Original subtitles

- I 1315, en hær fra Storbritannia invaderte Irland.

Nummer 6000 kampharde veteraner,

det var en av de mektigste utenlandske

styrker noen gang til å sette sine ben i landet.

Men dette var ingen engelsk hær.

Det er tøft postkledd soldater var skotter,

Galgeglass og kjempende menn fra

høylandet og vestlige øyer.

Kommandanten deres var Edward Bruce,

bror til Robert Bruce, skottenes konge.

- Soldater, armer! (roper)

- [Voiceover] De hadde et enkelt mål,

å drive ut engelskmennene og lage

Edward Bruce, konge av Irland.

Det var en ambisiøs plan.

På over 100 år hadde ingen lyktes

i å knekke engelsken kvelertak på Irland.

Dette er en historie om to keltiske nasjoner,

en felles arv og en glemt krig

det kunne ha endret seg historiens gang.

(engstelige fiolintoner)

- Åpne portene!

Åpne portene!

- Åpne porten!

(angstelige fiolintoner)

- Jeg har ord for kongen.

Jeg har et presserende ord til kong Robert.

- Hvilket ord?

- Sire, den engelske kongen er død.

- [Voiceover] Jeg så disse brødre med grenseløse ambisjoner

som ingen forpliktelser var med binding, ingen eder hellig.

Ingen løfter anså som forstyrret

med deres mål om frihet for landet sitt.

- [Voiceover] Historien av Irland og Skottland

700 år siden er en historie om kamp mot tyranni.

På denne tiden den keltiske nasjoner ble satt i mot

en hensynsløs fiende det virket fast bestemt på å underlegge seg

hver tomme av Storbritannia og Irland.

(sverd klirrer, soldater roper)

Når normannerne erobret England i 1066,

deres ankomst signaliserte en av de største transformasjonene

i europeisk historie og deres søken etter makt

og land ville endre seg politikk og kultur

av disse øyene for alltid.

– Normannerne kommer fra Nord-Frankrike

hvor de har vært vant til å bygge

slott og trening som tungt kavaleri.

De tar med det militæret teknologi med dem

når de erobrer England i 1066 og de fortsetter

tar det med seg når de flytter inn i Skottland

og som erobrere inn i Wales og Irland.

At det fantes en slags demonisk, psykisk drift,

de så ut til å ha trang til å dominere.

De ser ut til å ønske å ha ikke bare hva

de eier, men hva alle andre eier.

– De var av synet at de ville komme for å erobre

og Wales var like sårbart som England var

og Skottland likeså, og Irland selvfølgelig

var alltid der i bakgrunnen.

Det sto på oppgavelisten deres.

– [Voiceover] Litt over 100 år etter

slaget ved Hastings i 1066,

en anglo-normannisk invasjon styrke landet i Irland.

De erobret øy, etablert en ny

maktbase og ble kjent som anglo-irerne.

De fleste innfødte irske konger hadde ingen mulighet

men å underkaste seg disse mektige nykommerne.

Men mange mislikte det nye tilstedeværelse i sitt land

og aldri virkelig akseptert engelsk konge som deres monark.

– På slutten av 1100-tallet hva begynte å skje

i hundrevis av år etter det

i hovedsak to forskjellige samfunn eksisterte sammen.

Så du hadde det gæliske samfunnet og Norman

eller det som ble anglo-irsk.

Hva fascinerer meg med gælisk Irland,

om middelalderens irland er det faktum at

du har to forskjellige samfunn på mange måter.

Så jeg kunne reise fra Dublin opp for å si O'Neill inn

Ulster og det ville være som å forlate en verden til en annen.

Det er i hovedsak to fremmede samfunn.

Så det er fascinasjonen som du ikke får

i mange andre land i middelalderen.

- Det med Irland i middelalderen

som ikke er sant for Skottland er det

Irland var et veldig polarisert samfunn.

Du hadde den innfødte ireren og du hadde engelsken

av Irland og de var to nasjoner.

De trodde hverandre å være polare ekstremer.

- [Voiceover] Så langt som engelskmennene var bekymret,

de hadde god grunn til å forakte irene.

Etter de først erobret landet de

hadde med seg en kroniker, Gerald av Wales,

som beskrev det han så på som villmannen

og usivilisert oppførsel av de innfødte.

– Irene er et frekt folk

lever av produktene bare av storfeene deres

og lever seg selv som beist.

Et folk som ennå ikke har dratt

fra det primitive vaner i pastorallivet.

- Virkelig begynner Geralds forfatterskap

en veldig lang tradisjon av anti-irsk følelse.

Han skyver irene til side

og jeg antar hva kan kalles andre for dem.

Han gjør dem til noe som du kan beseire.

På grunn av hva de er, du er helt berettiget.

- Verken villige til å gi opp sine

gamle vaner eller lære noe nytt.

Overlater seg selv til lediggang og nedsenket i dovendyr,

deres største glede er å være fritatt for slit.

Deres rikeste eiendel, gleden av frihet.

Dette folket er da virkelig barbarisk.

Alle deres vaner er faktisk barbarier.

I det som måtte kreves industri, de er verdiløse.

– Det er alltid mer behagelig hvis du er en koloniserende

og keisermakt å bli fortalt at du også er overlegen.

Men det er også på samtidig økende bevis

at engelskmennene politisk er bekymret for integrering.

Berømt vedtektene til Kilkenny og andre lover

der engelskmennene er og sa: "Vi vil ha irene

"å være atskilt og vi vil engelskmennene skal være atskilt."

Engelsk folk burde ikke adoptere irske navn,

de skal ikke ha irske frisyrer.

Disse tingene er faktisk lovfestet mot

og loven er en slags apartheidlov

fordi på slutten av 1200-tallet,

mens å drepe en Engelsk person i Irland

er en forbrytelse, å drepe en irsk er det ikke.

(regnet øser)

(dramatiske fiolintoner)

- [Voiceover] Den innfødte Irish følte seg mye nærmere

tilhørighet til deres keltiske søskenbarn i Skottland.

De to landene hadde en felles historie

som dateres mange århundrer tilbake.

I denne delte historien var det irene

som var angriperne og kolonisatorene.

Fra rundt den tredje århundre e.Kr. de erobret

store deler av deres nabo mot nordøst.

– Skottene var opprinnelig irer.

De kom og slo seg ned i det som er nå

Skottland veldig tidlig i middelalderen.

Skottenes rike var opprinnelig

et irsk rike, Dal Riata, gælisktalende.

Og frem til si om år 1000,

da du sa ordet skotte, du mente noen fra Irland.

- Det første irske folket at vi vet hvem

bosatte seg i Skottland, var de erobrere.

Vi har en tendens til å tenke selvfølgelig av oss selv i Irland

som å være på mottakeren ende hele tiden for erobringen.

Men disse menneskene fra Dal Riata som slo seg til ro

vestkysten av Skottland kom for å erobre land.

Men når det ble som en lille provinsen Irland,

skilt fra Irland ved Nordkanalen,

den irske kirken spredte seg dit også.

- [Voiceover] Inntrengerne bar et sverd

i den ene hånden og en bibel i den andre.

Saint Columba og andre irske munker

bidratt til å bringe kristendommen til Skottland.

– Folk som kom bort til Skottland som kjente eksempler

som Columkille var Columba medlemmer av irske dynastier.

Kings of Scots var stammet fra irske kongelige.

Så du snakker faktisk om en verden,

en slags gælisk verden det er absolutt

kontinuerlig fra si Cork opp til Argyll.

- [Voiceover] Linkene mellom de to landene

var sterkest i Ulster og Vest-Skottland.

Langt fra å være en barriere,

havet var med på å binde dem sammen.

Nordkanalen kunne krysses inn

bare et par timer i en Birlinn,

en liten skotsk bysse ligner på Viking-langbåten.

Disse skipene var ofte brukes til å ferge soldater

mellom Ulster og Skottland men det var sterkere koblinger,

lenker smidd i blod og vennskap.

– Det rådende overtaket i Skottland er

en gælisk etos og dens arv trekker

fra Irland og uavgjort tilbake mot Irland.

- Innenfor deres skotske tradisjon så de ut

til Irland som en slags fruktbar jord

for dem, hvor de kom fra.

De så til irsk kultur som

deres primære påvirkningskultur.

– Kanskje går det tilbake til forestillinger om Greater Scotia

og Lesser Scotia som de hadde tidlig i midten

Tider av det store Scotia og det mindre Scotia.

Og det store Scotia var Irland på det tidspunktet

fordi dette ble sett fra et irsk synspunkt,

ser over mot utkanten av Skottland.

Selvfølgelig den andre tingen som bringer de to

nasjoner sammen veldig sterkt er slektsforskning.

Og så mange av de Høylandsklaner for eksempel

i et nøtteskall spor seg tilbake til Niall

av de ni gislene og disse karakterene,

Brian Boru fra Cais.

Det er en annen ting som er en slags bevissthet,

en binding sammen hvis du vil

folkene på begge sider av kanalen.

- [Voiceover] På deres nærmeste punkt,

Skottland og Irland er bare 12 miles fra hverandre.

– En øvelse jeg noen ganger gjøre med elevene mine

er å snu det vanlige kartet av de britiske øyer på sin side,

pek på Turnberry og si "Der var hjertet

"av det britiske herredømmet, se nå på det."

Du ser Irland og det vestlige Isles, den skotske kysten,

den nordvestlige engelske kysten i et helt annet lys,

en annen måte å forstå det på.

- Hvis du gikk fra en kongelig hoff i Irland

til et kongelig hoff i Skottland tidlig

Middelalderen, du ville ikke har merket forskjell.

Språket ville vært det samme,

kulturen ville vært den samme.

Historiene som ikke ville blitt fortalt ville ha

vært den samme og faktisk i noen tilfeller

familiene ville vært de samme.

- [Voiceover] Når du står overfor med anglo-normannerne,

skottene hadde en major fordel over irene.

Irene hadde ikke en ubestridt høykonge.

Skottland derimot var

styrt av en enkelt, avgjørende monark.

Heller enn å lene seg tilbake og vente på å bli erobret,

David den første av Skottland inviterte anglo-normannerne inn.

Han tillot noen Norman Lords å bosette seg i landet,

stole på dem ivareta hans autoritet.

Den største av disse Lords tok navnet hans fra

den lille byen nær Sherber hvor familien hans oppsto,

Brie eller Bruce.

Den mest kjente av alle skotske konger

sprang fra denne slekten.

Han het Robert Bruce

og han var ikke bare av normannisk stamme.

Farens ekteskap med grevinnen av Carrick

hadde injisert keltisk blod inn på Bruce-linjen.

- Moren hans var det tross alt

Grevinne av Carrick i sin egen rett.

Historien var at når hun møtte Roberts far,

Herren av Annandale, hun falt for ham på en stor måte.

Antok bortført ham.

Dette er en fin invers av den vanlige historien.

Hun bortførte ham, dratt ham til Turnberry Castle

og de var inne i tre dager og når

de dukket opp, kunngjorde de de skulle gifte seg.

Og Robert Bruce var produktet av det som skjedde der.

(engstelig fiolinmusikk)

Carrick var en del av Galloway, det var den nordlige

en del av Galloway, og det var det definitivt gælisktalende

ganske lang tid etterpå regjeringen til Robert Bruce.

Så han ble oppdratt veldig mye i en slags

Keltisk eller gælisktalende område hvis du liker Skottland.

- Dette kan du si er hva virkelig gjør Robert Bruce

og Edward og alle andre brødre ekte hybrider

om du vil, ekte sønner av mange riker.

Jeg har kommet stadig mer til å tenke på det

på en måte som et søk etter sted for Bruce.

Jeg tror han er oppdratt av hans bestefar og hans

far som sannsynligvis er hans brødre også

å forvente et visst nivå av kongelig status,

noe forbedret politisk anseelse.

- [Voiceover] Robert kunne håpe på å bli konge

av Skottland fordi han var i slekt med

en tidligere fordringshaver til tronen.

I 1302 styrket han sin stilling ved

gifte seg med Elizabeth, den datter av Richard de Burgh,

jarlen av Ulster og en av de mest

mektige anglo-irske ledere.

- Fordi Richard Burgh hadde en svært kvalifisert

datter i Elizabeth som vokste opp her på Green Castle,

det er et visst beløp av matchmaking tror vi

at Edward den første og hans, egentlig en av

hans beste venner Richard de Burgh sa,

"Vel, vi klapper sammen en ekteskapsordning

"mellom Robert Bruce og Elizabeth de Burgh."

- Det er mulig ekteskapet er dinglet som

en slags gulrot ved Edward den første selv.

Det er en vei fra hans poenget med få

en ledende herre i det sørvestlige Skottland,

del av den irske havverdenen som en alliert av

de Burgh av Ulster og stabilisere den irske situasjonen.

- [Voiceover] Mens Robert næret et ønske om kronen,

Edward den første hadde sin egne planer for Skottland.

- Edward den første var en ekstremt vellykket,

ambisiøs og hensynsløs monark og når han kom til

øyeblikket rundt 1290 når han tror at han kan

fastslå det en gang for alle han er overherre over Skottland,

han stopper ikke et øyeblikk ved å hevde den påstanden.

- Han gjør det til en annen Irland, et annet Wales.

Et land, ikke et rike, og det tror jeg ganske godt

forvandler ham raskt til en veldig sterk hatfigur.

Det er nå en forskjell mellom en skotte og en

Engelskmannen og Edward markerer det på en måte.

Egenskapene som skottene senere ville

liker å merke engelsken med å være arrogant,

overmodige, overmodige er først

og først og fremst tilskrevet Edward selv.

- [Voiceover] Noen nekter å bøye kneet.

Blant dem var en ung patriot ved navn William Wallace

som førte en desperat geriljakrig

mot den engelske maktovertakelsen.

Robert Bruce sikret innsatsene sine.

Han støttet Wallace, så han støttet Edward men først og fremst

i hans sinn var hans eget krav på den skotske tronen.

- Robert har dette ryktet

å være litt schizofren.

Allierte seg med Edward og engelskmennene en dag

og så skottene neste og det tror jeg

dobbelthet, for å forstå at vi virkelig har

fikk se Robert Bruce i sammenheng.

– Han prøver det politiske løsning, den diplomatiske løsningen.

Flytt til skottene under Wallace for litt

så la dem gå tilbake til herredømmet

Edward den første årsaken det er en bedre innsats.

Tross alt Edward Først var hodehonchoen

i Vest-Europa praktisk talt og så

det er der maktbasen er.

Det er der du bør henge med hvis du

ønsker å fremme folks interesser.

- Han er en pragmatiker, han vil ta hva som helst

veien han må ta komme dit han vil

og hvis det en dag betyr han må i grunnen

gi seg til engelskmennene og kjempe

på deres side vil han gjøre det.

(dramatisk fiolinmusikk)

- [Voiceover] Hvis han ville å være konge av Skottland,

Robert måtte forholde seg til hans viktigste rival John Comyn

og i 1307 da de to menn møttes på Greyfriars

Abbey i Dumfries, fant en begivenhet sted

som formet fremtiden av Skottland for alltid.

- [Voiceover] Han red deres på en gang og møttes

med Sir John Comyn i Gråbrødre ved høyalteret.

På en hånlig måte han viste ham kontrakten

og så med en kniv tok livet hans på stedet.

På grunn av det så flott ulykken rammet ham.

– Drapet på Comyn er et skikkelig puslespill

med tanke på hvor kirken sto pga

det må vi forstå da Bruce drepte Comyn,

han gjorde det ved alteret i Gråbrødrenes kirke

i Dumfries og når du drepe noen i varmt blod

ved alteret, du automatisk ekskommunisert.

Så det er overraskende da som Bruce ser ut til

har fått så mye støtte fra den skotske kirken.

Du ville ha forventet det motsatte skjer,

at de ville holde ham i total ignorering.

Han er en kjetter, han er forbannet til helvete for evigheten.

Men de ser det ikke sånn av en eller annen grunn.

De, noen bemerkelsesverdige talent samles rundt Bruce

og det synes jeg er rart.

- Den handlingen, enten det er overlagt drap

eller en handling av raseri i en krangel, det er vendepunktet.

Han har en lynavgjørelse å ta.

Enten går han på løpe, blir han i grunnen

en rømling eller han griper tistel og går for tronen.

Så snart vi kommer til det punktet hvor Comyn blir drept,

stien er rett frem og stien er

konflikt mellom Bruce og kongen av England.

(sverdene klirrer)

- [Voiceover] Med støtten fra den skotske kirken,

Robert hadde seg selv kronet konge av Skott men

Edward den første beveget seg raskt å knuse oppkomling-kongen.

Han fanget flere medlemmer av Bruce

familie og fikk dem drept eller fengslet.

Roberts kone Elizabeth de Burgh ble tatt til fange.

Robert var nå en jaktet mann.

Med sine følgere redusert til bare en liten gruppe menn,

han flyktet til de vestlige øyene i Skottland.

(regnet øser)

- [Voiceover] Det var nesten vinter og det var så mange

fiender rundt ham at alle landet førte krig mot ham.

Slike forferdelige ulykker testet dem da

som sult, kulde og skjærende regn

at ingen i live kan fortelle alt.

(torden, bølger slår)

- [Voiceover] Robert Bruce befant seg kl

Mull of Kyntyre på selve kanten av Skottland.

Herfra kunne han se kysten av Ulster.

Ikke for siste gang tanken slo ham

at irene kunne hjelpe i krigen med England.

- Når vi prøver forstå ham og hans

ultimat suksess og deretter vi prøver å forstå

hva i all verden de drev med i Irland,

det er noe med hans bakgrunn i gælisk

verden som gir oss en del av nøkkelen til det.

- [Voiceover] Fra Kyntyre, Bruce gjorde den korte

sjøreise til Rathlin Øy utenfor Antrim-kysten.

Han skal ha gjemt seg her med sine følgere

i en klam hule kun tilgjengelig med båt.

Det ser ut til at han planla å gjenvinne

tronen ved hjelp av irske allierte.

Faktisk hans to yngre brødrene Thomas og Alexander

Bruce hadde oppdratt en irsk hæren og landet i Skottland.

Men oppdraget deres kom til ingenting og brødrene

ble tatt til fange og henrettet av Edward den første.

Det skulle gå nesten et tiår før

Robert kunne sementere sin allianse med irerne.

- Åpne portene!

Åpne portene!

- Åpne porten!

- [Voiceover] I juli 1307, Edward den første døde

og i et enkelt slag det største hinderet

til skotsk frihet ble fjernet.

– Kort tid før han dør Edward har et par

av engelske munker henrettet for å si det

Robert Bruce er temaet av profetiene til Merlin

og det betyr at Robert Bruce er en andre kong Arthur.

At hans skjebne er å forene Wales og Irland

og Skottland mot England og drive de forhatte

Engelsk drage tilbake inn i Nordsjøen hvor den kom fra.

- [Voiceover] Kong Edward den første ville bli lang

husket som mest hensynsløs og hevngjerrig

fiende noensinne møtt av Skottland.

Graven hans i Westminster Abbey ble innskrevet

med ordene Scotorum Malleus, skottenes hammer.

Men sønnen hans, som nå lyktes ham som Edward den andre,

skulle vise seg å være mye mindre formidabel motstander.

(angstelige fiolintoner)

- Vær i nærheten av dine overlevende kamerater som likevel streber etter ære.

Inspirer oss til å etterligne handlingene dine,

at vår innsats kan vise seg strålende.

- [Voiceover] I 1314 en hær ledet av

Robert Bruce møtte engelskmennene i kamp.

Kampen fant sted sørover av Stirling et sted

nær en bekk kjent som Bannockburn.

I hundrevis av år har det vært

argumenter for det eksakte plasseringen av slaget.

I 2013 militærhistoriker og arkeolog

Tony Pollard brukte et år søking og til slutt lokalisering

stedet for de viktigste kamp i skotsk historie.

Det var det sentrale møtet i det lange løp

og brutal krig mellom Skottland og England

og det var veldig mye en tilfelle av David og Goliat.

Skottene var i undertall to-mot-en.

- Frem mot slaget hadde Edward

hatt kommandoen over beleiring av Stirling Castle

og det er den beleiringen som fører til kampen.

Det er den beleiringen som lokker til den engelske hæren nordover.

Så du har disse tre store divisjoner

av veltrente menn som leverer en massiv

den vanlige mannens seier egentlig.

Dette er menn til fots, mange av disse mennene er bare vanlige.

De er bønder, det er de folk fra byen.

Og det må det ha vært utrolig nedverdigende for

engelskmennene som har kl hjertet av deres hær

adelen, menn på dyre hester

iført toppmoderne rustning.

De er bokstavelig talt brakt på kne.

Skottene absolutt tørk gulvet med dem.

Det er en absolutt katastrofe for engelskmennene

og en enorm triumf for skottene.

(roper)

- [Voiceover] Bannockburn ville gå ned i historien

som Skottlands største enkelt seier over England.

Sakte men sikkert var Robert Bruce det

driver inntrengerne tilbake til hjemlandet.

(sverd som klirrer, grynter)

– Det har vært en tendens til skotsk

historikere å ignorere kjølvannet av Bannockburn.

Det burde det egentlig være det fantastiske klimaks til

Bruces karriere og det har han å dryppe på for en annen,

hva er det, 16 år før engelskmennene

kjenner faktisk igjen hans tittel som konge av skottene.

– Robert Bruce ville ha engelskmennene

å anerkjenne Skottlands uavhengighet.

Det endret seg ikke, men han også

ønsket en ting mer enn det selvfølgelig.

Han ville at de skulle anerkjenne uavhengigheten

av Skottland med ham som konge og det

endret seg ikke en tøddel etter Bannockburn.

Så han klør seg nok i hodet

prøver å finne ut hva han kan gjøre videre.

- Dette må ha vært veldig, veldig deprimerende

og det ser ut til å være en av grunnene

han må åpne opp nye fronter i krigen

med engelskmennene etter Bannockburn.

- [Voiceover] Til tross for stor skotsk seier,

det var et annet viktig kapittel i

historien om krigen mot engelskmennene.

Men denne delen av historien ville være det

ikke fortalt i Skottland, men i Irland.

– De anglo-irske kolonistene i landet

ville blitt knust av nyheten om det

denne oppkomlingen skotten hadde beseiret sin konge

og jeg er ganske sikker at nesten alle i

Det ville gælisk Irland ha trodd det var kjempegode nyheter.

- [Voiceover] I april 1315, ringte Robert Bruce

et parlament ved Heir i det sørvestlige Skottland

å bestemme seg for den fremtidige kampanjen.

Det har alltid vært tenkt at det var herfra

som Robert Bruce sendte ut en berømt appell til irene.

– Kongen sender hilsener til alle kongene av Irland.

Til prelater og presteskap og til

innbyggerne av alle Irland, vennene hans.

Mens vi og du og vår mennesker og ditt folk,

gratis siden antikken deler samme nasjonale

aner og blir oppfordret å komme sammen mer

ivrig og glad inn vennskap av en felles

språk og etter vanlig skikk.

– Det ble først oppdaget i 1950-tallet eller deromkring.

Det er et utrolig interessant brev

fra Robert Bruce og det en veldig viktig

ring til irene for å bli med styrker med skottene.

Det er en appell til en slags eldgamle bånd mellom de to.

- [Voiceover] Men hva om brevet

stammer fra en mye tidligere periode?

Hadde Robert Bruce alltid lengtet å forene de keltiske nasjonene?

Sean Duffy fra Trinity College, Dublin mener

at brevet ble skrevet rundt 1306,

når Robert og hans tilhengere var basert på Rathlin Island.

– Når du kommer ned til den lille skriften av

brevet som det var, han sier at utsendingene

han sender er disse to menn kalt T og A.

Han gir bare initialene fordi

det er slik brevet har overlevd.

Det er ganske sikkert det det brevet som Robert sendte,

nevnte utsendinger i den er hans brødre

Thomas og Alexander og så det hører hjemme om vinteren

av 1306 til syv da han var i mye trøbbel

og han hang på ved neglene til

tronen i Skottland og han ville ha en irsk

allianse å slutte seg til ham mot engelskmennene.

- Vi har sendt deg våre kjære slektninger,

bæreren av dette brevet å forhandle med deg

i vårt navn om permanent styrking

og opprettholde ukrenkelig et spesielt vennskap

mellom oss og deg.

Så det med Guds vilje, vår nasjon

kan være i stand til å komme seg hennes eldgamle frihet.

- Det er en tendens hos noen til det

tror at Robert Bruce, fordi han er fra

en overveiende anglo-normannisk bakgrunn,

at dette må være rent kynisme fra hans side.

For hvordan kunne han våge snakk om nasjonen vår,

den skotske og irske nasjonen og vårt felles språk

som om han var en gælisktalende og gjennomsyret

med alt som er gælisk?

Brevet er ekte.

Det ser ut til at brevet ble sendt

av Robert rett i begynnelsen av hans regjeringstid.

Det virker for meg at den vant en mye støtte for ham

i Irland og tror jeg derfor må vi akseptere

at det fantes en gælisk side til Robert Bruces karakter.

- Jeg tror eksistensen av dette dokumentet,

og jeg tror faktisk Sean har rett i dette,

betyr veldig mye at det er noen

forståelse før brevet hvis du vil,

en følelse av hva som kan være en nasjon.

Og det er veldig kraftig.

Dette er en uttalelse hvis du liker, hvis det er

noe av en slags gælisk nasjonalitet

hvis du kunne kalle det slik.

Problemet er at faren her er

om vi kan bruke ord for å beskrive

konsepter i fortiden hvor de

hadde ikke ord for dem selv.

Dette er vårt problem, så hvis nasjonalisme er et ord

det kommer ikke inn det engelske språket

til 1800-tallet, kan vi bruke det

til menneskene som bodde i

det 15. eller 14. århundre?

Personlig vil jeg si at vi kan.

Hvis det ikke er nasjonalisme vi snakker om,

det er det med nesten alle andre navn.

(angstelige pianotoner)

– I løpet av en lang vinter på Rathlin Island,

Jeg drømte at vi skulle hjelpe sønnene

og døtre til vår søsternasjon i

deres kamp mot felles fiende, engelskmennene.

Og ved å gjøre det, gjenforenes det keltiske folket.

Skottland under Robert Bruce

og Irland under Edward.

Var vi ikke kolonisert av irerne,

vært bundet av blod, familie, språk?

Var vi ikke kristne fra samme kilde?

Reparasjoner er gjort.

Vi vil være ett med Irland.

– Etter Bannockburn føler han

du må bære fakkelen til fienden.

Dette var Bruces våpen nummer én

i å prøve å få noen mening ut av det engelske

Konger å gjenkjenne legitimiteten til hans kongedømme.

Forestillingen var akkurat som vi åpner en front

nord i England, la oss åpne opp en i Irland.

(dramatisk fiolinmusikk)

- [Voiceover] Montering til selv menn med stort mot,

så tok han skipet i måneden etter

mai og tok veien rett inn i Irland.

De har gjort en flott prosjekt når med så få

som de var der, de forberedt på å erobre hele Irland

hvor de ville se mange tusen

komme ut for å kjempe mot dem.

Men selv om de var få, var de modige.

- [Voiceover] Battlefield arkeolog Tony Pollard

ble født i England men besteforeldrene hans er fra

Irland og han lever og jobber i Skottland.

Han er et levende eksempel på de nære koblingene

mellom de tre landene og han er fascinert

av de utrolige hendelsene som førte dem

sammen i blodig konflikt for 700 år siden.

– I dag er Larne havn den viktigste havnen

mellom Irland og Skottland på irsk side.

I 1315 ville dette ha vært stedet hvor

Edward Bruce er skotsk hæren kom sammen etterpå

landing på strendene alle langt opp og ned denne kysten.

Rundt 6000 menn fraktet inn 300 båter sto det og disse

båter var Birlinns, de var West Highland bysser.

Og de ville ha pløyd en daglig handel mellom her

og Skottland og opp og ned vestkysten av Skottland.

De ville ikke ha vært et uvanlig syn.

(dramatisk fiolinmusikk)

Men å ha vært på bakken bak oss

og sett 300 av disse på vei mot

disse kysten må ha vært utrolig skremmende.

(engstelig fiolinmusikk)

(menn roper)

– Skotter brukes som typen av tradisjonelle boogeymen.

Skottene kommer og henter deg.

Og så i mai er ikke skottene lenger

skilt fra dem av en strekning.

De er faktisk her som kaster helheten

av den anglo-normanniske samfunnet i panikk.

De hadde egentlig aldri forventet å ende opp

kjempe mot skottene i deres egen bakgård.

Så når 6000 av dem kommer til Antrim,

dette er som deres verste mareritt går i oppfyllelse.

(dramatisk fiolinmusikk)

- [Gavin] Og saken er nå Tony,

ser du hva som er der borte?

- [Tony] Det, selvfølgelig, Eos Creek, ja.

Så det er Skottland. - [Gavin] Det er Skottland.

- Vi er bare på bakken ovenfor byen Larne

på kysten og dette sies å være nettstedet

av det første slaget i felttoget.

- Absolutt Tony, dette er der Sir Thomas

Mandeville samler alle Norman Lords fra Ulster.

Biskopene, villmennene, Logans, samler dem her,

konsentrerer seg fordi han kan se Larne der borte.

(dramatisk fiolinmusikk)

Dette er en seirende hær.

Bruce har omtrent fem eller 6000 mann med ham.

De er mennene som knuste

Edward den andres hær ved Bannockburn.

- Det er D-dagen der nede.

– Dette er D-dagen, ja.

Hvis Mandeville klarer å holde Bruce her,

kampanjen er av.

– Han kan sparke ham tilbake i sjøen.

- Spark ham tilbake i sjøen.

(sverd som klirrer, grynter)

(torden)

(regnet øser)

(engstelig fiolinmusikk)

- [Voiceover] Edward Bruce visste det

han kunne stole på visse allierte i Irland.

Først og fremst var Domhnall O'Neill,

kongen av Tyrone, som hadde lovet å støtte skottene.

- [Voiceover] Robert hadde gjort store forberedelser

men vi ville ikke ha noen suksess i Irland

uten hjelp fra de irske familiene.

Deres holdning til ham var omdreiningspunktet

som alle planene hans var basert på.

– Domhnall O'Neill var en etterkommer

av de gamle høykongene av Irland.

Han var ikke i tvil om sitt eget kongelige blod

og sitt eget sted kl toppen av pyramiden

makten i gælisk Irland.

Problemet var imidlertid for ham at mange

andre irere avvist hans påstand om å være høykonge.

Hvis du var en etterkommer av Brian Boru,

du var ikke nødvendigvis overbevist om at det var O'Neills

forfedre som hadde monopol på det høye kongedømmet.

Han var en realist som anerkjent at hans egen

interesser kan ivaretas best hvis de

kunne alle forenes bak en annen figur.

Klart han var interessert i det hva han kunne få ut av det

som alle politikere og som alle mektige menn.

- Skjønt den irske hytta være fattig og selv om vår

fest være liten, han ser sitt lite mye som mye av alle.

Ingen prinses palass reiser hodet

å skamme ondskapen i hans ydmyke seng.

(ler)

– Mennesket er denne verden verdig som gleder seg

i verden og får mest mulig ut av det.

(ler)

- Den engelske kongen og de engelske herrene

født i Irland har hjerteløst påført

grusomme skader på oss og våre forfedre.

De har tvunget oss til å bo på fjell

og i skog, i myr og annet

golde steder som ville dyr.

Det er ikke bare lekmennene deres, men til og med noen

av deres presteskap sier at det ikke lenger er synd å

drepe en irsk enn det er å drepe en hund

eller en annen rå skapning.

Så vi er tvunget til å gå inn inn i en dødelig krig med dem.

- Hvis du noen gang har anledning til hjelp

å avvise en inntrenger eller angripe en fiende,

kall på Skottland, i din gjestfrihet er

tenkt å være takknemlig og på hvis hjerte

din godhet har gjort et dypt inntrykk.

(engstelig fiolinmusikk)

(bølger slår inn)

- [Voiceover] I dag Carrickfergus er en satellitt

byen Belfast, men på 1300-tallet,

Belfast var ikke mer enn en liten landsby

og Carrickfergus var den viktigste byen i Ulster,

en strategisk utpost av stor militær betydning.

Det var livsviktig at Edward Bruce fanget den

for å hindre engelskmennene fra å lande en hær der.

- Slott som Carrickfergus var maktbasen

for anglo-normannerne eller anglo-irene.

Dette var menneskene som hadde kommet inn

og overtok gælisk Irland og disse

var menneskene som Bruce hadde til hensikt

å prøve i invasjonen hans.

Så for Edward Bruce er dette slottet et veldig

viktig mål, og det er han veldig lyst på å ta det.

- Fordi han må ta Carrickfergus.

Hvis han kan ta Carrickfergus,

det betyr at Roberts posisjon i sine kriger mot

engelskmennene i nord, det åpner opp alt.

Hvis de kan ta Carrickfergus da

hele nordsjøen sonen er deres og sannsynligvis

hele sjøsonen til høyre ned mot Bristol.

Og hvis du kan kutte av den kanalen,

deretter oksygenet til tilførselsveiene

for Edvard den andre er nesten utryddet.

– Sikkert ett motiv bak den irske invasjonen

var at de kunne skade engelsken på en eller annen måte

tilførselsveier og kilder til engelsk forsyning.

Nå hvis du kunne kutte av den slags forsyning,

du kan gjøre et stort innhugg i fienden

støtte eller støtte til fienden.

Og jeg tror Irland var, Irland er anerkjent for

har vært en veldig viktig brødkurv for engelskmennene.

- [Voiceover] Skottene tok Carrickfergus

By uten store problemer.

Slottet var et mer vanskelig forslag.

Det gjorde ikke Edward Bruce har beleiringsutstyret

trengte å ta slottet med storm så han omringet

det og forberedt på å sulte sin garnison til underkastelse.

- Når Edward Bruce ankom Irland i 1315,

han er veldig opptatt av å identifisere seg selv med Carrickfergus.

Og det er faktisk en stund han er her som rundt

et dusin gæliske høvdinger eller til og med mindre konger

kom til ham og forkynn ham høykonge av Irland.

(angstelige fiolintoner)

- [Voiceover] Så alle sammen Kings of the Irishry

kom til Sir Edward og gjorde sin hyllest til ham.

Han var godt satt nå og på en god måte

å erobre landet helt,

for han har på sin side irene og Ulster.

- Alle heier Edward the Bruce,

Høy konge av hele Irland!

(sverd løsner)

- [Voiceover] Med Edward nå proklamert

Høykonge av Irland, mange gæliske ledere

ga sin støtte bak Bruce-invasjonen.

Troskap til en skotsk konge i Irland

var å foretrekke fremfor støtte en fraværende engelsk konge.

- Det var irske allierte av Bruces

som hadde overbevist dem at dette ville fungere.

Irene ville ha engelskmennene ut.

Irene hadde vist seg ute av stand

av å forene seg bak evt én figur i Irland

og så det beste derfor var å få noen

fra utenfor Irland bak hvem de kunne samkjøre.

– Det er en interessant del av

historien til Irland og Skottland.

Det er kulturelle koblinger, det er ingen tvil

om det, men egentlig er det viktig

politisk sprang mellom dem med Edward

kommer bort og hevder det høye kongedømmet.

Og du kan si at det var feil,

du kan si det politisk grep.

Du kan si mye, men egentlig

Jeg synes det tyder på at det er en anerkjennelse,

selv om han er politiker det er en anerkjennelse

at det er en mulighet her

det er noe han kan bygge videre på.

Styrken til kulturelle bånd var varige

og har pågått siden tidlig middelalder.

- [Voiceover] Den anglo-irske var helt tatt

av vakt ved invasjonen og var enda tregere til å reagere.

Den engelske kongen fortalte sitt representant i Dublin,

Edmund Butler, for å samle anglo-irerne

Herrer og reis en hær.

Den kraftigste av disse Lords var Richard de Burgh,

jarlen av Ulster.

Han var også Robert Bruces svigerfar.

Skottene marsjerte sørover gjennom de Burghs landområder

i Ulster inn i et gap mellom Slieve Gallion

mot vest og Cooley Fjell i øst.

Dette området er kjent som Moyry Pass og til i dag

det er en viktig korridor mellom Irland nord og sør.

Edward Bruce var nå blir guidet inn i Leinster

av folk som hadde gamle poeng å gjøre opp

med lokale anglo-normanniske herrer.

Den mest beryktede anglo-normanniske familien

var de Verdons, som holdt omfattende

eiendommer i Meath- og Louth-områdene.

De Verdons hadde håndhevet en voldelige krav over folket,

i hovedsak hersker område ved frykt og utpressing.

– Dette var en de Verdon slott og de var

å være veldig viktige spillere i

kampen mot den skotske invasjonen.

(dramatisk fiolinmusikk)

Det føydale systemet er virkelig som en beskyttelsesracket.

Hvis du er en leietaker eller en bonde,

du betaler skatt eller så gjør du det tjeneste for din Herre

men til gjengjeld vil din Herre beskytte deg.

Og det er hva dette slottet er designet for å gjøre,

er å symbolisere den kraften og den evnen til å beskytte.

Men det går egentlig ikke.

Bruce kommer ned fra Ulster med hæren sin,

han tar en titt på dette og veldig fornuftig

tror vi allerede er det bundet opp med én beleiring

på Carrickfergus, dette stedet ser ganske uinntakelig ut.

Vi gir det en swerve.

Så de bare lar det være men det er mer enn

en måte å flå en katt på og hva de gjør er

de brenner den nærliggende byen Dundalk

og det viser til lokalbefolkningen det

deres herrer og herrer ikke lenger har evnen

for å beskytte dem og det gjør akkurat det som tar

det slottet ville gjøre det, men det er mye enklere.

(kvinner skriker)

(dramatisk trommeslag)

– Dundalk led veldig hardt

i løpet av Bruce-invasjonen.

Ikke vilkårlig, tror jeg det var

fordi den ble holdt av de Verdons.

Du ser på alle stedene de angriper,

det er vanligvis en lokal politisk grunn til det.

Det er ikke en slags vilkårlig

teppebombing av Irland av dem.

- [Voiceover] Med mindre kongen av England

invaderer Skottland igjen, skottene

skal prøve å erobre Irland i vinter

og irerne i Irland vil hjelpe dem.

Jeg har mistet alt kjempe mot Edward Bruce.

Landene mine, hestene mine, rustningene mine,

min husleie og mine inntekter.

(kampsang)

– Det var veldig lite samordnet

motstand mot Edward Bruce til å begynne med.

Men på slutten av hans første sommeren i Irland,

deres regjering var begynner å gjøre seg gjeldende

sammen og det ble realisert som de ville ha

å få en hær og marsjere etter ham

og prøv å møte ham i felten.

- Richard de Burgh var jarl av Ulster.

Han skapte en nesten ugjennomtrengelig,

uovervinnelig rike for seg selv.

Han er en av de mektigste

Anglo-normanniske magnater på øya.

Han kontrollerer land i Connacht, han kontrollerer

mesteparten av landet rundt her i Ulster.

Det er han som sier til sjefsguvernøren

Edmund Butler som han vil ha å takle Bruce selv.

- [Voiceover] Jeg har her en egen kraft

av 20 bataljoner, er det stor nok til å utvise

et likt antall fra landet eller drepe dem i det.

- Han vil tilbake til Ulster

og faktisk bryte Ulster tilbake fra Bruces

fordi det er nesten som en personlig fornærmelse mot ham.

Dette er hans svigersønn som effektivt sier,

"Jeg skal sende broren min over

"å ta bort ditt personlige rike."

Richard de Burgh effektivt sier "Jeg har ikke dette."

Og han bestemmer seg for at jeg er det skal marsjere fra Connacht,

Jeg skal ta mine gæliske allierte, og det gjør vi

kommer til å beseire Bruce inn bakgården min effektivt.

(angstelige fiolintoner, lavt trommeslag)

Ser du på denne siden, tror du dette

litt er litt mer forhistorisk enn

nettstedene over veien, eller?

- Jeg vet ikke.

Du kan se en stor steinmur der borte.

- Jeg vet, det ser ut ekstremt interessant.

Å wow, se hvor store disse steinene er.

– Massivt, forsiktig her, det raser sammen.

– Jeg vet, dette er kjent som det gamle fortet.

Kjent lokalt i Connor som skyttergraven.

- Men det er en motte, ikke sant?

- [Gavin] Det er det.

- [Tony] Hvorfor er den her, hvilken funksjon har den?

- Det er vel det Connor er det en veldig

viktig anglo-normannisk kirkelig senter.

Vi tror det kan ha vært det befestet så når som helst

de Burgh kommer opp jaget etter Bruces hær,

han finner seg plutselig tom for forsyning.

Han kommer fra Antrim hit pga

den har butikker med det de trenger.

Nå kommer han hit for å forsvare det og ta de butikkene.

Bruce er der ute og ser på ham.

De Burgh kommer opp her med en irsk alliert, Felim O'Connor.

Felim O'Connor derimot, halvveis i denne kampanjen

å jage etter Bruce, går tilbake til Connacht.

Så de Burgh blir faktisk stående høyt og tørt.

Sir Philip Mowbray faktisk organiserer skottene

å gå og vifte med bannere og håner anglo-normannerne

å komme ut og jage ham, komme ut og jage ham.

De Burgh ser bannerne og de går ut

i den retningen og de blir truffet i flanken

og så ser Bruce kamp og blir plutselig med.

De omtaler denne kampen som å være

en av de blodigste av kampanjene.

Marken er våt av blod.

- [Tony] Som arkeolog dette er veldig interessant.

Det står "Feltet var helt dekket

"ved våpen, våpen og døde menn."

(sverd som klirrer, roper)

- [Voiceover] Feltet ble snart våt av blod.

Vi kjempet der med så stor innbitthet

og slo slike slag på hverandre med pinne,

med stein og med stumpe våpen

ettersom hver side kunne lande på den andre,

at det var forferdelig å se.

(våpen klirrer, skriker)

(illevarslende toner)

– De Burgh er mest mektig Lord i Irland.

Han er en kampbror til Edward den første,

han var i Bannockburn, han er et militærsinn.

Han er en god, god kriger og likevel når

han kommer opp hit, han er allmektig.

Etter slaget ved Connor,

kraften hans nesten fullstendig brutt.

Han går herfra knust.

Etter Connor er Ulster skotsk.

Det er ikke lenger de Burghs land i det hele tatt.

Hvis han trodde at han skulle

send en melding til Bruces at

"Vent her, dette er gressmatten min."

Det som faktisk ender opp med å skje er

han må forlate Ulster, han flykter fra Ulster.

Annalene til Connacht refererer heller til ham

vemodig som nesten å være som en vandrer

opp og ned landene med ingen herredømme, ingen makt.

(dramatisk fiolinmusikk)

- Vis dem forsiden.

Soldater, armer! (roper)

Vis dem! (roper)

- [Voiceover] Irland var bare én front

i Robert Bruces krig mot engelskmennene.

Han hadde raidet territorier i Nord-England

og personlig ledet hæren som la

beleiring av engelskmennene grensebyen Carlyle.

Ingen kunne benekte at Bruce-brødrene var årsaken

store problemer for engelskmennene både i inn- og utland.

- Jo flere de er,

jo mer ære har vi alle ute

hvis vi tåler det til slutt.

Vi er satt her i fare å vinne ære eller for å dø.

Vi er for langt til at han kan flykte,

la derfor hver mann være verdig.

Her er samlinger av dette landet

og de vil flykte, det tror jeg sannsynligvis.

Og til hver mann, angrip dem kraftig.

(jevn trommeslag)

(dramatisk fiolinmusikk)

- [Voiceover] Rett etter at han kom,

Edward Bruce hadde seg selv utropt høykonge av Irland.

I et forsøk på å smi en Irsk-skotsk allianse,

støtte for Edwards påstand kom fra Domhnall O'Neill,

den mektige kongen av Tyrone.

Engelskmennene i Irland, kjent som anglo-irerne,

var i uorden.

En av deres største Lords, Richard de Burgh,

hadde blitt knust i kamp.

Edward Bruce hadde nå kontroll over det meste av Ulster.

Han tok med hæren sin sørover inn i Leinster,

treffer hjertet av anglo-irsk makt.

(engstelig fiolinmusikk)

- Vinteren 1315, 1316, den Skotter er i en posisjon

hvor de faktisk er på terskelen til

feier alt foran dem.

Du kan ikke stoppe skottene, de har ikke hatt noen alvorlig revers.

(rustningen klirrer)

Da Bruces invaderte Irland,

de eneste menneskene nesten uten unntak

som støttet dem var de innfødte irene.

Grunnen er at hvis du var medlem

av den engelske kolonien i Irland og deg

sluttet seg til Bruces, det gjorde deg til en forræder.

Så det var veldig lite støtte for dem i Anglo-Irland.

Overveldende ble det en krig mellom

engelskmennene i Irland og de innfødte irerne

og de hadde bare støtte fra de innfødte irerne.

(torden, regnet øser)

- [Voiceover] Skottene visste det totalt sett

seieren i Irland var langt fra sikker.

Snart var de det møtt med en ødeleggende

fiende som ikke kunne beseires i kamp.

- [Voiceover] The himmelen skyter sinne som om

åndene våre falne fiender bønnfalt

de ujordiske kreftene til å helle sine

samlet butikker på våre uskjermede hoder

direkte mens vi gikk gjennom det.

- [Voiceover] Kraftig regn hadde falt i mai 1315,

måneden der Skotter ankom Irland.

Hele sommeren var landet plaget av

det verste været sett over hele Europa i generasjoner.

Da tiden kom for å samle det som var

venstre av høsten, realiteten var dyster.

Det ville ikke være nok mat som varer vinteren.

Dette var begynnelsen på Stor europeisk hungersnød, en

av de verste naturkatastrofene i kontinentets historie.

- I de første årene av 1300-tallet,

Europa er utsatt for en serie av avlingsfeil

og det kulminerer i Stor hungersnød fra 1315 til 17.

Livet var ganske vanskelig generelt i Irland.

Innen Edward Bruce ankommer i 1315, befolkningen

ville nok vært det vesentlig svekket.

Det er et fattig land.

Folk blir utsatt for Jeg antar misgjerningene

krig hele tiden enten du er med

et gælisk eller et anglo-irsk område.

Edward Bruce kommer inn hit til et land

der det ikke akkurat er optimale forhold

for befolkningen på den tiden.

Faktisk kommer det til bli veldig vanskelig

veldig raskt fra 1315 til 17.

- [Voiceover] Mange plager i alle deler av Irland.

Veldig mange dødsfall, hungersnød og mange rare sykdommer.

Mord og utålelige stormer også.

– Jeg synes det er veldig talende det et tall

av de irske annalers kilder for perioden

og senere faktisk skylde på hungersnøden selv

om tilstedeværelsen av Bruce-hæren.

Det har de på en eller annen måte forårsake det eller forverret det

selv om de også kritiserer engelskmennene

styrker for å legge til det også.

Så det er absolutt en forstand for det

den vanlige befolkningen, de to kjøres sammen.

Apokalypsens fire ryttere,

Krig og hungersnød, her er to av dem

blir plassert på oss samtidig.

(engstelig fiolinmusikk)

I de første månedene hans av å være i Irland,

Edward Bruce helt klart runder opp store kropper

av forsyninger, bytte, bytte og sender den tilbake til Skottland

og det kan være at forsyningen var viktig

motiv for å gå dit i utgangspunktet.

Men når du kommer til 1316, 1317,

etter to mislykkede avlinger inn i din tredje dårlige vinter,

husdyrene ville synke.

Befolkningen ville flytte på jakt etter mat.

Det er virkelig en stor del av selve krigen.

- [Voiceover] Vi etterlot ingenting men høsten av en forkullet

ørkenen som nå var bitterhet av støv og aske.

Og i deres refleksjon begynte vi å se

Guds hånd utstrakt for å straffe synd.

Hungersnød og sykdom ventet på å ikke bli invitert

slik de undertrykte så ut rundt for en beskytter

og finner ut at han ikke har noen.

– Folk i middelalderen

forsto deres plass på en måte.

Det var slik systemet fungerte.

Så hvis du ble født inn i fattigdom,

du kan se frem til et etterliv av himmelen.

Det var det som ble solgt til dem, som holder deg på plass.

Verden drives på disse linjene, det er

de som jobber, de som be og de som kjemper

og avhengig av hvilken en du er født inn i,

det er der du bor, så det er en aksept for det.

Det er en slags fatalisme om hva du er født inn i.

Det ville være en idé at vel dette er min lodd

og det er dette jeg må tåle.

Du blir straffet på en måte ved lidelse

nå for noen uidentifiserte synder som du

eller noen andre gjorde det for en stund siden.

Så det er verdensbildet,

det er hvor katastrofalt hendelser er forstått

som Bruce-invasjonen, som hungersnøden,

som Svartedauden det følger ikke så lenge etterpå.

- [Voiceover] Som året 1315 gikk mot slutten,

Edward Bruce holdt kampanje i det irske midtlandet.

Han var mange mil fra basen i Ulster

og hans hovedprioritet var å finne

mat og husly for hæren hans.

Men i et scenario som var det blir mer og mer vanlig,

lokalbefolkningen led krigsbyrden.

– Tanken er ikke å engasjere så mye

i faktiske kamper om å ta en falanks,

et stort antall menn gjennom et territorium og ødelegge det.

Ødelegg alt i den som kan

hjelpe beboerne en gang du har gått gjennom.

Så du sulter dem ut.

Den store hungersnøden blitt beskrevet som

et tidlig eksempel på total krigføring pga

den angriper kvinner og barn så vel som menn.

Og jeg mistenker at dette plutselig kan

har vært i Edwards hode i Irland.

– Jeg har sett på et eksempel på et angrep

på en bygd utenfor Slane i County Meath.

Det er en oppføring som sier at 80 menn,

kvinner og barn ble drept ved et angrep fra Bruce.

Så selv fra det kan du bare fortelle

at det må ha vært enormt vill.

Ingen kvartal ser ut til å ha blitt gitt.

Dette var en landsby i et engelskkontrollert område.

Så hva du har selv i et land

som ble brukt til ganske brutal krigføring,

ser ut til hva som skjedde med Edward Bruce

å ha overrasket folk allerede da

i voldsomheten til det som skjedde.

(regnet øser)

Det er nok det verste tid til å være i live

middelalderen er den første halvdelen av 1300-tallet.

Det er stort sett et helvete.

(engstelig fiolinmusikk)

- [Voiceover] Herjet av hungersnød,

mange områder var øde.

Hele byer forsvant på denne tiden

som Audrey nær Athye.

Dette stedet var en gang en blomstrende bosetning

men ble forlatt på 1300-tallet.

Da en kirkegård ble gravd ut der,

over 1000 skjeletter ble funnet.

Noen av dem stammer fra tidspunktet for Bruce-invasjonen.

(engstelig fiolinmusikk)

- I løpet av gravearbeid her

over 1200 mennesker ble funnet, altså en full middelalderbefolkning.

Og vi la merke til at dette faktisk er et område

at Bruce-hæren går gjennom pga

de går gjennom Athye og området rundt.

Så det var et område som ville blitt berørt

uten en skygge av tvil av krigene.

Når du kommer for å se inn på hvordan ting

egentlig var for folk hundrevis av år i fortiden,

hvis du ser på menneskelige levninger,

du ser rett inn i ansiktet

av noen som var i live på den tiden

at Bruce-invasjonen fant sted.

Hvilke typer skader de pådro seg

er praktisk talt utenkelige for oss nå.

Det tøffe aspektet ved deres Livet er ganske utrolig.

De menneskelige levningene er som

en historiebok om folks liv på den tiden.

– Her har vi et individ som er mannlig

og i alderen mellom 35 og 45 år ved dødsfallet.

Bevis på mellommenneskelig vold ville være

tydelig ved tilstedeværelsen av skarp krafttraume

til hodeskallen som vi har her i frontalbeinet.

Kommer inn på et punkt som har skarpe kanter

på hver side som indikerer at den kan ha

vært et sverd og det kommer bare til et punkt

over øyet som savner så vidt øyet.

Så her har vi frontalbeinet som

har øynenes baner her og her

og dette er øret.

– Denne hannen var nok overfor angriperen sin

og et høyrehendt angrep har trolig kommet inn

fra et sverd og har feid inn slik.

(sverdene klirrer)

Den skarpe kraft traumer, det sannsynligvis blottet hodeskallen.

Denne personen er utrolig heldig fordi han overlevde

dette slaget og så vel som dette bladet kommer gjennom her,

det er den stumpe kraften traumer på toppen av hodet.

Så enten samtidig eller ved to separate anledninger,

denne mannen ble truffet av to forskjellige våpentyper.

Et skarpt krafttraume, sannsynligvis et sverd

og deretter en stump kraft traume som kunne

være en rekke forskjellige våpen men

typen ting i middelalderen

som kan påføre dette type kraft er ting

som hammere, den typen våpen.

Vi har noen fra det samme kirkegård hvor folk,

vi kan fortelle at de har løftet armene

over ansiktene deres i en forsøke å avverge slag.

Så egentlig er det, de menneskelige levningene er det

den menneskelige historien om hva som er pågår på denne tiden

og denne mannen er en av de mennesker som har levd gjennom det.

(avslappede fiolintoner)

- [Voiceover] Bare en noen mil nordøst for

den nå forsvunne byen Audrey er en enorm

kunstig haug, motten til Ardskull.

I dag er motten dekket med trær men inn

på 1300-tallet hadde den en veldig forskjellig utseende.

I januar 1316, de anglo-irske Lords

samlet en stor hær her kommandert av Edmund Butler,

den engelske kongens representant i Irland.

De visste at den skotske hæren var i nærheten

og var fast bestemt på ødelegge dem en gang for alle.

Battlefield-arkeolog Tony Pollard er

følger sporet av Edward Bruce og

skotsk hær som de avanserte gjennom Irland.

- [Tony] Det kan ikke nektes

at dette er veldig imponerende.

- [Gavin] Absolutt, ja.

- Vi har lett etter slagmarker alle sammen

veien ned for å komme hit og overalt

vi har vært, vi har sett motter.

Men det har de alle vært mye mindre enn dette.

- Det vi har her Tony er

en svært viktig bosettingsplass.

Så hva vi ser på er denne enorme haugen det

opprinnelig ville ha hatt en trepalissade på toppen.

Den ville ha hatt en liten garnison inne

men det vi ser i dag er bare et lite

brøkdel av det som pleide å være her.

Det ville ha blitt et stort oppgjør

som fulgte med denne motten og når anglo-normannerne

kom til Irland, konstruerte de disse

mottes for å prøve å kontrollere landskapet.

Så du vil konsekvent finne dem ved siden av

rute måter, enten de er veier eller elver.

Vi er ved siden av en vei her, en vei som

det ville Bruce-hæren ha gjort marsjerte ned opprinnelig.

Bruce-hæren er den største hæren

som virkelig noen gang har kommet til landet

og det er den største hæren å bli sett for

et antall hundre år i Irland.

Og en hær i den størrelsen må det

operere langs de viktigste rutene.

Den må bevege seg nærme disse maktsentrene

konsekvent og det er akkurat det det vi har på Ardskull.

– Så disse er som slott egentlig, men bygget på det billige.

– Det er akkurat det, en rask løsning å prøve

og kontrollere et territorium så raskt de kan.

– De anglo-irske, virker de å ha en ganske stor hær her.

De hadde sikkert en mulighet her

å knuse til skottene som på dette tidspunktet

må ha vært i en ganske falleferdig tilstand.

Men de lar det liksom gå, gjør de ikke?

– Å absolutt, det er ingen tvil

at de var betydelig i undertall

skottene og burde ha vunnet.

Skottene sier at det var rundt 50 000

Engelsk kom over dem, de hadde rundt 10 000 mann

og de beseirer, bruker taktikken du ville

være kjent med kl Bannockburn, beseire engelskmennene.

Hvis du så ser på andre siden av regnskapet,

de anglo-irske regnskapene, hva de sier

er at skottene faktisk ikke gjorde det

har mye med denne kampen å gjøre.

At de hadde litt av en uenighet blant

seg selv og etter drepte rundt 70 skotter,

de mistet fem mann og så hadde de

dette argumentet og forlate feltet.

Så det var virkelig uheldig hva skjedde med dem her.

- Uansett hvordan du kutter det,

det lover egentlig ikke godt for anglo-irerne gjør det?

Enten er de beseiret av skottene gjennom

ren kraft av våpen eller de kan ikke bli enige

seg selv hva de skal gjøre og ha en barney og deretter rydde av.

- Jeg ville hate å balansere det, men du har

å vurdere at Skotter mer enn sannsynlig

beseiret dem militært på slagmarken.

– Skottene har lov å kjempe en annen dag.

– Jepp, lov til å kjempe på deres premisser

og lov til å kjempe en annen dag og krigen

fortsetter og elendigheten fortsetter for alle egentlig.

- [Voiceover] Ardskull var en savnet

mulighet for anglo-irerne.

Edmund Butler hadde mislyktes å ta sin beste sjanse

ennå å utslette Edward Bruce og nå Dublin

lå åpen for overfall av de seirende skottene.

Men i de dagene som fulgte kampen,

de fant seg selv fanget i krigens tåke.

Den skyen av usikkerhet når en hær er usikker

av sin egen evne og fiendens intensjoner.

Skottene var sultne og utslitte.

Edward Bruce kjente dem var i ingen tilstand

å angripe mest viktig by i Irland.

- På slutten av den første kampanjesesong hvis du vil,

samtidens mening var at Bruce vant.

Han hadde fordelen og han hadde en mulighet

deretter for å konsolidere hans posisjon og arbeid fremover.

Problemet for ham var vel

at den første sesongen i Irland

var også det første av disse hungersnødårene.

Forholdene var ikke modne for ham

å gjøre noe veldig forseggjort til å begynne med.

Jeg tror til og med Edward Bruce var,

selv etter hans første spørsmål om måneder i Irland

han kan ha begynt tror det kanskje ikke var det

kommer til å gå like lett som hadde han tenkt først.

(rustningen klirrer)

- [Voiceover] Skottene hadde ikke noe annet valg enn å begynne

den langsomme og smertefulle marsjen nord til deres base i Ulster.

Forsyningene deres var nå nesten borte

og mennene begynte å dø av sult.

– Hva skjedde under kurset

av Bruce-invasjonen var veldig ekstrem.

Samtidige beretninger sier at folk

slet så mye, de ty til

til kannibalisme i deler av Irland.

- [Voiceover] Det ble sagt virkelig at noen onde menn

ble så fortvilet over hungersnød som de dro

ut av kirkegårdene likene av de gravlagte

og stekte likene på spytter

og spiste hver eneste av dem.

Og kvinner spiste sønnene sine for sult.

- Det var veldig dystert tid og jeg tror det var,

timingen var ødeleggende fra skottenes ståsted.

(engstelig fiolinmusikk)

- [Voiceover] Den svekkede skotske hæren

haltet tilbake til Ulster.

Selv der var ikke skottene sikre

som Carrickfergus Castle, det viktigste

høyborg i nord, holdt ut mot dem fortsatt.

Edward Bruce stolte på de prøvde og betrodde

våpen for beleiringskrigføring, sult.

– Det gjør egentlig ikke skottene trenger store beleiringsmotorer.

De trenger ikke være aktive angriper dette hele tiden.

De sitter bare ute i beleiringskameraet sitt

og la naturen gå sin gang.

Så det er en utrolig brutal konflikt men

det er ikke en som involverer lobbar enorme raketter inni.

Det er bare å holde dem på flaske og kl

ett punkt sender skottene utsendinger inn i

slottet for å forhandle og de blir tatt

fange ved garnisonen og ryktene begynner

lekke ut at disse gutta har faktisk vært

spist av garnisonen, så sultne er de.

Og til slutt tar naturen sin gang

og rundt slutten av juli, august 1316,

litt over et år etter at beleiringen begynte,

slottet åpner portene og Edward Bruce tar kontroll.

- [Voiceover] Denne seieren kunne ikke skjule seg

det faktum at Edward Bruce var fortsatt

langt fra å bli gjenkjent

over øya som den høye kongen.

Felim O'Connor, kongen av Connacht,

nå kastet loddet inn med Bruce og angrep

Engelske bosetninger overalt den vestlige provinsen.

Men han ble beseiret og drept i slaget ved Athenry.

Andre gæliske høvdinger viste lite

eller ingen interesse for å bli med i skottene.

- Det med Irland i middelalderen

som ikke er sant for Skottland er det

Irland var et veldig polarisert samfunn.

Du hadde den innfødte irske og du hadde engelskmennene i Irland.

Så selvfølgelig var det nok litt naivt

å tenke at de kunne legge disse til side

interne splittelser og heve seg over det for

en slags omvendt felles nasjonal sak.

- [Voiceover] Bruce fortsatt hadde støtte fra

en formidabel gælisk leder, Domhnall O'Neill fra Tyrone.

O'Neills hær representerte de viktigste

Irsk støtte til den skotske kampanjen.

– I stedet for å kjempe mot engelskmennene,

vi kjemper oss selv og så vi skylder oss selv

elendigheten vi er rammet av.

Degenererer.

Åpenbart uverdig for våre forfedre.

Det var ved deres tapperhet og praktfulle gjerninger

at den irske rasen i alle tidligere tider

beholdt vår frihet.

Vi må være i harmoni hjemme.

Vi må straffeforfølge dette krig med våre forente styrker

hvis vi skal gjenvinne vår frihet.

– Tanken om at de tenkte på seg selv

som særpreget irsk dukker opp, men

Irland er fortsatt et veldig delt land

i det meste av middelalderen.

Det er tragedien at de

slo seg ikke sammen og jobbet sammen.

Det skjedde bare aldri.

- Det kan du argumentere for disse irske lederne burde

har satt forskjellene sine til side i denne nasjonale saken.

Men du spør en person til å spille

på å miste alt som han har i verden

for en større sak og det var for mye å forlange.

Hver av disse irske lederne var

leder av en gren av familien.

Han var en som var det prøver å holde på landet sitt

og til syvende og sist handler det om land.

(avslappet gitarmusikk)

- [Voiceover] Edward Bruces kampanje

holdt på å miste fart.

Han trengte desperat forsterkninger

og forsyninger til hans utarmet og svekket hær

og bare én mann kunne gi slik bistand.

I september 1316 reiste Edward til Fife

å se sin bror, den Kongen av Skottland selv,

Robert Bruce.

– Irene er imponert.

Regjeringen er redd for kilen

som har blitt presset så raskt inn i hjertet

av engelsk innflytelse, og likevel gjorde du det

ikke marsjere videre til Dublins murer.

- Hånden min ble tvunget.

Hungersnød og tretthet bar slite mine få gjenværende

menn mens Carrickfergus fortsatt lå under beleiring.

Jeg hadde ikke råd til en kamp på to fronter.

Jeg fulgte rådene dine bror.

Krev ingenting før du

har kraften til å styrke kravet ditt.

- Jeg frykter at de må møte vreden til

to konger å overbevise dem om deres lojalitet.

Fyll på lager, forsterk mennene dine.

Forbered deg på krig.

– Det var alltid Edward Bruce som vi ser i forgrunnen

i denne invasjonen av Irland og faktisk Roberts

samtidsbiograf, denne mannen John Barbour

som skrev et veldig langt dikt om Robert

senere på 1300-tallet,

han maler Edward som en litt av en bråkmaker

og at Robert ville kvitte seg med ham.

Men jeg tror det finnes andre grunner til det.

Jeg mener alle moderne bevis

antyder at Robert og Edward var veldig nærme.

Edward var Roberts høyre hånd.

– Det kan være at Edward var lysten

å bevise seg som den verdige etterfølgeren,

verdig potensial etterfølger til Robert Bruce.

Edward kan ha tenkt godt om jeg er det

kommer til å bli den neste kongen av skottene,

kanskje jeg burde vise det Jeg har sansen for det.

For han må ha følt noe overskygget

Jeg tenker på broren Robert.

– Hele tråden går gjennom denne historien

Jeg tror det er forholdet mellom de to brødrene,

Robert og Edward og det er et forhold

som jeg ikke tror har vært det gitt nok oppmerksomhet.

Jeg tror det finnes antagelser gjort om det

og jeg tror noen av dem er veldig feil.

En av dem er det Robert ønsket å få sin

bror ut av veien fordi han var en mulig trussel.

Jeg synes det er absolutt tull.

Robert sendte broren sin til Irland pga

han stolte helt på ham, og jeg tror ikke det

lukter i det hele tatt mistenkelig eller vanskelig

forholdet mellom Edward og Robert.

Og la oss innse det,

hele Bruce-familien nesten blitt utslettet.

Alle de andre brødrene er døde.

Det er bare det paret, og jeg tror

de har et ganske nært bånd.

(dramatisk fiolinmusikk)

- [Voiceover] Kong Robert ankom Irland på denne måten

og når han hadde oppholdt seg inne Carrickfergus i tre dager,

de konsulterte og bestemte det med alle mennene deres

de ville hull sine gjennom hele Irland

fra den ene enden til den andre.

– Det er for meg veldig interessant at en femtedel

av John Barbours dikt er viet til den irske ekspedisjonen.

Og det tyder på det til samtidige dette

var en veldig viktig ting, det var en stor sak.

Mye større avtale enn de fleste skotske

historikere har gjort det siden.

- Da Robert Bruce kom til Irland,

hæren marsjerte ned og det var de

tydelig marsjerte mot Dublin.

Dublin var i sentrum av alt i Irland.

Det var hovedkvarteret av den engelske regjeringen

og hvis du skulle velte den engelske regjeringen

i Irland måtte du få kontroll over Dublin.

De kom så langt som til Castleknock og de

så på byen og de tenkte på

et angrep på den kanskje neste morgen.

Innbyggerne i Dublin, de gikk inn

veggene og brente forsteder etter dem til

nekte skottene dekning som de prøvde å komme seg til byen.

Innbyggerne i Dublin rive ned sine egne vegger,

de trekker seg tilbake i selve

bastioner i kjernen av byen.

Guvernøren flykter fra Dublin for Cork.

Det er effektivt vidåpent.

– Det er vanskelig å se annet enn fangsten

av Dublin hva ville ha tippet balansen i Irland.

Det tar dem over et år å ta Carrickfergus,

det faller og det gjør det ikke virkelig gjøre mye forskjell.

Hva prøver de egentlig å oppnå?

- Problemet for Robert Bruce når han

var i Irland var at han var engasjert

til et kort, skarpt sjokk her i Irland.

Han kunne ikke bruke et år på å henge

rundt utenfor Dublin for at de skal overgi seg.

Så jeg tror de tok en se på situasjonen

og de skjønte at det var det enten en langvarig beleiring eller

vi bare forlate Dublin for tiden og marsjer videre.

(dramatiske fiolintoner)

- [Voiceover] Forlater Dublin,

skottene marsjerte vestover til Leixlip hvor

de brukte fire dager brenning og plyndring.

Lenger sør, fransiskaneren munker ved Castledermot

hadde ingen grunn til å ønske velkommen tilnærmingen til Robert Bruce.

To år før,

broren hans hadde ødelagt deres kloster i Glandore.

(spente fiolintoner)

Gjennom hele kampanjen skottene

hadde sett religiøse ordener som legitime mål

fordi disse samme religiøse ordre sto anklaget

å begå sine egne grusomheter

mot de innfødte irerne.

– Så disse stedene er absolutt ikke satt til side,

de er ikke alene.

De er involvert i denne konflikten.

– Det er de, ingen av sidene tilbyr

noen helligdom til disse stedene i det hele tatt.

Dette er rettferdig spill, det er ingen rim eller grunn

hvorfor de nødvendigvis er single ut et bestemt kloster,

kloster eller kloster, men når de gjør det,

de besøker vreden til Bruces på stedet.

– Det demonstrerer bare hvor alvorlig skottene

handlet om dette stedet og denne operasjonen.

De etterlot seg ingen stein uvendt egentlig, gjorde de?

- Nei, det gjorde de ikke.

I remonstransen i 1317 av Domhnall O'Neill for eksempel,

det er direkte påstander om det

munker går rundt og jakter på irer.

- Munkene?

- [Gavin] Munkene går ut på jakt etter irer

fordi han vil si "Dette er kaoset

"den Edward den andre har rammet Irland.

"Det er derfor vi vil ha Edward Bruce for å komme bort og redde oss."

(sverd som klirrer, skriker)

Den ene siden anklager den andre siden for

det absolutt mest forferdelige tenkelige forbrytelser.

– Det er grusomt egentlig.

Det vi ser på er total krig antar jeg,

absolutt ingenting er hellig.

Det er alt det Braveheart-tullet om

skottene er alltid den underdog og engelskmennene

aggressor men når du gå tilbake og se med

et objektivt øye, er skottene i stand til

blande det sammen på en dårlig måte med de beste av dem.

Eller skal jeg si det verste av dem.

- [Voiceover] Bruce-hæren var

skjærer seg gjennom hjertet av Irland,

etterlater seg et spor av ulmende aske

og et land blottet i dets kjølvann.

(torden)

(illevarslende gitartoner)

(knirkende ild)

- Det er et skotsk militær øve på å faktisk

nekte din fiende mat, forsyninger, ressurser og proviant.

Det eneste er selvfølgelig at den faktisk raner

din egen hær av evner å ha proviant også.

- Hvis du kunne snakke om opinionen i

tidlig på 1300-tallet som kan ha begynt

å svinge oppfatningen litt mot skottene, noen

folk sa "Hva var så galt med engelskmennene?"

Det er én kilde som sier akkurat dette.

Våre gamle utlendinger er det mye bedre enn disse

nye utlendinger som har kommet inn og gjør all denne skaden.

– Det er bare å se på kampanjen.

Hvor uendelig det nesten virker veving rundt og rundt

først forbi Dublin ned i Leinster,

over til Limerick, tilbake over, tilbake opp.

Er de faktisk desperat på jakt etter mat?

De sulter nesten i hjel, de spiser hestene sine.

Hvordan forklarer du det?

- De marsjerer til steder å prøve å

vekke den irske befolkningen å slutte seg til deres side.

Så jeg mener det lengst sør de kommer til

er innenfor synsvidde av Limerick bokstavelig talt

og de prøver å få O'Briens for å bli med dem.

Problemet med O'Briens som med O'Connors

og mange andre dynastier er at det er to

rivaliserende grener og en gang en side sier

at han kommer til å bli med skottene,

den andre karen blir hos den engelske regjeringen.

Og den typen samhold som de ventet,

det var fremmed for Irland tidlig på 1300-tallet.

- Forræderi stikker uforskammet inn

Irland blant adelen også ser jeg.

- Hva nå Robert?

- Krev ingenting før du

har styrke til å fullbyrde kravet.

Vi trekker oss tilbake til Carrickfergus, hytte, hytte.

- [Voiceover] Det var det flere dårlige nyheter for skottene.

En hær av engelske forsterkninger hadde

landet ved Yal og var på vei nordover.

– Spesielt den kampanjen er den man virkelig stiller spørsmål ved.

På et tidspunkt Kongen av Scots, broren hans

den høye kongen av Irland, mannen som ville ha

vært verge for det skotske riket i

dødsfallet av begge disse mennene,

Thomas Randolph, så de tre ledende menn i Skottland,

er ganske nær ved å bli sultet, drept,

jaktet på, utslettet på et tidspunkt da

Robert Bruce har bare en barnebarn til å følge ham.

Hva skjer, hvorfor gjøre det tror de det er verdt det?

- [Voiceover] Skottenes siste retrett

hadde en følelse av endelighet over det.

Robert var nødvendig tilbake i Skottland,

som engelskmennene var truer med å invadere igjen.

I mai gikk han om bord på et skip til hjemlandet.

- Det var en følelse av at Irland strekker dem for langt

og så mye som det er en en slags tofrontspolitikk,

de kan bare virkelig løpe effektivt én om gangen.

Jeg mistenker engelskmennene etter en stund vet det

og de vet det med mindre Edward Bruce forplikter seg

å virkelig ta et sted som Dublin,

det kommer ikke til å vippe balansen.

(illevarslende fiolintoner, trommeslag)

- [Voiceover] Det er det praktisk talt ingen informasjon om

hvordan krigen gikk i over en år etter Roberts avgang.

Det virker som for mange måneder skottene, irene

og anglo-irerne avsto fra videre kamp.

Den mest sannsynlige forklaringen er at hver side trengte

å komme seg etter nesten tre år med krig og hungersnød.

– Ekskommunikasjon er å bli uttalt mot

alle invaderer England og forstyrrer dens fred.

- Broren din kan kanskje å ha råd til å kjempe mot paven

men dersom dommen av himmelen kalles ned

på meg og mitt folk, hva skal det bli av oss?

- Vi skal selv henvende oss til paven.

Gjennom kardinalene skal vi overtale

dem at Irlands sak er rettferdig.

- [Voiceover] I 1317 O'Neill og andre

Gæliske ledere sendte et brev kjent som remonstransen

av de irske prinsene til pave Johannes den 22.

Det forklarte hvorfor de hadde støttet

Edward Bruce mot engelskmennene.

- Fra den tiden Engelsk krysset grensene

av vårt rike med ond hensikt,

med all sin styrke og bruker alt

ferdighetene i makten de har

prøvde å ødelegge folket vårt totalt

og utrydde dem fullstendig.

På grunn av de nevnte skadene da

og utallige andre som ikke kan

lett gripes av den menneskelige forståelsen,

vi er tvunget til å gå inn

en dødelig krig med de nevnte.

- Remonstrans hevder som Domhnall O'Neill hadde

støtte fra en stor antall irske biskoper

og det tror jeg kanskje vel være tilfelle fordi

hvis du leser teksten til remonstransen,

viktigheten av det er at den ble sendt til

paven som da var i Avignon.

Og derfor måtte den anke

til noe som kan vinne paven over.

Så det minner ham om det egentlig engelskmennene

kom til Irland fordi de hadde lisens

fra daværende pave å gjøre det, pave Adrian den fjerde

og den delen av deres oppdrag i Irland

var ment å være til reformere den irske kirken.

Men faktisk remonstrasjonen sier det motsatte skjedde.

De reformerte ikke den irske kirken,

de skadet den irske kirken.

Så det prøver å lage en kirkelig appell

å få paven til å ta irsk side mot engelskmennene

akkurat som samtidig Bruce i Skottland prøvde

å få paven til å ta Skottenes side mot engelskmennene.

- Og for å nå våre mål raskere,

vi kaller på vår hjelp og assistanse

den berømte Edward Bruce av Carrick

og bror til Herren Robert,

den mest berømte kongen av alle skottene

og sprang fra våre edleste forfedre.

- [Voiceover] I sin ordlyden Remonstrans er

uhyggelig lik Erklæring fra Arbroath,

som den skotske kirken og adelen

sendt til paven tre år senere.

– En rekke irske historikere samt

Skotske historikere oppdager hånden som

sto bak Arbroath-erklæringen

i Remonstrans.

At dette var et produkt av Bruces kansell hvis du vil,

et propagandadokument uten tvil

men det kommer med mange lignende poeng.

Irene hadde styrt for århundrer uerobret av

en utlending akkurat som Skotter gjorde det i erklæringen.

Den engelske kongen kom til irerne

som en venn, men forrådte dem som en fiende.

Det samme i Skottland.

Siden har engelskmennene regjert

som tyranner i Irland.

Det samme som Edward Først, eller Edward den andre

prøvde å styre i Skottland.

Så det er en direkte sammenheng mellom

disse to dokumentene, Jeg er ganske sikker på det.

Det er kontroversielt, men hvis ting er ikke kontroversielle

i historien er de ikke det verdt å snakke om.

– Det er i sannhet ikke for ære eller rikdom

eller ære for at vi kjemper.

Men for frihet alene som ingen ærlig mann

vil gi opp, men med livet selv.

– Jeg tror det egentlig er her Bruce

finner på noe som heter skotsk uavhengighet.

Bruce må ha innsett et sted langs linjen

det så lenge folk hadde denne lojaliteten til sine

klanen og deres familie, vi kunne aldri bygge en stat

eller en nasjon og jeg tror det var da han sa,

"Vi må gi disse gutter noe større

"enn seg selv til som de kan strebe etter."

Bruces støttespillere sender et brev til paven

ber ham om å utøve press

Edward den andre som gjenkjente Bruce

som den legitime kongen av skottene,

for å få slutt på disse forferdelige krigene.

De sier det til paven hvis du ikke gjør dette,

du vil være ansvarlig for blodsutgytelsen som følger.

Og i løpet av dette brevet

de kommer med to gode uttalelser.

Hvis Bruce noen gang skulle det underkast oss eller vårt rike

til kongen av England eller engelskmennene,

vi vil fjerne ham og sette opp en annen

bedre i stand til å styre oss som vår konge.

Og dette har jeg argumentert for er den første artikulasjonen

egentlig av det kontraktsmessige teorien om monarki i Europa.

Og så fortsetter de med uttalelsen

som mange fortsatt vekt domstol.

Så lenge 100 av oss er i live,

vi kommer aldri til å overgi oss.

Det er ikke for ære eller rikdom eller ære

at vi kjemper, men for frihet alene som

ingen ærlig person vil tape men med livet selv.

Hvem kan argumentere med det?

(dramatisk fiolinmusikk)

- [Voiceover] Omtrent 450 år senere,

Arbroath-erklæringen ville inspirere

en av de mest kjente påstander om frihet,

menneskerettigheter og selvbestemmelse noensinne skrevet,

den amerikanske uavhengighetserklæringen.

Dette dokumentet kunne ha hatt sine røtter i en glemt

krig utkjempet i Irland og Skottland århundrer tidligere.

Og i 1317 hadde den krigen fortsatt å komme til sin konklusjon.

Tiden begynte å renne ut for Edward Bruce.

To ganger hadde han og hæren en sjanse

å fange Dublin og to ganger hadde de mislyktes.

De irske kongene som støttet ham utenfor

av Ulster hadde blitt beseiret i kamp.

Men selv i møte med disse tilbakeslagene,

Edward hadde grunn til å tro at ting kan bli bedre.

I 1318 for første gang på mange år,

det ble en god høst.

Endelig klarte han det forsyne mennene sine ordentlig

og det kom nyheter fra Skottland

ytterligere forsterkninger var på vei.

Og så høsten 1318,

Edward tok beslutningen om å bringe

hæren hans sør og ut av Ulster.

– Vi vet at Robert sender

forsterkninger til Carrickfergus og det er bare

et spørsmål om hvorfor Edward bestemmer seg plutselig for det

forlate Carrickfergus før Kong Robert kommer over igjen.

Det kan være noe å gjøre med

en gjentakelse av hendelsene i 1317 når

Edwards leder effektivt fortroppen sørover

og Roberts hovedhær følger ham og det kunne

har vært en slags forsøk på å ta Dublin.

- Jeg mistenker at de bare dro sørover i oktober

1319 fordi de hadde en ny idé.

Det ble en siste innsats

som de trodde kunne gjøre susen.

Så skottene hadde fortsatt håp for Irland.

Det er bare mulig at de har det

vært i stand til å trekke en slags kanin

ute av hatten på det stadiet.

(avslappet gitar, pianomusikk)

- Vi er like sør for Moyry-passet

som er en av de viktigste måtene

å komme fra nord til sør.

Og vi er på bakken ved Faughart

som er like ved munningen av passet.

Så en veldig viktig strategisk plassering.

Det er fortsatt et veldig viktig sted.

Faktisk under problemene dette var et hot spot.

Så for Edward å være oppe her gir full mening

men uansett årsak, anglo-irene har fått

deres handle sammen og har en stor hær venter på ham.

Og Edward Bruce må bestemme seg for hva han skal gjøre

og Barbour snakker om han har et råd

av krig med sin irske allierte og alles

i utgangspunktet si "Ikke vær så dum.

"Vi er massivt i undertall, vi har bare 2000 mann.

"Hva skal vi gjøre mot den enorme styrken?"

- Det kan være i Edwards sinn

at han ville avslutte dette.

Kanskje det er noe som skjer

i Edwards hode hvor han trenger å ha

samme type seier som Robert hadde i Bannockburn.

– Det kan være slik at Edward Bruce

likeledes var litt av en hissighet og det

han stormet inn i denne kampen selv om det tilsynelatende

det sier samtidige kilder

var fire andre tropper på vei

i form av forsterkninger til ham.

Men han bestemte seg for å ta satsingen på kampen.

- Historikere har slått seg ned på dette stedet,

denne skråningen vender ned mot

munningen av passet som slagmarken.

For meg gir det egentlig ikke mening.

Det er altfor bratt for kavaleri som skal posisjoneres

på den hvis anglo-irerne er her oppe.

Hvis Edward Bruce er her oppe,

han kommer garantert til å bli det vendt mot byen.

Det ser ut til å være der fienden kommer fra.

Det er jeg ikke overbevist om dette er slagmarken.

For meg, etter å ha sett mye av slagmarker i min tid,

dette gir egentlig ikke så mye mening.

(engstelig pianomusikk)

Hver gang jeg har vært inne et sted for historisk

betydning på denne turen vært en av disse tingene.

Nesten som et skilt sa at her var en kamp.

Og det er en motte, det en type anglo-irsk

festningsverk, normannerne var veldig flinke til dem

og det er egentlig bare en jordhaug

som gir deg en sterk poeng og dette vesen

på toppen av bakken på Faughart gjør det

en ideell beliggenhet for Edward Bruce å kunne

å se hva som skjer rundt.

Så jeg tror nok dette stedet er

en ganske god markør fra hvor du skal begynne

å tenke på hvor denne kampen ble utkjempet.

På toppen av motten, på toppen av bakken ved Faughart

Jeg har en veldig klar utsikt ned i byen.

Men viktigst av alt, det er det ikke bare sikten.

Dette er mye mildere skråning så hvis Edward Bruce

og hans skotske hær og hans irske allierte

er på denne bakken, tilbyr det en mye bedre

fordel å gå inn i en kamp fordi mennene hans kan rykke ned.

De har fordelen av høyde

men de kan bevege seg nedover i en kontrollert

mote i motsetning til den andre siden som

er bare altfor bratt.

Men han ser ut til å ha sjansene sine.

Så det er poeng som skal gjøres opp

og det er de på den dagen.

- [Voiceover] Så med stort sinne Edward sa,

«La den som vil hjelp, men vær trygg

«at jeg skal kjempe i dag uten mer forsinkelse.

«La ingen si det mens jeg lever

«at overlegne tall ville få meg til å flykte.

«Gud forby at noen skal skylde på

"oss for å forsvare vårt edle navn."

(sverd som klirrer, roper)

(grynt, roper)

– Som det viser seg ender det virkelig opp med å bli

en anglo-normannisk Bannockburn fordi de helt

rute skottene og det slutten på drømmen

på Dundalk-åsen.

(roper)

Han burde ha vunnet den kampen.

Lederen for de anglo-irske styrkene

var ikke spesielt forhøyet individ.

Han er en mann som heter John de Bermingham.

Han ledet hva av alle regnskap er en relativt

lokal styrke av mennesker først og fremst fra County Lowe,

noen av dem fra County Mead.

Det var ikke en stor regjeringshær

og de prøvde for å forhindre Bruces

antagelig før de kom til Dundalk

og kan gjøre mye skade der.

– Hvis de hadde slått Berminghams hær ved Faughart,

sjansene til skottene etablere sitt fotfeste

her permanent ville sannsynligvis være et sikkert kort.

(porten knirker)

(lunken fiolinmusikk)

(sverd som klirrer, grynter)

– Det går veldig galt for dem.

Faktisk så feil det

Edward Bruce blir drept i slaget.

Edwards hode er fjernet, det er pakket inn

en boks med salt og sendt til Edvard den andre

for å bevise at han faktisk er død.

Lemmene hans er hakket av og vist inn

ulike deler av riket igjen for å demonstrere

at den fryktede Edward Bruce har blitt beseiret.

Hvis det er tilfelle, dette kan ikke være graven

av Edward Bruce men det er et passende minnesmerke.

Det markerer slutten på Edward Bruces historie,

det markerer slutten på Skotsk invasjon av Irland

og tre og en halv år med krig og sorg

og frykten tar slutt et sted i nærheten av denne bakketoppen.

(lunken trompet, fiolinmusikk)

(gryntende)

– Vi er satt her i fare å vinne ære eller for å dø.

Vi er for langt til at han kan flykte.

La derfor hver mann være verdig.

(avslappede gitartoner)

- [Voiceover] For Bruces irske støttespillere,

ting tok en vending til det verre.

Domhnall O'Neills rivaler, O'Donnels,

angrep ham og drepte sønnen Showan.

Domhnall selv overlevde, men hans håp

av å kjøre engelskmennene fra Irland var i filler.

Krigen var over.

- Jeg tror det er en forstand i hvilken kong Robert

er tatt ut av konto for kampanjen

som kom til sorg for ham.

Jeg tror det på en måte dette var nede til broren sin.

Dette var Edward, han bar

varden for det som skjedde her.

Kanskje er det til og med en forestilling om at Bruce,

gitt disse få hintene vi har i sin korrespondanse,

at Bruce på en eller annen måte forsto det irske

sympatisk i en slik som Edward ikke gjorde det.

Edward visste ikke virkelig hvordan man skal behandle dem.

Når du tenker på det, det er en ganske merkelig ting

for en fyr å vise oppe på den irske kysten

og si "Jeg er her for å være høykonge."

Og de sier "Vel, hvem er du?"

Så jeg mistenker Robert Bruce, følte kongen

at hvis han hadde ledet ekspedisjonen

det kan ha blitt et annet resultat.

– Barbour er nok like nøyaktig

som enhver middelalderkilde ville vært, men du har

å huske på de forskjellige slags agendaer han har.

Og hans agenda er hovedsakelig å glorifisere Robert, ikke Edward

og så vil han gi Edward grunn angående, mot

og tapperhet, men ikke nødvendigvis mye sunn fornuft.

Og det er alltid Robert som blir oppfattet

som den som er det klokere hodet,

som jeg synes er urettferdig mot Edward

men det er John Barbour for deg.

– Det er senere siktelser mot Edward Bruce

at han er egenrådig, at han er overambisiøs,

at han er kortvarig.

Noe av det har nok å ta avstand senere

av skottene sannsynligvis av Robert den første

fra brorens feil.

For Robert tror jeg nok det

bare bekreftet vanskeligheter i Irland,

sannsynligvis de uoverstigelige vanskelighetene.

Jeg tror han er mer bekymret om hva det betyr

for Skottland pga med brorens død,

det er ganske klart av bevisene at

dette provoserer frem en stor krise i Skottland.

Bruces fiender ser at nå har han bare

hans barnebarn, et spedbarn som hans arvingsformodning.

Han har ennå ikke fått sønner hans dronning Elizabeth de Burgh.

Det er en reell fare for Bruce-dynastiet.

- [Voiceover] Men skyggen av

ulykken så ut til å blekne.

I 1324 fødte Roberts kone

en sønn og arving, David, og i 1328

engelskmennene gjenkjenner endelig Roberts

rett til å styre Skottland.

Den dag i dag er han det husket som den største

monark noensinne å sitte på den skotske tronen.

- Robert Bruce, hele livet

du finner ham frem og tilbake i Irland.

Selv da han lå på dødsleiet,

en samtidig kilde sier at han var så syk

at han knapt kunne bevege tungen,

han hadde selv tatt med til Irland på et par

av anledninger i siste årene av sitt liv.

Men jeg synes det vises at denne Bruce-forbindelsen

med Ulster spesielt er en pågående ting.

Det er en del av bakgrunnen deres, det er en del av familielivet

og hvis du vil forstå Bruce-invasjonen,

det er ikke bare i form av langvarig

forholdet mellom Irland og Skottland

i middelalderen men det er familiebåndene

mellom Bruces og noen mennesker

i det nordøstlige hjørnet av Irland.

– Denne perioden, bortsett fra i noen veldig unike

kvartaler og spesialiserte kvartaler har vært

effektivt avskjediget og det er interessant

i seg selv fordi potensialet som det

kan ha hatt er svimlende.

Ideen om å ha et irsk rike,

om enn en som hadde en skotsk aner,

vel, vi vet ikke hvordan på jorden som kunne ha

spilt ut i vet du, slags århundrer som kommer.

Men for en liten kort periode,

skottene hadde et rike i Irland.

– I over tre år,

Edward Bruce var den selvstilte hersker over dette riket

men han klarte aldri å inspirere og lede

irene på den måten Robert gjorde skottene.

Irland ble igjen og ville forbli et delt land.