem som lekket koblingen til 1. kapittel og mordet.

–Hvem? –Darby Ross.

Hun la ut tweeten mens du ble intervjuet.

Hun har brukt drapene for å få publisitet.

Hun kontaktet også AP etter det andre drapet.

–Visste du at hun har vært innlagt? –Ja, hun er bipolar, men tar medisin.

Hun har ikke hatt anfall siden college.

Men hun oppførte seg rart?

Når hun får anfall, kan hun bli voldelig.

–Du antyder vel ikke... –Hun ville øke salget.

–Men å drepe? –Hun tar kanskje ikke medisinen.

–Hvorfor? Hun må ta den. –Den er dyr.

Hun mistet vil støtten da hun ble permittert.

For noen måneder siden. Hun har stor gjeld.

Så, hva nå?

For din egen sikkerhets skyld, bør du unngå henne.

Politi!

Unnskyld meg.

–Hvordan går det? –Han er operert.

Operasjonen gikk bra. Han blir fullt restituert.

Flaks at kulen ikke traff indre organer.

–Hvordan visste du at han ble skutt? –Jeg hørte politifolk i gangen.

De sa at Austin ble skutt og Darby stukket. Hvordan har hun det?

De opererer henne ennå. Hun mistet mye blod.

Takk.

Nei, nei. La meg gjøre det.

–Så hun hvem som gjorde det? –Jeg vet ikke.

Hun var bevisstløs da jeg kom fram til henne.

Alt er min feil.

Darby la ut tredje kapittel.

Det hadde ikke skjedd om det ikke var for min video.

Ja, men du nevnte ingen navn.

Se hva som skjedde med deg.

Jeg burde ha blitt skutt for lenge siden bare for å få et kyss av deg.

–Du får sterke medisiner, hva? –Kjempesterke.

–Hvor lenge blir du her? –Bare noen dager.

I mellomtiden må du finne et sted der du kan være trygg.

–Greit? –Greit.

Kapittel fire. Bloody Mary sto bøyd over liket av sitt gamle jeg.

–Men du skulle jo ligge lavt! –Jeg måtte gjøre noe.

Du blir altså neste offer?

–Du har vel ikke lagt det ut? –Folk kan laste det ned gratis.

Jaha, hva skal du gjøre hvis han kommer?

–Dere arresterer ham. –Du får ikke være lokkemat.

–Har du en bedre plan? –Alt!

Ja, jeg har en idé.

Hannah! Er du redd for at morderen er ute etter deg?

–Han kommer ikke etter meg. –Hvordan kan du være så sikker?

Han knivstakk en venn og skjøt politimannen som reddet henne.

Han er feig.

Han er ikke modig nok til å drepe meg.

–Hvordan gikk det? –Jeg utfordret ham foran kameraet.

Ok. Pakk veska.

Jeg er utenfor hvis du trenger noe.

–Hei! –Hei! Takk.

–Takk for at jeg får bo her. –Ingen årsak.

–Du er trygg med politiet utenfor. –Synes Julia at det er greit?

Det høres fælt ut, men hun følte seg bedre da Darby ble 3. offer.

Jeg klandrer henne ikke for det.

–Hvor er hun? –På jobb en halvtime til.

–Er det greit for politiet? –Når hun er med arbeidskameratene.

Kom, så skal jeg vise deg hvor du skal bo.

Her er rommet ditt.

Sofaen blir til seng.

Det er trangt, men du får litt privatliv.

–Ikke mindre enn vår 1. leilighet. –Å, det hadde jeg glemt.

Husker du futonen vi pleide å sove på?

Om jeg gjør! Jeg har fortsatt mareritt om den.

Ja, jeg også.

Men vi hadde det vel bra?

Ja, det hadde vi.

–Hva gjør du? –Aner ikke.

–Å, kom igjen. Vi kan ikke gjøre det. –Hvorfor ikke?

–Dama di kommer om 30 minutter. –25 minutter mer enn jeg trenger.

Nei, vent. Jeg treffer noen.

Ok. Hvor lenge har du gjort det? En uke?

–Kom igjen! –Jeg mener alvor.

–Slipp meg. –Kom igjen.

Jeg forstår at du er opprørt over at Julie ble gravid.

Og det har du all rett til å være. Men det er over nå.

–Det er dette også. –Hvorfor?

Må du virkelig spørre om det?

–Vi har hatt det bra. –Nei.

Nei! Det har vært patetisk. Jeg lot deg bruke meg.

–Men tenk om jeg ikke brukte deg? –Hva mener du?

–Jeg vil komme hjem. –Ikke gjør dette mot meg.

–Det var en sjuårskrise. –Å, herregud!

Kall det hva du vil. Jeg visste ikke hva jeg ville ha.

Nå vet jeg hva jeg vil ha. Deg.

Pussig at du innser det når du kan tjene penger.

–Det er ikke snilt sagt. –Jo.

Bidraget ditt er basert på hva jeg tjente da vi var gift.

Kan du prate deg tilbake igjen, kan du tjene enda mer penger.

–Jeg bryr meg ikke om pengene! –Jo, det gjør du.

Nei, det er slutt.

Vær så snill, Hannah, ikke gjør det.

–Det er over! –Gi meg en sjanse.

–Hvorfor er du sånn? –Slutt.

–Betyr ikke det jeg sier noe? –Jason, slutt. Du gjør meg ille!

Unnskyld meg.

–Kom deg ut. –Greit.

Jeg skal la deg pakke opp.

Hei, elskling!

–Jeg drar. –Hvorfor det?

–Jeg vil ikke være til bry. –En galning er ute etter deg.

–Jeg tar inn på hotell. –Nei.

Du går ingen steder. Kom hit.

–La henne gå hvis hun vil. –Jason, hvorfor gjør du dette?

Jeg synes ikke at hun skal bo her.

–Dere bør snakke med hverandre. –Jeg vil at du skal høre dette.

Hør her, Julia...

Jeg var bare sammen med deg for å få trøst.

Jeg mente aldri alvor. Unnskyld.

–Du tar ham vel ikke tilbake? –Hva? Nei.

Greit. Så, det var altså bare sex?

Tror dere ikke at jeg vet hva dere gjorde?

Du var ikke engang trofast da jeg innbilte deg at jeg var gravid.

–Faket du graviditeten? –Ja!

Jeg ga deg en siste sjanse til å gjøre det rette, men du feilet.

–Dere trenger virkelig å snakke. –Nei. Hannah, sett deg ned!

Jeg prøvde å ikke være sjalu for at du lå med eksen din.

Men jeg er faktisk den sjalu typen, så jeg begynte å tenke.

Skal jeg forlate deg? Skal jeg kvele deg med en pute når du sover?

Så skrev Hannah Bloody Mary. Det var noe jeg virkelig likte.

Det var som en manual. Så, jeg drepte forleggeren din.

–Hva? –Nei. Nei, det gjorde du ikke.

Jeg ville ha din hjelp til å bli forfatter.

Og det er nøyaktig det du skal hjelpe meg med nå.

–Hva skrev du? – "Bloody Mary–krøniken".

–Vil du bli forfatter? –Ja! Jeg skal fortelle en historie.

Det var en gang en forfatter som led av skrivekrampe. Du.

Hun ba en yngre, mer produktiv forfatter – meg – om å skrive.

Et bra prosjekt som krevde hjelp for å bli enda bedre.

Da begynte drapene og salget eksploderte.

Den sjokkerende vendingen var at eksmannen viste seg å være morderen.

Han planla å avsløre at jeg var forfatteren.

Men så avslørte jeg ham da han prøvde å drepe deg.

Trist nok så måtte jeg drepe ham i selvforsvar.

–Å, herregud! –Nei, Hannah, sett deg ned!

–Hvorfor gjør du dette? –Jeg avslutter bare det vi innledet.

–Ingen kommer til å tro deg. –Jo, da.

Og det finnes nok bevis.

Det var det jeg gjorde i leiligheten din.

Du sa at ingen flere kapitler kommer...

–...så jeg hadde ikke noe valg. –Var det du som la ut 3. kapittel?

Jeg visste ikke hvem jeg skulle drepe.

Men så ga du meg ideen om å la Darby bli kjeltringen.

Du tror du får suksess, men tar feil.

–Hold kjeft. –Det er søppel.

Du stjal mitt forhold og mitt forfatterskap–

–siden du selv ikke kunne skape noe av verdi.

–Hold kjeft, sa jeg! –Du er en patetisk etteraper...

...og ingenting du gjør vil forandre på det!

Ha det, Hannah!

"Mary var en bra morder ettersom hun så verden helt symbolsk."

"Alt og alle rundt henne sto for noe i henne."

"Å ta liv for å gi plass til nytt liv"–

–"var ikke annerledes enn å rense ugress i hagen."

"Virkeligheten var selvsagt mer kompleks enn det."

"Likene som Mary hadde kvittet seg med, fulle av bein, blod og luft", –

–"var også suverene vesener i sine egne kongedømmer,"–

– "og å drepe dem hadde en pris."

"Mens sårene sikkert ble leget,"–

–"hadde nye åpnet seg, sår hun ennå ikke hadde merket."

"Jeg håpet for Marys skyld at hun kjente dem før det ble for sent."

Jeg tror at jeg avslutter der.

Takk.

Skal vi ta noen spørsmål?

Ja.

Tekst: Ken Hansen www.sdimedia.com