Original subtitles

BASERT PÅ VIRKELIGE HENDELSER

Siden prinsesse Diana døde i Paris, -

- har Storbritannia vært i landesorg.

- Så fint det lyder, Inger. - Ja.

Den skal spilles i min og mors begravelse.

Skal dere begraves sammen?

Det er jo ingen som er døde ennå.

Det er jeg glad for.

Vi er sene. Det var en del trafikk, så vi må skynde oss litt.

Inger er helt klar. Vi har pakket alt. Hun er så spent.

- Har du et øyeblikk? - Ja.

- Du har med musikken din, Inger? - Ja. Det er yndlingsmusikken min.

- Fint. Er det noe nytt også? - Nei.

- Det de spiller nå, er fælt. - Det har du rett i.

Inger har med medisinen sin. Hun trenger bare Nozinan.

Hun har fått en depotsprøyte, som holder til dere er hjemme.

Her er Stesolid, hvis hun skulle bli dårlig.

- Takk, Birgit. Vet Inger om dette? - Hun har spurt om det flere ganger.

Jeg syns det er godt gjort at dere tar med Inger på turen.

Det er Vagns idé. Han syns Inger skal oppleve Frankrike igjen.

Ja.

Har Birgit gitt deg Stesolid, i tilfelle jeg blir dårlig?

- Det har vi helt styr på. - Supert.

- Jeg vil ha med rullestolen. - Vi tror ikke det fungerer.

- Jeg vil ha den med. - Du klarer å gå til de stedene.

Det klarer du saktens. Kom.

- Tror du? - Ja! Jeg vet det.

- Ellers tar jeg deg på ryggen. - Ja.

God tur, Inger. Vi ses om en uke.

Dere er sene. Alle venter på dere.

- Hei, Gudrun. - Hei, svigermor.

- Og dere har med Ingers medisin? - Ja. Hun har depotsprøyten sin.

Det er viktig at hun får Nozinan før maten.

- Det sier seg selv. - Hei, skatt.

Er det nå så lurt, uten rullestol?

- Inger kan gå mer enn hun tror. - Jeg ville helst hatt den med.

- Hvorfor kan dere ikke det? - Hotellet har ikke rom til det.

- Inger har godt av å bevege seg. - Du er sterkere enn du regner med.

Bonjour. Godt dere kom. Det var like før jeg ble urolig.

Kall meg Ole. Jeg er sjåfør og guide i en og samme person.

God dag. Jeg heter Ellen. Det er min søster, Inger.

Mor blir ikke med. Det gjør Vagn.

Jeg har holdt av plasser der inne, så dere kan sitte sammen.

Ha det, skatt.

Jeg kommer til å savne deg.

- Ha det, mor. - Pass godt på deg selv.

Så, Inger! Jeg følger deg opp i bussen.

- Vi ses. - Hun vil savne den rullestolen.

Det er ikke noe fysisk i veien.

Det blir vi to aldri enige om. Jeg har ikke ro før hun er hjemme.

Pass godt på henne, hva?

Morn. Det er her, Inger. Beklager at vi er sene.

Vi skal sitte så du kan stoppe meg hvis jeg prøver å hoppe ut.

Du kommer ingen vei. Sett deg ned.

- Morn. - Der var du, Ellen.

- Kan jeg komme ut gjennom vinduet? - Nei, nei, ta det rolig.

- Jeg vil ha en Stesolid. - Vi skal bare kjøre først.

Velkommen. Vi skal tilbringe en fornøyelig uke sammen.

Vi skal rekke mye. Musée d'Orsay. Louvre.

Versailles. Napoleons grav. Invalidekirken og Monets hage.

Og en dag på egen hånd i Paris og D-Dag-museet i Normandie.

- Superspennende. - Det er høydepunktet for mange.

- Vi skal se der Lady Di tok kvelden. - Det er for makabert.

Vi tar en presentasjonsrunde.

Hei. Jeg heter Espen. Det er min kone, Ulla.

Vi har aldri vært sør for Randers, så vi gleder oss.

Jeg heter Christian. Dette er min far, Andreas.

Men alle kaller ham Skjelbæk fordi han er viseskoleinspektør.

- Og det er min mor, Margit. - Hei.

Og ja... Vi kan ikke et ord fransk.

- Velkommen i klubben. - Men tysk.

Jeg heter Inger, og jeg er psykisk syk.

Altså, jeg er schizofren.

Jeg bare syns dere skulle vite det.

Innimellom har jeg det greit.

- Og ofte er jeg veldig dårlig. - Ja.

Og jeg håper vi får en god tur.

Takk.

Jeg heter Ellen. Jeg leder en daginstitusjon.

Det er bonden min, Vagn.

Vi er med for å passe på min søster Inger.

Det blir sikkert en god tur. Vi er nygifte.

Det har vi vært før, men nå er det med hverandre.

Det gjør det jo ikke dårligere.

Morna, Danmark. Morn, Tyskland.

- Har alle det bra? - Kan du lene deg litt frem?

- Det ligger en serviett her. - Ja.

- Vil du knulle meg? - Uff, Inger, det går ikke an.

- Sånn kan du ikke snakke til folk. - Unnskyld.

Hva innbiller du deg? Foran kona og sønnen min.

Unnskyld. Det er ofte en reaksjon når Inger føler dårlige vibrasjoner.

Jeg har ikke sendt ut dårlige vibrasjoner.

Det er en tvangsreaksjon.

Hva kan man forvente resten av turen?

Slapp av. Det er ingen som er døde.

- Kan jeg få en Stesolid nå? - Vi tar 100 kilometer til.

Så ser vi på det, hva?

- Skal vi ikke bare gi henne den? - Vagn sier jeg kan få en.

Du skal ikke være halvt død på hele turen.

- Den normale medisinen er nok. - Ja.

- Vi vil du skal oppleve alt. - Ja.

Se her. Gudrun og jeg har funnet bildene dine fra Frankrike.

- Det er fra Gare du Nord. - Hvorfor sier du Gudrun?

- Altså, mor. - Ja.

Det er fra Gare du Nord, da mor tok deg med til Paris.

- Og her var du i Normandie. - Ja.

Og det er fra restauranten der du arbeidet i kjøkkenet.

Da var jeg bare 18 år. Det var rett etter gymnaset.

Dere handlet rikelig.

- Hva er det for et brev, Inger? - Det er fra en gammel venninne.

Da er det bonbons... som de sier.

De er gode. Kremboller.

- Hva, Inger? - Ja.

- Velbekomme. - Takk skal du ha.

- Den er veldig god. - Er den det?

- Her er menyen. - Tusen takk.

De er greie, de tyskerne. Fine folk.

- Du er vel ikke tysklærer? - Fysikk/kjemi.

- Bingo. - Syns du jeg virker tysk?

- Hva sier du? - Syns du jeg virker tysk?

Det er ikke noe galt med Tyskland. Du ville passet godt inn.

Tysklæreren er meg. Ellers kunne jeg bare bestilt wienerschnitzel.

En sånn skal vi ha. Den tar jeg.

Trenger du hjelp, Inger?

- Jeg vil kvele deg. - Inger.

Kan det vente til etter maten?

Ja.

- Kom her. Hva vil du ha? - Har de burgere?

Har dere lyst til å smake?

- Ja takk. - Sett deg ned.

Det var snilt av deg.

- Vil hun virkelig kvele mor? - Nei, det tror jeg ikke.

Det var noe Gyldensol sa.

Gyldensol? Hvem er det?

- Han er vennen min. - En usynlig venn?

Nei. Han er mer...

Han er som en slags engel. Han snakker til meg.

- Og han sa du skulle kvele mor? - Ja.

Av og til er jeg redd for at jeg kommer til å kvele Ellen.

Bare kom an. Jeg er mye sterkere enn deg.

De tankene kan du bare glemme.

Vagn er også med. Jeg kan ikke hoppe ut av bussen mens den kjører.

Inger får en idé, og da kan hun ikke la være å si eller gjøre det.

Som når du ikke får tråkke på sprekkene på fortauet?

Ja. Det kan du godt si.

- Hvordan ble du så gal? - Christian. Ikke forstyrr mer. Kom.

Han forstyrrer overhodet ikke. Det er bare hyggelig.

Det heter 'sinnslidende'. Som i 'lide'.

- Jamen, hvordan skjedde det? - Det var fordi jeg ble forelsket.

- Okay, det er gustent. - Ja.

Det var en som het Jacques. Han var mye eldre enn meg.

Og så var han gift.

- Altså ikke med meg. - Det er jo ikke greit.

Men han var jævlig god i senga...

Christian! Kom her. Nå.

Du skal ikke høre på sånt. Det er farlig snakk.

Ta en bit sjokolade, og se den veien ut av vinduet.

Nå koser vi oss her. Ta en bit sjokolade.

Hva skal du? Hvor skal du?

Hva skal du, Inger?

- Se, Ellen. - Det var synd, Inger.

Vi må tilbake til bussen nå.

Kom. Vagn blir urolig.

- Vi kan da ikke bare gå fra det. - Det er jo stein dødt.

Vi kan ikke la det ligge her.

- Hva er galt? - Det er et pinnsvin.

- Vi kan ikke la det ligge her. - Det er helt dødt, Inger.

- Det får du ikke. Det er synd. - Vi kjører nå!

De andre venter. Vi skal videre til Paris.

Vi kan ikke bare kjøre og la det ligge her.

- Kanskje det lider. - Nei, det kan ikke kjenne noe.

- Hva er galt? - Vi kan ikke la det ligge her.

- Vi må holde planen. - Vi forsinker alle. Kom.

- Nei. - Hva skjer?

- Hva er problemet? - Inger kan ikke gå fra et dødt dyr.

- Å, for søren. Den lille fyren der. - Det er jo nonsens.

- Vi må rekke Paris i morgen. - Vi kan ikke stå her midt på natten.

Vi må kjøre videre. Pinnsvinet lider ikke.

- Dere må få styr på henne. - Ikke nevn Inger i tredje person.

- Inger og jeg skal... - Jeg snakket til deg.

- Dere to må ha styr på henne. - Hørte du hva jeg sa?

- Kan vi snakke sivilisert om dette? - Hvorfor kan du ikke gå fra det?

Jeg syns ikke det er verdig.

Det er ikke verdig for pinnsvinet å ligge her.

Vårherre bevares.

Vi kan ikke stå her hele natten. Christian, hva gjør du?

Vi kan holde en begravelse. Jeg har tømt ut alle sjokoladene.

God idé, Christian. Ole, har du ikke en spade?

Dette er jo fullstendig latterlig. Vi må dra.

Vent. Jeg fant denne også.

Ja. Det er bra, Christian.

Sånn.

Det må være dypt nok til at ikke reven tar den.

Sånn.

- Skal vi si noen ord også? - Ja, det er en god idé.

Fader vår, du som er i himlene.

Helliget vorde ditt navn.

Ta dette lille... uskyldige pinnsvin til deg.

- Amen. - Amen.

Amen.

- Takk. - Det er okay.

Er det kaffe i forsamlingshuset?

Hvis ingen andre tør si det, så gjør jeg det.

Det er uansvarlig å ta med en så syk person på reisen -

- som alle har betalt for.

- Men det skjedde jo ikke noe. - Du må gjøre noe med det.

- Det er ingen grunn til det der. - Vi er på vei til Paris.

Du skal ikke høre på det der.

Jeg må på toalettet igjen.

- Inger. Bli her. - Jeg orker ikke mer.

Jeg orker ikke mer! Jeg skal kaste meg ut på veien.

Jeg skal kaste meg ut foran en bil. Jeg vil ikke ha det sånn mer!

Stopp!

Jeg vil ikke mer! Jeg skal kaste meg ut på veien.

Inger, for helvete!

Det opptrinnet understreker det jeg sa.

- Hun hørte deg. - Er det min skyld nå?

- Ti stille. - Det skjedde jo ikke noe.

Dette må du ikke gjøre mer, altså. Det må du love.

Ellers blir vi nødt til å avbryte turen og dra hjem.

Vagn, blir du her sammen med Inger?

Takk.

Så er det gravøl til alle.

Mye har jeg opplevet, men en tysk rasteplassbegravelse slår alt.

Ikke vær lei deg.

Inger er bekymret for deg. Hun liker ikke å sitte der oppe uten deg.

Men jeg har det bra. Jeg har snart funnet meg selv igjen. Kom.

Det var ikke din skyld. Det var fordi jeg gjorde deg redd.

Jeg vil ha en Stesolid.

Skål, alle sammen. Og la oss komme til Paris nå.

Så faen meg, Inger.

Frokostkafeene på Rue de Rivoli.

Vi ses om tre timer på Musée d'Orsay.

Det er litt av en plass.

Det var her de kongelige ble halshugget.

- Det er jo lenge siden. - Det er lenge siden.

Det er en stor by, hva, Inger? Kjenner du den igjen?

Fantastisk at vi tre er her i Paris.

Hvem skulle trodd det? Det er så det svimler.

- Jeg kan ikke gå lenger. - Litt til.

Jeg kan ikke gå lenger.

- Inger, vi er bare... - Jeg kan ikke gå lenger nå.

Det kan du godt. Vi er her, hva?

Inger.

Nei, det kan neigu ikke jeg heller. Nå som du sier det.

- Den plassen tar livet av en. - Det kan ikke jeg heller.

- God dag. - God dag!

- Nå er dere for teite, altså. - Jeg har krampe i beinet.

- Inger, du må ikke gå. - Jo, det må hun.

Går det, Vagn?

Nå må du vente. Det er en som har fått krampe i rumpa.

Det er Notre Dame. Den må vi se.

Vi må se alt, ikke sant, Inger?

Disse malerne, impresjonister, kaller vi dem, prøvde å fange noe nytt.

Du ser masse prikker, som blir til en helhet.

De ville ha oss til å se virkeligheten...

- Det er mat i restauranten nå! - Yes, sir.

- Nå skal vi ha litt mat, Inger. - Ja.

Jeg forstår ikke et døyt.

Dessverre er menyene bare på fransk. De har endret den siden sist.

- Men jeg skal gjøre mitt beste. - Ja takk.

Til forrett er det lapin et foie gras.

Og det er altså foie gras og...

Kanin.

Så er detbisque de homard. Det er en hummerkremsuppe...

med...

Purreløk.

Ja, og selvfølgelig hummerkjøtt.

Og til hovedrett er det...

turbot aux raisins. Og det er...

- piggvarfilet med druer. - Takk, Inger.

Servert med persillepoteter. Så er dettournedos Rossini.

Oksemørbrad med grønnsaker og rødvinssaus.

Til dessert kan man velgel'assiette de fromage, en ostetallerken.

Og så til slutt er det en croquem... babouche...

Der kommer jeg til kort. Inger?

Det er et vannbakkelstårn.

Det kan også bety en kvinne som har ligget med mange menn.

- Det er perfekt. - Det var jeg ikke klar over.

- Unnskyld? - Ja, frue. Jeg lytter.

Kan vi få vin til alle sammen?

Kanskje en crémant d'Alsace som aperitiff.

Og etterpå den rødvinen eller hvitvinen folk vil ha.

- På min regning. - Alt? Så gjerne.

Hva var det, Inger?

Inger har bestilt en velkomstdrink, en crémant d'Alsace, -

- og så får dere den vinen dere vil ha til maten. Inger spanderer.

Vi skal ikke mangle noe.

- Jeg har med masse kontanter. - Det er godt å vite, Inger.

Hvis det er uføretrygden hennes, har vi nesten spandert selv.

Andreas!

- Takk, Inger. - Tusen takk, Inger.

Og velkommen til Paris, verdens vakreste by.

Skål, alle sammen. Skål, Inger.

Skål.Salut.

Hallo, hva?

Se her, Inger.

- Det er fint. Hva, Inger? - Ja.

Fjerde etasje, langt vekk fra gaten.

Det er en seng til deg, og en til Vagn og meg.

Den kan jeg ikke sove i.

Hva er i veien med sengen?

Hvis jeg sover der kan jeg kaste meg ut fra altanen -

- før dere våkner.

Vagn, kan du sove i enkeltsengen? Så sover Inger sammen med meg.

Selvfølgelig.

Men det er ikke sikkert at dere våkner hvis jeg står opp.

Da gjør vi bare sånn. Så tar vi denne sengen.

Jeg sover foran døren. Da kommer du ingen vei.

Men da kan jeg gå ut den døren og ned på gaten.

Ellen.

Det er som om det har kommet noe mellom oss.

Hun ser fredfull ut når hun sover.

Hun hadde det ganske bra under middagen.

Man glemmer nesten at hun er syk.

Fortsett.

- Litt til. - Hvor tar du meg med?

Kom. Stol på meg.

- Kan jeg se nå? - Nei, vent litt.

La meg se nå.

God morgen.

God morgen.

Har du sovet godt?

Når er det vi har Paris på egen hånd?

Det er i overmorgen.

Er det noe spesielt du vil se?

Jeg har drømt noe tåpelig.

Da var det godt du våknet.

- Har du sovet godt? - Ja.

Det var bra.

Je me appel Christian?

Je m'appelle Christian.

- Det er flott, Christian. - Takk.

- Jeg er 12 år.J'ai douze ans. - J'ai douze ons?

- J'ai douze ans. - J'ai douze ans.

- Ja. Og 13 på fredag. - 13? Da er du jo voksen.

Er du klar? Det er det største slottet i verden.

Kan man ha vondt i føttene på forhånd?

- God dag. - Velkommen til Versailles.

I helvete...

Det er 450 benker. På den måten kommer vi aldri gjennom.

- Skal du hvile deg litt? - Ja.

Hvis den sengen kunne snakket...

Er det ikke flott, Inger?

Jeg kan se Gyldensol.

- Hvor? - Der. I speilet.

- Han sier jeg ikke får være her. - Så, Inger.

Pust ned i magen.

- Hei, Christian. - Hei.

Bruker du også rullestol?

- Jeg har funnet den til deg. - Er det sant?

- S'il vous plaîtte. - Merci beaucoup.

S'il vous plaît.

- Vi kjører opp i speilsalen. - Det høres veldig bra ut.

- S'il vous plaît. - Det var som faen.

Så mye for all gå-selv-pedagogikken vår.

Oi, Christian.

Christian!

Christian?

Hvor har du vært? Vi har lett etter deg.

- Jeg fant en rullestol til Inger. - Du skal ikke assistere henne.

- Jeg fant det på selv. - Han vil bare hjelpe.

Nå kan du overlate henne til hennes egen familie.

Christian får gjerne være sammen med oss.

- Da får han en pause fra oss to. - Det er ikke sunt for Christian.

Jeg smitter ikke.

Christian.

Du må ha glade elever. Gratulerer med det.

Far er ikke sånn ellers. Han var best i klassen på fakultetet.

Jeg forstår ikke hvordan du ble sinnslidende av å være forelsket.

- Var han ikke snill, kjæresten din? - Jo, han var veldig romantisk.

- Kom han med blomster? - Nei.

Men han sang for meg, og sa jeg var pen.

- Og det ble du gal av? - Nei.

Han kunne få meg til hva som helst.

En gang knulla vi i restaurantkjøkkenet om natten.

Noen gryter falt ned.

Det er aldri noen som har fortalt meg noe sånt.

Han likte oralsex.

- Det med hodet mellom beina? - Ja.

- Det høres ekkelt ut. - Nei.

Da han plutselig reiste, var jeg mye mer alene enn før jeg møtte ham.

Kanskje det var der begynte. Jeg er ikke sikker.

Han sendte et brev der han skrev -

- at han hadde en kone og et lite barn.

Fy for et rasshøl.

Jøss, så gammelt. Det er fra før jeg ble født.

- 'Jaqs Du Bo is'. - Jacques DuBois.

'13 Rue Malebranche.'

- Treize Rue Malebranche. - Treize Rue Malebranche.

- Bor han der ennå? - Kanskje.

Jeg har også hatt ulykkelig kjærlighet.

- Ja. - Kjærlighet er noe dritt.

Jeg tror ikke far og mor elsker hverandre mer.

Nei, kanskje ikke.

Men begge de to elsker deg.

Sånn er det.

På Place de l'Alma i Paris flokkes turister og lokale, -

- selv om det er seks uker siden prinsesse Dianas tragiske død.

- Det har jeg ikke lyst til. - Det skal du.

Jeg bader bare en gang i uken.

Vi satt lenge på bussen, og deler seng. Det er ikke noe å diskutere.

- Du bestemmer ikke over meg. - Nei, det gjør jeg ikke.

Da må du sove borte i den lille sengen.

Det er vilt. Hele verden snakker om det ennå.

Vi kan ikke dra hjem uten å ha sett det.

Gi deg, Vagn.

Det er bare et par kilometer unna. Vi kan jo dra dit selv.

- Går det bra, Inger? - Hvilken av dem er sjampo?

- Gi deg, Inger. - Jeg skal vise deg det.

Det er denne. Og denne balsamen etterpå.

Får du til å skru på vannet?

Sånn. Det er bra. Bare hopp oppi, du.

Ja? Takk.

- Hvem er det? - Hallo?

- Hei, mor. Deg unnslipper man ikke. - Du oppga ikke romnummeret.

- Jeg snakket med noen... - Jeg har Inger i badet.

Jeg vil snakke med mor. Jeg vil snakke med mor!

- Vent litt. - Jeg vil snakke med mor.

- Ikke la oss blande mor inn i turen. - Jeg vil snakke med henne.

Du får Inger.

- Mor, jeg vil hjem. - Ja, selvfølgelig.

- Har du det dårlig, Inger? - Ja. Kan du komme og hente meg?

Jeg tør ikke være her lenger.

Har skjedd noe med Ellen og Vagn?

Nei, jeg tør bare ikke være her. Jeg vil hjem.

- Kan jeg få henne igjen? - Jeg kommer og henter deg.

- Kan jeg få henne igjen? - Hun kommer og henter meg.

Inger har hatt det så fint. Men Paris er overveldende.

Jeg sa hun ikke taklet det.

- Den diskusjonen tar vi ikke. - Hvis Inger...

Du drar ikke noe sted før jeg ber deg om det.

- Men jeg vil! - Jeg legger på nå.

Du må høre på Inger.

Den tar du.

Det der går altså ikke, Inger.

- Hei, svigermor. - Sett i gang.

- Jeg har det dårlig. - Du får det bedre etter badet.

Kom igjen. Såp deg inn over alt. Armhulene, rumpesprekken.

- Kom igjen. - Det er for varmt.

- Det er for kaldt. - Sitt stille.

- Jeg vil ikke. - Det gidder jeg ikke høre på.

- Jeg vil ikke! - Du kan ikke lukte svette.

Jeg lukter ikke!

Ellen, ikke gå. Ellen!

Jeg fikk sjokk. Andreas vet ikke at jeg røyker igjen.

Unnskyld. Jeg måtte bare ha litt luft.

Kom. Sett deg ned.

Her. Du trenger dette mer enn jeg gjør.

Dessuten er det jeg som skal be om unnskyldning på Andreas' vegne.

Her om kvelden ville han gi opp reisen og ta Christian med hjem.

Andreas har behov for at ting er som normalt.

Han blir veldig usikker når noe er unormalt.

Så modig av dere å dra på denne turen. Med det store ansvaret.

Inger skulle bare oppleve Frankrike igjen, men...

Nå... Jeg tar en slurk til.

Hvor lenge har Inger vært syk?

Siden jeg var 17.

Takk.

Hvor faen har du vært? Inger hyler, moren din skriker...

Hvis du ikke kan være alene med henne, skulle du ha tenkt deg om.

Jeg visste ikke at jeg skulle stå med en naken Inger, mens du gir opp.

Når faen gir jeg opp? Jeg måtte bare ha litt luft.

Slutt å krangle. Jeg dusjer. Jeg fikk det til selv.

- Takk, Ellen. - Vær så god, Inger.

Bare et lite stykke til.

- Dere må holde dem lukket. - Ta det rolig, Inger.

- Det er ingen som jukser. - Pass på. Der er det en kant.

Og så kan dere stoppe.

Nå kan dere se.

Takk, Inger. En fin måte å oppleve det på.

Tøft, Inger. Hvordan visste du det?

Var det Jacques?

- Hva hvisker dere om? - Jeg sa det var fin stemning her.

Litt vel høytidelig, da.

- Skal du i vannet? - Skal du?

Nå nærmer vi oss turens høydepunkt. D-Dag-museet i Arromanches.

Christian, nå er vi her.

Stenger de?

Ingen grunn til bekymring. Det er kveldsåpent i dag.

Hallo.

- God dag. - Er det åpent i kveld?

- Det er stengt. - Nei, nei. I kveld åpent.

Har de stengt?

- I kveld åpent. - Nei, ikke før helligdag.

Hva skjer, Ole?

Vær så snill?

- Hva skjer, Ole? - Det er stengt.

- Hva skjer, Ole? - Jeg er fryktelig lei for det.

- Vi kom for sent. - Det er ikke sant.

Det er helligdag i morgen, da er det ikke kveldsåpent.

- Jeg beklager. - Det er reisens høydepunkt!

Faen i helvete.

Vi har tatt hele turen for å komme inn her.

- Jeg har ikke opplevd det før. - Det er totalt talentløst!

- Det er en hel buss. - Du må få dem til å åpne igjen.

De kan ikke bare stenge.

- Unnskyld? God dag. - God dag.

Jeg heter Inger.

Jeg er med gruppen der borte. Vi kommer fra Danmark.

Jeg bodde her i Frankrike for 20 år siden, og så ble jeg...

Driver hun og kveler henne? Hun er jo fullstendig gal.

Vi har et stort problem.

Mannen her bak meg er psykisk syk.

Han er schizofren.

Han har ikke hatt noe lett liv.

Hans høyeste ønske var å reise til Frankrike og besøke museet deres.

Han får nok aldri mulighet til å komme igjen.

Han er for syk.

Kan dere ikke hjelpe oss å oppfylle hans høyeste ønske?

Vi åpner.

Hva faen sa hun? Inger? Hva sa du?

- Hva skjer? - Kan vi komme inn?

- Kom! - Takk, Inger!

- Takk, takk, takk. - Men skynd dere litt, hva?

- Er faren din inne ennå? - Han har heldigvis glemt meg.

Han bor der ennå.

- Hvordan vet du det? - Jeg fant navnet i telefonkatalogen.

Han er den eneste Jacques DuBois i Rue Malebranche.

- Hei. - Hei.

Det er flott, hva?

- Skål! Det var et godt nummer. - Rundesang, rundesang...

Nei, nå mistet jeg tråden.

Dritbra, Inger. Flott!

For hun er en av oss for hun er en av oss

- Takk for i dag, Inger. - Jeg pleier å sove naken.

Men når du sover mellom oss må du ha på nattøy.

- God natt. - God natt, Ellen.

Vi får jamen opplevd noe likevel, hva?

I morgen er det Paris på egen hånd.

- Hva er galt? - Det har bare vært en lang dag.

- Men du gråter, så det er noe. - Nei.

Alt er bare litt overveldende.

- Hun var fantastisk i dag. - Ja. Hun strålte.

Det var verd hele turen.

- Jeg gråter ikke mer nå. - Du kan godt det.

Inger?

Hvor ble det av deg? Jeg lette etter deg overalt.

Pust dypt ned i magen.

Det holder aldri opp.

Mange kvinner med schizofreni blir bedre når de blir eldre.

- Når de kommer i overgangsalderen. - Det skjer ikke meg.

Hvorfor tror du ikke det?

Det sier Gyldensol.

- Hva skjer? - Inger har det ikke så bra.

Er du dårlig, Inger? Det gikk jo så bra i går.

Det er jo i dag vi skal ut og se på byen.

Få oss noe godt å spise. Er du ikke sulten?

For meg er det helt greit å bli her, -

- hvis det er best. Vi kan bestille romservice.

Jeg må gi henne Stesolid. Jeg vet ikke hvor lenge det anfallet varer.

- Jeg skal ha på pentøyet mitt. - Ja.

Ja.

Hva skjer, Christian?

- Hva er galt med deg? - Mor og far kranglet.

Om noe jeg sa.

Far har gått, og mor vil ikke komme ut fra rommet.

Kan ikke Christian bli med oss?

Okay. Har du lyst til å bli med oss?

- Spør moren din om du får lov. - Ja.

Sånn, Inger! Vi er i Paris på egen hånd.

Hva sier du? 15 kilometer gåtur?

- Skal jeg starte? - Ja.

Ja, Vagn.

Fy fader!

- Hva sier dere? Det går jo fint. - Ja.

- Bravo. - Bravo.

Hvor er dere fra? Hvilket land er dere fra?

- Fra Danmark. - Vakkert land.

Jeg kan kjøre dere rundt i Paris. Jeg heter Nadir.

- Jeg heter Inger. - Inger? Det er et pent navn.

Jeg kan vise dere fine steder som turister aldri besøker.

Drosjen min står rett der borte.

Hva sier han?

Han vil vise oss noen steder som andre turister ikke ser.

Skal vi kjøre?

Tror du ikke han bare kjører oss ut i skogen, Inger?

- Det kommer til å koste skjorta. - Bare for meg.

Ta det med ro, Vagn.

Hils fra meg, så får dere rabatt. Beste kafé i 11. arrondissement.

Jeg vokste opp her i 20.

Men så sendte far meg på universitetet i Algerie.

Nå er jeg tilbake. Jeg studerer her, men kjører drosje for å tjene penger.

Se, den gamle skolen min.

Der kysset jeg ei jente for første gang.

De kalte meg svarting, men jentene syntes jeg var kul.

Camus var også litt algirsk.

- Ja. Kjenner du Camus? - Selvfølgelig.

Jeg har lest 'Fallet' og 'Pesten' og 'Den lykkelige død'.

- Jeg forstår ikke en dritt. - Men 'Den fremmede' er min favoritt.

- Vil dere se hvor Lady Diana døde? - Ja!

- Det vil jeg veldig gjerne. - Nei, Vagn. Det skal vi ikke.

Det blir dritbra. De har jo ryddet opp.

Rue Malebranche 13, takk.

- Vil dere til Rue Malebranche 13? - Ja.

Okay.

- Det er her. Opp trappen. - Okay.

- Hva skal vi her? - Jeg bare skal noe.

- Hva er det du skal? - Jeg skal bare på besøk.

- Hos hvem? - Inger, vent litt.

Inger?

Inger? Kan vi ikke ...?

Inger?

Hvem skal du besøke? Inger, vent på oss!

God dag?

Kan jeg hjelpe deg?

Det er lenge siden, Jacques.

- Unnskyld, kjenner vi hverandre? - Ja.

Inger?

Jeg kjente deg ikke igjen.

Nei, jeg likner ikke meg selv lenger.

Vet du at hun ble gal på grunn av deg?

Det er min venn, Christian.

Og min søster, Ellen, og min svoger, Vagn.

- God dag. - Morn.

Det er nok best dere venter her.

Inger? Skal jeg ikke bli med?

Unnskyld meg.

- Hva skjer? - Jeg vet ikke. Godt spørsmål.

Jeg er så glad for at jeg har funnet deg igjen.

Selv om du har blitt gammel.

Er jeg din rose ennå?

Er mitt smil fortsatt som gylden sol?

Jeg... Jeg vet ikke.

Livet ditt har ikke vært helt lett, hva?

Når ble du ...?

Jeg mener, hva skjedde?

Du som alltid virket så...

Da du gikk fra meg... Da glemte jeg hvem jeg var.

Det var stemmer...

som snakket uten stans.

Jeg vet ikke hvem jeg er.

Jeg vet ikke hvem jeg skal være.

Det var leit.

Men hvorfor kom du tilbake etter så mange år?

Hvorfor ville du være kjæreste når du hadde kone og barn?

- Det er så lenge siden. - Ikke for meg.

Det var sterkere enn meg.

Hvorfor skrev du til meg da du hadde ødelagt alt?

Jeg savnet deg. Jeg ante ikke hva som hadde skjedd med deg.

Men nå forstår jeg hvor ulykkelig jeg har gjort deg.

Det er jeg lei for.

Virkelig.

Er du okay, Inger?

Hvis du har lyst til å snakke, så hører jeg gjerne.

Ja.

Se! Det var der Lady Diana døde. Akkurat der.

Du kan se spor etter ulykken.

Er du gal? Fy fader.

Det var jo litt av et kræsj. Kan vi stoppe her?

- Det syns jeg ikke. - Vi kan ikke bare kjøre forbi.

La oss kjøre videre.

Vi blir bare to minutter. Kom, Christian.

- Det er ikke særlig lurt. - Jeg viser Christian dette her.

Se her.

Unnskyld meg. Unnskyld meg.

Unnskyld.

Farvel for alltid min engelske rose

Vagn? Vagn!

Det er ikke bra for Inger å være her. Vi må gå.

Inger!

- Stopp! - Inger...

Inger! Kan du høre meg?

- Inger? - Jeg ringer etter en sykebil.

Kan du høre meg, Inger? Jeg er her.

Jeg er her.

Jeg er virkelig lei for det. Jeg skulle ikke ha stoppet.

Ellen?

Jeg er virkelig lei for det.

Jeg skulle holdt bedre øye med Inger.

Forbannet at man blir så tiltrukket av ulykker og krig.

Det er best du ikke sier noe nå, Vagn.

Jeg hjalp Inger å finne Jacques.

Det var løgn at far og mor kranglet.

Vet ikke foreldrene dine hvor du er, da?

Jeg skrev en lapp om at jeg hadde blitt med dere.

God dag.

Okay. Hun har hjernerystelse. CT-skanningen er normal.

Hun er i sjokk, men okay rent fysisk.

De beholder henne over natten til observasjon.

Unnskyld. Unnskyld.

Vi er bare glade for du ikke ble skadet mer.

Unnskyld. Det er min skyld.

Hva er det som er din skyld?

Det er min skyld at hun døde.

Jeg har drept Rose.

Jeg kunne ha avverget det.

Jeg gjorde ikke de rette tingene. Det sa Gyldensol.

Jeg trodde det var på grunn av Jacques.

Det er min skyld.

Inger. Se på meg.

Jeg forstår godt at du er veldig sjokkert nå.

Det er vi andre også.

Men det hjelper ikke at du bebreider deg selv.

Vi skal komme gjennom dette sammen.

Okay...

Jeg liker ikke at hun er alene.

Det er idiotisk at de ikke lar en av oss få bli.

Tror du virkelig hun ville ta livet av seg?

Nei, det tror jeg ikke.

Jeg tror det handler om at...

Inger har et stort press i hodet, og hun vil skru det av.

Jeg tror ikke hun ønsker å dø.

Ja, hallo?

- Hei, mor. - Hei. Hvordan går det?

- Beklager at jeg ringer så sent. - Det gjør ikke noe.

- Inger har vært ute for en ulykke. - Hva sier du ...?

- Hun gikk ut foran en bil. - Nei ...!

Hun er til observasjon for hjernerystelse og har skrubbsår...

- Jeg drar ned til dere. - Det gjør du ikke, mor.

Hun blir utskrevet i morgen.

Var det fordi hun var dårlig? Ga dere henne Stesolid?

Hun ville ikke gitt etter for tankene hvis hun hadde fått den.

- Du har rett. - Det vet du jo godt.

Jeg har sviktet henne. Det er det du sier, ikke sant?

- Du var imot turen fra starten. - Hun trenger medisinen sin.

- Hun har hatt det bra hele uken. - Hva nytter det?

Hun er på sykehuset. Ikke sant?

Det var Ingers valg å dra hit. Ikke ditt.

Hun kan ikke avgjøre slikt. Det er vi som må passe på henne.

Jeg kan ikke bli her hjemme når hun ligger på sykehus...

Hun mener det ikke så hardt.

Kanskje hun har litt rett også. Vi kunne tatt med den rullestolen.

Ikke nå. Jeg må bli meg selv.

Det er best du sover der borte.

- Det er her. - Takk.

God dag.

God dag, Nadir.

Jeg har med noe til deg.

Jeg tror den vil kle deg.

- Liker du den? - Ja.

- Sengen til søsteren min står tom. - Hva for noe?

- Inger Louise Pedersen. - Jeg forstår ikke hva du sier.

Altså... Søsteren min.

- Inger Louise Pedersen. - Hun skrev seg ut i morges.

- Jeg forstår ikke. - Hun har gått.

Hun la forresten igjen noe til deg. Her. Det er til deg. Ha det bra.

Det er fra Inger.

Hun har blitt med denne Nadir. Han vil vise henne mer av Paris.

Denne majestetiske kirken heter Dôme des Invalides.

Det ble Napoleons siste hvilested. Han ligger i den store sarkofagen...

- Ole! - Ja?

Hva er dere for slags folk? Dere tok med Christian uten å be om lov.

Vi lette etter ham hele dagen. Han er traumatisert.

Vi trenger Oles hjelp.

- Vi lette etter Inger i hele morges. - Hva har skjedd?

Søsteren din er utilregnelig. Hun burde være på lukket anstalt.

Bruk mer energi på å passe svigerinnen din.

Dere to og det gale kvinnemennesket skulle ha blitt i Tyskland.

- Inger er et godt menneske. - Ikke snakk sånn til meg.

Hun ville aldri ha behandlet mor på den måten du gjør.

Eh... unnskyld.

Jeg kan ikke fransk. Engelsk.

Takk for genseren. Den er virkelig fin.

Ingen årsak. Din klippet de jo i stykker.

Jeg tok den fra lillesøster.

De sier du kan bli schizofren av å røyke pot.

Men... det er jeg jo allerede.

En av mine beste barndomsvenner... Jeg har ikke sett ham på flere år.

Han bor på et slags psykiatrisk pleiesenter.

Og jeg tror han er litt som deg.

Ja vel.

Jeg er veldig glad i ham, men han vil ikke ha besøk.

Når jeg ringer, legger han på.

Staben sier han ikke vil treffe meg.

Hvis han er som meg, vil han gjerne ha besøk.

Selv om han sier det motsatte.

Jeg har lyst til å kvele deg.

- Så du slapp med en bot, Skjelbæk? - Det kostet oss en halv dag.

Beklager at jeg ikke hadde mer tid til å hjelpe dere.

- Hva faen sier vi til Gudrun? - Hun behøver ikke vite noe ennå.

Det er virkelig vakkert, Inger.

- Jeg er glad du ikke er død. - Det er jeg også, Christian.

God kveld.

- Det er godt å se deg, Inger. - Ja.

Til slutt vi roper høyt i kor

hurra, hurra, hurra

gid Christian lenge leve må

og sine ønsker oppfylt få

Så skal det blåses!

Det blir ingen kjærester.

- J'ai 13 ans. - Bravo.

Tusen takk, Inger.

- Gratulerer. - Jøss, er du gal?

Ja.

Skål, alle sammen.

Takk for at du fikk henne tilbake.

Jeg vil bare si at hvis jeg hadde dødd i Paris...

så ville det fortsatt vært en god tur.

Velkommen hjem, Inger. Hva har skjedd?

Det er en lang historie.

Herregud, lille Inger. Hva er det du har gjort ...?!

Lille skatt.

Skatt. Sånn.

- Det var ikke Vagn og Ellens skyld. - Du mente det ikke, vel?

Du mente det ikke.

- Jeg tror... - Jeg orker ikke å snakke om det nå.

Men det hadde jo aldri skjedd hvis jeg hadde vært med.

Skal jeg følge deg på rommet, Inger? Det ordner jeg, svigermor.

- Jeg ser inn til deg senere. - Ja.

Jeg tror det er best at...

jeg alltid blir med, så jeg kan passe på Inger fra nå av.

Nei. Sånn blir det ikke, mor.

Sånn blir det ikke.

Gyldensol vil ikke at jeg skal sove naken lenger.

- Det bestemmer faen ikke han. - Nei.

Det gjør han ikke.

Han har vært plagsom hele veien hjem.

Fordi jeg har møtt Nadir.

- Da kan han jaggu lære. - Ja.

- Driver du og mor og krangler? - Nei. Slett ikke.

- Kommer dere og besøker meg snart? - Vi kommer hele tiden, Inger.

- Ikke sant, Ellen? - Ja.

- Det gjør vi. - Det gjør vi, nemlig.

Jeg går ut og sier ha det til Gudrun.

- Ja, akkurat. Vi ses, Inger. - Ja.

For nå er jeg jo vant til å se dere hele tiden.

Du kommer ut til oss også. Det får vi nok ordnet.

Ja, mor skal nok planlegge det.

Jeg syns det er best at vi to avtaler det sammen.

Jeg har lyst til å kvele deg.

Jeg er veldig glad i deg også.

Ja.

Oversettelse: Tron Furu Scandinavian Text Service