Original subtitles

I dag vil jeg gi opp sigaretter.

Jeg vil heller ikke drikke whisky, heller ikke ta disse pillene.

De sier det er ille for deg å ta begge på samme tid.

Det skulle gjøre Pier glad.

Vet du hva jeg skal gjøre i kveld? Jeg skal spise på en fiskerestaurant.

Og jeg ringer deg derfra og forteller deg at jeg spiser middag med noen andre.

Dominique har rett. Jeg burde kle seg mindre som en anstendig dame.

Kanskje jeg burde løsne dette litt.

Slik du liker det.

Når du kommer tilbake i morgen kveld, Jeg vil ikke la deg elske med en gang.

Jeg forteller deg at jeg er forelsket i noen andre, at vi må få skilsmisse ...

... men vi kunne fortsatt være venner.

Så, etter at du har gjort en forferdelig scene ...

Jeg sverger at dette er absolutt min siste. Jeg vil ikke ta en annen.

- Hva vil du? - Du.

Hva vil du? La meg være i fred!

Det er ingen bruk, Minou, du kan ikke unnslippe meg.

Nei, jeg går ikke å tvinge deg.

Du vil... du må tigge meg.

Du vil be meg å ta deg.

På dine knær.

På bakken.

Hvis du vil vite hvorfor mannen din Har sendt deg her, jeg kan fortelle deg.

Hvis du prøver å fortelle meg at mannen min har en elskerinne, jeg vil aldri tro på deg.

Vi er ett.

Mannen din snyder ikke på deg.

Han er en morder.

Du kan gå nå.

Nei vent! Farvel, Pier. Ha det fint.

Takk skal du ha. Hell meg en annen.

En annen øl, vær så snill.

Sitt ned.

Å min kjære, takk Gud!

Han festet meg ned, og satt på meg ... med en kniv.

Så plutselig, han lot meg gå.

Hvis jeg forstår deg, ingenting skjedde egentlig.

Han holdt deg nede, truet deg med en kniv ...

og da forsvant han som et spøkelse.

Se på hva han gjorde til kjolen min!

Jeg sprang inn i baren fordi jeg ikke ville være alene.

Jeg ønsket å være rundt folk.

Han sa...

han sa at ... Herregud!

Hva om han hadde drept meg?

Men plutselig ...

han lot meg gå.

Men hvorfor gjorde du det ikke informer politiet med en gang?

- La oss gå dit nå. - Nei, de gjør bare deg fylle ut skjemaer.

Selvfølgelig. Det er opp til deg, kjære. Men vi må gå tilbake til byen nå.

Unnskyld meg. Dessverre må jeg lage et presserende anrop til München.

Jeg venter nede

- Pier ... - Hva er det?

- Jeg beklager at du kommer hit. - Ikke vær, det er greit.

Jeg hadde allerede utsatt alle møter for i dag.

Så vi kunne tilbringe helgen sammen i morgen.

Men istedet... Du er angrepet av Jack the Ripper.

- Er du tilbake på dem? - Nei, det er en gammel flaske.

- Ja, en gammel flaske ... La oss gå. - Ja, ja.

Hvis denne galningen hadde gjort noe, vil du fortsatt ha meg?

Det problemet kunne ha oppstått hvis du hadde fortalt meg: "Pier, jeg har en elsker."

Men hvorfor skulle jeg ønske deg mindre fordi noen har angrepet og voldtatt deg?

- Jeg vil fortsatt ha deg også. - Selv om jeg ville blitt voldtatt av en blonde?

Pier ... vær så snill, ikke joke om dette.

I dag lærte jeg hvor viktig er du for meg.

Bedre sent enn aldri.

Det var Pier på telefonen. Pier kommer hit senere.

- Hva? - Jeg snakket med Pier. Han sa han kommer senere.

- Jeg visste det. Alltid den samme gamle historien. - Ikke bli opprørt.

- Hva? - Ikke bli opprørt.

- Vil du ha en dans?

Se hvem er der!

- Hvem er hun? - Minou, hun er en venn. Jeg skal introdusere deg.

Vent på meg ved bordet. Du kommer med meg.

- Hvem er den vakreste jenta i verden? - Du!

- Nei du! Giorgio, Piers høyre mann. Dominique.

- Hyggelig å møte deg. - Fornøyelse.

- Alessandro. Minou og Giorgio. - Fornøyelse.

- Dans. - Dans med henne.

Med glede.

Kom igjen, Dominique, kast. 100!

- 200! - Jeg ringer.

Fire konger!

Gjør nå ikke et kast som de fattige Dubois.

Dubois? Jean Dubois? Hva gjorde han?

Vet du ikke?

De fant ham død fire dager siden mens du var på sjøen.

Mannen din snyder ikke på deg.

Han er en morder.

Våkn opp, Minou.

Drept?

Det ville ikke overraske meg - alle ønsket ham det verste.

Men nei, Dubois døde fra en cerebral emboli.

Hvorfor snakker vi ikke om noe mer muntert?

- Du har rett.

- Vil danse?

FINANCIER DUBOIS Funnet i hans seng

"Lignende diagnose vanligvis følg ...

etter alvorlige ulykker forårsaket av langvarig dyp nedsenking ...

etterfulgt av rask overflatebehandling ...

uten å tillate tilstrekkelig tid for dekompresjon.

Et fenomen som forvirrer de medisinske legene. "

Langvarig dyp nedsenking, etterfulgt av rask overflatebehandling ...

Et fenomen som forvirrer legene.

Langvarig dyp nedsenking, etterfulgt av rask overflatebehandling ...

Et fenomen som forvirrer legene.

Har du lest hva de sier?

Jeg hater å være kynisk, men han døde akkurat akkurat det rette øyeblikket.

Han ga meg et stort lån.

Men du må betale det uansett. Det kan være arvinger.

Naturlig. De hopper over meg.

La oss håpe de vil kontakte oss så sent som mulig.

- Pier ... - Hva?

Hvis noe skjedde med deg, vær så snill å fortell meg.

Nei. I det minste ingenting du trenger å forstyrre ditt lille hode om.

Forresten vil jeg ikke være hjemme til middag i dag.

Jeg har en forretningslunsj.

Men vi har så lite tid sammen.

Gi meg litt mer tid, vær så snill.

Du vil se at alt vil forandre seg. Jeg lover.

Jeg forstår.

- Jeg skal til Dominique. - Vil du gjøre meg sjalu?

Fordi hun ikke har noen tvil om går i seng med noen?

Men kjære, Dominique liker alle.

Og du burde vite det alt for bra.

Var du ikke med henne før skjønnheten min slår deg som lyn?

Det er sikkert sant.

- Dagens ordre:

17:00: Etter besøket på Dominique s ...

kom til kontoret mitt å møte kommissær Poretti.

- Nei, Minou, du får meg til å komme sent. - Ja, kom sent.

Hvis den kvelden ringer igjen, fortell henne det Møbleringen vil være klar den 15..

Husk dem å gi deg sjekken.

Hvem? Fotografen?

Nei, fortell ham Jeg ringer ham tilbake.

Ah, hør, Jeg kommer ikke inn i dag.

Kom igjen, slapp av. Er det fortsatt plaget deg?

Jeg kan ikke se problemet.

En mann hopper plutselig deg på et isolert sted ...

Det er i utgangspunktet et kompliment på sexklagen din.

Da liker du heller ham og blir hos ham, eller du ikke og avviser ham.

Jeg ønsker noe som dette ville skje med meg.

Men hva gjorde han si til deg?

Han fortalte meg at han visste noe Det kan skade Pier.

Ikke fortell meg du er så lykkelig.

Hva skal han vite om Pier at alle andre ikke ville vite det?

- Og har du sett ham igjen? - Nei.

Så hvorfor er du bekymret for det? Du bør ikke fortelle Pier om det.

Til slutt kan han beskylde deg av å ha forført ham.

Ja du har rett. Jeg er altfor lystig.

La oss gå til meg. Jeg har noen nye ting jeg vil gjerne vise deg.

- For deg.

Hva tror du?

Vakker. Hvem tok dem?

En fotograf, en ny. Jeg kjenner ham ikke så godt.

Jeg forsikrer deg, han er ikke så loslitt for en helg.

Han fungerer bra ...

- Men hva om han solgte dem? - Det ville vært flott. Hvilken publisitet!

Det ville være en kø på døren min.

- Ha en whisky. - Gledelig.

- Vil du ikke ha en også?

Hvis det ikke støter på deg, Jeg har noe enda mer interessant.

Ta et utseende.

- Pornografiske bilder? Har du aldri sett noe?

Det er god kvalitet selv i den sjangeren.

Se.

Se på denne. Og ikke fortell meg at du ikke liker dem.

jeg tenkte dette var ikke din ting.

Jeg liker alt. Så lenge det gir meg glede.

- Kan jeg spørre deg om noe?

Du og Pier ... Fortell meg...

Da du introduserte meg til ham, du to var veldig vennlige ...

men hvor vennlig?

- Vil du at jeg skal gå i detalj? - Beklager.

Det er fortidens historie. Dessuten var han aldri min type.

Det var min feil, naturlig.

Jeg liker en forandring fra tid til annen.

Hva har du funnet? Det er en ganske dum.

- Hvordan har du fått denne? - Hvordan fikk jeg denne?

Jeg dro til København. De selger dem i supermarkeder der.

- Kan jeg låne den? - Selvfølgelig. Ta det, det er en gave.

Som jeg sa, signora, Disse tingene skjer ganske ofte.

Seksuelle avvikere.

Det var veldig lurt å spille sammen. Ellers kan det ha vært farlig.

Ikke bekymre deg, men. Generelt kommer de ikke tilbake.

I alle fall, her er mitt telefonnummer.

- Jeg håper det ikke skjer igjen. - Alltid til din tjeneste.

- Takk skal du ha. - Unnskyld, men jeg må løpe.

- Og lykke til for bedriften din.

- Jeg håper alt går veldig jevnt. - Jeg håper det også.

Denne måten.

Signorina, hvor er Giorgio?

Bra, send ham straks.

- Hvorfor er du så nervøs? - Beklager, kjære.

Er det noe galt? Jeg er din kone, jeg har rett til å vite.

Jeg har allerede fortalt deg, Minou, ting fungerer ikke så bra for øyeblikket.

Men jeg håper å hente ut alt med neste sesong.

- De legger press på meg. - Hvem?

Kreditorene, banken, finansene ...

Folk som Dubois?

jeg vil ha deg å forklare noe:

Hvorfor gjør denne forbannede Dubois dukker opp hver gang vi snakker?

Fordi han er død.

Så la de døde hvile, og tenk på oss for en forandring.

Se på dette.

Disse planene kunne revolusjonere undervanns pusting ...

- men jeg kan ikke få finansieringen. - Unnskyld, Pier.

Den mannen fra finansiering er her.

Han ønsker ikke å godta utvidelsen uten å snakke med deg personlig.

- I morgen.

Unnskyld, kjære.

Jeg kommer til å se deg i kveld. Vi går ut på middag, bare de to av oss.

Veldig bra.

Giorgio, ville du vise henne rundt? - Selvfølgelig.

Gi meg signorina Dominique.

Ja, jeg forstår Giorgio, men...

Jeg føler Pier så nervøs, urolig ...

Du vet, Minou, Dette er en svært vanskelig periode for oss.

Jeg vet. Pier fortalte meg det allerede.

At hvis den fattige Dubois ikke hadde dødd så uventet ... farvel selskap.

Jeg burde ikke si dette, men denne døden var en sann frelse.

Dubois var en ekte lånehaj.

- Unnskyld, ville du signere dette? - Et øyeblikk.

Hva er det der inne?

Det nye kompresjonskammeret. Gå inn.

De tester de nye blandingene. Jeg blir med deg.

- Og her.

- God ettermiddag, signora.

- Hvor er du? - 15.

Veldig bra.

Innsiden er 15 atmosfærer av trykk. Se.

Det er som om denne mannen ligger på en dybde på 150 meter.

Mannen din snyder ikke på deg.

Han er en morder.

Før han kan kom deg ut der igjen ...

og tilbake til normalt trykk uten å risikere livet sitt ...

han må gjøre lange stopp ved forskjellige mellomtrykk.

- Det er veldig tidkrevende. - Og om han ikke gjør det?

Da ville han dø av en emboli etter noen minutter.

Jeg elsker deg, Minou.

Jeg elsker deg også, Pier.

Hvorfor gjør du det ikke betro seg til meg?

Du er så fjern, opptatt.

Tro meg, hvis noe skjedde med deg ...

Brygge... Jeg vil alltid være med deg.

- Lytte...

Jeg vil spørre deg om noe: Når du var på stranden ...

Hvem kan det være? Det er nesten 2 am.

- Vel, jeg skal se. - Takk skal du ha.

- Hei? - Minou, husk meg?

Nå vet du hvem mannen din myrdet.

Du vet, ikke sant? Eller har du fortsatt tvil?

Hvis du ikke forlater meg alene Jeg skal til politiet.

Jeg ville ikke råd det.

Ellers ville jeg gi politiet en lytte til dette opptaket:

Vi burde ta ham ut av kompresjonskammeret nå.

Han blir blå.

- Er du sikker på at ingen vil mistenke noe? - Det vil se ut som en emboli.

Han var gammel, det skjer.

Du vil se, den vil passere som en naturlig død.

Har du hørt din manns stemme?

I morgen skal du gå til adressen jeg fortalte deg. Alene.

Hvis ikke, vil jeg rapportere det.

Du vil glede deg over det.

Sees i morgen.

Dominique? Hva ville hun på denne timen?

Du kjenner Dominique ...

Hun skulle ringe klokka 11.00 men hun husket bare det nå.

Det er håpløst, hun vil aldri forandre seg.

- Jeg er ikke sliten lenger. Hva med en drink?

I morgen skal du gå til adressen jeg fortalte deg. Alene.

Hvis ikke, vil jeg rapportere det.

Hvor mye?

Hvor mye vil jeg ha? Hvor mye vil du gi meg?

Vi burde ta ham ut av kompresjonskammeret nå.

Dette tilhørte til fattige Dubois.

Han brukte den til å registrere hans forretningssamtaler.

Han trodde ikke at han noensinne ville registrere stemmen til sin egen morder.

Gi meg det opptaket. Jeg har 1000 dollar for deg.

Hvordan fikk du den?

Jeg var på rett sted på riktig tidspunkt.

Sitt ned.

Du har ingen makt over meg. Du har bare noen få fargede notater.

Du skjønte ikke noe, Minou.

Jeg er sjelen din sjel, av kroppen din.

Du er gal.

Jeg vil ha det jeg liker, og jeg vil ta det. Livet er for fornøyelse.

Din mann er ikke gal, men han drepte en mann bare fordi han skylder ham penger.

Du er ikke gal, men du kom hit for å beskytte en morder.

Du som ikke er gal kan bare gjøre avskyelige ting.

Og du gjør det å lide.

Jeg, imidlertid, Gjør det til glede.

Slipp meg! Og åpne den døren nå.

OK, gå hvis du vil ...

men mannen din vil gå i fengsel for livet.

Du vil se, det vil bli mye mer behagelig enn du tror.

OK, jeg er her. Gjør hva du vil.

Kom igjen, gjør det! Men etterpå vil jeg ha det opptaket.

Og så?

Hørte du ikke meg? Jeg sa, jeg var klar!

Nei... Ikke slik, Minou.

Du må be meg, å be om min berøring ...

å lengre etter å være min, uten skamme.

Som en slave, som en hore.

Ta av deg frakken.

På dine knær!

Legg deg ned.

Kle.

Giovanni, er min kone tilbake?

Nei, nei, det er ikke viktig. Ikke fortell henne jeg ringte.

Pier, hva er galt?

- Jeg har aldri sett deg sånn. - Jeg er sliten, Giorgio.

Så langt holdt jeg opp, men jeg vet ikke hvor lenge kan jeg fortsette slik

Kom igjen, Vi har overlevd verre tider.

Spiller ingen rolle. Hva så du på?

Dubois-filen.

I morges kom et brev fra advokaten av boet.

De er like tøffe som den døde mannen.

Det gir oss tid til slutten av måneden å betale.

Vi kunne be om en betaling etter avdrag.

De er Dubois.

- Fortell dem at vi skal betale. - Som du ønsker.

Jeg er der straks.

Giorgio, vent her.

Det er ditt, du tjente det.

I dag har du lært ting mannen din kan aldri lære deg.

- Hei kjære.

- Hva gjorde du idag? - Jeg kjørte rundt med Dominique.

Se at jeg hadde rett, Brygge?

Jeg fortalte deg at hun ville lage en historie. Hvordan har du det kjære?

Minou og jeg har forberedt deg en liten overraskelse.

Vi hadde dårlig timing i dag ...

men jeg tror ikke vi burde fortelle ham på forhånd, er du ikke enig?

Og litt sjalusi er alltid en god ting.

- De sendte dette over fra kontoret. - Ah bra.

- Ta meg telefonen.

- Takk, Dominique. - Ikke noe problem.

Men hva gjorde du uansett?

Du ser ut som om du har vært i et grovhus.

- Vet du hva som skjedde med meg i dag ... - Fortell meg senere.

Klær deg til middag, Jeg skal ta vare på Pier.

Fine, gå hvis du vil, men mannen din vil gå i fengsel for livet.

Du må be meg, å be om min berøring ...

å lengre etter å være min, uten skam ...

som en slave ...

som en hore.

Kle.

Og nå ... vi blir uklare denne flasken champagne.

Som om det var bursdagen din.

Du er så morsom!

Hva er galt, Minou? Hva er det?

Hva skjedde, Minou?

Ingenting, Pier. Ingenting, ingenting, ingenting ...

Ikke forlat meg, Pier! Ikke forlate meg noen gang. Vær så snill!

Ikke forlat meg!

Fru hviler fortsatt. Jeg tror ikke jeg har lov til å forstyrre henne.

Gi henne denne konvolutten. Vi ser om hun står oppe.

- Nei, jeg lukker den. - Veldig bra, signore.

Jeg har alle negativene, selvfølgelig.

- Det er mitt yrke. - Kom deg ut av dette huset.

Du er min slave, og du gjør som jeg sier.

Med mindre du vil at jeg skal sende disse herlige bildene til mannen din.

Så du den fine hvor vi kysser?

Du er villig! Du skitten, skitten lur!

Når mannen min finner ut hva du har gjort, vil han drepe deg!

Det er vanskelig for en ektemann å være stolt av sin kone ...

hvis hun mener han er en morder og konsolerer seg selv ved å gå til sengs med meg.

Har du kanskje trodd det din mann kunne drepe en mann for penger?

Det var bare et triks. Stemmen hans etterlignet for opptakeren.

Jeg har aldri møtt Dubois.

Jeg klarte det hele.

Det er umulig!

Dette kan ikke være sant.

Det er ikke sant.

Men hvorfor opprører det deg så mye?

Jeg forteller deg sannheten: Du trodde han var skyldig, men han er ikke.

Men du reagerer på denne måten?

Hvorfor gjorde du alt dette?

Å ha deg.

- Selvfølgelig, kjære, jeg venter på deg. - Hvem er det?

Men nei, kom over nå.

Det er Minou. Hun finner deg ikke bedre her. Kle på seg.

Gå ut av service døren. Jeg venter på deg i kveld.

Hva er galt? Hva skjedde?

Slik at han oppfant alt bare for å få deg i sengen.

Vi må innrømme at han har tjent det ...

- Dominique, vær så snill ... - Beklager elskling.

Du brenner opp.

Jeg kan fortsatt føle hendene på huden min, hans våte munn ...

Jeg vasket meg hundre ganger, men jeg føler meg fortsatt skitten.

Men du gjorde det for å redde Pier tenker han var skyldig.

Jeg vet ikke, Jeg vet ikke lenger, Dominique.

Jeg trodde den mannen, du vet?

Jeg trodde ham med en gang og gikk i seng med ham.

- Gi meg noe å drikke. - Selvfølgelig kjære.

Du tror sikkert deg ubevisst ønsket ham? Men nei, Minou.

Du hadde et mer erotisk eventyr enn vanlig, og du likte det.

Jeg likte det ikke. Jeg likte det ikke.

Kom igjen, drikk.

Hør Minou, det er to typer mennesker:

De som trenger beskyttelse ...

og de som gir den.

Jeg er glad du kom til meg, veldig mye så.

Jeg har alltid regnet med Pier, helt.

Han er alt for meg: Ektemann, kjæreste, far.

Og plutselig, alt ble forandret.

Jeg vet ikke hva skal jeg gjøre lenger?

Vi overbeviser enten at mannen skal slippe den, eller vi må fortelle Pier.

Nei! Jeg vil ikke ha Pier å vite noe.

Jeg har allerede prøvd å tilby ham penger. Han kastet det i ansiktet mitt.

Han er bare interessert i hans syke spill.

- Hvor mye har du tilbudt ham? - $ 1000.

- Er det alt du har? - Jeg vet ikke.

Hvis jeg selger alle mine juveler ... kanskje $ 10.000.

Greit, Jeg legger til en annen 10.

Han har kastet $ 1000 i ansiktet ditt. La oss se om han gjør det samme med 20.000.

Alt har en pris, selv galskap.

Ta det.

Nei ... Jeg kan bare ikke godta det.

Piers virksomhet går ikke bra.

Jeg vet ikke når jeg skal kunne betale deg tilbake.

Jeg lager ingen investering. Gå videre, ta den.

Hvorfor gjør du dette, Dominique?

Spørte jeg deg om noe? Ikke gi deg noen flere problemer.

Kom ut.

Idiot.

Du likte det så mye at du kom tilbake for mer.

$ 20.000.

Gi meg negativene. Det er en fin sum, ikke sant?

Og jeg håper du vil la meg være alene for alltid.

"For alltid"... Hva et seriøst ord.

Gi meg negativene!

Du tilbyr meg $ 20.000 for mitt tap ...

deretter du spytter i ansiktet mitt.

Minou ... hvis jeg hadde tilbudt deg $ 20.000 for kroppen din ...

- Har du kommet hit? - Du er skitten bastard!

Har du kommet hit?

Å kysse, å smake, å gjøre alt?

Ikke rør meg! Jeg hater deg!

Vil du komme hit for $ 20,000?

Nei, absolutt ikke.

Så hvordan kunne du håpe å kjøpe deg selv gratis for $ 20.000?

Du har allerede det du ville ha.

Hvis du berører meg en gang til, Jeg vil drepe deg først og beskylde deg senere.

Når du lyver under kroppen min

du likte det mer enn noen gang før i livet ditt.

Minou ... du liker det så mye at du nå begynner å betale meg.

Du er en tispe!

Ta pengene dine og forlate.

Jeg skal gi deg tre dager å tenke på det.

Hvis du ikke har kommet tilbake da, mannen din vil motta disse bildene.

Han vil endelig se hva du kan gjøre.

Tre dager. Husk det, Minou:

- Tre dager. - Din gris!

Her drikker du det.

Og ikke få disse ideene lenger. Hvis Pier elsker deg, vil han forstå det.

Hvordan kunne jeg ha trodd at han drepte Dubois?

Akkurat som jeg trodde at avpresseren ville ta $ 20.000.

Selvfølgelig kunne han ha akseptert dem og fortsatte utpressingen uansett.

Jeg forstår ikke hvorfor han ikke gjorde det. Det er gått galt.

Denne mannen er gal. Han tror ikke som andre gjør.

Ingen kan fortelle hva er han til neste?

Han er ikke dum når han vil sette en felle.

- Uansett, du må fortelle Pier alt. - Hvordan kunne jeg?

Du er vakker, Minou, han vil elske deg til tross for alt det.

Bo hos meg når jeg forteller ham. Jeg er redd.

Selvfølgelig.

Det er bedre å fortelle ham med en gang. I kveld.

Ring ham på kontoret.

Hold deg rolig, Pier, og hør på meg. Minou har rett.

Dubois død, opptakeren ... Du vet at hun er veldig imponerende.

Men hun gjorde alt hun kunne å bli kvitt den galning.

Tross alt, denne situasjonen din kunne faktisk ha skjedd.

Nei, det kunne ikke ha!

Kvinnen jeg elsker kan muligens ikke tenke at jeg er i stand til å drepe en mann ...

bare fordi Jeg skylder ham litt penger.

Jeg trodde det opp til poenget ...

da hun sov med en annen mann for å ødelegge beviset.

Selvfølgelig lyver han!

Hvor skal du?

Jeg drar, Pier. Du har rett.

Jeg elsker deg, og jeg elsket deg også da jeg trodde du hadde drept en mann.

- Men jeg har ødelagt alt. - Stoppe.

Ikke gå bort. Sitt ned.

Kommissær Poretti, vær så snill.

Det var her.

Det er ulovlig ...

men du vil vitne at vi fant den åpen.

- Er du sikker på at det var her? - Ja! Selvfølgelig var det her!

Dette stedet ser ut det ble forlatt for et århundre siden.

Ta henne hjem. Jeg skal gjøre noen henvendelser.

Sees i morgen, signora.

- Pier ... tror du meg? - Jeg tror deg...

Pier, se! Her var det en stor seng.

Og her var det en djevel, en helt rød en.

Alt rødt!

Og her var det mange små hvite hender ...

alt knyttet til dette.

Men ... du kunne være feil. Det er alt tomt.

Nei! Hvorfor tror du ikke på meg?

Jeg fortalte deg at det var en stor seng her, og en rød djevel der borte!

Og her var disse små hvite hender! Jeg sverger!

Ja, men noen ganger folk har dårlige drømmer.

Hvorfor tror du ikke på meg? Hvorfor tror du ikke hva jeg fortalte deg?

- Ok, jeg tror deg. - Men...

Men nå er vi går hjem.

Er du fortsatt tar de pillene?

De er de eneste tingene det gjør meg avslappet.

Og de ødelegger dine nerver.

Det er også min feil. Jeg opprører deg med mine bekymringer.

Pier, jeg skulle ønske det var alt bare et mareritt, at jeg mistet tankene mine.

- Tror du at jeg er? - Men nei, du er bare litt sliten.

Du trenger litt hvile, det er alt.

Kanskje det var feil leilighet, eller du hadde feil adresse.

Det var der, Jeg forsikrer deg!

Jeg vet ikke hvorfor det så så annerledes ut, men det var der.

Ja. La oss nå sove.

Elsker du meg fortsatt?

Men selvfølgelig. Dette har ikke forandret noe.

Takk skal du ha. Det er det eneste som virkelig betyr noe.

- Pier! Brygge! Det er noen her! - Hva?

- Noen er i huset! - Noen er i huset?

Det virker ikke. De kutter lysene!

Det var sannsynligvis bare en blackout.

Men jeg hørte noen lyder og da gikk lysene ut.

Jeg skal ta en titt.

Kom en, vi gjør et søk av hele huset.

- Lyder kom fra studioet. - Så la oss gå inn i studioet.

- Jeg er redd, Pier. - Gi meg din hånd.

Se! Se, Pier!

Vent her.

- Fortjener jeg ikke en konjakk etter det frykt? - Selvfølgelig, jeg får deg en.

- Se! Han er her! - Men hvor, hvem?

- Nå er han borte! - Han er borte?

- Den mannen! Han lo! - Hva sier du?

- Den mannen! - Men hvem?

- Han var der, jeg sverger det! - Stopp nå, Minou!

- Pier, jeg sverger det! - Slutt med det! Slutt med det!

Slutt med det, du skremmer meg!

Slapp av nå.

Pust inn.

Dypt-

Hvordan har konen din det?

Legen er hos henne. Har du funnet noe?

Den leiligheten har vært tom i et år nå.

Jeg tenkte det.

Jeg er veldig bekymret, Franco.

I går kveld så hun det selv mystisk stalker ved vinduet.

- Unnskyld meg. - Åh ja, lege, kom inn.

Franco, dette er Dr. Thomas. Kommissær Poretti.

Jeg har gitt henne noen dråper å roe henne ned.

Hun lider av en alvorlig form av utmattelse.

Jeg må innhente henne å undersøke henne grundig ...

men for nå er det viktig at hun slutter å ta disse pillene.

Ja, jeg vet, lege.

Jeg prøvde alt jeg kunne, men uten hell.

Hun trenger en forandring av luften. En tur ville gjøre henne bra.

Hun måtte gå alene, eller med en venn. Jeg har ikke tid.

Absolutt! Din kone trenger deg, hun trenger å være i nærheten av deg

Selv om hun har bevisst eller ubevisst oppfunnet denne forfølgelseshistorien ...

hun gjorde det på grunn av deg. Å tiltrekke seg oppmerksomheten.

Kanskje du forsømte henne i det siste.

det er sant, men ...

Jeg har min virksomhet, mitt firma. I dette øyeblikk...

Vennligst hold deg hos henne.

I disse tilfellene er kjærlighet og kjærlighet Har mer kraft enn noen medisin.

Jeg vet ikke ... Jeg vet ikke lenger, Dominique.

Jeg begynner å tro at jeg går gal ...

som jeg har oppfunnet alt.

Kom igjen, ikke la deg gå, eller du vil ødelegge deg selv.

Hør, jeg kommer over etter at jeg er ferdig med arbeidet.

- Du må snakke med en venn.

- Jeg vil vente på deg.

Takk, professor. Jeg skal holde deg informert.

Vær så snill, det er veldig viktig.

Vel, Pier, det er ikke noe jeg kan gjøre.

Det var en dårlig feil å få politiet involvert, veldig dårlig.

Jeg fortalte deg tre dager.

- Tre dager!

- Pier! Kom fort! - Ja, bare skrike, Minou.

- Jeg vil drepe deg.

Det er han! På telefonen!

Klokken er 11:38.

Hvorfor tror du ikke på meg? Jeg sverger!

Det var han som ringte! Han sa han ville drepe meg!

Pier, jeg ringte ikke tidstjenesten! Tro meg, i det minste du!

- Jeg forstår det bare ikke. - Den mannen som forfølger deg, signora ...

hvilken type er han? Hvordan ser han ut?

Hva ser han ut?

Slik ser han ut!

Jeg har et bilde av ham.

Her.

Men det var her! Jeg er sikker på at det var!

Jeg sverger det, Pier, det var her!

Han tok det! Hvorfor er det borte? Det var her!

Jeg legger den der!

Det var her!

Dominique ... Ring Dominique!

Ring henne! Ring Dominique!

Ja, ja, du kan si "pornografisk", kommisjonær.

Alle kan se på hva han vil i sitt eget hjem, ikke sant?

- Jeg tror det er normalt. - Ja, ja, men fortell ham!

Du husker det. Hos dere...

når du ga meg disse bildene.

Ærlig, husker jeg ikke.

- Er du helt sikker, Minou? - Dominique ... men hvorfor?

Liker du ikke min lille skitne samling?

Jeg vil huske om hun hadde bedt meg om et bilde.

Kommisjonær, vil du gi meg et lys?

Han er en morder.

En fotograf.

Det er en gave.

Kle.

- Dominique! - Det er mitt yrke.

- Ta det. - Din gris!

Værsågod.

- Hør ... vi må snakke. - Kom med meg.

Disse bildene kommer aldri fram, Minou. De eksisterer ikke.

Men de er mitt eneste håp, Pier.

De er bevis på at jeg ikke drømte det, at jeg ikke er gal!

Det var bare et mareritt, en dårlig drøm.

Du har aldri vært med en annen mann. Er det ikke bedre å tenke på den måten?

Veldig bra, Pier, Jeg vil bevise det.

I mellomtiden tar jeg røken din.

La det ringe, vi svarer ikke på det.

Nei, det kan være noe viktig.

Nei, Giorgio, du må prøve og ordne det alene.

- Pier, de venter på deg. - Hvem venter på hvem?

Men Pier, du satte opp dette avtale.

På Derby Hotel, husker du ikke?

Vi skal spise middag med disse to finansmøtene som kom med fly fra München.

- Hva er det? - Vent litt.

En avtale med herrene fra München.

Jeg skal ha middag med dem i kveld.

Det er greit, Pier. Gå hvis du må, jeg venter på deg.

- Har du ikke noe imot?

- Okay, Giorgio, vi ses der.

De er ikke her ennå. Jeg fortalte dem at vi ville møte dem i baren.

- Har du planene? - Du har planene, Pier.

- Jeg har? - Ja, husker du ikke?

Jeg ga dem til deg i går.

- I går? Er du sikker?

Du har rett. Jeg forlot dem hjemme.

Underholde dem. Jeg kommer straks tilbake.

- Vær snill, vær snill.

- Unnskyld, vær så snill. - Vi har ventet i 30 minutter.

Ja, ja, han kommer straks tilbake.

Du ser? Nå virker det.

Ønsker å ringe mannen din?

Pier ... ser du?

Jeg er ikke gal, den mannen eksisterer!

Hold deg der.

Selvfølgelig eksisterer han, Jeg oppfant den mannen.

Jeg regisserte hans hver bevegelse, hvert eneste av hans ord ...

å drive deg gal, og for å få deg til å begå selvmord.

Dessverre, denne idiot likte spiller galaksen ...

og var ikke i stand å drepe deg.

Det er ikke mulig!

Det kan ikke være sant!

De vil finne en kvinne drept av et dyr ...

og et dyr drept av en kjærlig mann.

Brygge! Stoppe!

Et øyeblikk senere, og den galne ville ha drept henne.

Slip det våpenet!

Men Franco, jeg fortalte deg, Jeg kom hit da ...

Jeg sa, "slipp det våpenet"!

Du har det galt, Franco, Jeg sa det til deg...

Galning...

Samtalen din virket utrolig, signora.

Å, min stakkars kjære.

Ring de andre for å sjekke scenen og en ambulanse.

- Du står til vår disposisjon. - Veldig bra, kommissær.

- Prøv å være rolig. - Vil du komme med meg?

- Så snart jeg er ferdig.

- Er det alvorlig, lege? - Nei, slapp av.

Hun mistet mye blod, men en transfusjon vil være nok. God natt.

Ta en fra den siden.

Du kjenner ham?

Ta en annen.

- Ta vare på whisky? - Dobbel, hvis du vil.

Jeg trenger en.

- Men hvordan visste du hva som skjedde? - Jeg visste ikke.

I begynnelsen betalte jeg ikke mye oppmerksomhet til Minou's underlige endring av atferd ...

og til henne mystisk utpresser.

Vær så snill gå! Ute!

- Gå gå! - Vennligst fortsett.

Jeg begynte å bli mistenksom da Giorgio nevnte for meg ...

at Pier hadde tatt ut livsforsikring på Minou ...

Tilsynelatende for mange penger.

Jeg visste Pier godt, og for penger han ville ha drept sin egen mor.

Så, i går kveld, etter historien med det bildet forsvant all tvil.

- Historien med bildet? - Det bildet eksisterte virkelig.

Det var Piers eneste feil Ikke å huske at han ga det til meg ...

under en av våre turer til København.

Der møttes vi den mannen...

hvem bortsett fra hans bilder solgte også sine personlige tjenester.

- Hans hva? - Personlige tjenester.

Og for å være ærlig, han var godt bevart, kommisjonær.

Kommisjonær, en telefonsamtale for deg.

- Unnskyld, har du en sigarett?

Nei, umulig akkurat nå. Jeg fortalte deg at det ikke er mulig!

- Har du et lys?

- Jeg kommer til stasjonen senere.

- Vær så snill, fortsett.

Bare Minou, Pier og meg selv visste om det bildet.

Og han var den eneste hvem kunne ha ønsket at den skulle forsvinne.

Etter det ventet jeg bare Det rette øyeblikket å ringe deg.

Et ganske farlig spill.

Hvis jeg ikke ville ha gjort det sånn, ingen ville trodd meg.

Er det profesjonelt sjalusi, kommisjonær?

Likevel vet jeg ikke hvordan jeg skal takke deg. Du må være trøtt.

Jeg har noen eskorte deg.

En siste ting, kommisjonær, Jeg er sikker på at du ikke ville ha noe imot.

Istedenfor å ha meg eskorte av sergeanten ...

kan jeg bli eskortert av ham?

- Hvis du ønsker.

- Følg damen.

- Takk skal du ha. - Værsågod.

Ut, ut! Ut med fotografene!

- Hvordan føler du deg nå? - Jeg har aldri følt meg bedre!

- Jeg venter i bilen.

Det eneste jeg anbefaler deg er å holde seg unna disse pillene.

Ja, ikke bekymre deg. Ingen piller, ingen whisky.

Veldig bra.

Ikke bekymre deg om selskapet.

Med pengene fra Pier's to livsforsikringer, alt vil bli bra.

Vær så snill, la oss snakke om det senere. Jeg vil bare hvile nå.

Du har rett, jeg beklager.

Hva skal vi gjøre nå?

Hør, jeg har en ide: Hvorfor går vi ikke til meg?

Noen ting fra København kom at jeg vil gjerne vise deg.