Original subtitles

Jeg heter Sebastian og har fulgt med på sønnen din.

Ikke ring meg igjen.

-Hva liker du? Å gi eller få? -Jeg vil bare rote.

Han er homofil og prøvde å begå selvmord, Eric.

-Var du noengang nær ham? -Herregud! Hvordan kan du…?

Har du noe mot hodepine?

Oksykodon. Ikke ta dem for fort, for de er sterke.

-Kommer dr. Graham tilbake snart? -Hun taler nok fortsatt.

Hva gjør du her? Lille jævel.

Det føltes så feil å være på skolen og høre skudd.

Lyden var som et overgrep mot det området.

Det hørte ikke til der og rimte ikke.

Mine barns fødsel hadde enorm betydning,-

-men den hendelsen påvirket meg som far, ektemann,-

-forelder, lærer, borger og venn.

Det forandret og berørte ethvert aspekt av livet mitt.

Det er vanskelig å forklare massetraume for folk.

Har du ikke opplevd det, er det umulig å beskrive det godt nok.

Jeg antok at noen hadde gjort noe dumt, tatt med en pistol,-

-kanskje avfyrt pistolen, men ikke skutt en person.

Det er som å suge til seg makt fra hva som helst,-

-og kanskje aller helst fra de aller minst mektige.

Jeg sier det, men jeg er fortsatt glad i Dillon.

Fortell mer om det. Hvorfor er du glad i Dillon?

Jeg er glad i alle elevene mine.

Vi har det vondt alle sammen.

Vi har alle blitt såret.

Og vi håndterer tragedie på hver vår måte.

For to dager siden kom en tidligere elev…

…til skolen vår med en pistol.

Og han drepte Wes Baxter.

Wes var en… Han var en klassekamerat.

Han var en lagkamerat, og han var en venn.

Og da vi mistet ham, mistet vi en del av oss selv.

For meg var det som om…

For meg var det som å miste et barn.

Jeg var ikke 100 prosent sikker på å åpne Leyland så snart.

Det er vanskelig å vende tilbake til åstedet for en tragedie.

Vi vil være hjemme i sikkerhet med familie.

Og så tenkte jeg at vi her på Leyland er en familie.

Å samles her denne morgenen leger ikke alle sår.

Men å komme sammen og bekrefte for hverandre-

-at vi støtter hverandre, det hjelper.

Om ikke vi er glade i hverandre…

…altså, virkelig elsker hverandre, da skjer slikt som dette.

Det jeg snakker om er… Kjærlighet, ansvar-

-og å handle rett. Det er lett.

Men det som skjedde her…

Hat, død og våpen på skoler.

Folk sier at dette er den nye normalen. Vil vi ha det slik?

Det er opp til oss.

Jeg heter Sheryl Moore og er moren til AJ Butts.

AJ sa noe veldig gripende:

"Jeg kan ikke gå på den skolen der folk sårer følelsene mine."

"De får meg til å gråte hver dag, for jeg er homofil."

Jeg sa: "Vil du slutte på den skolen? Jeg tar deg ut når du vil."

"Jeg sender deg til en skole der du får det bedre."

Og han sa: "Nei, mamma."

"Jeg tror ikke det er greit å være homofil noen steder."

Og jeg sa: "Jeg er ikke uenig, vennen."

Han sa: "Jeg skal bare holde ut, gjøre ferdig det siste året,"-

-"ta eksamen og begynne på college. Der er folk mer tolerante."

Jeg sa: "Det er en god idé, AJ."

Det var de siste ordene sønnen min sa til meg før han begikk selvmord.

Etter mobbing i 8-9-årsalderen, var jeg uavhengig som 17-åring.

Foreldrene mine lurte hele tiden på hva som foregikk på skolen.

Disse barna er ondskapsfulle. Du hører historiene på nyhetene.

Da bestemte jeg meg for å være ondskapsfull mot dem.

Hvordan går det med deg?

Går det bra her inne?

Jeg må vite om du har det bra, Taylor.

De holder meg adskilt. Det går bra.

Kan du fortelle meg hva som skjedde?

Jeg ble fortalt at jeg måtte konfrontere ting,-

-men det fungerte ikke så bra.

Jeg kom til et punkt der jeg ville skade meg selv.

Men så tenkte jeg: Hvorfor skade meg selv? De gjorde dette mot meg.

De gjorde det mot deg. Den kvinnen gjorde det mot deg.

Lagde du en liste over personer du ville skade?

Ja.

Du ventet på at skolens rektor skulle komme tilbake.

Jeg skal møte advokaten, og så skal vi legge en plan.

-Hvilken plan? -Det finner vi ut.

Vi finner ut av det, Taylor.

Greit?

-Hei! Er Curt på jobb? -Ja.

-Er broren din her? -Han stakk.

Jeg ville vise deg noe.

Hvor fikk du alle disse pengene fra?

Jeg kvittet meg med noen ting. Jeg ble kvitt alt, unntatt bilen.

-Hva er det til? -Oss.

Jeg må få oss vekk herfra.

Denne familien er syk, Peter.

Broren din og faren din er ikke bra.

-Hva er i veien med… -Jeg vil ikke at noe skal skje deg.

-Hva er i veien med far? -Han har problemer.

Han gjorde ting mot broren din.

Han er grunnen til at Eric er som han er.

-Far ville ikke gjort noe slikt. -Han innrømmer det ikke.

Han vil aldri si noe, men han er årsaken.

Broren din var normal, og så skjedde det noe med ham.

Faren din skjedde ham. Jeg kan ikke bli her.

Jeg kan ikke være her med dette, og jeg kan ikke forlate deg hos ham.

Peter…

Du vet at du ikke hører til her.

Du vet at du ikke hører til med dem.

Du vet at ingenting blir bedre hvis du blir her.

Du vet det, Peter.

Dette er alt jeg har igjen.

Jeg kan ikke gjøre noe for broren din,-

-så la meg få oss vekk herfra, vær så snill.

-Hvor skal vi dra? -Hvor du vil.

Jeg hørte et smell fra parkeringsplassen.

Det hørtes ut som om det brøt ut en slåsskamp.

Men så løp ungdommene forbi vinduene etter skuddet.

Jeg så folk løpe og sa til læreren: "Vi må ut herfra straks."

Dette har vært en kompleks sak i lenger tid.

Skytteren skal ha blitt mobbet på skolen.

-Bussen, pappa. -Vil dommeren da se ham…

-…kun som en ustabil voldsmann? -Vet du hva?

-Svarene på de spørsmålene er… -Vi skal ta en liten tur.

-Hei, går det bra med deg? -Ja, det går greit.

Jeg har ringt, og du har ikke tatt telefonen.

Jeg hadde ikke lyst til å snakke.

Vil du fortsatt at jeg skal komme?

Jeg vil veldig gjerne at du skal komme hit.

Bra. Jeg går ombord i flyet til New York nå.

Jeg tar et direktefly til Indy.

Bare…pust.

-Jeg går på jobb. -Nei.

-Ikke gjør det. -Jo.

-Det er meningsløst å bare sitte her. -Jeg er på vei.

Jeg vet det, men jeg må jobbe.

Jeg virker opprørt, men jeg er ikke det.

Jeg må… Vi ses når du er her.

-Nei, hør her, Leslie… -Jeg lover. Jeg lover.

Jeg visste ikke om jeg kunne bli glad i en elev igjen.

Jeg visste ikke om jeg kunne knytte slike bånd mer.

Min styrke som lærer har vært å knytte tette bånd til barna,-

-og å være oppriktig glad i dem.

Jeg ble sjokkert over å gå tilbake og oppdage at jeg ennå klarte det.

Men jeg kan aldri vite om et av barna jeg er glad i kommer til å skyte meg.

-Grace. -Aller først:

-Er noe bestemt om eksamen? -Jeg tror ikke det.

La oss samle dekanene og avlyse eksamen. Én mindre bekymring.

Vi må finne ut hvor avgangselevene har blitt tatt inn på college.

Collegene må vite at de får studenter med ulik grad av traumelidelser.

-Hva? -Vi forventet deg ikke tilbake alt.

Alle andre er tilbake.

Hvor lenge satt han der ute og ventet på meg?

Litt over en time.

Takk, Grace. Gi meg beskjed angående eksamen.

Det var rart å ikke se Leslie der.

-Hvordan synes du hun har taklet… -Wes er ikke engang begravet ennå.

Jeg orker ikke å snakke om det nå.

Jeg vil gjerne høre hva du mener.

Vil du det? Hun ødela fra starten av!

Hun har kun tatt valg som har skadet spillerne mine og skolen.

Så gjorde hun alt for å beskytte seg selv fra konsekvenser.

Og når skolen virkelig trenger henne-

-til å gå i front og være en leder? Da gjør hun ingenting!

Hun står på pletten der det finnes en rik giver.

Hun kan ikke engang gråte offentlig.

Spilleren min, Eric, rørte aldri den gutten.

Han tvang seg aldri på ham. Så kommer gutten og dreper Wes?

Leslie burde ha ordnet opp i den saken for lenge siden.

Mange av oss synes at vi trenger forandringer.

Men skolestyret er splittet angående Leslie.

Hun har mange givere som liker henne.

Men mange andre gjør ikke det.

Påtalemyndigheten vil stille Taylor for retten som voksen.

Han er et barn! Han gjorde et feilgrep!

Han hadde våpen, ventet, var ruset og skjøt en annen elev.

Hva skjedde før det?

Hvis de angrep ham, har han ikke rett til å forsvare seg selv?

-Det var selvforsvar! -Med stjålet våpen i skolegården?

ANROP: SEBASTIAN CRUZ

Si meg hva jeg skal gjøre! Hvordan skal jeg kjempe?

-Han bør tilstå for redusert straff. -Nei.

-Jeg lar ikke Taylor tilstå noe! -Anne!

Nei! Den gutten som voldtok sønnen min-

-tilstod ingenting. Han ble ikke engang arrestert!

Politiet har epostene til Taylor.

De vet at han var tiltrukket av voldelig oppførsel.

Denne staten har dømt en 12-åring til 25 år for et mindre lovbrudd.

Og mange i staten har et negativt syn på homofile.

Ikke la dem avgjøre hvor mange år han skal fengsles.

Tilstår Taylor, unngår han rettssak og får antageligvis redusert straff.

Jeg kan ikke gjøre det mot ham.

Vil du hjelpe sønnen din, må du finne en måte å endre forklaringen på,-

-eller la meg jobbe for en redusert straff.

Kidnapping er ulovlig for foreldre kun ved vedtak om omsorgsrett.

-Kona mi og jeg har delt ansvar. -Foreligger det en rettskjennelse?

-Det er ikke uken hennes. -Saboterer hun?

Det bryr meg ikke hva du kaller det.

-Jeg vil melde sønnen min savnet. -Det går ikke om han er hos moren.

Jeg vet ikke hvor han er! Jeg vet ikke om han er med moren!

Så det handler ikke nødvendigvis om kidnapping eller sabotasje fra moren?

Jeg ble beskyldt for seksuelt overgrep som 15.

Det skjedde etter at jeg kom ut på den katolske skolen min.

Dagen etter kom mor, bestemor og tanten min til skolen-

-for å ha et møte om hvorfor de ville anklage meg for det.

Det var tre svarte damer i rommet,-

-utenom meg selv, og alle disse hvite administratorene.

Jeg var kommet ut, men var likevel skoleatleten de jublet for året før.

Jeg følte meg forrådt, og at da de underviste om arvesynden-

-så administratorene på meg som den synden.

…bare dager etter drapet på 17 år gamle Wes Baxter.

Private vakter var tilstede da elevene kom-

-til minnestund for klassekameraten sin.

Sa moren din noe til deg om å ta med seg Peter?

Hun snakker ikke til meg. Hun forteller meg ingenting.

Hva skjedde med ansiktet ditt? Jeg er ikke dum!

…politiet bekrefter at skolens tidligere elev samarbeider…

Jeg har sett de nettsidene eller hva det nå er du besøker.

-Hvorfor har du aldri sagt noe? -Jeg visste ikke hva jeg skulle si.

Hvorfor gjør du det?

Jeg trenger ikke å være den folk tror.

Du må slutte!

Jeg skylder ingen noe og må ikke gjøre noen til lags.

Folk du møter på mobilen?

Det er ikke et leketøy, det er et våpen!

Du må slutte å gjøre dette mot deg selv.

Du synes synd på deg selv, men du tar ikke ansvar!

Jeg har én sønn som er savnet, og politiet bryr seg ikke.

Og du…

Du prøver å ta livet av deg på alle måter vet om.

Og jeg kan ikke gjøre noe.

Jeg kan ikke gjøre noe hvis du ikke slipper meg til.

Men om du vil det annerledes, så er jeg her. Som alltid.

Jeg er her.

Mine opplevelser med homofobi, rasisme og sexisme-

-samlet seg i underbevisstheten min på toalettet da jeg var 20 år,-

-like før jeg skulle henge meg.

Det var et rop om hjelp.

Jeg innså at jeg ikke ønsket å bli redusert til det øyeblikket,-

-å bli redusert til jenta som begikk selvmord.

-Jeg skal ut litt. -Greit.

Har Kevin sagt noe til deg? Noe om hva han føler?

Nei, men han gav meg en klem.

Det er kanskje den første han har gitt meg siden han var 13.

Hvordan går det med deg?

Vet du, jeg føler at jeg har fått rettferdighet.

-Ikke si det, Michael. -Jeg gjør det.

Den kvinnen har gått etter sønnen vår.

Hun viser seg å være gal, gutten er gal,-

-og nå er han en morder.

Jeg er ærlig. Det føles som rettferdighet.

-Jeg kommer tilbake. -Greit.

Greit, kom igjen.

Kom igjen. Hent sakene dine, så drar vi.

-Hvor skal vi? -Til Indianapolis.

-Er det fint der? -Ikke så fint som Milwaukee, men ok.

Hva skal vi gjøre der?

Pappa skal hjelpe noen.

Vil de ha oppsigelsen min?

Det er en bevegelse for det, ja.

-Hvorfor det? -Det er ikke helt avgjort.

Styret har ikke stemt over det, men det er…

-Jeg vil bare si fra… -Hvorfor gjør de det mot meg?

Jeg har gjort alt for å beskytte skolen og håndtere krisen.

Når en tragedie som dette inntreffer, skjer det selvsagt endringer.

Det er ingen endring. De vil skylde på noen-

-for å ta oppmerksomheten vekk fra det faktum…

De vil legge byrden på meg, så jeg bærer den ut herfra.

Mye penger står på spill. Titalls millioner låst på vår CEP.

Penger jeg skaffet. Jeg må snakke med Bashir. Han godtar ikke dette.

Om de vil statuere et eksempel, burde styret oppløse seg selv.

Slik begynner man på nytt.

Du vet at det ikke skjer.

Det er mange følelser her, og Dan har blitt frontfiguren.

Dan?

Vær så snill.

Jeg har blitt fortalt at folk har snakket med deg om…

…om muligheten for å ta en posisjon som ikke…

Om muligheten for å fortelle sannheten?

Hva tror du er sant? Hva tror du jeg har gjort?

-Manipulert folk. -Nei.

-Beskyttet deg selv. -Jeg har beskyttet denne skolen.

Skolen, det jeg gjør og måten jeg gjør det på. Det betyr noe for meg.

Elevene er bare navn på en liste for deg, en måte å tjene penger på.

Du sitter og snakker om å drukne én for å redde en annen.

Jeg sa ikke noe slikt! Jeg brukte metaforer for å illustrere et poeng!

Du snakker om laget mitt uten et snev av følelser.

Jeg møter disse unge hver dag og ser dem på måter du ikke kan.

Og da har du ingen agenda? Hva om jeg er objektiv på måter du ikke er?

Guttene mine ble anklaget, prøvde å begå selvmord og ble drept!

Jeg prøver ikke å være objektiv.

Du håndterte det som et matematisk problem.

-Jeg prøvde å bevare institusjonen. -Du gjorde det uten tanke på ofrene!

Hva ville du ha gjort?

Ser du alt dette?

Jeg vet at for deg er det bare basketball.

Men man gjør seg fortjent til dette via verdier.

-Verdier vi lever ved hver dag. -Det er så…

Og hadde vi holdt oss til dem, og til hverandre,-

-kunne vi ha kommet oss gjennom dette.

Prinsipper er ikke alltid nok. En gutt anklaget en annen for voldtekt.

Tror du noen virkelig ville ta seg av en slik sak?

Ville du? De ville gjemme det bort og nekte alt. Jeg måtte trå til.

Jeg gjorde det jeg mente var klokt og fornuftig under forholdene,-

-for det er det en politiker gjør. Det er derfor jeg er her!

Og nå vil folk klandre meg for det?

Jeg er redd.

Jeg har brukt hele livet på å få orden på ting,-

-men jeg takler ikke denne situasjonen.

Jeg forstår den ikke engang.

Folk ber deg for en gangs skyld…

…om å ta ansvar.

Dette gikk ut over alle andre.

Alle andre enn deg.

Lurer du på hvorfor Taylor stjal en pistol og lette etter deg?

Helbredelsesprosessen er veldig individuell.

Og for mange tror jeg det handler om å bestemme seg.

Altså, det kan ta mange år-

-før man merker noe som minner om helbredelse.

-Takk for at du kom. Går det bra? -Ja, greit.

Ja? Du har det greit?

Etter at du sa meg opp? Ikke egentlig.

Jeg har ikke fått noen ny jobb, og må leve på sparepenger.

Jeg ville møte deg fordi jeg tror vi har ting som må sies,-

-ting som bør sies.

Ting jeg vil at du skal forstå.

Jeg håndterte ikke situasjonen din på en god måte.

Du håndterte den slett ikke. Du sa meg opp uten grunn.

Du var ingen sterk ansatt. Du hadde problemer og utførte jobben dårlig.

-Er det sånn du sier unnskyld? -Du var ikke sterk, Debra, men…

…jeg hjalp deg ikke å forstå hvordan du kunne bli bedre-

-eller hvordan du kom til kort.

-Jeg kunne ikke godta at en svart… -Hva har det å si?

Jeg kunne ikke godta dine mangler-

-fordi jeg ikke så mine egne mangler.

I det siste har jeg blitt vist mange ting som…

Jeg er ikke bedre selv.

Hvorfor er vi her?

Jeg så nyhetene: Skolen din, skytingen.

Fant du Jesus og vil misjonere for meg?

Navnet til sønnen min stod på en liste.

For en uke siden ønsket noen ham død.

Jeg var på likvake med venner og så sønnen deres i en kiste.

Sønnen min skulle ha ligget ved siden av ham.

Barnet mitt. Livet mitt.

Når en slik realitet settes foran deg, finner du noe.

-Det er bare en formalitet. -Dropp våset.

Skolestyret slites av studentprotestene.

De er politikere og må gi inntrykk av at de gjør noe.

-De gir deg bare en gjennomgang. -Det ender ikke der.

Tre gutter banket en annen fordi han er svart.

De roper nå, men når vi skal prate om det, vil de ikke finne ord.

De vil prøve, men det vil bare se stygt ut.

Etter dette forventer jeg hjelp med budsjettet vårt.

-Jeg kan ikke gi særbehandling. -Å, nei? Til helvete med det.

Jeg var der for deg. Jeg støttet deg på HHFK.

Marshall skal til toppen av bunken din!

Jeg ber ikke om penger til meg. Du skal gjøre noe for denne skolen.

Jeg lover at vi skal snakke om dette. Åpent og i tråd med regelverket!

Sett dere i bilen igjen!

ÆRE STOLTHET PROFESJONALITET

Mente du det du sa?

I morges. Mente du det?

Hva? På samlingen?

Nei. Dette trenger ikke å være normalt.

-Dette må ikke være sånn som… -Om at noen har ansvar.

Noen har ansvaret.

-Gutten som drepte Wes må… -Jeg solgte dop til ham.

Jeg solgte dop til Taylor før han skjøt Wes.

Han tekstet meg, han slet og ville ha dop.

-Dop? Hvor fikk du tak i dop? -Mamma.

Mamma sitt, og så fikk jeg litt fra noen andre ungdommer.

Du sa at om jeg hadde et problem, så skulle du fikse det.

-Hvem kjenner til dette? -Ingen.

-Taylor vet det! -Ingen andre.

Hva med de du fikk dop fra og de du solgte til?

-Det er bare noen få. -Hvem da?

Sophie. Tommy.

Gi meg mobilen din. Gi meg den!

Du må tenke.

Vet ingen andre enn du og Taylor hva som skjedde den dagen?

-Si noe! -Ingen vet det.

Greit.

Ikke si noe til noen.

Skjønner du?

Hei.

Går det… Går det bra?

Becca solgte dop.

Hun solgte til gutten som skjøt Wes.

Hva snakker du om?

Becca solgte dop til han som skjøt.

-Hvor fikk hun tak i dop? -Hvor tror du?

Jeg har fjernet dem alt.

Og jeg fjernet kortet i mobilen hennes, for hun drev og tekstet…

Kortet? Mobilfirmaet har alles tekstmeldinger.

-Du fikk henne til å se skyldig ut! -Hun er skyldig.

Hun solgte dop!

Greit.

Greit. Det var gress.

Tror du politiet bryr seg om det? Det er ikke lovlig.

Ja vel, greit…

-Hva gjør vi? Hvem ringer vi? -Ingenting. Vi ringer ingen.

Jeg snakket med Becca, og hun sier at bare Taylor vet det.

Vi kan ikke skjule dette.

-Vi kan ikke skjule dette! -Hvis Taylor ville si noe…

Nei, han kan fortsatt si noe. Og hva da?

Om vi kaster Becca inn i dette, hva tror du skjer med henne og oss?

-Vi er i en dårlig posisjon. -Hvordan?

Jeg har sagt nedlatende ting om denne gutten.

-Jeg har en posisjon på skolen. -Du snakker om deg selv!

Dopet ditt. Datteren vår. Dette handler om oss!

Alle andre har gjort alt for å verne barna sine. Tror du jeg er bedre?

-Hvor lenge da? -Jeg hørte på datteren vår gråte.

Jeg stod over et toalett for å sørge for at dritten din forsvant.

⌂Hvis vi ikke sier noe, ligger det på oss, ikke henne.

Jobben vår er ikke å informere politiet, men å beskytte jenta vår.

Du hadde rett om skolen, og om Leslie.

-Ikke dra henne inn i dette. -Jeg kan gjøre ting bedre.

Du fortsetter å si "jeg".

Vi melder ikke Becca til politiet.

Tekstet du meg for dette?

Jeg er ikke i humør til å spille, så hva er det?

-Hei! -Jeg vet hva du gjorde.

Hva gjorde jeg?

Sendte Wes, LeSean og dem for å banke opp Taylor.

-Hva? -Wes, LeSean og andre fra laget.

De kom til meg etter den siste kampen.

De hørte deg klage over Taylor og si han trengte juling.

Nei, det har jeg aldri sagt.

De fikk meg til å ringe ham og be ham møte meg ved senteret.

De banket ham opp.

Derfor kom han tilbake med pistol.

Jeg ba dem ikke gjøre noe som helst.

De er dine gutter og gjør som du sier. Nå er Wes død.

Det har ikke noe med meg å gjøre hvis de herjer litt.

Greit? Ingenting!

Uansett hva som skjer har du visst aldri noe med det å gjøre!

Første gang politiet kom etter kapteinfesten:

Jeg kunne ha fortalt om spriten og dopet du kjøpte,-

-og jentene du fikk til å komme og bli tatt.

Jeg sa ingenting. Ingen sier noe ufordelaktig om Kevin.

Du går inn, du har advokat, du leser erklæringen. Du la alt dette på meg!

-Du og jeg skulle være kompiser. -Jaså?

Vi skulle være kompiser.

Du kunne ikke engang si at du er homofil.

-Du nektet å hjelpe faren min. -Det var foreldrene mine.

Du er kapteinen. Du leder!

Men du klarer alltid å unnslippe skyld.

Nå er Wes død.

Hei! Hei!

Hvem forteller du om dette til?

Jeg forteller det til deg.

Jeg sint på lærerne og administrasjonen.

Og jeg er sint på politikerne som forsvarer skolen.

Men jeg gjør alt jeg kan for å vise hva som skjedde,-

-for jeg føler at AJ trenger en stemme, og jeg er alt han har.

-Hallo. -Miss Blaine? Det er Sebastian.

Jeg er i Indiana og vil gjerne snakke med deg.

Det begynte med bilder som ble lagt ut på Internett.

Så var det hans SMS og eposter. Så ble legejournalen din lagt ut.

Det var ikke for ingenting. De som la ut journalen prøvde å angripe deg.

Det sosiale rommet er ikke fysisk.

Folk tror de kan gjøre hva de vil. Det kan de ikke.

Det er som i den fysiske verden.

Gjør du noe på Internett, må det få konsekvenser.

Folk som meg… Systemet kan ikke gjøre noe.

Politi og påtalemyndigheter kan ikke stoppe doplangerne.

Hvordan skal de stoppe noe de ikke engang kan berøre?

Jeg er bare en aktivist, miss Blaine.

For 20 år siden ville jeg støttet deg med en plakat på et gatehjørne.

Dette er det samme, bare et annerledes hjørne.

Sønnen min er ikke gal. Han er ingen drapsmann.

Han ble terget til handling. Folk må forstå det.

Hvis du ber meg om det,-

-kan jeg finne ut hvordan skolen behandlet sønnen din.

-Kan du gjøre det? -Det finnes alltid noe. Alltid.

-Og så gir du det til politiet? -Politiet bryr seg ikke.

Det er ingen andre, Miss Blaine.

Nå tenker du vel: Hvorfor snakker denne idioten til meg?

Han er bare en einstøing.

Ja, jeg er alene. Men om man skal stå opp for det som er rett…

…må man iblant skille seg fra mengden.

Ja.

Greit.

Mobbing er mangefasettert. Det handler ikke kun om homofili.

Det er en klassegreie. En "du-driver-ikke-med-idrett"-greie.

Da AJ begikk selvmord sa folk at han tok en snarvei ut.

Det gjorde meg så sint, for AJ kjempet hver dag i hele sitt liv.

Han kjempet konstant mot uvitenhet.

Jeg føler meg komfortabel som en ikke-kjønnskonformativ, svart person.

Å leve i den sannheten har reddet livet mitt.

Det som hjalp meg å samle meg var barna mine,-

-forholdet til kona mi og vennene mine-

-og styrken og utholdenheten til alle oss som kom tilbake.

Alt det var biter som limte meg sammen igjen.

Sønnen min var åtte år da skytingen skjedde.

Jeg så stadig på ham og tenkte: "Er du Dillon uten at jeg vet det?"

Tekst: Eivor Bekkhus