Original subtitles

-Sett ham på det skipet. -Hvor er mamma?

Hvem passer på ham når Soren er på Reach?

TIDLIGERE

Reis deg.

Du sa det fins andre levemåter.

-Det stemmer. -Som hva?

Vet dere hva jeg ser? Jeg ser bare tøffe marinesoldater.

Jeg ser ikke nederlag i dette rommet.

Og jeg ser ikke overgivelse.

Nei, sir!

Fienden er ved portene.

De er overveldende mange.

Vi vil ikke klare å stå imot for alltid.

Løp!

Bare la Reach falle?

De visste at det kom. De forventet det, regnet på det.

Når forlot du ONI, admiral?

Du forlot dem aldri.

Overkommandoen stakk med de høytrangerte.

-Verdifulle ressurser. -De tok draktene.

Hvor er Danilo?

Riz.

Han kommer ikke.

Enhver soldat som står med oss...

...vil ikke overleve.

-Har dere fyr? -Jacob!

For hvert øyeblikk vi holder fienden unna,

kan flere uskyldige komme seg unna.

-Bresje! -Og når de gjør det,

reiser de videre og forteller historien dere skriver i dag.

Dere vil bli husket...

Nei!

...som de modige kvinner og menn

som ofret livet

så våre barn en dag kan leve uten frykt

for monsteret vi kaller krig.

John!

Sjefsersjant!

Vannak!

-Bli nede! -Hvor er Vannak?

Lader om! Høyre side!

Jeg ser dem! Vi kan ikke bli her.

-Om vi blir sittende fast, dør vi! -Jeg vet det!

Vi må trekke tilbake!

Hvor?

-Gå! -I bevegelse!

-Kom igjen, John! -Slipp meg! Jeg kan slåss!

I bevegelse!

Det er ikke over.

Se på dem.

De kommer tilbake.

Målene er ute i det åpne!

Er det alt dere har?

Skulle nok ikke sagt noe, men jeg sa det.

Nå angrer jeg.

Slutt å snakke.

Akkurat som i gamle dager.

Hold kjeft!

Faen!

Jeg gjorde det. Det var meg.

Dette får jeg høre resten av livet.

Du kødder med meg.

Halsey, reis deg!

John.

Kan jeg få litt hjelp?

Inn! Kom igjen!

Vi har ham.

De kommer! Fort!

De er inne! Få oss vekk!

Vannak.

Nei.

Riz!

Riz.

Nei!

Kom igjen.

Kom igjen!

-Riz! -La henne ligge! Vi blir beskutt!

Har henne.

-Få oss vekk! -Hold fast.

-Riz! -Sjekk luftveiene hennes!

John!

-John. -Riz!

Hold deg våken.

-Nei, Riz. -Hold deg våken.

Sjefsersjant? Våkne.

-Jeg har ham. -John? Du må våkne.

-Vi mister henne. -Riz. Redd henne.

-Du skulle blitt. -Bryt forbindelsen.

Vi mister ham.

Vær så snill.

Kan du hjelpe ham?

Det spørs.

Hva er du villig til å gjøre for meg?

Du hedrer folket vårt med denne store seieren.

Dette var ingen seier.

Vi har kun sikret én av de stjålne nøkkelsteinene,

og Den velsignede har igjen nektet meg...

Hvert steg på Den store reisen har sin tid og sitt sted.

Jeg er lei av gaven din! Profetien!

Demonens død skal bli min forløsning.

Og du beskytter ham...

Jeg bryr meg ikke om demonen.

Jeg tjener et høyere formål. Du også.

Ikke belær meg, menneske.

La meg minne deg på at du kun lever fordi jeg tillater det.

Om livet mitt krenker deg, ber jeg deg om å ta det.

Hva er verdien i denne mennesketingen?

Det er en beholder.

Hva inneholder den?

Kunnskap. Menneskekunnskap.

Kan den fortelle oss hvor de har brakt nøkkelsteinen?

Kanskje. Det vet jeg ikke før jeg har tittet inni.

Så titt.

Hun skulle ikke ha gått tilbake.

-Hun vet bedre. -Du må hvile.

-Såret ditt gror ennå. -Overlever hun?

Hun må opereres. Jeg har ikke utstyret.

Hun trodde hun måtte bevise noe.

Og jeg brukte det til å presse henne.

Derfor gikk hun tilbake.

Nei. Fordi spartanere ikke etterlater hverandre.

Det var ingen spartaner der. Han var allerede død.

Hun evaluerte situasjonen og tok en avgjørelse.

Hvilken?

Når begynte vi å bestemme noe?

Du sa hvor vi skulle og hva vi skulle tenke,

hvem vi skulle drepe. Og vi gjorde det.

Hver gang, uten spørsmål.

Dere fulgte ordre som soldater.

-Som maskiner. -Du er ingen maskin.

Hva er jeg, da?

Ikke si menneske, for ekte mennesker har liv.

De har familier.

Muligheter.

Du er opprørt.

-Det er vi alle. -Se på henne.

Se på henne.

Si hva du ser.

-Slipp. -Si hva du ser!

Er det en kvinne eller et våpen?

Er det en person, eller et redskap

som du etterlater på slagmarken og glemmer?

De etterlot oss der...

...for å dø.

Jeg vet det.

Ingen evakuering, ingen rustninger.

ONI visste at vi ville dø.

Jeg vet det.

Hva vi hørt noe fra de andre teamene på Reach?

Kai?

Det var kaos.

Byen falt.

Skip fløy av gårde.

Vi vet ikke hvor mange unnslapp eller...

-Hvor lenge har jeg...? -Du måtte legges i koma.

-Hvor lenge? -To dager.

-To dager. -To dager?

Vi må tilbake.

-Vi må dra... -Slutt, John.

-De overlevende... Folket på Reach... -John.

-De trenger meg. -Nei.

Det gjør de ikke.

Du har feber.

Du er ikke deg selv.

Jeg sa hva som ville skje.

-Kom. -Jeg sa det.

Jeg sa det til Ackerson.

De visste det allerede.

De visste det. Og de gjorde ingenting.

Jeg kunne ha stoppet det.

Hadde jeg bare hatt rustningen min.

Hadde hun vært med meg.

Reach var ikke noe uhell.

Det var en plan.

Vi må være forsiktige.

Usynlige.

Forstår du?

Så...

...det er "vi" nå?

Det har det alltid vært.

Jeg vet du hører.

Jeg vet du ser.

Er du redd?

Jeg påkaller deg.

Jeg påkaller deg i hierarkenes navn, gudenes stemmer.

Neste gang kan du bare trykke på den lille knappen.

Fascinerende.

Dette er et Pakt-skip.

Dette er skipet til den aktede seloten Var 'Gatanai,

tidligere øverstkommanderende i Den høytidelige traktats flåte.

Dommeren.

Hva er du?

Jeg er Cortana.

-Den mest avanserte kunstige... -Nei.

Hva er du...

...for ham?

Sjefsersjanten?

Jeg...

Vi jobber sammen.

Hva vet du om demonen?

-Han husker deg. -Du har minnene hans.

Vis meg.

Vi meg hva han husker om ringen.

Den tilhører deg ikke.

Jeg tilhører deg ikke.

Slutter du å være til nytte,

slutter jeg å være til nytte for hierarkene.

Vi vet begge hva som skjer med unyttige ting.

Det fins mange slags fengsler.

Der er du.

Du snakker i søvne.

Han er tilbake.

Hei, kompis.

Du ser jævlig ut.

Hvor er Halsey?

Ta det med ro.

Du har sovet i tre dager.

Jeg prøvde å kontakte stasjonen.

Fortsatt ingenting.

Hun er en kriger.

Vi skaffer henne hjelp på bakken.

-Hvor? -Aleria. Hørt om den?

Ruinert gruveutpost.

Vi er i bane om noen timer.

Kessler er der.

Kom igjen.

Denne veien.

Jeg blir hos ham om natta.

Hver natt.

-Hvor skal du? -Jeg må snakke med Halsey.

Skal du ikke se på ham?

Hvorfor?

Jeg har sett det før.

Han er vennen din.

Dette er et lik.

Vennen min er ikke her.

Legg henne på båren.

Hva har skjedd?

-Har du et sterilt felt? -Vi har en operasjonssal.

-Bio-skum? -Så klart.

Opprett en skadestasjon, forbered 100 cc poly.

Skal du ta i redskapene, så desinfiser hendene.

-Jeg er kirurgen. -Ikke i dag.

Sykepleier, 100 cc poly.

Ingenting ennå.

De jobber med henne.

Riz klarer seg.

Kessler?

Vi skal forhøre oss.

Soren.

Der.

Laera? Vent.

Kommer du?

Han forlater henne ikke.

Kom.

Du kommer til å fryse her.

Landet dere skraphaugen der ute?

Hei sann, kompis.

Hei sann.

Jeg vil ikke engang høre om det nordlige området.

Alle de pakkene er borte.

Jeg har noen mindre nær Volper-støperiet.

Du hørte nok at bakken er forgiftet, men nei. Fargen skal være sånn.

Det er originalen.

Hei. Strekker du det, kjøper du det.

Jeg spanderer.

Jeg vet hva vi kan gjøre.

Fortell meg hva du ser etter, så sier jeg hvor du finner det.

Sønnen vår.

-Hva? -Kessler. Han er ti år.

Går med hjelm.

Han var på et passasjerskip.

Landet for et par dager siden.

-Det het... -Bodegraven.

Akkurat. Bodegraven.

Og denne gutten...

...er deres?

Jeg spør fordi de fleste som kommer, tilhører noen.

Særlig de små.

Folk betaler godt.

La oss ta en titt.

Ja.

De siste dagene har vært et sirkus.

-Hørte dere om Reach? -Ja.

-Jeg visste at det ville skje. -Jaså?

UNSC gir faen i at Pakten kommer

til de ytre koloniene. Ikke rart at det bet dem i ræva.

Bodegraven, her er det.

Det er ham. Bodegraven.

-Laera. -Gutt, ti år.

-Dette er Kessler. -Greit.

Jeg trenger alt du har om gutten.

BLI MED HAM I KAMPEN.

Her.

Takk.

Tiden er inne.

For hva?

-Nei. -Hva mener du?

-Vi må begrave ham. -Man begraver ikke spartanere.

Ok. Hva gjør man, da?

-Jeg kan ikke hjelpe deg. -Hvorfor ikke?

Er du redd?

Når folk blir spartanere, slutter de å leve i din verden.

De lever i min.

Det er ingen begravelser.

Ingen seremonier.

De har tatt farvel.

Det er teit.

Du kommer til å ønske at du gjorde det.

Du aner ikke hva jeg ville gjort...

Vet du hva? Drit og dra. Jeg begraver ham selv.

-Det utgjør ingen forskjell. -Jo, for meg.

Du putter dem i bakken og forlater dem der.

Ellers forfølger de deg.

Så du må rense det, men så er landet ditt?

Ja.

-Så bra. Hva er haken? -Ingen hake.

Ingen hake? Fortell ham det.

-Vi kan ikke dra. -Aldri?

Men hvem vil vel det?

Se på dette stedet.

Jeg er glad på deres vegne. Vakkert, hva?

-Slutt. -Hva?

Du finner venner og nyter utsikten. Vi ser etter sønnen vår.

Jeg vet det.

Vi var på Reach.

Alle de menneskene er borte.

En hel by.

En hel planet.

Berører det deg ikke?

-Jo, så klart. -Så oppfør deg sånn.

Vil du at jeg skal være trist? Redd?

Noen må se fremover.

Når ting går galt, er du aldri der.

Du stakk av fra spartanerprogrammet.

Du stakk fra Rubble.

Jeg var alene mot Ruby Ann.

Vent nå litt. Du kan ikke klandre meg for det.

Ville de prøvd seg om du var der?

Jeg vil at du skal være trist og redd,

for det er jeg, og jeg vil ha deg med meg.

Du så nøyaktig sånn ut.

Jeg var fjorten.

Jeg våknet etter forsterkningen,

og du så på meg.

Husker du hva du sa?

Øynene. Se opp.

"En av tre."

Så mange som var bedre enn meg, døde.

Vi blir skutt.

Vi blir skadet.

Vi reiser oss.

Vi gjør det igjen.

Det er alt jeg vet å gjøre.

Jeg lærte deg alt.

-Bortsett fra å gi deg. -Jeg gjør det ikke for deg.

Riz.

Jeg gjorde alt jeg kunne.

Men skaden er betydelig.

Du vil ikke være den samme som før.

Du var allerede svekket.

Så...

...du må jobbe hardere.

Gud.

Hvorfor måtte du være så stor?

Kom igjen.

Hva med dette?

Ja, jeg også.

Skade hoper seg opp.

Hun blir ikke den samme som før, men tiden vil hjelpe.

Riz overlever og kan kjempe igjen.

Ingen av oss er som vi var før.

Og nå er vi unnværlige.

Hendelsen på Reach var ikke personlig.

Eller strategisk.

-Den var politisk. -Det var Parangosky.

Dette...

Dette dreide seg om kontroll.

Om hvem som bestemmer hvordan krigen utkjempes.

Hun vant.

Du kan ikke sørge over en hel planet.

Den er for stor. Sinnene våre lar det ikke være virkelig.

Alle de livene.

Alle de navnene.

Det er for mye.

Du må gjøre noe for meg.

Jeg fikk aldri begrave noen.

Ikke folket mitt.

Ikke familien min.

Jeg trenger at du på noe vis er alle som er borte.

Kan du?

Parangosky fjernet Cortana.

Hvordan kan du huske det?

Jeg vet ikke.

Det er et tomrom i meg.

Der det var en stemme.

En følelse av at noen kjente meg.

Det var noe som...

...Cortana sa...

...like før hun...

Fortsett. Hva?

Hva sa hun?

Hvordan valgte du?

-Hva mener du? -Hvordan valgte du meg?

Vi skapte den genetiske profilen.

-Vi undersøkte alle barna. -Nei.

Hvorfor meg?

-Jeg forstår ikke. -Jo da.

Fortell sannheten.

For en gangs skyld.

Nei!

Vi er ikke ferdige.

Hold deg unna!

Jeg graver et hull til om du nærmer deg.

-Hva gjør du? -Hei!

Gærningen prøver å ta ham!

Du kan ikke begrave ham.

-Jo, det kan jeg! -Brenn dette liket.

La ham finne veien.

Hei!

-Hei, slipp ham! -Slutt!

Sjefsersjant?

Dette er ikke død.

Dette er et tap.

Det er forskjell.

Sett ham på himmelen.

Støperiet.

-Soren. -Ja?

Hva vil du?

God kveld.

Dere er inntrengere.

La meg forklare.

-Vi kom for å hente sønnen vår. -Hva?

Sønnen vår.

Kessler.

Hyggelig gutt.

-Så høy... -Gutten er vår.

-Ikke faen. -Nei.

-La oss roe oss. -Ro dere ned et annet sted.

Dette er et godt hjem han liker.

Jeg gir ham ikke til et par fremmede.

Vi er foreldrene hans.

Litt av noen foreldre om det så var sant.

Han var utsultet da han kom.

Så ut som han hadde fått juling også.

Hva sa du?

Nå vet vi vel hvem som var ansvarlig for det.

Faen ta deg! Kessler!

Kessler, kom hit med en gang!

Kessler!

De har ham.

-De tok ham. -Det går bra.

Det ordner seg.

-Ro deg ned. -Hva skal vi gjøre?

Jeg er her. Jeg tar meg av det.

-Det er forhandlinger. -Det er sønnen vår.

Stol på meg.

Jeg kommer straks.

Dere virker...

...klare.

Man vet aldri når verden går i knas.

Det stemmer.

Dette er veldig god te.

Du ba om fem minutter.

Vi har gitt deg to.

Jeg vokste opp på et sånt sted.

Hva skal det bety?

At jeg vet hva det vil si å så vidt overleve.

Bakken gir aldri det den lovte.

Det er aldri helt nok mat.

Vi klarer oss.

Jeg er en fyr som kan skaffe ting.

Av typen som kan...

...kompensere.

Jeg vet hva to ekstra hender kan bety.

Gutten vår er ikke til salgs.

Jeg skal være ærlig.

Dette er ikke som der jeg vokste opp.

Jeg ble født i helvete

og oppdratt voldelig.

Uten familie, uten et hjem...

...uten mat, uten beskyttelse...

Kessler!

Vennen min?

Jeg innså at jeg kunne overleve det.

Men ensomheten...

Om noe ville drepe meg...

...var det den.

Det er virkelig meg.

Så nå er jeg far.

Og jeg lever i frykt...

Det går bra.

..for at sønnen min

skal kjenne den følelsen.

Mangel på kjærlighet.

Jeg er takknemlig

for at det var dere som tok ham imot, for jeg vet at han etter hvert

ville funnet kjærlighet her.

Men han er min sønn.

Hvor fikk du denne?

En gutt ga meg den.

På skipet.

For beskyttelse.

Han så at jeg var redd.

Hvor er han?

De tok ham.

De skal la oss treffe Kessler.

-Er det...? -Nei.

Det er ikke Kessler.

Reach var mer enn et sted.

Det var et symbol.

Et monument til den menneskelige ånd.

Og dem som ofret alt for å forsvare den.

Folk som...

...admiral Jacob Keyes...

...og denne spartaneren.

Vannak Amadi.

Han ble født på Tribute.

Jeg møtte ham da han var seks.

Jeg så at han hadde ære.

Han hadde en stor familie.

De ville vært stolte av tjenesten hans.

Familien begravde ham da han var seks år.

De kjente ham aldri.

Men det gjorde jeg.

Han het Vannak-134.

Han var spartaner.

Han var broren vår.

Og den eneste familien han kjente.

Dette...

Dette var ikke en vanlig mann.

Alt han var,

alt han ga...

...det dør aldri.

Kampen din er ikke over.

Jeg skal være ditt våpen nå.

Jeg skal finne dem som forårsaket din død

og gjøre slutt på dem.

Tror du at du kan drepe Parangosky?

Ackerson? Du vet ikke engang hvor de er.

-Jeg finner dem. -Du kommer til å bli drept.

Jeg valgte deg ikke.

Jeg fant deg.

Det som bygde haloen, som etterlot de gjenstandene,

etterlot noe i deg. Du kan ikke flykte fra dette.

Dette har kalt på deg hele ditt liv.

Du var ment å gjøre dette.

Det eneste jeg må gjøre, er å finne Parangosky, Ackerson...

John.

Du kan føre oss til haloen.

Vår arts overlevelse er avhengig av hva den kan lære oss.

Om du jager ONI alene, setter du alt det i fare.

De kan ikke la deg leve.

Jeg er allerede død.

Bli med oss.

Hva?

Unnskyld, sa du...?

Sa du noe til meg?

Jeg taler for planeten.

Gjør du?

Jeg taler for alle planetene.

Ok.

Hvor er...?

Jeg taler for Madrigal.

Hva sa du?

Jeg skriker i smerte.

Mine barn er aske.

-Huden min er sprukken. Hjertet... -Hvem faen er du?

Hvem er du?

Ingen.

Du er Kwan Ha.

Den siste Haen.

Hvordan...?

Hvordan...?

-Hvem er du? -Du vendte oss ryggen.

-Du glemte navnet ditt. -Kom deg vekk.

Det er nær nå.

-Monsteret. -Bli der.

Hjelp meg.

Finn meg. Fri meg.

Redd meg. Ikke fornekt hensikten din.

-Ikke gi avkall på navnet ditt. -La meg være.

Beskytter.

Hva...?

Hva har du gjort? Hvorfor er vi på High Charity?

Flåten har blitt innkalt.

Nei. Vi har et oppdrag. Å finne...

Oppdraget mislyktes. Godta det.

Vet du hva de vil gjøre med oss?

Med meg?

Jeg får håpe de godtar dette som et offer,

en bot for at jeg sviktet.

Ikke gjør dette.

Hierarkene befaler det.

Hierarkene er løgnere.

Spott dem igjen, så river jeg pusten ut av kroppen din.

Profetene er falske.

De har ikke tenkt å begynne Den store reisen.

De har ikke den makten. De er ikke utvalgt.

Og de vet det. Det er vår skjebne jeg har sett.

Du skal lede oss til den hellige ringen.

Smigeren din er like grusom som den er hul.

Disse profetene vanærer deg av frykt for deg.

De ser din storhet og din rene tro.

Og det får dem til å sette hykleriet sitt i halsen.

Hvordan gjør du dette?

Jeg gjør det ikke. Du gjør det.

Dette er skjebnen din. Du må bare ta imot den.

Hva må jeg gjøre?

Tro. Du må tro på meg.

Jeg er Den velsignede.

De vil sende hele flåten etter oss.

Og de vil mislykkes.

Det står skrevet.

Kan jeg hjelpe deg?

Hansker?

Der borte.

Det er deg. Jeg gjenkjente deg ikke med...

Har du piggtråd?

Hvor er han som var sammen med deg?

Han ville komme.

Men jeg syntes ikke det sømmet seg.

Sømmet seg?

Han kan være litt

emosjonell.

Mens jeg ser sånne situasjoner litt mer tydelig.

-Jeg tror ikke jeg forstår. -Jo, så klart.

Du hadde vel ei mor?

Ja.

Ingen bør komme mellom ei mor og barnet hennes.

Det er et mektig bånd.

Instinktivt.

Vet du, det kommer mange barn forbi her.

Forleden...

...kjente jeg en lukt,

og den minte meg om første gang jeg klipte Kessler.

Han var så liten.

Jeg er bare en forretningsmann.

Han vred seg.

Jeg var redd for å skade ham.

Det var da jeg visste det.

At om noen gjorde ham vondt,

var det ikke godt å vite hva jeg ville gjort.

Det ville ikke vært noen grenser.

Skjønner du?

-Snakket han? -Ja.

Hva sa han? Hvem tok Kessler?

UNSC.

Vi letter om ti.

-Riz. Hent tingene dine. -Jeg blir ikke med.

Hva snakker du om?

-Du klarer deg... -Jeg blir her.

Skjerp deg.

Min kamp er over, sjefsersjant.

Vannak avgjør når den er over.

-Kai... -Sjefsersjant.

Den er over når vi vinner.

Reis deg.

Jeg ga deg en ordre, spartaner. Reis deg.

Vi mistet Reach.

Vi mistet Vannak.

-Kai. -Jeg vet det.

Hva skal du gjøre med det?

Jeg skal leve.

Du får ikke si nei.

Vi skylder dem.

Vi mistet dem.

-Jeg mistet dem. -Det er bare smerte.

Du må bare bære den.

Men den er tung.

Og jo mer du fornekter den, rømmer fra den,

desto tyngre blir den.

Forsoner du deg ikke med den, knuser den deg.

Jeg lar den ikke knuse meg.

Du er alt jeg har igjen.

Jeg vet det.

Hun blir ikke med.

Så...

...du er ingen nå.

Gi akt!

Start front!