Original subtitles

Én.

To.

Tre.

Fire.

Fem.

Seks.

Sju.

Åtte.

Er dere klare?

Få på deg klærne.

Ikke nå. Vi skal dra nå. Jo, kom igjen.

- Slipp! - Jeg slipper deg ikke. Nå skal vi dra.

- Vi skal fiske. - Jeg vil ha med skipet!

Du kan ta på den.

- Kan vi ikke bli hjemme? - Du elsker jo å fiske.

- Jeg skal få den største fisken! - Ulrik!

Slutt!

- Mamma! - Ulrik! Slutt. Gi meg den der.

Ulrik, hold opp!

Ulrik, nå gir du meg den der!

- Gi meg den! - OK. Vi tar litt musikk.

- Nei! - Jo!

Nei!

I Duestien barnehage har vi det så bra

Det er noe alle barn i verden burde ha

Vi kan leke dagen lang

Syng en Duestien-sang

Ingen sure miner, det er gøy å være glad

Ingen sure miner, det er gøy å være glad

Du kan være koret, Storm!

Sju.

Åtte.

Hvor mange ble det? Hvor mange biler fikk du?

Det må komme en til.

Det er ikke farlig, det er bare tall.

Du er på ni, du må begynne på nytt.

- Ni, ni, ni, ni, ni, ni! - Ulrik, la være!

- Du må begynne på nytt! - Slutt!

Ni, ni! Du klarer ikke å ta meg!

Ulrik! Vent på oss.

Jeg skal... Storm, kan ikke du gå etter ham?

Ulrik!

Ulrik, vent!

- Du klarer ikke å ta meg! - Ulrik!

- Du klarer ikke å ta meg! - Slutt, da!

- Ni, ni, ni, ni... - Slutt, Ulrik. Kom tilbake!

Stopp, Ulrik!

Storm?

Hallo?

Ulrik!

Hallo!

Storm!

Hallo!

Storm!

Og så forsvant de. Så jeg...

løp etter. Og når jeg kommer til elva, er det bare Storm som står der.

Jeg tok med klær. Jeg husket ikke hva dere trengte, så jeg tok det som lå på senga.

- Jakker og... - Kjempefint. Takk.

Jeg vet ikke om dere har spist, men jeg tok med noen sandwicher.

Unnskyld.

Tante Bea? Hvorfor er du lei deg?

Hei, du!

Jeg skal kjøre dere hjem.

Hva har skjedd?

- Jeg har fått en skrape. - Hvorfor?

OK. Jeg skal bare prate med henne, så er vi ferdige.

Legene sier at hun er i sjokk og ikke husker noe.

OK.

- Skal jeg også ligge her? - Jeg skal det, i hvert fall.

Hvor skal jeg ligge, da?

Kanskje du får din egen familie og vil ligge et annet sted.

Ellers kan du ligge her, du òg.

Men det er ikke plass til begge ved siden av pappa.

Vi kan få navnene våre på steinen, så kan alle være på samme sted.

Skal jeg ligge oppå Ulrik, da?

Hvis vi ligger i samme grav og Ulrik døde først?

Jeg vet ikke helt, men jeg tror det løser seg.

- Er du ferdig? - Jeg skal bare legge ut noen.

- Posen, skal han ha den? - Ja.

Sånn.

Ha en fin dag.

Du, det går bra.

Hei, Storm! Går det greit?

Har du lyst til å være med inn? Kom!

- Hei. - Hei.

- Hva gjør du her? - Jeg jobber her. Hva gjør du her?

Takk.

Egentlig har jeg veldig lyst til å komme i gang.

Hvordan går det med deg, da?

Hei! Er du tilbake alt?

- Hun har ikke tro på oss. - Har du ikke tro på oss?

Vi har jo full kontroll, vi.

Det er godt å se deg.

Du...

- Kom'a, buddy. - Nei.

Kom, da.

Nå?

- Storm? Jeg vil se! - To sekunder!

Fantastisk. Nei, ikke ta meg!

Monster!

- Fantastic. - Kan du ta svart rundt øynene?

Jeg er ikke trøtt i dag.

- Gleder du deg, eller? - Mhm.

- Hei, Storm! - Hei.

Vær så god. Gratulerer med dagen, pirat!

Er du zombie? Det var skikkelig kult!

Takk! Det ser litt ut som en mumie, men det var det beste mamma greide.

- Hei, Bea! - Gratulerer med dagen!

Hei, Elin! Du, så godt å se dere.

Hei! Beklager at jeg er sen.

Har dere hilst? Synne begynte akkurat i parallellklassen til Monica og Storm.

Ja! Hei.

- For du er mammaen til Storm? - Ja.

Jeg hørte hva som skjedde. Jeg vet ikke hva jeg ville gjort.

- Det er ikke så lett å vite. - Nei, men uansett.

Det er jo...

- Kan man be om litt kaffe, eller? - Gjør det, gjør det.

- Skal du ha? - Ja takk.

- Vi skal ha hviskeleken. - Ja, jeg vet.

Jeg må finne på noe.

Jeg må kjøre henne på noe hver dag. Jeg har ikke tid til å puste eller tenke.

Synne sa at hun har lyst til å begynne... De har startet dramakurs på skolen.

- Slutt! - Joda, du må si det!

- Det er sånn leken fungerer. - Si det, da, Synne. Kom igjen!

Si det. Si det. Kom igjen!

Hæ? Nei!

- Jo. - Synne så det, faktisk.

- Jo, jeg så det. - Det er ikke sant!

Storm! Stopp!

Storm! Hei!

- Hva er det som skjer? - I alle dager.

Hun sa at... Hun sa at...!

- Hva da? - Hva var det som skjedde?

- Hun klikka bare! - Hva var det hun sa?

Hva da?

- Hva skjedde, dere? - Det var Ylva som sa jeg skulle si det.

Jeg sa hun skulle si det høyt, så alle kunne høre.

Si hva da?

Kanskje vi skal begynne med å si unnskyld?

- Det var Ylva som sa det. - Ikke lyv!

På overnatting hos meg sa du at Storm drepte lillebroren sin!

- Ylva! - Det var Synne som sa det, ikke jeg!

Du kan ikke gå rundt og si sånt. Det er kjempealvorlig.

Det å anklage noen for å...

Unnskyld. Jeg vet ikke hvor hun får de ideene sine fra.

Nå vil jeg gjerne at du går inn til Storm og sier unnskyld.

Fortell henne og de andre at det bare var noe du fant på.

Så skal Storm si unnskyld, for hun burde ikke ha slått deg.

- OK. - Bra. Da gjør vi det. Kom.

- Men jeg løy ikke. - Ikke gjør dette vanskelig nå.

- Kom igjen. - Jeg løy ikke. Jeg var der!

Hva... Hvor var du?

Jeg var i skogen, ved elven.

Da så jeg Storm og broren.

Var du ved elva?

Jeg gikk tur med hunden, og da så jeg dem.

Han lille gikk ut på steinene. Så skrek hun noe til ham.

Men han hørte ikke. Så gikk hun bak ham og dyttet ham ned i elven.

Nei, Synne!

Sorry.

Synne.

Nå tror jeg du roter litt her.

Du var på den andre siden, ikke sant?

Det er kanskje ikke så lett å se derfra. Er det ikke en del trær og skog der?

Jo.

Husker du for eksempel hvilken farge Ulrik hadde på jakka si?

Nei.

- Men du så ham? - Ja.

Du sier at Storm ropte noe... til Ulrik...

Hun skrek.

Hun skrek.

Hva tror du hun kan ha ropt?

Jeg vet ikke.

Jeg sendte Storm for å passe på at Ulrik ikke gikk for nær elven.

Og du så at han sto på steinene. Det er ganske nærme elven, er det ikke?

Jo.

- Hva tror du hun ropte? - At han ikke skulle stå der?

- Kanskje det. Hvorfor skulle hun si det? - Fordi han kan falle uti.

Tror du ikke at han faktisk bare skled?

For hvis det skjedde, hvis han holdt på å falle, hva ville Storm gjort da?

- Prøvd å hjelpe? - Ja.

- Og hvordan ville det sett ut? - Men det var ikke sånn det skjedde!

Jeg tror det holder nå, og jeg tror vi skal gå.

- Mamma? - Ikke nå.

Nå tar vi en liten dusj. Du liker det. Du syns det er deilig.

- Nei. - Jo, det er mye lettere å få det av.

Du trenger ikke ta hele hodet under.

Bare inn og vaske deg litt. Nå skrur jeg den på. OK?

Nei! Nei! Skru av!

- Det er deilig. - Skru av!

- Kom. - Nei.

- Kom. - Nei!

- Kom til meg. - Nei!

Kom.

En liten katt.

En stor en.

En liten katt.

Og så neste sak. Elin, hadde du lyst til å si noe?

Ja.

Som dere vet, mistet Storm lillebroren sin for veldig kort tid siden.

Det var en tragisk ulykke der Storm ikke kunne gjort noe.

Og så har det vært noen rykter om at -

- hun kunne gjort noe annerledes i den situasjonen.

Hvis dere hører noe sånt, ber jeg om at dere tar tak i det.

Med én gang, så det ikke sprer seg.

Hei.

Du, jeg fikk ikke sagt det sist, men kondolerer så mye.

- Takk. - Du har våre dypeste sympatier.

Thank you very much. Jeg tror ikke man sier det på norsk.

"Dypeste sympatier."

Å nei. Jeg tenkte bare...

Vi skal selvfølgelig ta opp det du sier med Ylva.

Fint.

Så lurte jeg og Nora på hva som er planene for Storm?

Kommer hun til å fortsette i klassen fremover?

Ja, det gjør hun.

Fordi vi opplever kanskje at det har gått litt fort.

Har du tenkt på at hun kanskje trenger litt mer tid?

For oss er det beste å prøve å komme tilbake til hverdagen.

Altså... Storm ble voldsom i den bursdagen. Det beklager vi.

Men hvis de andre barna lar være å terge henne...

Først og fremst har vi full forståelse for hva dere har gått gjennom -

- med faren og alt...

Men vi kan ikke ignorere at... Det er ikke akkurat første gang.

- Hva da? - At Storm er mye.

Jeg tenker på det med Kassim, for eksempel.

- Hva med Kassim? - På skidagen.

- Snøballkrigen? - Det var ikke det jeg hørte.

Når barn har snøballkrig, ender det med tårer. Det var ikke Storm...

Jeg vil ikke lage konflikt. Men kanskje du bør tenke over -

- om Storm skal få litt bedre tid før...

Jeg har tatt den vurderingen!

Ja, men da ber jeg deg om å tenke deg om en gang til.

Jeg må tenke...

- Hvem tror du har gjort det? - Han skalla.

Han skalla?

Det tror jeg vi må diskutere litt mer, faktisk.

Elin, Asbjørn vil prate med deg.

- Nå? - Ja.

Hva har du gjort nå? Er det et triks, eller?

- Spindelvev! - Nei!

Jeg er livredd edderkopper! Nei!

Hva er det?

Det er meldt inn et vitne i saken om sønnen din.

Det er noe jentedritt. Det er ikke noe vi skal ta tak i.

Det blir vi nødt til.

Jeg har ikke noe valg. Vi er inhabile.

Du har snakket med vitnet?

Det dukket opp i hviskeleken i en barnebursdag hvor jeg var til stede.

Hva skulle jeg gjort?

Det er to stykker på vei fra Lillehammer.

- De er her snart. - Ærlig talt.

- Takk for sist! - I like måte.

Storm roper til ham at han ikke...

"Ikke... stå der."

Og så sklir han.

Hun prøver å holde fatt i ham, men klarer det ikke.

Så han skled først, og så prøvde hun å ta tak i ham?

Jeg lurte på en ting i forhold til det forrige vitnemålet du ga.

Til Stig sa du at du ikke så hva som skjedde.

At innen du tok dem igjen, var Ulrik allerede borte.

Mhm.

- Men nå sier du at du så begge to? - Ja.

Det stemmer ikke med det du sa til Stig Bøkkmann på sykehuset...

Den samtalen jeg hadde med Stig...

Han er en nær venn og en god kollega.

Og den ble gjort rett etter at sønnen min døde.

Men har Storm vært aggressiv mot Ulrik?

Om hun noen gang har vært sint på lillebroren?

- Har hun hatt problemer med temperamentet? - Absolutt. Hun er et barn.

- Men har hun vært fysisk med ham? - Mange ganger.

Men det betyr ikke at hun har dyttet ham uti elven.

Ulrik!

Jeg tror det, fordi politiet stjal hans båtmotor, -

- og nå stjeler han alle andres båtmotorer inntil han får igjen...

Storm?

Det er noen som... må snakke litt med deg.

- Hvem da? - Du kjenner dem ikke.

De er snille, men de kommer fra noe som heter Barnehuset.

De kommer til å ville stille deg noen spørsmål.

- Om Ulrik? - Ja.

Hva husker du fra den dagen?

Han sang den sangen.

Husker du noe mer?

Husker du hva som skjedde etterpå?

Vi stoppet bilen.

- Du sa jeg skulle passe på ham. - Ja.

- Hva skjedde etterpå? - Jeg vet ikke.

- Husker du ingenting? - Nei.

Det er helt fint at du ikke husker det.

De vil vite detaljer. Det er viktig at du forteller dem hva som skjedde.

- Skjønner du? - Men hva skjedde?

Det som skjedde...

var at du løp etter ham for å passe på ham.

Og når du kommer frem, ser du at han har gått ned til elven.

Han står altfor nærme, og så roper du.

"Du må ikke stå så nærme! Du kan falle uti!"

Ikke sant?

- Hei. - Hei.

- Hvorfor er Kassim her? - Jeg vet ikke.

Husker du noe etter det, da?

Etter at du løp inn på stien?

Han var veldig nær elven. Jeg sa at han ikke måtte stå så nær.

- Hørte han deg? - Nei. Det var for bråkete.

- Hva skjedde da? - Jeg løp bort for... Jeg løp bort...

Jeg løp bort til ham. Det var glatt på steinene.

- Der hvor du sto? - Nei, der hvor han sto.

Så du sto rett ved ham?

Ja. Og så sa jeg: "Du må ikke stå her."

Men så skled han, og så falt han uti.

- Hei. - Hei.

- Jeg svarte helt riktig. - Du var kjempeflink.

Jeg prøvde jo å hjelpe ham.

Kom, nå går vi.

Gikk det bra med avhøret? Så bra.

- Storm sa bare at hun ikke husket noe? - Eller hun...

- Hun har faktisk begynt å huske litt. - Har hun det?

Så hun fikk fortalt dem at det var et uhell.

At det ikke var noe hun...

Ok.

- Når var det hun begynte å huske? - Det har kommet gradvis. Litt og litt.

- Hvordan tar hun det, da? - Kan vi ikke snakke om noe annet?

Du vet når du trykker rumpa mot en stol.

Sånn er det...

Vær ikke redd for mørket

For lyset hviler der

Vi ser jo ingen stjerner

Der intet mørke er

I øyets lyse iris

Bærer du en mørk pupill

For mørkt er alt, som lyset

Med beven lengter til

Vær ikke redd for mørket

For lyset hviler der

Vær ikke redd for mørket

Som lysets hjerte bærer

I øyets lyse iris

Bærer du en mørk pupill

Vi ser jo ingen stjerner

Der intet mørke er

Jeg husker bare at det smalt i hodet da den traff.

Var det noen andre der?

Nei, det var bare oss to. De andre løp ned.

Så du lå på bakken mens hun kastet snøballer på deg?

- Nei. - Nei?

Det var ikke snøballer. Hun skulle dynke meg fordi jeg hadde vært slem mot Stine.

- Hva skjedde da? - Hun stappet snøen i munnen min -

- og oppå ansiktet så jeg ikke fikk puste.

- Fikk du ikke puste? - Jeg sa hun skulle slutte.

Men hun fortsatte å dytte snø i munnen min og holdt hånden over munnen min.

- Sånn. Det var skikkelig ekkelt. - Ja. Det kan jeg forstå.

Hun satt på armene mine, og det gjorde skikkelig vondt.

Jeg fikk store blåmerker her og her.

Tusen takk, Kassim.

Vent. Én. Jeg stopper der. Og så ser vi...

Yes!

Storm?

- Storm, det er leggetid. - Ja, vi er snart ferdig.

- Er det to? - Du er heldig. Da får jeg prøve...

Det er leggetid.

Skal vi ta ett siste kast hver?

Hei, Storm.

- Du må legge deg. - Jeg vil ikke. Kan vi ikke spille ferdig?

- Klokka er mange. - Det tar bare fem minutter.

Når jeg sier at du skal legge deg, mener jeg at du skal komme nå.

Sånn. Der.

Dusjen eller tannbørsten. Du kan velge.

Skru av!

Hvis du vil sitte oppe med de voksne, kan du dusje som de voksne.

Det er ikke farlig. Ta deg en dusj!

Det er veldig lett. Da er det tannbørste.

- Elin. - Hva er det? Vil du ta over?

Vær så god!

Du, vennen min...

Få se på deg. Se på meg, da.

Hun sier hun vil være i fred.

- Men jeg tror du burde gå inn til henne. - Jeg skal gjøre det.

Er du veldig sint på henne?

Selv om du vet at det var en ulykke, -

- så er det noe i deg som tenker at hun burde ha passet bedre på ham?

Jeg bare... Jeg syns det ble så innmari dumt der inne nå.

Det er ikke bra for noen.

Elin, er du redd for at det er sant?

Jeg så det.

Hun prøvde ikke å hjelpe ham, hun...

Han skled ikke.

Storm gikk bare rett bort til ham og dyttet.

Jeg kan forstå at... barn kan gjøre sånn.

Men jeg skulle ønske at...

Jeg skulle ønske at jeg klarte å...

At jeg klarte å ta...

tak i henne og si:

"Jenta mi, det går bra, jeg er glad i deg."

Og det klarer jeg ikke.

Men vet Storm at det var det som skjedde?

Jeg tror hun tror at hun prøvde å hjelpe ham.

Hva?

- Du må snakke med noen om dette. - Jeg snakker med deg nå.

Men med noen som kan det, som...

Jeg vet at du alltid tror at det hjelper å snakke sammen, men jeg...

Nå husker hun ingenting, og det er fint.

Det er jeg som må bære dette, ikke Storm.

Du.

Unnskyld at jeg var så hard mot deg. Det var ikke meningen.

- Hvor er Bea? - Hun dro hjem.

Hvorfor det?

Hun måtte hjem og legge valpene.

Kanskje vi skal ta en tur på hytta? Bare du og jeg?

OK.

Har du pusset?

Kom, da.

Sju.

Åtte.

Se, mamma!

Én, to, tre, fire, fem, seks, sju, åtte.

Her var det noen!

Se, mamma!

Se på deg, da!

Æsj.

- Mamma, se! - Lever den der fortsatt?

Det er masse filmer her!

Av meg og pappa... og Ulrik.

Til og med deg!

Gå bort til mamma.

Kom da, Ulrik. Ja, kom da! Oi sann. Kom da.

Ulrik er kjempeliten!

Ja!

Nå er det mat!

Storm. Middag!

Kom.

- Vi kan ikke spise her. - Hvorfor ikke?

Én, to, tre, fire, -

- fem, seks, sju, åtte, ni riper.

Det er ikke en ripe, bare et hakk.

- Jo, vi må spise på stua. - Nå har jeg dekket på her.

Det går ikke!

Hvis vi gjør sånn.

- Den er der fortsatt. - Nei, nå kan du ikke se den.

- Hvor lenge skal vi være her? - Noen dager, kanskje.

Jeg har ikke lyst til å være her. Jeg vil hjem!

- Vær så snill å spise. - Det går ikke!

- Nei! - Spis!

Faen!

Er det så jævlig vanskelig å spise? Er det det?

Hvor mange hakk vil du ha?

Ti, elleve, tolv, tretten, fjorten, femten, seksten!

Er du fornøyd? Er du fornøyd nå?

Gå og legg deg!

Hva er det?

Jeg får ikke sove.

Ta denne, så sovner du.

Sånn.

Lukter den godt?

Jeg syns ikke den lukter noe. Syns du?

Det var en stor stein.

Det ble et fint kast.

Storm?

Du!

Der var dere. Oi, oi, oi.

Har du dunket hodet, også? I den dumme trappa?

Og så har du fått gips? Wow.

- Jeg brakk et bein der. - Gjorde du det?

"Ariel valgte ut enda en gren å legge på bålet."

"Det var snart på tide å finne mer ved."

"Faren strøk ham over håret og spurte:"

"Er du veldig trøtt, gutten min?"

- Sovnet hun? - Nei, ikke helt.

Hva skjedde?

Jeg tror kanskje at jeg skremte henne.

Du må hjelpe meg.

Du...

- Hei, Elin. Velkommen. - Takk.

Jeg heter Eva. Du kan sette deg der.

Hva bringer deg hit?

Bare for å ta det først:

Vi er nødt til å gi denne informasjonen til politiet, -

- da det er snakk om et dødsfall.

Vi syns hun burde få tett oppfølging, så vi kan hjelpe henne.

Det blir vanskelig hvis vi ikke kan snakke om -

- hva som faktisk skjedde med broren den dagen.

Vår anbefaling er at hun får vite hva som egentlig skjedde.

Så dere mener at vi skal fortelle en åtte år gammel jente at hun -

- tok livet av broren sin?

På et eller annet tidspunkt vil det komme frem uansett, -

- og da er det mye bedre at hun får vite det med én gang.

Må det komme frem?

Er det sikkert?

Så har vi dette med vannskrekken.

Og tvangstellingen.

Hun har telt sånn veldig lenge. Det er ikke noe nytt.

- Det er ganske vanlig. - Men det er et helhetsbilde her, Elin.

Jeg kan ikke gjøre det.

Jeg kan ikke... Jeg kan ikke gjøre det.

- Men hva med deg, da? - Hva da?

Du skal jo også gå og bære på dette.

Hvordan klarer du deg i relasjonen til henne?

- Jeg skal ikke legge meg ennå. - Nei, ikke riktig ennå.

Kult.

Du vet det som skjedde med Ulrik?

At han skled, og så prøvde du å hjelpe ham?

Ja, jeg prøvde å redde ham.

Jeg var litt...

nervøs før avhøret, så jeg fortalte deg hva du skulle si. Det var dumt, fordi...

- Det var ikke helt sånn det skjedde. - Jo?

Husker du noe av det?

Jeg prøvde å holde ham igjen.

Er det det du husker?

Kan du prøve å huske?

Jeg vil ikke.

Du.

Det er helt vanlig at barn krangler og dytter hverandre.

Men denne gangen gikk det ikke bra.

- Du dyttet ham, Storm. - Nei! Jeg har ikke gjort det!

- Han gikk ned for å se på fiskene... - Nei! Jeg har ikke gjort det!

- Og så gikk du bort... - Nei! Jeg har ikke dyttet ham!

- Hei. - Hei.

Hei, Storm. Husker du meg?

Skal du være med meg, så skal vi snakke litt sammen?

Og så beina. Superbra.

- Husker du at vi snakket sammen sist? - Mhm.

Husker du hva vi snakket om da?

Ulrik.

Ja.

- Husker du hva du fortalte meg? - At han skled på steinene.

Mammaen din har fortalt at hun hjalp deg med å svare.

Stemmer det?

Kan du fortelle meg én gang til hva som skjedde?

Det er ikke sant, det mamma sier.

- Hva er det hun sier? - Jeg dyttet ham ikke.

- Hun lyver. - Lyver hun?

Fortell litt mer.

Det var hun som gjorde det.

Hva gjorde hun?

Det var hun som dyttet Ulrik.

Hun var sint på ham fordi han alltid bråkte og ikke gjorde som vi sa.

Så hun tok ham og dyttet ham i elven.

Så ga hun meg piller så jeg fikk mareritt.

- Har mamma gitt deg piller, Storm? - Ja. På hytta.

Og så dyttet hun meg sånn at jeg brakk armen.

Sånn. Vi skal hit.

Da kan du vente her.

- Skal du ha hjelp med denne? - Ja, gjerne.

Sånn.

Var det bedre?

Hei, Elin.

Nå trenger vi å få klarhet i situasjonen, -

- og da tenker vi at det er hensiktsmessig -

- å finne et annet sted for Storm i et par netter.

Dere vet at det bare er tull, det hun sier?

Hun har tydeligvis fått sjokk. Det er bare tull.

Vi vet at hun har vært gjennom mye, og du også.

Nå trenger vi å få ro over situasjonen og at dere får en liten pause.

Jeg skjønner ikke. Skal dere ta henne fra meg?

Nei.

- Jeg skjønner ikke. - Storm vil ikke hjem, Elin.

Det er bare midlertidig.

Fordi det er for en kort periode, er det fint å slippe å ta inn utenforstående.

Ikke sant?

Hei!

Ha det, Storm.

Hallo!

Hei, Chica! Se hvem vi har fått besøk av.

Storm er her.

Skal vi ta den om Jona og hvalen?

"Det var en gang for lenge siden, i Middelhavet et sted," -

- "at Jona sto oppe i utkikkstønna og speidet etter hval."

Elin.

Dette er for dumt. Jeg vil ha henne med hjem.

- Kan vi ikke prøve å komme oss...? - Dette er for dumt, Bea!

Dette er helt latterlig!

Hun er datteren min og skal være sammen med meg! Gå vekk!

Hei, jenta mi.

Nå skal du bli med hjem. Storm!

- Elin. Elin, vær så snill. - Storm.

Storm! Åpne døren, jeg vil ha deg med hjem!

Storm, lukk opp døren, du skal bli med hjem!

Storm! Gå vekk, Bea!

Nå slutter du!

- Hallo? - Elin, vær ærlig. Er Storm hos deg?

Hun er ikke i sengen sin, og jeg har lett og lett overalt.

Jeg vet ikke hvor hun er.

- Jeg var sikker på at hun sov. - Nå må vi bare finne henne.

- Jeg har snakket med Anniken... - Gå inn og vær der i tilfelle hun kommer.

Storm!

Storm!

Storm er borte.

Hun har stukket av. Jeg er ute og leter etter henne.

Storm!

Storm!

Storm!

Storm!

Storm!

Du, hvorfor sitter du her? Hva er det?

Jeg prøvde å telle gravene, men det var for mange.

Det er mange.

Vennen...

Jeg klarer ikke.

Men... Hvis vi begynner her, -

- så kan du ta disse, så tar jeg denne siden. Skal vi gjøre det?

Skal vi prøve å telle dem sammen?

Én, to, tre, fire, fem, seks, sju, åtte, ni, ti, -

- elleve, tolv, tretten...

16, 17, 18, 19...

29, 30, 31, 32, 33 -

- 34, 35, 36, 37, 38, 39, 40 -

- 41, 42, 43, 44, 45, 46.

71, 72, 73, 74, 75, 76, 77...

- 183. - Jeg fikk 204. Hvor mange fikk du?

- Har du tatt de i midten? - Ja. Hvor mange fikk du?

- 183. - 183 pluss 204.

- Hvor mye blir det? - 387?

Ja. Er det bra?

Skal vi ta det der òg?

Vi gjør det. Kom igjen. Vi teller disse også.

Du hater meg, du.

Hva?

Du hater meg!

- Herregud, nei, det... - Jo, det gjør du!

- Nei, det gjør jeg ikke. Jeg lover. - Hvorfor er du så slem mot meg, da?

Unnskyld.

Det har ikke vært meningen å være slem mot deg.

Unnskyld.

Jeg ville ikke at han skulle dø!

Jenta mi.

Nei.

Hei!

Hei, du. Hei, Storm! Der var du.

Tekst: Johannes Refsdal samtext